Sosialpolitikk

Prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk kan ikke adskilles

Prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk kan ikke adskilles

"I prostitusjonsdebatten som raste i mediene for et par uker siden fremkom oppfatninger  om at  prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk må adskilles. Jeg mener at det ikke er mulig.

Nå som det drives en offentlig omkamp om sexkjøpsloven fremholder både forkjemperne og motstanderne viktigheten av sosialpolitiske virkemidler. Det har kommet kloke utsagn om at rettigheter er den beste beskyttelsen for folk som selger sex. Men etter mitt syn snakkes det forbausende lite om det som setter rammene for de sosialpolitiske virkemidlene og de rettighetene som folk har eller har anledning til å opparbeide seg: Migrasjonspolitikken," skriver gjesteblogger Anna Olofsson, nestleder ved Nadheim, Kirkens Bymisjons tiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring.

Les mer nedenfor.

 

Prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk kan ikke adskilles

Av Anna Olofsson,nestleder ved Nadheim, Kirkens Bymisjons tiltak for kvinner og menn med prostitusjonserfaring

I prostitusjonsdebatten som raste i mediene for et par uker siden fremkom oppfatninger  om at  prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk må adskilles. Jeg mener at det ikke er mulig.

Pro Sentret som er nasjonalt kompetansesenter på prostitusjon forteller i sin årsrapport at 84% av deres brukere i 2012 hadde utenlandsk opprinnelse. Hos oss på Nadheim, som er Kirkens bymisjon sitt senter for kvinner og menn med prostitusjonserfaring, var hele 92 % av brukerne utenlandske. Når flertallet som selger sex også er migranter mener jeg at prostitusjonspolitikk og migrasjonspolitikk ikke kan adskilles men at de to tingene blir uløselig knyttet til hverandre.

Som hjelpetiltak i prostitusjonsfeltet ser vi at de aller fleste som vi er i kontakt med ville ha valgt annerledes hvis de hadde opplevd at det fantes reelle handlingsalternativer. Og det er tilsynelatende politisk enighet om at dette må vi få til – folk må få anledning til å kunne velge annerledes hvis de ønsker det.

Nå som det drives en offentlig omkamp om sexkjøpsloven fremholder både forkjemperne og motstanderne viktigheten av sosialpolitiske virkemidler. Det har kommet kloke utsagn om at rettigheter er den beste beskyttelsen for folk som selger sex. Men etter mitt syn snakkes det forbausende lite om det som setter rammene for de sosialpolitiske virkemidlene og de rettighetene som folk har eller har anledning til å opparbeide seg: Migrasjonspolitikken.

Når vi snakker om at den største andelen av folk som selger sex har utenlandsk opprinnelse betyr det ikke at de oppholder seg ulovlig i landet, men at det største flertallet mangler utsikter til varig opphold. Afrikanere og søramerikanere mangler i all hovedsak mulighet til å få innvilget arbeidstillatelse i Norge. Østeuropeere har som EØS-borgere anledning til å arbeide i Norge men de mangler rett til tiltak for å komme seg ut i arbeid. La meg peke på et par eksempler fra min egen jobb:

“Sara” kommer fra Litauen og selger sex i Oslo. Hun ønsker seg en annen jobb, en renholdsjobb kanskje, men da må en kunne norsk. Med norskopplæring og støtte fra NAV i en periode hadde Sara kunnet ta en av de mange ledige renholdstillingene som er annonsert for tiden. Men døra til NAV er lukket. Så Sara ser ingen annen mulighet enn å fortsette å selge sex.

“Maria” kommer fra Ghana og selger sex i Oslo. Hun ønsker seg en annen jobb, og etter å ha engasjert seg som frivillig på et eldresenter fikk hun tilbud om betalt arbeid. Men Maria får ikke arbeidstillatelse, fordi Norge er stengt for ufaglært arbeidskraft fra Afrika. Så Maria ser ingen annen mulighet enn å fortsette å selge sex.

Hvis den politiske viljen til å tilby folk alternativer til prostitusjon er reell så kommer ikke politikerne unna å gjøre noe med hvem som er velkommen inn i den norske velferdsvarmen. Hvis ikke blir de sosialpolitiske virkemidlene ikke noe annet enn et retorisk grep i en kriminalpolitisk debatt.

Kommentarer   

#1 Astrid Renland 07-02-2014 12:18
Er noe enig men absolutt ikke helt fordi selv om prostitusjon som annet arbeid i ufaglært sektor absolutt er endel av migrasjonspolit ikken så er det ikke bare migranter som jobber i prostitusjon og majoriteten antas å være det er jo også fordi hele oppmerksomheten er rettet mot denne gruppen. For to tiår siden trodde man at alle eller nesten alle hadde store rusproblemer nettopp fordi det var den gruppen tiltakene jobbet med. Et annet problem er at vi ser at kvinners misgrasjonsprob lemer og erfaringer er redusert til prostitusjonspr oblem som igjen har vært brukt som brekkstang for å kontrollere feminin migrasjon på ulike måter. Og på den andre siden - at prostitusjonspo litikken finner seg stukt mellom kriminalitetsbe kjempelse og innvandrerkontr oll. Derfor må disse fenomene diskuterers hver for seg og så må det klargjøres når de overlapper.

You have no rights to post comments