Sosialpolitikk

NAV-kontorene: Kritisk sikkerhetsoppdatering

NAV-kontorene: Kritisk sikkerhetsoppdatering

NAV-ansatte venter fortsatt på livsviktige sikkerhetstiltak - ett år etter drapet på NAV Grorud.

Som NAV Bjerke, hvor garasjekjelleren er eneste vei ut i et knipetak. Caroline Ruud Johnsen, saksbehandler for bostedsløse, forteller til Fontene om turene alene med heisen fredag ettermiddag. Sist var det en klient som ikke hadde fått ut penger på posten fordi han manglet legitimasjon. Han utagerte. Heldigvis fikk noen kolleger øye på mannen fra vinduet så de unngikk et uheldig sammentreff. En annen utagerte i heisen, heldigvis med flere ansatte til stede.

Sokm NAV Gamle Oslo, som ble landskjent da en klient i 2012 avfyrte en pistol i publikumsmottaket, og deretter tok en mellomleder som gissel. De har fått på plass nytt alarmsystem og del fysiske tiltak. De øver reglemessig på alt fra telefonterror til fysiske angrep. Personalet har egen inngang stengt med glass-sluser som krever nøkkel og kode. Samtalerommene er plassert ute i mottaksområdet, med godt innsyn og alternative innganger. Men - i motsetning til sine kollegaer i NAV Bjerke - mangler de alarm på håndleddet.

Sikkerheten er viktig, men for oss sosialarbeidere er det en avveining, sier FO-tillitsvalgt Grete Høylo Larsen til Fontene. Mange sosialklienter er i en svært vanskelig livssituasjon, og lar frustrasjonen gå ut over de ansatte.

Jeg tar saken opp med byrådet for å få en orientering til bystyret om status og planer for sikkerhet ved hvert av byens NAV-kontorer, og info om når planlagte tiltak er på plass.

Kommentarer   

+2 #1 Sosionom REIS DEG, 09-10-2014 10:03
Sosionom REIS DEG, ved Caroline Engh

Det er en ting her som ikke har blitt luftet. Drapet var dypt tragisk på alle måter. Det er det ingen tvil om.

Men hvordan stiller vi oss til at man setter mennesker i arbeid uten faglig kompetanse på problematikken en jobber med? Er det forsvarlig å sette mennesker med økonomibakgrunn til å ha møter alene med mennesker med alvorlige psykiske lidelser og i tillegg rusvansker?

Uansett kurs og personlighet er det få andre felt i samfunnet vi godtar noe annet en utdannet kompetent personell hvor arbeidsfeltet innebærer kontakt med ustabile personer. Ville vi stilt spørsmålstegen om en ansatt i fengselsvakt ble drept på jobb om denne ikke hadde utdannelse til fengselsvakt men for eksempel bibliotekar?

I denne saken var det slik jeg har forstått en bruker med forvaltning av økonomi, de færreste brukere med disse ordningene er fri for psykiske vansker.

I arbeid med så tunge brukere forstår jeg ikke at sosionomene ikke har løftet frem spørsmålet om behov for grunnutdanning i sosialt arbeid med den kunnskap vi har om risiko ved rus og psykiatri. Alternativt at den ansatte må ha annen grunnutdanning med inngående kunnskap om rus og psykiatri. Dersom man har en økonom til å håndtere selve forvaltningen bør det uansett være en ansatt med sosialfaglig/ru s-psykiatri kompetanse med på alle møter.

Kan sikkerheten bli svekket ved at man ikke har rett kompetanse på rett sted? Kan det være at møtet med en offentlig person som ikke ser hele bildet kan øke frustrasjonsniv ået? Hvorfor har ingen løftet en diskusjon om hva som er faglig og etisk forvarlig for arbeid med mennesker med så sammensatt problematikk?

You have no rights to post comments