Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 11. desember 2014 12:56

Ja, leietakerne i kommunale utleieboliger betaler - i praksis - en særskatt til bykassa.

SVs eiendomsskatt ville fra 1. april og ut året innbragt 360 millioner kroner til det felles spleiselaget, om bystyreflertallet hadde ønsket at de mest bemidlede i denne byen bidro noe mer til fellesskapet. Det er faktisk nesten det samme som bykassa neste år skal hente inn i utbytte fra det kommunale foretaket Boligbygg. Det er leietakerne i de kommunale boliger, de eiendomsløse og byens fattigste, som gjennom husleia betaler denne boligskatten for at vi andre - og mer ressurssterke – kan slippe. Dette er en omvendt Robin Hood-politikk: tar fra de fattige for å gi til de rike.

Bystyreflertallet velger å skyve regninga foran seg. For låneopptak skal jo etter hvert nedbetales.  Dette er foreldregenerasjonen som skyver regninga over til dagens unge. De framtidige voksne. Solidarisk eller sympatisk? Neppe.

Les hele mitt innlegg i dagens budsjettbehandling i Oslo bystyre.

Oslo bystyre 11. desember 2014

Ivar Johansen, SV

Sak Oslo byråds forslag til budsjett for 2015

Ordfører,

Finanskomiteen har ved flere anledninger understreket at kommunens høye gjeldskrav er krevende når en større del av kommunens frie inntekter vil gå til renter og avdrag. Kommunen hadde i 2010 en samlet lånegjeld på 20 mrd. Dersom det går som byrådet planlegger vil gjelden i løpet av 4 år øke til over 44 mrd.

Bystyrets borgerlige partier har understreket at uten stramme budsjetter vil gjeldsgraden bli så høy at kommunen verken vil være i stand til å gjennomføre nødvendige utbygginger i framtida eller å opprettholde tjenestetilbudet på et forutsigbart og godt nivå. Grensa er passert. Aktivitets- og kvalitetskutt innenfor eldreomsorg, utdanning, kultur, helse og velferd gjør at trenden med at de mest ressurssterke familiene flytter til nabokommunene i Akershus vil fortsette. De flytter til kommuner som også har eiendomsskatt. Flyttestrømmen svekker kommunens økonomi ytterligere. Kommunen må få en bærekraftig økonomi både på kort og lang sikt. Inntektspotensialet må utnyttes. Oslo må gjøre som mer enn 300 av landets kommuner allerede gjør: innføre eiendomsskatt.  Ja, slik de fleste Høyre-styrte kommuner gjør.

Eiendomsskatt er ikke en konkurranseulempe. Den gjør det ikke mindre attraktivt når næringslivet vurderer å etablere seg i Oslo. Oslo tapte for eksempel mot eiendomsskattekommunen Lørenskog når Coca Cola Norge skulle re-lokalisere seg. For næringslivsetablering er det mer avgjørende hvorvidt kommunen kan tilby en velfungerende kollektivtrafikk, et godt sosialt sikkerhetsnett, og et trygt oppvekstmiljø for våre barn og unge.

SV vil ha en sosial eiendomsskatt. For de fleste dreier det seg om en 100-lapp eller 2 per måned fra de som har en bolig med markedsverdi over 3,7 millioner. Vi henter inn noe mer penger til spleiselaget fra de som har betalingsevne til å bidra noe mer for å sikre velferden.

Vi bruker eiendomsskatten til å sikre helt grunnleggende velferdstilbud. Vi øker bydelsbudsjettene med 335 millioner for å hindre at fritidsklubber blir nedlagt, og at barnehager, barnevern og helsestasjonene kan opprettholde og styrke tjenestetilbudet. Vi bedrer barnefamilienes økonomi, gjennom i 8 bydeler å innføre gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen.

SVs eiendomsskatt vil fra 1. april og ut året innbringe 360 millioner kroner. Det er faktisk nesten det samme som bykassa neste år skal hente inn i utbytte fra Boligbygg. Det er de eiendomsløse og byens fattigste som gjennom økt husleie betaler boligskatt for at vi andre - og mer ressurssterke – kan slippe. Dette er en omvendt Robin Hood-politikk: tar fra de fattige for å gi til de rike.

Bystyreflertallet velger å skyve regninga foran seg. For låneopptak skal jo etter hvert nedbetales.  Dette er foreldregenerasjonen som skyver regninga over til dagens unge. De framtidige voksne. Solidarisk eller sympatisk? Neppe.