Sosialpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 08. oktober 2016 14:41

Janne Flittig med et åpent brev til mannegruppen Ottar. Hun skriver blant annet:

"Min kjære søster Linda , og jeg - ble utsatt for grove seksuelle overgrep/incest i henholdsvis 11 og 13 år, - av en bestefar. Jeg har dessverre ingen mulighet til her, å beskrive for dere hva dette innebærer av håpløshet, krenkelse og skam. Men, jeg skal prøve å gi dere et lite innblikk.

Jeg ble i en alder av 38 år, stående i min kjære mamma sin begravelse. Hun ble 62 år. 2 år etter - i 2013 - fant jeg meg selv ved siden av min søster sin kiste, i hennes begravelse. Hun ble 42 år. Den direkte årsaken til at min mamma og min søster ikke er med oss lenger, handler om seksuelle overgrep - begått av en bestefar.

For mamma sin del, handlet det om en forferdelig skyld. For at hun - som mamma, ikke skjønte, ikke fattet, ikke forsto - hva døtrene hennes ble utsatt for. Hun følte skyld og skam i ettertid. I hennes forstand burde hun ha forstått, og sett hva jentene hennes ble utsatt for. Og det er dette sakens kjerne handler om. For hadde det bare vært så enkelt.

For min søster Linda sin del, handlet det om at hun følte skyld og skam fordi hun hadde påført sin mamma denne belastningen. Hadde hun bare ikke fortalt så hadde mamma hatt det bra. Derfor fant hun trøst noe som kunne dempe smerten og sorgen - alkoholen, noe hun også døde av etter å ha tryglet om hjelp siden hun var 16 år. Hun ville ikke dø, men hun visste ikke hvordan leve.

Alle disse barna rundt oss, som i dag blir utsatt for overgrep og incest. De er tause. Ikke fordi de vil, men fordi de må! Om ikke, har de blitt fortalt at noe fryktelig vil skje! Om de forteller dette til noen, får de fortalt at noen får svi. Og det gjelder gjerne de personene barna elsker mest. Det er utallige variasjoner av slike trusler, - den vanligste er gjerne at "Om du forteller dette - denne hemmeligheten - vi to har, så vil ikke mamma ha deg mer da vil hun synes at du er ekkel og stygg!"

Dette er barna bak disse vitsene dere synes er morsomme. Jeg vil at dere skal være klar over at mange av de barna som utsettes for overgrep i skrivende stund, tar slike vitser som en bekreftelse på at de er skitne og ekle. Og - at alle kan håne dem ettersom det passer dem.

Til alle medlemmer av Mannegruppen Ottar. En bønn fra Janne i lille Bø. Ikke post disse statusene! Ikke trykk "liker" på noe du ikke liker. Vær en MANN! Ta avstand fra slike uttalelser, selv om du har kost deg med 3 pils. Se for deg at det er DIN baby. DITT barn!" skriver Janne Flittig blant annet.

Les hele det åpne brevet nedenfor, under "les mer."

Her er hele det åpne brevet:

Nå skal jeg gjøre noe jeg ikke trodde jeg kom til å gjøre. Eller være modig nok til å gjøre! Jeg har likevel bestemt meg for å trosse min feighet. Bakgrunnen for dette innlegget er mannegruppen Ottar. Jeg så noen uttalelser,, og kjente på et umiddelbart sinne. Erfaring har lært meg å holde sine meninger for seg selv når man er sint. I dag velger jeg å dele mine tanker. I dag, er jeg bare trist.

Trist, fordi mannegruppen Ottar har oppnådd å få så mange av oss ned på samme nivå som dem. Dit vil ikke jeg !

I 16 år har jeg jobbet med overgrepsproblematikken i det offentlige rom. I forhold til holdninger, verdier, - og kanskje viktigst; hvordan forholde seg til temaet

Og hvem er jeg som mener noe? I korte trekk:

Min kjære søster Linda , og jeg - ble utsatt for grove seksuelle overgrep/incest i henholdsvis 11 og 13 år, - av en bestefar.

Jeg har dessverre ingen mulighet til her, å beskrive for dere hva dette innebærer av håpløshet, krenkelse og skam. Men, jeg skal prøve å gi dere et lite innblikk. Jeg ble i en alder av 38 år, stående i min kjære mamma sin begravelse. Hun ble 62 år. 2 år etter - i 2013 - fant jeg meg selv ved siden av min søster sin kiste,i hennes begravelse. Hun ble 42 år. Den direkte årsaken til at min mamma og min søster ikke er med oss lenger, handler om seksuelle overgrep - begått av en bestefar.

For mamma sin del, handlet det om en forferdelig skyld. For at hun - som mamma, ikke skjønte, ikke fattet, ikke forsto - hva døtrene hennes ble utsatt for. Hun følte skyld og skam i ettertid. I hennes forstand burde hun ha forstått, og sett hva jentene hennes ble utsatt for. Og det er dette sakens kjerne handler om. For hadde det bare vært så enkelt........

For min søster Linda sin del, handlet det om at hun følte skyld og skam fordi hun hadde påført sin mamma denne belastningen. Hadde hun bare ikke fortalt......så hadde mamma hatt det bra. Derfor fant hun trøst noe som kunne dempe smerten og sorgen - alkoholen, noe hun også døde av......etter å ha tryglet om hjelp siden hun var 16 år. Hun ville ikke dø, men hun visste ikke hvordan leve....

Overgriper tilsto, som hører til sjeldenheten. Høyesterett gav ham en dom på 2 år og 2 mnd.

Samfunnet trodde oss ikke. Vi ble utstøtt. Vi ble frosset ut. Vi gikk rett og slett fra asken til ilden. Fra å være to barn underlagt grove overgrep i 11 og 13 år, forsvant overgriper i fengsel, overlatt til et samfunn som ikke var rustet til å ta vare på oss. Kanske ikke fordi de ikke ville.....de visste rett og slett ikke hvordan! Dette er tydelig i dag. Og forståelig i ettertid. Det ER nemlig uforståelig at dette kan skje. Og det er ofte slik at det vi ikke kan forstå, det distanserer vi oss fra. Hadde samfunnet rundt oss forstått denne problematikken, er min påstand at min mamma, - og min søster vært i livet rundt oss i dag. Istedet sitter en skadeskutt og vingeklippet familie tilbake.

Jeg har selv valgt å bruke mine erfaringer til noe positivt. Jeg må være ærlig å si at slike utspill fra en facebook-gruppe, ikke hjelper på følelsen av maktesløshet og avmakt.

Overgrep handler om vold. Det handler om krenkelser. Det handler om fortielser. Det handler om skam. Det handler om skyld. Det handler om frykt. Det handler om voldtekt. Det handler om smerte. Det handler om mørke. Det handler om angst. Det handler om selvforakt, selvmord. Det handler om nederlag. Det handler om kjærlighet. Det handler om sorg....... Det handler om barn, som aldri vil kunne tørre å stole på at noen er glad i dem. Som for mange, aldri vil få oppleve ekte kjærlighet, fordi de ikke våger å slippe noen inn på seg.

Kjære Mannegruppen Ottar. Hadde dere bare visst ........., er jeg ganske sikker på at dere ville vært tause!

For det er vi! Alle disse barna rundt oss, som i dag blir utsatt for overgrep og incest. De er tause. Ikke fordi de vil, men fordi de må! Om ikke, har de blitt fortalt at noe fryktelig vil skje! Om de forteller dette til noen, får de fortalt at noen får svi. Og det gjelder gjerne de personene barna elsker mest. Det er utallige variasjoner av slike trusler, - den vanligste er gjerne at "Om du forteller dette - denne hemmeligheten - vi to har, så vil ikke mamma ha deg mer......da vil hun synes at du er ekkel og stygg!"

Dette er barna bak disse vitsene dere synes er morsomme.

Og dette MÅ huskes på. Hadde dere visst hva dere gjorde, er jeg ganske sikker på at latteren hadde forstummet. Og la meg bare få understreke; jeg VET at dette selvsagt ikke er representativt for alle i gruppen.

Tenk om Mannegruppen Ottar, som jeg har forstått har titusenvis av medlemmer, kunne ha brukt stemmen sin til støtte for babyene, barna og ungdommene - til mammaer, koner og søstre. Tenk om det var slik at dere, som mannegruppe, kunne faktisk være den forskjellen barna trenger. Ved å være Menn! Ved å ta avstand fra, og mane til engasjement! Husk at vi som har opplevd dette, og alle de tusenvis av barn som opplever overgrep i dag - har ingen til å stå på barrikadene for seg.

Av den grunn er vi tause. Vi tør ikke si noe. Vi er underlagt en terror de som ikke har erfart den, har noen forutsetninger for å forstå, eller Ane konsekvensene av.

Jeg vil også at dere skal være klar over at mange av de barna som utsettes for overgrep i skrivende stund, tar slike vitser som en bekreftelse på at de er skitne og ekle. Og - at alle kan håne dem ettersom det passer dem.

Dere har nå tatt en stor plass i det offentlige rom. BRUK den! FOR BARNA!

Så i stedet for å hetse dere, i stedet for å henge dere ut..........ta makten tilbake, og vis at dere er Menn. La oss gi dere muligheten til å forstå at dette er slik virkeligheten er for mange barn! Bruk dette feilsteget jeg mener noen av dere begikk til noe positivt. Til noe som kan starte en ny hverdag - en ny forståelse for dem vi alle elsker. Barna våre !

Til slutt. Til alle medlemmer av Mannegruppen Ottar. En bønn fra Janne i lille Bø. Ikke post disse statusene! Ikke trykk "liker" på noe du ikke liker. Vær en MANN! Ta avstand fra slike uttalelser, selv om du har kost deg med 3 pils...... Se for deg at det er DIN baby.....DITT barn!

For det er vel slik...........at til syvende og sist ......er vi bare mennesker. Om det er lillesøster, lillebror, onkel, tante, mamma eller pappa......

Med vennlig hilsen

Janne Flittig