Sosialpolitikk

Bydel Alna har noe som hele verden trenger

Bydel Alna har noe som hele verden trenger

Dag Endal spør som gjesteblogger:

Hvorfor kommer ungdommene våre godt ut, også bedre enn unge på vestkanten? I manges forestillingsverden burde jo Groruddalen være et katastrofeområde.

Og han svarer:

"Som fotballspiller gjennom 55 år og som leder av et idrettslag med over 800 utøvere føles det litt rart å si det, men likevel er det slik: Noen ganger er det best å ligge på bunnen av tabellen! Det kommer an på hvilken tabell det er. Sist uke ble et offentliggjort en tabell der det er en ære og en stor fortjeneste å ligge på bunnen. Det var Folkehelseinstituttet som offentliggjorde nyeste tall for alkohol- og narkotikabruk i Norge, i den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge». 

Publikasjonen har mange tabeller og viktige tall. Blant annet en oversikt fra den europeiske ESPAD-undersøkelsen som sjekker bruk av rusmidler regelmessig blant 15-16-åringer i nesten 40 europeiske land pluss USA.  Med forbehold om alle statistiske usikkerhetsmomenter, som naturligvis blir godt drøftet i slike store undersøkelser, er en av konklusjonene veldig klar: Norsk ungdom kommer veldig godt ut når det gjelder utbredelse av narkotikabruk, og spesielt bruk av cannabis. Norge ligger rett og slett på bunnen av tabellen. Det er færre som prøver cannabis i Norge enn i andre europeiske land, og det er færre hos oss som blir regelmessige brukere. Tallene har dessuten vært stabilt lave over mange år, etter en betydelig nedgang tidlig på 2000-tallet.

Man skal være forsiktig med altfor enkle analyser og bastante konklusjoner. Det er mange bidragende årsaker til at området vårt er et godt sted å vokse opp. Èn faktor som uten tvil bidrar veldig sterkt: Det drives et systematisk forebyggende arbeid fra mange sentrale aktører i Alna og i hele Groruddalen: Bydelen, SaLTO, Forebyggende ved Stovnerpolitiet, skolene og frivillige organisasjoner.

Alt kan bli bedre, både i verden og i Bydel Alna. Derfor et forslag til tre utfordringer å gå løs på:

- Involvere frivillige og hele befolkningen i SaLTo.

- Flere voksne mellom husene gjennom Områdeløftet

- Eksportere SaLTo-modellen til andre land."

Les hele hans artikkel nedenfor.

 

Alna har noe som hele verden trenger

Av Dag Endal, styreleder Haugerud IF

 

Som fotballspiller gjennom 55 år og som leder av et idrettslag med over 800 utøvere føles det litt rart å si det, men likevel er det slik: Noen ganger er det best å ligge på bunnen av tabellen! Det kommer an på hvilken tabell det er.

Sist uke ble et offentliggjort en tabell der det er en ære og en stor fortjeneste å ligge på bunnen. Det var Folkehelseinstituttet som offentliggjorde nyeste tall for alkohol- og narkotikabruk i Norge, i den årlige publikasjonen «Rusmidler i Norge».

Publikasjonen har mange tabeller og viktige tall. Blant annet en oversikt fra den europeiske ESPAD-undersøkelsen som sjekker bruk av rusmidler regelmessig blant 15-16-åringer i nesten 40 europeiske land pluss USA.

Med forbehold om alle statistiske usikkerhetsmomenter, som naturligvis blir godt drøftet i slike store undersøkelser, er en av konklusjonene veldig klar: Norsk ungdom kommer veldig godt ut når det gjelder utbredelse av narkotikabruk, og spesielt bruk av cannabis.

Norge ligger rett og slett på bunnen av tabellen. Det er færre som prøver cannabis i Norge enn i andre europeiske land, og det er færre hos oss som blir regelmessige brukere. Tallene har dessuten vært stabilt lave over mange år, etter en betydelig nedgang tidlig på 2000-tallet.

Tallene for hvor mange som har brukt cannabis siste måned blant 15-åringer, er spesielt interessante i et langsiktig perspektiv, av flere grunner. I ESPAD-undersøkelsen fra 2015 var EU-gjennomsnittet 7 prosent, i Norge var det 2 prosent, og i mange land i sør- og sentral-Europa var det både 10 og 15 prosent. Frankrike toppet med 17 prosent av elevene som hadde brukt cannabis siste måned.

Hva sier slike tall? De indikerer at det i Norge er langt færre ungdommer som opplever røyking i sin vennekrets, det er færre som risikerer å bli hasjavhengige, og det er færre som utsetter andre unge for røykepress. Med andre ord; gunstig for unge, gunstig for oppvekstmiljøet og gunstig for folkehelsa.

Tilsvarende tall finnes også for Oslo i Ungdata-undersøkelsen. Vår bydel og Groruddalen ligger blant de laveste i Oslo, spesielt for elever i videregående skole-alder.

Er dermed alt greit, og det er bare å slappe av? Ikke på noen måte. Det er alltid ungdommer og familier som sliter. Alt kan gjøres bedre, og det kan raskt bli verre hvis man hviler på laurbærene eller tror at ting kommer av seg sjøl. Når det oppnås gode resultater, skyldes det gode valg og bevisst innsats fra mange: De unge sjøl, foreldre, bydelens politikere og etater, skolene, politiet, frivillige foreninger, FAUer og så videre.

Tidlig innsats er tingen. Være oppmerksom på utfordringer og gripe tak i tilløp til trøbbel så tidlig som mulig. De siste ukene har vi både i dalen som helhet og hos oss på Haugerud/Trosterud hatt tilløp til slåsskamper mellom gjenger, mer eller mindre organisert, mer eller mindre alvorlig. Fenomenet var omtalt i Akers Avis rett før jul, bl.a. med et intervju med Lone Strand fra Stovner politikammer.

Tidligere på året måtte vi gripe tak i noe organisert narkotikasalg rundt idrettsbanen og skolene, på parkeringsplasser og i borettslagene. Nå ser det ut til å ha stilnet noe, kanskje det er utetemperaturen.

Hvorfor kommer ungdommene våre godt ut, også bedre enn unge på vestkanten? I manges forestillingsverden burde jo Groruddalen være et katastrofeområde. Man skal være forsiktig med altfor enkle analyser og bastante konklusjoner. Det er mange bidragende årsaker til at området vårt er et godt sted å vokse opp.

Men i denne artikkelen vil jeg trekke fram én faktor som uten tvil bidrar veldig sterkt: Det drives et systematisk forebyggende arbeid fra mange sentrale aktører i Alna og i hele Groruddalen: Bydelen, SaLTO, Forbyggende ved Stovnerpolitiet, skolene og frivillige organisasjoner.

Jeg har tenkt på å skrive denne teksten mange ganger. Siste gangen var da jeg leste intervjuet med Lone Strand fra Stovnerpolitiet. Nest siste gangen var da jeg kom hjem til Haugerud etter å ha deltatt på narkotikakonferansen UNGASS i FNs generalforsamling i april i fjor.

Etter tre dager i New York, og tre års intense forberedende FN-møter om narkotika, ble det veldig tydelig for meg: I Bydel Alna og andre deler av Groruddalen har vi noe som man også burde hatt i andre deler av verden. Vi har SaLTo – «Sammen lager vi et trygt Oslo» og aktiviteter som ligger innenfor og rundt dette prosjektet.

I andre kommuner heter det SLT; Samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak. Men ideen er den samme. Og på FN-språk heter det Community-based Multi-Component Initiatives». Varianter over dette finnes i en del land. Island er nok det landet som har gjennomført det mest konsekvent og i størst skala, - med oppsiktsvekkende resultater.

Alt kan bli bedre, både i verden og i Bydel Alna. Derfor et forslag til tre utfordringer å gå løs på:

1. Involvere frivillige og hele befolkningen i SaLTo.

I dag er SaLTo i stor grad et «etatsfenomen». Viktig, viktig, og det gir resultater. God jobba! Men om også befolkningen ble tatt med i samtalen, kunne vi nå enda lengre. Faktum er at vi i Haugerud IF, i minne ti år som frivillig, aldri har blitt invitert av offentlige etater i bydelen til en samtale om hvordan også vi som foreldre og frivillige kan bidra i det forebyggende arbeidet. Vi har invitert oss selv et par ganger og blitt tatt godt i mot, men der stopper det.

Lone Strand fra politiet spør «hvor er foreldrene» i intervjuet om organisert slåssing. Svaret er enkelt: Vi er her. Sammen med våre barn og unge. Hver kveld. Hver dag. Hver uke. Hele året. Fordi vi trives med det. Og fordi vi vet at det gir unge et bedre oppvekstmiljø og oss alle et bedre nærmiljø. Vi kunne gjerne vært flere. Mange flere. Men vi er tross alt så mange at vi virkelig utgjør en forskjell.

2. Flere voksne mellom husene gjennom Områdeløftet

Det kommende Områdeløftet bør prioritere prosjekter som bringer flere voksne og unge voksne ut i det offentlige rom. Det skaper liv mellom husene, ikke bare inne i husene.  Det er godt håp om at dette kan bli prioritert. Lage flere møteplasser. Få flere til å komme til møteplassene. Lage triveligere uterom der det er fint å møtes. Hvem har lyst til å tilbringe et par kveldstimer foran Haugerudsenteret?! Metodene kan være mange: Nattravner, bydelsverter, utdanne unge fritidsledere, Bydelsmødrene, trim i nærmiljøet for voksne, engasjere pensjonister, åpne skolene på kveldstid osv.

3. Eksportere SaLTo-modellen til andre land

Vi har noe som andre kan lære av og bruke, enten vi kaller det SLT eller SaLTo: En metode for å drive systematisk lokalbasert forebygging der alle kan bidra. Det trengs i mange land, som enten ikke har tenkt på slike modeller eller som satser på andre og mindre effektive metoder.

Det er et sørgelig faktum at Norge under UNGASS-prosessen ikke snakket ett ord om forebyggende arbeid. Det ble aldri nevnt i de fire viktige innleggene Norge hadde i løpet av de tre dagene i New York. Enda vi har både gode metoder og gode resultater å vise til. Uvitenhet? Beskjedenhet? Politisk nedprioritering? Vanskelig å si, men dumt er det uansett. Ingen tiltak reduserer narkotikaproblemer – og andre sosiale problemer – bedre og raskere enn tidlig forebyggende innsats.


Kommentarer   

0 #1 Tore Bareksten 18-02-2017 13:38
For å dra fram en gammel kjepphest. Tveita er et eksempel på gammeldags sosialdemokrati sk politisk styrt boligpolitikk. Mens vi for eksempel på Bygdøy har en typisk norsk renraset overklasseghett o har man på Tveita en integrerende blanding av blokkleilighete r med ulikt antall rom. rekkehus, tomannsboliger og villaer. Dette skaper økonomisk integrasjon fordi barn fra ulike inntektsgrupper havner i samme skole. Det skaper aldersmessig integrasjon, fordi man kan bli født i en tomannasbolig, flytte som ungdom til en blokk, ble gift i et rekkehus, avansere til villa og som pensjonist velge en praktisk blokkleilighet og hele tiden bo i samme bydel.

Nede i Gamlebyen er det nå det brutale markedet som bestemmer. Griske utbyggere vil ha flest mulig bittesmå leiligheter pr blokk. Her vil bare de fattigste bli boende, mens folk som får bedre råd rømmer. Det betyr lite integrering og mye gjennomtrekk. Erfaringen fra opptøyer fra bydeler i London og Paris med tilsvarende små leiligheter og ensidig etnisk og økonomisk rekruttering frister ikke.

Jeg håper Oslo i framtiden ville følge den sosialdemokrati ske Tveita modellen og ikke markedets griskhetsmodell . Men dette krever at folk stemmer på politikere som vil bruke demokratiet til å bestemme, ikke politikere som vil svekke demokratiet ved å overlate mest muilig til markedet.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode