Sosialpolitikk

Bydel Sagene: Vellykket leie-til-eie-prosjekt

Bydel Sagene: Vellykket leie-til-eie-prosjekt

Bydel Sagene har møtt bystyrets helse- og sosialkomite for å gi innspill til behandling av boligbehovsplanen og kommunale utleieboliger:

"Boligseksjonen i NAV har hatt et leie til eie-prosjekt i 2016 som har jobbet med å finne barnefamilier i kommunal boliger som kan få Startlån og tilskudd til å kjøpe egen bolig. Vi har benyttet Boplan som redskap og har samarbeidet med resten av sosialtjenesten og AAP-veiledere i den statlige delen av Nav-kontoret med det mål å bistå familier til å skaffe seg den økonomi som skal til for å ha mulighet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av Startlån. Vi har bosatt 16 barnefamilier i eide boliger i 2016 og jobber med flere fremover. Dette er et effektivt tiltak som skaper sirkulasjon i den kommunale boligmassen slik at andre barnefamilier på ventelisten kan få tilbud om bedre boforhold.  Samtidig bidrar dette til at barnefamilier kommer over i en mer selvstendig tilværelse, over i arbeid og i eid bolig og kan få bedre og tryggere bomiljøforhold for seg selv og familien og ta del  i verdiøkningen som andre på eiemarkedet.

De kommunale boligene skal være et tilbud til de som ikke selv kan klare å skaffe seg en bolig for en kortere eller lengre periode i livet. Vi tilpasser derfor leiekontraktens lengde ut fra husstandens konkrete livssituasjon. Boplaner er et hjelpemiddel til å bevisstgjøre den enkelte ift sin egen boligkarriere. Ved å benytte Boplan i flere saker der husstanden har et økonomisk potensiale, kan man allerede ved innflytting begynne å jobbe for at man skal komme over i privat leid eller eid bolig når kontrakten går ut. I saker der den økonomiske situasjonen er stabilt dårlig kan en vurdere lengre kontrakter og beboer kan bo i kommunal bolig livet ut. Ved å være bevisst på bruken av leietid og bruke Boplaner kan en få frigjort flere boliger tidligere som kan tilbys andre på ventelisten, samtidig som man løfter de som kan klare det ut i en mer selvstendig tilværelse. Hjelp til selvhjelp er sosialtjenestens formål og det tar vi med oss inn i det daglige arbeidet på boligfeltet," sa Ide Hultqvist, leder for boligseksjonen i NAV Sagene.

Les hele innspillet nedenfor.

 

Innledning - fakta

Bydel Sagene har 2105 kommunale boliger som er forvaltet av Boligbygg. I tillegg disponerer vi 331 leiligheter hvorav noen er innleid av OBY og andre er private. Til sammen har vi derfor 2436 boliger til disposisjon for våre vanskeligstilte.

Vi er  1 av 15 bydeler, og har da ca 1/5 dvs  20% av de kommunale boligene til disposisjon. Fordelt på 42 000 innbyggere har vi da en dekningsgrad på kommunale boliger på ca 50 pr 1000 innbyggere noe som er 150% over gjennomsnittlig dekningsgrad i landet som ligger på ca 20. Hvis boligmassen hadde vært jevnt fordelt over hele byen, hadde hver bydel hatt 733 boliger til disposisjon.

Våre boliger ligger i store kommunalt heleide gårder og ligger konsentrert til noen geografiske områder i bydelen. Vi har få leiligheter i sameier og borettslag og ingen villaer eller rekkehus.

Manglende dekning av boligbehov

Bydel Sagene har som eneste bydel i Oslo meldt fra om at vi ikke trenger flere boliger i den nye boligbehovsplanen.

Vi har mange boliger og kan derfor som eneste bydel i Oslo, tilby alle søkere som fyller grunnkravene i tildelingsforskriften en kommunal bolig. Vi har imidlertid ikke alltid de boligene som etterspørres og det er behov for. Vi har generelt for mange kommunale boliger. Vi har for få store 1- og 3-roms boliger og for mange store-2-roms boliger. Vi mangler samlokaliserte boliger til personer med rusproblematikk og dårlig psykisk helse med bemanning og vi mangler omsorgsboliger til eldre, funksjonshemmede og lettere utviklingshemmede.

Så vårt problem er ikke antallet boliger totalt sett, men kvaliteten på boligen, så som type bolig, utforming av boligen, manglende heis, vanskelig adkomst til boligen og generelt den store konsentrasjonen av boligene i små geografiske områder.  Så derfor har også Bydel Sagene en manglende dekning av sitt boligbehov selv om vi ikke har meldt fra om at vi trenger FLERE boliger. Vi mener imidlertid det er mulig å tilpasse vår egen boligmasse slik at vi bedre kan møte behovene både for fysisk utforming og med tanke på tjenester tilknyttet boligene.

Vi mener også at vi på sikt bør redusere antallet kommunale boliger i Bydel Sagene, da dekningsgraden er for høy. Vi vurderer flere mulige tiltak som nedsalg/seksjonsering/sammenslåing osv, men også tiltak som «mixed housing» i noen av de største gårdene, kanskje vi kan «tynne litt ut» med å tilby f eks studenter å bo i noen oppganger? Her er vi litt i tenkeboksen på gode smarte løsninger.

Vi er derfor i dialog med Boligbygg om lage en felles boligstrategi for bydelen og Boligbygg der vi ønsker å se på hva vi kan gjøre for å tilpasse boligmassen vår slik at den er tilpasset vår bydels behov både i antall og kvalitet. Vi håper å ferdigstille denne i løpet av våren 2017.

Øke kapasitetsutnyttelsen gjennom å forhindre ulovlig fremleie / utlån

Vi er også opptatt av at de boligene vi har, skal disponeres av den målgruppen for kommunal bolig. Vi vet at det er for mange leiligheter som lånes ut, eller fremleies ut til andre enn de som har vedtak om kommunal bolig fra bydelene. Det er også leiligheter som står tomme i lengre perioder fordi de som har kontrakt her oppholder seg andre steder enn i leiligheten.

Ulovlig fremleie og utlån av kommunale leiligheter er urettferdig og skaper problemer for Boligbygg, naboer og bomiljøet generelt. Politiet melder at de er bekymret over dette fenomenet da det ofte knyttes til krimininalitet. Bl a som skjulested for personer som ikke har lovlig opphold i landet, oppbevaring av tyvegods og narkotika, m.m. De som leier eller låner ut sine boliger, mottar ofte bostøtte og andre ytelser fra NAV som de ikke har krav på dersom de ikke faktisk bor i boligen.

Vi er opptatt av å fange opp dette og forhindre at det skjer ulovlig fremleie og utlån av leiligheter, fordi det ikke er riktig at et offentlig knapphetsgode skal benyttes på denne måten, mens andre står på venteliste etter å ha kvalifisert til å få kommunal bolig. Boligbygg og bydelene må ha kontroll på hvem som bor i de kommunale boligene og sørge for at disse benyttes etter hensikten til de målgrupper som er bestemt skal bo der.Etter vår erfaring mener vi det er et potensiale her som står ubenyttet. Bedre kontroll med dette vil kunne føre til at boliger igjen kommer inn i sirkulasjon og kan tilbys personer på ventelistene også i andre bydeler. Dette kan være med å øke kapasitetsutnyttelsen.

Øke kapasitetsutnyttelsen gjennom Prosjekt Leie til eie med Boplan

Boligseksjonen i NAV har hatt et leie til eie-prosjekt i 2016 som har jobbet med å finne barnefamilier i kommunal boliger som kan få Startlån og tilskudd til å kjøpe egen bolig. Vi har benyttet Boplan som redskap og har samarbeidet med resten av sosialtjenesten og AAP-veiledere i den statlige delen av Nav-kontoret med det mål å bistå familier til å skaffe seg den økonomi som skal til for å ha mulighet til å kjøpe egen bolig ved hjelp av Startlån. Vi har bosatt 16 barnefamilier i eide boliger i 2016 og jobber med flere fremover. Dette er et effektivt tiltak som skaper sirkulasjon i den kommunale boligmassen slik at andre barnefamilier på ventelisten kan få tilbud om bedre boforhold.  Samtidig bidrar dette til at barnefamilier kommer over i en mer selvstendig tilværelse, over i arbeid og i eid bolig og kan få bedre og tryggere bomiljøforhold for seg selv og familien og ta del  i verdiøkningen som andre på eiemarkedet.

De kommunale boligene skal være et tilbud til de som ikke selv kan klare å skaffe seg en bolig for en kortere eller lengre periode i livet. Vi tilpasser derfor leiekontraktens lengde ut fra husstandens konkrete livssituasjon. Boplaner er et hjelpemiddel til å bevisstgjøre den enkelte ift sin egen boligkarriere. Ved å benytte Boplan i flere saker der husstanden har et økonomisk potensiale, kan man allerede ved innflytting begynne å jobbe for at man skal komme over i privat leid eller eid bolig når kontrakten går ut. I saker der den økonomiske situasjonen er stabilt dårlig kan en vurdere lengre kontrakter og beboer kan bo i kommunal bolig livet ut. Ved å være bevisst på bruken av leietid og bruke Boplaner kan en få frigjort flere boliger tidligere som kan tilbys andre på ventelisten, samtidig som man løfter de som kan klare det ut i en mer selvstendig tilværelse. Hjelp til selvhjelp er sosialtjenestens formål og det tar vi med oss inn i det daglige arbeidet på boligfeltet.

Bostøtten – på godt og vondt

Den kommunale bostøtten er det som redder mange leietakere fra å måtte søke sosialhjelp til dekning av husleien. Men det er også mange som mottar BKB som også trenger supplerende sosialhjelp til dekning av boutgiftene sine. Og for noen så er den kommunale bostøtte en fattigdomsfelle som hindrer dem i å øke sin arbeidskapasitet og komme seg ut i arbeid, eller at ektefeller holder sammen når den ene kommer ut i en godt betalt jobb. Vi mener den kommunale bostøtten bør revurderes og innrettes slik at den ikke jobber mot oss når vi prøver å selvstendiggjøre våre beboere.

Utrygge bomiljøer – individuelle tjenester og oppfølging og generelle bomiljøtiltak

Det er store levekårsforskjeller mellom de kommunale og private beboerne i vår bydel. Dette får konsekvenser for bo- og nærmiljøet og barna og unge kjenner mye på dette i sin skolehverdag og på fritidsarenaen. Vi prøver i vårt arbeid å bygge bro mellom disse gruppene i vårt arbeid med familiefattigdomssatsningen og områdesatsningen i bydelen.

Det er både en fordel og en ulempe å ha sine boliger samlet i store gårder i konsentrerte områder i bydelen. Det er en fordel fordi det er mulig å holde oversikt og ha en helhetlig innsats rettet mot de ulike gårdene. Og en ulempe fordi det er en utfordring for bomiljøet å samle så mange mennesker med store livutfordringer i samme bygård.

Mange av våre beboere har kontakt med sosialtjenesten og er brukere av bydelens helse og omsorgstjenester. Vi har etablert en egen enhet for psykisk helse og rus som har ansvar for oppfølgingstjenester for denne målgruppen. Vi har et  FACT-team med psykiater og psykolog som tar seg av de aller sykeste og vi har etablert en samhandlingsarena der alle involverte enheter og seksjoner møtes ukentlig for å koordinere tjenestene til den enkelte.

Vi arbeider også for å skape trygge og gode bomiljøer for våre kommunale leietakere. Vi har en egen bomiljøtjeneste, og har etablert bo- og nærmiljøteam i bydelen som er et arbeidende team sammensatt av fagpersoner i bydelens tjenesteapparat,; bolig, sosial, kultur, barne- og ungdomsavd, Salto-koordinator, og Boligbygg og bydelspolitiet som samarbeider med beboerne og frivillige for å skape gode og trygge bomiljøer i de kommunale gårdene. Vi har 2 geografiske områder som vi har satset spesielt på. På Sagene der vi har holdt på siden 2008 med stort hell. Og Søndre Åsen der vi har holdt på i ca 2-3 år og hvor vi har en egen større områdesatsning som en del av vår arbeid i Fattigdomssatsningen for barnefamilier.

SAMVIRKE-modellen

Vi har i dette arbeidet utviklet SAMVIRKE-modellen som vi ble nominert for,  til Statens pris for boligsosialt arbeid i 2016. Dette er en samhandlingsmodell som tar utgangspunkt i at beboerne VIRKER og at vi som offentlig ansatte skal MEDVIRKE  der det trengs for  at beboerne selv kan ta ansvar for å skape et godt og trygt bo- og nærmiljø for seg selv. Ved å snu ansvaret for medvirkningen fra at DE skal medvirke til at VI skal medvirke, skapes en ny energi og dynamikk som fører til  mer initiativ og interesse blant beboerne. Vår erfaring er at innbyggerstemmen blir mer tydelig og det blir mer bærekraft i bomiljøene. I vår bydel har beboerne selv tatt initiativ til en leksehjelpsordning for både barn og voksne der det er frivillige beboere og andre som er leksehjelpere. Bydelen stiller lokaler til disposisjon og bidrar med praktiske ting. Videre har de selv tatt initativ til en nærmiljøpatrulje for å trygge sine barn ute når de skal på ulike aktiviteter. Det er foreldrene selv som er med her. Vi har en Nærmiljøskole der vi tar opp ulike aktuell tema som f eks brannvern, veggedyr/kakkerlakker, osv. etter ønske og initiativ fra beboerne.

Samlet boligsosial innsats

Bydel Sagene står nå midt i en prosess der vi skaffer oss en samlet oversikt over alle pågående og planlagte bomiljøtiltak og – satsninger og skal evaluere og ut fra dette  legge planer for videre satsning fremover. I arbeidet ønsker vi å ha en bred deltakelse med bydelens fagfolk, bydelspolitikere, samarbeidspartnere som Boligbygg, beboerne og frivillige organisasjoner og sosiale entreprenører.

Bydelen jobber etter målene satt i  Den nasjonale strategien Bolig for velferd og Boligbehovsplanen med sikte på at alle skal bo godt og trygt og med spesielt fokus på barn og barnefamilier. Vi har igangsatt en stor områdesatsning på Søndre Åsen og har ønske om å kunne satse mer andre steder i bydelen også. Men til det trengs mer ressurser i form av penger og folk. Vi håper det vil være mulig å få en andel av de avsatte 50 millionene slik at vi kan videreføre vårt arbeid og realisere de planene vi har for bydelen.

NAV Sagene sosialtjeneste

Ide Hultqvist, seksjonsleder boligseksjonen

NAV Sagene sosialtjeneste


Kommentarer   

0 #1 Ola Bog 20-03-2017 18:02
MAIKVELD PÅ SAGENE

Sol og kirke, kirke og sol.
Parken med grønn kastanje.
Mailys i vinduskarmen,
og innover bord og stol.

Sagene, Sagene.
Aften i mai.
To rom og kjøkken og livet.
En skute på folkehavet.
Sagene, Sagene.
Aften i mai.
Jeg legger til kai
og er framme.

Vann og fontene, fontene og vann.
Gater med fjerne biler.
Sola går ned bak kirken,
rutene står i brann.

Sagene, Sagene.
Aften i mai.
To rom og kjøkken og livet.
En skute på folkehavet.
Sagene, Sagene.
Aften i mai.
Jeg legger til kai
og går ut ~

(1995)
0 #2 ida lillehagen 21-03-2017 16:08
Fantastisk bra :)

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode