Sosialpolitikk

Den kommersielle tiggingen

Den kommersielle tiggingen

Igjen har vi en tiggedebatt. Den mest aggressive tigging jeg møter er Omega 3 eller Hafslundselgere på Karl Johansgate. Den kommersielle tiggingen. Men det er ikke den tiggingen debatten handler om.

Den mest pågående tiggingen er vel den Tove Henny Lehre påpeker: "Folk som er i arbeid som kommer med betalingsautomaten og har ikke slått inn prisen - men holder åpent for "tips." Det er i det store og hele arbeidsgiverne som vil ha det slik, for da trenger de ikke betale tarifflønn. Dette gjelder drosjer, restauranter og kafeer, for det meste. Denne tiggingen må vekk! Vi må kunne gå inn på en restaurant eller ta drosje, og vite at vi ikke skal betale mer enn den fastsatte pris. Prisene på menyene i restauranter er "lokke-priser"."

Høyres og Fr.Ps forslag om tiggeforbud er basert på et verdisyn hvor det skal være forbudt for fattigfolk og folk i nød i sin fortvilelse å strekke fram en hånd og be om hjelp fra sine medmennesker.

Høyre vet naturligvis at forslaget deres mer er et spill for galleriet, enn noe som er praktikabelt. De kaprer kanskje noen velgerstemmer, men tiggingen fortsetter. For tigging foregår ikke først og fremst med kaffekruset.

- Gatemusikanter er en form for tigging

- Frelsesarmeens salg av Krigsropet er tigging

- TV-innsamlingene er pågående tigging, der det ringes på alle byens boligdører

- Ja, foran valgkampen ser jeg også at partiet Høyre sender ut tiggerbrev

Skal alt dette forbys eller pålegges meldeplikt? Nei, sier Høyre. Det frivillige organisasjonslivet, registrert i Brønnøysund skal unntas, sier Høyre. Som om ikke fattigfolks organisasjoner også er registrert i Frivillighetsregisteret.

Den franske nobelprisvinneren i litteratur, Anatole France, formulerte seg slik en gang: «Loven, i sin majestetiske likhet, gjør det like ulovlig for rike og fattige å sove under bruene i Paris, å tigge i gatene, og å stjele brød."