Sosialpolitikk

Dramatisk kommersialisering av attføring

Dramatisk kommersialisering av attføring

Attføring handler om å bistå personer som av ulike årsaker har falt ut av arbeidsmarkedet tilbake til jobb. I dag kalles dette ofte arbeidsinkludering eller arbeidsmarkedstiltak, men «attførings»-begrepet har en politisk historie som går tilbake til etterkrigstidens behov for å mobilisere arbeidskraft og har siden det vært en integrert del av velferdsstatens tiltaksapparat.

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet ut på anbud.

Linn Herning, daglig leder av alliansen For velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har gjennom rapporten «Milliarder – ikke mennesker» sett på hvordan dette har gått.

Og kortversjonen er som de skriver: «Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1,4 milliarder kroner. Vi dokumenterer i denne rapporten at resultatet av anbudsutsettingen er en dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet.»

Regjeringen har mislyktes med å skape større mangfold i attføringssektoren. «-Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører,» heter det i rapporten.

 

Rapportens hovedkonklusjoner:

Regjeringen har i all hovedsak ikke oppnådd sine uttalte mål med konkurranseutsettingen:

* Det er ikke blitt mer mangfold i sektoren. Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører.

* Ingen nye ideelle leverandører eller sosiale entreprenører har kommet til. Tvert imot har flere eksisterende ideelle aktører i attføringsfeltet blitt skjøvet ut. Man kan med en viss velvilje hevde at en sosial entreprenør eksisterer i feltet i dag.

* Valgfriheten er ikke blitt større. Dette er også et område der «valgfrihet» aldri har vært særlig relevant ettersom det ikke er bruker, men NAV, som velger tiltak. Men selv for NAV er muligheten til å velge mellom ulike leverandører dramatisk redusert som følge av konsentrasjonen på noen få leverandører.

* Forenkling? Regjeringen argumenterte for at sammenslåing av tiltak ovenfor ordinært arbeidsledige og tiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne, ville være en forenkling av forvaltningen og at dette ville gjøre tiltakene enklere å ta i bruk. For arbeidsmarkedsmyndighetene sentralt er det muligens lettere å administrere to fremfor fire arbeidsmarkedstiltak og ett fremfor to innkjøpsregimer. Utover dette er det vanskelig å få øye hva denne forenklingen består av. Det er også viktig å stille spørsmålet om denne «forenklingen» kan ha konsekvenser for de svakeste brukergruppene.

* Prisene synes å ha blitt lavere. Prisen på Avklaringstiltaket for landet sett under ett er vesentlig lavere (30 %) enn estimatene fra Nav (anslått årlig verdi). På Oppfølgingstiltaket er den 10 % levere. Prisreduksjonen kan likevel ha en potensielt sett en høy samfunnskostnad. Det er ikke økonomi og ressurser til å følge opp de mest utsatte gruppene, og man står i fare for at de skyves ut.

* Kvaliteten er vanskelig å måle. Vektingen mellom kvalitet og pris på henholdsvis 60% kvalitet og 40% pris kan gi inntrykk av at kvalitet er prioritert. Utfordringen er at mens pris er et objektivt kriterium har kvalitet vist seg vanskeligere å måle. Resultatene i anbudsrundene indikerer at kvalitet fungerer som kvalifikasjonsmekanisme vurdert av Nav, mens pris til syvende og sist blir det avgjørende elementet. Vi ser også at enkelte leverandører gis svært ulike kvalitetsvurderinger i forskjellige fylker.

Kommentarer   

#1 Jan Ivar Jansen 30-05-2017 09:15
dette er jo EØS-avtalens og det indre markedets logikk - er lett å glemme den markedsliberale avtalens tilstedeværelse når konsekvensene av alle tilpasningen diskuteres..

You have no rights to post comments