Sosialpolitikk
(H)andy Capp Bar
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert lørdag 17. juni 2017 03:54
Få meter unna «(H)andy Capp Bar» strever en funksjonshemmet beboer seg inn døra til omsorgsboligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne, skriver virksomhetsleder Olav R. Thelle i Kirkens Bymisjon.
"Tenk dere en behandlingsinstitusjon for multifunksjonshemmede personer, et sted á la Emma Hjorth eller Berg Gård. Tenk dere at det inne på det fine institusjonsområdet står et ledig lokale som blir bestemt utleid for at kommunen skal kunne tjene litt ekstra på eksterne leieinntekter. Den nye leietakeren har bestemt seg for å skape en bar – et kunstkonsept – og velger å ta i bruk den historiske og sosiale konteksten i sitt nye pubkonsept. Baren skal hete «(H)andy Capp Bar». Man velger deretter å kalle de ulike avdelingene i baren for «Cerebral parese-rommet», «Downs-rommet», «Ryggmargsbrokks-rommet» og «Vannhode-hullet».
Uteserveringen skal skje rett ved siden av hovedinngangsdøren til de multifunksjonshemmede menneskene som bor på institusjonen. «På (H)andi Capp skal folk komme og drikke seg så fulle at de helt mister kontroll over armer og bein!», forteller eieren og synes konseptet er riktig så morsomt. Få meter unna strever en beboer seg inn døra til boligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.
Ville kommunepolitikere ha godkjent slik harselering med en utsatt gruppe mennesker i 2017? Ville prosjektet fått støtte fra Kulturrådet? Tydeligvis," skriver Thelle. «(H)andy Capp Bar» er en fiksjon, men konseptet er reelt nok. Thelle viser til at Misfornøyelsesbaren i Storgata 36 i Oslo, nylig ble åpnet med skjenkebevilling fra Oslo kommune, vegg i vegg med hjem for personer som sliter med rus og psykiske lidelser.
Les hele hans tekst nedenfor, under Les mer.
Her er hele Olav R Thelles tekst:
Få meter unna «(H)andy Capp Bar» strever en funksjonshemmet beboer seg inn døra til omsorgsboligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.
Tenk dere en behandlingsinstitusjon for multifunksjonshemmede personer, et sted á la Emma Hjorth eller Berg Gård. Tenk dere at det inne på det fine institusjonsområdet står et ledig lokale som blir bestemt utleid for at kommunen skal kunne tjene litt ekstra på eksterne leieinntekter. Den nye leietakeren har bestemt seg for å skape en bar – et kunstkonsept – og velger å ta i bruk den historiske og sosiale konteksten i sitt nye pubkonsept. Baren skal hete «(H)andy Capp Bar». Man velger deretter å kalle de ulike avdelingene i baren for «Cerebral parese-rommet», «Downs-rommet», «Ryggmargsbrokks-rommet» og «Vannhode-hullet».
Uteserveringen skal skje rett ved siden av hovedinngangsdøren til de multifunksjonshemmede menneskene som bor på institusjonen. «På (H)andi Capp skal folk komme og drikke seg så fulle at de helt mister kontroll over armer og bein!», forteller eieren og synes konseptet er riktig så morsomt. Få meter unna strever en beboer seg inn døra til boligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.
Ville kommunepolitikere ha godkjent slik harselering med en utsatt gruppe mennesker i 2017? Ville prosjektet fått støtte fra Kulturrådet? Tydeligvis.
Fredag 9. juni åpnet Christopher Nielsen Misfornøyelsesbaren i Storgata 36 i Oslo. Stedet skal være «en totalopplevelse med fyll som kunstnerisk imperativ», siteres Nielsen i Aftenposten. «Vi skal gjøre det så utrivelig at man må drikke for å holde ut» (Dagbladet).
I lokalene finner man «Angst-rommet», «Schizofrenirommet» og «Paranoiabaren». Gjestene kan henge sine jakker fra seg på knagger merket med OCD, PTSD og ADHD og andre «mer obskure psykiske lidelser.» Opp trappen, i Daarekisten, høres manisk latter, hyl og skrik fra høytalere mens mekaniske menneskefigurer vrir seg til lyden av «musikk fra sinnets utkanter».
Et kult konsept? Verdig støtte fra Kulturrådet? Egnet for et lokale som eies av Oslo kommune og som forvaltes av Omsorgsbygg KF?
Misfornøyelsesbaren presenteres i Aftenposten 3. juni som et av flere «utesteder i Oslo med historisk sus». Asylet på Grønland nevnes som et av flere andre, ettersom bygget har fungert både som barneasyl og aldershjem i tidligere tider.
Forskjellen mellom Asylet og Misfornøyelsesbaren og konseptet som presenteres der, er at området Storgata 36 fortsatt fungerer både som omsorgsboliger, aktivitetshus og arbeidsplass for mennesker som tilhører nettopp gruppa rus og psykiatri.
Hver dag benyttes det åpne dagsenteret i Vaskeribygget av mennesker som trenger meningsfull aktivitet og et alternativ til rus, ensomhet eller psykiske problemer. Både marginaliserte voksne og ungdom tilbys skjermet og tilrettelagt arbeid ved ulike verksteder på området. Og uteserveringen som er planlagt etablert i bakgården ved Misfornøyelsesbaren ligger ti meter fra hovedinngangen til omsorgsboligene til 24 personer som har behov for et skjermet botilbud. Beboerne der lider av angst, psykoser, tvangslidelser, paranoia og til dels rusproblemer. Til tider roper de eller hyler, snakker høyt med folk ingen andre ser eller smyger seg langs husveggen i frykt for uante farer.
Hva slags verdighet er tiltenkt denne utsatte gruppa? Har de ikke nok å slite med, om de ikke skal møtes av fremmede mennesker som koser seg med en øl i hagen deres? Som i følge Nielsen skal ha som mål, «å sitte igjen med misnøye, ubehag og promille»?
Misnøyen og ubehaget til lokalpolitikere og bevilgende myndigheter bør i hvert fall være verre enn en kraftig bakrus når de forstår konsekvensene av sine vedtak.
Heldigvis er det ikke for sent å angre. Bot og bedring anno 2017 er ikke lenger tvangsarbeid, slik forholdene var på Prindsen-området i Storgata 36 i gamle dager. En ny vurdering og nytt vedtak er nok.
Kommentarer
Selve konseptet syntes jeg ved første øyekast virket litt drøyt og respektløs, men når jeg har tenkt meg om synes jeg isteden det faktisk er ganske sensitivt og peker på noe veldig interessant. At man kan ha behov for å drikke for å håndtere psykiske lidelser er jammen ikke noe nytt, det nye er at Nielsen peker så eksplisitt på det. For den som sliter med begge deler vil jeg tro at dette kan være enten frigjørende eller en kjip, kontinuerlig påminnelse på det stedet som egentlig skal være ditt fristed.
At de har merket knaggene med forskjellige diagnoser er kjempekult. Diagnoser er jo nettopp knagger. Ganske mye kult og tankevekkende der. Det kommer sikkert til å være noen som går dit og bare harselerer og tuller, men det kommer sikkert også til å være mange som virkelig begynner å tenke etter og begynner å lære seg litt mer om psykiske lidelser.
Som pårørende til noen med tunge psykiske lidelser kan jeg skrive under på at galgenhumor er viktig. (både for meg og den det gjelder, men den det gjelder er råest på galgenhumoren)
Prindsens Venner har alltid gått inn for at anlegget skulle tas i bruk, men har også gått imot en gentrifisering der én type virksomhet/publ ikum skulle dominere. Når så mye av området tas i bruk til skjenkebedrifte r både ute og inne, må man regne med at det blir akkurat det som skjer.
De fleste her kjenner antakelig ikke mye til anleggets historie og hvilken rolle kommunen har spilt og spiller i dag. Så lenge Oslo kommune ikke vil ta sitt ansvar for oppgradering av anlegget som de selv har latt forfalle, og sette av egne investeringsmid ler til sitt eget fredede kulturminne, men overlater ansvaret til KF´et OBY, så er det ikke rart at denne situasjonen har oppstått.
Jeg anbefaler de som er interessert i historien, både om anlegget og kampen for å bevare det, å gjøre seg kjent med Prindsens hjemmeside. I respekt både for fortidas og nåtidas brukere:
www.prindsen.no/
skriver Wenche Blomberg.
Sorry mac, jeg har sjelden i mine seksti pluss år på denne planeten truffet noen som driter mer i pasienten og tenker mer på penga.
Men akkurat her har man sett helt bort fra dette.
Og ironisk nok skjer det på en adresse der håndteringen av rusbrukere har vært en hovedsak i snart to hundre år.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.