Sosialpolitikk

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

I bystyret i går behandlet ved boligbehovsplanen for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er klart at hovedproblemet er at det er altfor få kommunale utleieboliger for formålet. Dette understrekes ved bydelene ved siste kartlegging meldte inn behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger.

Men svært viktig er også: husleienivået gjør at beboerne aldri kan bli sjølhjulpne men blir varig avhengig av kommunal - og statlig – støtte. Og det er noe svært bakvendt: kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa: kommunen.

Det skjedde svært lite av boliginnovative prosesser i de 18 åra høyresida styrte Oslo kommune. I altfor stor grad innebar kommunale utleieboliger omsorgsghettoer, hele bygårder av folk med krevende livssituasjoner, som problemer med rus eller psykiske lidelser. Gradvis har vi erkjent at sånn kan vi ikke ha det, blant annet materialisert i en enstemmig finanskomitemerknad da vi behandlet kjøp av OBOS sin utleieportefølje. Komiteen understreket betydningen av at man skaper mest mulig variasjon av beboergrupper innenfor den enkelte gård, og at en ønsket målsetting vil være at maksimalt halvparten av boligene i en gård er ordinære kommunale utleieboliger.

For å få dette til må en f.eks. seksjonere en del leiligheter, og tilby nåværende beboere å kjøpe gjennom boliglån eller leie-til-eie-ordninger. Gjennom dette kan en skape mer langsiktighet og stabilitet.

Vi har en jobb å gjøre.

Les det jeg sa i bystyret under "les mer."

 

Oslo bystyre 21. juni 2017

Ivar Johansen, SV

Sak Boligbehovsplan for Oslo kommune 2017 – 2020

Ordfører,

Hovedperspektivet for en boligbehovsplan er det selvsagte: kartlegge det framtidige behov for boligbehovet hos innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet, og har problemer med å nå fram i det ordinære kommersielle boligmarkedet. På det overordnede nivå gir planen oss et slikt innblikk for de nærmeste 3 år, men de konkrete tallene må avklares ved årstellinger og årsbudsjettene.

Det er klart at hovedproblemet er at det er altfor få kommunale utleieboliger for formålet. Dette understrekes ved bydelene ved siste kartlegging meldte inn behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger. Svært viktig er også: husleienivået gjør at beboerne aldri kan bli sjølhjulpne men blir varig avhengig av kommunal - og statlig – støtte. Og det er noe svært bakvendt: kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa: kommunen.

Jeg skal igjen gjengi et sitat fra byråd Inga Marte Thorkildsen som jeg refererte i diskusjonen vedrørende Hagegata 30. Byråden spurte forleden: «Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted?» Hun viste til Deventer i Nederland: Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sier byråden.

Og her ligger kanskje hovedutfordringen nå: Det skjedde svært lite av boliginnovative prosesser i de 18 åra høyresida styrte Oslo kommune. I altfor stor grad innebar kommunale utleieboliger omsorgsghettoer, hele bygårder av folk med krevende livssituasjoner, som problemer med rus eller psykiske lidelser. Gradvis har vi erkjent at sånn kan vi ikke ha det, blant annet materialisert i en enstemmig finanskomitemerknad da vi behandlet kjøp av OBOS sin utleieportefølje. Komiteen understreket betydningen av at man skaper mest mulig variasjon av beboergrupper innenfor den enkelte gård, og at en ønsket målsetting vil være at maksimalt halvparten av boligene i en gård er ordinære kommunale utleieboliger.

For å få dette til må en f.eks. seksjonere en del leiligheter, og tilby nåværende beboere å kjøpe gjennom boliglån eller leie-til-eie-ordninger. Gjennom dette kan en skape mer langsiktighet og stabilitet.

Det er mye kompetanse i denne byen på boliginnovasjon og nytenkning. Kommunen må jobbe sammen med beboere, sivilsamfunn, sosiale aktører og private utviklere for å sikre at de kommunale boliger fører til økt deltakelse, sosial utjevning og bedre stabilitet i bomiljø.


Kommentarer   

+1 #1 Anne 22-06-2017 08:30
Høres bra ut mye av dette, men jeg må si at jeg syns synd på de som bor over, under eller vegg-i-vegg med en aktiv amfetaminmisbru ker. De sover aldri, klarer ikke å ta hensyn fordi hjerneden delen av hjernen som tenker er kobla ut pga rusmidler. Har man jobb/skole/dagf ungerer og har et "normalt" stabilt liv, blir det svært svært krevende. Det er ikke lett det der med blanda bomiljøer med aktive misbrukere og "vanlige" folk. Men det gleder meg at ting taes tak i, men et høyere tempo på prosessene hadde vært fint for oss som har store boligutfordring er i f.t. prisene i markedet....som ikke ligner menneskelighet eller noe som helst egentlig. Lykke til til oss :)
+2 #2 Kari Eide 22-06-2017 09:03
Husleier på 10.000 eller mer, uten at boligene blir vedlikeholdt eller pusset opp, faktisk slumaktige leiligheter! Virkeligheten for mange! Dette er kommunale leiligheter! Det vil altså si at kommunen tjener rått på leiligheter som de ikke anser det nødvendig å verken vedlikeholde eller renovere!
0 #3 Rolf Solvang 22-06-2017 14:10
Lippestad sa på TV nettopp at kommunen ikke kan sette ned husleiene i de kommunale boligene fordi kommunen da ikke har penger til sosialhjelp. Betyr det at de fattige i Oslo selv betaler inn det som går ut igjen i sosialhjelp.

"kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa:kommunen. "
0 #4 Johanna Engen 22-06-2017 20:31
Lippestad sa også at det er viktig at barn har gode oppvekstvilkår. Likevel bosetter kommunen barnefamilier i knøttsmå leiligheter i bygårder med høy konsentrasjon av rus og psykiatri.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode