Sosialpolitikk
Vi trenger alle stabile boforhold
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Sosialpolitikk
- Publisert søndag 04. mars 2018 05:57
Men noen har mer behov for dette enn andre.
I 24 år har Johanna Engen bodd i en kommunal utleiebolig på Kampen. 69-åringen er minstepensjonist etter et langt liv i lavlønnsyrker og som deltidsansatt. De siste fire årene har hun bodd i en treromsleilighet på 46 kvadratmeter på Brinken.
Men like før jul i 2016 fikk hun varsel om at hun må ut av leiligheten, og over i en annen mindre kommunal leilighet. Grunnen? Johanna er enslig og leiligheten har for mange rom.
Johannas sak satte fokus på et viktig tema: Man tvangsflytter ikke eldre mennesker med varig behov for kommunal utleiebolig rundt i byen, ut fra at noen andre angivelig har behov for boligen. Vi har alle behov for en stabil boligsituasjon, men noen har kanskje mer behov for dette enn andre.
Jeg har derfor engasjert meg i at regelverket måtte endres. Om som byråd på feltet sørget Inga Marte Thorkildsen for at instruksen ble endret.
Som byrådet selv presiserer: «Forskriften peker ut noen grupper med varig behov for kommunal bolig som skal få leieavtaler med lengre varighet. Her er det særlig viktig at bydelene bruker skjønn og finner frem til gode løsninger sammen med søker, eller den som representerer søkeren.
I disse sakene bør boplan brukes for å gi forutsigbarhet om leietid og tydeliggjøre hva kommunen kan bidra med. For personer over 60 år, personer med psykisk utviklingshemming eller andre varige funksjonsnedsettelser og andre personer som ikke anses for noen gang selv å kunne fremskaffe egnet bolig som søker om ny leieperiode, skal bydelen legge særskilt vekt på stabilitet, og når helsemessige årsaker og sosiale forhold tilsier at en flytting vil være til vesentlig ulempe for beboer, skal en leieperiode på mellom 5 og 10 år være det vanlige.»
Kommunale utleieboliger er et saksfelt med proppfullt av utfordringer. Dette er bare en liten flik av dette, men representerer en viktig og riktig endring av betydning for en del sårbare mennesker.
Kommentarer
Det bør anerkjennes at noen faktisk for alltid er utenfor boligmarkedet. De må få trygghet i at de kan bo i boligen de er tildelt livet ut.
I dag er det mye enklere å få kommunal bolig enn tidligere. Man behøver ikke lenger å fylle botid om det er helsemessig forenelig å leie kommunal bolig.
Jeg mener det er uheldig om mennesker som er eldre eller har helseutfordring er må flytte, men det er en reel fare for at man må om man har en kommunal bolig.
Det innvilges også hjelp til det praktiske om man blir tvunget til å flytte og ikke har midler selv.
Om økonomi er en utfordring til de i kommunal bolig, vil de komme bedre ut med en billigere og mindre kommunal bolig.
Jeg har hørt argumentet om at kommunal bolig kun skal være midlertidig, men da må det jo faktisk legges til rette for at folk skal kunne få en "ordinær" bolig.
Slik det offentlige har styrt retning og premisser i boligsektoren, har ønsket om egen permanent bolig blitt nærmest umulig å realisere.
Det er ikke bare det at en gruppe mennesker blir avskåret fra muligheten til å være med på denne såkalte "kjøpefesten", nei i tillegg skal man tåle å bli behandlet som en annenrangs borger, ved bla annet å bli flytta rundt etter andre folks forgodtbefinnende.
Dette er virkelig ikke et demokrati eller sivilisert samfunn verdig. I tillegg til at den samfunnsøkonomi ske kostnaden er enorm.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.