Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 24. januar 2020 08:14

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag:

"Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet.

"Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet.

"Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt."

Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn.

På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.  

Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.   

Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass. 

Les hele lederartikkelen nedenfor.

Tyrilis Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 23. januar 2020 05:35

Gjengangere i rusbehandling bør ønskes velkommen, ikke fordømmes, sier den tidligere Tyrili-lederen Ulf Jansen.

"- Begrepene gjenganger og svingdørspasient – smak på det ordet, gjenganger, hvilken klang har det?

Jeg er selv en gjenganger – i nærbutikken, på hotellet jeg pleier å bruke. «Hyggelig å se deg!», sier de der, og jeg blir premiert med nabokort og gullkort. Hva med pasientene våre, får de gullkort når de kommer tilbake til behandling? De som slåss for å overleve. Er det noen som bør møtes med «så bra at du tar opp igjen behandlingen!», er det de. Er det noen som fortjener gullkort, er det de.

Frafall eller drop-out; uteblivelse; gjengangere og ikke fullførte behandlingsforløp. Vi snakker om dette, alltid med en negativ undertone – ensidig negativt! Men er det slik vi vil snakke om det? Er det riktig å kreve av de mest ustabile, at de skal være 100 % stabile? At de skal møte til fastsatte tider, og gjennomføre alle målsettinger? Og er det dette behandling skal måles og veies i forhold til?

Er det ikke nettopp slik at det å leve med en rusavhengighet skaper ustabilitet, kaos og lite struktur i hverdagen? Dersom vi tar inn over oss definisjonen av en biopsykososial forståelse – at rusmiddelavhengighet er en sammensatt sykdom – og for mange en kronisk sykdom, kronisk på den måten at den varer over tid, og for noen noe de må forholde seg til resten av livet; er da ikke det å få tilbakefall en del av sykdomsbildet for veldig mange? Vi som er kronikere vet jo at det er slik!" skriver tidligere Tyrili-leder Ulf Jansen blant annet.

Les mer nedenfor.

Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 21. januar 2020 05:03

"I ti år har jeg gått rundt i Bergensgatene. Hjemløs, jobbløs, alene," skriver en såkalt ureturnerbar asylsøker i Bergens Tidende.

"En gang drømte jeg om fremtiden. Om å leve i et trygt land, skape meg et nytt liv. Jeg drømmer ikke lenger. I ti år har jeg vandret rundt i gatene i Bergen sentrum. Hjemløs, jobbløs, alene. Som en usynlig mann.

Jeg skal ikke være her. Jeg eier ingenting, får ikke lov å arbeide. Er uten seng, penger, rettigheter i Norge. Hver morgen handler alt om å vente på at dagen skal ta slutt.

Jeg vokste opp med krig og uro i Palestina. Så venner og slektninger bli skadet og drept. I unge år ble jeg politisk aktiv. Jeg var aldri involvert i terror, men fikk tenner slått ut av israelske soldater med gevær. Jeg ble etterlyst og flyktet for mitt liv. I 2006 kom jeg til Norge som asylsøker. Mens søknaden ble behandlet, fikk jeg midlertidig arbeidstillatelse og jobb på et hotell i Bergen. Jeg hadde et sted å bo. Helt til det endelige avslaget kom to år senere.

Norske myndigheter tror ikke at jeg er den jeg sier jeg er, men kan heller ikke sende meg tilbake. Jeg er statsløs og ureturnerbar. Samtidig har jeg ikke lov til å arbeide i Norge og leve som deg. For med avslaget mistet jeg arbeidstillatelsen. Og uten inntekt hadde jeg heller ikke råd til å bo.

Selv om livet mitt er veldig vanskelig, selv om jeg ikke aner hva som venter meg om en time, i morgen eller neste uke, blir jeg i Bergen. Her vil ingen sette meg i fengsel, eller drepe meg. Jeg drar aldri tilbake," skriver asylsøkeren blant annet.

Hvordan snakker man i Oslos topp-ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 19. januar 2020 05:26

Hvordan snakkes det i de lukkede rom når byrådet avholder ledersamling med etatsledere i kommunen? Det synes jeg er en grei informasjon å gi her på bloggen.

I siste ledersamling var ikke unaturlig arbeidsmiljølovbrudd et sentralt tema, med innledninger fra

seksjonssjef Per Steinar Aasebø hos finansbyråden,

kommunaldirektør Svein Lyngroth for bl.a. arbeid, helse, eldre og sosiale tjenester

bydelsdirektør Ellen Oldereid (Grünerløkka) og

Helge Jagmann, direktør i Sykehjemsetaten.

Klokelig koblet man målsetting om å skape en heltidskultur som et viktig tiltak for å forhindre arbeidsmiljølovbrudd. Og selv ville jeg lagt til: økning av grunnbemanningen.

Les deres PowerPointer fra den interne ledersamlingen. Synspunkter?

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 17. januar 2020 05:27

Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og sangartist Elvira Nikolaisen tar initiativ for å ta i bruk tomme hus, og inviterer til dialogmøte tirsdag 28. januar kl. 15.00. De skriver i sin invitasjon:

"Det er en stor glede å invitere til et hyggelig møte i Rådhusgaten 27 i Oslo.

I høst takket Ivar Johansen for seg i Oslo bystyre, selv om han fortsatt er aktiv på forskjellige arenaer. Han har gjennom 32 år som politiker hatt fokus på mange saker, og han har satt fokus på Oslo kommunes egne bygg som ikke er i bruk. Til tross for oppfølging av listen fra år til år, er det fremdeles mange bygg som står ubrukt.

2019 lærte oss at vi må ha enda større fokus på gjenbruk av både materialer og bygningsmasse, og vi starter 2020 med å sette ombruk på agendaen.

Vi skal presentere ti bygg som fortjener et bedre liv. Og så er det håp om at møtet kan skape aktivitet og sørge for at Oslo får bedre innhold.

Møtet er for alle som kan bidra til at alle Oslo kommunes bygg får et bedre liv. Om du jobber innen kulturfeltet, er aktiv i en frivillig organisasjon, eller om du har en god idé, så er møtet noe for deg. Møtet finner sted i underetasjen i NSWs lokaler i Rådhusgaten 27 i Oslo. Inngangen er fra Rosenkrantz´ gate.

Ivar Johansen, Geir Rognlien Elgvin og Elvira Nikolaisen innleder med tre forskjellige temaer i starten av møtet, før ordet blir fritt.

Meld deg på via Facebook, eller ved å sende en e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Arrangementet er gratis. Du må gjerne ta med deg en kollega eller venn.

Når reglene kommer først

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 15. januar 2020 05:30

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler.

I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer nedenfor.

Her er den: Interne rutinehåndboka for TT-tjenesten i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 13. januar 2020 05:39

Oslo har desidert landets beste transporttjeneste for forflytningshemmede, TT-tjenesten. Tjenesten har ca. 16.000 brukere, som gjennomfører 865.000 reiser pr. år.

TT-brukerne har svært ulike behov, både hva gjelder tilrettelegging av transporten og reiseomfang.

Forskriften sier at et vilkår for å få TT er at man er «ute av stand til på egenhånd å benytte T-bane, trikk, buss og annen kollektivtransport som følge av nedsatt funksjonsevne.» Dette er en krevende avgrensning og jeg får ofte henvendelser fra folk som får avslag på å få TT-kort. Jeg får også henvendelser knyttet til uregelmessigheter ved utførelse av transporttjenesten. Sånn vil det alltid være, og gir muligheter for forbedringer og eventuelt endring av regelverk.

Jeg ser det som viktig å gi byens innbyggere mer makt. Bidra til å styrke innbyggernes – brukernes - makt i forhold til forvaltningen og andre beslutningstakere.

Kunnskap er makt. Derfor legger jeg her ut Oslo kommunes interne rutinehåndbok for TT-tjenesten. Gjennom å bruke denne oppslagsboka på 70 sider kan du gjøre deg bedre kjent med regelverket, praktiseringen og hvordan forvaltningen tenker. Dette kan styrke din dialog med forvaltningen.

Følg linken.

Drakampen med EU om ideelle sykehjem: Oslo kommune tar et skritt tilbake

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 12. januar 2020 04:30

Det rødgrønne byrådet fører en lang og seig drakamp for å sikre ideelle aktørers tilstedeværelse - og samtidig kaste ut de private velferdsprofitørene - når det gjelder drift av helse- og omsorgsinstitusjoner. Byrådet opplyser i at notat til bystyrets helse- og sosialutvalg:

Like før jul så man seg tvunget  til å avlyse et anbud på 400 sykehjemsplasser reservert for ideelle organisasjoner på grunn av anmerkninger fra EØS-overvåkningsorgan ESA. Konkurransen omhandler kontrakter for prosjektering, bygging, utleie, drift og vedlikehold av sykehjem samt sykehjemsdrift (psykiatri og/eller somatikk), kunngjort av Oslo kommune v/ Sykehjemsetaten 21. desember 2016. Konkurransen var reservert for ideelle aktører, jf. kunngjøringen punkt III.2.1 der det fremgår at «Leverandør/utleier og sykehjemsdrifter skal være en ideell aktør».

Bakgrunn for avlysningen er at kommunen vurderer at det er en klar risiko for at inngåelse av kontrakter vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse av sykehjemsbygg fra de ideelle leverandørene. Dette kan få betydelige, alvorlige konsekvenser for kommunen og sykehjemstilbudet til innbyggerne.Siden ESA åpnet sin undersøkelse i januar 2017 har det vært flere runder med spørsmål og svar, det er argumenter for at konkurransen er lovlig. Disse argumentene har Oslo kommune fremført overfor ESA. ESA har vurdert argumentasjonen, men gir fortsatt uttrykk for at de er uenige. Argumentasjonen kommunen har brukt er den samme som leverandørene, både i møte med kommunen og i brevs form har fremført overfor kommunen.

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester har bedt om svar fra myndighetene, og har sammen med administrasjonen i byrådsavdelingen reist til Brussel og møtt ESA. De sier at risikoen for at dette anbudet er ulovlig er stor. Dersom kommunen skulle gjennomført konkurransen som planlagt, kunne Oslo kommune  risikere i verste fall å stå igjen med flere gode sykehjemsbygg som ikke kunne benyttes av kommunen. Videre ville kommunen risikert en bot for ulovlig anskaffelse på opp til 1. mrd kroner.

Det er betryggende å høre at byrådet i 2021 og 2023 vil vi åpne til sammen 5 nye sykehjem i kommunal regi, i tillegg til at man fortsatt skal jobbe med løsninger for å sikre ideelle organisasjoners tilstedeværelse.

Men hvor er regjeringen? De har fått et klart pålegg fra Stortinget på å løse disse forholdene.

Byråd Inga Marte: Barnevernet i bydel Nordstrand gjør utrolig mye bra

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 11. januar 2020 04:55

Byråd Inga Marte Thorkildsen har tilbragt to dager sammen med folka i barnevernet i bydel Nordstrand:

"Jeg har hatt to fantastiske dager på jobb! Hospitert sammen med denna karen, barnevernsleder Bernt Hovind, og folka hans i Nordstrand barneverntjeneste. Jeg ville være hos noen jeg vet har tenkt mye nytt, med utgangspunkt i tillitsbasert ledelse og Barnehjernevernet (et utviklingsarbeid for bedre beskyttelse og tidlig hjelp til barn og familier). Jeg ville i dybden, rett og slett. Og de gjør utrolig mye bra.

Det beste av alt: de er aller mest opptatt av det de kan få til SAMMEN MED andre. Spille hverandre gode, rett og slett. Og det som er så nydelig å se, er at andre ansatte i bydelen snakker så innmari varmt om barnevernet. Det er helt tydelig at de opplever barnevernet som en samarbeidspartner og medspiller, en åpen og tilgjengelig tjeneste. Hos barnehagen jeg besøkte var de blant annet opptatt av hvor fantastisk det er at barnehagen ringer dem og holder dem orientert, og at de samarbeider om barna. Men ikke minst det at barnevernet har tilbudt dem et gratis treningsprogram over et helt år, hvor de lærer å utvikle en tilbakemeldingskultur, bygge lag og bli mer modige internt. I tillegg utfordres barnehagen til å tenke hvordan de, med sin fagkompetanse, kan være til hjelp og støtte for foreldre som strever. Det er jo ikke alltid det smarteste at et fremmed menneske fra barnevernet skal hjelpe dem. Mange ganger holder det lenge med en trygg og kjent fagperson fra barnehagen. Noen ganger kan det faktisk være uendelig mye bedre. Men det krever nytenking.

Også NAV er strålende fornøyde med barnevernet - og motsatt. De satser på arbeidet mot barnefattigdom, og ser hvor mye mer de kan få til hvis de virkelig skjønner hva innbyggerne står i - og hvor mange hindringer systemet sjøl setter for at de skal kunne klare seg på sikt. Det de får til sammen er helt fantastisk!

Noe av det aller viktigste Bernt & co har fått til i egen tjeneste er nok likevel det å bygge en tilbakemeldingskultur. De snakker ikke om hverandre på jobb lenger, de snakker med. Og sånt sprer seg. De bygger en helt unik lagfølelse, en åpenhet og en kultur for å tørre å forandre seg som virkelig er forbilledlig. Ledere forteller at de har gått fra kontroll av sine medarbeidere til tillit og støtte. De har frigjort tid og overskudd til å løfte blikket. Resultatene taler for seg selv: I Nordstrand barnevernstjeneste var sykefraværet i fjor på 1,8 prosent! Og de har nesten ikke turnover. Energien i rommene var til å ta og føle på, det er så flott!

De neste åra skal vi i Oslo jobbe masse mer med tillitsreform. Da er det de har fått til på Nordstrand superinspirerende. Jeg gleder meg," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 09. januar 2020 05:48

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad.

Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste.

Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt.

Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen.

Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler.

Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."

Sykehusbygg i Oslo - Gjentagelse av svensk skandaleprosjekt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 07. januar 2020 05:39

Maj-Len Sundin, tidligere sjefssykepleier på Ullevål sykehus, samt direktør på Aker og Karolinska sjukhuset, advarer.

"Nye Karolinska sjukhuset ble bygget i høyden for å spare tomt. Den gamle tomten skulle selges! Stockholms Läns Landsting (SLL) har nå et dobbelt problem; både utgifter til Nye KS og deler av gamle KS. De utgiftene er skyhøye fordi Nye KS ikke er tatt fult ut i bruk. Utformingen av Nye KS med bare enerom krever mye personell og skaper også større utrygghet både for pasienter og personale. I tillegg er sykehuset bygget høyt, i flere etasjer. Det krever mer personell. Nye KS er i dag en katastrofe. De har noe aktivitet på det gamle KS og noe på Nye KS, med lange avstander. I tillegg er gode fagmiljøer oppløst og viktige fagpersoner har sluttet.

Forskningen lider under det. Man har også problem med å rekruttere spesialpersonale med relevant kompetanse. Landstingets økonomi er bundet opp i et sykehus som er over og under dimensjonert, store deler av KS står tomt mens utgiftene med en offentlig- privat finansieringsmodell er stå store at det ikke finnes penger innen SLL til nødvendig tilbygg og ombygninger på andre sykehus i Landstinget. Ingen tar ansvaret for fadesen," skriver Maj-Len Sundin blant annet.

Les resten av artikkelen nedenfor.

Kari Lossius: Rus-moralistene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 05. januar 2020 18:00

Kari Lossius støtter innstillingen fra rusreformutvalget:

"Jeg har jobbet innen rusfeltet i over 30 år med fokus både på behandling og forebygging. Jeg har ennå til gode å ha møtt på ungdom som mente at det var sanksjoner eller skremsel som endret deres atferd. Jeg har heller aldri sett forskning som kan dokumentere at straff har en forebyggende effekt.

Bruken av illegale rusmidler økte i takt med straffene utover 90- tallet. En fersk tvillingstudie viser at kontakt med politiet og det øvrige justisvesen, fører – ikke overraskende – til mer kriminalitet og belastninger.

Noen argumenterer med at vår restriktive politikk er vellykket fordi Norge ennå har relativt få unge som utvikler et rusproblem ved bruk av illegale rusmidler. Men vi har ikke forskningsmessig belegg for en slik påstand.

Det er ikke straff og sanksjoner som redder de unge fra «narkohelvetet». God rusforebygging handler om noe helt annet, om å skape gode oppvekstvilkår for den neste generasjonen," skriver Kari Lossius blant annet.

Les mer nedenfor.

Arbeidsmiljøloven skjerpes om varsling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 05. januar 2020 05:51

Reglene om varsling gir ansatte en rett til å si fra om «kritikkverdige forhold». Mange har vært usikre på hva som menes med «kritikkverdige forhold». Nå er arbeidsmiljøloven blitt enklere å forstå ved at loven gir en definisjon av begrepet. I den nye bestemmelsen som gjelder fra årsskiftet heter det at:

Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet, for eksempel forhold som kan innebære

a) fare for liv eller helse

b) fare for klima eller miljø

c) korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet

d) myndighetsmisbruk

e) uforsvarlig arbeidsmiljø

f) brudd på personopplysningssikkerheten.

Arbeidsgiveren har nå også fått en klar aktivitetsplikt ved at det heter at "når det er varslet om kritikkverdige forhold i virksomheten, skal arbeidsgiver sørge for at varselet innen rimelig tid blir tilstrekkelig undersøkt," samtidig som regler som skal forhindre sanksjoner mot varsleren er skjerpet.

Les advokat Eivind Arntsens gjennomgang.

Men er dette godt nok? Neppe. På Stortinget hadde Ap, SV og Sp en rekke forslag som ble nedstemt av den borgerlige flokken.

Den gamle krigsskolen til salgs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 03. januar 2020 05:06

Nå er den salgs. Den gamle krigsskolen ligger midt i Oslo sentrum: Tollbugata 10. Tomtearealet utgjør 1 575 m2 og eiendommen er bebygd med i alt 4 sammenhengende bygg på til sammen 2 268 m2 BRA/ 2 979 m2 BTA.

Eiendommen er regulert til «spesialområde (bevaring) offentlig». Bygningen ble fredet etter bygningsfredningsloven i 1923, og fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forhagen er vernet etter Plan og bygningsloven. Videre er bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkludert gårdsrom, obelisk, hage og gjerder vernet.

Oslo kommune har mottatt varsel fra Forsvarsbygg om at eiendommen vil bli lagt ut for salg i det åpne marked, dersom ingen statlig, eller kommunal etat melder interesse for forvaltningsoverføring/erverv av eiendommen innen 15.01.2020.

Kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat skriver at det er "vanskelig å se at bygningsmassen kan være egnet til kommunale formål og behov som EBY kjenner til på det nåværende tidspunkt. Det legges da særlig vekt på den omfattende fredningen både av eksteriør og interiør som setter betydelige grenser for mulighetene til å ombygge og ominnrede bygningsmassen for å tilpasse denne til eventuellkommunal bruk. Bygningsmassens dårlige tilstand og de betydelige antatte kostnadene for strakstiltak og nødvendig vedlikehold (MNOK 110) taler også klart mot et eventuelt kjøp. Basert på det ovennevnte vil EBY foreløpige anbefale at Oslo kommune ikke kjøper eiendommen, men er åpne for at det kan foreligge kommunale behov som EBY ikke kjenner til og som denne eiendommen kan være egnet til å dekke."

Hva mener du? Skal en bare la disse bygningene havne ut på det private, kommersielle, marked? Eller foreligger det fellesskapsbehov? Det må da vel være mye kreativ aktivitet som kunne fylle disse byggene?

Hvordan skal Oslo kommune følge opp FNs bærekraftsmål?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 01. januar 2020 05:21

Oslo bystyre har bedt byrådet om en sak om oppfølging av FNs bærekraftsmål i Oslo kommune. FNs bærekraftsmål er verdens felles «arbeidsplan» for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Nasjonalt er det en forventning om at kommuner og fylkeskommuner benytter de virkemidlene en har for å ta inn de 17 bærekraftsmålene som et grunnlag i all planlegging.

Det er foretatt en overordnet kartlegging av kommunens sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktivitet er og tiltak. Dette for å vurdere i hvilken grad disse dekker innholdet i de 17 bærekraftsmålene.

Det overordnede funnet i kartleggingen er at Oslo kommune i praksis er en bærekraftskommune. Innholdet i bærekraftsmålene er allerede en integrert del av planene i kommunen og ligger til grunn for planleggingen,selv om ikke de konkrete målformuleringene i FNs bærekraftsmål benyttes.

De viktigste prioriteringene i byrådsplattformen – arbeid for alle, kampen mot klimaendringene, læring i skolen og sosial utjevning –støtter opp om bærekraftsmålene. Den overordnede kartleggingen viser at kommunen har sentrale styringsdokumenter og planer, samt andre viktige aktiviteter og tiltak som bidrar til en bred tilnærming til arbeidet for å nå innholdet i bærekraftsmålene.

Byrådet framhever at de framover vil ha et særlig fokus på FNs bærekraftsmål 17 som gjelder samarbeid. Målene i kommuneplanen er tverrsektorielle og en viktig suksessfaktor fremover vil blant annet være å utvikle hensiktsmessige målemekanismer for å vurdere ønsket effekt av tverrfaglige mål. Byrådet følger med på arbeidet som gjøres nasjonalt og internasjonalt med utvikling av indikatorer for bedre å kunne måle innsatsen og effekt knyttet til oppfølging av bærekraftsmålene. Hvordan slike indikatorer kan tas i bruk i kommunen vil naturlig vurderes. Arbeidet med oppfølging av innholdet i bærekraftsmålene vil være et av flere viktige grunnlag for utforming av ny planstrategi i 2020.

Byrådet forslag skal nå behandles og vedtas av bystyret. Har du synspunkter eller innspill? Legg de gjerne inn nedenfor.