- Detaljer
-
Overordnet kategori: Temaer
-
Kategori: Annet
-
Publisert søndag 09. desember 2018 05:40
De herskende tanker er de herskendes tanker, skriver lederen av fagforeningen min, John Thomas Suhr, leder av Oslo/Akershus Handel og Kontor i foreningens medlemsblad:
"Francis Fukuyama som skrev boka «The end of History» fra 1992, er kjent for budskapet om at utviklingen, etter murens fall og kapitalismens triumf, nå hadde nådd «historiens endepunkt». I mange år var budskapet at ungdommen var blitt individualister, som ønsket «fleksible» tilknytninger til arbeidslivet, og ville avvise felleskapsløsninger. Det nye arbeidslivet skulle visstnok domineres av individer som tilbød «kunnskapen» i hodene sine til høystbydende, og behovet for fysisk arbeidskraft ville bli minimal.
I boka «Det forsvundne folk» som handler om hvordan arbeid blir forsøkt usynliggjort - slår Lars Olsen i dag 25 år senere fast at i dagens Danmark utfører fortsatt 39 % av de ansatte fysisk arbeid og ytterligere 19 % mangler utdanning ut over grunnskole. Det vil si at ca 60 % av arbeidsstyrken utfører manuelt arbeid på tradisjonelle arbeidsplasser.
Våre erfaringer i Oslo Akershus HK i dag tilsier heller ikke at interessemotsetningene mellom eiere og ansatte har blitt mindre relevante de siste årene. Halvparten av våre 2500 (to-og-et-halvt tusen) årlige nyinnmeldte er under 30 år, og de fleste er i ordinære arbeidsforhold, hvorav mange på store arbeidsplasser med tydelige fronter mellom toppledelse og ansatte. Unge Elkjøp og Power-ansatte som har kjempet igjennom lokale tariffavtaler på tross av profesjonell fagforeningsknusing fra ledelsen står som eksempel.
Når vi ser hvordan det har gått med de tidligere herskende tanker om endringer i arbeidslivet, hva skal vi da tro om dagens mantra om at den teknologiske og digitale utviklingen når som helst skal gjøre arbeid overflødig. Vi må igjen spørre oss hvem som sier dette, og hvorfor? Mens noen ser for seg å nå kunne nyte livet og bruke tiden på det en selv ønsker, mens maskinene gjør arbeidet for oss, så ser arbeidsfolk ofte kun et nytt maktmiddel i hendene på eierne som ønsker å kvitte seg med plagsomme arbeidsfolk i bedriftene, og som tror de vil få et større resultat å beholde selv.
Det er imidlertid ingenting nytt med at kapitalistiske bedrifter forsøker å være først ute med å innføre oppfinnelser som kan minske behovet for arbeidskraft, for å kunne kutte lønnskostnadene. Paradokset er at slik effektivisering av produksjonen fører til at arbeidsfolk ikke lenger har råd til å kjøpe varene til den prisen som forlanges. Resultatet er fallende profittrate og økonomiske kriser, før kapitalen finner nye markeder for å igjen utbytte arbeidskraft. Karl Marx påviste denne mekanismen i den kapitalistiske konkurransen allerede på slutten av 1800-tallet.
Omstillinger er ikke noe nytt for arbeidsfolk. Enten de vil eller ikke så er kapitalen avhengig av vår arbeidskraft om nye verdier skal skapes, og det er vi som skal stille kravene til hvilke betingelser vi selger den for. Det er ingen grunn til at overflatiske endringer i organiseringen av produksjonen skulle gi oss noen grunn til å være defensive. I utrygge tider så er det felleskapet i fagforeninga som skal gi sikkerhet for et anstendig arbeidsliv og fordeling av produksjonsresultatet."
