Byråd Inga Marte Thorkildsen: Flere fosterbarn burde få mulighet til å bli adoptert

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 20. mai 2019 05:31

Flere barn burde få mulighet til å bli adoptert, få lande hos fosterforeldrene sine og kjenne at de er trygge for alltid, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

"Flere fosterforeldre burde få slippe belastningen det er å aldri vite om de får beholde barnet de elsker.

Jeg har mange ganger sett hvordan usikkerheten nesten sliter folk i stykker. Jeg har også sett hvordan barn i fosterhjem traumatiseres grovt av samvær som er satt fordi barnet «kanskje en gang skal tilbakeføres». I flere uker både før og etter samværet er barna i krise. Familier utsettes for umenneskelige belastninger. Hvordan kan vi mene at dette er til barns beste? Hvordan kan vi la det biologiske prinsipp trumfe barns rett til helse og en sunn utvikling? Jeg mener at dagens lovverk og praksis tar for lite hensyn til barna.

Bare om lag 50 barn blir adoptert av sine fosterforeldre i Norge pr. år, trass i at det er godt dokumentert at adopsjon er et tiltak som gir barna bedre oppvekstsvilkår enn om de vokser opp i et varig fosterhjem.

Jeg mener vi må gjøre noe med dette. Vi jobber med høringsuttalelse fra Oslo kommune nå, og jeg håper mange andre også vil si fra," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Hva tenker du?

Fellesskapsvern mot misligheter: Vi må styrke kontrollsystemene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 19. mai 2019 05:43

I siste bystyremøte behandlet vi korrupsjonssaken i det kommunale foretaket Boligbygg.

Jeg la blant annet vekt på at Kommunen må ha en organisasjon som i tilstrekkelig grad kan forebygge og avdekke misligheter.  Det gir grunn til bekymring å se at det var eksterne aktører, kritisk undersøkende journalistikk i Dagens Næringsliv, som avslørte ulovligheter som potensielt sett har kostet kommunen over 100 millioner kroner. Uten DNs arbeid ville dette trolig aldri vært avdekket, og kunne ekspandert ytterligere. Som Dagbladet avdekket Veireno-skandalen.

All ære til dem. Vi er nødt til kritisk å gjennomgå om kommunen har en tilstrekkelig internkontroll. Det skal ikke være mulig å bedra fellesskapets midler for 100 millioner uten at kommunens egne kontrollsystemer avdekker dette.

Les hele mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Viktig med gjennomgang av varslerordingen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 18. mai 2019 05:30

Det er viktig at kommunen har en velfungerende varslingsordning for å varsle om mulig korrupsjon, misligheter og andre lovbrudd i eller mot Oslo kommune.

Det er bra at byrådet er i gang med en gjennomgang av ordningen. Det vil være klokt om byrådet ved en slik gjennomgang innheter innspill fra relevante aktører på forskjellig nivå, slik som eksempelvis ansattes tillitsvalgte, verneombud og etatsledere. Erfaringer er nok forskjellig, avhengig av ståsted, og dette må avspeiles i gjennomgangen.

Varslingsordningen er knyttet til temaer som korrupsjon, misligheter og lovbrudd. Men det er ikke den rette kanalen for å ytre seg om at bemanning er for lav, renholdet for dårlig, saksbehandlingsfrister brytes eller bystyret bevilger ikke tilstrekkelig med midler til at eldre får et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Viktige saker det også, selvsagt, men her er det andre kanaler som er mer egnet. For varslingsordningen skal jo ikke erstatte helt ordinære virkemidler: ta opp ting med kollegaer eller sjefen, ta opp sak via verneombud eller tillitsapparat eller påvirke politiske beslutningstakere.

Som ombud får jeg en del henvendelser som hører hjemme i varslingsordningen, og som jeg kanaliserer dit – eller til andre adressater om det er mer riktig. Jeg kan ikke se at spørsmålet om anonym varsling er noe problem. I dag er det jo åpnet for dette, bl.a. ved at man kan gå via eksternt varslingsmottak. Tipset noen av oss fikk om ansettelser i Omsorgsbygg var jo også anonymt, men veldokumentert.

SV ser fram til byrådets gjennomgang av ordningen, i trygg forvissning om at dagens løsning ikke nødvendigvis er den mest optimale.

Les mitt innlegg i siste bystyremøte nedenfor.

Gratulerer med dagen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 17. mai 2019 05:00

17. mai feirer vi uavhengighet, fred og demokrati.

Det er noe spesielt med en 17.mai-dag med barnetog, mens andre land feirer sin nasjonaldag med militærparade.

Noen barn får ikke delta. De er deportert ut av landet de har vokst opp i. Norske myndigheter har sendt dem «tilbake» til et land de aldri har vært i, ikke kjenner eller har noe nettverk. Og Norge er ikke lenger på samme måte med i den felles operasjonen for å redde tusener av flyktninger som trues av å drukne i Middelhavet.

En del av «fredsnasjonen» Norge er også våpensmia, som gjør at «Norge» er tilstede i noen av de mest bestialske kriger. Kongsberg Defence sørger for at vi har blod på henda. Krigsstaten Norge, der vi også deltar i offensive krigshandlinger i andre deler av verden, er ikke en god side av den norske stat.

Fortsatt uavhengighet, fred og demokrati er først og fremst avhengig av at vi alle ser at dette samfunnet sikrer grunnleggende verdier det er verdt å forsvare. Et storsamfunn som forsvarer dem som trenger støtte av felleskapet og et samfunn som fordeler makt, rikdom og muligheter.

Demokratiet har vært kjempet fram: Løsrivelsen fra Sverige, kamp mot tysk okkupasjon, stemmerett først for overklassemenn, senere også arbeiderne og til slutt kvinnene. Ytringsfriheten er sentral, og er truet i mange land. F.eks. i vårt allierte land Tyrkia.

Vi feirer muligheter og rettigheter andre kan se langt etter.  Det bygges murer i Europa for å stenge folk ute, slik jødene i sin tid gjennom grunnloven var nektet adgang til Norge. 17. mai bør være en dag for åpenhet og inkludering.

Ha, en god og inkluderende 17. mai.

Hausmannsgate 42: Hvis riving og nybygg må Urbanium betale mer for tomta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 16. mai 2019 05:16

Urbanium har søkt om å få rive Hausmannsgate 42 pga. gårdens svært dårlig stand. De ønsker et nybygg. Gården var – og er – fullstendig nedslitt og sterkt angrepet av sopp og råte. Urbanium og de andre tilbyderne var klar over dette når de leverte sine tilbud, og tilstanden er ikke forverret siden den gang. Reguleringsplanen la til grunn at gården ikke skulle rives, men rehabiliteres.

I SV er vi åpne for å revurdere reguleringsplanen på dette punkt, men da dette endrer økonomien – lønnsomheten – for utbygger er det ut fra likebehandling av andre tilbydere viktig å følge det som står i salgsavtalen mellom Urbanium og Oslo kommune om en slik situasjon: I punkt 23 heter det at dersom det skjer en omregulering som øker verdien på en av tomtene skal det foretas et etteroppgjør som tilsvarer  verdiøkningen.  Dette er en skal-bestemmelse, og avvik fra dette er en endring av kontrakten, og kan bare vedtas av bystyret.

Realisering av planene for Hauskvartalet er forsinket. I SV er vi utålmodige, og tempoet fra utbyggers side bør nok skrus opp mange hakk.

Les mitt innlegg i bystyret i går nedenfor.

Hva skal til for å hjelpe et sint barn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 14. mai 2019 05:47

"Jeg undres over vårt språk i forhold til sinte barn - som oftest er gutter. Hvordan omtaler vi en sint gutt i 8års alder? Hvilke ord bruker vi om et barn på 11 år som bruker en gaffel for å true seg ut av en situasjon? Ser vi et potensielt gjengmedlem, eller ser vi et barn som er redd og bunnløst fortvilet?  Reflekter med deg selv! Hva er ditt forhold til en sint 10-åring, til forskjell fra et barn som er suicidal eller nekter å spise? 

Jeg utfordrer tankegodset som gjør at vi tidlig innprenter barn med skam og kraftige merkelapper i forhold til ulike utslag av sinne. Hvordan møte dem? Selger vi håp eller ber vi dem om å skjerpe seg? Min erfaring tilsier at disse sinte og urolige barna for det meste blir møtt med trusler, konsekvensutredninger og skam mot det sinne de har.

Barn som blir møtt med skam og trusler i forhold til egen atferd mister håp og troen på seg selv. De er møre og klare for å bli tatt imot av noen som trenger dem akkurat slik de er! Min påstand er at de er klargjort for rekruttering lenge før gjengledere ser dem som potensielle løpegutter. De er gjort møre for rekruttering pga måten de har blitt møtt på, fra foreldre, lærere og fritidssektor. Dersom vi skal lykkes må hjelpe- og støtteapparatet møte dem med håp for seg selv. Vi må hjelpe dem til å forstå sin egen rastløshet, korte lunte, urolighet og sinne. Hvert barn - sin historie …  nettopp slik som barn som slutter å spise eller får angstanfall," skriver June Aikio Grimestad ved Nic Waals Institutt blant annet.

Les hennes tekst nedenfor. 

I Oslos bydeler får nye familier nå sitt første hjemmebesøk av helsesøster allerede før barnet er født

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 12. mai 2019 05:35

Torsdag vedtar byrådet å sende fram til bystyret sak om hjemmebesøksprogrammet Nye familier. En fast helsesykepleier skal følge opp førstegangsforeldre og alle Osloborgere som får barn for første gang i Norge, helt fra svangerskapet av og inntil barnet er to år, etter behov. Noen vil kanskje bare ha ett hjemmebesøk, mens andre vil trenge hjelp til veldig mye. Og da skal de få det, framfor at vi venter til problemene blir store. Få ting er så lurt - og fint - som å støtte familiene den aller første tida. For det vi gir barna da, det varer ofte livet ut, understreker byråd Inga Marte Thorkildsen.

"Nye familier" er implementert i helsestasjonstjenesten i 11 av Oslos bydeler og i løpet av 2019 skal alle bydeler ta programmet i bruk. Satsingen er rettet mot en styrking av helsestasjonens forebyggende og helsefremmende innsats de første årene av barns liv, med hjemmebesøk av helsesykepleier fra svangerskapets uke 28 og frem til barnet er to år for alle nye familier, førstegangsforeldre i Norge og flerbarnsfamilier med utvidet behov. Hjemmebesøk gir en mer likeverdig relasjon mellom familien og helsesykepleier og økt kunnskap og innsikt i familiens livssituasjon. Denne innsikten øker sannsynligheten for tidligere identifisering av behov for tiltak og innsats fra eksterne tjenester. Tidlig innsats øker muligheten for å skape langvarig og positiv effekt, og reduserer risiko for skjevutvikling for familien og risiko for å bli avhengig av langvarige og omfattende offentlige tjenester.

Saken skal nå behandles av bystyrets helse- og sosialkomite, og deretter vedtas i bystyret.

Ikke undergrav oss, Norlandia

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 10. mai 2019 06:32

Kritikken mot kommersielle sykehjem handler ikke om ideologi, men om reelle opplevelser fra ansatte.

"Riktig kompetanse på riktig plass til enhver tid: Uansett hvem som drifter en eldreinstitusjon er kompetansen det viktigste momentet for kvalitet. Det finnes eksempler i mediene, hvor kvaliteten har ført til alvorlige avvik i tjenestetilbudet til tjenestemottaker. Man ser tendenser til at kompetent fagpersonell søker seg bort fra kommersielle sykehjem blant annet på grunn av lønns- og pensjons- og arbeidsforhold. Det gjelder også Norlandias sykehjem. Jo lengre tid de kommersielle drifter sykehjemmene, jo lavere blir snittlønna. Tariffavtalen til Spekter, som blant annet Norlandia tilhører, har en lønnsstige på fire år, mens Oslo kommune har en lønnsstige på 16 år. Det sier seg selv at ansatte i de kommersielle sykehjemmene blir lønnstapere.

En brutal personalpolitikk har bidratt til en flukt av kompetent personell fra de kommersielle sykehjemmene. Forventningene til inntjening i topptunge ledelser har medført høye krav til de som jobber på sykehjemmene. Som ansatt kan du risikere å stå til ansvar for uheldige hendelser som inntreffer på din vakt, som har sin begrunnelse i at det er for få folk på vakt, og eventuelt andre systemfeil den enkelte ansatte ikke rår over," skriver Linda Hægdahl og Renie Benedikte Engseth blant annet. Begge tidligere ansatte i Norlandia Care og tillitsvalgt for de ansatte.

Lesmer nedenfor.

Mat på tak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 08. mai 2019 05:58

Nabolagshager forvandler flate tak til bugnende kjøkkenhager.

"Sju etasjer over travle Schweigaardsgate strekker urter og spiselige blomster seg opp mot himmelen. Her har Nabolagshager bygget en stor takhage for å teste hvilke spiselige vekster som kan trives på taket.

– Bare i Oslo er det 14 millioner kvadratmeter med flate tak. De er en opplagt arena hvis man skal få en grønnere by. Før var det grått og dødt på taket her i Schweigaardsgate, men nå har vi humler, sommerfugler og meitemarker. Det har blittet helt annet biomangfold, sier prosjektleder Helene Gallis.

Prosjektet har fått det fengende navnet «Tak for maten». I etasjene under takhagen er det kontorer, og de som jobber i bygget kan spise lunsj på taket eller gå opp for å trekke frisk luft i arbeidsdagen.

– Vi gir folk et forhold til maten de spiser og mulighet til å bli kjent med sesongens matvarer. Tomater fra taket smaker helt annerledes enn tomatene fra butikken. Og spiselige blomster er ikke noe man finner i dagligvarebutikken. Taket er en uvanlig grønn lunge, et sted ingen skulle tro at noe kunne gro," sier Helene Gallis til tidsskriftet Bolig & Miljø.

Spennede prosjekt som mange borettslag og sameier kunne kopiert.

Bilpleie til fingerspissene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 06. mai 2019 05:38

For de av oss som benytter Google, skal det godt gjøres å unngå ord som «kriminelt nettverk», «heleri» og «useriøse» ved oppslag på «bilvask» eller «vaskehall». I følge politiet har man ennå til gode å gjøre arbeidslivskontroller uten å finne en eller annen form for snusk blant aktørene som konkurrerer på pris i Oslo-regionen.

Dette er blant årsakene til at Konsernservice i Oslo kommune har ønsket å inngå kontrakt på vegne av alle kommunens virksomheter for bilvask og bilpleie, men ikke den eneste.

Oslo kommune har nemlig mange arbeidstreningsbedrifter. Disse tilbyr tilrettelagt arbeid for personer som trenger drahjelp for å komme seg inn i det ordinære arbeidslivet, eller som av andre årsaker har vanskeligheter med å mestre en jobb. Og: Dette er et tiltak jeg heier på!

Les mer nedenfor, under "les mer".

Hold deg unna Keter-produkter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 04. mai 2019 05:32

Det går mot sommer og vi trekker ut på verandaer og hager. Og: vi handler inn utemøbler. Risikoen er da stor for at du handler utekasser , redskapsboder eller hagemøbler fra Keter.

Keter Plastic er verdensledende på plastprodukter  som putekasser, verktøykasser, skap, solsenger, oppbevaringsløsninger, redskapsboder, hagemøbler og leker. Keters produkter er populære i Norge og du finner de blant annet hos butikkjedene Coop, Plantasjen, Byggmakker og Jysk. Jeg var selv uoppmerksom og kjøpte et Keter-produkt.

Keter-gruppen har 18 produksjonsfabrikker og to distribusjonssentre i sju europeiske land, i tillegg til USA og Israel. Selskapet har rundt 3.000 ansatte, hvorav nærmere 1.400 av dem arbeider i Israel. Hovedkvarteret ligger i Herzliya, nord for Tel Aviv.

Det britiske oppkjøpsfondet BC Partners inngikk i 2016 en avtale med israeleren Sami Sagol, eier av Keter Plastics, om å kjøpe 80 prosent av aksjene i selskapet hans. Ett av de vanskeligste punktene i forhandlingene skal ha vært Sagols krav om at fabrikkene i Israel – med rundt 1.400 ansatte – ikke må nedlegges eller flyttes ut av landet.

Keter har – med god grunn – vært utsatt for internasjonale boikottaksjoner på grunn av to fabrikker i industrisonen Barkan, en israelsk bosetting på den okkuperte palestinske Vestbredden.

Hold deg unna!

Den tredje boligsektor – en mulig løsning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 02. mai 2019 05:35

Leieboerforeningens Lars Aasen mener det er mulig og fornuftig å få bygget opp en skjermet boligsektor som baserer seg dels på subsidier,  men også boligutviklere må være med og dra lasset.

"Igjen ringer klokkene og vardene tennes. Boligprisene er blitt så høye at selv sykepleiere i full jobb må ta til takke med å leie dyrt, dårlig og usikkert. Noe må gjøres om ikke den norske, demokratiske boligmodellen skal forvitre. Og igjen diskuterer vi den «tredje boligsektor» som en mulig løsning.

Oslo kommune skal snart til å legge frem politisk sak om et alternativt boligmarked. Men er ideen om reetablering av ny, ikke-kommersiell boligsektor noe annet enn å tro på julenissen? Hva må til om ideen om den tredje boligsektor skal bli noe mer enn bare en våt drøm?

Det er mulig å gjøre noe med det norske boligmarkedet, men det vil koste mye og det er nødvendig med både pisk og gulrot. Stat, kommune og private boligutviklere må alle være med og dra lasset om man skal lykkes. At Oslo kommune sier de er klare for å gjøre en innsats er veldig bra, men ikke nok. Hvorvidt dagens regjering er interessert i å støtte Oslo kommune sine anstrengelser for å gjøre boligmarkedet bedre for alle, gjenstår å se," skriver Leieboerforeningens Lars Aasen blant annet.

Les mer nedenfor.

Marianne Borgen: Når Regjeringen svikter kampen mot økte forskjeller må vi sammen slå tilbake

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 01. mai 2019 13:01

Ordfører Marianne Borgen på Youngstorget i dag:"Det mest dyrbare med norsk kultur og Norge er ikke fjorder og fjell. Det er sterke felleskap, små forskjeller og høy grad av tillit. Norge ble bygget som et land for de mange. Arbeidsfolk og fagbevegelsen kjempet og vant. Sånn fikk vi et arbeidsliv der ingen skulle stå med lua i hånden. Sånn fikk vi en velferdsstat med et sikkerhetsnett for oss når vanskelige dager kommer. En trampoline å ta sats på, så vanlige folk sine drømmer kunne bli til virkelighet.

Men 1 mai er også en viktig kampdag. For nå er det mest dyrbare med Norge truet. Forskjellene øker. Utrygghetene i arbeidslivet øker. Det siste tiåret har de 10 prosent best lønnede fått massiv lønnsvekst mens vanlige lønnsmottakere har blitt hengende etter.

Vi ser nå et gryende opprør. Barnehageopprør. Barnevernsopprør.  Barselopprør. Høyre-regjeringen bygger ned velferdsstaten. Erna Solberg har alltid råd til skattekutt til de med mest fra før, men ikke råd til å hjelpe de som trenger det mest.  Når Regjeringen svikter kampen mot økte forskjeller må vi sammen slå tilbake. Som Ordfører i Oslo kjemper jeg hver dag for å være en motkraft til den blå blå regjeringen. Vi jobber og kjemper for et Oslo med små forskjeller, en inkluderende og raus by, med plass til alle.

FOR Når vi står sammen er det nesten ingen grenser for hva vi kan få til," sa hun blant annet i sin appell.

Les hele teksten nedenfor.

1. mai på Youngstorget: Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 30. april 2019 05:19

Jeg oppfordrer deg til å delta i 1.mai-arrangementene der du bor. 1. mai-arrangementet på Youngstorget starter kl. 11:20 og demonstrasjonstoget går kl. 12:45.

LO i Oslos 1. mai-paroler 2019:

• Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt

• Styrk tariffavtalene – Slå tilbake angrepene fra Spekter, Virke og NHO

• Rettferdig omstilling – 100.000 nye klimajobber

• Forby bemanningsbransjen – Start med byggeplassene rundt Oslofjorden

• Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS

• Boliger for alle – Bygg ikke-kommersielt – Fjern gjengs husleie

• Ja til Ullevål sykehus – Stopp Gaustad – Bygg ut Aker for hele Groruddalen

• Stans ny kald krig – Forby atomvåpen

• Anerkjenn Palestina – Boikott Israel

• Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer

• Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden

• Vi krever likelønn – Nei til forskjellsbehandling

• Hele og faste stillinger – 6 timers dag/30 timers uke for alle

Oslo SVs paroler er:

- Profittfri velferd!

- God og gratis aktivitetsskole til alle 1.- 4. klassinger i hele byen!

- Alle skal ha råd til bolig: En tredje boligsektor.

- Styrk kollektivtrafikken! Ingen skal være avhengig av bil til jobb, skole og barnehage.

- Ei framtid fri for atomvåpen

Bedre språk i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 29. april 2019 05:43

Etter at bystyret har vedtatt ny visuell identitet er det nå språket som står for tur. – Vi skal ha en felles språkprofil for alle virksomheter, sier klarspråkansvarlig Randi Kvåle Iversen i Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune. Én av tre forstår ikke innholdet i offentlig informasjon. Dette er et demokratisk problem, men det er også et økonomisk problem fordi mange ikke forstår hvilke rettigheter de har. Klarspråk er gode tekster som innbyggerne forstår og kan bruke.

Allerede i byrådserklæringen 2015–2019 slås det fast at det skal gjennomføres en klarspråkssatsing i Oslo kommune. Siden har kommunen fått ny kommunikasjonsstrategi og manual for ny visuell identitet, der det står at kommunen skal bruke et klart språk og benytte en personlig språklig tone der det er hensiktsmessig.

God kommunikasjon blir vi aldri helt ferdig med. En tekst kan nesten alltid bli klarere. Dette ble tydelig da vi i høstens forprosjekt om klart språk ba om reaksjoner på et brev fra Oslo kommune. – Innbyggerne våre har gitt oss gode råd for å skrive klart og forståelig. De sier blant annet at vi må løfte opp viktig informasjon tidlig i teksten og forklare vanskelige ord og uttrykk, sier klarspråksansvarlig Randi Kvåle Iversen.

Det er satt av en heltidsstilling til klarspråkssatsingen i Oslo kommune ut 2019. Dessuten er det etablert en frivillig, sterk språkfaglig arbeidsgruppe som består av syv personer fra bydeler og etater. De jobber nå med å ferdigstille felles språkprofil for Oslo kommune. Målet er å få den ferdig før sommeren. – I tillegg til språkprofilen, skal arbeidsgruppen utvikle og anbefale metode for å skrive om tekster og tilby klarspråkskurs som virksomhetene kan ta i bruk fra 2020, sier Iversen.

Det er viktig for en kommunes omdømme at innbyggerne forstår informasjonen de får. Det er lett å legge merke til vanskelig språk, men det krever mer innsats å sørge for at vi alltid formulerer oss klart og forståelig for å sikre at innbyggerne forstår innhold i brev, vedtak og andre tekster.

– Det finnes gode hjelpemidler for å skrive klart og forståelig, blant annet e-læringskurset Den gylne pennen, utviklet av Difi, sier Iversen.

Klarspråkssatsingen i Oslo kommune er inspirert av andre kommuner som jobber med klarspråk, samt de av kommunens virksomheter som har kommet lengst med klarspråksarbeidet. – Flere virksomheter i Oslo kommune er i gang med tiltak for å gjøre den skriftlige kommunikasjonen med ulike grupper tydeligere og klarere, og enkelte virksomheter har gjennomført egne klarspråksprosjekter. (tekst: UKE, Oslo kommune v/ Svein Jørgen Kjenner Johansen)