Den radikale rusreformen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 08. april 2021 05:48

Velferdsetatens direktør Guri Bergo er klar:

"Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.

På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor.

Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning."

Les hele hennes tekst nedenfor.

Ahus-diagnose: Du har fire til seks år igjen å leve.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 06. april 2021 05:09

I 2016 ga Ahus meg en diagnose som beskrives slik i forskningslitteraturen:"

– Dette er en svært alvorlig sykdom som har enkelte trekk felles med både Parkinsons og Alzheimers sykdom. Sykdommen utvikler seg raskt og den gjennomsnittlige levetiden etter at diagnosen er stilt, er bare fire til seks år. Det finnes per i dag ingen kur mot sykdommen.»  Eller som det står i pasientjournalen: "Lewy body demens i tidlig fase."

Tida gikk, uten at jeg så noen dramatisk utvikling. Allikevel var det enkelte trekk som bekymret meg. Dårligere hukommelse og økende balansevansker. Men allikevel oppegående og i live. Det var grunn for meg til å ta en ny runde med fagfolkene på Ahus, noe jeg hadde i januar i år. Og som det nå heter i journalen: "Man presiserer for pasient og pårørende at man ikke har holdepunkter for å anse ham som dement, og at man således ikke kan stille diagnosen Lewy legeme-demens."

Dødsbudskapet i 2016 var grusomt å motta, og tross alt oppfatter jeg den svært alvorlige beskjeden jeg nå har fått om Lewy legemesykdom/Parkinson  - men uten den mest agressive form som ble beskrevet i 2016 - som en lettelse. Sykdommen kan ha et svært forskjellig – og alvorlig - forløp, men jeg trøster meg med at progresjonen så langt har vært svært svak.. 

Jeg har tenkt nøye igjennom det, og kommet til at på dette området er åpenhet overfor mine omgivelser det som er best for meg selv og i tråd med min alminnelige grunnholdning om et åpnere samfunn.

Tida framover kan bli svært krevende, men jeg skal stå i det. Jeg skal slettes ikke trappe ned. Jeg skal delta i politikk og samfunnsliv som om – nesten – alt er som før. 

Les mer nedenfor.

Fastlege til utenlandske diplomater?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 28. mars 2021 05:37

"Diplomatkorpset med sine stresskofferter og blågule nummerskilt på sortlakkerte biler – og papirløse migranter i Norge. Man finner vel knapt to mer ulike grupper. En ting har de likevel til felles: De blir syke og må gå til legen, som alle andre, før eller senere. 

Nylig sendte Helse- og omsorgsdepartementet et forslag om å gi diplomater tilgang til den norske fastlegeordningen ut på høring. Departementet foreslår å endre forskrift om pasient- og brukerrettigheter i fastlegeordningen for å sikre diplomater tilgang til fastlegeordningen, på lik linje med nordmenn. Diplomatkorpset i Norge består i dag av om lag 1.700 personer, fra hele verden.

Vi støtter diplomatenes rett til god helsehjelp i Norge. Selvfølgelig! Samtidig vil vi være en tydelig røst for de ingen hever stemmen for: Papirløse migranter. Reisende i fattigdom, nød og lidelse. Tilreisende EØS-borgere uten helsetrygdkort. Menneskene som lever i skyggene rundt oss, men som har de samme behovene som dresskledde diplomater og den samme verdien: Alle kan trenge et besøk hos legen når behovene melder seg. Alle kan trenge hjelp!

Alle må ha rett til å gå til legen: Både Kong Salomo og Jørgen hattemaker, for både ambassadører og papirløse migranter trenger penicillin. Begge trenger hjelp – fordi de er mennesker.

Vi ber derfor regjeringen i tillegg til å se på hvordan diplomater i Norge kan få bedre helserettigheter, undersøke hvordan forholdene er for papirløse migranter. Vi vet de lider fordi de sitter alene på venterommet. Uten at noen slipper dem inn," skriver Håvard Therkelsen i Norges Røde Kors blant annet,

Les hele hans tekst nedenfor. 

Amerikanske bombefly på Ørlandet: Sender signal som mest berre har eit offensivt tilsnitt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 26. mars 2021 05:46

At amerikanske bombefly plasseres på Ørlandet skaper rimeligvis debatt, som f.eks. en uttalelse fra SVs landsstyre under overskriften "Nei til amerikanske bombefly på norsk jord."  

Her derfor en ytring fra Tor Ivar Strømmen, PhD-stipendiat ved Sjøkrigsskolen.  

Han konkluderer slik:   

"Ein må altså vere varsam med å tolke ein kvar alliert aktivitet i Noreg, eller alliert kapasitet i Noreg, som ei støtte til Noreg. Denne deployeringa (B1B) er eit døme på ei deployering som primært er viktig for USA og mindre grad for oss, dvs. med mindre me har endra strategi til eksplisitt avskrekking gjennom straff framfor avskrekking gjennom nekting. Det er altså ikkje flya i seg sjølv som er eit problem, men dei signal me sender gjennom å øve på operasjonar som mest berre har eit offensivt tilsnitt. Operasjonar som i tillegg understrekar Russland si største frykt frå Noreg – nemleg at Noreg kan eller vil vere eit amerikansk oppmarsjområde for angrep mot Russland (eller rettare deira strategiske tyngdepunkt – evna til å utslette USA)"   

Les hele hans tekst under "les mer."

Ullevål sykehus: Ap blokkerer Stortinget-flertall for å stanse planene for nedleggelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 24. mars 2021 05:59

I går avga Stortingets helse- og omsorgskomite sin innstilling på et såkalt representantforslag fra SV, Sp, MDG og Rødt  om å si nei til nedlegging og salg av Ullevål sykehus og stoppe planlagt smittetårn på Gaustad. Dessverre støtter Arbeiderpartiet sammen med Høyre, Venstre og KrF fortsatt opp om Helse Sørøst og Oslo Universitetssykehus sine planer. 

Aps begrunnelse er: «Arbeiderpartiet mener framdriften for å bygge nye sykehus i Oslo ikke må stoppe opp i påvente av videre utredninger, og at utbyggingsplanene for Oslos nye sykehus må gjennomføres gradvis og på en slik måte at det ikke oppstår vesentlige eller langvarige brudd i driften, og at det dermed ikke blir nødvendig å gjøre seg avhengig av private helseaktører eller midlertidige bygg i ombyggings- og utbyggingstiden.»  

SV, Sp og Frp har denne fellesmerknad:

«Det er stor fare for å gjøre irreversibel skade på Oslos sykehustilbud dersom man setter i gang slike tiltak uten å være helt sikker på at det er mulig å gjennomføre den utbyggingen som planlegges av Helse Sør-Øst. Disse medlemmer mener denne risikoen bør bekymre Stortinget, uavhengig av hva man mener om Ullevål sykehus’ plass i Oslos fremtidige sykehusstruktur.  

På denne bakgrunnen fremmer disse medlemmer følgende forslag: 

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate salg av sykehustomta på Ullevål, og avvente en eventuell salgsbeslutning til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt, og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»  

og   

«Stortinget ber regjeringen ikke tillate riving av funksjonell bygningsmasse ved Oslo universitetssykehus, og avvente eventuelle riveplaner til etter at etappe 2 av Nye Oslo universitetssykehus er regulert og utredet i forprosjekt, og det foreligger detaljerte planer som sikrer at hele Groruddalens befolkning får sitt lokalsykehustilbud ved Aker sykehus.»  

Det betyr at ved avstemmingen på Stortinget 13. april vil forslagene bli støttet av SV, Fr.P, Sp, Rødt og MDG med på forslagene. Konsekvensen av dette er at AP blokkerer for flertall og som dermed sikrer at regjeringspartiene får flertall for nedlegging og salg av Ullevål og gjennomføring av planene til Oslo Universitetssykehus.  Les nyhetsoppslag og lederartikkel i Dagsavisen i dag.

Saken behandles endelig i Stortinget tirsdag 13. april. Du bør bruke mulighetene til å påvirke dem!

Offentlige byrom for alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 22. mars 2021 05:28

Bydel Gamle Oslo planlegger et spennende prosjekt, «Offentlige byrom for alle.»

Bydelen skriver: «De offentlige byrommene er en viktig del av bomiljøet for de som bor på Grønland og Tøyen. Mange byrom oppleves som utrygge på grunn av tilstedeværelsen av åpent rusmiljø og narkotikaomsetning, og barn og unge tør ikke benytte større deler av sitt nærområde. Urtehagen, Elgsletta, Vaterland, Breigata, deler av Motzfeldtsgate, Grønland (gate) og Teaterplassen trekkes fram som steder dette skjer.  

 I dette prosjektet ønsker bydelen å undersøke hvordan den, sammen med andre velferdsaktører, kan finne en egnet tilnærmingsmåte til å løse interessekonflikten om bruk av de offentlige byrommene i sentrale bo- og oppvekstmiljøer på Grønland og Tøyen. Interessekonflikten knyttet til ulike innbyggergruppers bruk av offentlige byrom er sammensatt, og temaet berører mange ulike grupper.

Det er flere ideelle og kommunale byomfattende velferdstilbud for personer med rusproblemer, som er lokalisert på Grønland og Tøyen, og i umiddelbar nærhet i Storgata. Blant viktige velferdsorganisasjoner, som har kunnskap om og myndighet til å gjøre endringer på feltet, er Frelsesarmeen, Kirkens bymisjon og Røde Kors. «

Bra initiativ!

Uthuling av norsk basepolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 19. mars 2021 05:53

"22. februar landet de amerikanske strategiske bombeflyene B-1B Lander på Ørland flystasjon. Det er første gang i nyere tid at amerikanske bombefly utplasseres ved en norsk flybase.

Dette føyer seg inn i en tiltagende opprustning av nordområdene.Det strider mot tanken om at lavspenning er nødvendig for å balansere Norges rolle som USA-alliert og god nabo med Russland. “Sett med russiske øyne er derfor de amerikanske bombeflyene, i likhet med de amerikanske ubåtene, de amerikanske maritime patruljeflyene, marinesoldatene og flåtestyrkene i Barentshavet, en nasjonal sikkerhetsrisiko”, skriver Tormod Heier i et innlegg i Forsvarets Forum. 

Hensikten med norsk basepolitikk og de selvpålagte restriksjonene er å dempe spenningen i nordområdene, men som tidligere Arbeiderparti-politiker Torbjørn Berntsen og flere kommentatorer har påpekt, representerer den tiltagende amerikanske militære tilstedeværelsen en uthuling av norsk basepolitikk. 

Forsvarsminister Frank Bakke Jensen (H) hevder stadig at norsk basepolitikk ligger fast, og at all amerikansk aktivitet i Norge også i fremtiden vil finne sted innenfor denne rammen. Men når debatten og beslutningene tas foregår bak lukkede dører er det vanskelig å ha tillit til regjeringens vilje og evne til å overholde dette prinsippet.

Denne uthulingen av basepolitikken kan ikke forbigås i stillhet," skriver Nei til atomvåpen.

Oslo kommune: Behov for opprydding på bruk av velferdsprofitører

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 17. mars 2021 05:09

Velferdsetaten imponerer meg stadig. Nå har de kartlagt det som omtales som "bydelenes enkeltkontrakter." Det vil si kjøp av tjenester fra private leverandører på helse- og omsorgstjenester,  avlastningstilbud (gruppeavlastning, boligavlastning) m.v  I stor grad velferdsprofitører.

Etaten gir denne oppsummering:

- 251 kontrakter, 70 leverandører fra enkeltpersonforetak til store konsern med en årlig kontraktsverdi på ca. 440 millioner kroner

- Majoriteten omhandler heldøgntjenester til personer med psykiske lidelser eller personer med utviklingshemming. 

- 89 tidsubegrensede kontrakter (løpende) som er inngått mellom 2000 og 2010.

- 52 kontrakter er uten klausul om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.

- 55 utløpte kontrakter hvor bruker fremdeles er i tiltaket.

- 140 enkeltkontrakter på tjenesteområder der Velferdsetaten pr i dag har rammeavtaler.

- Mange kontrakter stiller ikke krav til tjenestens innhold eller kvalitet.

- Usikkerhet om det er gjennomført konkurranse. 

Velferdsetaten er også svært kritisk til økonomien: "Vår nylige gjennomgang av leverandørenes økonomi (de med mange enkeltkontrakter) viser at det er en risiko for at kommunen betaler for mye. Vi har for eksempel en leverandør med svært høy resultatgrad, der lønnsutgiftene kun utgjør 52 % av totale driftsinntekter og har gjort det over år. Dette er en sterk indikasjon på at kommunen betaler for mye for tjenestene."

Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår er det helt uakseptable forhold som avdekkes av etaten:

- Høy andel midlertidig ansatte.

- Hjemmelsgrunnlag for midlertidig ansettelse fremgår ikke av arbeidsavtalene.

- Flere har vært ansatt lenger enn fristene i arbeidsmiljøloven og har krav på fast ansettelse.

- Mange vakante stillinger i grunnturnusene. -

Høy andel deltidsansatte.

- Uklare turnuser (mangler døgnskille, er ikke signert av tillitsvalgte).

- Mangler i arbeidsavtalene.

- For lange vakter.

- Uforsvarlige arbeidstidsordninger.

-  Brudd på reglene om søndagsarbeid og arbeidsfri mellom vakter. 

- Bakvakter som ikke er regulert.

- Avvik fra medleverforskriftens regler om arbeidstid.

- Ulovlige kombinasjonsvakter.

- Brudd på bestemmelser om lønn.

Takk til Velferdsetaten for kartleggingen. Jeg føler meg trygg på at Byrådet her raskt tar grep! 

Helsehjelp til papirløse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 15. mars 2021 05:48

Elisabeth Aunan har kritiske kommentarer til Stortingets behandling av SV-forslag om papirløses hjelp til helsetjenester:

"Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.

Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. Frp tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.

Frps forslag er problematisk på flere plan. Primært er det  en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen," skriver hun bl.a. i Klassekampen.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Demokratisk blindsone?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 13. mars 2021 05:49

"Hvorfor må Stortinget informeres bak lukkede dører når amerikanske bombefly skal øve med det norske luftforsvaret på Ørlandet? Hvorfor er de åpne trusselvurderingene fra etterretningstjenesten så blottet for analyse? Og hvorfor ender leserne av Forsvarsdepartementets langtidsplan for Forsvaret opp med flere spørsmål enn svar? For eksempel om hvorfor forsvaret av landet endres fra verneplikt og totalforsvar til bilaterale forsvarsavtaler med USA?

Eller hvorfor får vi mer og ikke mindre sikkerhet når antall amerikanske støttepunkter i norske lokalsamfunn øker?

I en av verdens høyest utdannede befolkninger er ikke dette nerdete spørsmål. Snarere er de uttrykk for en allmenn undring som viser at sikkerhets- og forsvarspolitikken ikke er som andre politikkområder. For akkurat dette området berører sikkerheten til hver og en av oss. Dermed er det paradoksalt at stadig mer av politikken her forsvinner inn bak lukkede dører samtidig som befolkningen eksponeres mer og mer for stormaktsrivalisering i nord," spør Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Torild Lien Utvik: Om rusreform og sånt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 12. mars 2021 05:14

Tidligere Ap-byråd og mangeårig bydelsdirektør, Torild Lien Utvik har tvilt seg til standpunkt til rusreformen:  

"Jeg har brukt tid på dette, tvilt meg gjennom ulike løsninger. Skal vi stille krav til helsevesenet, til sosialtjenesten, til statlig del av NAV før vi vedtar å slutte med straff for bruk og for besittelse av rusmidler til eget bruk? Hvor lang tid vil det i så fall ta, - og skal vi da tvinge folk til å motta hjelp?  

Hvordan vil de reagere på tvang til behandling alle de som ikke har bare gode erfaringer med hjelpeapparatet? Og så er det viktig å huske, begår rusmisbrukere kriminalitet, så skal det behandles som nå. Ingen endring her.  

Ser vi oss rundt, så er vel mye av rusreformen allerede gjennomført i praksis. Det foregår åpenlyst salg av narkotika mellom folk uten at politiet griper inn, de ser en annen vei. Som en venn med god kunnskap om dette sa; det er større sannsynlighet for å bli tatt for å kjøre i 85 km i timen på en riksvei enn å bli tatt for å kjøpe stoff til eget bruk. Systemet vi har i dag, blir oppfattet som dypt krenkende av de som treffes av det. Et system som fører til flere problemer, ikke færre for de det gjelder. Et system som treffer sosialt skjevt.

Tenking og grubling er over for min del," skriver Torild Lien Utvik blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

Oslostandard for rusfaglig arbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 11. mars 2021 05:26

I Oslo kommune jobbes det med en Oslostandard for rusfaglig arbeid.

I utkastet som p.t. foreligger heter det dette om hvorfor det er ønskelig med en slik standard:

"Hovedmålsettingen for Oslostandard for rusfaglig arbeid er å bidra til likeverdige tjenester av god kvalitet til personer med rusproblemer, uavhengig av hvilken bydel man bor i og hvilke medarbeidere man møter i tjenestene.

I russtrategien peker Byrådet på at det er et mål at personer med rusproblemer skal kunne benytte seg av både helse- og sosiale tilbud i bydelen der de bor. Enten ved at egnede tilbud bygges opp, eller ved at den enkelte ser seg tjent med å benytte tilbudene i bydel.

Oslostandarden for rusfaglig arbeid beskriver relevante tiltak for medarbeiderne i tjenestene."

Les gjerne utkastet og kom med innspill.

Unge funksjonshemmede rammes av urettferdige koronatiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 09. mars 2021 05:17

Det gjentas stadig at alle med høyrisiko nå er blitt vaksinert. Det stemmer ikke, påpeker Hanne Svarstad og Anne Spurkland:

"I regjeringens koronastrategi utgjør rettferdighet et mål. Dette målet oppfylles ikke for yngre med store fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser.

Mange funksjonshemmede har høy risiko for alvorlig sykdom og død av korona, blant annet på grunn av manglende mulighet til å hoste opp slim. Statistikk fra England og Wales viser at funksjonshemmede utgjør hele 60 prosent av dem som døde av koronasykdom. Mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser er spesielt utsatt for smitte fordi de er avhengige av nærkontakt med mange omsorgsarbeidere.

Beboerne ved norske sykehjem ble vaksinert i første pulje. Yngre funksjonshemmede med lignende boforhold og smittefare ble plassert langt bak i køen. Mens sykehjemsbeboere har kort forventet levetid, risikerer yngre funksjonshemmede å miste mange leveår. Dette er mennesker som allerede har store utfordringer. De hadde fortjent en bedre behandling under pandemien.

Det gjentas stadig at alle med høyrisiko nå er blitt vaksinert. Det stemmer ikke. Hele 330.000 nordmenn har nå fått minst én vaksinedose. Yngre funksjonshemmede burde vært vaksinert først, men etter over to måneder er turen ennå ikke kommet til dem. Det er viktig at det gjennomføres grundige undersøkelser av hvordan dette kunne skje. Nyere rettferdighetsteori gir et godt utgangspunkt for forklaring. Grupper som møter urettferdighet, kjennetegnes gjerne av mangel på både anerkjennelse og representasjon. Det handler om mangel på respekt for de svakestes menneskeverd.

Vi er nå inne i en fase med mye mutert virus som smitter lett. Det er på høy tid at yngre funksjonshemmede i stor fare gis nødvendig beskyttelse. De bør umiddelbart tilbys vaksine. Noen kan ha medisinske årsaker til å takke nei. I så fall bør omsorgspersonene deres få vaksine.

Inntil denne gruppen er fullvaksinert, bør alle ansatte rundt dem testes hyppig. Videre bør de mest sårbare holdes unna risikoen for smitte fra svenske pendlere i helse- og omsorgssektoren."

Koronatanker: Den åpne byen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 07. mars 2021 05:48

Stian Amadeus Antonsen:

"Det er mange ting vi ikke får lov til om dagen, ting som for bare 1 år siden ville virket helt absurd å skulle bli nekta. At vi ikke kan reise hvor vi vil, treffe hvem vi vil og at vi blir nektet å benytte oss av ulike tjenester er fremmed for de fleste av oss. Forhåpentligvis tar dette slutt om ikke altfor lang tid.

Jeg håper imidlertid at det at vi har blitt nektet mange grunnleggende rettigheter som bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet (blant annet) kan føre til at vi får bedre forståelse for alle de som i mange deler av verden blir nektet disse rettighetene hver dag. Og bare for å være tydelig, jeg mener at smittevernsreglene er berettiga og stort sett fornuftige og kloke. Det er ikke poenget med denne teksten. Og, jeg mener ikke at det er bra for oss som mennesker å leve som vi gjør nå, eller at vi har godt av det fordi vi da kan kjenne på hvordan andre har det i andre deler av verden. De livene vi lever nå er fattige liv, dårlige liv. Vi gjør det en periode, fordi vi må. Fordi det handler om helsa til oss alle.

Men, når vi først lever på denne måten håper jeg at vi får bedre forståelse for hva det vil si å bli nektet ting som vi burde få lov til i en normalsituasjon. Nektet å møtes, forhindret fra å samles med de man ønsker. Menneskerettighetsforsvarere over hele verden blir nektet hver dag å samles med sine aktivister. Journalister, studenter, opposisjonspolitikere, kunstnere i en rekke land blir fengslet dersom de sier noe som strider mot det myndighetene mener er greit. Dersom noen blir for brysomme blir de fort stemplet som "terrorister" av autoritetene i landet. Dette skjer i økende grad, men vi hører lite om det.

Dette er ekstreme tilfeller av undertrykking, men også her hjemme er det stor forskjell på hvilke friheter vi har. Å leie kjæresten din er direkte farlig for homofile par. "Ikke gå der eller der" får vi høre. Å være trans er eller bryte med tradisjonelle kjønnsnormer er nok i seg selv til å gjøre at du kan bli utsatt for vold av fremmede. Kvinner blir ofte fortalt at de ikke bør gå hjem fra byen fordi det kan være farlig for dem. Det offentlige rommet er mer for noen enn for andre. For mange funksjonshemmede kan det å komme seg ut av egen bolig eller benytte seg av offentlige transport være vanskelig eller nesten umulig. Svarte ungdommer får oftere beskjed om at de ikke får komme inn på et utested kun basert på hudfarge. Dette er noen eksempler på at hva vi kan gjøre eller hvor vi kan gå ikke er likt for alle. I tillegg er det svært mange familier i fattigdom som har levd i karantenelignende tilstander lenge før korona. En tur på kino eller Tusenfryd er ute av rekkevidde for mange. En økonomisk karantene altså.

Når samfunnet åpnet igjen kan mange av oss dra på konserter, reise utenlands eller spasere fulle hjem fra byen. Alle kan ikke det. Og for noen er det farligere enn andre. Så, hva betyr dette? Skal du ha dårlig samvittighet dersom du kan gjøre disse tingene? Nei. Dårlig samvittighet er bortkasta energi. Men vi kan forandre det samfunnet vi har. Vi kan ha forståelse for at mange kjemper kamper der ute som vi ikke kjenner til. Vi kan være solidariske med menneskerettighetsforsvarere i andre land. Vi kan bygge samfunn som er tryggere for alle. Vi kan bli natteravner, vi kan bli med organisasjoner, vi kan bli med i politikken eller stemme på partier som vil gjøre noe med de store forskjellene i muligheter som vi har. Og så kan vi følge smittevernsreglene, men samtidig debattere dem. Fordi vi bor i et fritt land.

Rusavhengige: Hjelp, ikke straff

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 05. mars 2021 05:44

Jeg bruker nå om dagen mye tid på rusreformen. Dette er en svært viktig sosialpolitisk reform hvor man går fra å straffe til å hjelpe folk som har et problematisk forhold til rus. Jeg har tatt initiativ til Facebookgruppa: "Hjelp - ikke straff. En støttegruppe for rusreformen." Gruppa har i løpet av få dager fått svært stor deltakelse: 12.000, og det strømmer til 1.000 nye hver dag. Her er det gode og kunnskapsrike diskusjoner, ikke minst med mange bidrag fra de rusavhengige selv. Du er også velkommen.

Jeg synes professor Willy Pedersen formulerer det godt i Aftenposten i går under overskriften: "Skal vi straffe rusmisbrukere «for sikkerhets skyld»?" Og som han presiserer:

"Bruk av narkotika skal fortsatt være ulovlig. Narkotika skal ikke legaliseres. Omsetning skal fortsatt straffes. Politiet skal ha hjemmel for å gripe inn overfor brukerne. De skal kunne konfiskere stoff. Dette er svært langt fra rusliberalisme. Men brukerne skal ikke straffes. De skal få hjelp.

Hva sier utvalget om hva straff «egentlig» er? Jo, det innebærer at staten påfører sine borgere «en tilsiktet lidelse». Derfor må vi være varsomme med å straffe. Finnes det i det hele tatt gode begrunnelser for å straffe brukere av narkotika? I utgangspunktet kan hele ideen synes merkelig. Man straffer sjelden folk for skader de påfører seg selv.

Men kanskje kan det å fjerne straff innebære at forbruket av narkotika øker? I et grundig 50-siders kapittel går utvalget gjennom erfaringer fra andre land. Konklusjonen er at avkriminalisering ikke ser ut til å påvirke forbruket i særlig grad. Kriminaliseringen reduserer neppe forbruket. Vel så alvorlig er det at den rammer skjevt: Det er de svakeste som rammes av straff og kriminalisering. Som påføres skam og stigma."

Meld deg inn i Facebookgruppa!