Pasientreiser til besvær

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 19. oktober 2019 05:36

Kaare Gilhus skriver til meg:

"Jeg er en mann på 62 år, bosatt på Holmen i Oslo, med cerebral parese som sitter i elektrisk rullestol. Jeg er derfor en hyppig bruker av pasienttransport til og fra fysikalsk behandling og lege.

Tidligere denne uken var jeg hos min fastlege i Hoffsveien. Etter denne legetimen var planen å bade på Røa bad, der min BPA ventet på meg. Jeg hadde derfor bedt sekretæren på legesenteret om at returen med pasienttransport skulle bestilles til Røa bad, og ikke hjem til Holmen. Da bilen fra pasienttransport kom og hentet meg hos legen kl. 12:15, kjørte han meg hjem. Sjåføren forklarte at pasienttransport kun kjørte til/fra behandling og hjem. Jeg hadde ingen nøkler med meg, så sjåføren kjørte meg tilbake til legekontoret(!). (Han hadde ikke lov til å kjøre meg til Røa bad selv om distansen dit ikke var mye kortere).

Eneste riktige løsning for meg hadde vært å bestilt pasienttransport hjem. Derfra kunne jeg bestilt en bil fra fritidsreiser til å ta meg til Røa bad, men når pasienttransport som oftest er 30-45 minutter forsinket, hadde dette vært umulig å koordinere i praksis. Har også forsøkt å bestille fritidsreise fra lege til Røa bad, men får da svar fra fritidsreiser at de ikke har lov til å hente hos lege/behandling. Det er med andre ord umulig å gjøre noe annet enn å reise hjemom når man har vært hos behandler, selv om man har fritidsplaner.

Dette er jo ett system som må gi kommunen ekstrautgifter og ekstra miljøutslipp, så samfunnsøkonomien i det hele virker noe skrudd, da de eneste som later å tjene på det rigide systemet er pasientreiser."

Gilhus beskriver her et statlig transportsystem (Pasientreiser) for transport til lege, sykehus m.v. og et kommunalt transportsystem (Transporttjenesten for funksjonshemmede - TT-tjenesten). To forvaltningsniver. Dette burde selvsagt vært mye bedre koordinert, og sett som et helhetlig system. Gilhus opplever et system som framstår som lite smidig for brukeren, og som samlet sett gir merkostnader for samfunnet.

Hva er andres erfaringer?

Satsing på nærværsarbeid i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 18. oktober 2019 05:31

I tråd med den nye IA-avtalen skal alt forebyggings- og sykefraværsarbeid foregå på arbeidsplassen. Dette skal skje i tett samarbeid mellom partene, det vil si ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Målene i ny IA-avtalen er at frafall skal reduseres og sykefraværet nasjonalt skal reduseres med 10 prosent. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid (EHA) i Oslo kommune ønsker en særskilt satsing på reduksjon av sykefravær og nærværsarbeid i NAV-sektoren. Enhetsleder Truls-Ivar Ruud ved NAV Arbeidslivssenter Oslo ble derfor invitert til NAVs sektordirektørmøtet 24. mai 2019. Her ble alle bydels- og etatsdirektører oppfordret til å inngå et toppforankret samarbeid med arbeidslivssenteret. Noen av bydels- og etatsdirektørene har allerede takket ja til tilbudet om prosessuell støtte i gjennomføring av eget nærværsarbeid.

Dette er smakebiter på samarbeidet så langt:

- I Bydel Alna er det startet et samarbeid om opplæring i rolleforståelse for tillitsvalgte og vernetjeneste.

- Et tilsvarende opplegg starter også snart opp i Bydel Østensjø.

- I Bydel Vestre Aker er det startet et samarbeid hvor arbeidslivssenteret blant annet har bistått og tatt delansvar for en heldagssamling for ledere.

I IA-avtalen er partene også enige om en prioritert bransjesatsning, blant annet inn mot barnehage og sykehjem.

– Vi tenker at Oslo kommune kan komme nærmere målene i den nye IA-avtalen for prioriterte bransjer og generelt med bistand fra NAV, sier Truls-Ivar Ruud, enhetsleder for NAV Arbeidslivssenter i Oslo. – Det blir spennende å se hva Oslo kommune og NAV sammen klarer å få til i felles sykefraværssatsning for å redusere sykefraværstallene. Jeg oppfordrer flere bydeler til å ta kontakt med arbeidslivssenteret for et samarbeid. Hvilke tjenester og leveranser som vi kan bistå med blir vi enige om etter en analysegjennomgang, avslutter han i en uttalelse til NAV Oslo sitt nyhetsbrev til bydelene.

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 16. oktober 2019 05:56

Det er tilsynelatende de små ting som kan bli avgjørende for om folk har en akseptabel hverdag, som f.eks. leskuret som har forsvunnet fra bussholdeplassen i Fougners vei. De vant den viktig kampen om å få tilbake buss-stoppestedet, men nå er de utrygge.  

Morten har skrevet til ordfører Marianne Borgen, med kopi til meg:  

"Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne," skriver han blant annet.  

Les hele hans henvendelse under "les mer."

Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 14. oktober 2019 05:31

Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter.

Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mestFlertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.

Ikke tilpassede utlånsordningerMange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole.

Dårlig eller manglende transporttilbudTransporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.

Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstideneMange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne.

Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norskEn stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk.

Hva er din erfaring fra ditt nærmiljø? Er det noe du savner eller som bør endres på?

Offer for seksuelle overgrep med traume og angst: Låst til leiligheten hvor overgrepet skjedde

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 12. oktober 2019 05:13

For noen er valgfrihet viktigere enn andre. Jeg forstår godt at en kvinne utsatte for seksuelle overgrep med sine traumer er særlig var når det gjelder bolig. Foreløpig er hun nødt til å bo i leiligheten hvor overgrepet skjedde. Jeg har fått en fortvilet henvendelse om dette.

"Dette er sykepleier H fra X. Vi er en ideell og uavhengig organisasjon med møteplass for x mellom 13 og 100 år som har sammensatte helse og livsutfordringer.

Jeg tar kontakt fordi en av våre deltakere og hennes datter, har opplevd seksuelle overgrep i sin leilighet i Oslo og er svært traumatisert! Straffeskyldige fikk flere år i fengsel men slippes jevnlig ut på permisjon så hun lever i konstant redsel sammen med sin datter i den samme leiligheten hvor grusomhetene skjedde! Hun har søkt om ny bolig. Dessverre har hun fått tilbud om en bolig hvor hun må gå gjennom skogen for å komme til butikken. Hun er full av angst og det er helt umulig for henne å bo der.

Boligkontoret viser ikke forståelse for dette og mener at boligen de har tilbudt er egnet for henne, selv om dokumentasjon fra lege, barnevernet og advokater sier det motsatte. Klagen er sendt til Velferdsetaten og den skal videre til klagenemnda. Nå har det gått over 8 uker uten noe svar.

Hva kan man gjøre i denne fastlåste situasjonen? Hvordan kan hun få en egnet bolig? Hennes datter er x år og trenger sin mor i en mer trygg situasjon, og det haster. For datteren som også er traumatisert vil en ny bolig bidra i bearbeidingprosessen og fremgangen. Foreløpig bor datteren hos en fosterfamilie for hun klarer ikke å bo der.

Håper at du kan gi meg noen gode råd på veien hvordan hjelpe denne kvinnen. Har prøvd å ringe juristen som har saken hennes i flere uker uten hell."

Jeg har utfordret bydelen til å se på saken på ny. Hva er andres erfaringer på muligheten for å bytte kommunal bolig?

Og ikke minst. I bladet Psykisk helse sitt siste nummer heter det: "Kan Oslo bli en by som møter traumeutsatte på en god måte? Byrådet mener det." I et slikt perspektiv møtes kanskje ikke denne kvinnen på en god måte?

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 10. oktober 2019 05:32

Guri Waalen Borch har sendt epost til alle stortingsrepresentantene i Høyre, Frp, Senterpartiet og Arbeiderpartiet. Her utdrag fra eposten hun sendte til representantene i Senterpartiet og Høyre.

"Jeg skriver til deg fordi du er politiker fra et parti som ikke ønsker å hente barn som lever under elendige forhold hjem fra Al Hol uten å splitte barna fra mødrene. En slik atskillelse fra mor er nok noe av det barna frykter mest, fordi de allerede har sett folk bli drept. De har sett ting ingen barn skal se. Redd Barna melder om at de som har mødre, klamrer seg til dem, redde for å miste dem.

Kan man skille et sårbart barn som har opplevd traumer fra sin eneste omsorgsgiver? Svaret er nei. Det er både et juridisk nei og et psykologfaglig nei. Juridisk sett har barnet rett til å få omsorgssituasjonen vurdert av barnevernet, det skal være til barnets beste dersom mor og barn skilles fra hverandre. Uten en slik vurdering har ingen stater lov til å skille mor og barn, ref. artikkelen om ikke-atskillelse fra foreldre i barnekonvensjonen og retten til familieliv," skriver hun blant annet"

Les hele hennes tekst under "les mer."

Byrådet med strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 09. oktober 2019 05:53

Ideelle organisasjoner har lang tradisjon for å levere helse og omsorgstjenester til kommunens innbyggere.

Byrådet har nå lagt fram strategi for å styrke de ideelle aktørenes posisjon i Oslo kommunes velferdstjenester.

Kommunens fire strategier for å oppnå dette målet er å:

- Benytte mulighetsrommet som ligger i regelverket for offentlige anskaffelser til å reservere konkurranser til ideelle aktører

- Benytte mulighetsrommet for å ivareta ideelle leverandørers særtrekk i konkurranser som er åpne for både kommersielle og ideelle leverandører

- Kontraktsbestemmelser som sikrer gode tjenester til innbyggerne og gode arbeidsforhold for arbeidstakerne

- Ha en god dialog med ideelle aktører

Byrådet legger blant annet opp til at flere avtaler om drift av sykehjem som er inngått med kommersielle aktører og som utløper de kommende årene konkurranseutsettes til ideelle aktører.Ved gjennomføring av strategien vil byrådet oppnå målet om at driften av 25 % av antallet sykehjemsplasser ivaretas av ideelle aktører innen 2025. For å opprettholde målet om at 25 % av driften av antallet plasser ivaretas av ideelle, må kommunen ved senere etablering av institusjonsplasser fortløpende vurdere å benytte reservert konkurranse for ideelle aktører.

Dette er et viktig tema.

Saken skal nå behandles i bystyrets helse- og sosialkomite og deretter i bystyret.

Les byrådssaken nedenfor, og kom gjerne med innspill.

Biblioteket er større enn huset det bor i

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 07. oktober 2019 05:41

Biblioteksjef Knut Skansen er "ganske lei av eldre menns forsvar av eldre bygg i Oslo, uten tanke på samfunnsoppdraget til institusjonene som bor i dem."

Og "Oslo blir en mer robust og demokratisk by med tidsmessige bygg der folk ferdes. Deichman Bjørvika, rett ved siden av Den Norske Opera, åpner i løpet av mars 2020 og blir et kvantesprang for alle i Oslo og Norge som søker kunnskap, litteratur og en plattform for å dele og delta. Bibliotek er det motsatte av ekkokamre.

Et bibliotek er alltid større og viktigere enn bygget det bor i. I Bjørvika får du og ideene dine mer plass enn noensinne i denne byen," skriver biblioteksjefen.

Les hans artikkel nedenfor.

Takk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 05. oktober 2019 05:27

Jeg har fått utrolig mange hilsener i forbindelse med at jeg nå går ut av bystyret etter 32 år. Det nærmer seg vel 2.000 gjennom de forskjellige kanaler.

Men som jeg skrev: "Jeg er pensjonist, men ikke pensjonert. Jeg skal ikke tilbringe dagene i sofaen for å se på TV, men fortsatt ha engasjement for solidaritet og sterke fellesskap." Kanskje jeg dukker opp i andre roller i folkets tjeneste? Jeg har meldt et par aktuelle posisjoner til bystyregruppa.

Jeg takker for alle hyggelige hilsenene, og gjengir her bare et lite utdrag. Noen nevnt, men ingen glemt:

Kari Elisabeth Kaski Takk for innsatsen så langt! Vi er mange som blir inspirert av deg, Ivar. Shahram Ariafar Takk for innsatsen. Det er mange som er takknemlige  Per Østvold Takk for innsatsen, Ivar. Vi har bruk for deg også i framtida.  Ina Lindahl Nyrud Jeg vil særlig takk for din imponerende innsats for offentlighet og innsyn. Arild Knutsen Takk! 💐 og stå på! Lars Aasen Takk for innsatsen. Det står stor respekt av dette. Oddny Irene Miljeteig Kjære Ivar. Du er og har vore eit unikum. Og eg tenkjer at Ivar Johansens metode bør bli ei eiga nemning i SV! Tusen takk for alt eg har lært av deg - og meir kjem eg til å læra! Stor klem frå Oddny Bård Vegar Solhjell Takk for innsatsen, på vegne av folket😊 Gro Balas Og takk for samarbeid og samvær Ivar Roger Schjerva Du er en solid kar, Ivar! Og du har oppnådd mye for de som har stemt på deg gjennom disse ti-årene. Bård Folke Fredriksen Vel blåst, Ivar Frode Jacobsen Imponerende innsats Ivar. Takk skal du ha🌹 Jens Petter Gitlesen Takk for din utrettelige innsats gjennom mange år. Du står for meg som en sann sosialist som vet hva ordet solidaritet betyr. Jens Brun-Pedersen Godt jobba! Hvil deg nu, borger. Rune Aasen Takk for innsatsen så langt👍 Godt å høre at du ikke blir sofasliter. Lykke til med pensjonist tilværelsen 🌹 Iren Mari Luther Takk for din fantastiske innsats, det har vært lett å følge med på saker som skal opp i bystyre, du har vært informativ og lett å ta kontakt med for mange tillitsvalgte. Du har vært svært synlig og tydelig. Lykke til som pensjonist. 🎉💐 Tone Tellevik Dahl Fantastisk innsats. Dine blogger har reddet meg mange ganger da jeg ikke fant info på kommunes håpløse nettsider :-) Lene Løken Vel blåst, Ivar! Du har gjort en innsats det står respekt av. Arnsten Linstad Vi journalister vil savne deg både som folkevalgt og som en usedvanlig hyggelig og klok samtale- og diskusjonspartner, Ivar Johansen. Det er vemodig for mange av oss at du gir deg. Men du gir deg på topp! Katinka Greve Leiner Du er en som virkelig har utgjort en forskjell- som har syntes i landskapet og entusiastisk jobbet for saker du tror på. Det står respekt av innsatsen, tusen takk fra en representant fra folket (ikke innvalgt) 😄 Eli Gunhild By Takk for fantastisk innsats i folkets tjeneste. Ann-Marit Sæbønes Flott levert, Ivar. Inga Marte Fantastisk innsats, vi er veldig stolte av deg❤️💚 Kristin Halvorsen Tusen takk for en fantastisk jobb som folkevalgt! Erling Lae Lykke til videre! Sturla Stålsett Takk for sterk, trofast, oppmerksom og grundig politisk tjeneste med et solidarisk hjerte og et klart hode, Ivar! Sunniva Holmås Eidsvoll Tusen takk, Ivar! Frode Woldsund Takk for godt samarbeid og evnen til å være saklig uenig. Alt godt håper vi treffes igjen. Anne Herseth Forstår godt at nå var det dags Ivar. Du har gravet, presset og jobbet for det du tror på. Vi har langt fra alltid vært enige, men også det har vi vært. Kanskje oftest uenige om løsning? Uansett, som en annen sier; hvil deg nå borger. Det har du fortjent😍😘🤗 Alt godt videre i livet. Gülay Kutal Du er engasjert, kunnskapsrik og prinsipiell. SV og Oslo har mye å takke deg for! ❤️💚Jeg er også for godt og tett samarbeid de siste årene i bystyret. 🌹 Håper virkelig også at du fortsetter med ditt engasjement på andre måter. 👍 John Christian Elden Takk for god innsats og informasjon til oss i folket! Marianne Borgen Takk for en formidabel innsats for byen. Vi kommer til å savne dine kloke innlegg i bystyresalen. Lars Rovik Ødegård Takk Ivar for ditt store mot, din sterke rettferdighetssans og din ukuelige ville til å gå i bresjen og på skansen for folk flest, for de med svakest stemme og de nederst ved bordet. Du har virkelig utgjort en forskjell. Takk for innsatsen, og kjenner jeg deg rett er du ikke ferdig med å påpeke urett og kjempe for solidaritet selv om du ikke lengre vil gjøre det fra hovedstadens talerstol. Simon Malkenes Takk, Ivar. Johannes Heggland Lykke til i overgangen og i ditt videre engasjement! Arve Gunnar Edvardsen Vi er politisk uenig, men respekt for ditt engasjement særlig for de svake i samfunnet. Kjellbjørg Lunde Takk for imponerande innsats og lukke til vidare ! Kampen held fram ! Sidsel Maxwell Grasli Tusen takk Ivar for ditt genuine og ærlige engasjement for dine velgere. Du har vært modig og tydelig, sett urett som er gjort og stått opp for de mest sårbare og utsatt. Du har vært en ærlig politiker vi har kunne stole på. Tusen, tusen takk⚘ Berit Ovesen Takk, Ivar, du har vært en uvurderlig forkjemper for likestilling for de som ikke alltid kan kjempe for seg selv🙏🏻 Stine Westrum Takk for ditt hjerte og din hjerne for fellesskapet!✊❤ Eirin Faldet Takk for innsatsen, kamerat. Lykke til som pensjonist. Inger Lise Skog Hansen Tusen takk for imponerende innsatsen i folkets tjeneste! Og - så glad for at du fortsetter ditt utrettelige engasjement for fellesskap og solidaritet!

Spennende innovativt boligprosjekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 03. oktober 2019 05:27

Bystyret behandlet onsdag det spennende innovative boligprosjektet som planlegges på Tøyen torg, hvor jeg håper vi får en mix med eldre, barnefamilier, studenter og innvandrere.

Men samtidig tok jeg opp:

Hvorfor tar prosjekter som dette så usigelig lang tid? Og det aller viktigste: Når vi ser at det trekker ut i tid; hvorfor kan vi ikke klare å improvisere midlertidige løsninger? Som begrenser forfall, og som kan generere aktivitet. Og om ikke aktivitet er mulig: Som lagerlokale for loppemarked, skolekorpset eller næringsaktiviteten på Tøyen torg.

Jeg har fått en enstemmig finanskomite til å uttale seg om den problemstillingen, og det er et tema langt ut over denne saken. Flere sykehjem har jo stått, og står, tomme i åresvis. Med unntak da for skyteøvelsene til politiets beredskapstropp.

Les hele mitt innlegg nedenfor.

Solidaritetsforbryterne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 01. oktober 2019 13:30

Folk som hjelper mennesker på flukt, blir i økende grad straffeforfulgt. Norge er blant verstingene, skriver Antirasistisk Senters Rune Berglund Steen.

"Denne uka står Arne Viste tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls såkalt «papirløse», det vil si utenlandske borgere som oppholder seg ulovlig i Norge, i hovedsak avviste asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper.

Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har også ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring.» Hvis Viste likevel blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter.

Ønsket om å straffeforfølge hjelpere har spredd seg mellom ulike land. Det som for noen få år siden ble betraktet som legitimt, anses nå som alvorlige kriminelle forhold. Samtidig er det viktig at europeiske domstoler ofte har vist tilbakeholdenhet, innenfor lovverkets rammer.

Spørsmålet er om land faktisk bør kriminalisere forhold hvor oppfatningene om hva som er rett og galt, er så flytende. Og spørsmålet er selvsagt om det noen gang er veien til et bedre samfunn å straffe personer som viser medmenneskelighet og barmhjertighet overfor sårbare grupper," skriver han blant annet  i Klassekampen i dag.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Puh! En evig kamp for tilstrekkelig bistand

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 01. oktober 2019 05:26

Sharam Ariafar har et psykisk utviklingshemmet barn. Datteren Mitra på åtte har en lang liste diagnoser fra alvorlig utviklingshemming til barneautisme. Sharam er fortvilet over hvor mye tid han må bruke overfor forvaltningen (og særlig bydel Sagene) for å få  tilstrekkelig hjelp.:

"Det er brukt 9 måneder på en søknad om 2 timer ekstra assistanse (BPA) hver uke. Vi brukte ca 40 timer på søknad, klage og innhenting av dokumentasjon. Skolen brukte 4 timer for å hjelpe oss. Spesialhelsetjenesten brukte 3 timer for å hjelpe oss. NFUs jurister hjalp oss i mange timer. Fastlegen brukte 2 timer for å hjelpe oss.

Hvis vi skal ta antall timer som er brukt (uten den tiden bydelen og Fylkesmannen brukte) da vil det være 58 timer. Med en timelønn på 200 kroner betyr dette 11.600 kroner. Dette ville dekke ekstra kostnader til en assistent for 36 uker (2 timer pr uke).

Det er 3. gang vi måtte gå hele veien til Fylkesmannen i de siste tre årene - og vi har fått medhold i alle saker.

Et utdrag fra Fylkesmannens avgjørelse i den siste saken:

"Fylkesmannen er enig med deg i at det er mangler ved vedtakets begrunnelse. Vi kan ikke se at det er begrunnet tilfredsstillende hvorfor 22,5 timer pr uke er tilstrekkelig, da det ikke foreligger en konkret kartlegging av det totale tjenestebehovet. Bydelens standpunkt om at 22,5 timer pr. uke er nok, framstår derfor hovedsaklig som en påstand........Fylkesmannen kommer til at det foreligger feil ved bydelens saksbehandling. Vi sender saken tilbake for ny behandling i bydelen, og viser til våre anmerkninger over."

Sharam spør: "Hva med de som ikke klarer å ta kampen? Hva med de som ikke kan språket? Enda en grunn til at vi ikke kommer til å gi opp. Dette gjelder ikke kun Mitra men mange tusen barn rundt omkring. Vi kommer til å ta deres kamper."

Det er krevende å ha et funksjonshemmet barn, og sannelig gjør ikke forvaltningen det nødvendigvis enklere. Som Sharam sa i fjor: "Du bruker så mye energi mot bydelen, tannhelse, legevakt og sykehus. Så når du skal bruke energi sammen med barnet ditt, er du noen ganger tom." Vi kan da ikke ha det sånn!

Tøyen Torg/SIAN: Lokalsamfunnets rop om støtte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 29. september 2019 05:31

Selvsagt har både Kommuneadvokaten i Oslo og Oslo-politiet rett: Vi har ikke forhåndssensur av politiske ytringer i Norge. En kan ikke forby noen å arrangere en politisk markering fordi man har grunn til å tro at det der vil komme en rasistisk og hatefull ytring i strid med straffelovens p.grf. 185.

Men saken om SIAN-markering på Tøyen torg handler om noe mer enn det. Det handler om et lokalsamfunns ønske om å etablere et trygt oppvekstmiljø for barna. Oslo kommune har investert mye ressurser i og omkring Tøyen torg. Betydelig opprustning av «torggulvet» og det fysiske miljø på torget. Etablert at av landets fremste barnebibliotek, Biblio Tøyen. Og nå sist: Stengt Kolstadgata for biltrafikk med sikte på at barna kan bevege seg trygt mellom Tøyen Skole og Tøyen Torg.

Tøyen torg skal være en trygg møteplass for alle generasjoner, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Det er i forhold til dette det blir fullstendig kræsj å legge et arrangement på Tøyen torg som er så konfliktfylt at politiet forbereder seg på det rene gateslaget, med sivile og uniformert politi på kanskje rundt 100 personer, og et hopetall av svartemarjer som skal transportere bort folk. En tredjedel av Tøyen torg var politisperringer og den normale torgaktiviteten på torget var satt til side. Bydelens folk med forebyggende barne og ungdomsarbeid tok ungdom med seg til Tusenfryd, for å skjerme dem mot det som skjedde på torget.

Det er i den settingen vi må lese pkt 1 i bydelsutvalgets vedtak: «Bydelsutvalget viser til Kommuneadvokatens uttalelse, siste avsnitt, som beskriver bydelens handlingsrom. Bydelsutvalget ønsker ikke å utstede tillatelse til SIAN for å ha arrangement på Tøyen torg. Et slikt arrangement hensyntar ikke de øvrige brukere av Tøyen Torg og beboerne i området rundt torget. Torget er møteplassen mellom generasjoner og lekeplassen til mange barn på Tøyen. Bydelsutvalget ser at arrangementet ikke er forenlig med familieaktiviteter og ønsker å trekke tilbake tillatelsen av hensyn til beboerne og øvrige brukere av torget. Bydelsutvalget ønsker at torget skal fortsatt være en møteplass der mennesker med ulike bakgrunner møtes for å danne sterkere fellesskap.»

Det var et rop om hjelp fra lokalmiljøet og bydelspolitikere til å støtte opp under, ikke bryte ned, det trygge fellesskap de ønsker Tøyen torg skal være. Skal vi ta deres rop om hjelp på alvor?

Også publisert i Vårt Oslo.

Eivind Smith: «Beredskapslov» i fredstid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 28. september 2019 05:39

Norge kan snart få en ny lov for unntakstilstand i krisesituasjoner. Der vil regjeringen få så mye makt at lovforslaget anbefaler en "dødmannsknapp" for å hindre statskupp. Jussprofessor Eivind Smith advarer og viser til det nye lovforslag vil innføre svært vidtgående fullmakter for regjeringen, fullmakter som kan friste til misbruk.

– Det er store betenkeligheter ved å vedta en brei, allmenndekkende fullmakt til å bryte vanlig lov, og kople ut det vanlige lovapparatet med Stortinget i nøkkelrollen. Dette åpner en ganske vid port for regjeringen. Ikke fordi jeg tror dagens regjering vil misbruke den, men dette handler også om framtida og grunntrekk i et demokrati. Og det griper inn i sentrale prinsipper i et demokrati. Det krever gode grunner, og det synes jeg ikke utvalget har, sier Smith.

I en kronikk i Klassekampen går Smith ut mot lovforslaget som er sendt på høring. Han viser til at mange lover allerede i dag gir adgang til å fravike normalreglene i krisesituasjoner. – Jeg synes ikke utvalget på noen tilstrekkelig måte begrunner hvorfor ikke de vanlige reglene vi har, sammen med nye som kan vedtas på sårbare områder, er tilstrekkelige for å sikre myndighetenes handlingsrom, sier han.

Smith er klar på at ambisjonen om å kompensere med vilkår for å sikre parlamentarisk kontroll, i seg selv er god. Men flere av forslagene virker dårlig gjennomtenkt eller er utilfredsstillende. Også det at et mindretall i Stortinget skal kunne stanse eventuelle kriseforskrifter, reiser et problem, mener han:

– Ifølge vår konstitusjon er det Stortingets alminnelige flertall som bestemmer, punktum. Forslaget stemmer altså ikke med Grunnlovens system, og det er påfallende at utvalget ikke engang diskuterer det, skriver Eivind Smith.

Les hele kronikken nedenfor.

Slik blir det god bemanning i eldreomsorgen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 27. september 2019 05:58

Arbeidsmedisiner Ebba Wergeland skriver:

"Det er ingen naturlov som sier at eldreomsorgen må være underbemannet. Det finnes sykehjem og hjemmetjenester der pasientene får god omsorg uten at de ansatte sliter seg ut. God bemanning er altså mulig. Men hvordan?

For tjue år siden, i 1999, kunne avisene fortelle at Oslos 60 sykehjem måtte styrke bemanningen med ca. 330 stillinger for at arbeidsforholdene skulle tilfredsstille arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet i Oslo hadde sammen med Fylkeslegen kartlagt bemanning og pleiebehov og registrert tegn på underbemanning, slik som manglende pauseavvikling og bruk av ekstrahjelp og overtid.

Kartleggingen avdekket uakseptable arbeidsforhold: «Det dreier seg om arbeidsforhold som vi vet blant annet kan føre til muskel- og skjelettskader og til utmattelsesdepresjoner. Tidspress og følelse av utilstrekkelighet gjør arbeidstakerne særlig utsatt», skrev Arbeidstilsynet. De ga kommunen og de private arbeidsgiverne pålegg om å rette på det de kalte «det underliggende problemet»: bemanningssituasjonen. De viste til arbeidsmiljølovens krav om at de ansatte ikke skal utsettes for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger».

Arbeidstilsynets pålegg ga kommunen litt av en jobb. Overtidsarbeid ble konvertert til nye stillinger. Vikarstillinger ble omgjort til faste stillinger. Nytt personell ble rekruttert i samarbeid med fylkesarbeidskontoret. Året etter gjorde kommunen på egen hånd en tilsvarende kartlegging og vurdering av bemanningsbehovet. Men hvor lenge varte læringseffekten av pålegget? Hvordan sørger de tjue år seinere for at de ansatte ikke blir utsatt for «uheldige fysiske eller psykiske belastninger» slik arbeidsmiljøloven (§ 4-1 (2)) fortsatt krever? Og hvordan etterlever andre kommuner denne lovbestemmelsen? Jeg forteller denne tjue år gamle historien fra Oslo fordi jeg tror at det går an å lære av den," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les nedenfor hva hun mener lærdommen er.