Det er en trist rusmisbruker som går til sengs i kveld. Hver dag gjør vi ting vi ikke liker for å overleve.

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 24. november 2021 12:10

"Jeg skvetter til når togdamen melder at neste stopp er Oslo S. På vei bort til Brugata går jeg og tenker på hvor annerledes ting har blitt i «skammens gate». Jeg rusler bort til et av bordene på den nye kafeen på hjørnet av Kiwi og setter meg. I dag skal jeg bare observere. Har gjort det før, og det er både interessant og trist på en gang," skriver Janne Killingstad om rusmiljøet i Storgata. 

Opprinnelig publisert i Oslodebatten hos Avisa Oslo, og republisert etter avtale med dem.

Jeg våkner, sjekker klokka. Bare 05.34. Nå igjen, tenkte jeg for meg selv. Aldri en hel natts søvn. La meg for tre timer siden, lissom, og jeg er lys våken. En ny dag har begynt.

I dag, som så mange andre dager, går tankene mine til folkene i gata. Jeg lager meg en kaffe, fyrer opp en røyk og tenker på gårsdagen. Var jo som vanlig innom gata, ikke fordi jeg vil, men fordi jeg må. Før jeg dro ut lagde jeg meg min vanlige «medisinske nistepakke», og stikker den i lomma. Jeg smiler litt for meg selv. Det er ikke alle som får plass til nistepakka si i lomma.

Jeg tar på meg jakka og sko, og må som vanlig løpe til toget.

Øynene faller på et litt snodig par

Jeg skvetter til når togdamen melder at neste stopp er Oslo S. På vei bort til Brugata går jeg og tenker på hvor annerledes ting har blitt i «skammens gate». Jeg rusler bort til et av bordene på den nye kafeen på hjørnet av Kiwi og setter meg. I dag skal jeg bare observere. Har gjort det før, og det er både interessant og trist på en gang.

Mens jeg sitter der, blir jeg spurt minst 20 ganger om jeg trenger dop, speed, piller, ja hele repertoaret. Det er vanlig det, når man nærmer seg «gata». Alle trenger å få kjøpt noe eller solgt noe.

Øynene mine faller på et litt snodig par. Hva søren, tenker jeg. Han er godt kledd, det var jo bare to plussgrader ute, men jenta han har med seg, ei ung jente og mye yngre enn han, har kun ei jakke og bare bein uten strømper.

Hun prøver å fyre seg opp en røyk med skjelvende hender. Håret er ustelt og hun er blek. Hun er kanskje litt over 20 år og redd, kjemperedd. Redselen i øynene er synlig når hun spør sin eldre «venn», «du passer vel på meg?»

Han gliser ekkelt, og svarer «nei,» og går fra jenta, som plutselig kaster opp. Hun løper etter ham. Det er ikke pene tanker som går gjennom hodet mitt da.

En flott, velkledd mann dukker opp

Jeg tar meg en kaffe og en røyk, og ser ting gå som vanlig for seg der borte, som det pleier. I venstre øyekrok ser jeg en flott, velkledd og gråhåret mann. Han går rett bort til en av de som står der borte, og spør om noe.

Fra der jeg sitter kan jeg høre ganske godt. Han ber om piller, stakkars mann. Får ikke pensjonistene det de trenger nå til dags, undrer jeg.

Etter bare en liten stund hører jeg høye stemmer, krangel i emning, og så et høyt skrik: «Neeeei!» Så ser jeg en som beinflyr nedover Brugata i vill fart. Det er en som har tatt «løper'n» igjen. «Løper'n» betyr en som har snappet til seg dop, vesker, uten å betale for det.

De bruker ikke rusmidler selv, men følger med på hvem som har penger, eller en som er et lett offer. De later som at de skal kjøpe noe av deg, byr deg rundt et hjørne, så ikke politiet spotter dem. Høres fornuftig ut, ikke sant? Vel, det er det ofte ikke. Du blir robba, for rundt hjørnet står det flere. Den som tilbød deg dop er ikke alene.

Når ble det egentlig sånn? Knivstikkingene på kveldstid, bøffing, vold, vonde ting. Og vi sliter like mye, alle sammen her nede, tenker jeg. Vi har så lite hele gjengen.

Gamle folk selger medisiner for å få mat

Pokker heller, dette er så feil. Hvor mange har ikke brukt opp sine siste, tiltiggede kroner og ender opp med en liten bæg med Fisherman's Friend, eller bare en liten stein? Faan ta bøffere.

Mens jeg sitter der og freser, sint over løpere, ranere og bøffere, kjenner jeg at jeg begynner å bli kald. Kaffen holder meg ikke varm lenger. Jeg skjønner det er på tide å ta «nistepakka» mi. Mens lurer på hvor jeg kan gjemme meg kommer en eldre mann i en motorisert rullestol bort.

Det finnes et slags samhold i «skammens gate», altså. Syke folk får av til hjelp med å bli trillet i rullestolen, bort til sprøyteluka eller brukerrommet.

«Hei, Janne» smiler han. «Hvordan går det?»

«Bare bra, litt opp og ned», svarer jeg, og gir han samtidig en god klem.

«Er du hypp på noe Lyrica, billig?", sier han og fortsetter. «De går billig i dag, for jeg er så sulten, jeg trenger mat.»

Det stikker til i hjertet mitt. Jeg bruker ikke sånt, så jeg takker nei. Lyrica er medisiner mot fantomsmerter, men brukes av mange fordi de får sove av det.

«Har de ikke matutdeling på Evangeliesenteret i dag? Sjekk det ut, da,» sier jeg.

«Åh, da skynder jeg meg bort», svarer han, tråkker gassen i bånn og kjører sin vei.

Jeg blir sittende igjen med klump i halsen og tårer i øynene. Herregud, dette er faen meg ikke riktig. Gamle folk må selge medisinene de trenger selv for å få mat. Det går virkelig ikke an. Jeg sender noen mindre pene tanker til de som styrer med sånt.

Vingle-Jonas Gahr Støre får gjennomgå mest. Rusreform-dreperen.

Vennen min kommer tilbake uten matpose og er tydelig lei seg.

«Det er ikke før i morgen», sier han. Jeg blir like lei meg som han. Hadde jeg hatt penger, skulle jeg ha kjøpt mat til han. Han kjører sin vei.

Nå kjenner jeg at jeg må skynde meg å ta nista mi. Jeg fryser, mens svetten samtidig renner under armene mine. «Atsjo!» Der kom det et nys óg, gitt. Enda et tegn på at jeg må skynde meg.

Må man, så må man

Jeg haster bortover veien, vekk fra Storgata og finner en liten bortgjemt trappeoppgang. Jeg tar frem medisinen min, får opp pakken i en fei, roter i veska mi for å finne snårte-røret. Jeg leter og leter, og til min store lettelse finner jeg den lille sugerørsbiten sammenklemt i lommeboka mi.

Jeg stikker røret opp i den lille posen og snårter litt i hvert nesebor.

Jeg setter meg på trappa til jeg kjenner magen faller på plass. Det er som en gjeng mursteiner som flakser rundt i magen, endelig faller på plass, som en perfekt murvegg. Varmen sprer seg i hele kroppen. Medisinen har gjort jobben sin.

Jeg løfter opp hodet og titter rundt meg. Jeg må le litt av meg selv, for rundt meg står det også andre og friskmelder seg på trappene. Jeg så dem ikke da jeg kom, men de hadde nok vært der hele tiden.

Det er noe med «friskmelding-skylappene» man får. Alt som betyr noe, er å bli frisk. Jeg føler meg med ett skikkelig narkoman. Men må man, så må man.

Så jeg like ung ut da jeg begynte?

Jeg rusler bort til stolen min igjen, med formen på plass, og kjøper meg en kaffe til. Den billigste, selvfølgelig. Alt går sin gang borte i gata. Noen kjøper, andre selger.

Noen høyrøsta stemmer skjærer seg gjennom resten av praten. Det er visst bare den vanlige kranglinga om prisen på et eller annet.

Klientellet har endret seg mens jeg var borte. Det er så mange unge mennesker, tenker jeg, og lurer på om jeg så like ung ut da jeg begynte å ruse meg med heroindriten og alt det andre man blir fristet til å prøve.

Jeg konkluderer med at jeg var nok det, jeg også.

Mørket sniker seg innover i Storgata. Stemningen hardner liksom litt til. Folk som har gått på speed i tre-fire dager prater med folk som ikke er der. Noen har fått for mye GHB sjangler bortover veien, mens venner prøver å passe på.

Alt blir mørkere på alle måter, og jeg kjenner det er på tide å ta turen hjem. Jeg liker meg ikke i skammens gate i mørket. Mørke ting skjer da.

Jeg tenker på hvor heldig jeg er

På toget hjem tenker jeg på hvor heldig jeg egentlig er. Jeg har tak over hodet, en mann som elsker meg, og som gjør klar en medisinjustering til jeg kommer hjem.

Men jeg, som så utrolig mange andre, må gjøre ting vi ikke liker for å overleve. Fra dag til dag, og fra time til time.

Det er en rusmisbruker som trist går til sengs i kveld, med visshet om at jeg våkner som den samme rusmisbrukeren i morgen tidlig også.

Skoletransport for funksjonshemmede barn: Hvorfor ikke faste sjåfører?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 19. november 2021 05:20

Noen tanker fra Tore Bareksten om skoletransport for funksjonshemmede barn:

"Det har vært en del debatt om pasientreiser og bruk av TT-kort. Selv har jeg en sønn med downs syndrom og er kjempetakknemlig for at han får drosje til skole, arbeidstrening og avlastning. Det er virkelig et privilegium velferdsstaten har gitt oss som gjør det lettere å være i arbeid. Men jeg lurer på hvorfor man bruker tilfeldige sjåfører og ikke faste slik han hadde på ungdomsskolen. La meg forklare.

I dag er det SAMRES som vant anbudet. Hver uke setter de opp nye arbeidslister. Skal sønnen min hentes til og fra et sted 5 dager i uken, kan det bety 10 ulike sjåfører. Problemet er at man da risikerer å få sjåfører som ikke vet hvor han skal slik at han kommer for seint til for eksempel voksenopplæring eller i verste fall settes av på feil sted. Etter hvert som drosjeløyvene har blitt stadig flere, har lønnsomheten sunket drastisk. Derfor har flere eldre norske sjåfører som var godt kjent i byen funnet seg bedre jobber for å klare avdrag på lån. DE blir erstattet av utenlandske sjåfører som er mindre lokalkjent og noen ganger har problemer med bruk av GPS og norsk språk. Jeg har selv med turer med sønnen min hatt sjåfører som enten ba meg forklare dem hvordan GPS virket eller skjelte meg ut fordi jeg ikke kunne forklare dem raskeste vei detaljert. Kravet om at passasjeren skal være veiviser, rammer spesielt elevene på spesialskoler for døve og stumme, men også psykisk funksjonshemmede. Få av disse har førerkort og vet raskeste veien mellom A og B. Rektorene på disse spesialskolene må bruke mye tid på å sjekke at elever kommer fram til rett sted. Og vi foreldre får ekstra angst.

Spørsmålet mitt er hvorfor anbud for faste sjåfører er dyrere enn for tilfeldige:

• Foreldre vil gjerne ha faste sjåfører som alltid veit hvor barnet skal og hvem man skal ringe til slik at de slipper å engste seg. Samres klarer dessuten sjelden å oppgi mer enn et telefonnummer til sjåførene. Så hver uke får jeg og min kone telefoner på jobbene våre på Nasjonalbiblioteket eller Ullevål Sykehus om at nå står sjåføren og venter utenfor skole eller avlastning, så nå må passasjeren komme ut. Litt surrealistisk var det under en kongress i St Petersburg. To ganger i løpet av fire dager, måtte jeg forlate møtesalen for å fortelle en sint drosjesjåfør som ventet utenfor skolen at jeg ikke kunne hjelpe ham. Han måtte finne nummeret til skolen og ringe dit. En fast sjåfør ville visst hvilket telefonnummer han skulle ringe.

• Barna vil helst ha sjåfører som kjenner dem og vet hvor de skal og hva slags musikk de vil høre i bilen. Da sønnen min gikk på ungdomskolen, ble han glad i den faste sjåføren sin. Mange av de som får TT-kort trenger faktisk stabile voksenpersoner.

• De som jobber på skoler og institusjoner vil gjerne ha faste sjåfører. Da slipper de ekstraarbeid ved å etterlyse klienter som ikke kommer til avtalt tid.

• Sjåførene vil gjerne ha faste oppdrag og mer forutsigelig inntekt slik at de lettere kan få boliglån

Hvorfor er faste sjåfører dyrere enn tilfeldige?

• Det må da være mindre administrasjonsutgifter med faste sjåfører enn å sette opp nye arbeidslister hver dag?

• Faste sjåfører kan lettere ta med seg tre unger i bilen, mens tilfeldige ofte kjører ett og et barn. Dermed må da faste sjåfører være mer miljøvennlig?"

Klokt!

Farlig utvikling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert onsdag 17. november 2021 05:38

Noen vil at rusavhengige skal taues inn fra Oslo sentrum. Ute av syne, og ute av sinn. Daværende stasjonssjef Kåre Stølen ved Grønland politistasjon sa det politifolk flest står for: De rusavhengige representerer et helseproblem og ikke et ordensproblem. Vi kan ikke arrestere folk bare fordi de ser litt skumle ut, sa Stølen.

De siste ukene er en annen gruppe, som heller ikke alltid er helt A4, hatt mye fokus: personer med psykiske lidelser. To personer i Kongsberg og Oslo mistet kontrollen, med svært kjedelig utfall.

De vanligste psykiske lidelser blant voksne er angst, depresjon og rusbrukslidelser. Omtrent halvparten av den voksne norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. en tredjedel i løpet av et år. I mange år hatt vi hatt et mantra om normalisering og alminneliggjøring av psykiske lidelser. Herunder en betydelig styrking av førstelinjen. Folk skal få rask hjelp før det utvikler seg til noe mer alvorlig. Men sånn har det jo ikke gått. Vi har vært «flinke» til å nedlegge langtidsplasser: mellom 2013 og 2020 er det lagt ned hele 910 sengeplasser i offentlig psykisk helsevern. Dette er ikke kompensert med en tilsvarende styrking av førstelinjen. Vi har derfor i dag en betydelig svekking av det psykiske helsevern.

Felles for både rus og psykiske lidelser er at utilstrekkelig hjelpetilbud, og ikke minst: utilstrekkelig bemanning og kompetanse, kompenseres med mer tvang og mer politi. Jeg leser at de fire siste årene har politiets operasjonssentral i Oslo registrert cirka 18.000 oppdrag som omhandler psykisk helse. Politiet og ambulansetjenesten i Oslo er nå i konflikt om hvem som har ansvaret. Ambulansetjenesten har det siste halve året fått nei til hjelp fra politiet minst 68 ganger.

Innbyggere og ansatte føler seg utrygge, og roper på tiltak. Det er lett å rope på mer politi, og mer bevæpnet politi. Politiet skal være tilgjengelig. Blålys og uniformert politi kan isolert sett løse en akutt situasjon, men f.eks. å frakte en syk person til tannlege bør ikke være en politioppgave. Psykisk helseverns økt bruk av politi (og tvang) undergraver viktige forutsetninger for et godt behandlingsforløp.

'Svaret er: Betydelig økte ressurser og kompetanse til psykisk helsevern.

Behandling av varsler i den sentrale varslingsordningen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 15. november 2021 05:55

Oslo kommunes kontrollutvalg har initiert en forvaltningsrevisjon av varslingsordningen i Oslo kommune.

Kommunerevisjonen har undersøkt om varsler til sentral varslingsordning behandles på en tilfredsstillende måte. Dette er gjort ved å undersøke behandlingen av varsler som i 2019 og 2020 ble rettet mot Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten. Undersøkelsen har omfattet Byrådslederens kontor, Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten.

Saksbehandlingstiden synes gjennomgående som lang. Det var eksempler på opphold i saksbehandlingen i Sentralt varslingsråd, Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten uten at det var klare særegne forhold som kunne forklare dette. Det var etablert et system som bidro til at varsler ble undersøkt. Det var likevel enkelte varsler som ikke var undersøkt. Systemet la i stor grad opp til at saksbehandlingen foregikk i underliggende virksomheter. Dette ga risiko for ulik behandling av varslene på tvers av kommunens virksomheter. Det var utarbeidet rutiner som kunne bidra til at habilitet ble vurdert. Det var likevel en sak der Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester ved involvering av en bydel ikke sikret en habil behandling av varslene rettet mot bydelsdirektøren.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelse til rapporten fra byrådslederen, byråden for oppvekst og kunnskap, Byrådsavdelingen for helse, eldre og innbyggertjenester, Bydel Søndre Nordstrand og Utdanningsetaten. Alle varslet relevante tiltak. Byrådsavdeling for eldre, helse og innbyggertjenester varsler tiltak til en av Kommunerevisjonens tre anbefalinger. Kommunerevisjonen merker seg at byrådsavdelingen ikke mener det er behov for tiltak for å sikre habilitet i saksbehandlingen og at byrådsavdelingen ikke synes å ha vurdert tiltak knyttet til anbefalingen om å sikre likebehandling på tvers av virksomheter. Ut fra det byrådsavdelingen skriver, legger Kommunerevisjonen til grunn at dette blir vurdert på nytt etter at bystyret har behandlet saken.

Vi skal behandle rapporten i første møte i Kontrollutvalget, og jeg tar gjerne i mot innspill. Her finnes det opplagt forbedringspotensiale.

Regjeringen: De syke bør bidra mer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 12. november 2021 05:44

Et grunnprinsipp i det norske velferdstenkningen er at folk skal betale skatt etter evne, og få hjelp etter behov. Det er derfor selvsagt riktig at sykehusopphold er gratis, - både for fattig og rik. Det er riktig som Arbeiderpartiet skriver på sine nettsider: «Alle skal få helsehjelp uansett størrelse på lommeboka.» 

Jeg mener også at annen helsehjelp, som f.eks. besøk hos fastlegen eller samtaler med psykolog, burde være gratis og skattefinansiert. Det sies at å innføre dette vil være en for stor økonomisk kostnad i statsbudsjettet. Men samfunnskostnaden er den samme, bare at regninga betales av de syke selv. Ved å si at all helsehjelp er gratis vil vi alle bidra til spleiselaget. 

Mellomløsingen er dagens: Et egenandelstak/frikortgrense. Det treffer særlig storforbrukere av helsetjenester. Om dette sa Arbeiderpartiet klokt når de var i opposisjon: "Arbeiderpartiet vil verne om lave egenandeler og gjøre det billigere for unge å få psykisk helsehjelp. Lave egenandeler sørger for at det er medisinske behov, og ikke personlig økonomi som avgjør hva slags hjelp man får. Arbeiderpartiet vil satse på fellesskapet. En helsetjeneste der alle får mulighet til å få god behandling uavhengig av bosted og økonomi. Det er ikke en selvfølge."

Klokt sagt.

Ap/Sp-regjeringen vil allikevel øke frikortgrensen med 461 kroner slik at egenandelstaket fastsettes til 2.921 kroner. Støre-regjeringen legger dermed opp til samme økning på egenandelene som Solberg-regjeringen la opp til i sitt budsjettforslag.

Høyre og Arbeiderpartiet mener at de syke bør bidra mer. Dette er en særs usolidarisk holdning, og opplagt en oppgave for SV å rydde i.

BPA i Oslo kommune: Betydelig forbedringspotensiale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 22. oktober 2021 06:06

I Kontrollutvalget til uka skal vi behandle en rapport om Oslo kommunes praktisering av BPA-ordningen.  

Kommunerevisjonen har vurdert om Bydel Gamle Oslo og Bydel Nordstrand hadde tilfredsstillende praksis knyttet til tildeling og oppfølging av brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Som en del av forvaltningsrevisjonen er det gjort undersøkelser hos tre av leverandørene av BPA-tjenester.   

Undersøkelsen viser at Bydel Gamle Oslo ikke hadde en tilfredsstillende praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA. Bydel Gamle Oslo sikret ikke alltid tilstrekkelig kartlegging og vurdering før vedtak ble fattet. Videre tyder undersøkelsen på at bydelen ikke alltid rettet seg etter anførsler fra Statsforvalterens klagesaksbehandling utover i den enkelte sak, og at systemet for oppfølging av leverandører ikke var tilstrekkelig.  

Bydel Nordstrand la på mange områder til rette for en tilfredsstillende praksis for tildeling og oppfølging. Samtidig var det også i denne bydelen noen mangler og svakheter i praksisen. I begge bydelene var det mangler og svakheter ved brukermedvirkning, dokumentasjon og begrunnelse av vedtak.  

Kommunerevisjonen har også gjennomført en deskriptiv undersøkelse av enkelte sider ved alle bydelers tildeling av BPA, der bydelene ble bedt om å saksbehandle fiktive søknader om BPA og fatte et tenkt vedtak i hver sak. Det var stor variasjon i svarene. Undersøkelsen kan derfor synliggjøre mulige forskjeller mellom bydelenes vurderinger i saksbehandlingen.  

Ikke bra, og her er det et betydelig forbedringspotensiale. Bra derfor at byrådet forbereder en egen sak til bystyret om BPA-ordningen i Oslo, og som nok kommer til våren.

Les rapporten! Jeg tar gjerne i mot innspill.

Vannforsyningsrapport: Åpen versjon tilgjengelig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 19. oktober 2021 09:00

Drikkevannsforsyning er helt vitalt for byen vår. Det vil få svært store konsekvenser dersom tilgangen til rent vann svikter. I verste fall vil samfunnet stoppe opp eller innbyggere vil bli alvorlig syke og dø. Den som måtte ramme et bysamfunn som Oslo vil derfor naturlig kunne velge å sabotere vannforsyningen. Dette er derfor svært samfunnskritisk infrastruktur og skal forvaltes deretter. Det kan selvsagt ikke være full åpenhet om alle sider av dette.

Men som vi ofte sier er krig for alvorlig til å overlates til generalene, må vannforsyning også være et saksområde som desidert folkevalgte må være engasjert i. Folkevalgte må - som overordnet beslutningstagere - sikre at vi har tilstrekkelig vannforsyning og beredskap. At alt fungerer som  det skal.

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi til behandling en forvaltningsrevisjonsrapport om "Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten." Hele rapporten var unntatt fra offentlighet og deler av rapporten inneholder "sikkerhetsgradert" og "taushetsbelagt" informasjon. Mer enn 50 sider er helt eller delvis sladdet i  rapporten. Sånn bør det nok være.

Jeg har imidlertid trampet litt i klaveret for å sikre at det legges til rette for en klok balanse mellom åpenhet og hemmelighold, og at en hvis grad av åpenhet er nødvendig for at jeg skal gjøre en god jobb som medlem av kontrollutvalget. Dette er det nå lagt til rette for. Det er laget en offentlig versjon av rapporten (selvsagt med mye sladding), og det gjør at fagfolk og interesserte kan lese og komme med innspill til meg. Og samtidig: som utvalgsmedlem får jeg fullt innsyn i hele rapporten jeg skal behandle.

Jeg legger ut rapporten her, og er svært interessert i innspill.

Avtroppende regjering: PST bør få registrere ytringene våre i bl.a. sosiale medier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 16. oktober 2021 06:28

I "mappa mi" hos daværende Overvåkingspolitiet i Fredrikstad lå bl.a. avisartikler om EF fra Østfold-pressen, skrevet av meg som ansatt i Folkebevegelsen mot norsk medlemskap i EF. Dette sammen med andre avisartikler fra meg om forskjellige temaer. 

Jeg synes ikke det er ok med et politiapparat som systematisk kartlegger lovlige ytringer i det offentlige rom, enten det gjelder aviser eller sosiale medier. Og heldigvis: Etter dagens regelverk har ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) lov til å lagre slik informasjon fra for eksempel nettavisartikler, åpne offentlige registre, åpne diskusjoner i sosiale medier, kommentarfelt og blogger.

Avtroppende regjeringen Solberg, som en av sine siste handlinger, sendte ut på høring et lovendringsforslag som skal gi PST anledning til slik innhenting og lagring i opptil 15 år. – De skal bruke det til å avdekke terror, ytterliggående ekstreme, til å trygge hverdagen til deg og meg, sa avtroppende  justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H).

Advokatforeningen er prinspiell og tydelig: "Ut fra det som er beskrevet nå så vil dette blant annet omfatte alt hva vi vanlige mennesker skriver i kommentarfelt, på Facebook eller andre steder hvor man har løpende debatter. Med dagens teknologi vil PST kunne skrape og systematisk lagre alt det som blir skrevet av oss alle i en database hos seg. Det er jo opplagt ganske voldsomt."

I terrorbekjempingens navn faller mange demokratiske skanser. Oss EF-motstandere og fredsaktivister ble gjenstand for politisk overvåking og registrering og ansett som "ytterliggående ekstreme", og det etablerte Norge tok et kraftig oppgjør med dette som bl.a. et resultat av Lundkommisjonen. Nå foreslås det i den gode saks tjeneste å lovliggjøre systematisk overvåking og registrering av lovlige ytringer i det offentlige rom.

Taushetserklæring underskrevet, og jeg er autorisert

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 27. september 2021 03:26

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi til behandling en forvaltningsrevisjonsrapport om "Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten."

Hele rapporten er unntatt fra offentlighet og deler av rapporten inneholder "sikkerhetsgradert" og "taushetsbelagt" informasjon. Store deler av rapporten er hemmelig også for Kontrollutvalgets medlemmer! Mer enn 50 sider er helt eller delvis sladdet i den rapporten utvalget har fått utdelt.

Jeg er i hovedsak enig med Vann- og avløpsetaten når den her på min blogg skriver at: "Drikkevannsforsyning til landets hovedstad er viktig. Det samme gjelder avløp. Dersom noe skulle skje med enten drikkevannet eller avløpssystemet vårt, vil det få svært store konsekvenser. I ytterste konsekvens vil samfunnet stoppe opp elle innbyggere bli alvorlig syke og dø. Derfor er informasjon rundt hvordan samfunnskritisk infrastruktur forvaltes og sikres unntatt offentlighet, eller gradert i henhold til bestemmelsene i sikkerhetsloven.Når det gjelder denne rapporten så inneholder den informasjon om hvordan Oslo kommune forvalter og sikrer samfunnskritisk infrastruktur. Dette er informasjon som ikke er åpen for alle."

Jeg har forfektet det syn at kontrollutvalget selvsagt ikke kan behandle en rapport, og gi anbefalinger til bystyret, på en rapport vi ikke har fullt innsyn i. Dette mener også et samstemmig kontrollutvalg.

Jeg har, på linje med de øvrige medlemmer av kontrollutvalget, derfor nå underskrevet på taushetserklæringsskjemaet fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og Beredskapsetaten har gitt autisering for "Begrenset" i 6 måneder. Vi gis fullt innsyn i rapporten. Kontrollutvalget kan derfor nå - etter 8 måneder - begynne å behandle rapporten om et svært viktig tema.

Men et viktig sikkerhetshensyn er også at innbyggerne skal være trygge på at informasjon ikke hemmeligholdes i større grad enn strengt nødvendig. Det er rimelig at enkeltinformasjoner her er gradert, men det er klart urimelig at hele rapporten, også de ikke-graderte opplysninger, hemmeligholdes. Den diskusjonen kommer jeg til å ta i kontrollutvalget.

Oslo-barnevernet: Krevende ungdommer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 20. september 2021 03:58

I siste møte i Oslo kommunes kontrollutvalg tok jeg opp Oslo-barnevernet.

Utgangspunktet var Aftenpostens oppslag 19. juli under overskriften "Statsforvalteren: Det ser ikke ut til at barnevernet har lykkes i sitt arbeid med de to brødrene." Og i ingressen til en av sine artikler skrev avisa: " Han ble kjørt rundt av ansatte fra barnevernsinstitusjonen. Med seg hadde 16-åringen machete og øks."

Kontrollutvalget var enig med meg i at det var grunn til å sjekke ut nærmere hvordan Oslo-barnevernet stiller opp overfor ungdom som dette. Eller som det står i Kontrollutvalgets protokoll:

"Kontrollutvalget besluttet å innhente notat fra byrådet om driftsrammer (herunder grensesetting), dimensjonering, ansvar m.v. hva gjelder Oslo-barnevernets arbeid med sterkt hjelpetrengende barn og unge med til dels kriminell adferd."

Jeg ønsker å gå nærmere inn i denne problemstillingen. Kommentarer og innspill er derfor velkomne.

Tilgjengeligheten til sosiale tjenester i NAV

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 16. september 2021 03:19

Kontrollutvalget skal påse at det utføres forvaltningsrevisjon av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, og av selskaper kommunen eller fylkeskommunen har eierinteresser i. Forvaltningsrevisjon innebærer å gjennomføre systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, regeletterlevelse, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak. Rapportene sendes fram til behandling i bystyret.

Kommunerevisjonen undersøkte i 2018 om tilgjengeligheten til de sosiale tjenestene i NAV var tilstrekkelig. Det ble gjennomført en dybdeundersøkelse ved NAV Ullern og NAV Østensjø, og en breddeundersøkelse ved samtlige NAV-kontor. Undersøkelsen avdekket at det ikke alltid var mulig å oppnå telefonkontakt med NAV-kontorene. Det syntes videre å være en for høy terskel for å omsette vage og muntlige henvendelser om behov for sosiale tjenester til søknader. En betydelig andel av søknadene om økonomisk sosialhjelp i Oslo ble ikke behandlet raskt og uten ugrunnet opphold. Undersøkelsen avdekket at tjenestene ikke var tilstrekkelig tilgjengelige.

Kontrollutvalget behandlet rapporten 29. januar 2019 (sak 9) og innstilte til bystyret å fatte følgende vedtak

"(…) Bystyret merker seg at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har sikret at brukerne kommer i kontakt med sitt NAV-kontor og sin saksbehandler per telefon eller ved oppmøte. Bystyret ser også at det kunne være vanskelig for brukere uten digitale ferdigheter eller gode norskkunnskaper å få informasjon om de sosiale tjenestene. Rapporten viser også at det syntes å være en for høy terskel for å omsette vage og muntlige henvendelser om behov for sosiale tjenester til søknader og at en betydelig andel av de mottatte søknadene om økonomisk sosialhjelp i Oslo ikke ble behandlet innenfor den fristen bystyret har satt.

Bystyret understreker viktigheten av at de sosiale tjenestene er tilgjengelige for alle som trenger dem, at søknader om sosiale tjenester behandles uten ugrunnet opphold og at brukere møtes med oppmerksomhet og respekt. Bystyret forventer at byråden for eldre, helse og arbeid følger opp at varslede tiltak blir iverksatt og at rapporten benyttes i det videre forbedringsarbeidet ved alle NAV-kontor i Oslo."

Helse- og sosialkomiteen behandlet rapporten 10. april 2019 (sak 21), og gjorde kontrollutvalgets innstilling til sin egen. Bystyret behandlet rapporten 15. mai 2019 (79), og vedtok enstemmig komiteens innstilling.

I Kontrollutvalget har vi nå vedtatt at det skal foretas en oppfølgingsundersøkelse. Problemstillingen er: Har byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Bydel Ullern og Bydel Østensjø iverksatt varslede tiltak og fulgt opp føringer fra behandlingen av rapport 2/2019 i bystyrets organer?

Jeg tar gjerne imot innspill og synspunkter.

Har Oslo kommune lagt til rette for å redusere negative konsekvenser for barn og unge etter pandemien?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 13. september 2021 03:38

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi vedtatt å sette i gang et forvaltningsrevisjonsprosjekt på tilbud til barn og unge i etterkant av koronapandemien.

Det er erkjent at koronapandemien har hatt negative konsekvenser blant annet for mange barn og unge. Ifølge Koronakommisjonen kan hjemmeskole og digital undervisning føre til mindre motivasjon, dårligere vilkår for læring og frafall fra skole. Sårbare barn og unge har vært særlig utsatt under pandemien. I Oslo har det vært en økning i antall henvendelser til legevakt som omhandlet psykisk helse. Helsedirektoratet har meldt om flere henvisninger og økt omfang av mer alvorlige tilstander blant barn og unge som henvises til psykisk helsevern, og forverring av allerede eksisterende tilstander. Ifølge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress oppga 15 prosent av barn og unge å ha opplevd minst én form for vold eller overgrep i perioden, og nesten en av tre blant unge med funksjonsnedsettelser.

Kommunen har ansvar for å sikre tjenester til innbyggerne, som nødvendige helse- og omsorgstjenester og tilpasset opplæring til den enkelte elev. Ettervirkningene av pandemien kan for eksempel medføre endrede kapasitets- og/eller kompetansebehov i tjenestene. Det kan også være behov for å styrke samarbeidet i kommunen og med andre aktører, som Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP). Det er viktig at kommunen er forberedt på å møte pandemiens ettervirkninger. Dette krever god intern styring og kontroll.

Problemstilling

• Har Oslo kommune lagt til rette for å redusere negative konsekvenser for barn og unge etter pandemien?

Mer spesifikt er det aktuelt å undersøke kommunens arbeid for å identifisere og følge opp barn og unge

• som har behov for å få tatt igjen tapt læring

• som har falt ut av skolen under pandemien

• med psykiske helseutfordringer, for eksempel gjennom at helsestasjon, skolehelsetjeneste e.l. har et tilgjengelig og tilfredsstillende helsetilbud

• som har opplevd /opplever vold eller andre overgrep i hjemmet

Virksomheter (inkl. berørt byrådsavdeling)

Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester, Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap, bydeler, Utdanningsetaten og ev. Helseetaten

Hvis du har innspill/synspunkter er dette svært velkomment.

Lederansettelser i Oslo kommune: I strid med regelverket?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 25. august 2021 04:44

Ansettes venner og tidligere kolleger som ledere i Oslo kommune, uten utlysning og uten at ansettelsesregelverket følges. Jeg har fått henvendelse om dette som bekymrer, og derfor initiert forslag om at kommunens kontrollutvalg foretar et forvaltningsrevisjonsprosjekt på saksfeltet.

I Kommunerevisjonens forslag til prosjekt heter det:

"Ansettelse av ledere

For at de kommunale oppgavene skal løses på best mulig måte, er det viktig å ansette de best kvalifiserte. Det følger også av det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet at den best kvalifiserte skal ansettes i offentlige stillinger. Også likhetshensyn tilsier at alle skal kunne konkurrere om offentlige stillinger. Dette innebærer blant annet at stillinger må kunngjøres slik at det blir allment kjent at de er ledige. Videre er det av betydning at saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, inkludert at sakene er tilstrekkelig opplyst.

Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viste at en del stillinger ikke var utlyst offentlig slik regelverket forutsatte og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Videre viste Kommunerevisjonens sak om ansettelser i Omsorgsbygg som kontrollutvalget behandlet 21. september 2018 (sak 71) at flere stillinger i Omsorgsbygg antagelig ikke hadde vært utlyst slik regelverket tilsa, og at det forelå habilitetsfeil ved flere av ansettelses- og lønnsavgjørelsene, noe kontrollutvalget mente var alvorlige feil. Kommunerevisjonens sak om stillingsendringer i Energigjenvinningsetaten som utvalget behandlet 17. desember2019 (sak 101) viste at det hadde vært uryddighet ved lederansettelser og beordringer i etaten.

Kommunerevisjonen har fått informasjon som indikerer at det kan være grunn til å gjennomføre nok en undersøkelse av ansettelser og da med særskilt fokus på stillinger på ledernivå.

Problemstilling

• Er ansettelsesprosesser av ledere i samsvar med regelverket? Undersøkelsen vil se på utlysning, vurdering av habilitet, og om det er prosesser for øvrig som kan sikre at den som er best kvalifisert blir ansatt i eller beordret til leder/mellomlederstillinger. I den forbindelse er det aktuelt å hente inn synspunkter fra tillitsvalgte og verneombud.

Virksomheter (inkl. berørt byrådsavdeling)

Utvalgte virksomheter med tilhørende byrådsavdelinger"

Foreløpig står prosjektet som uprioritert. Mener du et slikt prosjekt er riktig og viktig? Noe som en særlig bør se på?

Erling Borgen: Afghanistan-skammen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 15. august 2021 09:32

"Norge har vært med på en brutal angrepskrig i Afghanistan, siden vi sendte de første soldatene dit ved årsskiftet 2001/2002. 9000 norske soldater sendt til landet av våre politikere. Vi har valgt å se bort. Som Harald Pinter formulerte det i sin Nobel-.tale, da han vant Litteraturprisen: ”Nei, dette hendte ikke. Det skjedde ikke. Vi har ikke hørt om det. Det spiller heller ingen rolle....”  

Ledende norske politikere har prøvd å fremstille dette som en lang fredsoperasjon. Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister sa han at norske soldater var ”på et krystallklart fredsoppdrag i Afghanistan”.  

Sannheten er helt annerledes. Afghanistan-krigen, ledet av USA og Storbritannia, har vært en komplett katastrofe. Mer enn 70 000 sivile døde. 69000 døde afghanske soldater.3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen har tilgang til rent drikkevann.  

Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon. Norske politikere, norske statsråder, norske våpendirektører i Kongsberg og NAMMO, norske generaler har deltatt i en blodig krig i Afghanistan. De er medskyldige, fordi de har godtatt krigens hemmelige operasjoner, hemmelige styrker, hemmelige fengsler – som Guantanamo, hemmelige fangefly, hemmelig bruk av illegale våpen og krigens hemmelige torturmetoder.  

Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig. Da Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016, fikk vi høre at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA," skriver Erling Borgen.

Ytringsfrihet.... ?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 12. august 2021 11:55

«Kommunen kan nekte leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt», heter det i utkast til Oslo kommunes nye handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger.

– De har nok de beste hensikter, men setningen er nok formulert litt for raskt. Kommunen har ikke definisjonsmakt til å bestemme hva som egnet til offentlig debatt eller samtale. 

Det sier førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslos (UiO) institutt for offentlig rett til Avisa Oslo.

Hun understreker at selv om det er prisverdig å ville komme hatefulle ytringer til livs, kan ikke ytringer stoppes i forkant. De må eventuelt sanksjoneres i ettertid dersom overtramp begås.

– En kan ikke ha en forhåndssensur der en nekter å slippe enkelte typer synspunkter å komme fram. Alle synspunkter skal ha anledning til å komme fram, såframt de ikke er ulovlige. Hvis de kun er provoserende eller sjokkerende, må man eventuelt møte dem med motytringer, sier Kierulf.

Hun reiser en viktig debatt. Hva mener du?