Demokratiopplæring for skoleelever

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 15. februar 2019 05:43

I det siste har jeg møtt skoleklasser fra videregående skole for å gi en innføring om politikk og lokaldemokrati. Hva det vil si å være lokalpolitiker og hvordan jeg jobber. Av de spørsmål jeg da har vært innom er:

- Hvorfor ble jeg politiker?

- Hvordan blir man politiker?

- Hvem kan bli det?

- Hvordan er min hverdag som bystyrepolitiker?

- Hvordan arbeider jeg med en sak og hvordan tar jeg avgjørelser?

- Dilemmaer – når er det vanskelig å være politiker?

- Hvordan kan vanlige innbyggere være med å påvirke i saker som er viktige for dem?

Min erfaring gjennom samtalene var at elevene hadde kloke refleksjoner og spørsmålsstillinger. Her fra et møte med en vg2-yrkesfagklasse fra Etterstad.

Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 13. februar 2019 13:09

Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video.

Som Dagbladet skriver: Vegard Kile (55) har Downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager.

"- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet.

"- Jeg er rimelig trygg på at de aldri hadde kastet han på gata, men hvorfor skape en sånn utrygghet? Det synes jeg er ille. Det blir å legge en ny stein til byrden det allerede er å være utviklingshemmet eller pårørende. Du skal være rimelig oppegående og ressurssterk for å klare å kjempe oppi alt dette."

Som stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV påpeker: ansvaret ligger her på staten, og reduksjonen i den statlige bostøtta er den største synderen. Hun mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. - Dette er jo helt umulig for folk. Bostøtta har blitt kraftig svekket under denne regjeringa, og det at uføre skal betale gjengs leie hører ikke hjemme noe sted. Det viser at det er alvorlige feil i systemet, sier hun.

I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie-prinsippet, husleienivå og bostøtteordningene. Her må det ryddes.

Utviklingshemmet: Ut å shoppe omsorgsbolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 13. februar 2019 05:00

Det høres så vakkert ut når vi snakker om brukervalg. At den enkelte selv kan velge hvem som skal levere tjenester til deg. Men når kommunen "bare" utleverer en adresseliste og sender deg ut på "shopping" synes jeg nok de hjelpetrengende i for stor grad overlates til seg selv. Det er kommunen som sitter med fagkunnskapen, kjenner de aktuelle steder og skal veilede.

"Katrine" strever med å få et kvalitativt godt bo- og omsorgstilbud til hennes sønn som har diagnosene Asperger og ADHD, og trenger omsorgsbolig livet ut:

"Via Habiliteringstjenesten fikk jeg vite om et nytt system for valg av bolig, og sommeren 2018 fikk jeg godkjent fra Bydel Søndre Nordstrand at min sønn kunne velge bolig i Omsorgsnivå 1. Jeg fikk en liste fra bydelen og beskjed om å sjekke ut videre.

Av private årsaker har jeg ikke klart å ta tak i dette før oppunder jul. Jeg har i desember og januar ringt og ringt, til de ulike aktørene på listen til bydelen, og til kontorer i Oslo sentralt.

Jeg kommer ingen vei. Jeg får av de stedene jeg ringer vite at de enten ikke har noe ledig, eller kun har ledig et rom med resten fellesarealer. (Min sønn trenger en egen leilighet, og kan ikke flyttes inn på kun et rom. Han vil ikke kunne dele stue etc med andre grunnet sin rigiditet bl.a.). Ellers får jeg vite at det er bydelen som skal hjelpe meg, men jeg får ikke kontakt med noen. Jeg ringes ikke opp igjen. Et sted hadde kanskje en leilighet ledig for noen uker siden, men vet ikke nå om den er ledig. Jeg skulle bli ringt tilbake 31.01.19, men har ikke hørt noe.

Når jeg henvender meg sentralt til spesialkonsulent ved Seksjon for anskaffelser av helse -og sosialtjenester (AHS), får jeg motstridende info. Han sier at ulike aktører skal ha ledig kapasitet, og også at de planlegger nye boliger, men når jeg kontakter aktørene får jeg vite at de ikke har plass.

Jeg startet i ny jobb som seniorrådgiver hos xxx 1.2.19. Jeg er altså selv høyt utdannet innen spesialpedagogikk, men klarer ikke skaffe min sønn et godt botilbud. Jeg har nå ikke anledning til å ringe frem og tilbake i timesvis slik jeg har gjort i januar.

Jeg vet nå ingen annen råd enn å søke juridisk bistand."

Bør ikke de hjelpetrengende forvente mer av kommunen? Hva er andres erfaringer?

Bruk av bleiesensor er også en forskningsetisk sak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 12. februar 2019 05:34

Saken om bleiesensorer i Oslo har fått stor oppmerksomhet – både på Facebook, gjennom min blogg og på Sykepleiens nettsider. Nylig konkluderte Rådet for sykepleieetikk omkring bleiesensorer.

Forsker Erik Thorstensen ved Oslomet er kritisk til uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk, og skriver bl.a. i Sykepleien:

"Jeg vil mene at saken om bleiesensorer slik den fremstår her – som en test av om bleiesensorene virker eller ei – ikke bare er en profesjonsetisk sak, men også en forskningsetisk sak. Et søk på Google Scholar gir absolutt ingen treff på «Diaper Sens». Og Rådet for sykepleieetikk skriver «Den kliniske praksisen er per nå ikke basert på tilstrekkelig relevant kunnskap, men er under utprøving. Slik vil det for øvrig alltid være i starten av nye teknologiske nyvinninger». Jeg leser uttalelsen dit hen at Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke er fullstendig testet og kontrollert for målgruppen.

Hvis Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke har vært testet på mennesker i uavhengig forskning, så er det problematisk å teste den ut på personer med demens som del av helsetilbudet før man har sikker kunnskap om den teknisk sett fungerer optimalt.

Personer med demens er en særs sårbar gruppe nettopp fordi de ikke selv kan samtykke, som Rådet for sykepleieetikk selv fremhever. Dermed bør selve funksjonaliteten i bleiesensoren først testes på personer med samtykkekompetanse. Jeg forstår at det kan være vanskelig i praksis, men etikk er da heller ikke alltid enkelt.

Rådet for sykepleieetikk burde fremheve i negativ retning at klinisk kunnskap mangler snarere enn å bruke det som en unnskyldning for at pasienter utsettes for ulempe," skriver Thorstensen blant annet.

Les hele hans artikkel på linken.

Kommunen dobler husleia til uføre Kristoffer (42)

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. februar 2019 11:09

- Det er helt urimelig at leieprisene skal settes opp så mye at mange knapt har råd til å leve. Dette er mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag, sier jeg selv bl.a. til Dagbladet i dag. De fleste av oss ønsker å klare oss sjøl. Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning når man er i en kritisk situasjon, ikke en varig ordning man skal gå på resten av livet.

Uføre Kristoffer Væhle Rodriguez har fått varsel fra kommunen om at husleia skal dobles fra det den er i dag. Nå får han knapt råd til å ha et vanlig liv hvis han skal leve på uføretrygden.

Kristoffer Væhle Rodriguez (42) har cerebral parese og sitter i rullestol. Han trenger hjelp til det meste. I 18 år har han bodd i en toroms leilighet i et kommunalt omsorgsbygg med 18 leiligheter på Tåsen i Oslo. I fjor høst fikk beboerne beskjed fra bydelen Nordre Aker om at husleia skulle økes med nesten det dobbelte fra det den er i dag. For Væhle Rodriguez betyr det at husleia vil øke fra 5 400,- i måneden til 11 900,-. Rodriguez er uføretrygdet og får utbetalt 20 000 kroner i måneden. En doblet husleie vil påvirke livet hans drastisk.

- Livskvaliteten blir dårligere når over halvparten av inntekten forsvinner i husleie Det innebærer mye trangere økonomi. Jeg må skjære ned på fritidsaktiviteter som kino, teater og reiser. De vil ta over halvparten av inntekten i husleie. I tillegg må jeg betale for strøm, mat, telefon og Internett, sier han til Dagbladet.

Sånn kan vi ikke ha det. Det er bra at et enstemmig bystyre nå skal se på form og innhold på gjengs leie, husleienivå og bostøtteordninger. Vi kan ikke holde på med å  skyfle folk over til sosialkontorene.

Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 11. februar 2019 05:11

I morgen ettermiddag skal det være fakkeltog mot sykehusplanene i Oslo.

Nordre Aker SV skriver i den sammenheng bl.a.:

"Sykehusplanene for Oslo har tre faktorer, Gaustad-utbyggingen, utbygging av Aker sykehus og skjebnen til Ullevål sykehus. Slik de ser ut nå, blir alle de gale valgene tatt. Oslo må stå sammen om:

- Gjenoppbygging av Aker sykehus med storbylegevakt

- Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjoner

- Ullevål fortsatt som akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for omkringliggende bydeler.

Vi må sikre at helsemilliardene blir brukt best mulig og at Oslo får kapasitet til forsvarlig sykehustilbud for hele sin raskt voksende befolkning. Det første skrittet på feil vei er allerede tatt med vedtak om nedleggelse av Ullevål. Men det er ennå ikke for sent å gjøre om vedtaket.

Les hele teksten fra Nordre Aker SV under "les mer."

Jeg oppfordrer alle til å møte opp i fakkeltog for Ullevål, Aker og Groruddalen som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar kl.17.

Etter fakkeltoget blir det holdt appeller av representanter for interesseorganisasjoner og politikere.

Utviklingshemmede Vegard: Bydelen utsetter utkastelsesbegjæringen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 10. februar 2019 22:33

Men Vegard og hans pårørende lever fortsatt med utkastelsestrusselen over seg:

"Bydelen har sagt at de skal la begjæringen ligge til vi har fått avklart om sosialkontoret kan hjelpe oss. Ikke et ord om at ikke trusselen skal bli til virkelighet. En utsettelse som gjorde at jeg trodde jeg kunne senke armene litt og ta opp igjen skrivevirksomheten av bokserien min, jeg er forfatter. Det kan jeg ikke.

Du kaster ikke ut en mann med Downs selv om det ikke er til gata. Det er intet mer enn umenneskelig å tenke på å kaste en mann som elsker sin leilighet og sitt bosted til et sted der dere kan grabbe til dere mindre penger for ham. Jeg vil at Vegard, vi, skal få dispensasjon fra det møtet med sosialkontoret, som ydmyker oss, stjeler av vår tid og som bruker av vår psykiske helse.

Jeg har vært gjennom en periode i mitt liv jeg aldri ønsker å oppleve igjen, at ingen andre skal oppleve heller. Jeg vet at det er mange utviklingshemmede i hele landet som sliter, selv om Oslo har de dyreste gjengs leie prisene. De har ingen egen stemme, og er helt avhengige av at andre snakker for dem. Foreldre betaler sine barns husleie med egne penger. Vi pårørende har sittet med ansvaret for dem hele livet. Vi er slitne av å kjempe for dem. Vi vil heller ha diplom og godord for alt vi gjør, som vi mange ganger ikke orker å gjøre," skriver pårørende Randi Røst Kile blant annet.

Les hele hennes tekst under "les mer." Og bruk gjerne del-knappen, i solidaritet.

Rådet for sykepleieetikk: Tja til bleiesensor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 10. februar 2019 05:51

En sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. For noen uker siden skrev hun på bloggen min om sine innvendinger.

Saken ble plukket opp av Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, som har avgitt en lengere uttalelse. Rådet for sykepleieetikk er verken for eller imot bruk av bleiesensor, men mener at den utfordrer etikken på ulike måter.

Rådets leder påpeker at de får frem ulike sider ved saken ved å ha et nytte- og skade-perspektiv. Altså: Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?

På nyttesiden trekker de frem:

- Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går.

- Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie.

- Pasientene kan trolig også forhindres i å få unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag.

På skadesiden ser Rådet at det utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket:

- Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene?

- Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn dem som har ansvaret for pleiesituasjonen?

Hun legger til:

– Vi kommer altså frem til at etikken er særdeles viktig å ha drøftet og reflektert over, forankret hos alle aktører, inkludert sykepleiere, og ikke minst tenkt pasientens beste, men vi peker også på fordeler teknologien kan gi. 

Bestemødre for fred: Takk for ærespris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 09. februar 2019 05:21

Bestemødre for fred er en gruppe som imponerer der de hver onsdag står utenfor Stortinget og deler ut duggfriske løpesedler om et aktuelt fredspolitisk tema. Når derfor bestemødrene nylig tildelte meg deres ærespris for 2018 verdsetter jeg dette høyt.

Bestemødre for fred og meg selv jobber hele tida i samme retning: Vi er der i folkeopplysningens tjeneste. Vi slåss for åpenhet og åpne demokratiske prosesser. Begge på freds- og sikkerhetspolitikken, men jeg i tillegg også på lokalpolitikkens område.

I hele mitt politiske virke har jeg jobbet i åpenhet og sloss for åpenhet. Den gang jeg planla bok om de hemmelige tjenester varslet jeg, og hadde flere møter med, tjenestenes daværende og tidligere ansatte. Og representant for etterretningstjenestens toppledelse. Når de senere møtte meg med politirazziaer, tiltaler og rettsprosesser ble det klart at de ikke kunne påvise at jeg var i besittelse av et eneste dokument eller enkeltopplysning som var hemmelig. Men som dommen i listesaken var basert på: Selv om den enkelte opplysning hver for seg var offentlig, ble summen av – når de ble sett i sammenheng – til en hemmelighet. Kunnskap er straffbart. Bare landets toppledelse kan sitte med helheten. De minner meg om Kreml.

På freds- og sikkerhetspolitikkens område aksepterer vår politiske toppledelse at politiske beslutningstakere ikke får fullstendig og korrekt informasjon. Forsvarsministerens feilinformerte Stortinget om de to norske satelitter som skal sendes opp, og unnlot å informere om avtale med amerikanerne skal installere eget amerikansk militært utstyr om bord.

Overvåkingssamfunnet setter ingen grenser: Som Aftenpostens overskrift nylig: «100 spioner skal overvåke alle SMS-er og e-poster som krysser grensen.» Myndighetene skal overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge,- og sikkert dele med amerikanerne. Datatilsynet skriver i høringen til ny e-lov: «Tiltaket innebærer i praksis overvåking av oss alle. Det er et altfor stort inngrep i retten til privatliv og det vil også rokke ved vårt demokratiske fundament» og «Vi frykter at verken befolkningen eller Stortinget blir gjort i stand til å forstå fullt ut hva som er i ferd med å skje før loven er innført. Dette er høyst problematisk».

Takk til Bestemødre for fred for æresprisen, i en flott rekke av tidligere prisvinnere.

Hurra for barnevernet i Nordstrand bydel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 08. februar 2019 05:17

Byråd Inga Marte Thorkildsen er klar:

"Barnevernet gjør en livsviktig jobb og redder mange tusen barn hvert eneste år. Barnevernsarbeiderne må tas godt vare på! Derfor ble jeg så glad da jeg fikk beskjed om at barnevernstjenesten i Nordstrand her i Oslo er blitt årets arbeidsplass i bydelen. Det de gjør er så inspirerende!

Hør bare:

⭐️De samarbeider tett med NAV for å gi ubyråkratisk og helhetlig hjelp, siden vi jo må vite hva folk strever med og hjelpe dem med det, og da trengs et helhetlig blikk, ikke minst for familienes levekår

⭐️De driver Elevundervisning på ulike trinn i skolen når det gjelder vold, overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Livreddende arbeid, altså

⭐️De er i full gang med å planlegge oppstart av Oslohjelpa, etter modell av Stangehjelpa. Målet er rask og virksom hjelp der barnet og familiene befinner seg, og mindre byråkrati

⭐️De lærer opp barnehager til å bli skikkelig gode på å ivareta og hjelpe barn som har det vanskelig. De er rett og slett knallgode på å gjøre barnehagefolk tryggere på seg selv! Det er nemlig mye som kan ordnes mellom familiene og barnehagene. Alt må ikke innom barnevernet.

Tør vi kalle barneverntjenesten innovativ? Helt klart! De viser nemlig stor evne og vilje til endring og nytenking. Likevel - eller kanskje nettopp derfor - har de lavt sykefravær, høyt nærvær og høy score på arbeidsmiljøundersøkelsen. Det er også en uttalt tillitsbasert ledelse og gode relasjoner på arneidsplassen der. Ansatte trives godt på jobben. Medarbeiderne opplever mening, mestring og mot, som det heter. Også driver de med aktiv samskaping med barn og foreldre, og med andre samarbeidspartnere.

Barnevernet bidrar også til at bydelen er en foregangsbydel når det gjelder hjertebarnet mitt, «Barnehjernevernet», et utviklingsarbeid for å bli bedre i stand til å forebygge vold, overgrep og omsorgssvikt, og hjelpe og beskytte barn bedre. Ja, også bidrar de altså til å skape «robuste fagfolk» utafor barnevernet - i barnehagene, på helsestasjonen og i elevundervisning. For å si det med barnevernsleder Bernt Hovind, en skikkelig inspirerende energibunt: «Det gjelder å få alle med samma drakta til å spelle mot det samma målet». Og da må vi spille hverandre gode, med en trygg og varm og tydelig og tilstedeværende ledelse som gir masse tillit og ansvar.

Gratulerer og hurra!"🎈🎉

Krever bydel Østensjø tvangsutkastelse av Vegard neste uke?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 07. februar 2019 05:41

For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere da Oslo kommune skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000, skriver Dagsavisen. 42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo.

– Jeg har greid meg godt på trygden på 20.000 utbetalt i måneden. Da har jeg hatt penger til å kunne gå på kino og teater, eller reise på en tur, sier Kristoffer Væhle Rodriguez til Dagsavisen. – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. Han er oppgitt over husleieøkningen.

- Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det, sier jeg til Dagsavisen.

Jeg har også her på bloggen skrevet om at utviklingshemmede - med Downs syndrom - Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. Forleden fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager. Og de pengene har han jo ikke.

Det er dessverre svært mange i samme situasjon i Oslos kommunale utleieboliger.

Min (og SVs) holdning er:

- Folk som bor i kommunale utleieboliger er der fordi de ikke har økonomisk evne til å klare seg på det ordinære boligmarked. Da er det helt bakvendt å ta markedsleie/gjengs leie.

- Det er en viktig egenverdi for folk å være sjølhjulpne. Da blir det helt galt av kommunen å ta dyre husleier beboerne ikke er i stand til å betale, og som sender folk over på det kommunale sosialkontor for å få penger til å betale husleie tilbake til den samme kommune.

- De kommunale utleieboliger har et vedlikeholdsetterslep på 3,3 milliarder, og da blir det helt galt at kommunen fra 2012 til i dag har tatt ut et utbytte fra Boligbygg på rundt 2,5 milliard kroner.

I dette spørsmål har Ap/MDG på den ene siden, og SV på den andre, ulike syn. For meg handler dette om sosial boligpolitikk.

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 06. februar 2019 21:28

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen.

Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig:

Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min.

Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for?

Dette prøver jeg å svare på nedenfor.

Hvordan ser du på dette?

Amerikansk atomstrategi i nordområdene og Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 06. februar 2019 05:59

NRK-journalist Bård Wormdal gjør en formidabel jobb i å avdekke Norges sentral plass i amerikansk atomstrategi, og det forhold at Norge gradvis og i det skjulte etablerer det som er reelt sett er amerikanske baser på norsk jord.

Typisk nok ingressen på noen av hans artikler:

"De fem stortingspolitikerne fra Finnmark kjente ikke til at det skal bygges en ny amerikansk militær radar i Vardø før det ble kjent i media."

"Amerikanske forsvarsdokumenter avslører at Pentagon satte av millioner av dollar til omstridt satellittprosjekt med Norge. Likevel beskrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen det hele som «uformell dialog» i Stortinget nesten ett år senere."

"Amerikansk professor mener det er et tidsspørsmål før en ny militærradar vil føre til klinsj mellom Russland og Kina på ene siden – og USA og Nato på den andre. Han hevder den norske regjeringen lyger. Forsvarsdepartementet avviser beskyldningene."

Wormdal holder også foredrag om temaet. Nedenfor hans PowerPointer til et foredrag forleden i Nei til atomvåpen i Trondheim.

Les hans PowerPoint-presentasjon her.

De små seiere i hverdagen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. februar 2019 05:38

Siri Alfstads datter har en nevrodegenerativ lidelse i sentral nervesystemet. Den rammet først bena slik at hun ikke klarte å gå og stå. Etterhvert mistet hun evnen til å krabbe og sitte, snakke og nå i det siste har sykdommen tatt håndfunksjon og syn. Etterhvert vil også det som går automatisk, som hjerte og lunger, rammes. De fleste barn med denne sykdommen lever ikke lenger enn 10 år. Ofte blir de ikke 10 år en gang.

Siri skriver: "Det nytter å kjempe for det man tror på. Jeg er så glad for at jenta mi hjelper meg å endre verden litt, og gjøre hverdagen bedre for oss i familier med funksjonsnedsettelser. Jeg håper med hele mitt hjerte at bydelen er raske til å gi oss flere timer hjelp ved sykdomsforverring og jeg håper å ha et godt team rundt oss den aller siste tiden. Jeg håper også at pleiepengeordningen blir revidert slik at barn med alvorlig progredierende sykdom ikke blir isolert hjemme pga gradering i forhold til Bhg/skole tilbud. Det er viktig at disse barna får være barn selv om de er døende. Det er viktig å være del av et felleskap og få miljøforandring i hverdagen. Foreldrene er like fullt i beredskap 24/7 og en pågående sorgprosess. Jeg synes ikke vi skal bli presset ut i jobb, men få lov til å jobbe litt om det er lysbetont og ikke påfører ytterligere stress. Dessverre er det vanskelig å forutse dagsform på barnet og mange orker ikke en hel skoledag heller."

Siri har kjempet for å sikre akseptable omsorgstilbud både for sin datter og andre som er i samme situasjon. Men det krever både tid, evne og ståpåvilje. Det er enormt ressurskrevende. Spesialbarneavdeling for funksjonshemmede i bydel Søndre Nordstrand ble reddet og: fra årsskiftet har NAV stadfestet at Siri får 100 prosent pleiepenger.

Siris appell er: "Til andre foreldre i liknende situasjoner, ikke gi opp, klag på urimelige vedtak og avgjørelser. Det tar lang tid, men som regel kommer man bedre ut av det tilslutt."

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Norge bør yte krigserstatning til uskyldige libyere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. februar 2019 05:53

Vestfold og Telemark SV har sendt et klokt forslag til behandling på SV's landsmøte nå i mars:

"SV vil foreslå overfor Stortinget at tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 blir offentliggjort. Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og søke støtte og erstatning fra den norske stat".

Stortinget behandlet nylig Libya-rapporten. Denne rapporten drøftet kun norske interne forhold knyttet til beslutningsprosessen førvedtak om deltakelse i krigen og forhold som omhandlet gjennomføring av den norske deltakelsen i krigføringen. Konsekvensene av den norske bombingene overfor ofrene for bombingen og de lidelser som det libyske folk i dag gjennomlever som en følge bl.a. av Stortingets enstemmige vedtak i 2011, var ikke drøftet i Stortingets gjennomgang av Libya-rapporten.

SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Senere har partiet erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at partiet i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk.

Faktiske forhold og uttalelser knyttet til bombingen understreker ovenstående, bl.a.:

- Antall norske bomber som ble sluppet i løpet av seks måneder i 2011 var totalt 588. Forsvarssjef Harald Sunde oppsummerte i 2013entusiastisk den norske innsatsen med følgende utsagn: ”Vi bommet ikke i Libya. Alle traff blink”.

- Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. I brennpunktprogrammet, ”De gode bombene” fra 2013, forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

Norge bør ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.