Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 14. januar 2021 05:09

Som det heter i et rundskriv fra byrådet til Oslo kommunes virksomheter:

"Allmennhetens innsynsrett i forvaltningens saksdokumenter er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Tilgang til informasjon bidrar til at innbyggerne kan ta del i samfunnsdebatten på et informert grunnlag og få muligheten til å påvirke kommunen. Det er også en viktig forutsetning for at innbyggere, media og andre kan kontrollere kommunen og avsløre kritikkverdige forhold. Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet."

Og et punkt som jeg synes er spesielt viktig, og som finnes i Oslo Kommunes "Vær åpen-plakat":

"Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune. Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt. Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten. Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde."

Gjennom E-innsyn har Oslo kommune gjort et betydelig byks i positiv retning når det gjelder åpenhet og dokumentinnsyn. De siste uker har jeg også ved anmodninger om innsyn merket meg at byrådsavdelingene og virksomhetene er raske og profesjonelle på å behandle innsynshenvendelser. Det er bra!

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. januar 2021 18:07

"Helseforetakene opererer som bedriftsøkonomiske aktører i et kvasi-marked. Driftsinntektene kommer fra årlige bevilgninger, justert ut fra rapportert «innsats». Utgiftssiden består av lønn til ansatte samt løpende utgifter. For å bekoste store endringer (nybygg, oppgradering) kan foretaket enten selge eiendom eller ta opp lån. For å betjene lån er det bare en metode: innsparing gjennom effektivisering og outsourcing av funksjoner.

Psykisk helse kan ikke «produseres», behandling kan ikke effektiviseres gjennom digitalisering eller robotisering. Det ventes ingen farmakologiske nyvinninger som reduserer behovet for døgnbehandling for folk med alvorlige psykiske lidelser. God psykiatrisk behandling er først og fremst bygget på samtaler, utvikling av tillitsrelasjoner og oppfølging over tid.

Det er allerede altfor knappe ressurser for poliklinisk behandling, og altfor sterke krav til rask sirkulasjon på akuttavdelinger. Hvis psykiatrien skal spare inn sengeplasser og personalressurser tilsvarende 30 prosent, vil fremtidens tilbud til Osloborgere med alvorlige psykiske lidelser bli vesentlig dårligere enn i dag," skriver Svein Haugsgjerd blant annet i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer."

Gjør Oslo kommune Erik bostedsløs?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. januar 2021 05:12

Erik Knudsen bor i  kommunal leilighet i Jens Bjelkes gate 73 d i bydel Gamle Oslo. 

Oslo kommune krever inn en årlig husleie fra ham på kr. 148.000. En drøy husleie.

Erik har kunnet betale leia fordi Oslo kommune krever inn penger med den ene handa, og tar igjen med den andre. Oslo kommune gir bostøtte for at fattigfolk i denne byen skal kunne betale inn husleie til den samme kommunen. En månedsleie på kr. 12.382 er greit, når kommunen samtidig gir Erik en månedlig bostøtte på kr. 9.398. Netto husleie blir dermed på kr. 2984 pr. måned.

Men både kommune og stat har lagt om bostøtteordningene. Erik er rammet av Oslo kommunes egen ordning - BKB. Før jul fikk Erik et brev under overskriften "Opphør av bostøtte for leietakere i kommunale boliger." Og som det heter: "Forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter gir ikke grunnlag for støtte."

Kommunen har lagt til grunn at husstanden/Erik har en brutto inntekt, korrigert for noe uføretrygdberegninger, på kr. 276.399 pr. år. Dette er brutto inntekt, og på dette skal han betale skatt og alt det nødvendige til et nøkternt personlig forbruk. Netto utbetalt fra NAV pr måned er kr. 18.303, og av dette tar Oslo kommune kr. 12.382 til husleie. Da sitter han igjen med 5.921 i måneden.

SIFOs referansebudsjett sier at alminnelige forbruksutgifter for en husstand som Erik sin er en 10.000 pr. måned. Rett nok får han en reduksjon i gjengs leie på 11 prosent, men økonomien hans går allikevel ikke i hop. Hans valg blir å bli kastet ut og dermed bli bostedsløs/hospitsbeboer, eller bli varig avhengig av kommunal sosialhjelp.

Jeg synes ikke det er noen god ordning at kommunen gjennom sin husleiepolitikk gjør folk avhengig av sosialhjelp. Det må være et viktig mål med velferdspolitikken å gjøre folk sjølhjulpne. 

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 10. januar 2021 05:35

"Europa er fortsatt den delen av verden som strever med å komme ut av den krisa som var på sitt verste mellom 2008 og 2013. I årsoversikten for 2019 sammenfatter EUs eget forskningsinstitutt (Eurofound) situasjonen slik:

• EU kan se tilbake på et tiår med kraftig økonomisk uro. Bank- og fiskalkrisa førte til den djupeste nedgangstida siden krisa på 1930-tallet. Store deler av Europa opplevde et tiår med høy arbeidsløshet og økende fattigdom.

• Sjøl om arbeidsløsheten er kommet ned på samme nivå som i 2016, har nedgangstida satt vonde spor etter seg, ikke minst når det gjelder langtidsarbeidsløsheten. Flere enn før 2007 jobber dessuten ufrivillig deltid, særlig i land med høy arbeidsløshet.

• Sett i forhold til kjernemålene til det europeiske integrasjonsprosjektet – økonomisk vekst og bedre levekår for alle – framstår de ti åra etter 2007 som et tapt tiår.

• Europa er plaga av ulike former for politisk ekstremisme, og euro-skeptiske holdninger er fortsatt utbredt.

Forskning i land etter land har vist at markedsliberalismen til EU fremmer privatisering, svekker standarder i arbeidslivet, øker sosiale forskjeller og utvikler nye former for fattigdom. Tragisk nok er alt dette spikra fast av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 08. januar 2021 05:42

Jeg er medlem av Oslo kommunes kontrollutvalg, og derfor av bystyret satt til være innbyggernes og lokaldemokratiets vaktbikkje. I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon de mener jeg bør se nærmere.

Tom Øyvind Heitmann gir en beskrivelse av Kontrollutvalgets funksjon:

"Stortinget har sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg, valgt av kommunestyret.

Trenger vi slike kontrollutvalg, spør du kanskje. 

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet. I prinsippet kan kontrollutvalgene undersøke det meste som kommuner holder på med, herunder om kommuner er gode på kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet eller økonomistyring, for å nevne noe.

Kontrollutvalgene fungerer som termometer – de måler om kommunen har feber – er frisk eller syk. De prøver også å finne årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding».

Kontrollutvalgene er derfor lokaldemokratiets vaktbikkje – det vil si innbyggerne og de folkevalgtes eget kontrollorgan – i kommunene," skriver Tom Øyvind Heitmann blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

BPA-kutt: Tilbake til start

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 06. januar 2021 05:09

"Ole" er blind, amputert, mistet følelse/finmotorikk i begge hender, pluss mange andre skader etter multitraume/bilulykke/yrkesskade. Han er i dag medeier i entreprenørfirma hvor han også jobber i en 35% stilling som daglig leder. For å fungere i en krevende hverdag har han brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med 70 timer pr. uke, men da han flyttet fra bydel St. Hanshaugen til bydel Bjerke ville den nye bydelen redusere BPA-timene til 44 timer pr. uke.

Mange hjelpetrengende som henvender seg til meg forteller at kommunen ikke blir en medspiller, men en motpart. Den enkelte må legge ned betydelige ressurser i å dokumentere, møter, klager, og anker. Forvaltningen vet alltid vet best, også om den hjelpetrengende bistandsbehov og hva som vil fungere. De siste årene har partiene snakket om tillitsreform. Men tillit må jo være gjensidig. Forvaltningen må også ha tillit til innbyggerne og de hjelpetrengende. Den fremste ekspert på Oles liv er Ole selv.

Ole klaget bydelens vedtak inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen var helt klar. Bydel Bjerkes vedtak er ugyldig:

"Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak av 03.03.20 ikke tilstrekkelig begrunnet. Vi viser til at vedtaket innebærer en reduksjon av brukers behov for bistand fra 70 til 44 t per uke. Det står ikke forklart hvorfor bydelen mener at 44 t BPA i uken dekker brukers behov. Vi savner en forklaring på hva som ligger bak bydelens utmåling av behov for bistand for de ulike postene. Av vedtaket fremgår det at bruker «stadig [har] hatt endrede behov». Bydelen må her konkretisere hvilke behov som evt. har endret seg, og hva det betyr for utmålingen av tjenesten."

Og dermed blir det tilbake start, nye møter, og: kanskje fattes det nytt vedtak som må klages inn til Fylkesmannen.

Fylkesmannen setter, ved sin klagesaksbehandling, lovlig standard for saksbehandling, og ikke minst: hva som er lovstandard for tilstrekkelig hjelp til en hjelpetrengende. Jeg opplever at beslutning i klagesaker bare får konsekvens i enkeltsaken, og at forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad endrer sin praksis i senere saker. Resultatet blir en helt unødvendig byrde på hjelpetrengende, og mer klagebehandling.

Jeg utfordret byråd Robert Steen på dette. Tar du forslaget jeg lanserte i vårt møte i høst, Robert?

Les mer under "les mer."

Sykehus i gjørma?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. januar 2021 16:11

"Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Helseminister Bent Høie må overfor Stortinget besvare dette spørsmål fra SV's stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson, og begrunnet slik:

"I byggteknisk forskrift defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav: «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirksninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»

I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke tilstrekkelig fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremvær-situasjon 20, 30 eller 50 år fram i tid.

Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra f.eks. NVE og NGI av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd. Jfr. f.eks. nytt sykehus i Drammen (TU 21. febr 2018)

Sørlandet sykehus bygger et nytt psykiatribygg for nesten 900 millioner i et område hvor det er kvikkleire. Nå tar de etter Gjerdrum-skredet en ny vurdering på utbyggingen som allerede er i gang. (NRK Sørlandet 2. jan. 2021).

Sykehusbygg må bygges ut fra et føre-var-prinsipp.

Jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad, og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.Gaustad planlegges, i motsetning til dagens Ullevål, i en skråning ned mot Sognsvannsbekken.

Området har hatt leirskred, rett nok tilbake i tid:

1953: Skred langs Gaustadbekken (kilde NGI: Rapport Fare- og risikokartlegging av kvikkleiereområder, Oslo kommune)

1950: Leirskred på sørsiden av dagens planområde (Kilde Rambøl 2020. Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning)

Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt pga av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mut utglidning. (Uniforum 26 og 27.8.2020 samt TU 31.8.20).

Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 04. januar 2021 05:28

Velferdstjenesteutvalget la frem sin NOU 2020:13 1. desember, med høringsfrist 15. mars 2021. Ekspertutvalget ble nedsatt etter at Stortinget ba om en utredning av pengestrømmene i velferdstjenestene. I utredningens innledning blir det klart at det har stått strid om mandatet. Regjeringen avklarte striden ved å slå fast at «Spørsmålet om hvorvidt tjenesteproduksjon i offentlig regi bør utvides eller reduseres i forhold til dagens situasjon, er ansatt å ligge utenfor utvalgets mandat.» Regjeringens premiss er altså at kommersielle aktører fortsatt skal drive offentlig finansierte velferdstjenester. 

Etter ekspertutvalgets utredning går derfor debattene om superprofitt, markedssvikt og hvordan måle avkastning hos kommersielle aktører. Både utvalgsleder Kåre Hagen, NHO og Civita var raskt ute. NHO skrev i DN før framleggelsen at det er «på tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden. Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan rettet dagen etter krass kritikk mot både framleggelsen og at utvalget ikke var orientert om den i samme avis. «Vi gir ingen avklaring «en gang for alle» om superprofitt for private velferdsleverandører», skrev hun. NHO fikk også svar på tiltale av For velferdsstatens Linn Herning, som påpekte at hele deres innlegg er basert på en stråmann. 

For velferdsstaten skriver i kronikken «Den trange velferdsdebatten» at dette er diskusjoner egnet for økonomer og ekspertutvalg. Politikerne, derimot, må ikke miste innbyggernes velferd av syne. Privatisering, kommersialisering og markedsretting fører til en rekke problemer. Utvalget svarer ikke på om det er mulig, formålstjenlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å løse problemene med mer kontroll. Velger man kontroll- og reguleringsstrategien, må man også forholde seg til styringskostnadene og konsekvensene for tjenestene. Alt annet er uredelig. (teksten er hentet fra For velferdsstaten)

Nordahl Grieg: Det nye år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 02. januar 2021 05:43

Nu har en verden gitt seg hen

i fryd fordi et barn er født.

De kom, de kristne bombefly;

der skrek en mor; et barn var dødt

Og andre småbarn sprang i angst

og skjulte seg, den glade jul.

Nu kan vi skjønne salmens ord:

at engler daler ned i skjul.

O fred på jord og fryd på jord!

Vi står i kveld med spente sinn,

blandt julelys og bombebål

og ser det gamle år gå inn. (les videre nedenfor)

Et riktig godt nytt år fra en republikaner, som gir kong Harald ordet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 31. desember 2020 05:43

Kong Harald holder i kveld sin nyttårstale. Han kan gjerne gjenta noe fra en tale han holdt på en hagefest for noen år siden. Et utdrag kan passe godt nettopp på en dag som i dag:

"Jeg synes Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.  Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.  At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk." Dette som en utdrag fra kongens tidligere tale.

Jeg ønsker med disse ord fra Kong Harald alle et riktig godt nytt år. Les hele hans tale på linken nedenfor.

Målstyring i skolen – få det ut nå

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 29. desember 2020 15:13

Statsviter, skribent og mamma Heidi Vibeke Pedersen:

"Ingen på skolen oppdaget at datteren min var et tegnetalent. Hun ble jo ikke målt på det. Derfor ble det viktig å si «du sliter fortsatt litt i matte», men aldri «du er langt foran i tegning» på foreldresamtalene. Den snevre målstyringa i Osloskolen har hatt, så bare en flik av barna.

Å lære å lese, skrive og regne er superviktig. Det er grunnlag for alt og en naturlig del av den nasjonale læringsplanen. Det jeg kritiserer, og forsøker å vise, er at andre fag har blitt feid under teppet. I stedet for å gjøre det som er best, blir man blir enøyd og gjør feil prioriteringer. Etter år med unger i Osloskolen satt jeg igjen med en følelse av alt annet enn basisfag var tullefag. Jeg mener at metodikken overhodet ikke har vært til det beste, heller ikke for god læring i basisfagene. 

Dette er en klassisk og betydelig risiko ved spisset målstyring og rapportering til helvetes skolegård, og den risikoen har slått til. Jeg er med andre ord helt enig med byråd Inga Marte Thorkildsen når hun sier at Osloskolen ikke skal være begrenset til en snever definisjon av måloppnåelse innenfor noen få fag. Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen bør få rom til faktisk å gjøre den jobben for ungene, i stedet for bare å måtte svare for lønnsutviklingen i toppledergruppen. Det er bra – helt naturlig faktisk – å trekke opp en mindre ledergruppe i stedet for å ha 20 ledere sittende rundt beslutningsbordet på strategisk nivå. 

Jeg er verken mot målstyring eller rapportering. Men å få den ensidige målstyringa ut av skolen er et svært viktig politisk prosjekt. Jeg tror ikke det er så enkelt som å si «tillitsbasert ledelse» og «vi må jobbe på andre måter» og så er problemet løst. Politisk og faglig ledelse må finne en måte å målstyre på, og få rapporter om hvordan ting går, men som ikke legger deler av barnet i skyggen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Den trange velferdsdebatten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 27. desember 2020 05:49

En kronikk av Cathrine S. Amundsen, Helene Bank og Linn Herning, For velferdsstaten.

"Velferdsprofitørene og deres forsvarere må insistere på at det er mulig å styre velferdstjenestenes kvalitet gjennom markedsmekanismer, kontroll og måling. Men så lenge «bedre bestiller-kompetanse», «flere kvalitetsindikatorer», «stykkpris», «brukervalg» og «standardisering» er forslaget til løsning, vil lærernes, barnevernspedagogenes, sosionomenes, helsefagarbeidernes, sykepleiernes og legenes faglighet være underordna.

Det vil også innbyggernes påvirkning og brukernes medvirkning. Mer kontroll gir mindre rom for demokratisk tillit og medvirkning.

Partier som ønsker tillitsreform i offentlig sektor bør merke seg at løfter om mer kontroll for å beholde kommersielle aktører, samtidig er et løfte om mindre tillit.

Tillitsreform er umulig i høyresidens velferdsmiks. Et mindretall i utvalget mener at ideelle aktørers sosiale mål og manglende mulighet til å ta overskudd ut av virksomheten, gir grunnlag for større grad av tillitsbasert styring. De ideelle skvises under dagens markedsregime, mens det er mulig å inkludere disse i et tillitsbasert regime.

Marked skaper vinnere og tapere, og øker ulikheten sosialt og geografisk. Hovedpoenget med å drive velferdstjenester i fellesskap er å skape en annen logikk, nemlig at velferd skal fordeles etter enkeltmenneskets behov.

Løsningen på kvasimarkedsproblemene er åpenbar. Offentlig finansierte velferdstjenester må drives i offentlig egenregi og i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv. De rødgrønne må starte arbeidet umiddelbart og ikke la seg fange i regjeringens nett. Kun slik kan brannen profittmotiv skaper i velferden slukkes," skriver de blant annet i en kronikk i Klassekampen.

Les hele kronikken under "les mer."

Rudolf Nilsen: Mesteren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 24. desember 2020 05:57

I stallen i Betlehem fødtes i kveld  

den eneste sønn av Vårherre.  

De første som lo til hans skrik og hans sprell  

var fattigfolk bare dessverre.  

Men Jødelands konge han slipte sin kniv  

for konger er redd for sitt liv. 

Og da han blev større, så vandret han rundt  

og levet fra hånden til munnen.  

For borgerlig ro blev han aldri forundt.  

Men skadelig var det i grunnen.  

For tenk på de folk, som han omgikkes med:  

en fisker, en snekker, en smed! 

De rike blev pisket med svøper og ord:  

i dem hadde ondsinnet røtter.  

Men synderen spiste ved frelserens bord,  

og skjøgene lå ved hans føtter.  

At mesteren blev som han blev, er det rart,  

med omgang av sådan en art ? 

Idag vet man best, hvem han virkelig var:  

de fattiges herre og mester.  

Og forat det ikke skal glemmes, så har  

vi kirken med paver og prester.  

Så slipper de rike å huske på det.  

Så feirer de julen i fred.

Hvem har snakket med hvem og hvem har ligget med hvem? En legeroman

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 22. desember 2020 12:18

"Høyhus og åpne kontorlandskap er ut, det er verken ønskelig for pandemier eller trivsel. Likevel er det slik det nye sykehuset planlegges. Ekspertise er hentet inn fra Sykehuset Østfold, et sykehus som har fått alt annet en ros for arkitektur, miljø og drift. Ut med sykehussenger, inn med ny teknologi. Er den utprøvd? Er skissen for det nye sykehuset kunnskaps- eller styringsbasert?

Byggeprosjektet på Gaustad minner om testing av en hypotese uten kvalitetssikrede data. Er den gode løsningen virkelig færre helsearbeidere, mindre dialog og færre møtesteder for læring? Hva med pasienten, som trenger å bli sett og hørt og få nødvendig pleie i en vanskelig tid?

Blir prisen på det nye sykehuset billigere om det legges på Gaustad fremfor Ullevål? Ingen vet. Forhåndskalkyler har en tendens til å slå feil, bare tenk på stortingsgarasjen. Et tall kan være fint å legge på bordet, men usikkerhetsmarginene er store. Økte årlige kapitalkostnader vil øke driftskostnadene og antall senger og ansatte må reduseres," skriver Jens Ivar Brox, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor i medisin, i en artikkel i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Barna i Moria tåler ikke mer - julehilsen til regjeringen fra 94 av landets ordførere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 21. desember 2020 12:20

"Mandag kveld ble en tre år gammel jente funnet bevisstløs og voldtatt i gjørmen i Moria-leiren i Hellas. Hun behandles nå på det lokale sykehuset i Mytilini. Dette er bare toppen av den humanitære katastrofen som har utspilt seg på de greske øyene siden 2015.  

2847 barn sitter fortsatt fast i nye Moria på Lesvos, leiren som ble hastebygget etter brannen i den gamle leiren. Ingen av de 50 som regjeringen vedtok at de skulle hente er kommet til Norge.  

Som ordførere har vi et ansvar å forvalte politikk som gjenspeiler vår lokalbefolkning sine interesser og holdninger. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra oppsiktsvekkende mange nordmenn om misnøye mot regjeringens håndtering, eller rettere sagt manglende håndtering, av flyktningsituasjonen i Hellas. Når regjeringen ikke lytter til folket, er det vår rolle som ordførere å tvinge frem folkets mening og kreve at de blir hørt. Hvis Stortinget og regjeringen uhindret skal styre politisk uten å ta pulsen på befolkningen, risikerer vi at demokratiet svekkes.  

Vi har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor vi ikke kan ta imot kommunenes ønskede antall flyktninger. 128 kommuner har sendt klar beskjed om at vi kan ta imot langt flere enn de 50 som er foreslått av regjeringen.  

Norge har selv anerkjent sitt ansvar for flyktningsituasjonen i Europa. Det er på tide å fortjene vår plass i FNs sikkerhetsråd og sikre at vi er med på å jobbe frem mot å nå FNs bærekraftsmål, ikke bremse utviklingen slik vi gjør i dag. Det gjør vi ved å anerkjenne den humanitære krisen i nye Moria, evakuere flyktningleirene på de greske øyene nå, og sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir fulgt.   En humanitær krise må ikke bli del av et politisk spill. Vi har lange tradisjoner med å ufravikelig stå opp for barns rettigheter. Vinteren setter inn for fullt på Lesvos nå og barn kan ikke lenger bo bak piggtrådgjerdene i gjørmebadet Nye Moria. Mandag kveld fikk vi nok et bevis på dette.   Vi krever at Norge tar ansvar og evakuerer barna fra Moria nå."  

(Underskrevet av 94 ordførere. Se navn nedenfor)