Oslo-skolen: Gratis frukt til alle elever på ungdomstrinnet i 2019

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 21. januar 2019 05:27

Bystyret har som et folkehelsetiltak, på forslag fra det rødgrønne byrådet, vedtatt å innføre gratis skolefrukt i Oslo fra 2019. Alle elever på ungdomstrinnet i Osloskolen skal få gratis skolefrukt to dager per uke. Tiltaket er et prøveprosjekt frem til våren 2021, og målet er at dette på sikt kan rulleres ut til alle skolene i Oslo.

Ordningen starter opp nå i slutten av januar, og innføring skjer puljevis. I løpet av 2019 og 2020 skal skolefrukt bli et tilbud for mer enn 18 000 ungdomsskoleelever.

Samtidig skal det i år gjennomføres et skolematprosjekt. Her skal tre-fire Oslo-skoler teste ut ulike modeller i samarbeid med kommune, bydel og Helseetaten.

Forskning viser at tilgang på måltid, frukt og grønt i skoler øker barn- og ungdoms konsentrasjonsevnen og reduserer sosiale ulikheter i helse. Allerede i 2016 konkluderte en rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med at et gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. Skolemat og skolefrukt er gode folkehelsetiltak, som treffer mange og har vist å ha god effekt.

Dermed er dette punktet i byrådserklæringen også innført!  Bra.

Jon Hellesnes: Faren ved asymetriske militærallianser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 20. januar 2019 05:35

En tydelig Jon Hellesnes i ei bok som kommer om noen uker:

"For eit lite land har det alltid vore risikabelt å alliere seg med ei stormakt. Faren ved asymmetriske militæralliansar er kjent frå gammalt av. Kunnskapen er nedfelt i storverket om Peloponnes-krigen av Thukydides (ca. 470 – 401 f.v.t.). Den har dessutan støtte i strategiske analysar frå nyare tid. Somme politikarar er glupe, dei har forstått dette uavhengig av bokleg lærdom. Olav B. Oksvik (1887 – 1958) hadde neppe lese Thukydides eller Thomas Hobbes. Men han hadde betre politisk dømmekraft enn ein kvar gjennomsnittsakademikar. Dermed innsåg han klart problemet med asymmetriske militæralliansar. C. J. Hambro (1885 – 1964) hadde bokleg lærdom i tillegg til god politisk dømmekraft. Begge desse kloke politikarane fann NATO-medlemskapet problematisk (jf. historikaren Oddbjørn M. Melle i Klassekampen 30. mars, 2017). I så måte var dei ikkje heilt på linje med partia dei representerte. Oksvik var i Arbeidarpartiet, Hambro i Høgre; han var endåtil leiar i Høgre eit par periodar.

I 1949 fekk Oksvik refs frå dei mektige i partiet sitt. Det var fordi han hevda at eit norsk medlemskap i Atlanterhavspakta var uheldig; det kunne endåtil kome til å gjere Norge til deltakar i krigar langt borte i strid med norske sikkerheitsinteresser. Refsarane karakteriserte dette som ufin og urealistisk skrekkpropaganda frå Oksviks side. Etter at Norge har vore med på å øydelegge Libya i 2011 og har deltatt militært i den syriske borgarkrigen, står Oksviks innvending i eit litt anna lys.

For å greie å halde eit lite land relativt skadefritt innanfor ein asymmetrisk militærallianse er det nødvendig (men utilstrekkeleg) at landet har glupe politiske leiarar med «en mistenksom aktpågivenhet også overfor våre allierte», for å seie det med Hambro. Utan slike politikarar aukar risikoen. Aller farlegast blir det når sentrale politikarar gir seg til å snakke ømt og lengtande om «vår nærmeste Allierte». Hos dei dovnar kunnskapen om at Norge har eigne tryggingsbehov. Då er det i staden stormakta sine geopolitiske interesser som gjeld. Kva slike politikarar då kan få seg til å akseptere, skal eg gjere merksam på ved å presentere kortversjonen av ei sann historie.

I første del av 1980-åra var den internasjonale situasjonen farleg, om ikkje like farleg som no. Då la NATO ei stor militærøving til det som i dag heiter Nordområda. Eg hugsar ikkje årstalet. Det eg derimot hugsar godt, var eit innslag i NRK/Fjernsynet. Ein amerikansk informasjonsoffiser blei intervjua. Han talte svært fritt. Ja, det var som om han snakka med kollegaer i den amerikanske marinen. Kanskje forstod han ikkje at han talte til eit norsk publikum? Iallfall la han ikkje skjul på kva som låg til grunn for militærøvinga. Det var det siste nye i NATO-strategien. Det dreia seg om det såkalla krigsteateret, kor det burde ligge i tilfelle krig med Sovjetunionen. Målsettinga var å skyve krigsteateret langt unna store NATO-land så som USA, Storbritannia og Forbundsrepublikken Tyskland. Kort sagt: Krigsteateret skulle ligge her nord. Nærmare bestemt hos oss"

Les hele utdraget fra boka hans nedenfor.

Hvorfor tok Erna bostøtten fra uføre?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 19. januar 2019 05:29

Den statlige bostøtteordninga er blitt dårligere. Færre fikk bostøtte i 2017 enn i 2013, og de hadde lavere gjennomsnittsinntekt. Det har gått hardest utover uføre, og det er ikke et arbeidsuhell. Det er villet politikk, " skriver Bjørgulf Claussen, Jorun Gulbrandsen og Ebba Wergeland.

"Erlend Wiborg i regjeringspartiet Frp, er leder for Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget. Han vil ikke gi flere uføre statlig bostøtte: «Jeg mener vi i større grad må se på hva som skal til for at flere kan klare seg uten hjelp fra det offentlige. Det beste middelet mot fattigdom er å sørge for at flere folk kommer i jobb.» (Dagbladet 21. november 2017.)

Wiborg er trofast mot arbeidslinja som har herjet i norsk sosialpolitikk noen tiår nå. Den er like kynisk som den er urealistisk: «Ta pengene fra folk, så kommer de seg nok i arbeid.» Det er vel og bra om det blir lettere å ha lønnsarbeid ved siden av uføretrygden. Men hva med det flertallet som ikke kan ta jobb, eller ikke er «produktive» nok for dagens arbeidsmarked? De blir ikke mindre fattige av å miste bostøtten.

Staten skyver ansvaret og utgiftene over på kommunene. Uføre med lav inntekt er henvist til kommunale støtteordninger og sosialhjelp. Det betyr skjønnsbaserte, midlertidige stønader og mer individkontroll," skriver de blant annet.

Les mer nedenfor.

Kjære Erna Solberg, med vennlig hilsen Robert Mood

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 18. januar 2019 05:17

Bort med unnfallenhet, bortforklaringer og dansen rundt en døende gullkalv. Inn med realitetsorientering og inspirerende fremtidssatsing! utfordrer generalløytnant Robert Mood statsministeren.

"Gode foreldre vet godt at våre barn lærer lite av det vi sier, men mye av det vi faktisk gjør. Hvis vi lyver, lærer våre barn at det er greit å lyve. Snakker vi stygt om andre, lærer våre barn at baksnakking og mobbing er greit. Hvis vi skyver ansvaret fra oss, lærer våre barn at det er greit å ikke ta ansvar for egne ord og handlinger. Hvis vi vrir oss bort fra realitetene med elegante bortforklaringer, lærer våre barn at det er smartere å late som om utfordringene ikke finnes enn å se dem i øynene.

Dere setter standard og er eksempler for oss alle. Jeg tviler på at du og regjeringen lyver noe særlig for oss, men jeg hører fler og fler av dem som jobber i etater og direktorater bekymre seg over at de aldri har opplevd større avstand mellom skjønnmalende politisk retorikk og reell virkelighet. Det er farlig, for det river ned tilliten til dere.

Når du for eksempel sier at du vil «skjerpe målene slik at Norge gjør «vår del» for å unngå farlige klimaendringer», mens du styrer etter 13 prosent utslippskutt i klimagasser frem mot år 2030 sier du en ting og gjør noe helt annet. Du sier at barna kan være trygge og ber oss voksne lage flere barn til en trygg fremtid, mens du velger å sette kursen rett inn i de farlige endringene. Ja da, alle vet at Norge ikke kan redde verden, men vi som har tjent oss styrtrike på å være en av verdens verste forurensere (målt etter utslippene uansett hvor de skjer), må selvsagt gå foran!" skriver Mood blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Demenslandsby på Lille Tøyen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 17. januar 2019 05:42

I demenslandsbyen skal 130 beboere kunne leve ganske normale liv, med egen bar, restaurant, butikk og frisør. Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv skal erstatte institusjonspreg og kalde korridorer.

Tenk deg at du skal handle råvarer til middagen, men glemmer å betale. Det vil sikkert være like flaut å bli stoppet i døra med varene for en person med demens også. Men i «demenslandsbyen» på Lille Tøyen vil du ikke få kjeft. Du vil få et smil av de i kassa og beskjed om å gå tilbake og betale for deg.

– Ideen er å la demente, så langt det er mulig, leve det livet de gjorde før de kom på institusjon, sier Inger-Lise Kjos, spesialkonsulent for bygg i Sykehjemsetaten i Oslo. De skal bo i små grupper med hjemlig atmosfære og holde på med aktiviteter de liker. Hun har jobbet med prosjektet «Bedre hverdagsliv» som er inspirert av tilsvarende opplegg i Nederland. Det skal bidra til å aktivisere de som bor på sykehjem i kommunen. Sykehjemsetaten har testet ut konseptet ved fire sykehjem i Oslo.

Jeg har ved to anledninger besøkt demenslandsbyen De Hogeweyk i Nederland, og har vært varm tilhenger av denne tenkningen. Så dette prosjektet heier jeg på.

Les mer nedenfor.

Det offentlige må ta eierskap til digitaliseringen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 16. januar 2019 05:03

Velferdsstaten slik vi kjenner den står på spill dersom ikke det offentlige tar eierskap til den digitale transformasjonen som vi står midt oppe i, skriver finansbyråd i Oslo Robert Steen:

"Det har vært jobbet med digitalisering i Oslo i mange år, men verken systemer eller folk på tvers av kommunens sektorer har snakket godt nok sammen. Digitaliseringen har skjedd der det tilfeldigvis har sittet noen med en god ide eller spesiell kompetanse på IKT-området. I Oslo kommune bruker vi i dag 350 ulike fagsystemer som støttes og vedlikeholdes av leverandører som har vent seg til at det offentlige er en lite krevende kunde.

Det er både ineffektivt og dyrt å jobbe på den måten. Med ett samlet kompetansemiljø blir det lettere å skape systemer for samhandling og gjenbruk av teknologi på tvers av kommunen – og det blir mye lettere å levere gode tjenester til innbyggerne våre. Dersom det offentlige ikke setter seg i førersetet og tar kontroll over den digitale utviklingen, risikerer vi en stegvis avvikling av offentlig sektor og offentlige velferdsløsninger slik vi kjenner dem i dag," skriver finansbyråden blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Dør i ensomhet, oppdages av likstanken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 15. januar 2019 05:43

Sist uke kunne vi lese: Fylkesmannen i Oslo og Viken har opprettet tilsynssak mot bydel Frogner. To personer lå døde i kommunal bolig i 191 dager. Dette er det grunn til å reflektere over.

12. oktober 2017: Mor på 68 år og hennes to døtre på 35 og 28 år ble funnet døde i kommunal utleiebolig på Romsås. Det hadde lagt døde i en måned. De tre kvinnene som døde på Romsås i Oslo i høst, døde trolig av manglende inntak av føde over lang tid. Årsaken til at de ikke har fått i seg nok næring, er sannsynligvis at de valgte å sulte seg i hjel, mener politiet.

12. juli 2018: To personer funnet døde i en kommunal bolig på Bislett. Da hadde naboer i lengre tid merket vond lukt fra leiligheten, og de hadde ikke sett de to personene på lang tid. Naboer hadde varslet bydelen, uten at noe skjedde. Basert på etterforskningen og en obduksjon av de to avdøde anslår politiet at de døde syv måneder tidligere.

Det er tilfeldig at disse to eksemplene er fra kommunale utleieboliger, og ingen av dem hadde tjenester fra kommunen.

Det som ikke burde skje, skjer altfor ofte. Årlig er det mer enn 30 av de i Oslo som dør alene i sin bolig som blir liggende lenge før det blir oppdaget, ofte nettopp ved at naboer merker underlig lukt i oppgangen.

Dette har vært et tema i alle de år jeg har vært i bystyret, og under skiftende politiske regimer. Jeg håper vi nå er bedre på hindre dette. Men det er de facto slik at folk har en rett å isolere seg, og kommunen kan ikke tvinge seg på en person som ikke vil ha kontakt eller hjelp.

Men noen varselklokker bør allikevel være der: Slutter noen å betale husleien for den kommunale leiligheten er det ikke sikkert det først å fremst er Namsmannen som bør inn i bildet. Og blir en fast bruker av eldresenteret borte over uker, så kanskje noen bør ta en telefon til vedkommende. Blir man skyldig flere strømregninger er ikke sikkert stengning av strømmen er det riktige.

Jeg kunne sagt: Hvorfor bryr ikke familien seg mer, selv om de bor langt unna? Tatt en telefon av og til og hørt hvordan det står til? Men den ensomme i Oslo har selvsagt rett til å bryte kontakt med sine nærmeste, etter f.eks. langvarige overgrep eller mishandling. Det er også lov til å være en enstøing. 

Kommunen kan gjøre mye, men er også avhengig av at hver enkelt av oss stiller opp.  Vi må bry oss mer.

Marthe Valle: Flyktningene på Lesvos bærer Europas anstendighet på sine skuldre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 14. januar 2019 05:43

Marthe Valle har jobbet i flyktningeleir på Lesvos i Hellas.

"Jeg er hjemme igjen. Hører min datter leke på kjøkkenet og alt er sånn som det pleier. Bortsett fra at alt er snudd på hodet. Alt inni meg er vrengt innsiden ut, og hjernen min sliter med overgangen fra Moria til Bergen. Blikkene slipper ikke taket. Menneskene slipper ikke taket. Bare fordi jeg har vært så heldig å bli født med dette røde passet fra Norge, så kan jeg forlate Moria og komme hjem til livet mitt der alt er fredelig og trygt.

I Moria finnes ingen muligheter for å skape et liv, bare overlevelse. Vi har vært vitne til en så inhuman og grovt uanstendig behandling av mennesker at det nesten ikke er til å fatte. Med piggtråd, gjerder, politi, næringsfattig mat, elendige sanitærforhold, manglende helsetilbud, falleferdige telt, vekslende tilgang på strøm, mangel på klær og soveposer i minusgrader, et mottaksapparat på grensen til sammenbrudd, og viktigst av alt, uvisshet om egen fremtid, skal mennesker på flukt skremmes fra å søke tilflukt i Europa. Men mennesker som opplever krig, vold, terror og utrygghet kommer ikke til å slutte å flykte, akkurat som vi hadde gjort hvis det var oss. Det eneste riktige å gjøre er å TA I MOT!! Ikke sitte her hjemme i all vår velstand å diskutere hva som skal prioriteres på statsbudsjettet. Hvis et menneskeliv er ukrenkelig, hvis menneskerettighetene betyr noe som helst, så må Norge gå foran og sette igang en evakuering av disse menneskene NÅ!

Vi har jobbet 10 dager på klinikken inne i Moria, og vi sitter igjen med så mange historier og vitnesbyrd at det er vanskelig å vite hvordan vi skal bære de på best mulig måte. Men det vi vet er at vi må fortelle. Fortelle om gutten vi fant inne i teltet for nyankomne, i en stank av urin og avføring, med bare en plate av papp å sove på. Han var registrert som voksen, glemt, og hadde bodd i dette teltet i åtte måneder. Da vi fikk samlet papirene hans og meldt fra, gikk det ikke lang tid før en lege kunne konkludere med at gutten var 16 år, kanskje 15. Han er i Moria alene, så ulidelig alene.

Fortelle om alle barna som ikke oppfører seg som barn, som ikke springer rundt og leker, som ikke smiler, og som hver eneste kveld må sovne i et iskaldt telt, og som blir syke av det.

Fortelle om alle sårskiftene på unge gutter som selvskader fordi de ikke holder ut.

Fortelle om voksne menn og kvinner som venter og venter og venter i uvisshet, og som har blikk helt uten håp. Jeg har aldri skammet meg så mye i mitt liv, på vegne av Norge og Europa.

Siste kvelden vi var på Lesvos var vi ute og spiste middag med tolkene våre. De er alle flyktninger, bor i Moria, og har alle sine egne rystende historier å fortelle. De jobber lange dager uten lønn, og gjør jobben vår mulig på en imponerende måte. De takket oss for vår innsats og jeg ble nesten fysisk kvalm. Det er de, flyktningene, som skal takkes og hylles for at de holder ut i denne uutholdelige situasjonen. De bærer Europas anstendighet på skuldrene sine, og det kan vi ikke sitte å se på lengre," skriver Marthe Valle.

Dag Seierstad: Fra Katowice – hvor hen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 13. januar 2019 05:49

Tålegrensa er ikke en oppvarming på 2 grader, men 1,5 grader. Men er den uoppnåelig? spør Dag Seierstad.

"Hvis vi skal unngå at klimakonsekvensene løper løpsk rundt om i verden, må den globale oppvarminga begrenses til 1,5 grader. For at det skal skje, må utslippene av klimagasser ned med 40–50 prosent allerede innen 2030. Det er konklusjonen til FNs klimapanel (IPCC) i en spesialapport som ble lagt fram i oktober. Det betyr at vi har tolv år på oss til å halvere de globale utslippene av klimagasser. Det krever en omstilling av politisk handling og levemåter som sprenger fatteevnen.

Denne «1,5-rapporten» slo ned som ei bombe med sine dramatiske budskap:

En oppvarming på 1,5 grader har konsekvenser som er langt mer alvorlige enn en har vært klar over. Kraftige klimatiltak trengs for å unngå at en oppvarming på 1,5 grader fører til mangel på vann og mat mange steder på kloden, til at mange arter utryddes og til stigende havnivå.

Likevel er det en betydelig og til dels dramatisk forskjell på en oppvarming på 2 grader sammenlikna med en oppvarming på 1,5 grader. Her er to av en lang rekke av eksempler:

• Isen i Antarktis og på Grønland vil kunne bli uopprettelig ustabil også ved en oppvarming på 1,5 grader, men faren er langt større ved en oppvarming på 2 grader.

• 70-90 prosent av verdens korallrev vil forsvinne ved en oppvarming på 1,5 grader. Men mer enn 99 prosent vil forsvinne ved en oppvarming på 2 grader.

Det gjør ikke situasjonen bedre at det ennå ikke er for seint å begrense oppvarminga til halvannen grad, men det krever enorm innsats fra alle land om å sette effektive og omfattende klimatiltak raskt nok ut i livet," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 12. januar 2019 05:20

Neste uke legger byrådet fram forslag til en kunstplan for Oslo.

Byrådet har store ambisjoner for kunst- og kulturpolitikken i Oslo. Et sentralt mål er at flest mulig skal få utøve og oppleve kunst og kultur, uavhengig av økonomi, bosted og alder. Det vektlegges kulturell infrastruktur, en aktiv utsmykkingspolitikk for byens offentlige rom, og at Oslo skal forsterke sin rolle som internasjonal kulturby. «Kunstbyen - Oslo kommunes kunstplan» er en helhetlig strategi for kunstfeltet i Oslo. Kunstplanen bygger på kommunens mål og planer, særlig de eksisterende planene på kunst-og kulturfeltet.

Kunstplanen retter seg i hovedsak mot det profesjonelle kunstfeltet, men skal samtidig komme Oslos befolkning og besøkende til gode. Hele Oslo skal styrkes som kunst- og kulturby. Ambisjonene er av både kortsiktig og langsiktig art, ettersom en del av utfordringene på feltet krever løsninger over et lengre tidsperspektiv. Kunsten skal gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i byen og publikum for øvrig, der de ferdes og oppholder seg. Et sentralt mål med kunstplanen er å styrke Oslo som arbeidssted for kunstnere. Tiltak i kunstplanen legge til rette for at Oslo utvikler sin rolle som internasjonal kunstby, i samspill med kommunens internasjonale arbeid for øvrig.

For å nå målene med kunstplanen foreslår byrådet en rekke ulike tiltak, herunder å opprette en ordning for formidling av kunst til barnehagebarn, kartlegge Oslos kulturelle infrastruktur og vurdere framtidige arealbehov, støtte kunstnerdrevne produksjonsfellesskap, initiere et prøveprosjekt for å ta i bruk utstillingsavtalen ved visningssteder som får tilskudd av Oslo kommune, samt å øke profileringen av Oslo som kunst- og kulturby gjennom styrket samarbeid med turist- og næringslivsaktører.

Byrådet foreslår tre hovedmål for kunstplanen:

1. Kunst skal være tilgjengelig for alle i byen

2. Oslo skal ha gode vilkår for kunstproduksjon og visningssteder

3. Oslo skal utvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring

Planen skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite, og så vedtas av bystyret. Et godt forslag til kuntplan kan sikkert gjøres bedre. Bruk derfor din mulighet til å påvirke ved å henvende deg til komiteens medlemmer, eller skriv dine kommentarer/innspill nedenfor.

No hate - dugnad mot netthat

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 11. januar 2019 05:46

No hate oppsto som et resultat av en Facebook-post som engasjerte over 120 mennesker i en dugnad mot netthat​. Målet med dugnaden var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Gjennom dugnadsarbeidet så de et stort behov for en organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Derfor har de etablert No hate, en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som er åpen for alle som vil bekjempe netthat.  

No Hate skal jobbe for å mobilisere flest mulig i kampen for en trygg samfunnsdebatt ved å utvikle verktøy for å bekjempe netthat. ​De vil hjelpe de som rammes av netthat med å håndtere situasjonen og de vil initiere ny forsking og utvikle relevant teknologi som gjør det tryggere å ferdes på nett. De ønsker også å stille myndighetene til ansvar, slik at de gir arbeidet med å bekjempe netthat en høyere prioritet enn det har i dag.  

Vil du hjelpe dem i kampen mot netthat? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Les nærmere om prosjektet: Dugnad mot netthat: - Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe (Aftenposten), Hetser på nett fordi man kjeder seg (NRK), Går til kamp mot hat på nett (NRK), Preben Carlsen skal bekjempe netthat: - Et enormt problem (Kampanje), Dugnad mot netthat (Preben Carlsen på Medium), og Dugnad mot netthat er i gang, bli med du også (Preben Carlsen på Medium)

Les de nærmeste planer under "les mer."

Oslo – den lovløse byen. Eller: hvor mange polakker må brenne inne?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 10. januar 2019 05:52

Roger Pihl utfordrer som dagens gjesteblogger:

"Ja, det er et retorisk spørsmål. Det er jo slett ikke sikkert det blir polakker som kommer til å brenne inne. Det kan like gjerne være etniske nordmenn, pakistanere eller folk fra Litauen. Natt til 9. november 2008 omkom sju polakker i en brann på Gulskogen like utenfor Drammen, i en utleiebolig som huset 22 mennesker. Det samme kan skje i Oslo.

Når som helst, fordi plan- og bygningsloven er en sovende lov i Oslo. Verken Plan- og bygningsetaten eller Brann- og redningsetaten har den fjerneste idé om hvor mange soverom det er i byens hus eller hvor mange mennesker som bor der.

Etter atten år med ulike høyrestyrers laissez-fairepolitikk hersker det bygningsmessig anarki i Oslo. Det er fritt fram. Det er bare å ta seg til rette. Vil du bygge på en etasje, er det bare å bygge på en etasje. Vil du anlegge parkeringsplasser i en park, er det bare å anlegge parkeringsplasser i en park. Vil du legge en elv i rør for å få større tomt, er det bare å legge elven i rør selv om Byrådets vedtatte politikk er å åpne bekker og vassdrag. Ikke spør, bare gjør det. Ingen bryr seg. Jo mer du gir blaffen, jo større belønning får du.

Venstresiden kan gå til valg på at dette skal de gjøre noe med, dersom de vinner valget til høsten. Venstresiden kan gå til valg på at hvis vi skal ha en plan- og bygningslov, så skal vi jaggu følge den også," utfordrer gjesteblogger Roger Pihl blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 09. januar 2019 05:41

Kan EU gi mennesker mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene? spør Dag Seierstad.

"EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som har provosert store deler av det politiske EU-samfunnet. Det nye direktivet handler om noe så bagatellmessig som hvordan EU-kommisjonen skal informeres om forhold som omfattes av det tjenestedirektivet som etter hard strid med den europeiske fagbevegelsen, ble vedtatt i 2006. Likevel har det utløst politiske jordskjelv.

Tjenestedirektivet har som formål å øke handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser innad i EU. Tjenesteytere i alle EU-land skal ha rett til å yte tjenester i andre EU-land på lik linje med innenlandske tjenesteytere.

Det er EU-kommisjonen som overvåker at direktivet fungerer som det skal i EUs 28 medlemsland – og som reagerer hvis direktivet brytes. Da er det mye å passe på.

EU-kommisjonen har kommet til at det ville være bedre om EU-statene blir pålagt å varsle når det planlegges beslutninger som angår tjenestedirektivet slik at Kommisjonen kan godkjenne eller avvise dem før beslutningene vedtas. Det nye direktivet pålegger derfor både sentrale, regionale og lokale myndigheter å sende forslag om slike beslutninger til EU-kommisjonen minst tre måneder før beslutningene skal fattes. Så har Kommisjonen tre måneder på seg til å godta – eller ikke godta – det som foreslås.

Det starta med at bystyret i Amsterdam i september vedtok at direktivet må trekkes tilbake fordi det «rammer handlefriheten til lokale myndigheter og truer det lokale demokratiet». Vedtaket var enstemmig! Det neste som skjedde, var at 75 organisasjoner i løpet av få dager undertegna et opprop som protesterte mot at direktivet ville gjøre det vanskeligere for en kommune å omgjøre privatiserte tjenester til kommunale. Fra parlamentene i Italia, Østerrike, Frankrike og Tyskland () kom det skarpe protestvedtak. Parlamentet i Østerrike mente at direktivforslaget måtte avvises fordi det «griper djupt inn i medlemsstatenes suverenitet», mens den tyske Forbundsdagen fastslo at forslaget «er i strid med EU-traktaten»"

Les hele Seierstads artikkel nedenfor.

Velferdsteknologi med etiske komplikasjoner? Bleiesensor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 08. januar 2019 05:38

Jeg har en sterk tro på at velferdsteknologi bringer helse- og omsorgstjenester i kvantisprang framover. Og vi skal være åpne for å ta dem i bruk, men selvsagt basert på en sunn grunnskepsisi. For av og til krysser vi noen etiske grenser. Jeg har argumentert for at vi i større grad bør bruke GPS-teknologi for å kunne hjelpe demente som forviller seg bort. Og det finnes mye teknologi som kan gi hjemmeboende en enklere hverdag.

Men en sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren - produsert av Vestfold-firmaet SensCom - som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. Hun skriver blant annet:

"Alarmen kommer fra noe som kalles «bleiesensor».  Diaper Sens… Det er en avlang digital innretning som er limt fast utenpå bleiene til pasientene.

Hver gang det kommer noe i bleiene hos  de utvalgte forsøkspersonene, gir systemet en alarm som er hørbar over stort område.  Alarmen går også i lommen på en hjelpepleier som har ansvar for vedkommende. Der befinner det seg en smarttelefon spesielt utviklet til det bruket. Den viser om det som kommer i bleien er urin eller avføring, og angir også hvilket nivå av fukt, eller fast innhold som kommer.

På et visst nivå skal bleien skiftes.

Systemet er ikke bare i bruk om natten. Når pasienten sitter i rullestolene sine, eller andre steder på dagtid, er det samme systemet i bruk.

Vi har gamle mennesker, totalt avhengig av andres hjelp, også til de veldig intime detaljene som er knyttet til å vannlatning og avføring. Stort mer privat blir det ikke. De må akseptere å få hjelp til dette, de har ikke noe valg. Dette bør virkelig utføres på en så diskret og privat måte som overhode mulig, bak lukket dør og med den nødvendige respekt for at pasientene både må blottes nedentil og ha hjelp til vask og stell.

Det må ikke kringkastes på et vaktrom, så alle som er innom, eller går forbi, kan høre signalene fra bleiene deres. De som oppholder seg der nettbrettet står, kan til og med se HVEM som akkurat nå «bruker» bleien sin. På et sykehjem er det mange ut og inn, og mange pårørende blir godt kjent med både personale og andre pasienter. Slik bør det også være, pasientene bor faktisk der.

De som har demenssykdom er ulike. Noen oppfatter mye. Vi vet ikke veldig godt hva de oppfatter bestandig. Hos noen er det ekstremt tydelig at de misliker bleieskift. De drar f eks. klær og sengetøy over seg for å beskytte seg mot blottingen som dessverre må til i forbindelse med stell. Den ene som har bleieovervåkning, gjør akkurat dette. Vedkommende  har ikke språk, men viser tydelig med kroppsspråk,  mistrivsel med situasjonen, " skriver sykepleieren blant annet.

Les hele sykepleierens tekst nedenfor under "les mer." Er dette bra for sykehjemsbeboere eller er det etisk problematisk? Hva mener du?

Miljøhovedstad er noe som skapes av oss alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 07. januar 2019 05:16

Torsdag kveld skrev jeg følgende til Fretex: «Det framstår som svært negativt for Fretex sitt renomme når innsamlingsbokser i Jerikoveien/Kløfterhagen i Oslo er proppfulle,  og det vokser en haug av poser og løst søppel utenfor. Det er vel naturlig å legge inn i hentesyklusen at pågangen er større i jul og nyttårshelgen.»

Tidlig påfølgende dag kom følgende beskjed: «Takk for henvendelsen og påpekningen. Disse boksene blir tømt i dag. Fyllingsgraden i disse boksene har vært mye større enn det vi klarte å forutse i jule og nyttårshelgen. Det normale for disse boksene er at de har en mye lavere fyllingsgrad. Takk enda engang for din tilbakemelding til oss.»

Torsdag kveld skrev jeg også til Bymiljøetaten, ved Ruskenaksjonen: "Kløfterhagen. Halvveis opp i gata, på venstre side, har det i flere måneder stått  disse gule, svære sekkene. Proppfulle og eser etterhvert utover i veien.(De opptar også en to-tre parkeringsplasser). Opphavet til dette bør identifiseres og pålegges å fjerne."

Påfølgende formiddag fikk jeg denne tilbakemelding: «Vi har fått sjekket ut og de sekkene blir hentet i dag.»

Fredag morgen skrev jeg til Renovasjonsetaten: "Glassbeholdere Jerikovn/ Kløfterhagen. Det styrker ikke etatens/kommunens renomme når glassbeholdere/returpunkter er proppfulle og det vokser seg en større haug av flaskeposer og annet avfall utenfor containeren. At tilsiget av retur er høyere rundt jul og nyttårshelgen er vel forutsigbart og derfor lagt inn i tømmefrekvensen?»

Har de samme serviceholdning som Bymiljøetaten og Fretex får jeg tilbakemelding og oppfølging fraRenovasjonsetaten i dag. Vi får se.

Men samtidig ser jeg at Renovasjonsetaten har forbedringspotensiale hva gjelder avfallshenting på Sørenga. Høyres Morten Steenstrup har lagt ut fotografiet her. Bildet forteller meg mer enn at søppla må hentes. Her – som ellers i byen – trenger folk å skjerpe seg i helt elementær kildesortering: Ikke-gjenknyttede plastposer, løst søppel ikke lagt i pose m.v. Andre steder ser jeg folk setter fra seg de helt utrolige ting, på helt utrolige steder.

Miljøhovedstad er noe som vi alle er med på å skape!