Utviklingshemmede: Vi trenger en ny reform; boligreform

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 12. mai 2021 05:21

Klok utfordring fra Cato Brunvand Ellingsen:

"Som en følge av en kanskje litt forunderlig del av politikken, fikk den såkalte Tøyen-avtalen betydning for utviklingshemmede i større grad enn at de nå snart må til Bjørvika for å se på Munch-malerier. Avtalen medførte også at tjenester og bosted for enkeltpersoner ikke skulle legges ut på anbud. Det ble opprettet en brukervalgsordning der tjenesteleverandører prekvalifiseres, og utviklingshemmede kan nå velge mellom slike prekvalifiserte leverandører. Dette er en mye bedre ordning enn at enkeltpersoner legges ut på en offentlig anbudsportal, men samtidig er den med på å opprettholde institusjonaliseringen. Ordningen forutsetter nemlig at folk må leie bolig av leverandøren de velger. 

Konsekvensen er at hvis en er misfornøyd med tjenestene en får, må en flytte hvis en vil ha ny leverandør av tjenester. Hvis en ønsker å flytte, er misfornøyd med stedet en bor eller finner nye mer attraktive muligheter, må en bytte leverandør av tjenester selv om en er fornøyd og har skapt gode relasjoner med tjenesteytere. Dette gjelder også når leiekontrakt sies opp eller leverandører slutter, går konkurs eller lignende. Dette er dypt problematisk.  

Det er tid for å evaluere brukervalgsordningen i Oslo kommune. Ingen er brukere i alle deler av livet. En er bruker i relasjon til eksempelvis helse- og omsorgstjenester. Som SV politiker er jeg selvsagt svært skeptisk til kommersialisering av tjenester, men skal en først legge dette på anbud må det faktisk gjelde tjenester og ikke bolig. Problemstillinger knyttet til bolig for utviklingshemmede må først og fremst løses i boligpolitikken, eksempelvis gjennom en aktiv husbank, leie til eie ordninger og gode kommunale leiligheter til leie. Problemstillinger knyttet til bolig for utviklingshemmede skal verken løses av helse- og omsorgspolitikken eller helse- og omsorgstjenestene. 

Vi får ikke oppfylt HVPU-reformens 30- år gamle intensjoner før vi virkelig klarer å skille bosted og tjenester. Uten en ny reform, der vi faktisk skiller dette, vil alltid institusjonaliseringens grep, der systemets perspektiv vil overkjøre personens perspektiv være det dominerende. Uten en ny reform der vi faktisk skiller bosted og tjenester vil vi ikke kunne følge funksjonsnevnekonvensjonens krav og forventninger. I Oslo kan vi godt begynne med å endre ordningen med fritt brukervalg," skriver han blant annet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer." Hva tenker du?

Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel nå!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 10. mai 2021 22:11

Det blir arrangert digitale markeringer over hele landet tirsdag 11. mai kl. 17.00. Vis solidaritet med det palestinske folket – bli med HER! 

I morges inntok israelske styrker Tempelhøyden og palestinere i hele byen blir møtt med arrestasjoner, tåregass, gummikuler og lydgranater. Ambulansene kommer ikke til, og i kveld var det planlagt en marsj hvor ekstreme sionister skulle gå gjennom Gamlebyen med israelske flagg i kveld, beskyttet av den israelske hæren.Jerusalem er ulovlig annektert av Israel, de vet at de provoserer ved å sende væpnede styrker mot folk som ber under Ramadan og ved å kaste folk ut av hjemmene sine. De kommer ikke til å stoppe av seg selv, men må møte press og sanksjoner som svar på den manglende respekten for internasjonal lov og menneskeverd. Nå må den norske regjeringen handle! 

Israelske myndigheters voldsbruk og demonstrasjoner de siste dagene har resultert i flere hundre skadde i Jerusalem. I kveld startet Israel å bombe Gaza, og ifølge siste nyhetsmelding fra nyhetsbyrået AP melder palestinske myndigheter om at minst 20 personer er bekreftet døde så langt. Minst tre av dem er barn. 

Vis din støtte til det palestinske folket med å lage en liten markering der du bor. Samle venner eller familie og lag din plakat med teksten: Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel NÅ! Legg ut bildene på Instagram, Twitter, Facebook osv., og bruk hashtaggene #SaveSheikhJarrah, #JerusalemBrenner og #SanksjonerIsraelNå. Tagg gjerne @palestinakomiteeninorge og @fellesutvalgetforpalestina. 

Besøk arrangementet på Facebook for mer informasjon!

Sykehus til salgs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 10. mai 2021 05:24

For hundre år siden var Dikemark et eget samfunn. Nå står sykehuset tomt og falleferdig – i påvente av nye eiere.

I Budstikka kan vi lese: En gang var det rundt 900 pasienter på Dikemark. Uteområdene var pent opparbeidet med parkanlegg. Pasientene ved det psykiatriske sykehuset fikk være med ut på åkrene, luke i bed, jobbe i systua og snekre møbler i verkstedet. Det var Oslo kommune som kjøpte eiendommen og flyttet «Christiania Sindsygeasyl» ut på landet i Asker. Sykehuset åpnet dørene i 1905 og hadde noen hundre ansatte. Dikemark var et eget lite samfunn, med eget postkontor, bank og dagligvarebutikk. Pasienter som hadde praktisk arbeidstrening, fikk naturligvis lønn for arbeidet. Pengene kom i form av «lokalvaluta», penger som kun var gyldige i sykehusbutikken. Det ga pasientene en selvstendighetsfølelse. Sykehuset hadde eget vaskeri, snekkerverksted, systue, bakeri og gartner. Grønnsakhagen var rikholdig, og noen husdyr var det også plass til i de landlige omgivelsene. Dikemark var en periode helt selvgående. Både ansatte og pasienter hjalp til med alt praktisk arbeid ute i hagene og på åkrene. Hver fredag kom gartneren med friske blomster til hver avdeling, for å ønske god helg. 

– Det er trist å se at alt forsvinner og at byggene forfaller. Tenk på all den historien som er i disse byggene, sier fagforeningstillitsvalgt Helle Kristoffersen. 116 år etter at sykehuset ble åpnet, skal nå store deler av området selges på det åpne markedet. I første omgang er det området som kalles sentrum. 29 av byggene på sykehusområdet er fredet i varierende grad. De fleste utvendig. Det vil si at en eventuell kjøper ikke kan gjøre store endringer utvendig, men flere av byggene kan bygges om innvendig. – Kanskje det kommer nye boliger her, eller hva med en kafé eller restaurant ned mot vannet? Det tror jeg kan bli veldig fint, siier Kristoffersen til Budstikka.

Dikemark-området har stått der, i hovedsak tomt, i mange år. Skrikende etter handlingsorienterte beslutningstakere. Og ytterligere forfall har skjedd år for år. At bygninger og tomter nå selges er kanskje like greit.

Grøsser på glanset papir

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 06. mai 2021 20:00

Klokt fra Torgeir Bruun Wyller:

Jeg synes det er viktig å påpeke at planleggingen av «Nye Oslo universitetssykehus» bygger på svært urealistiske forutsetninger. Dette vil særlig gå ut over de eldste og mest komplekse pasientene, samt de med alvorlig psykiatrisk sykdom. De vil i enda større grad enn nå bli kasteballer i systemet. Jeg har skrevet et lite innlegg om det i Dagsavisen i dag. 

I går kom Kommunekonsult med sin rapport som bekrefter det vi mange har fryktet: Aker/Gaustad-planene vil gi for få sykehussenger og svekke den medisinske beredskapen både for Oslo og for hele landet. Rapporten kan leses i sin helhet her, og Aftenpostens sammendrag her.

I samme slengen kan det også være grunn til å fremheve Liv-Ellen Vangsnes’ lederartikkel i forrige nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening:

«Sløseriet synes å være bunnløst når det gjelder prestisjeprosjekter. Politikerne velger stadig å støtte byråkratenes feilprioriteringer av helsekronene, og det foreligger en urokkelig motvilje mot å lytte til helsepersonell som står i front.»

Barnefamilier skvises i sosialtjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 03. mai 2021 05:39

Jeg leser i Pasient og brukerombudet for Oslos siste årsberetning:  

"Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert."  

Ombudet gir også konkrete eksempler: "En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". "  

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg har tatt saka opp i Oslo kommunes kontrollutvalg, og det vurderes om det skal foretas en forvaltningsrevisjon på saksområdet.

Oslo kommune med handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 30. april 2021 05:06

Nå foreligger utkast til handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. Målet med handlingsplanen er å forebygge og begrense skade forårsaket av hatefulle ytringer og holdninger motivert av hat, frykt og beskyttelse av eksisterende privilegier. Oslo er en by hvor alle innbyggere har lik verdi. Alle som bor i Oslo har et ansvar for å forebygge og begrense hatefulle ytringer og holdninger.

Tiltakene i handlingsplanen er samlet under tre strategier:

- Forebygge og begrense omfang av hatefulle ytringer og holdninger

- Motvirke konsekvenser av hatefulle ytringer og holdninger

- Konfrontere hatefulle ytringer og holdninger

Handlingsplanen skal mobilisere kommune, kunnskapsmiljøer og sivilsamfunn til en felles koordinert innsats mot hatefulle ytringer og holdninger. Kommunen har ytringsfrihet og et selvstendig handlingsrom til å gjøre sine verdier tydelig og synlig. Handlingsplanen vil gi et tydeligere mandat for kommunens ledere og ansatte til å arbeide mot hat, fordommer og diskriminering. En felles plan skal gjøre det lettere å se problemer og virkemidler i sammenheng, og sikre en mer koordinert og robust oppfølging av tiltak.

Du kan påvirke hvordan den endelige planen blir seende ut. Høringsinnspill kan sendes innen 7. mai til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Oslo sentrum: Kun for unge, funksjonsfriske, mennesker?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 29. april 2021 05:52

Silja Winther reiser det spørsmålet i en henvendelse til meg:

"Jeg har selv leddgikt og har venner som er mye sykere enn meg. De har nå alle problemer med å komme frem i Oslo etter stenging av mange gater i fjor. Den restauranten de vet de klarer å komme seg til toalettet til er nå i et område man ikke kan kjøre til lengre. Øyenlegen ligger i en slik gate.

Taxisjåførene tar sjanser og blir bøtelagt for å kjøre tt-kort brukere til døren dit de skal.   

Det burde være lov for tt-kjøring, uansett type bil, å komme frem i sentrum. Ellers blir det bilfrie sentrum et sted kun for unge, funksjonsfriske mennesker. Og igjen blir de som allerede sliter for å komme seg ut, utestengt."  

Jeg har tatt spørsmålet videre til byråd for miljø og samferdsel Lan Marie Berg, som svarer:

"-   Skiltene er det Statens Vegvesen som bestemmer, og det finnes ikke egne skilter for tt-kort. Derfor er det ikke mulig å skilte med spesifikke unntak for taxier med slike brukere.

-    Taxisjåfører kan stoppe for å ledsage passasjerer fram til døren, også der det er skiltet med parkering forbudt. Bybetjentene er tilbakeholdne med å gi bøter dersom de tror at det foregår lovlig ledsaging. 

-    Av og til må slik lovlig stans gjøres i en sidegate, eller i nærheten av endelig destinasjon.  Regelen "kortest mulig stans" på parkeringsforbud er situasjonsbetinget, og en taxi kan dermed stanse så lenge det er nødvendig for å ledsage en person som trenger det fram til døren. 

-   Dersom en taxisjåfør likevel skulle være så uheldig å bli bøtelagt i en slik situasjon, kan hen klage på boten, og vil få medhold dersom det har foregått lovlig ledsaging."

Selv synes jeg dette var klargjørende. Hva er andres erfaringer? Er byrådens svar ryddig og praktikable?

Fredsstiftelsen har fordelt årets tildeling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 28. april 2021 05:32

Det skjer mye spennende på fredsfronten, og nå har vi i Fredsstiftelsens fordelt kr. 150.000 på 16 gode prosjekter.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelsens er opprettet med bakgrunn i Kari Enholms og Asta Wolds testamenter. 

Søknader og tildeling kan du lese på linken nedenfor.

Hjelpetrengende familier trues med barnevernet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 26. april 2021 05:59

Shahram Ariafar er fylkesleder for Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo, og skriver:    

"Bydeler bruker «barnevernet» som trussel når foreldrene takker nei til tilbudet som ikke passer for deres barn. Barnevernet skal jobbe for at barn og unge skal trives og utvikle seg. Det meste av barnevernets arbeid er å støtte og styrke foreldre til å mestre hverdagen sammen med barna sine i følge Bufdir. Det som er usikkert for mange familier med barn med nedsatt funksjonsevne er at barnevernets arbeid skal gjelde alle andre som har også et ansvar til å hjelpe barna med lovpålagte tjenester!? Sender man bekymringsmelding bare når det er mistanke om omsorgssvikt hos foreldrene eller kan man sende bekymringsmelding også når det gjelder tjenesteytere?  

I bydel Gamle Oslo (og sikkert mange andre steder) brukes bekymringsmelding til barnevern som trussel når foreldrene krever forsvarlige tjenester for sine barn. Mangelen på disse tjenester betyr svekket omsorg for disse barna, hvem har skylden her: foreldrene eller bydelen? Monika (en mor i Gamle Oslo) er en av mange som har dedikert livet sitt for å gi et best mulig liv til sønnen sin som har flere diagnoser og utfordringer. De som har barn med spesielle behov vet hvor krevende dette er og at disse foreldrene gir 100% av sin tid og energi til barnet sitt. Når Monika søkte Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA) hos bydelen fikk hun avslag og sendte klage til Statsforvalteren og fikk medhold. Hele denne prosessen tok tid og i mellomtiden har bydelen sendt bekymringsmelding til barnevernet fordi mor nektet å godta avlastning som erstatning til BPA. Bydelsbarnevernet var helt tydelige på at det ikke forelå noen omsorgssvikt, og bekymringsmeldingen ble henlagt. Men ingen fra barnevernet tok kontakt med bydelen for å spørre dem hvorfor de nektet forsvarlig tjeneste til barnet selv om dette var et klart ønske fra alle fagpersoner rundt barnet? Fører dette ikke til omsorgssvikt?  

Dette eksemplet er ikke unikt for denne familien. Bydelen sendte faktisk en ny bekymringsmelding til barnevernet fordi mor mekret at ble brukt mye tvang og makt mor sønnen i avlastning og sa opp avlastningen. Jeg har hjulpet mange familier i flere bydeler i Oslo og ser at de bringer inn bekymringsmelding til barnevernet. Er det intensjonen at barnevernet skal brukes for å skremme familier slik at de ikke kjemper for sine barn? Har ikke barnevernet et ansvar til å si klart og tydelig til bydeler at det ikke er lov å bli en del av systemet som fører til omsorgssvikt? Nå har jeg sendt bekymringsmelding til barnevernet. Jeg mener og kan dokumentere at bydel Gamle Oslo bidrar med omsorgssvikt når de nekter barn forsvarlige tjenester. Det blir interessant å se hvordan de behandler meldingen."  

Vi kan da ikke ha det sånn? Hva er andres erfaringer?    

Oslo-politikeren levde i fem år med dødsdom og feil diagnose

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 24. april 2021 12:23

Dette er den dramatiske overskriften på dagens hovedoppslag i Dagsavisen, og som fyller 3 sider inne i avisa.

Som det heter i ingressen: 

"For fem år siden fikk tidligere bystyrerepresentant Ivar Johansen (SV) (70) beskjed om at han hadde sykdommen Lewy body-demens i tidlig fase, og at han hadde fire til seks år igjen å leve. Så ble han overlatt til seg selv."

Hver dag, hver uke og måned uten at det ble noe verre så jeg som et positivt tegn. Men usikkerheten og frykten var der hele tiden. Etter nye undersøkelser i januar i år fikk jeg en ny diagnose, og ikke minst dødsbudskapet ble slettet. 

Og som det heter i Dagsavisen:

"Ivar Johansen har en alvorlig sykdom, men han trøster seg med at den utvikler seg sakte i gal retning. 

– Jeg jobber som vanlig, i den grad noe er vanlig i disse koronatider, sier han med et smil.

– Bevegelse er viktig, og jeg både går og sykler. Det er også forebyggende å være intellektuell aktiv, sier SV-politikeren.

– Jeg føler ingen begrensninger i forhold til omverdenen, men jeg har noen tegn som folk vil legge merke til. Jeg har hender som skjelver, jeg er tregere i bevegelsen, og jeg har en rygg jeg sliter med, som gjør at jeg går mer fremoverlent.

Selv om han er inne i en krevende tid, lover han å stå på videre. – Jeg skal delta i politikk og samfunnsliv som om – nesten – alt er som før, avslutter SV-politiker Ivar Johansen."

Nei til munnkurv på kommunalt ansatte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 22. april 2021 05:48

Gang på gang ser vi eksempler på at det ikke er samsvar mellom de vakre formuleringer om offentlig ansattes ytringsfrihet og den faktiske virkelighet ansatte opplever.

Denne gang et eksempel fra Time kommune, som Sivilombudsmannen omtaler slik:"En kommunalt ansatt, som også var styremedlem i en folkegruppe mot en utbygging i kommunen, ble intervjuet om utbyggingssaken i lokalavisa. Det ble også publisert et innlegg om saken på gruppens Facebook-side, der den ansatte figurerte. I etterkant av ytringene ble hun innkalt til et møte med arbeidsgiver, hvor hun ble bedt om å vurdere formen på sitt fremtidige engasjement og oppfordret til å ha en mer tilbaketrukket rolle i gruppen.

Ombudsmannen er enig i kommunens redegjørelse om at ytringene var innenfor det som er vernet av ytringsfriheten, og ikke var i strid med den ulovfestede lojalitetsplikten for arbeidstakere. Det avholdte møtet var egnet til å kunne fremstå som en reaksjon fra arbeidsgiver. Ombudsmannen forutsetter at saken ikke får betydning for den ansattes arbeidsforhold i kommunen."

Eksempelet kunne nok vært fra svært mange kommuner. Kommunalt ansatte opplever nok ofte at, ja, formelt har de ytringsfrihet, men reelt ønskes det nok at de holder kjeft.

Jeg kommer til fortsatt å fokusere på dette, igjen og igjen. Kom gjerne med eksempler og erfaringer fra din arbeidsplass.

Statsforvalteren og spesialpedagogisk hjelp: Må ta stilling til barnets beste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 21. april 2021 05:42

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med bydel Gamle Oslo som barnehagemyndighet.

Temaet for tilsynet var kommunens plikt til å oppfylle retten til spesialpedagogisk hjelp, jf. barnehageloven §§ 31-35 (tidligere §§ 19 a – e). Det overordnede formålet med tilsynet er å kontrollere om Oslo kommune Bydel Gamle Oslo oppfyller kravene i regelverket. 

Hovedpunktet i tilsynet er kommunens vedtak om spesialpedagogisk hjelp. I de tilfeller der Statsforvalteren konkluderer med at et rettslig krav ikke er oppfylt, betegnes dette som regelverksbrudd. Det gjøres uavhengig av om det er forvaltningsloven, barnehageloven eller forskrifter fastsatt i medhold av denne, som er brutt.

Statsforvalterens tilsyn har endt med varsel om pålegg om retting av regelverksbrudd som er avdekket under tilsynet.

Statsforvalteren konkluderer slik:I kapitlene ovenfor har vi konstatert at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo ikke oppfyller regelverket på alle områder. Vi pålegger kommunen å rette opp følgende forhold, jf. barnehageloven § 54, jf. kommuneloven § 30-4:

Bydel Gamle Oslo må sørge for å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp som oppfyller kravene i barnehageloven §§ 31-35, saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven og barnekonvensjonen artikkel 3, jf. barnehageloven § 31. Pålegget innebærer at Oslo kommune Bydel Gamle Oslo må (korreksjonspunkter):

a) ta stilling til hva som er barnets beste når den fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

b) informere om retten til å se sakens dokumenter, jf. forvaltningsloven § 27.

Tilfeldigvis var dette tilsynet i bydel Gamle Oslo, men hvordan er det i andre bydeler?

Norsk Forbund for Utviklingshemmede i Oslo: Jeg går inn i styret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 12. april 2021 05:41

I 1973 flyttet jeg fra Fredrikstad til Oslo-området for å begynne i min første "ordentlige" jobb: Som miljøarbeider ved et behandlingshjem for autistiske barn i Asker. Stedet var opprinnelig startet av en gruppe familier med autistiske barn, med Tordis og Jo Ørjasæter i spissen. På helsenorge.no er autisme beskrevt slik: "Autisme er en utviklingsforstyrrelse som fører til vansker med gjensidig sosialt samspill, kommunikasjon og språk. Autisme kjennetegnes også av rigid og repeterende adferd." Det var en lærerik tid.

I mine mange år i folkevalgt atbeid har jeg hatt særlig engasjement i forhold til funksjonshemmedes situasjon. Et samfunn tilpasset funksjonshemmede vil være et godt samfunn for oss alle, og egentlig er det ofte storsamfunnet som skaper begrensninger for en del menneskers muligheter til å leve et fullverdig liv. F.eks. ved at avstanden mellom busstoppene blir større eller ved at digitalisering skaper utenforskap.

Det finnes ingen «svake» mennesker, men noen trenger mer tilretteleggelse og bistand enn andre. De funksjonshemmede jeg kjenner er ressurssterke mennesker, som ut fra sine forutsetninger har svært mye å bidra med til fellesskapet. Dette handler om et omfordelingsperspektiv. For å få resultatlikhet, at alle innbyggerne skal få et likeverdig liv, forutsetter det at vi forskjellsbehandler i tilbudet.

De fleste av oss har et eller annet avvik i forhold til "gjennomsnittsmennesket", og med stor sannsynlighet blir vi alle på et tidspunkt i livet funksjonshemmet. Ikke minst alderen kan føre til det. Jeg må erkjenne at helsevesenet har gitt meg en diagnose som vil gjøre at jeg selv i løpet av en periode trolig blir funksjonshemmet.

Men jeg fortsetter mitt samfunnsengasjement som om intet har skjedd.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede har utfordret meg og spurt om jeg kan sitte i styret i deres Osloavdeling. Det har jeg sagt ja til, og vi har første møte i det nye styret onsdag. Derfor nå denne beskjed: Har du innspill til utviklingshemmedes situasjon i Oslo tar jeg svært gjerne i mot henvendelser.

Den radikale rusreformen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 08. april 2021 05:48

Velferdsetatens direktør Guri Bergo er klar:

"Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.

På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor.

Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning."

Les hele hennes tekst nedenfor.

Ahus-diagnose: Du har fire til seks år igjen å leve.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 06. april 2021 05:09

I 2016 ga Ahus meg en diagnose som beskrives slik i forskningslitteraturen:"

– Dette er en svært alvorlig sykdom som har enkelte trekk felles med både Parkinsons og Alzheimers sykdom. Sykdommen utvikler seg raskt og den gjennomsnittlige levetiden etter at diagnosen er stilt, er bare fire til seks år. Det finnes per i dag ingen kur mot sykdommen.»  Eller som det står i pasientjournalen: "Lewy body demens i tidlig fase."

Tida gikk, uten at jeg så noen dramatisk utvikling. Allikevel var det enkelte trekk som bekymret meg. Dårligere hukommelse og økende balansevansker. Men allikevel oppegående og i live. Det var grunn for meg til å ta en ny runde med fagfolkene på Ahus, noe jeg hadde i januar i år. Og som det nå heter i journalen: "Man presiserer for pasient og pårørende at man ikke har holdepunkter for å anse ham som dement, og at man således ikke kan stille diagnosen Lewy legeme-demens."

Dødsbudskapet i 2016 var grusomt å motta, og tross alt oppfatter jeg den svært alvorlige beskjeden jeg nå har fått om Lewy legemesykdom/Parkinson  - men uten den mest agressive form som ble beskrevet i 2016 - som en lettelse. Sykdommen kan ha et svært forskjellig – og alvorlig - forløp, men jeg trøster meg med at progresjonen så langt har vært svært svak.. 

Jeg har tenkt nøye igjennom det, og kommet til at på dette området er åpenhet overfor mine omgivelser det som er best for meg selv og i tråd med min alminnelige grunnholdning om et åpnere samfunn.

Tida framover kan bli svært krevende, men jeg skal stå i det. Jeg skal slettes ikke trappe ned. Jeg skal delta i politikk og samfunnsliv som om – nesten – alt er som før. 

Les mer nedenfor.