Geir Lippestad: Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 04. april 2020 15:49

Geir Lippestad skriver: "Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Totalt 59 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.

Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:

- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.

- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.

- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.

- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.

- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.

- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har ressurser til å avdekke vold i hjemmet.

- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .

- hvor mange har mistet livet på veien i dag fordi det ikke er penger til sikring.

-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.

Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet."

Spissformulert, og synspunktene er opplagt delte. Hva tenker du?

Korona-perspektiver

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 03. april 2020 05:39

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben, skriver For Velferdsstaten:

"Lite har vært slik vi er vant til de siste ukene. 300.000 er permitterte eller arbeidsledige, og helsevesenet er i alarmberedskap. Mye er satt på pause i påvente av korona-epidemiens smittetopp. Barn og unge, også de mest sårbare, har mistet dagliglivet sitt i barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter.  

Ansatte i produksjons- og servicesektorene beviser nå at de er selskapenes viktigste ressurs. De er kreative, snur seg rundt og setter i gang med å produsere alt fra smittevernutstyr til antiback. Det blir synlig for flere at hard top-down ledelse er noe av det mest ukloke og sårbare en virksomhet kan ha.  

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben. De viser seg tilliten verdig. Korona- krisen viser også at markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap svekker dette fellesskapet. Det ser vi altfor tydelig i land der velferdsordningene er borte, og kritiske samfunnsfunksjoner er privatiserte. USA er et eksempel på dette. Stater tar kontroll over privatisert kollektivtrafikk og private sykehus, for eksempel i Storbritannia og Spania.  

Krisen synliggjør at god beredskap innebærer offentlige lagre og innlands produksjonskapasitet. I en krise kan vi ikke stole på at markedet vil levere. Helsepersonell, VAR (vann- avløp og renovasjon)-ansatte, og renholdere er noen av våre viktigste ressurser. Krisen avdekker hvor risikabel ansettelsespolitikken i helsesektoren er. Små stillinger og høy vikarbruk tvinger ansatte til å ha flere jobber for å overleve. Dette gir smittespredning og konsekvensene kan bli katastrofale.  

På den andre side av denne krisen må vi passe på at det ikke blir svekkede rettigheter for innbyggere og ansatte. Makt over ressurser, demokrati og samfunn må ikke skyves vekk fra folk og lokalsamfunn. Korona- epidemien viser hvor nødvendig omlegging til livsformer som ikke presser naturen til sin ytterste tålegrense, er. For Velferdsstaten arbeider for at dette samfunnssynet skal vinne frem nå og på den andre siden av dagens krise," skriver For Velferdsstaten.

Hvordan er det å være 10 - 12 år i Groruddalen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 01. april 2020 05:48

For første gang har ti- til tolvåringer i samtlige bydeler i Groruddalen deltatt i Ungdata-junior-undersøkelsen. De fleste barna oppgir at de har det bra. Jenter og barn med  lavere sosial bakgrunn kommer dårligere ut på en rekke områder, og dette gjelder særlig deltakelse i faste fritidsaktiviteter.

Her det mye viktig kunnskap for de politiske aktører som utformer politikken overfor barn og unge.

- Ti-tolvåringer i Groruddalen skiller seg lite fra jevnaldrende i landet for øvrig. De fleste barna svarer at de trives og er trygge i nærmiljøet, at de har nære venner og et godt forhold til foreldrene sine.

- Samtidig viser undersøkelsen at noen barn ikke har det så bra. De føler seg ensomme og triste, og noen har et dårlig selvbilde. Noen barn rapporterer også om mobbing og stress.

- Undersøkelsen avdekker en del forskjeller mellom kjønnene, og jenter kommer dårligere ut på flere områder. Blant annet opplever de mer stress og dårligere livskvalitet enn guttene.

- I likhet med annen statistikk viser også denne undersøkelsen at Groruddalen har en høyere andel barn med lav sosioøkonomisk status enn landet for øvrig.

- Barn med færre ressurser hjemme kommer dårligere ut enn andre barn på flere områder. Blant annet driver de i mindre grad med fritidsaktiviteter, er mindre tilfredse og trygge i nærområdet sitt og har færre nære venner.

- Samtidig ser man at det er mindre forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn i Groruddalen enn det de nasjonale Ungdata junior-tallene for samme aldersgruppe viser.

Les den informative artikkelen fra Oslo-Speilet.

Men klassekampen trengs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 30. mars 2020 05:50

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold, skriver Dag Seierstad.

"Korona-pandemien rammer en hel verden. Kampen om å overvinne pandemien krever et effektivt internasjonalt samarbeid. Det opplever alle som strever med sin flik av utfordringene.

Dette er ikke første gang menneskeheten har stått overfor eksistensielle utfordringer. Atomvåpen-kappløpet under den kalde krigen var et kappløp mellom makter som så hverandre som fiender. Overfor pandemi-trusselen er vi alle venner.

Men korona-krisa har to grunnleggende kampfelt. Det ene er den umiddelbare trusselen mot liv og helse. Der står vi sammen både om målet og midlene – en pandemifri verden. Det andre kampfeltet er kampen om hvilket samfunn vi skal leve i etter at pandemien er nedkjempa.

Store samfunnskriser kan etterlate seg store endringer i samfunnsmessige forhold. De dramatiske motsetningene før og etter den djupe økonomiske krisa i 1929 endra grunnleggende maktforhold i mange land. Noe tilsvarende skjedde ikke etter finanskrisa i 2008. Det meste er som før.

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold. Men denne krisa kommer ikke aleine. Den er del av ei grunnleggende miljøkrise som truer verdifulle økologiske balanser på kloden vår. Samtidig er vi inne i ei klimakrise så uløst at det knapt er mulig å forestille seg hvordan verden ser ut om 20–30 år," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".

Oslo kommune: Ja til T-baneforlengelse til Lørenskog når kapasitetsutvidelse i sentrum er på plass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 28. mars 2020 05:24

Ruter har på oppdrag fra tidligere Akershus fylkeskommune utarbeidet en forstudie om mulig forlengelse av T-banen (Furusetbanen) fra Ellingsrudåsen til Lørenskog. Bymiljøetaten og Plan-og bygningsetaten har deltatt i arbeidet, sammen med Sporveien, Lørenskog kommune og Statens vegvesen. Oslo kommune støtter prosjektet og sier i sin høringsuttalelse:

"Oslo kommune har ambisiøse mål knyttet til reduksjon av både klimagasser og biltrafikk. Utvikling av et attraktivt kollektivtilbud både i Oslo og i nabokommunene er et viktig virkemiddel for å nå disse målene. Selv om busstilbudet i Lørenskog er godt, vil en forlengelse av T-banen kunne bidra til å øke kollektivtrafikkens attraktivitet for reiser både til Oslo sentrum og lokalt.

Forstudien viser at det er gjennomførbart å forlenge T-banen fra Ellingsrudåsen i Oslo kommune til Lørenskog. Studien viser videre at det vil være en god retningsbalanse på banen, noe som indikerer at både Lørenskog og Oslos innbyggere vil ha nytte av prosjektet. Basert på analysene som er gjort i studien mener Oslo kommune at alternativ B, med stasjon på Karihaugen/Visperud, Lørenskog bussterminal og Skårer syd gir den samlet sett beste løsningen. En stasjon på Karihaugen/Visperud vil kunne bidra positivt med tanke på transformasjon i området.Oslo kommune og Lørenskog kommune bør samarbeide om videreutvikling av området.

Oslo kommune mener videre at hensynet til Ellingsrudelva må ivaretas i det videre arbeidet. Elva er viktig både med tanke på friluftsliv og rekreasjon, men det er også et sentralt poeng at elva er flomutsatt og det kan derfor være utfordrende å legge elva i kulvert.

Oslo kommune er positiv til videre planarbeid for en forlengelse av T-banen til Lørenskog. En videre utvidelse av T-banetilbudet, det være segi form av økt utstrekning eller flere avganger, gir behov for flere togsett. Dette krever at baser og anlegg bygges ut i takt med økt vognpark. Vi mener derfor at en forutsetning for forlengelsen av banen er at det settes av tilstrekkelig areal til base og verksted. Dette bør være et sentralt element i det videre planarbeidet.

En forlengelse av T-banen til Lørenskog kan gi behov for flere avganger. Kapasiteten gjennom Oslo sentrum er imidlertid fullt utnyttet. For å utvide tilbudet må derfor kapasiteten på fellesstrekningen mellom Majorstua og Tøyen/Ensjø utvides. Oslo kommune mener derfor at sentrale kapasitetsøkende prosjekter som ny Majorstua stasjon og ny sentrumstunnel må på plass før en ev. forlengelse er aktuelt. For å kunne gi et godt tilbud til Lørenskog, må kapasitetsutfordringene i Oslo sentrum løses først."

Hva tenker folk om dette?

Evaluering av tillitsreformen: Digital prosess for valg av deltemaer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 26. mars 2020 05:55

Grunnet situasjonen med tiltakene i samfunnet knyttet til smitteforebygging av Corona-viruset er workshopen som Oslo Met skulle avholdt 1. april avlyst. Men det blir alternativer.

Målet med forskningsprosjektet - som er et samarbeid mellom Oslo Met og Oslo kommune - er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Oslo Met gjennomfører i stedet en digital prosess for utvelgelse av de 10 spørsmålene det er viktigst at forskning retter seg mot. De håper så mange som mulig har anledning til å delta, slik at det kan bli et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter seg av hjemmebaserte tjenester.

Her ligger et mer utfyllende informasjonsskriv vedrørende nettskjema og prosessen. Nettskjemaet er åpent til og med fredag 3. april 2020.

Ingeborg Breines: Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 24. mars 2020 05:23

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden, skriver Ingeborg Breines blant annet.

"De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”?

Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste? Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge? "skriver Ingeborg Breines blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 22. mars 2020 05:23

Oslo bystyre har bedt byrådet "komme tilbake til bystyret med en strategi for etterlevelse av reglene om offentlighet og journalføring i Oslo kommune." Byrådet fremmer kommende uke en sak til bystyret som gir gode svar på denne bestillingen. Men selvsagt kan kommune-Norge - og Oslo - ha en åpenhetspraksis som går lenger enn loven. Skulle jeg prioritert to forslag ville det være:

1. Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer.

2. Oslo kommune skal ha større åpenhet om faglige og politiske innspill fra etater og virksomheter fram til politisk behandling i bydelsutvalg, byrådet, bystyret eller virksomhetsstyrer. Dokumenter skal derfor ikke unntas fra offentlighet med begrunnelse at det er innspill til sak som skal til politisk behandling. Dette ut fra det helt grunnleggende: Innspill og diskusjon har størst verdi før forvaltningen og/eller byrådet har konkludert.

Hva tenker andre om dette?

Analyse: Samfunnsøkonomisk nytte av Oslos sykkelsatsing er stor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 20. mars 2020 05:53

Forhandlingsutvalget for den såkalte Oslopakke 3 ba om et kunnskapsgrunnlag om den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelsatsingen i Oslo og av sykkeltiltak generelt.

Bymiljøetaten ble bedt om å utarbeide et kortfattet kunnskapsgrunnlag i form av et notat som gir generell bakgrunnsinformasjon om samfunnsnytten av sykkeltiltak, og går mer konkret inn på byrådsplattformens mål om 100 km ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.

I notatet heter det blant annet: "Sykling er et helsefremmende, arealeffektivt og miljøvennlig transportmiddel som gjennom en rekke nyttekostnadsanalyser i andre land har vist seg å bidra positivt til samfunnsøkonomien. Blant annet er det i Storbritannia beregnet et gjennomsnittlig nytte-kostnadsforhold på 13:1 av gange- og sykkeltiltak. I Nederland har de beregnet at en person som sykler i stedet for å reise kollektivt i urbane områder sparer samfunnet for 0,1 Euro per km, og at tilsvarende tall for en person som sykler i stedet for å kjøre bil er 0,5 Euro. I Danmark har de beregnet at samfunnet i snitt tjener DKK 4,8 per syklede km, og DKK 10 per km som folk sykler i stedet for å kjøre bil.

Samfunnsnytten av sykkeltiltak er summen av kostnader og nytteeffekter over tiltakets leveperiode. Kostnadssiden består hovedsakelig av investeringsutgiftene, i tillegg til driftskostnader og noe økt ulykkesrisiko for de som begynner å sykle."

Bymiljøetaten konkluderer slik: "Resultatet fra nyttekostnadsanalysen viser at de planlagte sykkelinvesteringene i 2021-2024 har en positiv netto nåverdi på 4,035 milliarder for analyseperioden 2021-2030. Helsegevinsten er den klart største, prissatte nytteeffekten for satsingen, hvilket understreker hvor viktig aktiv transport er for folkehelsen."

Les hele notatet på linken nedenfor.

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 18. mars 2020 05:08

Dagsavisen har et større nyhetsoppslag om to Facebook-grupper jeg har opprettet, grupper som samlet sett nå har nærmere 1.000 deltakere. Avisa skriver blant annet:

"På Facebook-grupper for Oslos østkant tilbyr flere å hjelpe naboer i karantene eller i risikogruppa med hverdagen.

–I Facebook-gruppene "Østkantfolk hjelper sine naboer" og "Groruddalsfolk hjelper sine naboer" oppfordres folk på Oslos østkant til å stille opp for sine naboer med hverdagslige gjøremål som mathandel, for de som er i risikogruppa, aleneforsørgere eller på andre vis sliter pågrunn av smittehensyn. 

I det første innlegget står det:

– Koronaviruset stiller krav til oss alle. Vi må alle solidarisk støtte opp under de tiltak som innføres for å begrense og stanse viruset. For noen skaper tiltakene betydelige problemer i den praktiske hverdag. Da kan vi stille opp overfor hverandre. Hjelpe hverandre. La oss spleise folk på Oslos østkant. Gruppa er til både for deg som vil hjelpe og for deg som trenger hjelp."

Meld deg gjerne selv inn i en av gruppene.

Theo Koritzinsky: Nød og død kan hindres - Hva gjør Norge?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 16. mars 2020 05:30

Theo Koritzinsky er tydelig:

"Korona-viruset dreper. Endelig er effektive tiltak, både forebyggende og behandlende, i gang i stadig flere land. Milliardbeløp brukes for å livredde mennesker og erstatte bedrifters og lønnsarbeideres økonomiske tap. Men noen blir glemt og gjemt i vår Korona- oppmerksomhet

Medmennesker fra Midt-Østen og deler av Afrika flykter stadig fra forfølgelse, ekstremvær, terror og krig. Bak elendighetene finner vi også NATO- og EU-lands direkte og indirekte bidrag til naturkatastrofer og ekstremvær, militær vold og støtte til undertrykkende regimer.

Barn og voksne lider. Mange har druknet i flukten over havet. Noen dør snart i overfylte leire. Noen kan klare seg - hvis politikere i europeiske land og folk flest viser solidaritet. Men Stortingsflertallet vil ikke at Norge skal ta i mot flere flyktninger fra leire i Tyrkia, Hellas og Italia.

Politikernes motiver vet vi ikke noe sikkert om. Men FrP og Høyre, KrF og V, VIL jo ikke at noen skal drukne - selv om de ikke er «ordentlige» flyktninger. VIL ikke at noen av dem skal sulte, lide og i verste fall dø i en flyktningleir. Selv om noen av dem kanskje bare er økonomiske «lykkejegere». Selv om de skaper brysomme flyktning-problemer for Norge og andre land i Europa. Brysomme både moralsk og politisk - blant annet fordi asyl- og flyktningpolitikken lager synlige spenninger innad i noen av partiene.

Men uansett stortingsflertallets sinnelag og solidariske talemåter: Konsekvensene av ikke å støtte redningsaksjoner på havet - eller hurtig henting av noen fra de ekstremt overfylte leirene - er at noen flere blir skadet for livet. Andre mister livet. I norsk flyktningpolitikk er dette konsekvens-etikkens dødelige alvor. Uansett sinnelag og motiver - dette er konsekvensene.

Norge kan ikke redde alle hit. Men Norge, som andre land, kan hjelpe noen. Og summen av «noen» er svært mange - hvis flere land i Europa tar sitt nestekjærlige og politiske medansvar for medmennesker i nød.

Tyskland, Frankrike og fem andre EU-land har nå vedtatt at de vil ta imot minst 1600 enslige flyktningbarn fra overfylte leire på greske øyer. Vil Norge det? Yte litt mer? Ytre mer forpliktende ord enn «å hjelpe dem der de er» og «avvente hva andre land gjør». Vi er et av verdens aller rikeste land. Hvor rike er vi på nestekjærlighet? Overfor enslige barn i en flyktningeleir? I en koronatid?"

Oslo Met skal gjennomføre studie av tillitsmodellen i hjemmetjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 15. mars 2020 05:34

Som et ledd i et større forskningsprosjekt ved OsloMet – storbyuniversitet og Oslo Kommune, inviteres det til å være med på å velge ut hva det er mest behov for forskning på, knyttet til utøvelse av tillitsmodellen. Målet med forskningsprosjektet er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Det er en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne, og innad i kommunen på ulike nivå. I prosjektets første fase, som varer frem til våren 2020, vil Oslo Met finne ut hva de skal forske på, sammen med tjenestemottakere, pårørende, og ansatte i hjemmebaserte tjenester. 

Oslo Met vil invitere til flere workshops, hvor bruker-, pårørende-, og ansattrepresentanter deltar, for å finne frem til områder og konkrete spørsmål man ønsker at forskningen skal besvare når det gjelder utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. De vil også sende ut spørreundersøkelse til ansatte, tjenestemottakere og pårørende i hjemmebaserte tjenester. Samlet vil dette være med på å forme flere forskningsspørsmål som det ikke allerede finnes svar på i litteraturen.

Siden november 2019 har prosjektet mottatt innspill fra brukere, pårørende og ansatte i Oslo kommune om hva de mener det er behov for mer kunnskap om knyttet til utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. Dette danner grunnlaget for spørsmål som nå ønskes drøftet i en workshop. Målet er å komme frem til 10 spørsmål som deltakerne mener er de viktigste å få mer kunnskap om.

Og som prosjektledelsen sier: "Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i workshopen, slik at vi ender opp med et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter hjemmebaserte tjenester." Workhop-en var planlagt til onsdag 1. april kl. 11.30 - 14.30 på Aker Sykehus, Bygg 8 (Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.). Jeg antar at dette blir endret til nettmøte eller annen dato.

Studien har planlagt oppstart høsten 2020. Hvis du ønsker å medvirke til utforming av studien og/eller gjennom deltakelse på workshop/møter, ta kontakt med Ruth-Ellen Slåtsveen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Regjeringen slår fast at anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan reserveres ideelle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 13. mars 2020 05:09

Forskriften om å reservere anskaffelser av helsetjenester til ideelle aktører er nå trådt i kraft. – Dette er en veldig god nyhet, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

- Vi har ventet lenge i spenning på denne avklaringen. Vi og andre aktører som har vært tett på denne saken har forstått at det har vært en krevende sak og regjeringen skal ha honnør for å ha fulgt våre og andres innspill til den nye forskriften. Dette er en seier for våre medlemmer som tilbyr helse- og sosialtjenester. Nå er det opp til kommunene, staten og helseforetakene å gjøre anskaffelser som kan bidra til at det etableres en rettspraksis på området, sier Slotterøy Johnsen.

I dialogen med regjeringen har Frivillighet Norge pekt på at de ideelle aktørene ivaretar samfunnsansvar ved å være innovative, gjennom brukermedvirkning og ved å intervenere med tiltak der andre ikke ser et behov eller inntjeningspotensial. På den måten har de vært en sentral del av det norske velferdssamfunnet og sikrer at brukere får helse- og sosialtjenester som skiller seg fra offentlige og kommersielle aktører.

Og ingen tvil: Dette heier jeg på! Organisasjoner som Røde Kors, Bymisjonen og Frelsesarmeen gjør en viktig jobb i å supplere det offentlige tjenestetilbudet, og bra at dette nå ikke tukles til ved anbuds- og konkurranseregimet.

Aggressiv reklame må fjernes, hvis ikke vanker det bot

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 11. mars 2020 05:57

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerte Plan- og bygningseaten for et år siden med pålegg om fjerning av den ulovlige reklamen.

Nå trapper kommunen ytterligere opp. Er ikke reklamen fjernet innen 1. april vanker det tvangsbøter.

E24 skriver blant annet:

"I en rekke butikker sentralt i Oslo er utstillingsvinduene utstyrt med skjermer som viser levende reklame ut mot publikum i gaten.

Dette er ulovlig, ifølge Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune, som nå har pålagt en rekke næringsdrivende å fjerne installasjonene, deriblant DNB.

Bakgrunnen for dette er at Sosialistisk Venstrepartis (SV) Ivar Johansen kontaktet PBE og ga en oversikt over nærmere 30 forretningsdrivende som bryter skilt- og reklameplanen i kommunen."

Selv sier jeg blant annet dette til avisa: "– Dette representerer en svært aggressiv markedsføring, og en forsøpling av det offentlige rom. Som byvandrer skal du tvinges til å bli oppmerksom på reklamen, med pågående virkemidler som lyd og bevegelig bilde, sier han."

Tips Plan- og bygningsetaten dersom du selv ser ulovlig reklame.

Bjørg Marit Andersen: Foretaksmodellen motarbeider godt smittevernberedskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 10. mars 2020 11:49

Alvorlig beskjed fra landets fremste på smittevern, professor Bjørg Marit Andersen:  

"Helseforetakenes innsparings- og effektiviseringstiltak har økt pasienttettheten, korridorpasienter, svingdørspasienter, risiko for spredning av alvorlige infeksjoner, samtidig som nedlegging og trusler om oppsigelser har ført til redusert kompetanse og pasientsikkerhet i mange år. Dette gjelder for de fleste sykehus i landet.

Personalet er i villrede og stoler ikke lenger på sine ledere eller på styringsmodellen. Når nå en epidemi av coronavirus kommer på toppen av det hele vil dette kunne slå ekstra ille ut - særlig med ikke-medisinske, administrative ledere i førersetet.  

Helseforetaksmodellen har også ført til forskyvning av kompliserte, ikke ferdig behandlede pasienter, smitteførende pasienter ut  som en ekstra belastning på primærhelsetjenesten som ikke er i stand- verken mht lokaliteter, bemanning, kompetanse eller kapasitet - til å ta over alle disse egentlige sykehuspasientene. Dette kan være avgjørende faktorer for utvikling av et større smittepress enn nødvendig i primærhelsetjenesten.  

Helseforetak har på denne måten - ved å fjerne sykehusene- ført til rekke uheldige dominoeffekter - også mht smitte og smittevern. Denne utviklingen kan unngås ved å føre pasientansvar, personellansvar, pasientsikkerhet og ressurser tilbake til sykehusene," skriver Bjørg Marit Andersen blant annet.  

Les mer nedenfor, under "les mer."