Ord skaper holdninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 07. desember 2020 04:08

Magnhild Sørbotten, leder i Norges Handikapforbund Oslo, er tydelig:

"Det snakkes om «de funksjonshemmede». Det skrives om «de som utgjør en stor utgiftspost på kommunebudsjettet», «de som har spesielle behov» eller «brukerne». Det er mye om, og lite med. Er det derfor vi er så lite synlige i samfunnet vårt? Fordi vi ikke helt regnes med – vi regnes om. Og vi regnes om til kroner og ører, til utgifter og kostnadsposter – i stedet for å sees som de menneskelige ressursene vi er.  Vi i Norges Handikapforbund Oslo vil ta et oppgjør med holdningene som skaper hindringer for oss.

“Klær skaper folk – ja men klær skaper ikke mennesker”, skrev Hamsun. Og ord skaper kanskje ikke handlinger – men de skaper definitivt holdninger. Og holdninger – de fører definitivt til nettopp handlinger. Ordene over sier mye om hvordan man ser på funksjonshemmede. Og de er med på å skape noen holdninger med påfølgende handlinger som vi i NHF Oslo vil til livs.

Vi vil ha slutt på at funksjonshemmede barn stenges ute fra nærskolen, fordi «de har spesielle behov» og heller kan samles i egne klasser eller på egne skoler for «sånne som seg». Funksjonshemmede barn har ikke spesielle behov. De har det samme behovet som nabobarna for å gå på skole i nabolaget sitt, for å få en utdannelse og for å delta i samfunnet- men de kan kanskje trenge noen spesielle løsninger. Det er noe helt annet!

Vi vil ha slutt på at vi ikke synes i bybildet, fordi butikker, puber og restauranter flest i Oslo, ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere – ofte med unnskyldningen «De kan jo bare gå et annet sted», eller «Det ville blitt så dyrt å sette opp en rampe her». Det er ikke manglende evne til å gå i en trapp som stenger oss ute, det er at tilkomsten bare er laget for deler av befolkningen. Men når mitt behov for en rampe blir så himla spesielt, så blir «skylden» for utestengelsen lagt på meg – ikke på samfunnet. Og når «feilen» blir plassert hos meg, blir ansvaret samfunnet har pulverisert. Det er ypperlig gjødsel for holdninger om funksjonshemmede som «de andre». De som er annerledes. De som ikke helt teller med.

DEN holdningen er feil. Og den kan fort bli farlig. Funksjonshemmede kjemper den samme kampen mot mytene, holdningene og de strukturelle barrierene som stenger oss ute, som kvinnesakskvinnene, skeive og etniske minoriteter har kjempet før oss.

Diskriminering og særløsninger for noen mennesker er det dyreste et samfunn kan gjøre. Ressurser sløses vekk på slike ordninger. Myten om at vi koster for mye står sterkt i Norge, og vi inviterer til holdningsendring. Velkommen på laget!"

Farlig vei, Ropstad

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 06. desember 2020 10:25

Sarah Lilleberg Safavifard, bystyremedlem i Oslo for SV, skriver i Klassekampen:

"Norges barne- og familieminister forsvarer å prioritere kristne flyktninger fordi de er etter hans mening de mest sårbare menneskene på flukt. I Politisk kvarter ramser Ropstad opp tre ulike grupper han mener er de mest sårbare på flukt i Midtøsten; kristne, Ahmadiyya-muslimer og jesidier.

Å aktivt gå inn og kategorisere enkelte grupper som mer sårbare enn andre uten nok grunnlag bekymrer meg. Den virkelighetsfjerne tilnærmingen til en såpass kompleks og omfattende sak er kontraproduktivt og lite hensiktsmessig. Skal skjebnen til de som er drevet på flukt bestemmes av hva de tror på eller ikke? Har regjeringen altså kommet så langt at de skal starte å rangere flyktninger etter hvem som ligner dem selv mest? Det er farlig politikk.

Og skal det altså være tillatt at et regjeringsmedlem åpent skal rangere hvilken tro eller ikke-tro som kvalifiserer seg best til å komme til Norge, og som tilfeldigvis tilhører samme trosretning som Ropstad selv? I så fall er dette en veldig farlig vei å gå, for her legitimeres det at noens tro eller ikke-tro er verdt mer enn andres. Både Ropstad og regjeringen gjør det vanskelig å ikke feiltolke prioriteringen av kristne flyktninger som noe annet enn et forsøk på å minske inntaket av flyktninger med muslimsk trosbakgrunn. At ens personlige tro skal være avgjørende for om mennesker på flykt har behov for beskyttelse eller ei, er mildt sagt hårreisende.

Om det er noen flyktninger som skal kvalifiseres som de mest sårbare flyktningene, må det være barn på flukt. Og her er regjeringa tydelige på hva de mener. Enslige mindreårige asylsøkere skal ut av landet og Moria skal vi ikke hjelpe med mindre noen andre gjør det først!

Hva slags regjering er det vi har? Jeg vil ha en solidarisk flyktningpolitikk som ikke nører under fremmedfiendtlighet, og kriterier basert på tro eller ikke-tro. For når det er omtrent 70 millioner mennesker på flukt fra forfølgelse, vold og væpnet konflikt må vi finne gode og solidariske løsninger som ivaretar menneskerettighetene. Da vi trenger et godt internasjonalt samarbeid, og at de europeiske landene må gå sammen for å sikre en rettferdig fordeling – og ikke å rangere hvem som skal prioriteres ut ifra om de er kristne eller ikke. For det går rett og slett bare ikke."

Varme i et godt vaffelhjerte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 05. desember 2020 04:18

Hver mandag, under normale omstendigheter, møtes en gjeng frivillige på en kafé midt i Oslo. Her steker de vafler som de tar med ut på gata for å gi til de som kan trenge litt ekstra hjertevarme. Noen av de frivillige har også tatt med ideen videre til Bergen og Trondheim.

De kaller seg Vaffelgutta, men består av en gjeng på nærmere 700 frivillige av begge kjønn. Siden 2014 har de ukentlig stekt vafler, som de tar med seg ut for å gi til rusavhengige, hjemløse eller andre med behov for litt varme og oppmerksomhet. Etter hvert har de også begynt å selge vaffel-røre, med tanke på å skape arbeidsplasser for folk som har falt utenfor.

Overstående tekst av Anette Haugen er fra Gatelangs, bladet til Natteravnene.

Og bakgrunnen kan vi lese om på nettsiden til Vaffelgutta:

"En kald februar kveld i 2014, med seks egg i hånda og vaffeloppskriften i hodet, startet eventyret til Vaffelgutta. Med en idé om å glede hjemløse og rusavhengige med vafler, ble kvelden fylt med sterke inntrykk og samtaler. Ønsket var å ta med de gode assosiasjonene og kjærligheten de selv har opplevd over en vaffel og gi det tilbake til de som trenger det mest.

De startet en Facebookside og opplevde enormt engasjement. Siden oppstarten har de hver uke delt ut vafler til hjemløse og rusavhengige. De arrangerer også nyttårsfester og andre sammenkomster. I sosiale medier har de mange tusen følgere og er over 650 frivillige fordelt på Norge og New York. Til tross for navnet, er over 80 prosent jenter. Det er de stolte av!

Når de er ute på gata, snakkes det mye om å komme tilbake til det «normale » livet og hvor betydningsfullt det ville vært å ha en jobb å gå til. De bestemte seg derfor at de ville skape arbeidsplasser for dem som av ulike årsaker har falt utenfor arbeidslivet. Dermed startet de Vaffelgutta AS."

Et flott prosjekt som jeg heier på!

Ullevål-planene: Nytt tverrpolitisk stortingsinitiativ

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 03. desember 2020 04:38

 SV, MDG, Rødt og Senterpartiets stortingsrepresentanter tar et nytt initiativ på Stortinget vedrørende planene for Ullevål sykehus. De 4 partiene foreslår at Stortinget vedtar:

1. Stortinget ber regjeringen om å ikke igangsette salg av Ullevål sykehus før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.

2. Stortinget ber regjeringen ikke tillate rivning av eksisterende funksjonell bygningsmasse ved OUS før det er gjort endelige avklaringer i saken, inklusivt reguleringsspørsmålet.

3. Stortinget ber regjeringen sikre at Aker Sykehus snarest blir fullverdig lokalsykehus for hele Groruddalen

4. Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke planlegges for en reduksjon i den fremskrevne sykehusaktiviteten i Oslo

5. Stortinget ber regjeringen å iverksette utredning av alternative utviklingsmuligheter for Oslo Universitetssykehus og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan en utredning av lokaliseringsalternativene kan innrettes.

Les begrunnelsen for forslaget nedenfor, under "les mer." 

Dag Seierstad: Trumps klimabekymringer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 02. desember 2020 04:11

Dag Seierstad minner oss på:

"Joe Biden er på ingen måte kjent som noen miljøaktivist verken som medlem av senatet i 48 år eller som visepresidenten til Obama i åtte år. Men i august 2020 starta han innspurten av valgkampen med en klimaplan som et grunnleggende alternativ til alt Donald Trump har stått for i klimapolitikken.

Klimaplanen til Biden har som mål ved Kongressen i løpet av 2021 vedtar en klimalov som kan sikre at det skal være null utslipp av klimagasser i USA innen 2050. Etter planen skal det etter hvert bevilges til tusen milliarder dollar til klimaforskning, finansiering av grønn teknologi og grønn næringspolitikk.

For å komme i gang raskest mulig med denne omleggingen av klimapolitikken, har Biden varsla at han vil sende ut presidentordrer fra dag én som president.

Det skapte bruddet med politikken til Trump er likevel at Biden vil legge Paris-avtalen til grunn for det globale klimasamarbeidet. Han vil være pådriver for at store utslippsnasjoner som USA, EU, Kina og India påtar seg et felles ansvar for å nå målene i Paris-avtalen.

Det mest akutte problemet for Biden er å få til et samarbeid med republikanerne i Kongressen. De to siste plassene i senatet velges fra Georgia først over nyttår. Demokratene må vinne begge plassene for å ha det spinklest mulige flertall i senatet med dobbeltstemmen til visepresident Kamala Harris," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans artikkel nedenfor.

Leierboerforeningen: Oslo kommune ennå ikke i mål med gjengs leie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 30. november 2020 04:32

Jeg lytter alltid med interesse når Leierboerforeningen uttaler seg, som nå i forbindelse med Oslo kommune og gjengs leie. Leierboerforeningen skriver blant annet:

"Oslo kommune har lagt fram en ny modell for husleiefastsettelse i kommunale boliger. Vi har gått gjennom utredningen som ligger til grunn for modellen, og vi er ikke helt fornøyde. Det er åpenbart at kommunen må fortsette sine undersøkelser av den kommunale boligsektoren, og både takstmannsordningen og vedlikeholdsetterslepet bør under lupen.

Modellen som byrådet har lagt fram, har gjengs leie som utgangspunkt. Det presiseres likevel at ingen skal betale gjengs leie. Byrådet foreslår to kommunale bostøtteordninger som skal redusere leiene:

- Oslobostøtta, som skal komme alle leieboerne til gode. Byrådet foreslår at denne støtta medfører 8 % reduksjon i husleia flatt for alle

- En ny behovsprøvd kommunal bostøtte uten boutgiftstak, kalt KBS. Denne bostøtta har ingen inntektsgrense, og den beregnes ut fra netto husleie etter at Oslobostøtta er trukket fra. Den ligner på den statlige bostøtta, men den er uten det såkalte bostøttetaket.  

Leieboerforeningen har stor respekt for arbeidet Oslo kommune har gjort for å bedre bomiljøet og botryggheten i de kommunale boligene de siste årene. Et stort og viktig arbeid for å styrke medvirkningen, ruste opp boligene og bedre bomiljøet har blitt satt i verk. Selv om det er lang vei til mål, er arbeidet godt i gang, og det er ingenting som tyder på at den boligsosiale satsningen blir svekket de kommende årene.  

Likevel er det en viktig faktor som må på plass. Beboerne betaler fremdeles husleier som låser dem i fattigdom. Det er mulig byrådets nye modell vil endre på dette, men det er fremdeles elementer i den foreslåtte modellen som ikke gir gode nok svar på hvordan vedlikeholdsetterslepet skal reduseres, og dessuten gir utredningen etter vår mening et feil bilde av dagens forvaltning, og dagens bomiljø.    Oslo kommune har gjort mye bra i det boligsosiale feltet de siste årene, men denne utredningen viser at det fremdeles er et stykke til mål," skriver Leierboerforeningen blant annet.  

Les mer på linken. Hva mener beboer og fagfolk om dette?

Riv ned gjerdene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 28. november 2020 04:22

– Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted. Kan vi ikke heller bruke hverandre som ressurser! En diger delegasjon fra Oslo har vært på besøk i Deventer i Nederland og er kommet oppglødd tilbake. De har fått noen gode ideer. – Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sa byråd Inga Marte Thorkildsen. for noen år siden.

De prøver det ut i bydel Nordre Aker: "Student Kathrine Hogganvik sparer masse husleie på å gå på ski og spille kort med besteforeldregenerasjonen. Det tjener alle på. Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur i. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen.

Mye kan sies om bydel Vestre Akers planer for Pilotveien 6, og jeg skrev om dette forleden dag. Planene er - heldigvis - under betydelig endring i forhold til slik det var tenkt. Men en klok del av prosjektet håper jeg virkelig beholdes. Det psykiater Fred Heggen litt nedlatende omtaler slik:

"Arbeidsgruppen har foreslått at de tre påfølgende etasjene (7., 8., 9. etasje) skal forbeholdes unge og livsglade, men fattige studenter. Ja, du leste riktig; som et risikoreduserende tiltak ønsker man å la politistudenter, sykepleiestudenter, sosionomstudenter med flere å få leie billige leiligheter i Pilotveien 6. Til gjengjeld må studentene forplikte seg til å ta i et tak blant beboerne i de seks nederste etasjene. Man tenker altså å benytte ufaglærte ungdommer til støttekontakter eller aktivitører, eller som deltakere i ulike terapigrupper for kroniske rus- og psykosebelastede mennesker, som i utgangspunktet krever høykvalifisert oppfølging 24/7."

Eldre, rusavhengige eller folk med psykiske lidelser trenger så mye mer enn det psykiatrien eller rusfeltets fagfolk kan stille opp med. Det kan være en å gå turer med, en som kan hjelpe med datautfordringer, spille sjakk med, gå på kino med, samtale med. 

Jeg aner ikke hvordan beboersammensetningen blir på dette prosjektet, men en ting vil jeg i alle fall heie på. Tenk utradisjonelt og utenfor boksen: Riv ned gjerdene og satse på mix-en med studenter, eldre og hjelpetrengende. 

Hovseter: Vi må forhindre bolig-ghettoer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert torsdag 26. november 2020 04:10

- Det er en dårlig idé å samle rus og psykiatri på ett sted, skrev Fred Heggen, overlege i psykiatri, i Nettavisen forleden dag.

Og han fortsatte: "I Vestre Aker bydel planlegges det å samle mennesker med alvorlige rusproblemer og/eller psykoselidelser i én og samme høyblokk. Tiltaket er selvfølgelig økonomisk motivert. En arbeidsgruppe som bydelen nedsatte i august 2020 foreslår å samle gruppen mennesker med rus- og psykoseproblematikk, til sammen 75 individer, i Pilotveien 6, som er en høyblokk beliggende 250 meter fra Hovseter torg. I dag gir denne blokken botilbud til henholdsvis eldre mennesker med demens og asylsøkere.

La oss se litt nærmere på den planlagte utnyttelsen av de 93 ettroms leilighetene, som hver er på 29 kvadratmeter, og som fordeler seg over 10 etasjer. Dette er altså leiligheter som man mener vil egne seg for blant annet personer som har sammensatte psykose- og rusproblemer. De fire nederste etasjene er tenkt forbeholdt denne gruppen mennesker (1.-4. etasje). I de to neste etasjene (5. og 6. etasje) ønsker man å innlosjere mennesker med alvorlige, psykiske lidelser. I seks fulle etasjer planlegges altså leiligheter for personer som har store rusproblemer og/eller psykoseproblematikk.

Man trenger ikke være særlig bevandret i verken rus- eller psykiatrifeltet for å forstå at det samlede symptomtrykket med tiden fort vil kunne stige til uhåndterbare høyder," skriver psykiater Fred Heggen.

Umiddelbart vil jeg tenke at omsorgsghettoer selvsagt må være noe som vi absolutt ikke skal etablere. Og det er vel også dette bydelen etter hvert tenker. Det er derfor positivt når bydelsdirektør Kari Andreassen på spørsmål fra meg skriver at planene nå er under endring: Beboersammensetningen blir vesentlig endret i forhold til tidligere planer og det blir gjennomført en grundig ROS-analyse.

Bydelsdirektøren skriver: "Denne saken har endret seg betydelig siste uker. Det er ikke lenger slik at mange personer med rus og/eller psykiatri skal flytte inn i Pilotveien 6. Tidligere var det forutsatt at alle som bor i omsorgsbolig for eldre i Pilotveien 6 skulle flytte til Diakonveien omsorg+. De frigjorte boenhetene skulle brukes til blant annet rus- ca 40-50 enheter. På grunn av at det er lite fellesareal i Omsorg+ vil flertallet ikke flytte likevel. Det vil si at botilbudet for eldre i P6 opprettholdes  for de som ikke ønsker å flytte. Det er imidlertid helt riktig at P6 egner seg for enslige (små leiligheter) Det vil derfor være prioritert til eldre, funksjonshemmede, enslige flyktninger og personer med rus og/eller psykiatri.

Mange av tilbudene for personer med psykiske lidelser og/eller rus gjennom årene er etablert i private regi. Flere er kostbare og får tjenester på feil omsorgsnivå. Det er i derfor igangsatt en prosess om å få bosatt disse i bydelen. Dette i samsvar med kommunale og nasjonale politiske målsettinger. For at dette skal gjennomføres på en riktig måte, først og fremst for de det gjelder, men også for sammensetningen av beboere og nabolag blir det igangsatt en ros-analyse. Fremdrift på dette arbeidet blir fremlagt i bydelsutvalget i deres møte i desember. Bare følg med på saken.

Det er ingen tvil om at bydel Vester Aker har mangel på mindre kommunale boenheter. Det vil ta lang å få etablert dette. Vi må derfor bruke de vi har og yte gode tjenester, trygge beboere og jobbe tett med nabolagene," skriver bydelsdirektøren.

Hva tenker du?

Yngre skal ikke plasseres på sykehjem, i strid med eget ønske

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 24. november 2020 04:56

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18–49 år i sykehjem i strid med deres ønske."  Det er opplagt riktig standpunkt SV fremmer i et forslag som ligger til behandling i Stortinget. Og det er grunn til å være utålmodig, for dette har lenge vært regjeringens og Stortingets syn.

Derfor inviteres også Stortinget til å vedta:

"2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om bruk av institusjonsplasser for personer i alderen 18–49 år i sykehjem. 3. Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med personer i alderen 18–49 år som bosettes på sykehjem mot sitt ønske, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.

4. Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjennomføre vedtak I fra Stortingets behandling av Innst. 125 S (2017–2018) om at ingen barn skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske.

5. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen, videre utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

6. Stortinget ber regjeringen redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at statens andel øker med anslagsvis 1 mrd. kroner."

Og: Stortinget er utålmodig. På Stortinget nå under trontaledebatten foreslo Fr.P. - og fikk vedtatt: "Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde."

Hva mener andre om dette?

Digitalt utenforskap også trøblete for drift av kommunale eldreboliger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 22. november 2020 04:04

"Jeg er forretningsfører for et borettslag for eldre med 10 boenheter. Vi har fått installert internett i alle leilighetene, men de fleste beboerne har ikke engang en datamaskin, de er ikke i stand til å bruke en og de har selvfølgelig ikke elektronisk ID. For hvert år som går blir det vanskeligere for eldre å bo i egen leilighet fordi de ikke mestrer datasamfunnet.   

Som forretningsfører sitter jeg og styrer hvilke kanaler hver leilighet skal ha tilgang til på tv, innstillinger for de enkeltes alarmanlegg og mange flere oppgaver som jeg absolutt ikke skulle behøve å ta meg av. Det er heller ikke noe som jeg bør blande meg bort i, for det er privat og det har med sikkerhet å gjøre. "Dette skriver Liv Wenger til meg, og hun legger til:  

"Til og med regninger fra det offentlige sendes nå bare elektronisk, så styreformannen settes ut av spill om jeg ikke følger dem opp og skriver dem ut til henne. I løpet av de siste par årene er det blitt veldig vanskelig å opprettholde dette botilbudet, for de som engasjerer seg må gå langt utover sine fullmakter for å holde hverdagen i gang."   Og dette har nok også konsekvenser for hvordan vi organiserer borettslagsleiligheter for eldre, og hvor det forutsettes at de eldre selv skal drifte borettslaget:  

"Vi hadde opprinnelig 63 leiligheter her i kommunen, men sitter altså nå igjen med bare 10, - og det er vanskelig nok. Når man er avhengig av å leie ekstern hjelp til absolutt all daglig drift, så blir det for dyrt og komplisert til at botilbudet kan fungere i henhold til intensjonene, som innebærer at pensjonister kan kjøpe leilighet til fast pris (regulert etter byggekostnadsindeksen, ingen tillegg) og drifte borettslaget selv. 53 tilpassede leiligheter for eldre og uføre er altså blitt lagt ut på det åpne markedet det siste året bare her i Eidsvoll, fordi det rett og slett ble for vanskelig å drive forsvarlig. Dette vil nok snart merkes i en liten kommune, skulle jeg tro. Vi får bare håpe at kommunen har en løsning når behovet for tilpasset bolig melder seg," skriver Liv Wenger.  

Hva er andres erfaringer?

Ute av stand til å kommunisere med den digitaliserte forvaltningen på vegne av sin utviklingshemmede sønn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 20. november 2020 04:33

Ingrid Thunheim Bjørnstad møter veggen, og er ute av stand til å kommunisere med den digitaliserte forvaltningen på vegne av sin utviklingshemmede sønn:

«Dette er det svært viktig og rette søkelyset mot i disse tider hvor digital offentlighet utrulleres i rekord fart. Jeg er verge for min dypt utviklingshemmede sønn født i 1993. Han får ikke bank-ID, og det forhindrer meg i å få tilgang til alle offentlige nettsteder over nivå 3. Ingen tilgang til Helsenorge, ingen tilgang til utbetalinger fra NAV, ingen tilgang til viktig informasjon på Digipost osv.

Jeg har hatt en lang diskusjon med DNB, på høyt nivå, om dette, og de sier at han ikke kan få Bank-ID/kodebrikke fordi han selv ikke kan benytte den riktig og at det kan gi andre muligheten til å signere på kontrakter og ta opp lån i hans navn. Når jeg argumenterer med at jeg er lovlig utnevnt verge for ham, og at jeg må sende fylkesmannen alle kontoutskrifter, selvangivelse og vergeerklæring hvert år, så sier de at det ikke endrer deres bestemmelse. Bank-ID/kodebrikke ville være enklere å administrere enn de andre løsningene som Bypass-ID og Commifides. For oss som er kommet litt opp i åra, eller ikke er spesielt duppeditt interessert, er det vanskelig å henge med i alle nye teknologiske krumspring.

Først nå i coronatiden fikk han lov å få sitt første bankkort. Tilgang til og bruk av kontanter er jo snart en saga blott, så jeg greide å få presset gjennom det. Men å få et bankkort med bilde, som han også kan benytte som legitimasjon, fikk han ikke. På grunn av sin dype utviklingshemning er han ikke i stand til å signere, så jeg tviler på at han kan få Bypass-ID, for dette tilsendes rekommandert, og må signeres ut på posten, og så har han jo heller ingen gyldig legitimasjon. Commfides krever også "legitimering og personlig underskrift ved utstedelse." Det føles som om vi er fanget i en Catch 22 her.

Til overmål ble han tvangsflyttet til ny leilighet i Lillestrøm kommune med kun 14. dagers varsel, for en stund siden, og adressen han nå bor på er registrert som institusjon i folkeregistret, noe som betyr at adressen hans blir skjermet for tredjepart, sa damen på folkeregistret da jeg ringte og purret på å få flyttemeldinga behandlet. Hun var usikker på hva det innebar, men jeg frykter her at viktig post ikke vil komme frem. Jeg jobber fremdeles med å finne ut av dette, men det er ingen som er rett far i huset. Dette er helt uholdbart. Det blir helt umulig å utføre vergemandatet for denne veldig sårbare gruppen. Rettsikkerheten oppleves som syltynn for denne gruppen fra før. Noen må ta tak og rydde opp! Takk for at du setter dette på agendaen Ivar Johansen.»

Staten selv sier det er disse alternativer for elektronisk ID når du skal logge inn til offentlige tjenester: BankID, BuypassID og Commfides. Ingrids sønn er i realiteten utelukket fra alle disse alternativer.

Hva er andres erfaringer?

Sykehusplaner for Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 18. november 2020 21:00

4 fagpersoner (Eilif Holte, Bjarne Jensen, Tor I Winsnes og Per H. Christiansen) legger fram en rapport om sykehusplanene i Oslo, eller det de kaller "Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus."

De konkluderer med at fortsatt utvikling av Ullevål sykehus er:

> 20 milliarder kroner billigere

> En raskere og bedre løsning for pasientene

> Åpner for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen

> Sikrer utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål

> Gir god plass for fremtidens OUS på Ullevål

> Sikrer bedre økonomi i Helse Sør-Øst

De konkluderer selv slik i rapporten:"Vår analyse viser at investeringene er 20 milliarder kroner lavere dersom Oslo universitetssykehus videreutvikles på Ullevål istedenfor på Rikshospitalet og at Nye OUS, slik det planlegges, ikke er økonomisk bærekraftig. Det kan gå på bekostning av pasienttilbud og andre investeringsbehov i regionen."

Les selv og bli klok.

Betaling for helse?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 18. november 2020 04:05

Øystein Gudim er svært glad for at vi har et offentlig finansiert helsevesen:

"For første gang i mitt liv har jeg vært pasient nesten på heltid. Aldri har jeg vært så glad i det norske systemet for å finansiere helsetjenester. 

I 13 måneder har jeg gått ut og inn av sykehus og behandling. Det startet med smerter og ubehag i mars-april 2019. Både min fastlege og jeg mistenkte kreft siden jeg raste ned i vekt, og legen bestilte undersøkelse på den private røntgenklinikken til Aleris i Oslo. Fikk beskjed om flere ukers ventetid – men hvis jeg ville betale ekstra kunne jeg få raskere undersøkelse. Ingen tvil – har du penger går du foran i køen.

Min fastlege mente problemet var akutt og bestilte da undersøkelse på Akershus Universitetssykehus (Ahus), der jeg fikk time etter to dager.  Det ble konstatert en parasittinfeksjon i fordøyelsen, og den tilslørte den viktigste årsaken til plagene. Fikk antibiotika, men det endte med akutt innleggelse på sykehuset i Skien under ei reise i Telemark. Få dager seinere ble det utført koloskopi på Ahus, og som avslørte en større kreftsvulst i tarmen. Dagen etter lå jeg på operasjonsbordet og kreftsvulsten var fjernet.

 Så langt så godt, men det ble gjort en feil ved operasjonen. Tarmen gikk helt tett og etter dager med smerter ble det ny operasjon – og midlertidig utlagt tarm (stomi).  Sykehuset beklaget feilen og ga meg uoppfordret søknadsskjema for Norsk Pasientskadeerstatning. Der kunne historien sluttet, men feilen medførte store problemer med infeksjoner og et langt sykehusopphold med uker på antibiotika. Hjemmesykepleien fulgte opp med sårstell hjemme og jeg fikk både smertestillende og stomihjelpemidler på blå resept. God hjelp, kontroller og veiledning var det også fra spesialsykepleiere på Ahus pga. prolaps i stomien."

Les Øystein Gudims historie under "les mer," som han oppsummerer slik: 

"Medisinsk behandling bør styres av pasientens behov – ikke av om jeg kan betale ekstra til Aleris eller andre private aktører. Jeg har fått kurert en livstruende sykdom og lever takket være helsevesenet vårt. Jeg betaler min skatt med glede."

Les mer nedenfor.

Hvorfor økt byliv?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 16. november 2020 04:41

Carina Holm Thorvaldsen, sjefsarkitekt i Oslo kommunes Plan- og bygningsetat, gir oss svaret i denne presentasjonen: Et mer mangfoldig byliv kan bidra til bedre folkehelse og vil komme alle til gode.

Byliv handler om menneskelig oppholdsaktivitet i byens rom på forskjellige tider av døgnet og året, og om hvordan byens brukere, både innbyggere, besøkende og turister, opplever bylivet. Byliv omfatter dessuten bl.a. handelslivet og serveringsnæringens karakter.

Byliv er summen av menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i byen, og utgjøres av et samspill av følgende syv faktorer i byen: Innovasjon, arkitektur, folk, mobilitet, kultur, byøkonomi og natur.

Byøkonomi: aktivisere gater og plasser gjennom å stimulere og speile samfunnets utvikling av tjenester og tilbud

Kultur: fremheve det autentiske, det overraskende, det magiske og levende, i et samspill mellom kunsten og underholdningen, mellom det som utfordrer og det som behager

Mobilitet: ta et bevisst grep om transportløsninger, og aktivisering av uterom gjennom menneskeligvennlig mobilitet for alle

Folk: styrke byens rom for nærhet og for flere mennesker

Innovasjon: skape innovative løsninger gjennom åpenhet, dristighet, risikovilje og mot

Natur:  tilrettelegge for bruk av alle våre sanser av dufter, atmosfære, vær, fukt, lys, farger, kulde og varme

Arkitektur: forbinde det som skjer ute og inne, og iverksette potensialet for synergier og merverdi

Spennende! Se presentasjonen

9I-årig sykehjemspasient: Uten data, ingen elektronisk ID eller pass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 14. november 2020 04:23

Diskusjonen om elektronisk utenforskap engasjerer. Liv Wenger skriver:  

"Min 91 år gamle far bor på sykehjem. Han har aldri hatt elektronisk ID og på sykehjemmet har han ikke engang tilgang til internett. Hadde han hatt det, kunne vi kanskje ha opprettet en konto i nettbank for ham og på den måten fått kontakt med det offentlige. Etter fullmakt har jeg adgang til bankkontoen hans for å betale regninger eller (om jeg hadde ønsket) å tømme kontoen hans. Men jeg kan ikke melde adresseendring eller få erstattet et tapt bankkort. Begge bankfilialene vi hadde her i kommunen er lagt ned og nå er også minibankene fjernet, så å få tatt ut kontanter til ham er temmelig håpløst. Uten bankkort kan han ikke engang kjøpe seg en cola på automaten på sykehjemmet, der han nå har vært isolert i snart 8 måneder.  

Jeg har forsøkt å melde adresseendring for ham. Det er straffbart å ikke melde adresseendring i tide, men det tilbys ingen løsning for å gjøre dette uten elektronisk ID. Jeg fikk til slutt tilsendt et skjema for manuell utfylling (uten returadresse!) og fikk sendt dette rekommandert til Skatteetaten. Etter 6 uker er informasjonen ennå ikke registrert. Jeg mistenker at skjemaet kan være sendt feil, være mangelfullt utfylt eller av annen grunn blitt underkjent, men noen melding om det har vi ikke fått.  

Det er en veldig stressende situasjon, for ALLE henter adresser fra Folkeregisteret nå. Til og med etterfakturering for opphold på sykehjemmet ble sendt til hans gamle adresse! Man skulle jo tro at kommunen visste hvor han bor, når det er dette fakturaen gjelder… Om Folkeregisteret har sendt brev om mangelfull utfylling av skjemaet, om banken har sendt fullmakten i retur eller andre viktige papirer kommer, så havner det i postkassa på den gamle adressen og da er det helt tilfeldig om vi mottar det eller ikke. Ingen er tjent med dette og det skaper enorme problemer for enkeltmennesker . Det må da være i samfunnets interesse at det er mulig for alle innbyggerne å gi og motta nødvendig informasjon fra det offentlige?  

Det er først og fremst utrolig respektløst, - men det er verre enn som så: Banken forteller meg hver gang jeg kontakter dem at jeg må søke om å bli fars verge! Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for et så inngripende tiltak. Advokaten vår bekrefter dette etter å ha snakket med ham flere ganger. Umyndiggjøring og vergemål er tiltak for folk med psykiske lidelser, demens, rusproblemer, osv. og som derfor ikke kan ivareta sine interesser. De blir fratatt sin rettslige handleevne og dette er en veldig alvorlig sak. Faren min er klar og godt orientert, men han har hatt problemer med hjertet en periode, så vi har ikke engang fått fornyet passet hans. Det er en ganske lang biltur og jeg synes det virker risikabelt å utsette ham for det. Og til og med når det gjelder fornying av pass er det et krav at man bestiller time PÅ NETT før man møter opp!  

Vi kan da ikke ha det slik? Dette rammer jo mange hundre tusen mennesker her i landet, folk som blir fratatt grunnleggende rettigheter. Mange av de eldre har jo ikke engang nære pårørende som kan ta hånd om disse tingene," skriver hun.

Hva tenker du?