Flott tilbud: Hjemmebesøk fra uke 28 i svangerskapet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. juli 2019 05:33

Nye familier-programmet i Oslo er unikt. Alle som venter barn for første gang i Norge, får tilbud om hjemmebesøk av helsesykepleier fra uke 28 i svangerskapet, etter fødsel og videre oppfølging ved behov fram til barnet er to år. En av hensiktene med ”Nye familier” skal være å plukke opp sårbare familier allerede før barnet er født.  Det er viktig at dette er et universelt tilbud til alle, og at det ikke foretas noen selektering. Men så vil jo antall besøk og konsultasjoner variere, avhengig av familiens ønske og situasjon.

Jeg forstår veldig godt at foreldrene tar i mot dette tilbudet som bygges opp rundt hva familien selv har behov for og ønsker. 

Dette er en annen måte å jobbe på, og det krever at stillingsressursene utnyttes annerledes. Men samtidig må vi erkjenne at dette krever mer ressursinnsats. Uten økte budsjetter og stillingsressurser er dette ikke mulig.

Bra derfor å vite at i de fire årene med rødgrønt bystyreflertall vil jordmor- og helsesykepleier-innsatsen på helsestasjoner og skoler være økt betydelig. Skolehelsetjenesten og helsestasjonene er økt med hele 162 helsesykepleierstillinger og 38 jordmorstillinger. 35 årsverk er i inneværende års budsjett avsatt til Nye familier-satsingen. En økt ressursinnsats med 200 stillinger er noe som monner.

Tverrpolitisk bør vi alle i bystyret heie på denne gjengen, for de gjør en kjempejobb. Les hele mitt bystyreinnlegg under "les mer."

Bystyreforslag: Værested for rusavhengige i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 03. juli 2019 05:18

Venstres Julianne Ferskaug og Fr.Ps Aina Stenersen har sendt fram dette forslaget for vedtak i bystyret:

"1. Bystyret ber byrådet finne og utrede områder passende til et værested for rusavhengige i Oslo etter modell fra Nåleparken i Aarhus

2. Bystyret ber byrådet komme tilbake til bystyret med en sak om opprettelse og rammene for et slikt område."

Dette er et klokt initiativ, og en viktig debatt som bystyret må ta.

Hva mener du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer."

Etablering av et kommunalt sentrumskontor i Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 01. juli 2019 05:55

To av Høyres bystyrerepresentanter har foreslått at kommunen skal "utrede hvordan et sentrumskontor kan etableres og hvordan et sentrumskontor kan bidra til å samordne aktiviteter innenfor Ring 1 og legge til rette for rammevilkårene for næringslivet i sentrum."

Jeg har liten tro på nye kontorer og mer byråkrati. Kommunen har nylig opprettet et festivalkontor.

Det er nok vel så viktig å se på hvordan man bedre kan koordinere alt det arbeidet som i dag gjøres fra kommunens side. Jeg tror derfor det var klokt når et enstemmig bystyre i siste møte i stedet vedtok at "Byrådet bes se på mulighetene til å samordne innsatsen som allerede legges ned for å legge til rette for en aktiv og levedyktig handels, -service –og servicenæring, og et levende byliv, og melde tilbake til bystyret på egnet vis."

Les mitt bystyreinnlegg om saken under "les mer."

Barrierer for deltakelse i idretten for barn og unge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 29. juni 2019 05:24

Byrådet legger nå fram for bystyret sak om hvordan alle barn og unge i Oslo som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter.

Oslo kommune har en viktig oppgave i å gi alle barn og unge som ønsker det mulighet til å delta i idretten, uavhengig av hvem de er og hvor de bor i Oslo. Fysisk aktivitet har en positiv innvirkning på utvikling, livskvalitet og framtidig helse og liv. Idrettstilbudet er av stor betydning for sosialisering og allmenn ferdighetsutvikling. Tilbud og tilrettelegging for aktivitet er et gode som må fordeles likt og rettferdig så alle barn og unge har en reell tilgang til godene.

Byrådets hovedmål er at alle barn og unge som ønsker det skal ha mulighet til å delta i idrettslige aktiviteter. 

Hovedmålet konkretiseres i følgende delmål: 

Delmål 1: Flere barn og unge skal sikres tilgang til kommunale idrettsanlegg  

Delmål 2: Det skal være enklere for barn og unge å delta i idretten på egne premisser i nærheten av der de bor 

Delmål 3: Kommunen skal legge til rette for gode møteplasser ved bygging av nye anlegg.

For å sikre måloppnåelse vil byrådet blant annet gå i dialog med idretten om hvordan flere kan bli med, og lage retningslinjer for fordeling av tid i kommunens idrettsanlegg. Byrådet vil støtte gode tiltak iverksatt av idretten selv. Fotball er den desidert største idretten i Oslo og fotballbaner er en av anleggstypene som har høyest deltakelse uavhengig av kjønn. Det er flere kunstgressbaner med undervarme i vest enn i øst/indre by. Byrådet vil vurdere kommunal vinterdrift av kunstgressbaner ut i fra en geografisk behovsvurdering slik at barn og unge i hele byen kan ha mulighet til å spille fotball om vinteren. Byrådet ønsker også en satsing på aktivitetsanlegg i nærmiljøene.

Har du innspill til sakens behandling i bystyret?

Oslo bystyre har vedtatt sammenslåing av Hafslund og Eidsiva

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 27. juni 2019 05:37

I siste bystyremøte vedtok bystyret at Oslo kommune skal gå for sammenslåing av energiselskapene Hafslund og Eidsiva.

I 2004 hadde det Høyreledede byrådet en avtale klar om salg av hele Oslo kommunes eierskap i Hafslund for 5,3 milliarder kroner. Men heldigvis: Ap, SV og Rødt advarte, og tilslutt vippet Kr.F. og det salget ble nedstemt i bystyret. Takk og pris for det, for dette hadde vært en svært dårlig butikk. Fra 2004 og fram til i dag har kommunen tatt ut et utbytte bare fra Hafslund på 5,5 milliarder kroner. Selskapet Høyre ville selge for 5,3!

Ja, for vi snakker om arvesølv og betydelige fellesskapsressurser.

Om vi nå inntar den posisjonen vi faktisk sitter på, som folkevalgte i Oslo, så skal vi ivareta Oslo-innbyggernes og fellesskapets interesser. Standpunktet kan nok være noe forskjellig, avhengig av hvilken geografisk posisjon man har.

Som Oslo-folkevalgte ser SV positivt på fusjonen mellom Eidsiva og Hafslund. Gjennom fusjonen får vi en sterk aktør som kan bidra til å sikre det grønne skiftet og, ikke minst: Sikre det offentlige eierskap.

Les hele mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Ettervern i 50 år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 25. juni 2019 05:46

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre.....

- Jeg hadde havnet tilbake der jeg var uten Stensløkka, sier Fredrik Nilsson. Han bodde på rehabiliteringsinstitusjonen i 2014 og fikk tryggheten og fellesskapet han trengte de første månedene etter at han ble rusfri. I 50 år har Stensløkka Ressurssenter hjulpet Fredrik og mange andre til en rusfri hverdag og nytt nettverk.

Personalgruppa på Stensløkka hadde lyst til å vite litt mer om hvordan det har gått med tidligere beboere etter at de flyttet ut. Høsten 2018 ble det sendt ut en spørreundersøkelse til de 88 personene som har bodd på Stensløkka i perioden 2014-2018. 18 personer har svart på undersøkelsen. Rapporten omhandler også brukerundersøkelse blant nåværende beboere.

Under lanseringen av rapporten tidligere i juni forteller tre av de tidligere beboerne hvor viktig det var å bo på et medikamentfritt sted og omgås rusfrie mennesker. På Stensløkka fikk de et nytt nettverk og struktur i livet.

- Jeg elsker mine gamle venner, men vi var ikke bra for hverandre, sier Fredrik. Det hjelper lite å være rusfri om man mangler et nettverk som også er det. Fredrik er helt tydelig på at de 8 månedene på Stensløkka var det som skulle til får at han kom seg videre i livet sitt. I dag sitter han i styret i RIO, i brukerutvalget i Blå Kors Øst og tar ekstravakter på Stensløkka Ressurssenter og kan bruke sin erfaring til å hjelpe andre.

En psykt bra by - Strategi for psykisk helse i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 24. juni 2019 05:39

Byrådet sender denne uka fram til Oslo bystyre en strategiplan for psykisk helse.

Byrådet legger til grunn 3 hovedmål:

1. Færre innbyggere får psykiske helseutfordringer

2. Det er en dør inn til psykiske helsetjenester

3. Innbyggere som har psykiske helseutfordringer får bistand ut fra sine behov, slik at de kan leve meningsfylte liv

Byrådet legger følgende strategiske satsningsområder til grunn for å nå disse målene:

- Forebygging og helsehjelp for bedre livsmestring -uansett alder

- En dør inn - lett tilgjengelige og sammenhengende psykiske helsetjenester

- Innbyggeren og kommunen i førersetet

- Mer forskning for bedre tjeneste-og kompetanseutvikling

En god plan kan sikkert gjøres enda bedre. Derfor; les planen og kom med innspill.

Vare eller tjeneste?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. juni 2019 05:28

Må bygging og drift av vannkraftverk følge reglene til EUs tjenestedirektiv, spør Dag Seierstad.

"Etter mange år med juridiske dragkamper fastslo Efta-domstolen i juni 2007 at forskjellsbehandling av offentlige og private vannkrafteiere var i strid med EØS-reglene. Men samtidig erkjente Efta-domstolen at EU ikke har noe forbud mot at det offentlige eier alle produksjonsmidlene i en næring.

Dette ble ei overraskende gavepakke til den rødgrønne regjeringa. Allerede i august 2007 vedtok den en provisorisk anordning om at private eiere ikke lenger ville få konsesjon på å bygge eller kjøpe vannkraftverk. Et altfor stort unntak ble gjort for såkalte småkraftverk.

I tillegg ble det vedtatt:

• at vannfall som er hjemfalt til staten ikke lenger vil kunne selges tilbake til gamle eller nye private eiere

• at vannfall som er hjemfalt til staten – inntil videre – ikke skal kunne leies ut til private selskap,

• at private ikke lenger kan kjøpe mer enn en tredel av offentlig eide kraftverk.

Nedbetalte kraftverk produserte i 2006 strøm til en kostpris på tre øre per kilowattime. Gjennomsnittlig spotpris var på 40 øre. Norske vannkraftverk var regulære pengemaskiner som ga eierne enorme inntekter. Det gjør de fortsatt.

Det er ingen grunn til å la private eiere stikke av gårde med en så enorm profitt når pengene kunne brukes på viktige samfunnsformål i kommuner og fylkeskommuner," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Høyre tilbyr mer penger og mer urettferdighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 22. juni 2019 09:11

"Oslo Høyre går høyt ut på banen og lover 133 millioner mer til skole. Det er flott at Høyre nå ønsker å prioritere skole, etter at de gjenomførte systematiske kutt i osloskolen i de 18 årene de satt med makten. Problemet med Høyres utspill er det er null vilje til å se at det som skaper de store forskjellene er at pengene følger eleven. Oslo Høyres foreslår er en økning av elevsatsen på 1000 kr pr. elev, samt å innføre en nedre grense for stykkpris, samlet sett en årlig kostnad på 133 millioner kr. I praksis vil dette si at alle skoler får litt mer penger, og at noen skoler, får enda litt mer. Det høres jo forlokkende ut, men stopp litt, ikke la oss hoppe over det reelle problemet med dagens modell. Den store elefanten i rommet er stykkprisfinansieringen.

Utdanningsforbundet Oslo har i årevis pekt på at det er for lite penger i Oslo-skolen. Det sittende byrådet har stoppet kuttene og begynt å fylle på der hvor Høyres byråder tok bort midler, men fortsatt mangler mye.

Markedstenkningen Høyre fronter i skolen, ødelegger for skoler både øst og vest i byen. Vi trenger en ny finansieringsmodell som sørger for at alle klasser på alle trinn får lik grunnfinansiering, og at ingen klasser blir underfinansiert. For at alle elever i Oslo skal kunne få den opplæringa de har krav på og behov for, må det i tillegg legges mer penger i potten. Vi tar gjerne imot Høyres 133 millioner, men vi sier et krystallklart NEI takk til mer stykkprisfinansiering," skriver Utdanningsforbundets leder i Oslo blant annet.

Les mer nedenfor.

Ytterligere styrking av skolehelsetjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 22. juni 2019 05:04

På initiativ fra Ungdommens bystyremøte har vi i Oslo bystyre diskutert skolehelsetjenesten.

Med de penger som nå ligger i revidert budsjett vil vi oppfylle bemanningsnormen for barnetrinnet. For første gang oppfyller dermed Oslo bemanningsnormen i skolehelsetjenesten på alle trinn – på bynivå. Skolehelsetjenesten må styrkes ytterligere med ressurser, slik at vi når bemanningsnormen også på skolenivå.  

I alt for liten grad har man hatt tid til å jobbe med for eksempel psykisk helse og vold i nære relasjoner, eller å bare være tilstede for å lytte til elevene. Ung i Oslo-undersøkelsen fra 2018 viser at økningen av selvrapporterte psykiske plager fortsetter, som den har gjort siden første kartlegging i 1996, særlig for jenter. Nytt i 2018, er en økning i psykiske helseplager også blant gutter. Vi må få flere psykologer i skolehelsetjenesten og sørge for at rask psykisk helsehjelp når ut til de som trenger det, så vi unngår fravær og frafall.

Les mitt innlegg nedenfor.

Lagmannsretten: Politiet får ikke - med hjemmelen om besøksforbud - nekte ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 21. juni 2019 05:17

Borgarting lagmannsrett setter foten ned for at Oslo politidistrikt får bruke hjemmelen for besøksforbud til å nekte personer å være på bestemte steder i Oslo, skriver NTB.

Aftenposten omtalte i mai flere tiltak Oslo-politiet ønsker å benytte seg av som straffereaksjon mot såkalte unge gjengangere, personer som har begått minst fire straffbare forhold i løpet av et kalenderår. Et av tiltakene var å ilegge et forbud mot å oppholde seg på enkelte steder i Oslo der ungdommene har begått kriminelle handlinger og dannet gjenger. Borgarting lagmannsrett underkjenner imidlertid besøksforbudet og sier at hjemmelen ikke dekker denne type geografiske oppholdsforbud, skriver Rett24.

En avis valgte i presentere nyheten med at "politiet får ikke liv til å forby ungdommer å oppholde seg i Oslo sentrum." Dette synes jeg er interessant for betyr dette også begrensning i politiets mulighet til å jage rusavhengige i Oslo sentrum? Kanskje ikke fordi dette handler om to forskjellige lovparagrafer. I saken som er omtalt overfor brukte politiet straffeprosessloven § 222 a, mens jaging av de rusavhengige og vedtakene om bortvisning av disse fra beste geografiske områder skjer fra politiets side med hjemmel i politilovens § 7.

Hva sier de juss-kyndige om dette?

Les kommentar nedenfor fra politiadvokat Jo Faafeng Meyer fra Oslo Politidistrikt. Men også Anette Svae som har gått gjennom hjemlingen for bortvisninger av stoffbrukere i sentrumsområder, bruken av politilovens paragraf 7.

En jævla sosialist

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 20. juni 2019 05:43

I bystyret i går behandlet vi et Ap-forslag om lokal handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger, og jeg innledet innlegget mitt slik:

"Dette er et innlegg fra en «jævla sosialist», og jeg vet sannelig ikke om ordføreren mener dette hører til akseptabel språkbruk fra bystyrets talerstol.

«Det er bare å brette opp ermene, dundre ut og knuse disse jævla sosialistene.»  

Slik snakket Siv Jensen til FrPs landsmøte fra talerstolen. Og når en partileder og statsråd omtaler sine politikerkolleger slik, hvilke signaler gir det til menigfolk i gata? Hvilken veiledning gir det til hva som er akseptabelt språkbruk i det offentlige ordskifte?

Statsminister Erna Solberg sier ofte om sine statsråder: «det er ikke slik jeg ville ordlagt meg.» I stedet burde hun kanskje tatt et kurs med regjeringskollegaene for å sette noe grenser for akseptabel oppførsel, sa jeg blant annet.

(Og så fortsatte jeg å snakke om bl.a. Marian Hussein og Lan Marie Berg. Les nedenfor)

Klubben vår!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 19. juni 2019 05:49

Endelig får bystyret en drøfting av fritidsklubber og fritidstiltak for ungdom i Oslos bydeler.

I saken angis det tre hovedmål for bydelenes fritidstiltak for barn og unge:

- Fritidstiltakene skal være gode møteplasser som gir opplevelser, mestringsfølelse og erfaringer.

- Fritidstiltakene skal bidra til å fremme integrering og fellesskap samt redusere levekårsforskjeller, motvirke utenforskap, være kriminalitetsforebyggende og rusforebyggende.

- Alle bydeler skal tilby fritidstilbud for barn og unge, med kompetente ansatte, og til hele aldersspennet i barne-og ungdomsbefolkningen.

Er det en dekkende beskrivelse for sånn ungdommer i bydelen og fagfolk i fritidstiltak for ungdom i byens bydeler ser på dette?

Saken gir en oversikt over det eksisterende fritidstilbud i fritidsklubbene og andre fritidstiltak til barn og unge i regi av bydelene, saken drøfter faktorer som påvirker behov for flere fritidstiltak, gjengir innspill fra bydelene på dette området og belyser omfanget av rehabiliteringsbehov. I tillegg beskriver saken byrådets strategi for et godt fritidstilbud for barn og unge i regi av bydelen.

Les saken og kom gjerne med innspill! Skriv innspill til fagkomiteen eller be om deputasjon med komiteen. Eller eventuelt skriv kommentarer nedenfor.

Oslo-barnevernet reduserer bruken av enetiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 18. juni 2019 05:24

12 barn i Oslo-barnevernet er i rådyre enetiltak.

For et par år siden skrev Aftenposten: «I et romslig hus i et villaområde i Oslo bor åtte år gamle «Kathinka» alene sammen med åtte ansatte. De passer på henne døgnet rundt, to og to i hvert team. Hun er ett av 12 barn og unge i Oslo som bor i såkalt «enetiltak» i barnevernet. Den private barnevernstilbyderen Aleris driver boligen på oppdrag for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) i Oslo.»

Døgnprisen på enetiltak varierer, men vil ligge fra 6–7 og opp til 9 millioner kroner pr. barn i året.

Byråd Inga Marte Thorkildsen kommenterte dette slik «I Oslo har vi 12 barn i enetiltak. Hvert døgn koster det enorme summer. Penger vi kunne ha brukt annerledes, og som vi bør bruke på å utvikle tilbud som unge i barnevernet selv sier oppleves trygt. Vi kan ikke ha det sånn at vi bruker masse penger på tiltak som vi ikke engang vet om fungerer – eller oppleves som hjelp for barn! Tiltak som i verste fall skader».

Barne- og familieetaten fikk i oppdrag fra Byrådet å se nærmere på dette, og har nå konkludert med at de vil utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak. Etaten skriver:

 «Barne - og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet .

Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten.

Barne - og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune.» Det tror jeg er en klok konklusjon.

Tøyen - en likandes landsby hvor folk hjelper folk ❤️

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 17. juni 2019 12:20

Ofte må det litt drama til for å finne ut hvor mye godhet og omsorg det bor i vilt fremmede folk. Bjørn Stormakerstuen hadde det som tross alt ble hyggelige opplevelser fredag:

"Jeg får en telefon om at yngstedatteren min (6) under lek på Tøyen Torg har falt og slått seg. Og at det synlige såret mest trolig er av et omfang som roper på nål, tråd og lege.

Jeg skritter ned fra Kampen og aner ikke hva som vil møte meg. På vei dit ser jeg Abdi som snakker med noen andre med afrikansk opprinnelse. Han er pappaen til en gutt i parallellklassen til min yngste. Jeg legger en bestemt hånd på skulderen hans fordi jeg vet han har ambulansebakgrunn. Det vet jeg fordi jeg i løpet av det siste året har snakket med ham regelmessig om morgenene før førsteklassingene ringes inn til første time på Kampen skole.

«Datteren min har skadet seg», sier jeg. Han reagerer umiddelbart. Fokus er på meg. På jenta mi. Ikke de han snakker med. Han setter ikke fra seg det han har i hendene. Han slipper det. Rett ned. Og går rett inn i «modus paramedic».

Samtidig som han gjør det som gjøres kan av en proff, løper jeg inn på det lokale utestedet Postkontoret for å høre på tilbudet av førstehjelpsutstyr. Abdis befaling. Pizzasultne og øltørste kunder står og venter på at dama bak disken skal fikse bestillingene deres. Hun regelrett slipper ølen hun er i ferd med å fylle opp da hun hører meg si; «barn skadd utenfor». Hun iler bak i lokalet, ber kundene om å vente og strener ut til Abdi med det de har av lappesaker.

Vi konstaterer at det foran oss sitter en gråtende seksåring med et stort, åpent hull på høyre legg. Det er vondt. Ikke rart med tanke på at skinnleggen hennes har vært sleggebanka inn i en nittigraders steinkant under lek og hoppende moro. Nå er ikke situasjonen like lekende morsom.

Hun sier det gjør vondt når hun går på foten. Ikke rart, tenker vi, med tanke på den kraftopplevelsen skinnleggen har vært utsatt for. Ferdiglappet. Jeg tar henne i armene og beveger meg på nedsiden av Tøyen senter i påvente av en drosje. Selvsagt ingen som dukker opp. App og telefon har jeg ikke tid til.

I lyskrysset mellom Tøyen skole og Tøyen T-banestasjon steger jeg ut i veien og stanser den første bilen som kommer kjørende. En Huyndai elbil. Sjåføren ruller ned vinduet og sier uten å nøle da han skjønner situasjonen: «Hopp inn. Klart jeg kjører dere til legevakten»

(les Bjørn Skomakerstuen videre fortelling nedenfor)