Politikerkolleger i Oslo: Dette er for dårlig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 26. august 2020 05:20

Hele en av fem Oslopolitikere informerer ikke om egne aksjer eller styreverv til bystyrets økonomiregister.

Det er viktig å skape større åpenhet om folkevalgtes økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandlingen av saker i kommunale organer. Derfor har bystyret vedtatt å opprette et frivillig register over folkevalgtes økonomiske interesser. Økonomiregisteret er ment å skape tillit til det lokalpolitiske systemet og til de som deltar i dette.

Men, da blir det altfor dårlig når så mange Oslo-folkevalgte dropper åpenhet og unnlater å gi opplysninger i registeret.

Siste rapport viser at pr. 30.06.2020 hadde samtlige byråder enten registrert økonomiske interesser eller meldt at det ikke var slike opplysninger å registrere. Det er bra.

Men for bystyret manglet opplysninger fra hele 11 av 59 medlemmer og fra 44 av 87 varamedlemmer. At hele 11 av bystyrets faste medlemmer ikke praktiserer åpenhet om økonomiske interesser og tilknytningsforhold som kan tenkes å ha betydning ved behandling av saker i kommunale organer er slett ikke bra.

Heller ikke at det manglet opplysninger fra 9 av kontrollutvalgets 31 medlemmer/varamedlemmer.

Vi har nå i noen måneder hatt en het prosess på at den nye Oljefondet-sjefen ikke bare skal ha åpenhet om sine økonomiske interesser, men viktigere: Han skal ikke ha pengeplasseringer som kan skape tvil om hans integritet. Sånne krav stilles ikke til folkevalgte, men allikevel:

Folkevalgte i Oslo må skjerpe seg!

Nytt høyrisikofengsel bør bygges på Dikemark

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 25. august 2020 05:47

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo, skriver: "I dag tenker jeg på de vanvittige planene om å bygge et gigantisk stort høyrisikofengsel på Bredtvet i Groruddalen. I sommer har statssekretær Thor Kleppen Sættem fra Høyre forsikret oss om at tomta på Bredtvet fortsatt er høyaktuell! Fagetatene i Oslo kommune har advart på det sterkeste. De politiske lokale myndigheter har fatta klare vedtak mot. Vi som bor her har gjennomført en omfattende underskriftsaksjon. Mange har engasjert seg. Men det spiller åpenbart ingen rolle. Uansett er Bredtvet høyaktuell. Forstå det den som kan!

Det er umulig å tro på at det ikke finnes andre alternativer enn å plassere et høyrisiko fengsel med 400 plasser (nesten dobbelt så stort om dagens Oslo kretsfengsel) midt i det lille skog/grøntområdet vi har igjen, med to barnehager, kirke, skole og tett boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Jeg lurer på om det noe annet sted enn i Groruddalen det kan planlegges å bygge et fengsel med høye betongmurer (7 - 8 m høye) bokstavelig talt inn på verandaen til folk? Du skjønner det statssekretær at det bor folk her, helt vanlige mennesker. Jada, vi er vant til å bo i nærheten av fengsel. Akkurat som det skal gjøre oss særskilt skikket til å godta den mastodonten dere nå vil ødelegge hele nærområdet vårt med. Og dagens kvinnefengsel på Bredtvet har ca 50 plasser, i en flott fredet bygning og med grøntområder på alle kanter. Det lever vi godt med. Dette er noe helt annet.

Det planlegges altså et høyrisiko fengsel med 350 plasser til menn i tillegg til dagens 50 plasser for kvinner. Det skal også romme varetekt. Selvsagt vil dette medføre en voldsom økning i trafikk til og fra i tillegg til naturødeleggelsene. Vårt område er fra før overbelastet med trafikk på alle kanter.

Hva som gjør området høyaktuelt er umulig å forstå. Jeg har en sterk opplevelse av at dette planlegges bak lukkede dører der ørene er like lukket og at dette allerede er bestemt. Det forbauser meg at det er så lite åpen politisk debatt utenom lokalmiljøene. Jeg forstår at det er behov for å erstatte Oslo kretsfengsel, men det må være mulig å finne et langt bedre område enn å ødelegge vårt nærmiljø."

Og Gro Balas peker på et godt alternativ: Dikemark.

"Etter år med forhandlinger med Asker kommune om å regulere til boliger/næring i tillegg til de sykehusfunksjoner som må være igjen, er svaret fremdeles nei. Et stort, sentralt og glimrende område for et fengsel. Så kan sykehusfunksjonene som må flyttes, komme til Gaustad. Med nytt Oslo Universitetssykehus på Ullevål, Aker og Gaustad, kunne dette bli en god løsning. Med forbehold om at Asker er like strie. Tomtene der ute eies av stat og Oslo kommune."

Hva tenker andre?

Individuell plan: Nøkkel til bedre samarbeid?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert lørdag 22. august 2020 05:22

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Planen skal bare utarbeides dersom personen selv ønsker det.

Velferdssetaten skriver:

"Tall fra BrukerPlan-kartleggingen i Norge i 2018 viser at 12 prosent av personer med rusproblemer har utarbeidet IP. I Oslo kommune er andel med IP i samsvar for tall fra landet for øvrig, - altså lavere enn ønskelig. Det kan være grunn til å stille spørsmål ved hva som er grunnlaget for at så lav andel brukere har IP. Er dette et uttrykk for at ansatte og/eller bruker ikke synes det er et nyttig verktøy? Eller er det snarere et uttrykk for at IP ikke forstås og benyttes slik intensjonen tilsier?

Lassonløkken rehabiliteringssenter og Karlsborg rehabiliteringssenter har tilrettelagt en særlig satsing for å utarbeide av IP. Korus Oslo har sammen med institusjonene og Velferdsetaten evaluert satsingen. Målet har vært å samle erfaringer fra beboere og ansatte om utarbeidelse og bruk av IP. Er det slik at beboere og ansatte har opplevd satsingen som nyttig, og i tilfelle hvorfor?

Evalueringen viser at systematisk planarbeid der IP blir utarbeidet, både letter arbeidshverdagen for ansatte og styrker beboernes evne til å holde fast i mål og få mindre kaos i hverdagen.  Ledelsen og nøkkelpersoner har viktige roller som pådriver og endringsagenter for motivasjon og hensiktsmessig bruk av verktøyet. Hvordan IP blir presentert og «solgt inn» som et nyttig verktøy overfor beboerne er avgjørende for om IP blir utarbeidet. Ansatte forteller om hvordan enkelte beboere styrer ansvarsgruppemøter selv og hvordan de faglig opplever et stort løft ved hjelp av brukerens egen plan. Flere ansatte mener at IP skiller seg vesentlig fra andre planverktøy, og trekker frem viktigheten av at planen følger beboer uavhengig av hvem de får hjelp fra."

Hva er andres erfaringer med bruk av IP?

Koordineringstilbudet til familier med barn med betydelig behov for hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 20. august 2020 05:45

I Oslo kommunes kontrollutvalgs møte tirsdag skal vi behandle prosjektbeskrivelse for et forvaltingsrevisjonsprosjekt om dette tema.

Som det heter:

"Barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester er en svært sårbar gruppe. Foreldrene har ofte et særlig tyngende omsorgsansvar og en krevende livssituasjon. Offentlige tjenester skal understøtte familiene og bidra til at foreldrene avlastes.

Bydelene har ansvaret for å tildele helse-og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov. Videre har bydelene ansvar for brukermedvirkning, individuell plan og koordinator, som er viktige verktøy for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for barnet og familien.

NOVA Rapport 7/16 "Tjenestetilbudet til familier som har barn med funksjonsnedsettelser" og Helseetatens kartlegging i 2016 av oppvekstsvilkår for barn og unge med nedsatt funksjonsevne i Oslo påpeker at en av foreldrenes største utfordringer er at de selv må stå for oversikten og koordineringen av de tjenestene som barnet og familien får. Koronatiltak og mangelfull kapasitet i kommunale tjenester under koronaepidemien kan ha økt belastingen for familiene og foreldrene i denne gruppen.

Problemstilling: Har bydelene lagt til rette for tilfredsstillende koordinering av tilbudet til familier med barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse-og omsorgstjenester?

Aktuelle tema kan være bydelenes tilbud om og utarbeidelse av individuell plan til de som ønsker, organisering av koordinerende enhet, tilbud om koordinator, etablering og deltakelse i ansvarsgrupper og medvirkning av familien i utredning og planlegging av tjenestetilbudet. Aktuelle metoder vil være dokumentgjennomgang (herunder undersøkelser i journal), spørreundersøkelse og intervjuer med familier og ansatte i utvalgte bydeler. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomføre IT-rettede kontrollhandlinger i f.eks. Gerica, Acos IP og CGM journal med tanke på tilrettelegging for koordinering."

Jeg tar gjerne i mot innspill til et slikt prosjekts innretning og omfang.

TT-transport: Sårbare grupper må skjermes mot koronasmitte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 19. august 2020 05:44

Jeg har fått henvendelse fra mor til psykisk utviklingshemmet barn, hvor hun ber om at TT-sjåfører (transporttjenesten for funksjonshemmede) i Oslo nå bruker munnbind. Mange TT-brukere er i svært risikoutsatte grupper.

«Koronaen skaper ekstra utfordringer for oss som forsøker å ivareta sikkerheten til familiemedlemmer med  funksjonshemminger. Dette er grupper som hele tiden under pandemien har vært på siden av myndighetenes fokus. Samtidig synes jeg det har vært fint å oppleve stor innsatsen av vernepleiere og andre omsorgsarbeidere.

Som kjent anbefaler myndighetene nå munnbind i kollektivtransporten i Oslo når 1-meters-regelen ikke kan overholdes. Det er bra. Jeg tok det for gitt at dette også skulle gjelde for TT-transport. Korona er en sykdom som vil være svært alvorlig for mange TT-brukere. Flere TT-passasjerer har fysiske eller kognitive funksjonshemminger som gjør at de selv ikke kan bruke munnbind. Og det er nødvendig med mye nærkontakt i forbindelse med plassering i bilen, sikring av rullestol og annet.  

Konklusjon: Det burde være en selvfølge at alle TT-sjåfører i Oslo nå bruker munnbind, uansett om passasjerene har bedt om det eller ikke. Jeg har nå forsøkt å be TT-opperatøren om at sjåføren skal bruke munnbind ved transport av datteren min. Svaret var at dette kan ikke passasjerer eller deres pårørende pålegge sjåførene. Det er noe som må tas opp med kommunen."  

Jeg har utfordret byrådene Robert Steen og Lan Marie Berg på spørsmålet.

Rettshjelp: Må få likhet for loven

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 16. august 2020 05:08

Cathrine Moksness, tidligere leder av Gatejuristen ønsker å styrke rettshjelptilbudet til utsatte grupper. Og jeg gir henne ordet her:   "Jeg er tidligere leder av Gatejuristen, og satt i retthjelpsutvalget som leverte en NOU nå 30 april 2020. I rettshjelpsutvalget tok jeg dissens og grunnen til det er at jeg mener at vi trenger et mer variert og effektivt leveringsapparat enn det flertallet foreslår. Jeg ønsker meg en blandingsmodell – med både offentlig organisert førstelinjetjeneste og kjøp av tjenester hos privatpraktiserende advokater.

Slik jeg ser det så blir det vanskelig for Stortinget å ta standpunkt til om fordelingen av ressursene til fri rettshjelp er fornuftig, dersom en ikke vurderer å videreutvikle de ukommersielle ordningene.

Jeg mener det bør utvikles andre offentlige rettshjelptilbud enn kjøp av enkelttjenester hos privatpraktiserende advokater, og mener NOUen i liten grad ser på de ukommersielle ordningene som kan hjelpe folk med å få løst juridiske problemer. 

I dissensen tar jeg til orde for å utarbeide en politikk for rettshjelp som inkluderer offentlige problemløsningstilbud og andre private, ikke kommersielle rettshjelptilbud som tilbyr gratis rettshjelp eller til en pris som er vesentlig lavere enn markedspris for klientene. Denne typen rettshjelp vil også inkludere frivillig innsats.

Likhet for loven er en menneskerett. De som ikke har råd til advokat har også rett til hjelp. Mange står i dag utenfor rettsstaten, spesielt barn og unge. Derfor må hjelpen være lett å få – uansett hvem du er og hvor du bor," skriver hun blant annet.

Les mer nedenfor under "les mer."

Storbylegevakta på Aker, men hva med lavterskel for sentrum?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 13. august 2020 05:59

Om 3 år åpner den toppmoderne Oslo Storbylegevakt på Aker. Byggearbeidene er i gang.

Da vi i bystyret for 10 år siden vedtok etablering av storbylegevakten het det i beslutningsgrunnlaget:

«I høringsrunden har enkelte instanser gitt uttrykk for at storbylegevakten bør videreføres som et lavterskeltilbud i eller nært Oslo sentrum av hensyn til de med minst ressurser og med de største helseproblemene som oppholder seg i sentrumsområdet. Det er viktig at det opprettholdes et godt tilbud til denne gruppen. Byrådet foreslår derfor at det utredes utforming av et skreddersydd lavterskeltilbud til denne gruppen i sentrum. Dette må sees i sammenheng med det øvrige sentrumstilbud til denne gruppen herunder tildeling av døgnovernatting. Byrådet legger vekt på at denne gruppen utgjør en liten andel av pasientene ved Legevakten, og at disse, når de er alvorlig syke, i likhet med andre må kjøres til legevakten uavhengig av lokalisering»

Bystyret følte seg ikke trygg og vedtok at «Byrådet bes legge frem sak som nærmere beskriver etableringen av lavterskeltilbud i sentrum, og i tide for å sikre at et slikt tilbud er etablert idet legevaktens tilbud i Storgata opphører.»

Byrådet har nå gitt Helseetaten i oppdrag hvor «Helseetaten i samarbeid med Velferdsetaten utarbeider en oppdatert og samlet beskrivelse av de ulike tilbudene til denne sårbare gruppen i Oslo sentrum, og samtidig gi en vurdering av hvorvidt det bør etableres et nytt tilbud når legevakten i Storgata 40 flytter til Aker.» Denne skal foreligge innen 15. desember 2020.

Hva mener fagfolk og andre om dette?

Arild Knutsen har fått tilbake førerkortet...

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 12. august 2020 11:58

Arild Knutsen har nettopp fått tilbake sitt førerkort, og som han skriver:

"Jeg har nylig fått tilbake førerkortet og det er jeg veldig glad for, men samtidig er det med en bismak. Både årsaken til at jeg ble fratatt førerkortet og måten jeg fikk det tilbake på vitner om et system som behandler rusmiddelbrukere på en måte som snarere øker trafikkfaren enn å gjøre den mindre. Jeg brøt ingen trafikkregel, men fram til for 3 år siden hadde jeg rusproblemer. Etter å ha vært innom flere avrusnings- og behandlingsopphold siden 2014 og stått åpent fram om situasjonen i flere år, søkte jeg meg til en klinikk i august 2017 fordi jeg var på tampen av siste nedtrapping og syntes det var vanskelig. Jeg fikk innvilget ett døgns opphold og det eneste de ville snakke med meg om før de sendte meg ut igjen var at de reagerte sterkt på at jeg hadde førerkort og varslet at de skulle sende en bekymringsmelding om dette.

Jeg mener åpenhet bør lønne seg og dersom førerkortinnehavere kvier seg for å be om helsehjelp i tilfelle det kan medføre at de mister førerkortet selv om de ikke har brutt noen trafikkregel, ja da får vi flere harde trafikanter med ubehandlede rusproblemer og ikke færre."

Les hele teksten nedenfor.

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 11. august 2020 05:20

Bydelsbarnvernet i Oslo varsler økning av saker med ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

I en orientering fra bydelsbarnevernet i bydel St. Hanshaugen heter det blant annet:

"Barnverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under skadelige omsorgsforhold får hjelp og omsorg til rett tid. Etter en betydelig nedgang av meldinger i 2018 er St. Hanshaugen barneverntjeneste nå tilbake på et normal-nivå. Antall undersøkelser og tiltak er generelt stabilt, men det har vært en markant økning i institusjonsplasseringer så langt i år.

Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt markant i første del av 2020. Per 11.06.2020 hadde 15 barn vært plassert i institusjon, på samme tidspunkt i 2019 og 2018 var det henholdsvis 5 og 9 barn som hadde vært plassert i institusjon. Dette er i hovedsak ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

Slik barneverntjenesten vurderer situasjonen, viser dette en eskalerende utvikling i ungdomsmiljøene som også viser seg i de andre sentrumsbydelene og i Oslo som helhet. Bydelen står overfor en stor utfordring med tanke på å skulle møte denne utviklingen i ungdomsmiljøene, på lik linje med resten av Oslo.

Det mangler et tiltaksapparat for denne gruppen i Oslo. Barnevernet i Oslo er i behov av flere lokale tiltak og tiltak på tvers av bydelene. Det finnes flere anerkjente metodiske verktøy/tiltak som benyttes i andre kommuner, men som Oslo ikke har tilgang på. Derfor jobber barne- og familieetaten nå med å utvikle et eget tiltak som skal møte det varslede behovet i Oslo."

Les hele saken her.

Vi trenger en tillitsrefom for tildeling av tjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 10. august 2020 05:28

Saken om funksjonshemmede Martin, som fikk dramatisk redusert sitt BPA-tilbud og livskvaliteten da han flyttet til ny bydel, har engasjert mange. Cato Brunvand Ellingsen, politisk representant (SV) i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Oslo etterlyser en tillitsreform i tjenestetildelingen.

"Byråd Robert Steen argumenterer for at det er dem nærmest tjenestebruker som ser behovet og løsninger best. Det som selvsagt gjennomgående mangler i hans tilsvar er at det faktisk er den som søker om bistand som vet best hvorfor denne bistanden er nødvendig. Det er denne personen som selv opplever sitt liv, sine ønsker og vet hvilke problemer som ønskes løst ved å be om bistand i sitt eget liv. Jeg savner at ansvarlige politikere og ansvarlig administrasjon legger vekt på akkurat dette når en skal utvikle tjenestetilbudet. Ofte er folk godt fornøyd med selve tjenestene, men svært lite fornøyd med kampen for å få tildelt tjenester. Det legges for liten vekt på hvordan disse prosessene foregår, og det er ingenting i Steen sitt svar som peker ut en ny retning. Her er det kommunen som skal bestemme hva som er best for borger.

Slike prosesser frem til tjenestene utøves må utvikles i samvalgsprosesser. Personen selv vet hva denne strever med i hverdagen, hvilke ønsker denne har for fremtiden. Sammen med kompetent personell i kommunen finner en de beste løsningene for å oppnå dette. Det må utvikles en tillitsreform i tjenestetildelingen. En tillitsreform som endrer fokus fra at tjenester er noe som tildeles etter søknad til noe som skapes sammen med tjenestebruker.

Når jeg skrev min mastergradsbesvarelse om dette temaet var det en saksbehandler som sa til meg at «de kan jo ikke få alt de søker om». Det kan ofte virke som dette er en holdning som ikke bare sitter dypt hos mange saksbehandlere, men også hos ansvarlige politikere. Denne redselen for å miste kontrollen, for at det skal komme en flom av dyre søknader om alt mellom himmel og jord. Folk med funksjonsvariasjon ønsker ikke alt mellom himmel og jord. De ønsker å leve helt vanlige liv på linje med andre helt vanlige liv. En tillitsrefom må ikke legge vekt på at folk skal ha tillit til system og politikk. En tillitsreform må legge vekt på at system og politikk skal ha tillit til folk," skriver Cato Brunvand Ellingsen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 08. august 2020 21:16

"Arnsten Linstads bredside mot oss som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune er preget av manglende kunnskap og lite presisjon.

Det er ikke småtterier Linstad mener kommunens kommunikasjonsmedarbeidere er skyld i. Vi jobber visstnok aktivt for å hindre ham i å få innsyn og forståelse i saker, vi nekter ham å snakke med kommunens ansatte og vi er portvoktere som setter demokratiet i fare. Linstad ser ut til å tro at det er 130 ansatte i Oslo kommune som jobber som mellomledd mellom journalister og ledere. Det er langt fra sannheten. De aller fleste som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune jobber med informasjon til byens befolkning. Folk som bor i Oslo får informasjon fra kommunen sin om søppelhåndtering, skoler, barnehager, turmuligheter, parker, tilbud til barn og unge, kultur, idrett og veldig mye annet. Oslo kommune har nettsider, sosiale medier, skilt, brosjyrer og omfattende kontakt med folk i byen," skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune blant annet.

Les hele hennes tilsvar nedenfor.

Byrådet fremmer rullering av strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 07. august 2020 05:53

Her er høringsutkastet, som du kan påvirke resultatet av. Som byrådet skriver:

"Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler ogtjenester.

Koronapandemien i 2020 vil danne grunnlag for ny læring i forbindelse med utforming av bolig- og dagtilbud for eldre, slik at vi kan ivareta et godt smittevern ved eventuelle fremtidige epidemier/pandemier.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en langtidsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Den første strategiske boligplanen ble skrevet i 2008 og siden den gang er planen rullert hvert annet år. Gjeldene plan er for perioden 2018-2028. Planen skulle opprinnelig rulleres i 2020, men byrådet varslet i Sak1 2019 at neste rullering skulle skje i 2021. Fordelen med å gjøre dette er at rulleringen da vil skje i årene mellom valgår. Det er uhensiktsmessig å legge frem en strategisk plan i et valgår særlig i forbindelse med forankring av arbeid, da det ikke nødvendigvis er de som har utformet planen som skal gjennomføre den.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Kommunen sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 6-8 nye sykehjem i økonomiplanperioden. Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette, eksempelvis friskere eldre og at mange eldre i tiden fremover flytter til boliger med bedre standard. Byrådet ønsker å se behovet i et lengre perspektiv og har innarbeidet økt måltall på 1000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden i budsjett 2020."

Les dokumentet, og gi uttrykk for dine synspunkter Du kan påvirke resultatet. Høringsfrist er 3. september og adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 04. august 2020 05:35

Journalist Arnsten Linstad i Vårt Oslo sin beskjed er klar: "Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet."

Han skriver: "Sannheten er at journalister som jobber opp mot både forvaltning og politikk i Oslo opplever en hverdag som stadig vanskeliggjøres av at det er ansatt over 130 portvoktere. Hvis oppgave er å hindre kritisk søkelys på uheldige forhold i kommunen, samtidig som de skal selge inn redaksjonelle saker som stiller både forvaltningen og byrådet i et positivt lys.

Jeg får ikke lenger faglig begrunnede svar fra ingeniøren i Vann- og avløpsetaten, rektoren ved en skole eller avdelingssykepleieren ved et sykehjem. I stedet får jeg skriftlig svar fra en portvokter som kaller seg kommunikasjonsrådgiver. Som hverken har faglig bakgrunn eller kunnskap."

Arnsten Linstad beskriver en utvikling som over år har bredd seg i offentlig forvaltning. Som gjesteblogger setter han et kritisk blikk på praksisen i Oslo kommune. Men eksemplene og utviklingen kunne nok like gjerne vært en hvilken som helst annen kommune i dette land, eller statsforvaltningen.

Les hele hans blogginnlegg nedenfor.

Byråd Robert Steen svarer BPA-bruker som fikk dramatisk kutt i hjelpetilbudet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. august 2020 05:03

For noen uker siden sendte Martin en fortvilet henvendelse til byråd Robert Steen:

«Er det slik at jeg som en funksjonshemmet innbygger ikke kan fritt flytte innad i egen by, men blir til et gissel i den bydelen hvor jeg har fått vedtaket som gir meg nødvendig helsehjelp og muligheten til et selvstendig liv? Er det slik vi funksjonshemmede skal ha det i Oslo?»

Martin spør, etter at han i fjor flyttet fra bydel Nordstrand til bydel Gamle Oslo. Han er 100 % ufør etter at han ble påkjørt. Han har hatt 100 % døgnkontinuerlig assistanse (24/7) gjennom BPA-ordningen.  Etter flyttingen måtte han søke om nytt vedtak, noe han antok var en ren formalitet for å få videreført det samme livet som før. Men den gang ei. Etter 3 måneders saksbehandling kom den dramatiske beskjeden fra den nye bydelen: Uten begrunnelse får han 38 timer mindre bistand pr. uke.

Nå foreligger et laaangt svar til ham fra byråden, men som byråden avslutter: "Jeg skjønner at dette dessverre ikke var det svaret du ønsket deg, men jeg håper jeg i alle fall "ryddet" litt i roller og ansvar."

Les svarbrevet. Kom gjerne med innspill og kommentarer nedenfor.

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. juli 2020 05:10

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned, er utfordringen fra Hans Vold Husum, Erik Landet, Espen Skogen og Håvard Martinussen.

"Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer," skriver de fire.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."