Et fremtidsrettet, stort, sykehus kan ikke bygges på Gaustad

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 29. august 2018 05:43

Det er arkitektene Dag Hovland og Tor Winsnes som konkluderer slik til planene om å selge Ullevål sykehus og tomta for så å bygge nytt sykehus på Gaustad:  

1. Det kan ikke bygges et effektivt, samvirkende regionsykehus med utgangspunkt i Rikshospitalet.  

2. Det er ingen reelle tomtereserver.  

3. Risikoprofilen knyttet til utbygging på Gaustad er langt høyere enn den som diskvalifiserte Ullevål sykehus som utbyggingsområde.  

Det er ikke fornuftig å selge den eneste sentrale eiendommen som kan sikre Oslos sykehuskapasitet på kort og lang sikt, sier de to arkitektene.

Les mer på linken nedenfor.

Reisende, fattige, EØS-borgere: Dyttes inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 28. august 2018 05:36

På Kirkens Bymisjons kafé for mennesker i Oslos gatemiljøer, Møtestedet, treffer de daglig tilreisende menn som kjemper for å komme inn i norsk arbeidsliv og for unngå utnytting og å bli henvist til det grå eller svarte arbeidsmarkedet.  Bymisjonens Kari Gran gir to eksempler som illustrere hvordan dette kan arte seg:

"Den først jeg skal fortelle om er en ung mann som heter Daniel.  Han kom til Oslo for noen måneder siden, etter å ha gitt opp å få jobb i hjemlandet. Som EØS-borger ville han bruke muligheten til å prøve seg i Norge. Han har bred arbeidserfaring, har litt utdanning, snakker godt engelsk og ved godt mot når vi møter han første gang. Etter noen dager kommer han smilende inn i kafeen, han har fått et jobbtilbud. Han har erfaring fra restaurantbransjen og har fått tilbud om jobb på et restaurantkjøkken. Nå trenger han et D-nr (et midlertidig fødselsnummer) før en kontrakt kan signeres forteller han lykkelig, før han drar av gårde til nav for å be om det.

Dagen etter kommer han slukøret tilbake, uten D-nummer.  Vi bestemmer oss for å følge med han til nav. Også nå blir han avvist, og det hjelper ikke å vise fram UDIs nettside som sier at nav er rett instans for D-nr for en EØS-borger. Begrunnelsen for hvorfor han avvises varierer gjennom samtalen: Fra «Det er ikke bare å komme her å søke om D-nummer», via «Hvordan kan vi vite at passet hans ikke er falskt?» før de til sist sier «Vi har ikke tid til å ta imot en slik søknad i dag, kom tilbake i morgen». Neste dag blir vi igjen forsøkt avvist, før vi etter diskusjon og to timers venting til slutt får levert en søknad om D-nr.

Så kommer neste utfordring; han må ha bankkonto for å få utbetalt lønn. Han har med alle papirene bankens nettside oppgir at man trenger for å opprette konto, likevel vil de ha et papir til: registreringsbevis for EØS- borgere fra politiet.  Daniel venter på å få dette beviset, men har fått oppgitt at det har en estimert ventetid på tre måneder. Han må altså belage seg på å vente i flere uker enda.

Mens Daniel venter på å få orden på alt han trenger tar de oppsparte midlene han hadde da han kom slutt, og han må flytte ut fra stedet han bor på. Han tilbys gjennom noen han møter tilfeldig i byen en seng i en leilighet der det sover fem andre menn og takker lettet ja til dette. Etter et par dager kommer han utslitt til oss og forteller at han ikke kan bo der. Han har oppdaget at det oppbevares store mengder tyvegods i leiligheten, og at det er «betaling» for senga å stå som eier av sakene om noe skulle skje.  Han turte ikke bli, dro derfra for å prøve seg på Røde Kors sin Akuttovernatting. Der var det fullt, han tapte loddtrekningen. Det endte med en natt på 37-bussen de timene Oslo S var stengt.

Daniel er nå i en situasjon der han ikke får utbetalt lønn før han har en konto, og får dermed ikke tilgang på pengene han tjener.  Samtidig er han uten sted å sove om natten. En håpløs situasjon for en som er ny og sårbar i arbeidsmarkedet i Oslo. Daniels start i Norge er ikke uvanlig, og slike situasjoner er ofte med på å dytte folk inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet," skriver Kari Gran.

Les også om Florian nedenfor.

Fredrikstad: Høyre-avisa var Vietnamkrigernes støttespiller

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 27. august 2018 05:16

Norsk presse har en historie med tydeligere partipolitisk forankring enn i dag, og ikke minst: Med et tett samarbeid med etterretnings- og overvåkingsorganer, bl.a. i det nettverk som fulgte med daværende Regjeringens pressetjeneste i krig.

Min lokalavis Høyre-avisa Fredriksstad Blad var intet unntak. Men at de også drev politisk sensur av ytringer de ikke likte er en mindre hederlig historie. Under opprydding i heimen ble jeg påminnet om følgende sak:

I 1967, på USAs nasjonaldag 4. juli, ønsket vi å rykke inn følgende opprop som helsides annonse i avisa:

«Vietnam

Vi støtter Det andre Amerika representert med senator William Fulbright og dr. Martin Luther King.

Vi anklager det offisielle Amerika representert ved president Lyndon B. Johnson og kardinal Spellman.

De høye amerikanske idealer om frihet og likhet for alle bør gjelde også i Vietnam.»

Oppropet var undertegnet og finansiert av 150 personer i lokalmiljøet, med bred politisk bredde.

Høyre-avisa Fredriksstad Blad nektet å ta inn annonsen med denne begrunnelse: «Når en slik tekst bes innrykket 4. juli, USAs frihetsdag, synes vi nok det nærmer seg betenkelig en sjikane av det offisielle USA, og vår avis finner ikke å kunne medvirke til det overfor en stat som Norge har vennskapelige forbindelser med.»

Ytringer de ikke likte ble avvist. Annonsen ble i stedet rykket inn i Arbeiderpartiavisa Demokraten.

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 26. august 2018 05:53

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk, skriver Inga Marte Thorkildsen:

"I dag har jeg hatt noen sterke samtaler om skolestart, og om hvor krevende det kan være å møte barn som tydelig gir uttrykk for at de har det vanskelig. For lærerne er det veldig strevsomt med barn som tar ut fortvilelsen sin i klasserommet, de har jo så mange de skal passe på! Men, som så ofte ellers: her kan alle bidra med litt.

Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig, pleier Magne Raundalen, hele Norges barnepsykolog, å si. Og så siterer han Bronfenbrenner: «We do bad when we feel bad». Barn kan gjøre mye som utfordrer oss voksne. Men jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes! De finner bare ikke alltid ut av hvordan, og så søker de seg noen ganger til destruktive miljøer i stedet - hvis de ikke bare gir opp. Jeg traff en av disse gutta på Bjørnholt videregående skole fredag. Han hadde vært i dårlige miljøer i årevis. Så traff han en ansatt på skolen som ble nesten som en pappa for ham. Mannen viste at han virkelig trodde på det gode i gutten. Det snudde alt.

Jeg har hatt en utrolig sterk opplevelse med dette sjøl også, som jeg støtt tenker på. Et barn jeg møtte bare seks-sju ganger, åpna seg plutselig om hva som var vanskelig i livet. Det var alvorlige ting han strevde med, både hjemme og på skolen. Han fortalte om vold. Og at han allerede hadde vært flere ganger hos rektor som straff, fordi han ikke oppførte seg. Han fortalte om det røde sinnet i magen. Om hvordan straffen gjorde at han mista tilliten til voksne.

Møtet med gutten fikk meg til å tenke på fabelen om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som kunne få mannen til å ta av seg frakken. Nordavinden blåste og blåste, men oppnådde bare at mannen holdt frakken enda hardere rundt seg. Mens solas varme stråler fikk mannen til å ta den av seg.

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk. Vi som er foreldre i skolen, kan være ekstra bevisste på det. At vi spør hvordan det går, inkluderer, inviterer og sender et øyeblikks kjærlighet hver gang vi møtes," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Ullevål-nedleggelse: Høy pasientrisiko og manglende sykehusdekning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 24. august 2018 05:28

«Sykehusutbyggingen på Gaustad og nedlegging av Ullevål sykehus fører til unødvendig bruk av mer enn 30 milliarder kroner, høy pasientrisiko, manglende sykehusdekning i Oslo og Akershus og negative miljøeffekter,» skriver Rolf Kåresen, tidligere sjefslege på Ullevål Sykehus.

Han sier bl.a.: «Det er høy risiko i Gaustad prosjektet. Det gir en god begrunnelse for at styret i Helse Sør-Øst henviser til sitt vedtak i sak 072/2017 (2) og ber om en utredning av «delt løsning» dvs fortsatt drift både på Ullevål og Gaustad med et uendret Rikshospital.  En avgjørelse om Gaustad-prosjektet skal fullføres må vente til både ROS-analysene og utredning av Ullevålsalternativet er ferdig. Men dette må ikke berøre Aker og Radiumhospitals prosjektene. De må gå sin gang uavhengig av hva det blir til med Gaustad og Ullevål. I diskusjonen om faseforskyvning av enten Gaustad eller Aker, er svaret opplagt: Det er Gaustad som skal forskyves. Den tid man da vinner brukes til å gjøre den konseptfaseutredning av alternativ 2, delt løsning mellom Ullevål og Rikshospitalet, som begge kvalitetssikringene påpekte burde gjøres bedre, men som Oslo Universitetssykehus-ledelsen valgte å se helt bort fra da de anbefalte alternativ 3 som løsning. Først med en slik utredning kan man gjøre en reell vurdering av hvilke av de to alternativene som er det beste og billigste.»  

Les hele hans dokument på linken nedenfor.

EU-kampen: Politiforbud mot opphenging av plakater

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 23. august 2018 05:18

Under EU-kampen og folkeavstemningen i 1972 var jeg ansatt i Folkebevegelsen mot EEC sitt fylkeskontor i Østfold.

Under opprydding i heimen kommer jeg over en nyttig påminnelse: Når the establishment blir utfordret kan vi heller ikke stole på at politiet ivaretar rettsstatens grunnprinsipper.

I sluttfasen foran folkeavstemningen søkte vi om politiets tillatelse til å henge opp plakater rundt i Fredrikstad, og forventet at politiet i slik sammenheng kun vurderte de ordensmessige forhold. Men politimesteren opptrådde som en politisk aktør og nedla forbud mot plakater.

Vi måtte få bistand fra Justisdepartementets ledelse, som omgjorde politimesterens beslutning. I sin beslutning skriver Justisdepartementet:

«Departementet antar det kun er politivedtektene for Fredrikstad p.grf. 33 og for Onsøy p.grf 20 og 21 som gir politimesteren adgang til å nekte oppslag av plakater. Man er også av den oppfatning at de nevnte bestemmelser ikke gir hjemmel for å innføre et totalforbud mot plakater, men bare gir anledning til å begrense og kontrollere opphengning av slike ut fra ordens- og renholdsmessige hensyn.

Man antar imidlertid at det ordens- og renholdsmessige problem opphengning av de omsøkte plakater vil medføre, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avslå søknaden av 26. juli 1972, og finner derfor å måtte omgjøre politimesterens vedtak av 11. august 1972. I den anledning har en bl.a. lagt vekt på klagerens uttrykkelige forutsetning om at tillatelse fra grunneiere vil bli innhentet og at plakatene vil bli fjernet innen åtte dager etter folkeavstemningen.»

Politimesteren i Fredrikstad og den lokale avdeling av Overvåkingspolitiet var en aktiv politisk aktør i de årene jeg var politisk aktiv der.

Inga Marte Thorkildsen: Å jobbe i barnevernet kan være beintøft, men også veldig givende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 22. august 2018 05:23

Byråden om Oslo-barnevernet:

"Barnevernet får vanvittig mye kjeft. Og de står i mange saker som er følelsesmessig utrolig krevende. Å jobbe der kan være beintøft, men også veldig givende. I går fikk rådhusavdelinga mi høre hvordan det kan være på sitt mest dramatiske, og det var så vi kunne høre en knappenål falle. For hva skjer med en barnevernstjeneste når de får beskjed om at en fire måneder gammel baby er mishandla så mye at hun antakelig dør? Hva skjer med en leder som må mene noe om hvorvidt maskinene skal slås av så barnet får slippe? Det fikk vi høre litt om i dag. Og ikke et øye var tørt.

Heldigvis gikk det bra- i alle fall så bra som det kunne- i denne saken. Jenta fikk et nydelig fosterhjem, foreldrene ble dømt (en for volden, en annen for å ha unnlatt å hjelpe). Men hun er sterkt hjerneskadd etter volden hun ble utsatt for. For barnevernets ansatte var det en påkjenning å se hva foreldre kan påføre sitt eget barn. De lette lenge etter et hjem for jenta. De var med på rettssaken og de måtte ta stilling til om foreldrene burde få samvær. De kom til at voldsutøver ikke burde det, og slik ble det. Dette, i motsetning til i Jakob-saken, hvor en seks uker gammel baby ble påført 19 ribbeinsbrudd av minst en av foreldrene. Her kom retten til at foreldrene skulle få samvær- om enn begrenset. Likevel: vi vet at barn kan retraumatiseres av lukter, lyder, følelser som får fram minner om dødsangst og frykt, også når de ikke kan huske det med den kognitive delen av hjernen. Det er derfor vi bygger «Barnehjernevernet» i Oslo.

Så TAKK til barnevernets ansatte som gjør en livreddende jobb hver eneste dag. Som hjelper familier til å fungere, og som hjelper ungdom til å få tillit til voksne igjen. Uansett hva vi måtte mene om systemet, om manglene vi ser og om enkeltpersoner som svikter eller begår maktmisbruk - for ja, de fins! - så må vi passe på å backe og takke de som har valgt dette yrket. De gjør det fordi de ville utgjøre en forskjell for barn og foreldre. Det kan vi være glade for.

P.s I tillegg til innsikten vi fikk i barnevernets arbeid, ble alle også veldig klar over hvor viktig det er med hjemmebesøk til foreldre. Vi er stolte over hjemmebesøksprogrammene vi ruller ut i Oslo nå. Gode helsesøstre og jordmødre som bygger tillit til foreldrene kan hjelpe til i en tid da vinduet er vid åpent og de fleste vil ha hjelp. Og da kan vi oppdage både vold, traumer og fødselsdepresjoner som kan føre til store problemer for både foreldre og barn. Og da kan vi sammen redde liv.

P.s2 Saken over har tidligere vært omtalt i Dagbladet og dommen mot voldsutøver er offentlig."

Og jeg også heier!

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 21. august 2018 05:23

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?

Skal Tyskland få atomvåpen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 19. august 2018 20:05

Erling Borgen ber om et nytt påskeopprør.

"Det er min klare oppfatning at kampen mot atomvåpen er vår tids viktigste politiske spørsmål. I juli i fjor vedtok 122 av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen. Norge deltok ikke i forhandlingene – og var ikke tilstede da FN-vedtaket ble gjennomført. For en skam.

Nå pågår kampen her i landet for å få Norge til å undertegne og ratifisere forbudsvedtaket fra FN. Hittil har 60 land undertegnet forbudsvedtaket og 14 land ratifisert, Når 50 land har ratifisert, kommer FN-vedtaket til å bli internasjonal lov. Dette kommer til å skje.

Ni land i verden har atomvåpen. USA og Russland har alene nesten 14 000 atomvåpen. En atomkrig vil ødelegge verden. Eller slik filosofen og matematikeren Bertrand Russell formulerte det: ”Hvis den tredje verdenskrigen utkjempes med atomvåpen, vil den fjerde krigen utkjempes med treklubber”.

I disse dager foregår det en dramatisk debatt i Tyskland, om landet skal skaffe seg atomvåpen. Dette har knapt vært omtalt i norske media.

I Norge i dag trenger vi et nytt påskeopprør og mange andre opprør for å tvinge norske politikere til å undertegne FNs atomforbud, " skriver Erling Borgen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Medisinert verdighet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 19. august 2018 16:11

Rusavhengige må også kunne leve med medisinene, påpeker Trond Henriksen.

"Jeg er veldig oppgitt over at fokuset på overdoser handler om bare å bli bedre på medisinske tiltak. Vi har innført overdosespray, lavterskeltilbud i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet istedenfor å sette sprøyter. Vi snakker om utdeling av heroin og avkriminalisering som viktige verktøy til å redusere overdoser. Dessverre snakker svært få om rusmisbrukernes sin hverdag, som garantert ville ha gitt bedre resultat!

2013 var det året hvor Nasjonal overdosestrategi ble vedtatt i Stortinget. Norge skulle etter mange år med skyhøye dødstall komme med konkrete tiltak, som for eksempel Nalokson nesespray som skal føre til at flere overlevde. Hittil har resultatene uteblitt mens millionene renner ut.Det er nettopp visjonene som mangler hos dem som styrer vår overdosestrategi. Tanker om at disse menneskene kan unngå risikosituasjoner ved forandring er tydeligvis ikke diskutert? Den beste måten å unngå overdoser er å gi rusmisbrukerne verdighet og innhold i hverdagen. Man gir ikke folk en sjanse til å delta i samfunnet på kun et medisinsk grunnlag, man må også kunne leve med medisinene!" skriver Trond Henriksen blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Oslo kommune: Vær åpen-plakat

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 18. august 2018 05:40

Oslo kommune har oppdatert sin Vær åpen-plakat. Jeg sier ofte at Oslo kommune lenge hatt svært gode formuleringer på åpenhet og ansattes rett til å ytre seg. Problemet er at det er lang vei å gå fra vedtak til at en åpenhetskultur gjennomsyrer hele organisasjonen. En slik plakats viktigste funksjon er kanskje at ansatte kan vise til den dersom de kommer opp i diskusjoner og problemer med ytringsfrihet på sin arbeidsplass. Og.... hjelper ikke det kan det være en løsning å ta kontakt med meg.

Vær åpen

Oslo kommune skal være en åpen kommune som opptrer i samsvar med sine kjerneverdier brukerorientering, engasjement og respekt.

1. Åpenhetskultur i Oslo kommune

Oslo kommune vil videreutvikle og styrke det lokale folkestyret med åpenhet, gjennomsiktighet og god kommunikasjon. Forholdene skal legges mest mulig til rette for offentlighetens innsyn i den kommunale forvaltning.

2. Brukerorientering

Oslo kommune skal aktivt legge til rette for at byens innbyggere kan bidra i samfunnsdebatten og påvirke kommunens tjenester.

3. Redelighet

Informasjon fra Oslo kommune skal være korrekt og relevant. Ledere for virksomheter i Oslo kommune har rett og plikt til å gi opplysninger på virksomhetenes vegne og til å avklare hvilke andre ansatte som eventuelt kan uttale seg på virksomhetenes vegne.

4. Engasjement

Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune.

Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt.

Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten.

Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde.

5. Respekt

Oslo kommune skal vise respekt for brukeres og ansattes personvern. Det skal ikke gis innsyn i lovbestemt taushetsbelagte opplysninger.

Forbrukerboikott: Sammenheng mellom liv og lære?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 16. august 2018 05:39

Ved jevne mellomrom minner jeg i sosiale medier om at vi som forbrukere bør være bevisste på hva vi handler og hvor (og hvordan) varene er produsert.

Sist ved denne appellen på Facebook: «Kiwi og andre kjeder har mye varer fra okkupasjonsmakten Israel nå. Minner også om at f.eks. kullsyremaskinen SodaStream og hudproduktene Ahava er israelske. Ahava er også produsert på okkuperte områder. Vær nøye med hva du handler.»

Og da dukker det av og til opp ytringer som dette:

«Er enig i mye av det du jobber for, men en boikott blir for dumt. All den tid du bruker utstyr som mobil og data med komponenter fra Israel. Skal man kjøre boikott bør man gjøre det hele veien ut. Slik veganere gjør ihht dyr og dyreprodukter. For meg blir det dobbeltmoralistisk å oppfordre til boikott, men man bruker utstyr vi ikke ville hatt uten Israel.»

Sist svarte jeg som følger:

«Er det dumt at jeg tenker etikk og moral når jeg handler varer? Jeg må jo aktivt velge mellom norske eller israelske poteter, mellom spanske eller israelske klementiner. Ja, jeg har ikke alltid et alternativ, men hva så? Jeg prøver mest mulig å ha sammenheng mellom liv og lære, men at jeg ikke klarer dette 100 prosent gjør vel ikke at jeg like gjerne kan gi blaffen i alt?»

Hva tenker du om dette?

Johanna Engen (70) får bli boende i sitt hjem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 14. august 2018 19:29

I flere år har Johanna Engen bodd i den kommunale leiligheten i Brinken på Kampen. Men de siste årene har hun kjempet mot å bli kastet ut og tvangsflyttet til en dyrere leilighet. Nå har bydelen snudd.  

- Gratulerer til Johanna Engen, og en takk til bydel Gamle Oslo som la prestisje til side. Det har vært viktig for meg og SV og sørge for at vi på en anstendig måte behandler sårbare mennesker som har et varig behov for kommunal utleiebolig. Når man nærmer seg 70, og med en svært skrantende helse, er en stabil bosituasjon viktig.  

Behandling av Johannas sak viste at kommunens instruks på dette ikke var tydelig nok. Det var derfor nødvendig å endre kommunens instruks for tildeling av boliger. Bydelens vedtak nå er derfor en direkte konsekvens av byråd Inga Marte Thorkildsens initiativ.  

Saken er en god illustrasjon på at det er viktig at vi som folkevalgte politikere går inn i enkeltsaker, for det er bare på den måten vi kan avdekke svakheter ved regelverk og praksis, og gjøre nødvendige endringer.  

Jeg har brukt mye tid på denne saken. Den har vært et eksempel på at vi har hatt et galt regelverk og praksis, og endringene vil mange nå nyte godt av. Det gode resultat er blitt til ved manges innsats. Takk til dem alle.

Vaktbikkja gir seg etter 32 år i bystyret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 14. august 2018 05:38

Ja, dette var overskriften på et 3 siders avisoppslag i Dagsavisen for noen uker siden. Og de fortsatte: "Etter snart 32 år i kommunens tjeneste har bystyrets vaktbikkje Ivar Johansen (67) (SV) varslet sin avgang. Men han lover å fortsatt bjeffe."

Dagsavisen skriver blant annet dette: "I sine 32 år i bystyret i Oslo har Ivar Johansen stått i stormen. Han har mottatt grove trusler og blitt hetset. Men først og fremst har han talt enkeltmenneskets sak for bystyret. Mens andre bystyrepolitikere så langt det har latt seg gjøre, har skydd å engasjere seg i enkeltsaker, og enkeltmenneskers skjebner, har dette vært Ivar Johansens varemerke.

– Her tror jeg at jeg er unik i måten jeg jobber på. Jeg vet ikke om andre i bystyret eller i Norge for den del, som jobber slik jeg gjør, sier Johansen. Johansen har alltid vært opptatt av den svakes part. Enten det har vært eldre, syke, fattige, eller andre som er på kanten av A4-samfunnet.

– Jeg har jobbet bevisst mye med enkeltsaker. Hvordan vil det vedtaket vi går for påvirke den enkelte? Det har vært min form for lakmustest, sier han. – Gjennom årene har jeg engasjert meg i saker som ikke bare har fått betydning for det enkeltmennesket jeg har engasjert meg i, men i hele gruppen det gjelder, sier Johansen.

– Det nytter ikke bare å forholde seg til saksdokumenter og Excel-ark. De viser ikke virkeligheten av byen. Det viktigste er å se menneskene bak vedtakene, og hvilken betydning det får, slår han fast."

Dagsavisen la oppslaget bak betalingsmur, men nå er den åpnet opp. Les hele intervjuet på linken nedenfor.

Svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg: Vi må bygge ut, ikke kutte og spare

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 12. august 2018 05:20

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Vi må bygge ut, ikke kutte og spare.Flere og flere sykehus kutter liggetida etter fødsel, med mål som at 40 prosent av kvinnene skal hjem seks til åtte timer etter fødsel. Pakkeforløp, kalles det. Men ikke alt kan behandles som pakker i et produksjonssystem, aller minst nyfødte babyer. Og hvem skal passe på dem der hjemme? Det er stor mangel på jordmødre. Bare i Oslo mangler vi 50 (!) jordmorstillinger for å gi det tilbudet kvinner har krav på. Kun to av 15 bydeler oppfyller kravene i nasjonale retningslinjer. Det har vi tatt tak i, men det tar tid å rette opp etter årevis med blå kuttpolitikk.

Nyere forskning på hjernen, traumer, tilknytning og omsorgssvikt viser at den viktigste perioden for oss mennesker er de aller første leveårene, inkludert svangerskapet. Det er her innsatsen virkelig må settes inn. I stedet skal det «effektiviseres». Og da kan det bli tøft for mange, som kan føle et press på at de må hjem tidligere enn de egentlig vil og orker. Mange har for eksempel barn hjemme fra før, og trenger sårt en pause. Noen har en vanskelige hjemmesituasjon som ikke så lett oppdages hvis de skal sendes ut så raskt som mulig. Noen trenger mye støtte og hjelp, men tør kanskje ikke å be om det. Og ikke minst: det kan oppstå komplikasjoner hos de nyfødte som ikke oppdages i tide hvis målet er at de skal vekk raskest mulig.

Sparepolitikken er gambling med folkehelsa. Vi må bygge ut, ikke kutte og spare. Alle trenger ikke å være på sykehuset i dagesvis, men nå går det altfor langt! Sats heller på en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg - både på sykehusene og i kommunene. Det vinner alle på," sier Inga Marte Thorkildsen.