Sjakk-VM i Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 16. mars 2019 05:17

En gruppe har tatt initiativ til at Oslo skal søke om å få sjakk-VM i 2020. Til Oslo kommune skriver gruppa blant annet:

"Norge er i en særstilling når det kommer til sjakkinteresse. Minst 1 av 10 spiller sjakk på mobilen, nettbrett, eller i biblioteker, på caféer ogi sjakklubber jevnlig. Sannsynligvis er tallet mye høyere etter de siste års Magnus-boom. 25 % av norske sjakkspillere holder til i Oslo. Leegger man til områdene i intercity-triangelet, dekker dette rundt halvparten av norsk sjakk. Oslo er det naturlige befolknings- og sjakksenteret i Norge.

Dette gjør at Oslo kan skape tidenes sjakk-VM. Med fokus på folkeliv og åpenhet, vil Oslo gå foran og vise hvordan et sjakk-VM kan være en enorm folkefest i november. Med en femte seier i sjakk-VM vil Magnus Carlsen bli en av tidenes største sjakkspillere. Og muligens også en av tidenes største idrettsutøvere i Norge, i en verdensidrett som flere hundre millioner spiller på jevnlig basis. Dette bør skje på hjemmebane i Norge, i Oslo."

Og gruppa har allerede tanker om hvor VM-matchen bør foregå:

"Øverst på ønskelista er gamle Deichmann hovedbibliotek. Dette er et stort nok lokale, med majestetisk arkitektur, som samtidig stårtomt/delvis tomt fra 2020. Det er sentralt, og innenfor 10 minutters gange fra Jernbanetorget, hvilket gjør det perfekt for tilreisende. Ved å overta Deichmann sommeren 2020, og lage det som et sjakksentrum høsten 2020, vil vi

• Skape et unik sjakksentrum og sjakkhus for barn og unge hele høsten 2020, som kulminerer i VM-kampen november 2020.

• Øke markedsverdien på bygget for Oslo kommune gjennom daglige sendinger på NRK i beste sendetid, samt å vise muligheten til Deichmann som et flerbruksbygg

• Utsette salget av bygget et halvt år, så kommunen har bedre tid til å jobbe fram en god avtale Nye Deichmann."

De søker om 15 millioner i støtte fra Oslo kommune, og 10 millioner fra Staten.

Hva mener du om initiativet?

Krig er forakt for liv. Fred er å skape

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 15. mars 2019 05:39

Jeg er tilbake etter 17 dagers tur i Vietnam, landet som franskmennene og amerikanerne hadde under mange års okkupasjon. Under den langvarige krigen sa den amerikanske general Curtis LaMays at nordvietnameserne skulle bombes tilbake til steinalderen. Det var på ingen måte hyggelig ment. Krigen kostet mellom 2 og 3 millioner vietnamesere livet. 59.000 amerikanske soldater ble også drept.

Nordahl Griegs tekst «Til ungdommen» er nettopp det som renner meg i hu etter slike dager. «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.»

Vietnameserne hadde et betydelig fortrinn i kampen mot okkupanten: De kjente best sitt eget land, og kunne f.eks. etablere de berømte underjordiske tunnelene. Bare i Cu Chi-området er det over 250 kilometer med slike underjordiske tunneler.

Krigsmuseet i Ho Chi Minh-byen er sterkt. «Verdens verste museum. Men du må gå inn for å skjønne litt mer hvordan vi alle kan leve videre etter et av historiens styggeste overgrep,» skrev Dagbladets Esten O. Sæther.

Norge var en aktiv aktør på amerikanernes side, som vi har vært en rekke ganger senere. Norge er ikke noen fredsnasjon, men en aktiv krigsnasjon. Som vi var det i Afghanistan. Som vi var det i Libya. Som amerikanerne bombet i Vietnam og forgiftet rismarkene, var det norske flypiloter som styrte bombeflyene over Libya. Norge er en stor internasjonal våpenprodusent.

Vietnameserne har reist seg igjen, men det ser ikke ut til at vi lærer. Reflekter litt over bildet fra Vietnamkrigen som jeg illustrerer denne artikkelen med. Ja, «Krig er forakt for liv. Fred er å skape.»

Bystyret skal drøfte bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 14. mars 2019 05:31

Byrådet skal før sommeren avgi en sak til bystyret om bydelenes fritidstilbud til barne- og ungdomsbefolkningen. Nå har byrådet sendt fram høringsutkast til bydelene. Men andres innspill er også svært velkomne.

Byrådet foreslår disse målformuleringer

- Alle bydeler skal tilby fritidstilbud for barn og unge, med kompetente ansatte, til hele aldersspennet i barne- og ungdomsbefolkningen, og alle bydeler bør ha en fritidsklubb.

- Fritidstiltakene skal bidra til å redusere levekårsforskjeller. Det skal være lav terskel for å delta. De skal være gode møteplasser som gir opplevelser og erfaringer, samt bidrar til at problemer blir avdekket.

- Barn og unge deltar i utformingen av tiltakene.

Byrådet foreslår disse strategier

- Bydelene skal sikre at fritidstilbudene er sosiale møteplasser for barn og unge, sted for kurs og ferdighetstrening og bidra i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet.

- Barn og unge skal sikres deltakelse i planlegging og utforming av fritidstilbudene, både gjennom lokale råd, utvalg og høringer og gjennom sentrale råd, utvalg og høringer.

- Ansatte i fritidstiltakene skal både bidra i og motta kompetansehevende tiltak, lokalt i bydelene og i byomfattende opplæringstiltak og konferanser.

- Hele og faste stillinger skal være hovedregelen når stillinger utlyses i Oslo kommune.

- For å sikre mangfold i fritidstiltakene skal det være variasjon i kompetanse og erfaringsbakgrunn blant de ansatte.

- For at den samlede innsatsen i fritidstiltilbud til barn og unge i Oslo skal være oversiktlig, korrekt og sammenliknbar, skal bydelene ha lik registreringspraksis.

- Byrådet vil sørge for at bydelene har et godt kunnskapsgrunnlag for å utforme fritidstiltakene lokalt.

Byrådet foreslår disse tiltakene

- Byrådet viderefører satsingen med gratis helgeaktiviteter for målgruppen 13-18 år.

- Byrådet viderefører satsingen med forsterket tilbud til utsatte unge i skolens ferier.

- Byrådet viderefører årlige ungdomshøringer, der det særlig skal rekrutteres ungdom som ellers ikke deltar i råd og utvalg.

- Byrådet viderefører satsing på kompetansehevende tiltak for ansatte i fritidstiltakene gjennom: Grunnopplæring i fritidssektoren, Barne- og ungdomsfaglig forum, BUFF-konferansen og nordisk storbysamarbeide, konferansen Storbyens hjerte&smerte

- Byrådet viderefører samarbeidet med Ungdata-sekretariatet hos NOVA og KoRus Oslo om utgivelse av Ung i Oslo-rapportene hvert 3. år.

Et godt utkast kan sikkert gjøres bedre. Dine innspill er velkomne på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller i kommentarfeltet nedenfor.

Bedre og tryggere utleieforhold på Grønland

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 13. mars 2019 05:48

Bydel Gamle Oslo har sterkt boligsosialt engasjement. På bestilling fra bydelen har antropolog Katja Bratseth utarbeidet en rapport om det private utleiemarkedet på Grønland, sett fra ulike perspektiver; leietakere, utleiere, medarbeidere i bydelen, naboer og andre aktører. Og som bydelsdirektøren skriver til bydelsutvalget:

"Boligleie er svært utbredt på Grønland. De fleste boligene leies ut av private eiere. Rapporten påviser at mange vanskeligstilte familier og enkeltpersoner på Grønland opplever uverdige boforhold og inngår husleiekontrakter med offentlig medvirkning (via statlig bostøtte, garanti for depositum, depositumslån og sosialhjelp).

Selv om rapporten viser at bydelen allerede har en omfattende saksbehandling av boligsosiale virkemidler og booppfølging, og har mange tiltak/prosjekter på gang for å forbedre tjenester, bomiljø og nabolag, er det klart behov for forbedret koordinering og samarbeid med offentlige, private og ikke-kommersielle/ frivillige aktører. Samarbeidet må omfatte både påvirkning av økonomiske, politiske og økonomiske rammebetingelser, utforming av virkemidler og gjennomføring av tiltak.

Bydelsdirektøren finner det urovekkende at den statlige bostøtten i de senere år ikke har fulgt den sterke prisøkningen i leiemarkedet. Bydelens innbyggere mottok det samme beløp i statlig bostøtte i 2018 (102,7 mill.) som i 2015 (102,0 mill.). Velferdsetaten rapporterer at selv etter mottak av statlig bostøtte, utgjorde boutgiftene i 2017 hele 71 prosent av inntektene til de husholdningene som fikk statlig bostøtte i Oslo. I 2014 var tilsvarende tall 62 prosent. I Bydel Gamle Oslo viser Velferdsetatens tall at hele 77 prosent av inntektene til de 2416 mottakere av statlig bostøtte i 2017 gikk til boligutgifter. Lav statlig bostøtte bidrar til trangboddhet og øker etterspørselen etter sosialhjelp. Av 306 mill. kroner som ble gitt i samlet boligstøtte i Bydel Gamle Oslo i 2017 utgjorde sosialhjelp til husleie og strøm 37 prosent, statlig bostøtte 35 prosent og kommunal bostøtte (som kun gis til beboere i kommunale boliger) 28 prosent. Trolig er sosialhjelp til bolig underrapportert fordi mange betaler boligleie før de søker om sosialhjelp til mat, klær, helse og annet nødvendig for livsopphold. Nye regler for vurdering av uføres inntekter ved søkning om bostøtte bidrar også til økt boligrelatert etterspørsel etter sosialhjelp."

Rapporten inneholder mye viktig kunnskap. Les på linkene nedenfor.

Populært med musikkterapi i psykisk helsevern

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. mars 2019 05:39

Brukere av musikkterapi i FACT-teamet i bydel Gamle Oslo hadde i fjor et oppmøte på 94 prosent. FACT er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

-Den første erfaringen jeg hadde var at musikkterapi er et populært behandlingstilbud. Det tok ikke mange ukene før timeboka mi var fylt opp. Pasientene møter opp nesten hver gang, og flere er i «vanskelig-å-nå gruppen», sier musikkterapeut Hans Petter Solli i FACT Gamle Oslo.

Leder for FACT Gamle Oslo, Eirik Ystad, mener musikkterapi understøtter behandlingen i FACT.

-Tilbudet om musikkterapi gjør tjenesten vår mer attraktiv for pasientene. Tilbakemeldingene teamet får er utelukkende positive, enten musikkterapi mottas individuelt eller i gruppe. Mange av våre pasienter strever med verbal  kommunikasjon og kan  være litt i utakt både med seg selv og andre.  Musikkterapi gir mulighet for en annen type kommunikasjon og samspill som gir pasientene økt mestringsfølelse, sier Ystad. 

Dette er bra, og noe det er all grunn til å heie på. Les mer under "les mer."

Å ha lite der de fleste har mye

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. mars 2019 05:39

Interessant artikkel i Tidsskrift for ungdomsforskning om nabolagets betydning for subjektiv fattigdom blant ungdom i Oslo.

Oslo er byen med flest inntektsfattige i Norge. Nærmere ett av fem barn, og to av fem barn med innvandrerbakgrunn, lever i vedvarende lavinntekt. Det er samtidig store variasjoner i levekår mellom de ulike bydelene og foreldrenes sosioøkonomiske status vil i stor grad påvirke hvor barna vokser opp.

Så hvordan er det å vokse opp i ulike deler av Oslo for ungdom som har mindre enn de fleste? Er den subjektive opplevelsen av fattigdom sterkere i nabolag der de fleste har mye? Og hvilken betydning har andelen unge med innvandrerbakgrunn i bydelen for disse sammenhengene? Artikkelen undersøker dette med utgangspunkt i 12 000 ungdomsskoleelevers svar på undersøkelsen «Ung i Oslo 2015».

I artikkelen skriver forskerne Ola Melbye Pettersen og Mira Aaboen Sletten blant annet: " Det er grunn til  å  tro  at  mange  av  dem  som  oppgir  at familien  har  hatt  dårlig  råd  de  to  siste  årene  faktisk  opplever  dette  som  en belastning  og at denne belastningen er større jo mer ungdommene skiller seg ut  fra  jevnaldrende  i  nabolaget.  Flere studier har vist at den største byrden for barn i fattige familier er det å skille seg ut og å ikke kunne delta på lik linje med andre i nærmiljøet.  Materiell fattigdom knyttes også ofte til skamfølelse, stress og tilbaketrekning. 

Sett  i  lys  av  denne  kunnskapen  kan  det  å  vokse  opp  i omgivelser der  mange  har  bedre  økonomi  enn  deg faktisk utgjøre  en  ekstra belastning for ungdom i fattige familier. Dette står tilsynelatende i motsetning til nabolagstudier som hovedsakelig har fokusert på de positive sidene ved å vokse opp i velstående nabolag, og tilsvarende negative framtidsutsikter for de som vokser opp i nabolag der de fleste har lite. Samtidig er utfallsmålene ulike. Det er fullt mulig å tenke seg at det å  skille seg ut fra normalen blant jevnaldrende i nærmiljøet utgjør en belastning i  ungdomstiden (i  form  av  sosial  eksklusjon,  skam  og  mindreverdighetsfølelse), samtidig som tilgang på kontakter, ressurspersoner og rollemodeller i  nærmiljøet  kan  være  med  å  bidra  til  at  disse  ungdommene  oppnår  høyere utdanning  og  bedre  jobber i framtiden enn  de  ville  gjort  hvis  de  bodde  i mindre velstående nabolag.

Tidligere studier som har forsket på ungdomsnære utfall (skam, sinne, normløshet, kriminalitet i ungdomstiden) antydet at det å være fattige i mer velstående nabolag kan utgjøre en ekstra risiko i ungdomstiden. Det å vokse opp i rike nabolag kan utgjøre en belastning, og bidrar dermed til å nyansere synet på oppvekst i ressurssterke  nabolag  som  en  beskyttelsesfaktor  for  barn i  inntektsfattige familier. Det er god grunn til å studere nærmere både hvilken betydning den subjektive  opplevelsen  av  å  være  fattig  i ellers  velstående  nabolag  har for livskvalitet i ungdomstiden og på lang sikt. Samtidig trengs mer kunnskap og bevissthet om hvordan opplevelsen av det å ha lite der de fleste har mye forsterkes eller  forebygges i  møtet med  nærmiljøet,  skolen og  andre  sosiale arenaer der barn og unge i fattige familier ferdes," skriver forskerne.

Alnabruterminalen - navet i godstrafikken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 10. mars 2019 03:40

Til tross for at "alle" ønsker mer godstransport til jernbanen, så reduseres virksomheten. Dersom denne trenden fortsetter frykter Naturvernforbundet at godstransport på jernbane kan kollapse, med store konsekvenser for klimagassutslipp, miljø og trafikksikkerhet. Bystyrets samferdsels- og miljøkomite var forleden på befaring ved Alnabruterminalen, et anlegg Bane Nor selv definerer som navet i godstrafikken i Norge.

LO i Oslo er tydelig når de sloss for Alnabruterminalen: "Alnabruterminalen er gammeldags, signalsystemene er utdatert og kapasiteten er sprengt. Losse- og lastesystemet er gammeldags og tidkrevende, noe som skaper lang ventetid for trailerne. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses på i sammenheng med Alnabruterminalen. Tog risikerer å tape ytterligere i forhold til lastebiltransport. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når antall innbyggere forventes å øke kraftig. Arbeidsplasser som sikrer dette må beholdes og videreutvikles. Om ikke jernbaneterminalen på Alnabru rustes opp til et tidsmessig nivå, vil det innebære slutten på godstransport på jernbane i Norge."

Klokt sagt!

Luftkvaliteten i Oslo de siste årene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 09. mars 2019 05:57

Bymiljøetaten legger fram nyttig fakta om luftkvaliteten i Oslo de siste årene, blant annet med de foreløpige tallene for 2018:

"Målinger viser at det generelle nivået av nitrogendioksid (NO2) har gått ned de siste årene. De foreløpige tallene for 2018 viser at forurensningsforskriftens grenseverdi for årsmiddel av NO2 for første gang siden 2010 (da grenseverdien trådte i kraft) ble overholdt ved alle målestasjoner Oslo i 2018. Imidlertid ligger årsmiddelet av NO2 ved en av målestasjonene (E6 Alna senter) svært nær grenseverdien.

Målinger viser at årsmiddelnivåene av NO2 generelt har avtatt de siste årene, særlig etter 2013. Dette gjelder både langs sterkt trafikkerte veier og ved målestasjoner som er representative for luftkvaliteten i Oslo generelt. Denne utviklingen ser ut til å ha fortsatt i 2018. Den registrerte nedgangen skyldes etter all sannsynlighet en kombinasjon av utslippsreduksjoner som følge av en stadig renere kjøretøypark (stadig flere elbiler og moderne lastebiler), og relativt gunstige meteorologiske forhold. I tillegg har det vært noe nedgang i antall passeringer i bomringen siden høsten 2017 (innføring av tids- og miljødifferensierte takster).

Antall overskridelser av forurensningsforskriftens grenseverdi for timemiddel av nitrogendioksid (NO2) ble også overholdt i 2018. Her er det imidlertid viktig å være klar over at antall overskridelser er svært væravhengig og kan variere mye fra år til år. Vi kan derfor ikke si at det er en nedadgående trend når det gjelder disse episodene med høy eksosforurensning.

Også grenseverdiene for svevestøv (PM10 og PM2,5) ble overholdt i 2018. For svevestøv ser det ut til at nivåene har vært ganske stabile de siste årene. Det har ikke blitt innført tiltak de siste årene som har påvirket utslippene av svevestøv vesentlig.

Gratulerer med dagen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 08. mars 2019 05:13

«Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» Dette er årets hovedparole ved 8.-marsmarkeringene i Oslo.

Som arrangørene skriver:

"Det er helt utrolig at en norsk regjering i våre dager har valgt å bruke kvinners abortrettigheter som forhandlingskort.

Men vi er ikke bare forbanna for rettighetene vi står i fare for å miste, vi er også forbanna for rettighetene vi enda ikke har. Hvorfor er det fremdeles slik i dag, at abortnemnder gis makt til å vurdere kvinners muligheter til å ta abort mellom uke 12 og 18?

Kvinner bør gis god nok informasjon til å kunne ta informerte valg om egen kropp. Ingen vil noen gang kunne være bedre egnet til å gjøre en sånn vurdering."

I Oslo: Møt opp på Youngstorget i ettermiddag kl. 18.00.

Libya: "Ingen uønskede sivile tap"

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 07. mars 2019 05:53

Norge må frigi opplysninger om tidspunkt og geografiske koordinater for bombemålene i Libya i 2011, skriver Lasse Jahnsen.

"10. april 2012 presenterte forsvarssjefen Harald Sunde Forsvarets årsrapport. Han kunne fortelle at de norske flygerne fløy 615 tokter og slapp 588 bomber over Libya i 2011. Forsvarssjefen roste flygernes dyktighet ved å slå fast: «Det var ingen uønskede sivile tap i forsvarets dokumentasjon». Dette til tross for at «det var en svært krevende operasjon, men vi bommet ikke. Hver våpenleveranse () er dokumentert. Hvert angrep ble filmet».

Det hadde vært interessant om man nå, åtte år etter bombingen, kunne få opplyst fra forsvaret hvorvidt statistikk over sivile ofre som følge av de norske bombingene har blitt utarbeidet, om feilaktige bombemål har blitt identifisert og hva man har gjort for å bøte på de skader og lidelser disse feilbombingene har ført til, skriver Lasse Jahnsen blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Mange kommuner har gode samarbeidsløsninger over kommunegrensene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 06. mars 2019 05:19

En ny kartlegging viser at mange kommuner løser oppgaver gjennom samarbeid. Mens det er 422 kommuner i Norge, er det kun 257 barnevernstjenester, 253 brannvesen og 180 legevakter. Nesten alle kommunene deltar også i politiske samarbeid om regional utvikling.

Og kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland tolker dette slik: − Jeg mener dette viser at mange kommuneorganisasjoner er for små til å løse de oppgavene kommunene har ansvar for.

Akkurat disse fakta kan jo også snus andre veien: Små og mellomstore kommuner klarer helt utmerket gjennom praktisk samarbeid å løse sine oppgaver på tvers av kommunegrenser. En trenger ikke større og færre kommuner for å få til det.

Men så ser ikke jeg noen krise om vi skulle få noen færre kommuner. Noen steder kan nettopp sammenslåing være svært fornuftig.

Hva mener andre, tro? Bruk gjerne kommentarfeltet.

Innvandrere tok ikke jobbene til fattige nordmenn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 05. mars 2019 05:14

"En kartlegging av 1,1 millioner nordmenn viser at den historisk store innvandringen til Norge bidro til å presse fattige norskfødte ut av arbeidslivet,", slo rapporten «Immigrasjon og sosial mobilitet» fra Frischsenteret fast tidligere denne måneden. Men rapporten inneholder metodiske svakheter og medienes dekning av den var ukritisk, kontrer en gruppe forskere fra Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved Oslomet.

De mener i hovedsak at «fortellingen om de mange i Norge som tjener på innvandring» er utelatt fra rapporten og at man må følge rekrutteringsprosesser fra jobbutlysning til endelig ansettelse dersom målet er å si noe om innvandrere og norskfødte på arbeidsmarkedet. De mener også at rapporten forklarer anti-innvandringsholdninger med at innvandrerne faktisk er her, noe de mener har «klare likhetstrekk med tilfeller der offeret gis skylden for overgrep».

"Det er selvsagt interessant å se på potensielle fordelingsvirkninger av økt innvandring, slik Frischsenteret har forsøkt å gjøre. Samtidig er det slik at innvandringen også har positive effekter på det absolutte sysselsettingsnivået, og her finnes det mye kunnskap som Aftenposten ikke tar i bruk. Den overordnede sysselsettingen i Norge ville sannsynligvis vært merkbart lavere uten økningen i innvandring siden midten av 2000-tallet, og viktige bransjer som helsesektor, transport, turisme, service og bygg ville hatt store problemer uten innvandret arbeidskraft.

Formuleringer som at innvandrere «tar» jobber eller «presser» folk ut av jobb er direkte uredelige. Aftenposten gir inntrykk av at det nå er påvist at høyere innvandring i etterkant av EU-utvidelsene har presset norskfødte ut av arbeidsmarkedet. Det er feil. For å si noe om det, måtte man ha undersøkt rekrutteringsprosesser, og aller helst fulgt disse prosessene fra den første utsilingen av kandidater, via jobbintervjuer, og til den endelige ansettelsesavgjørelsen (slik blant annet Fafo har gjort i en studie). Det er langt fra godt nok å se på endringer i sysselsettings- og lønnsstatistikk for ulike befolkningsgrupper over tid, slik Frischsenterets rapport gjør," skriver forskerne.

Mediene blir på sin side kritisert for spekulativ bildebruk (Aftenposten «fikk det til å se ut som om det er 2015-flyktningene som har ført til press på arbeidsmarkedet» og ikke arbeidsinnvandrere fra EU-land) og manglende kritiske spørsmål til rapporten.

Norge må signere FNs atomvåpenforbud!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. mars 2019 05:57

I morgen, tirsdag 5. mars, skal Stortinget vurdere Norges forhold til FNs atomvåpenforbud. Da oppfordrer Norges Fredsråd til at vi samles  på Eidsvolls plass fra kl. 08.15 til 08.45 for å markere at det er på høy tid at Norge støtter et folkerettslig forbud mot atomvåpen, på samme måte som vi har støttet forbud mot kjemisk våpen, biologiske våpen, landminer og klasevåpen.

Signalene fra blant annet utenriks- og forsvarskomiteen er et overveldende flertall mot forbudet, så vi må stille mannsterke!

Norge tilhører et mindretall som er med på å legitimere atomvåpen, og vi stiller oss i veien for nedrustning. Mener du det er tid for at Norge slutter å ha masseødeleggelsesvåpen som del av vår militærstrategi?

Ta med en venn eller fem og bli med på markering foran Stortinget i morgen tidlig!

Nesten alt kan repareres

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 03. mars 2019 05:53

Lindeberg-lokalet i november: Et rom fylt av mennesker, elektronikk og verktøy.

Ved et bord sitter to personer over en Hausqvarna symaskin. – Det er et ratt sin sitter fast, slik at jeg ikke får regulert stingtypen og lengden, sier Kirsti Løken til tidsskriftet Bolig & miljø. Hun har tatt turen til en såkalt «fiksefest for elektronikk.» Ideen har spredt seg fra London til ulike steder på kloden, og i Oslo er det blitt arrangert drøyt 20 fiksefester de siste to årene. Og i november var turen kommet til Lindeberg i bydel Alna.

På Lindeberg-arrangementet før jul ble det skrudd, loddet og fikset i tre timer. På bordene lå blant annet mobiltelefoner, høyttalere, radioer, Playstation, pc-er og en støvsuger. Mye ble reparert.

Som Restarters Norway skriver på sine nettsider: Restarters Oslo har tatt konseptet Fiksefest for elektronikk til Norge. ​Vi ønsker å skape en kreativ og sosial reparasjonskultur og endre folks forhold til elektronikk. Bare i Oslo får Renovasjonsetaten årlig inn 2200 tonn med elektriske artikler. Når også hvitevarer og alt av EE-avfall tas med blir det hele 4112 tonn.

På en Fiksefest kan du fikse ødelagt småelektronikk, som PC´er, radioer, høretelefoner eller annen småelektronikk, sammen med frivillige fiksere som gjerne deler av kunnskapen sin. Å reparere elektronikk sammen er morsommere og mer lærerikt enn å kaste det på dynga.

På nettsidene deres får du en oppskrift på hvordan du kan arrangere egen fiksefest. Dette heier jeg på!

100 flyktningar frå Lesvos til Bergen? 1000 til Norge?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 02. mars 2019 05:07

Flott initiativ fra SV i Bergen bystyre, ved Oddny Miljeteig:

"I mars skal bystyret i Bergen fastsetja kor mange flyktningar vi skal ta imot til busetjing i vår by. Det er, for å seia det slik, ei putle-sak.  For no er det ikkje mange flyktningar og asylsøkjarar som slepper innom Noregs grenser. Nei, det er ikkje FRP i regjering som skræmer flyktningane vekk frå Noreg, sjølv om det kunne ha vore grunn god nok. Det er piggtrådgjerde og stengde grenser og innstramingar på alle vis sør i Europa som stengjer vegen mot nord.

Asyl- og flyktningepolitikk er nasjonal politikk. Likevel har Bergen bystyre blanda seg borti, gong etter gong, somme tider som ei humanismens fyrlykt. Lita, men likevel. No trengst det at Bergen på nytt går i bresjen for ein human flyktningepolitikk.  Vi må be om at regjeringa hentar hit 100 menneske frå Morialeiren/Lesvos attåt kvoten vi er bedne om, om nødvendig rett frå Lesvos til Bergen. Vi har plass. Vi har kompetanse. Vi har eit mottaksapparat som vil gjera jobben. Dessutan kan det vera ei god øving til seinare – når klimaet tuktar oss og flyktningar uansett vil koma.

Er dette eit asylpolitisk opprør? Gjerne det. Viss vi ikkje sprengjer taket for den usle norske flyktningepolitikken, då er vi med og kvitvaskar ein rå og inhuman politikk som eg slett ikkje vil vera ein del av," skriver Oddny Miljeteig bl.a. i Bergensavisa. Les hele hennes artikkel nedenfor.

Ut fra et slikt initiativ kunne regjeringen sagt: Norge tar 1.000. Vi i Oslo har tradisjon for å si ja til det Staten ber oss om, å spør gjerne om f.eks. 300..