Julian Assange: Det historiske overgrepet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. februar 2020 05:56

"I saken mot Julian Assange bruker USA, lik middelalderens fyrster, rettsvesenet som politisk redskap.

Julian Assange har ikke gjort annet enn det vi alle bør gjøre, prøve å stanse stater som begår krigsforbrytelser. Han har med sin ekstraordinære begavelse i datateknologi utført banebrytende gravejournalistikk med enestående resultater og betydning: avslørt grove statsforbrytelser. Supermakten USA har ikke villet straffe landets egne krigsforbrytere og rette opp sin politikk – i stedet er hundrevis av personer satt i arbeid med å forfølge varsleren Assange og gjøre det klart for alle, især journalister, at enhver som avdekker USAs militære forbrytelser vil bli forfulgt til verdens og livets ende.

En utlevering til USA vil være et overgrep av historiske dimensjoner og innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Høy trygghetsfølelse i Oslos uteliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 22. februar 2020 05:08

Næringsetatens årlige trygghetsundersøkelse viser at opplevd trygghet ute på gata i Oslo sentrum er høy. Andelen som mener det er trygt å være inne på utesteder er den høyeste noen sinne.

I undersøkelsen svarer intervjuobjektene på en rekke påstander der de skal si seg enige eller uenige i, på en skala fra helt enig til helt uenig. Første påstand er «Det er trygt å være ute på gata». Et flertall på 76% er enig, mens 19% er uenig (helt + delvis). Økningen enige siden første måling i 2012 til i dag er betydelig – hele 21 prosentpoeng flere er enig (helt + delvis) og det er «helt enig»-andelen som har økt.

58% sier seg helt enige i at det er trygt å være inne på utestedene i sentrum. Det er få som sier seg uenig i dette. Andelen for «helt enig» har stort sett økt litt fra år til år siden første måling, mens det er blitt noen færre over tid som svarer «delvis enig».

Andelen som er enig i at det er lite fyll på utesteder, øker sakte over tid og det er nå 30% enige (helt + delvis). Det er et betydelig flertall som er uenig i påstanden om lite fyll; 53%. Det er likevel tre prosentpoeng lavere enn i fjor. Flere enn før har sett noen bli nektet servering grunnet ruspåvirkning. Likevel er det litt flere som har opplevd fyll og bråk ute på gata de tre siste årene, etter flere år med nedgang. Generelt oppgir kvinner litt mindre trygghetsfølelse enn menn og de som går ut oftest er tryggest. Det gjenspeiler seg også i at det er de eldste som føler seg minst trygge.

Undersøkelsen "Skjenking og trygghet - Holdninger til utelivet i Oslo sentrum" er foretatt blant et representativt utvalg på ca 800 personer i Oslo som er 18 år eller eldre. Den ble satt igang da Salutt-prosjektet startet i 2011. Siden har undersøkelsen blitt utført hvert år en gang tidlig på året, av Ipsos, skriver Næringsetaten ved framleggelse av rapporten.

Sanaa (2) får nei fra bydelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 20. februar 2020 05:06

Som det står på første side i Dagavisen i dag: "Sanaa må holdes under oppsikt døgnet rundt, ellers kan hun bli kvalt. Derfor anbefalte sykehuset BPA-assistanse døgnet rundt. Men bydelen gir bare halvparten av hjelpa."

Og redaktør Bente R. Gravklev skriver i en kommentarartikkel: "Du tror kanskje du vil få den hjelpen du trebger, hvis livet snus på hodet? Tro om igjen. Mens Sanaa (2) trenger hjelp venter vi på en offentlig utredning." - Selv om vi ser hvordan en kommunal helse- og omsorgstjeneste forholder seg i mange av disse sakene, så er denne saken helt i særklasse. Jeg vil kalle det nærmest grotesk, sier Norsk Pasientforenings Tove Hanche-Olsen. Hun sier kjerneproblemet i alle denne typen saker er at bydelen, med loven i hånd, selv definerer hva som er forsvarlig hjelp.

For noen uker siden skrev jeg om Deeqa sin 2 år gamle datter. Datteren er født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp.

Familien søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før de ble utskrevet av sykehuset. Den faglige spissekompetanse på Ullevål var tydelig på at 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Familien har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydel Gamle Oslo ga i utgangspunktet et akseptabelt - men ikke tilstrekkelig - tilbud, for senere å skjære dramatisk i dette. Bydelen innser at barnet må ha fullt våkent tilsyn om natta, fordi det kan oppstå en livstruende situasjon. Men nå ønsker bydelen, mot alle faglige råd, å påtvinge familien at barnet bør gå i ordinær barnehage.

I Oslo kommunes kontrollutvalg ser vi at vi er nødt til å se nærmere på bydelenes praktisering av BPA-ordningen, og det skal startes et forvaltningsrevisjonsprosjekt.

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 19. februar 2020 05:56

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende.

Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig.

Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt.

Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig.

Det kan være aktuelt å se nærmere på

- kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne

- vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen

- praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen

Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 17. februar 2020 05:02

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016," skrev ansatte i bydel Ullern til meg.

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale med fast ansettese. Jeg ønsket derfor å høre bydelens syn.

Avdelingsdirektør Anne Bakkeli skriver: "Bydel Ullern følger avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns -og arbeidsvilkår for avlastere inngått 22.11.19. Arbeidsavtalene mellom Bydel Ullern og avlastere gir rett til feriepenger og pensjons -og forsikringsrettigheter. Bydel Ullern benytter arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse da arbeidet må betraktes som midlertidig da familienes behov for avlastning ofte endres. Noen har blitt tilbudt fast stilling som avlaster, men takket nei."

Bydelsdirektør Marie Anbjorg Joten legger til "Jeg anbefaler at den eller de som har tatt kontakt med deg, kontakter Anne Bakkeli for videre oppfølging når det gjelder fast ansettelse."

Ja, det er riktig at "familienes behov for avlastning ofte endres." Det er jo nettopp det som kjennetegner sykdom, fysiske begrensninger eller sosiale utfordringer: Behovet for bistand kan endre seg fra time for time, dag for dag, uke for uke... Kanskje mest typisk ser vi dette i behov for praktisk og helsefaglig oppfølging i rehabiliteringsfasen etter et sykehusopphold. Men det betyr jo ikke at hjemmetjenestens ansatte blir ansatt på midlertidige oppdragskontrakter. For selv om den enkeltes bistandsbehov kan endre seg, kommer det hele tiden til nye brukere med bistandsbehov.

Men viktigst er konsekvensen for brukerne: De bør få forholde seg til færrest mulige, stabile og kjente hjelpere. Løsarbeidere er å invitere til det motsatte. Det er nå en tendens til at BPA-vedtak, avlastningstiltak m.v. fattes med kort vedtakstid, gjerne 6 måneder. Det betyr at tryggheten for brukerne ikke er for mer enn 6 måneder av gangen, og så er det ut i en ny runde med legeattester, undersøkelser og papirer, papirer som forvaltningen forlengst sitter på. Med påfølgende klager til Fylkesmannen og sånt. Det sies at det skjer undere, men er du uten et bein eller blind er hjelpebehovet relativt permanent.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for de hjelpetrengende.

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 15. februar 2020 05:28

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere.

Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader.

Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe?

Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst.

Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur.

Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner.

En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.

Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 13. februar 2020 05:39

Velferdsflyktninger: Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner. Hun flytter til nabobydelen i håp om å få nok assistanse til å leve et selvstendig liv.

Det er to år siden Bergljot Gjelsvik falt ned en trapp på jobb og fikk en ryggmargsskade. Mesteparten av tiden har hun bodd på Ullern helsehus, der mange av pasientene har demens.Men nå er det slutt. – Jeg kjenner en lengsel etter å komme til et hjem, sier hun til NRK Dokumentar.

NRK skriver: "Bergljot har lenge kjempet en kamp for å kunne bo for seg selv og komme tilbake i jobb som psykolog og forsker. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven har funksjonshemmede rett til et fritt og uavhengig liv. Nøkkelen til dette er Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), en assistent som tar seg av praktiske oppgaver og gjør det mulig for personen å jobbe, delta i fritidsaktiviteter og være med venner og familie.

Men Bydel Frogner har ikke klart å gi Bergljot et tilbud om BPA som hennes behandlere mener er forsvarlig. Nå gir hun opp og «flykter» til Bydel St. Hanshaugen. Bergljot undersøkte hvilke erfaringer andre med behov for tilrettelegging har hatt i Oslo. – Da pekte Bydel St. Hanshaugen seg ut som en bedre bydel. Selv om BPA er en lovfestet rettighet, er det klare forskjeller fra kommune til kommune og mellom bydeler på hvor mange som får tildelt slik assistanse og antall timer per uke," skriver NRK Dokumentar.

Og sånn kan vi ikke ha det. Det er derfor viktig at vi Oslo kommunes kontrollutvalgs siste møte vedtok at vi skulle foreta en forvaltningsrevisjon av kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 11. februar 2020 05:03

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016.

Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen:

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016.

Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser?

Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp.

Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår."

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker."

Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 09. februar 2020 05:34

I mange år har det kommunale  bygget Tromsøgata 8 på Rodeløkka stått tomt. Og et tomt hus fører til ytterligere forfall av fellesskapets eiendom.

Denne uka tok derfor noen ungdommer ansvar, og flyttet inn i bygget. I en orientering skriver de:

"Vi er en gruppe som nylig har okkupert Tromsøgata 8. Med denne husokkupasjonen ønsker vi å ta i bruk dette huset som har stått tomt i en årrekke. Vi er alle unge folk med minoritetsbakgrunner som i likhet med mange andre, sliter med å komme oss inn på leiemarkedet.

Vi ønsker å være et autonomt hus med fokus på byøkologi, selvdrevne prosjekter, kunstnerisk utfoldelse og degentrifisering av nabolaget og løkka. Vi kommer til å trenge støtte fra miljøene rundt oss, og tar hjertelig imot all hjelp og ressurser folk har mulighet og lyst til å gi. Vi håper dere vil hjelpe oss fremover og spre ordet."

Jeg tok Tromsøgata 8 opp med byrådet i 2018, og byrådet skrev da til bystyret;

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Takk til ungdommene som tar huset i bruk, og på den måten sikrer fellesskapets verdier. Mye politi har vært i huset og nærområdene i dagene etter okkupasjonen. Kommunens beskjed til politiet bør være: hold dere i ro.

Tirsdag 11. febr: «Okkupantene i Tromsøgata/Homsøgata 8 kan bekrefte at vi har blitt kastet ut av politiet, med bistand fra namsfogden og boligbygg. Vi har fått forbud om å nærme oss bygget eller området de neste 48 timene, og hvis det skulle skje så blir vi arrestert. I papirer vi har mottatt idag, legger instansene ikke med vesentlig informasjon, og vi mener utkastelsen er på dårlig grunnlag. Vi er alle skuffet og står uten bosted nå. Vi håper folk vil fortsette å støtte oss i kampen om Homsøgata! Mer informasjon kommer fortløpende. Hus trenger folk, folk trenger hus!«

Forvaltningsrevisjon: Kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 08. februar 2020 05:45

I Kontrollutvalget for Oslo kommune har vi vedtatt å foreta en forvaltningsrevisjon av kvalitet i spesialskoler og spesialgrupper. I henhold til opplæringsloven § 5-1 har elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet rett til spesialundervisning. Opplæringen skal være tilpasset elevens evner og forutsetninger jf. opplæringsloven § 1-3.

I sin anbefaling overfor Kontrollutvalget skrev Kommunerevisjonen:

"Barneombudet konkluderte etter en undersøkelse i 2017 med at verken elevenes  - eller spesialundervisningens potensial – ble utnyttet fullt ut. Dette skyldtes ifølge ombudet at spesialundervisningen som ble gitt ikke var god nok. Kommunerevisjonen har i tidligere undersøkelser også avdekket svakheter i kvaliteten på den spesialundervisningen som gis i ordinær skole. Det foreligger lite tilgjengelig informasjon, for eksempel fra tilsyn, som sier noe om kvaliteten i tilbudet ved kommunale spesialskoler og spesialgrupper, men Kommunerevisjonen mener det er risiko for at det også er svakheter i tilbudet til denne gruppen elever.

Elever på byomfattende spesialskoler og spesialgrupper er ofte barn med et mer omfattende hjelpebehov enn barn i ordinære skoler. Slike elever er en spesielt sårbar gruppe. Målet for disse barna er ikke alltid å komme ut i arbeid, men å bli mest mulig selvhjulpne i hverdagen, og få best mulig livskvalitet. Det finnes eksempler på barn som er blitt avvist av nærskoler, og må undervises hjemme, fordi det tilsynelatende ikke finnes et tilbud til dem.

Vi vil vurdere om elevene i bydelsomfattende spesialskoler og spesialgrupper får et tilbud som er tilpasset behovene. Det er aktuelt å se på skolens oppfølging av vedtak og individuelle opplæringsplaner, samarbeid/samordning med andre tjenester, for eksempel bydelene (skolehelsetjenesten), elevenes og foresattes medvirkning, psyko-sosialt miljø (bl.a. inkludering i sosialt felleskap) og kvalifikasjoner og kapasitet hos de ansatte. Det kan også være aktuelt å forsøke å kartlegge omfanget av elever som ev. ikke får tilbud om spesialskoler/spesialgrupper. Aktuelle framgangsmåter kan være å undersøke saksbehandlingen og oppfølging i et utvalg enkeltsaker, gjennomgå dokumentasjon, intervjue ansatte og eventuelt elever og foresatte og gjennomføre observasjoner."

Dette er et viktig tema og et godt prosjekt. Jeg tar gjerne i mot innspill.

Vektere jager fattige tiggere i Markveien? Dere er velkommen, lover Kiwi og gårdsforvalter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 06. februar 2020 05:17

I en folketom gate i Oslo sitter Mariana Lupu og lengter hjem til sine barn og sin familie 2.500 kilometer unna. Avbrekk fra kulda og tiggingen får hun på en sovesal. Journalist Jenny Dahl Bakken skrev i en reportasje for noen uker siden i Dagsavisen og Vårt Land:

"Det er fem minusgrader ute. En rekke romkvinner drar med seg trillebager og poser med alt de eier, ut i kulda og inn på stappfulle busser og trikker. En ny arbeidsdag er snart i gang. Mariana Lupu (42) går sammen med sin niese, Corina Dinu Maria. Kvinnen tidlig i 20-årene har to barn hjemme som trenger mat og klær. Hun og tanten pleier å slå følge. Fra overnattingsstedet, til trikken. Av på samme holdeplass.

Vårt Land møter dem et par uker før jul. Lupus faste plass er i Markveien. I seks år satt hun ved en matbutikk, før vekterne nektet henne det. Rett ved butikken kunne hun få pant fra kunder på vei inn. Nå sitter hun hundre meter lenger ned i gata i stedet. Det har gått ut over inntekten. – Jeg plaget ingen, sier hun selv. Hun vil så gjerne få plassen tilbake."

Mariana Lupu ønsker tilbake plassen utenfor KIWI i Markveien 35b. Jeg har tatt saken, og ryddet. Hun er nå velkommen.

Kiwi skriver til meg "Kvinnen du viser til har sittet utenfor butikken vår i mange år. Hun er ofte innom butikken, senest i dag, og handler eller veksler mynt. Som alle andre er hun selvsagt velkommen til oss, og vi har alltid hatt en hyggelig tone med hverandre. Vi kjenner overhodet ikke til at vektere har vist bort kvinnen fra fortauet utenfor butikken, KIWI har i hvert fall aldri bedt om dette."

Og gårdsforvalter Malling & Co skriver: "Vi benytter GSS som vekterselskap på senteret, men har ikke gitt dem instruks om å vise bort personer fra offentlig sted. Jeg tar uansett saken opp med GSS og presiserer at folk må få lov til å oppholde seg både på fortauet og ellers rundt eiendommen."

Da er den saken løst. Ta gjerne kontakt med meg om andre får tilsvarende erfaringer andre steder i byen.

BPA i bydel Gamle Oslo: Løvemammaene reager sterkt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 05. februar 2020 05:09

Løvemammaene reagerer sterkt på BPA-saken (brukerstyrt personlig assistent) jeg skrev om i går. Elin Gunnarsson fra Løvemammaene skriver:

"Moren kontaktet meg gjennom at hun hørte om Løvemammaene på Ullevål sykehus. At vi prøver å hjelpe foreldre til syke- og funksjonshemmede barn når systemet svikter. Her var en soleklar sak for Løvemammaene å involvere seg i. Derfor deltok jeg, etter mors ønske, i et møte med bydel Gamle Oslo.

Det kan bare beskrives som en veldig usmakelig opplevelse. Der satt jeg og vitnet til det jeg vet skjer mange foreldre til syke- og funksjonshemmede barn, deriblant jeg selv tidligere. Der man møter mor med mistillit, dårlig tone og liten vilje til å lytte til familiens behov. Jeg vitnet også til at saksbehandlere gir direkte feilinformasjon til denne mammaen om hvordan saksgangen over klagesaken så ut fremover. Der jeg prøvde å rette opp i det saksbehandleren mente, og forklarte hvordan saksadgangen faktisk er. Det ble ikke tatt godt i mot. I stedet for å ta til seg den opplysningen prøvde hun gjentatte ganger å overtale mor til at det hun sa var riktig. Jeg ringte så klart til fylkesmannen i etterkant av møtet for å dobbeltsjekke, og fikk til svar at jeg hadde rett. Akkurat der og da var jeg utrolig takknemlig for at jeg var med denne mammaen i møte, så hun kunne gjøre alt i sin makt for å klage på et dårlig vedtak.

Aldri før har jeg heller hørt om en mer rotete sak, der kommunen nekter å se sin rolle, og det de har ansvar for, men kun prøver å skyve over problemet på en familie som allerede har mer enn nok i livet sitt. I mine øyner er dette maktmisbruk! Makten skal være der for de som trenger det. Vi med alvorlig syke barn har nok å stri med i livet, enn å ha en dårlig kommunikasjon med saksbehandlere i kommunen som skal sette inn tilstrekkelig med hjelp så man kan leve livet så normalt som mulig.

Nå håper jeg at Fylkesmannen ser på denne saken med ordentlige briller på, og ikke blir lurt av kommunens mange argumenter for at denne familien ikke har gjort nok! Det er fullstendig feil! Kommunen virker helt å glemme at det står et sykehus bak alle alvorlig syke barn, og det er skummelt å tenke på at de ikke engang hører på spesialisthelsetjenesten. Noe jeg håper veier tyngst hos Fylkesmannen nå som de skal vurdere saken," skriver løvemamma Elin Gunnarsson.

Klart dette er ensidig, og søknadskontoret ville nok gitt en annen versjon. Men det ER sånn virkeligheten kan oppfattes når sterkt hjelpetrengende møter bydelens hjelpeapparat. Og det er - slik jeg ser det - i seg selv bekymringsverdig. Kommunen skal være en medspiller og støtte for hjelpetrengende. Foreldre til sterkt syke eller funksjonshemmede barn har sannelig nok å streve med i hverdagen. Hvis den hjelpetrengende i stedet oppfatter at bydelen legger stein til byrden er det noe helt grunnleggende som ikke stemmer.

Sterkt sykt barn: Bydelen svikter oss

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 04. februar 2020 05:12

Lytt til en fortvilet mor, og hennes rop om hjelp:

"Jeg vil høre om noen av dere har/hatt samme situasjon som oss. Det gjelder tilsyn for et barn som har behov for 24/7-tilsyn og avlastning for familien. Barnet er en nydelig 2-åring, født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp. Vi søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før vi ble utskrevet av sykehuset. Legene mente 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Vi har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydelen fattet et vedtak på 16 timer i døgnet med bpa-avlastning. Vi anket på vedtakets omfang for barnets forsvarlighet men bydelen sendte saken videre til fylkesmannen uten å behandle den. Fylkesmannen returnerte saken til bydelen etter 6 mnd ved å pålegge dem å realitetsbehandle klagen.

Bydelen ble da enda strengere. De fjernet all Bpa-tjeneste hos oss og ville også fjerne assistentene som jobber på denne ordningen. Bydelen prøvde å tvinge oss til å søke for det syke barnet til offentlig barnehage, mens legene gjennom legeerklæring sterkt har frarådet det. Barnet bruker immunsvekkende medisiner til behandling. Vi har klaget og ville beholde bpa-ordningen og omfanget på vedtakene som ikke var forsvarlig, men endte uten svar fra bydelen. Bydelen fikk brevet fra fylkesmannen for å jobbe saken på nytt i april i fjor. Saken ble sendt tilbake til fylkesmannen igjen 30. oktober, og der ligger den fortsatt.

Men det som svir nå er at vi fredag 24. januar mottok et forhåndsvarsel fra bydelen at vedtaket reduseres til 12 timer i døgnet fra 5. februar i stedet for 16/t i døgnet. Far jobber og jeg går på pleiepenger. Vi har også to andre barn som trenger oppmerksomhet, aktiviteter, foreldreomsorg, hjelp osv. Vår situasjon var alltid vanskelig og vi opplever at bydel Gamle Oslo sviktet oss, men nå er situasjonen verst. Eneste løsning vi har er at far må slutte å jobbe og bli hjemme for barnets forsvarlighet.

Vi skal selvfølgelig klage på det, men vi ble aldri hørt før. Hva kan vi gjøre ? Er dette vanlig? Vi er veldig frustrert av situasjonen. Er det vanlig at vedtaksmyndigheten ikke hører på pårørende og leger som gir legeerklæring på barnets medisinske situasjon?" skriver moren.

Osloskolen dreies i en ny retning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. februar 2020 05:33

Byråd Inga Marte Thorkildsen fra siste møte i Oslo bystyre:

"Vi har fått flertall for å dreie Osloskolen i en ny retning! Fra Høyres sterke konkurransejag, nedprioritering av praktiske og estetiske fag og et altfor sterkt press på de yngste barna, skal vi i en ny retning nå: vi skal ha en praktisk og variert skole som tar større hensyn til barns grunnleggende behov, og som skjønner at motivasjon og trygghet er vanvittig viktig for god læring. Altfor lenge har altfor mange politikere stille akseptert at barn og unges skolemotivasjon er for lav og synker gjennom skoletiden. Det vil si - de har bare kjørt på med mer. Mer av det som ikke virker! Nå gjør vi noe med det. For uten motivasjon, ingen lærelyst. Uten lærelyst, svak læring.

Noe av det vi skal gjøre: 🎶styrke de praktiske og estetiske fagene og arbeidsmåtene. Elevene trenger en praktisk og variert skole. De blir bedre av det. Gladere. Mer motiverte. De lærer mer og bedre. Også teoristerke elever lærer mer med praktiske tilnærminger.

❤️styrke relasjonene og samarbeide tettere med elevene. Elever som tas på alvor lærer mer. Og trygghet er avgjørende for læring.

⚽️gi større plass til lek og fysisk aktivitet for de yngste barna. Barn trenger lek og bevegelse for å ha det bra. Lek og læring henger nøye sammen.

⭐️stille krav om at skolene skal bli leksebevisste. De kan ikke gi lekser som barna ikke kan gjøre uten hjelp hjemme, eller som dreper motivasjonen for skole.

✍🏽fremme en tilbakemeldingskultur som virker motiverende og som legger bedre til rette for læring enn dagens omfattende bruk av tester og karakterer.

Vi skal bygge videre på alt det gode, systematiske arbeidet som gjøres fra lærere, rektorer og Utdanningsetaten. Vi har skyhøy kompetanse her hos oss! Nå skal de få større frihet til å utvikle skoler der de gjør det de vet fungerer, ikke bare det som er lett å måle for oss politikere. Vi skal nemlig ha en skole som stiller krav og har ambisjoner for alle elevers læring. Da må vi tørre å tenke nytt😊" skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Oslos kontrollutvalg: Gjennomgang av BPA-ordningen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. februar 2020 05:58

I Kontrollutvalget i Oslo kommune antar jeg at vi vil vedta å foreta en forvaltningsrevisjon vedrørende kommunens praktisering når det gjelder  tildeling og oppfølging av brukerstyrt personlig assistent. Som det heter i saksframlegget:

"BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for personer med behov for bistand i dagliglivet. Bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Det er risiko for ulike vurderinger i tjenesteutmåling og innvilgelse av tilbud som medfører manglende likeverdig tjenestetilbud. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning hvor flere melder om ulikhet i utmålingen av tjenestetilbudet og ulik praksis med hensyn til klagebehandling, herunder omgjøring etter fylkesmannens behandling.

Bydelene har ansvar for å vurdere søknader om, fatte vedtak og tildele BPA. Ifølge tall fra SSB hadde 495 personer BPA i Oslo kommune per 31.desember 2018. Antallet personer med BPA har økt hvert år siden 2010. Det er brukervalg knyttet til ordningen. Oslo kommune har inngått avtale med 15 private leverandører. Flertallet av brukerne i Oslo kommune hadde assistenter fra private leverandører. Velferdsetaten har ansvaret for anskaffelse av og oppfølging av tjenestekonsesjonsavtale om BPA. Bydelene har ansvaret for at tjenester de har tildelt er forsvarlige.

En kartlegging gjennomført av Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i 2018 viste at nesten alle bydelene som hadde besvart kartleggingen, hadde mottatt flere klager fra brukerne på ulike sider av BPA-ordningen og vedtakene."

Problemstillingen er tenkt å avklare om bydelenes praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA tilfredsstillende? Det kan være aktuelt å undersøke::

- status i tildelte timer; herunder hva inngår i begrunnelsene for utmålingen

- organisering og søknadsbehandling, herunder likebehandling på tvers av bydelene

- klagebehandling og praksis knyttet til omgjøring av vedtak, herunder etter behandling av fylkesmannen

- oppfølging av tjenesteytelsen, herunder også private leverandørers tjenesteytelse

- brukernes erfaringer

Enkelte aspekter vil besvares gjennom en breddeundersøkelse i alle bydelene, mens andre vil besvares gjennom dybdeundersøkelse i en bydel, herunder eventuelt private leverandører som blir benyttet i bydelen. Det kan også bli aktuelt å beskrive Velferdsetatens oppfølging av private leverandører av BPA.

Jeg synes dette ser bra ut, men tar gjerne i mot innspill, kommentarer og forslag.