Yngre skal ikke plasseres på sykehjem, i strid med eget ønske

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 24. november 2020 05:56

"Stortinget ber regjeringen fremme forslag for å sikre at kommuner ikke kan bosette personer i alderen 18–49 år i sykehjem i strid med deres ønske."  Det er opplagt riktig standpunkt SV fremmer i et forslag som ligger til behandling i Stortinget. Og det er grunn til å være utålmodig, for dette har lenge vært regjeringens og Stortingets syn.

Derfor inviteres også Stortinget til å vedta:

"2. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om bruk av institusjonsplasser for personer i alderen 18–49 år i sykehjem. 3. Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen med personer i alderen 18–49 år som bosettes på sykehjem mot sitt ønske, er i strid med Stortingets intensjon og skal opphøre.

4. Stortinget ber regjeringen umiddelbart gjennomføre vedtak I fra Stortingets behandling av Innst. 125 S (2017–2018) om at ingen barn skal måtte bo på sykehjem i strid med barnets beste og foreldrenes ønske.

5. Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at alle relevante kostnader kommunene har med ordningen, regnes med som grunnlag for den kommunale egenandelen, videre utrede og legge fram et trinn 2 i toppfinansieringsordningen med en makssum per innbygger, og komme tilbake til Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2021.

6. Stortinget ber regjeringen redusere kommunenes egenandel i ordningen med særlig ressurskrevende tjenester, slik at statens andel øker med anslagsvis 1 mrd. kroner."

Og: Stortinget er utålmodig. På Stortinget nå under trontaledebatten foreslo Fr.P. - og fikk vedtatt: "Stortinget ber regjeringen fremme nødvendig lovendring som slår fast at ingen kommuner kan plassere mennesker mellom 0 og femti år, på sykehjem mot deres egen vilje. For barn vil det være nærmeste pårørendes vilje som må gjelde."

Hva mener andre om dette?

Digitalt utenforskap også trøblete for drift av kommunale eldreboliger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 22. november 2020 05:04

"Jeg er forretningsfører for et borettslag for eldre med 10 boenheter. Vi har fått installert internett i alle leilighetene, men de fleste beboerne har ikke engang en datamaskin, de er ikke i stand til å bruke en og de har selvfølgelig ikke elektronisk ID. For hvert år som går blir det vanskeligere for eldre å bo i egen leilighet fordi de ikke mestrer datasamfunnet.   

Som forretningsfører sitter jeg og styrer hvilke kanaler hver leilighet skal ha tilgang til på tv, innstillinger for de enkeltes alarmanlegg og mange flere oppgaver som jeg absolutt ikke skulle behøve å ta meg av. Det er heller ikke noe som jeg bør blande meg bort i, for det er privat og det har med sikkerhet å gjøre. "Dette skriver Liv Wenger til meg, og hun legger til:  

"Til og med regninger fra det offentlige sendes nå bare elektronisk, så styreformannen settes ut av spill om jeg ikke følger dem opp og skriver dem ut til henne. I løpet av de siste par årene er det blitt veldig vanskelig å opprettholde dette botilbudet, for de som engasjerer seg må gå langt utover sine fullmakter for å holde hverdagen i gang."   Og dette har nok også konsekvenser for hvordan vi organiserer borettslagsleiligheter for eldre, og hvor det forutsettes at de eldre selv skal drifte borettslaget:  

"Vi hadde opprinnelig 63 leiligheter her i kommunen, men sitter altså nå igjen med bare 10, - og det er vanskelig nok. Når man er avhengig av å leie ekstern hjelp til absolutt all daglig drift, så blir det for dyrt og komplisert til at botilbudet kan fungere i henhold til intensjonene, som innebærer at pensjonister kan kjøpe leilighet til fast pris (regulert etter byggekostnadsindeksen, ingen tillegg) og drifte borettslaget selv. 53 tilpassede leiligheter for eldre og uføre er altså blitt lagt ut på det åpne markedet det siste året bare her i Eidsvoll, fordi det rett og slett ble for vanskelig å drive forsvarlig. Dette vil nok snart merkes i en liten kommune, skulle jeg tro. Vi får bare håpe at kommunen har en løsning når behovet for tilpasset bolig melder seg," skriver Liv Wenger.  

Hva er andres erfaringer?

Ute av stand til å kommunisere med den digitaliserte forvaltningen på vegne av sin utviklingshemmede sønn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 20. november 2020 05:33

Ingrid Thunheim Bjørnstad møter veggen, og er ute av stand til å kommunisere med den digitaliserte forvaltningen på vegne av sin utviklingshemmede sønn:

«Dette er det svært viktig og rette søkelyset mot i disse tider hvor digital offentlighet utrulleres i rekord fart. Jeg er verge for min dypt utviklingshemmede sønn født i 1993. Han får ikke bank-ID, og det forhindrer meg i å få tilgang til alle offentlige nettsteder over nivå 3. Ingen tilgang til Helsenorge, ingen tilgang til utbetalinger fra NAV, ingen tilgang til viktig informasjon på Digipost osv.

Jeg har hatt en lang diskusjon med DNB, på høyt nivå, om dette, og de sier at han ikke kan få Bank-ID/kodebrikke fordi han selv ikke kan benytte den riktig og at det kan gi andre muligheten til å signere på kontrakter og ta opp lån i hans navn. Når jeg argumenterer med at jeg er lovlig utnevnt verge for ham, og at jeg må sende fylkesmannen alle kontoutskrifter, selvangivelse og vergeerklæring hvert år, så sier de at det ikke endrer deres bestemmelse. Bank-ID/kodebrikke ville være enklere å administrere enn de andre løsningene som Bypass-ID og Commifides. For oss som er kommet litt opp i åra, eller ikke er spesielt duppeditt interessert, er det vanskelig å henge med i alle nye teknologiske krumspring.

Først nå i coronatiden fikk han lov å få sitt første bankkort. Tilgang til og bruk av kontanter er jo snart en saga blott, så jeg greide å få presset gjennom det. Men å få et bankkort med bilde, som han også kan benytte som legitimasjon, fikk han ikke. På grunn av sin dype utviklingshemning er han ikke i stand til å signere, så jeg tviler på at han kan få Bypass-ID, for dette tilsendes rekommandert, og må signeres ut på posten, og så har han jo heller ingen gyldig legitimasjon. Commfides krever også "legitimering og personlig underskrift ved utstedelse." Det føles som om vi er fanget i en Catch 22 her.

Til overmål ble han tvangsflyttet til ny leilighet i Lillestrøm kommune med kun 14. dagers varsel, for en stund siden, og adressen han nå bor på er registrert som institusjon i folkeregistret, noe som betyr at adressen hans blir skjermet for tredjepart, sa damen på folkeregistret da jeg ringte og purret på å få flyttemeldinga behandlet. Hun var usikker på hva det innebar, men jeg frykter her at viktig post ikke vil komme frem. Jeg jobber fremdeles med å finne ut av dette, men det er ingen som er rett far i huset. Dette er helt uholdbart. Det blir helt umulig å utføre vergemandatet for denne veldig sårbare gruppen. Rettsikkerheten oppleves som syltynn for denne gruppen fra før. Noen må ta tak og rydde opp! Takk for at du setter dette på agendaen Ivar Johansen.»

Staten selv sier det er disse alternativer for elektronisk ID når du skal logge inn til offentlige tjenester: BankID, BuypassID og Commfides. Ingrids sønn er i realiteten utelukket fra alle disse alternativer.

Hva er andres erfaringer?

Sykehusplaner for Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 18. november 2020 22:00

4 fagpersoner (Eilif Holte, Bjarne Jensen, Tor I Winsnes og Per H. Christiansen) legger fram en rapport om sykehusplanene i Oslo, eller det de kaller "Økonomiske betraktninger omkring planen for Nye Oslo universitetssykehus."

De konkluderer med at fortsatt utvikling av Ullevål sykehus er:

> 20 milliarder kroner billigere

> En raskere og bedre løsning for pasientene

> Åpner for at Aker blir lokalsykehus for hele Groruddalen

> Sikrer utnyttelse av funksjonelle sykehusbygg på Ullevål

> Gir god plass for fremtidens OUS på Ullevål

> Sikrer bedre økonomi i Helse Sør-Øst

De konkluderer selv slik i rapporten:"Vår analyse viser at investeringene er 20 milliarder kroner lavere dersom Oslo universitetssykehus videreutvikles på Ullevål istedenfor på Rikshospitalet og at Nye OUS, slik det planlegges, ikke er økonomisk bærekraftig. Det kan gå på bekostning av pasienttilbud og andre investeringsbehov i regionen."

Les selv og bli klok.

Betaling for helse?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 18. november 2020 05:05

Øystein Gudim er svært glad for at vi har et offentlig finansiert helsevesen:

"For første gang i mitt liv har jeg vært pasient nesten på heltid. Aldri har jeg vært så glad i det norske systemet for å finansiere helsetjenester. 

I 13 måneder har jeg gått ut og inn av sykehus og behandling. Det startet med smerter og ubehag i mars-april 2019. Både min fastlege og jeg mistenkte kreft siden jeg raste ned i vekt, og legen bestilte undersøkelse på den private røntgenklinikken til Aleris i Oslo. Fikk beskjed om flere ukers ventetid – men hvis jeg ville betale ekstra kunne jeg få raskere undersøkelse. Ingen tvil – har du penger går du foran i køen.

Min fastlege mente problemet var akutt og bestilte da undersøkelse på Akershus Universitetssykehus (Ahus), der jeg fikk time etter to dager.  Det ble konstatert en parasittinfeksjon i fordøyelsen, og den tilslørte den viktigste årsaken til plagene. Fikk antibiotika, men det endte med akutt innleggelse på sykehuset i Skien under ei reise i Telemark. Få dager seinere ble det utført koloskopi på Ahus, og som avslørte en større kreftsvulst i tarmen. Dagen etter lå jeg på operasjonsbordet og kreftsvulsten var fjernet.

 Så langt så godt, men det ble gjort en feil ved operasjonen. Tarmen gikk helt tett og etter dager med smerter ble det ny operasjon – og midlertidig utlagt tarm (stomi).  Sykehuset beklaget feilen og ga meg uoppfordret søknadsskjema for Norsk Pasientskadeerstatning. Der kunne historien sluttet, men feilen medførte store problemer med infeksjoner og et langt sykehusopphold med uker på antibiotika. Hjemmesykepleien fulgte opp med sårstell hjemme og jeg fikk både smertestillende og stomihjelpemidler på blå resept. God hjelp, kontroller og veiledning var det også fra spesialsykepleiere på Ahus pga. prolaps i stomien."

Les Øystein Gudims historie under "les mer," som han oppsummerer slik: 

"Medisinsk behandling bør styres av pasientens behov – ikke av om jeg kan betale ekstra til Aleris eller andre private aktører. Jeg har fått kurert en livstruende sykdom og lever takket være helsevesenet vårt. Jeg betaler min skatt med glede."

Les mer nedenfor.

Hvorfor økt byliv?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert mandag 16. november 2020 05:41

Carina Holm Thorvaldsen, sjefsarkitekt i Oslo kommunes Plan- og bygningsetat, gir oss svaret i denne presentasjonen: Et mer mangfoldig byliv kan bidra til bedre folkehelse og vil komme alle til gode.

Byliv handler om menneskelig oppholdsaktivitet i byens rom på forskjellige tider av døgnet og året, og om hvordan byens brukere, både innbyggere, besøkende og turister, opplever bylivet. Byliv omfatter dessuten bl.a. handelslivet og serveringsnæringens karakter.

Byliv er summen av menneskelig aktivitet og tilstedeværelse i byen, og utgjøres av et samspill av følgende syv faktorer i byen: Innovasjon, arkitektur, folk, mobilitet, kultur, byøkonomi og natur.

Byøkonomi: aktivisere gater og plasser gjennom å stimulere og speile samfunnets utvikling av tjenester og tilbud

Kultur: fremheve det autentiske, det overraskende, det magiske og levende, i et samspill mellom kunsten og underholdningen, mellom det som utfordrer og det som behager

Mobilitet: ta et bevisst grep om transportløsninger, og aktivisering av uterom gjennom menneskeligvennlig mobilitet for alle

Folk: styrke byens rom for nærhet og for flere mennesker

Innovasjon: skape innovative løsninger gjennom åpenhet, dristighet, risikovilje og mot

Natur:  tilrettelegge for bruk av alle våre sanser av dufter, atmosfære, vær, fukt, lys, farger, kulde og varme

Arkitektur: forbinde det som skjer ute og inne, og iverksette potensialet for synergier og merverdi

Spennende! Se presentasjonen

9I-årig sykehjemspasient: Uten data, ingen elektronisk ID eller pass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 14. november 2020 05:23

Diskusjonen om elektronisk utenforskap engasjerer. Liv Wenger skriver:  

"Min 91 år gamle far bor på sykehjem. Han har aldri hatt elektronisk ID og på sykehjemmet har han ikke engang tilgang til internett. Hadde han hatt det, kunne vi kanskje ha opprettet en konto i nettbank for ham og på den måten fått kontakt med det offentlige. Etter fullmakt har jeg adgang til bankkontoen hans for å betale regninger eller (om jeg hadde ønsket) å tømme kontoen hans. Men jeg kan ikke melde adresseendring eller få erstattet et tapt bankkort. Begge bankfilialene vi hadde her i kommunen er lagt ned og nå er også minibankene fjernet, så å få tatt ut kontanter til ham er temmelig håpløst. Uten bankkort kan han ikke engang kjøpe seg en cola på automaten på sykehjemmet, der han nå har vært isolert i snart 8 måneder.  

Jeg har forsøkt å melde adresseendring for ham. Det er straffbart å ikke melde adresseendring i tide, men det tilbys ingen løsning for å gjøre dette uten elektronisk ID. Jeg fikk til slutt tilsendt et skjema for manuell utfylling (uten returadresse!) og fikk sendt dette rekommandert til Skatteetaten. Etter 6 uker er informasjonen ennå ikke registrert. Jeg mistenker at skjemaet kan være sendt feil, være mangelfullt utfylt eller av annen grunn blitt underkjent, men noen melding om det har vi ikke fått.  

Det er en veldig stressende situasjon, for ALLE henter adresser fra Folkeregisteret nå. Til og med etterfakturering for opphold på sykehjemmet ble sendt til hans gamle adresse! Man skulle jo tro at kommunen visste hvor han bor, når det er dette fakturaen gjelder… Om Folkeregisteret har sendt brev om mangelfull utfylling av skjemaet, om banken har sendt fullmakten i retur eller andre viktige papirer kommer, så havner det i postkassa på den gamle adressen og da er det helt tilfeldig om vi mottar det eller ikke. Ingen er tjent med dette og det skaper enorme problemer for enkeltmennesker . Det må da være i samfunnets interesse at det er mulig for alle innbyggerne å gi og motta nødvendig informasjon fra det offentlige?  

Det er først og fremst utrolig respektløst, - men det er verre enn som så: Banken forteller meg hver gang jeg kontakter dem at jeg må søke om å bli fars verge! Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for et så inngripende tiltak. Advokaten vår bekrefter dette etter å ha snakket med ham flere ganger. Umyndiggjøring og vergemål er tiltak for folk med psykiske lidelser, demens, rusproblemer, osv. og som derfor ikke kan ivareta sine interesser. De blir fratatt sin rettslige handleevne og dette er en veldig alvorlig sak. Faren min er klar og godt orientert, men han har hatt problemer med hjertet en periode, så vi har ikke engang fått fornyet passet hans. Det er en ganske lang biltur og jeg synes det virker risikabelt å utsette ham for det. Og til og med når det gjelder fornying av pass er det et krav at man bestiller time PÅ NETT før man møter opp!  

Vi kan da ikke ha det slik? Dette rammer jo mange hundre tusen mennesker her i landet, folk som blir fratatt grunnleggende rettigheter. Mange av de eldre har jo ikke engang nære pårørende som kan ta hånd om disse tingene," skriver hun.

Hva tenker du?

Barnehagemilliarder på avveie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 12. november 2020 05:48

En rekke saker den siste tiden avdekker hvor mye penger som sluses ut av norske barnehager. Eierne av den kommersielle barnehagekjeden FUS (tidligere Trygge barnehager), har tapt nesten en milliard kroner på feilslåtte oljeinvesteringer. Nå er barnehagekjeden klar til å bruke enda mer av barnas og fellesskapets penger på nye investeringer, melder Dagens Næringsliv.

Sundby-paret som eier Læringsverkstedet-barnehagene, har solgt kjedens barnehagebygg for 4.25 milliarder kroner (E24, 3.7.20), og har startet skolevirksomhet i Sverige. Dette er finansiert av penger ment å komme barna i Læringsverkstedets barnehager til gode. Nå får de kritikk etter oppkjøpet av Norrviken barneskole i Sverige, der de kun hadde ansatt lærere som ikke kunne svensk. Barna, som var i grunnskolealder, fortvilet da de kom tilbake etter sommerferien og plutselig ikke kunne forstå hva lærerne sa. Ved å ikke ha kontroll på norske barnehageaktørers bruk av norske fellesskapsmidler, skaper våre politikere problemer også for svenske skolebarn.

Men i Oslo kommune skjer det positive ting på barnehagefronten. Der er byrådet i ferd med å rekommunalisere en rekke barnehager som ble satt ut på anbud av det tidligere Høyrebyrådet. – Fordelen med at kommunen driver barnehagene er også at vi kan stille krav til bemanning og kompetanse. I dag har ikke kommunen lov til å stille kvalitetskrav til private barnehager, uttaler Raymond Johansen til Klassekampen (10.10.20). (Tekst fra For velferdsstaten)

Uten ID? Da må du ha pass. For å få pass må du ha fødselsattest, men for å få det må du ha ID.

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 10. november 2020 05:43

Terje Vestheim, psykiater i Hedmark, kjenner seg godt igjen med problemet noen av samfunnets mest utslåtte har med å skaffe seg gyldige identifikasjonspapirer og få ut trygd og penger:

"Jeg bisto en husløs pasient på Hedemarken med det ene og det andre over noen år.

Det vanskeligste var nok å få oppfylt retten til et egnet sted å bo, som erklært uegnet til å bo og utkastet fra kommunalt «reir».

Et annet var dette med å få nytt ID-kort. Om hun fikk penger kontant i banken fordi de kjente henne eller om hun hadde kort på dette tidspunktet er jeg ikke sikker på i dag. Debetkort pleier ha ID. Det lot seg ordne.

Men hennes følgesvenn hadde vært UFB lenger og var strøket fra det norske «manntallet». Hun var uføretrygdet, og han hadde sosial stønad. Hun hadde bankkort. Og begge hadde konto, så han fikk ut kontanter selv om han offisielt ikke befant seg i Norge eller kunne vært død.

Hun trengte ID, og for å få ID-kort uten pass, måtte hun skaffe seg pass. Hun kunne ikke få pass uten fødselsattest. Hun kunne ikke få fødselsattest uten ID. Jeg nådde frem med min rolle som psykiater, og min ID som lege. Men hun kunne ikke få fødselsattesten over skranken eller hente senere. Den måtte sendes til hennes adresse. Men adresse hadde hun ikke. Folkeregisteret sendte den til min adresse, og saken løste seg. Jeg har tatt vare på en kopi. Dette er vel 4-5 år siden nå.

Jeg kunne fortalt mer om hva som hender folk midt på oversiktlige Hedemarken og Hamar, men det blir for peanøtter å regne. Men jeg nevner at paret, etter to år med ryggsekk og to poser på vei mellom telt og bekjente her og der når det var for kaldt, i dag er plassert av kommunen langt inne på skauen. Pent ryddet bort slik at de ikke synes med mindre de blir sultne. De er flotte mennesker som ingen ser hvem er, og ikke vil se."

Andres erfaringer?

Kafka-lignende digitalt utenforskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 07. november 2020 05:13

"Det går rundt hundre uføretrygdede mennesker rundt i Oslo som ikke har tilgang til pengene sine lenger, og må tigge eller ty til kriminalitet og/eller prostitusjon for å overleve på grunn av dette "alltid tilgjengelige" samfunnet vårt. Fra 1. september utbetales ikke lenger kontanter fra noen bank til denne gruppa, og har du ikke ID får du ikke verken bankkort, kodebrikke eller opprettet noen konto.  

Dette høres jo ikke all verden ut, men har du ikke PC eller telefon får du ikke laget passavtale, for det må gjøres på nett. For så å få bestilt pass må du ha med noen som kan identifisere deg, pluss at det koster penger - de pengene du ikke får ut.  

Så må du i banken for å skanne passet. Da må du først anmode om avtale på bankens nettside (på den PC-en du ikke har), og vente til de ringer deg opp (på telefonen du ikke har.) Hvis du skal få hjelp med å ordne avtalen for deg, må dere altså kommunisere tett over flere dager enten ved oppmøte eller via andre - for du har jo ikke telefon.  

Deretter må du møte presis i banken, og skal du gjøre noe annet enn å skanne passet, henvises du til å gjøre det på nett i stedet(!)  

Det er flere organisasjoner i byen som forsøker så godt vi kan å hjelpe hver enkelt med dette, men det er altså nær umulig! Visste du for eksempel at hvis du identifiserte deg med førerkort i stedet for pass til kontoen du opprettet i 1892 en gang, så får du ikke tilgang til den igjen før du har forevist pass? Og at bankene fant ut at de skulle begynne en streng praksis rundt dette samtidig som de avsluttet muligheten for kontante utbetalinger?" skriver sosionom Liv Langberg ved Kirkens Bymisjons rustiltak 24SJU.

Kan godt være det formelle regelverk åpner for noe større smidighet, men i så fall erfarer Bymisjonen at det ikke er samsvar mellom teori og praksis. Og kanskje byens mest utslåtte også møter en negativ forskjellsbehandling. Hva er andres erfaringer?

Det handler om utenforskap. Digitalt utenforskap.

To linker som gir mer info, Journalen og Dagens Næringsliv. I artikkelen i DN ser det ut som om de tenker at eneste problemstilling er at noen mangler konto, og får utbetalt penger på giro. De som omtales i teksten over har konto, men mangler bankkort, ID - og i stor grad et sted å bo, altså en adresse. Derfor ville heller ikke overgang til giro vært noen løsning for denne gruppa.

Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 04. november 2020 10:00

Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Norsk Psykologforening, Kirkens Bymisjon, Norsk Folkehjelp, Norges kristne legeforening og Leger uten grenser ropte allerede i fjor varsku om helsehjelp til papirløse migranter: «Vi er helsepersonell. La oss gjøre jobben vår» heter det i oppropet deres:

"I følge dagens norske regelverk er papirløse migranters rett til helsehjelp begrenset til øyeblikkelig hjelp og helsehjelp som er helt nødvendig og ikke kan vente. Papirløse skal i utgangspunktet betale for helsehjelpen, noe som ytterligere begrenser tilgangen i praksis. Norsk helsepersonell, enten de er leger, sykepleiere eller psykologer, utsettes dermed for et urimelig og uhåndterlig dilemma ved at de avkreves å fravike det grunnleggende prinsippet om å gi helsehjelp basert på behov. 

Vår yrkesetikk krever at vi som helsepersonell skal ivareta pasientens interesser og integritet og behandle pasienten med omsorg og respekt, uansett hvem pasienten er. Helsepersonell skal bygge sin gjerning på respekt for grunnleggende menneskerettigheter, og på sannhet og rettferdighet i forholdet til pasient og samfunn.

 Respekt for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet er elementært i vårt virke. Helsepersonell skal understøtte håp, mestring og livsmot hos pasienten, og beskytte pasienten mot unødvendig begrensing av grunnleggende rettigheter. Resultatet av dagens regelverk er at pasienter ikke får nødvendig helsehjelp, eller må vente til situasjonen blir akutt, noe som innebærer økt lidelse og risiko for dårlig behandlingsresultat.  

Som leger, sykepleiere og psykologer er vi forpliktet til å hjelpe de med sykdom eller lidelser til å gjenvinne sin helse. Vi skal helbrede, lindre og trøste. Et regelverk som forskjellsbehandler eller ekskluderer enkelte grupper, er ikke forenlig med vår yrkesetikk. Rett til helsetjenester må ta utgangspunkt i individets medisinske og psykologiske behov - ikke innvandringsregulerende hensyn. Vi oppfordrer norske myndigheter til å gi papirløse reell tilgang til helsehjelp, basert på helsefaglige vurderinger, yrkesetiske retningslinjer og menneskerettslige prinsipper.  

Vi vil være være leger, sykepleiere og psykologer. Håndheving av innvandringspolitikken overlater vi til andre."

SVs stortingsrepresentanter Nicholas Wilkinson, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken og Karin Andersen tar ballen og fremmet i  dag i Stortinget forslag om endringer. Et viktig forslag som jeg håper får bredt flertall gjennom den videre behandling av forslaget.

Bydel Nordstrand: Byttelåner jobb for å spare budsjett

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 03. november 2020 05:26

Da ledelsen i Bydel Nordstrand fikk i oppgave å skrelle av 30 millioner av budsjettet for 2021 var de nødt til å tenke kreativt. Nå byttelåner de jobbene til hverandre for å finne gode løsninger.

Gjennom en periode på fem uker har direktørene i bydel Nordstrand fått bryne seg på nye oppgaver i rollen som «kritisk venn». Her har lederne gått inn i hverandres avdelinger med et ferskt blikk. - Som et eksempel har assisterende bydelsdirektør, som er ansvarlig for staben, vært kritisk venn i avdelingen for oppvekst og velferd, sier Tanja Tomasevic. 

Tomasevic er bydelsoverlege i Nordstrand, og har også en faglig bakgrunn innen innovasjon. Hun er en av de som leder prosessen med å få budsjettet i balanse. – Jeg er vel også et eksempel på hvordan vi kreativt involverer ulike fagressurser i denne prosessen, sier hun. 

Bydelsoverlege Tomasevic tror en slik prosess kan være krevende for begge parter, både den kritiske vennen og de som får besøk. Hun tror det er en viktig forutsetning at ledergruppen er trygge på hverandre før man setter i gang. – Det er lagarbeid og vi spiller hverandre gode, det er fint i Bydel Nordstrand. Vi tør å utfordre hverandre og tenke utenfor boksen, sier Tomasevic.   

Bydelsdirektør Andresen forteller at de har jobbet lenge med å etablere en tilbakemeldingskultur i bydelen.  – Budsjettprosessen har vært en solid syretest, sier han.

Les  hele artikkelen til Utviklings- og kompetanseetatens Sindre Haugan nedenfor.

I en digitalisert sosialtjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 02. november 2020 05:40

Ikke alle er i stand til å kommunisere digitalt med sosialforvaltningen.

Her en fortvilet far som skriver til sosialbyråden i Oslo:

"Spørsmålet mitt til deg gjelder sosialhjelp. Jeg kontaktet NAV i fjor for at han skulle få økonomisk sosialhjelp, og har møtt hjelpsomme og forståelsesfulle ansatte på NAV St. Hanshaugen. Det er jeg som saker om sosialhjelp for ham. De kjenner ham ikke men saksbehandleren hans har møtt ham en gang. De dekker husleie, strøm og livsopphold etter de vanlige satsene.

Jeg har søkt om dekning av internett for ham, det blir avslått med begrunnelse i regelverket deres; det skal dekkes av livsoppholdet. Det får han ikke til. 

Samtidig er det slik at det offentlige legger opp til digital kontakt i størst mulig grad, det gjelder også NAV. Det skal søkes digitalt, det kommuniseres digitalt, alle vedtak må man lese digitalt. Oslo er blitt en digital by. Det fungerer ikke for min sønn slik hans situasjon er. 

Jeg mener at det må kunne gå an å gjøre en individuell vurdering basert på helsetilstanden hans. Den kan dokumenteres fra sykehus, fra bydel og fra tidligere fastlege. Hun sluttet i jobben i august 2019, og den nye fastlegen har han ingen kontakt med. Han kunne sette seg på venteliste der den forrige fastlegen nå jobber, men det må også skje digitalt. Jeg får ikke gjort det for ham da jeg ikke har tilgang til hans Altinn og andre offentlige nettsider. Og han må ha internett for å få gjort det selv.

Kan jeg spørre hva du tenker om dette?"

Dette er jo en litt Catch22-situasjon. Jeg tror svaret er: Forvaltningen har en plikt til å veilede og bistå den hjelpetrengende. Men, hva er andres erfaringer? Vi bør i større grad få fokus på digitalt utenforskap!

Varighet på sosialhjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 31. oktober 2020 05:34

Velferdsetaten har lagt fram det de kaller "Varighet på sosialhjelp. En parametrisk overlevelsesanalyse av varighet på sosialhjelp i perioden 2016 - 2019. Oslo og bydeler."

Etaten oppsummerer selv slik:

"Formålet med dette notatet er å belyse hvem langtidsmottakerne av sosialhjelp er, hvilke faktorer som påvirker varighet av stønadsperioder, samt sannsynligheten for å komme tilbake på sosialhjelp etter opphør i utbetalinger. Datagrunnlaget er hentet fra fagsystemet Fasit, som brukes i saksbehandling av økonomisk sosialhjelp. Alle forhold og sammenhenger som vi ser på i dette notatet er begrenset til datagrunnlaget i fagsystemet. Dette er i hovedsak bakgrunnsinformasjon om mottaker og husstanden, samt opplysninger om søknadsprosess og ytelse.

Vi har sett på 28 904 mottakere av sosialhjelp i perioden 2016-2019 med én eller flere stønadsperioder med sosialhjelp. Dette gir i alt 41 000 forløp. Av alle mottakere som er registrert i denne perioden har 70 prosent mottatt sosialhjelp i inntil 12 måneder og 17 prosent i 12-24 måneder. Vi finner også at det er en liten andel sosialhjelpsmottakere som har sammenhengende stønad i mer enn to år.

Den gjennomsnittlige sosialhjelpsmottaker har en stønadsperiode på 6,9 måneder, kontrollert for personkjennetegn og bydelsforskjeller. Landbakgrunn, alder og hvilke stønader eller inntekt mottaker her, har mest å si for mottakslengden og er de faktorene som i størst grad skiller bydelene fra hverandre. Mellom bydelene varierer mottakslengden mellom 5 og 8 måneder i gjennomsnitt. Avgrenser vi mottakergruppen til dem med full økonomisk sosialhjelp, varierer mottakslengden mellom 6 og 10 måneder, kontrollert for andre forhold.

Nærmere halvparten av mottakere på sosialhjelp kommer tilbake på sosialhjelp etter første stønadsperiode. Det ikke er noen nær sammenheng mellom hvor lang periode man mottar sosialhjelp og sannsynligheten for å komme tilbake. Andel gjengangere på sosialhjelp er mer avhengig av om utbetalt sosialhjelp er gitt som full eller supplerende stønad. Et hovedfunn i analysen er at mottakere med supplerende sosialhjelp har i gjennomsnitt 7 prosentpoeng høyere sannsynlighet enn full sosialhjelp for å komme tilbake på sosialhjelp."

Andre vil kanskje fram andre informasjoner. Hva tenker du?

Les notatet her.

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 29. oktober 2020 05:20

Det er bra at ukeavisa Kommunal Rapport setter søkelyset på folkevalgtes godtgjørelse, men se forskjell på epler og bananer! 

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nettogodtgjørelse ble 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

Les min artikkel i Kommunal Rapport nedenfor.