Oslo kommune vant i retten mot "ideell" velferdsprofitør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 04. september 2018 05:27

Da det rødgrønne byrådet i Oslo bestemte at kun ideelle aktører skulle få levere tilbud om drift av sykehjem, steilet de kommersielle aktørene. Først forsøkte de å klage kommunen inn for ESA (EFTAs overvåkingsorgan), men regjeringen forsvarte Oslo kommunes prosedyre. (Oslo har også vunnet en liknende sak mot de kommersielle aktørene innen barnevern.)

En av de kommersielle aktørene, Incita Holding AS, forsøkte en annen strategi: De lagde et datterselskap med ideelt formål. Slik ville Incita sno seg rundt byrådets politiske mål om profittfrie sykehjem. Oslo kommune lot seg ikke lure og kuttet selskapet ut av anbudskonkurransen. Den avgjørelsen tok selskapet til retten. Etter at Incita først fikk medhold i Oslo tingrett, har nå Borgarting lagmannsrett i dom 29. juni gitt Incita Holding AS og PRK Helse AS et sviende nederlag. (se oppsummering i Anbud-365-artikkelen Var ikke ideell aktør – kunne overføre overskudd til kommersiell eier).

Dommen er en seier for Oslos byråd og alle som kjemper for et tydelig skille mellom privat kommersiell drift og privat ideell drift av velferdstjenester. Dommen sier blant annet at dersom en organisasjon legger opp til en struktur som er i grenseland for hva som skal anses som en ideell organisasjon, må det tillates at kommunen trekker denne grensen basert på politiske og reelle hensyn. (tekst fra For velferdsstaten)

Pappa Tore Græsdal seiret: Fylkesmannen gir pålegg til bydelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 03. september 2018 05:48

Tore Græsdal får assistanse til å følge opp barna Fredrik og Solveig.– Det føles som en stor seier. Nå kan jeg senke skuldrene, sier 39-åringen fra Oslo på ULOBAs nettsider.  

Funksjonshemmede Tore Græsdal søkte i mai 2017 om 32 timer borgerstyrt personlig assistanse (BPA) i uken. Den aktive pappaen trengte assistanse til å løfte Fredrik. Slik skulle BPA bidra til at Tore kunne utvikle båndene til sin nyfødte sønn.  

I avslaget oppga bydel Gamle Oslo at de bare innvilget BPA til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester: «Bistand til barnepass […] er ikke en oppgave som skal utføres av kommunen». En time praktisk assistanse i uken til husarbeid og lignende fikk holde, mente kommunen.

Tore Græsdal mente det var diskriminerende å frata ham muligheten til å være pappa. Derfor klaget han på bydelens vedtak. 29. juni 2018 ga Fylkesmannen i Oslo og Akershus ham medhold. Statens representant anerkjente at Græsdal, som far og ektefelle, «har krav på bistand til å bidra med din del av oppgavene». I avgjørelsen ble Bydel Gamle Oslo instruert til å innvilge så mange BPA-timer at Græsdal får et forsvarlig tilbud.  

Jeg er alvorlig bekymret for hvordan vi ivaretar hjelpetilbudet overfor byens aller mest hjelpetrengende, og ofte multifunksjonshemmede. Dette er pårørende som 24/7 står i en særs krevende omsorgssituasjon og som yter en innsats det står stor respekt av. At Fylkesmannen i så mange saker må gripe inn og påpeke at Oslos bydeler ikke gir sterkt hjelpetrengende tilstrekkelig hjelp er et dårlig tegn. Det betyr at bydelene, lovstridig, påfører hjelpetrengende en unødvendig tilleggsbelastning. Foreldre må over lang tid leve i en helt unødvendig utrygghet mens klager behandles og legge ned betydelige ressurser i å klage og kjempe. Tid og fokus de i stedet burde hatt i forhold til barnet.  

Vi kan ikke ha det sånn.

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. september 2018 05:31

I Oslo bystyre drøfter vi nå kameraovervåking i Osloskolen, på et initiativ fra Ungdommens bystyremøte. Ungdommens bystyremøte mener at elever og ansatte ikke skal bli utsatt for kameraovervåkning i skolebygg og på skolens uteareal i skoletida.

Kommunens to ombud på feltet, Mobbeombud og Elev og lærlingombud, støtter dette og bringer inn viktige perspektiver:

«Mobbeombudet og Elev-  og lærlingombudet i Oslo er ansatt av bystyret for å sikre  elevenes rettigheter. Den viktigste rettigheten vi fremmer, er elevens rett til et trygt og  godt skolemiljø.  Selv om vi alle er enige om dette målet, må vi likevel vurdere  virkemidlene vi er villige til å bruke for å oppnå dette.

Retten til et trygt og godt skolemiljø sikres lettere gjennom nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll.

I læreplanens overordnede del -  verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det at «Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene." For å oppnå dette må man investere i et godt skolemiljø ved å være tilstede og bygge relasjoner. Det krever ressurser, men gir kvaliteter ved relasjonene og skolemiljøet som ikke vil kunne la seg erstatte av tekniske innretninger. Vi er bekymret for at en skole, istedenfor å analysere og endre på egen skolekultur, i større grad vil kunne ty til overvåkning for å løse komplekse problemer.

Hva kan trengs for å følge elevene tett nok opp?

- Nok personale i forhold til antall elever, inkludert dyktige miljøarbeidere

- Kompetanse i å bygge gode relasjoner og løse konflikter

- Traumesensitiv tilnærming til komplekse problemer hos elever

- Evne til å høre eleven og ta elevens forslag til løsninger på alvor

- Tverrfaglig samarbeid rundt og skreddersydd opplegg for ungdom som strever med fattigdom, rus, gjengtilhørighet og kriminalitet

- Organisering av arbeidstiden slik at det er ansatte tilstede sammen med elevene

- Skolene må vurdere om den fysiske innretningen på bygget og utearealet bidrar til et trygt og godt skolemiljø og om de bør gjøre endringer.

At Bystyret, Byrådet og Utdanningsetaten nå lager et standardsystem for overvåkning på Osloskolene, kan føre til en aksept for overvåkning som tiltak og en økt bruk av dette. Vi ønsker derfor at politikere og administrasjon skal gi skolene veiledning og midler til å jobbe forebyggende med skolemiljøet framfor å satse på å finne gjerningsmenn på et videoopptak i etterkant av uønskede hendelser."

Kloke synspunkter fra de to ombudene, mener nok jeg. Hva mener andre?

Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 01. september 2018 05:48

Jeg har mange ganger skrevet om politikerprivilegier og politikerlønninger her på bloggen. Sist var nå i november hvor jeg bl.a. skrev:

"Politikere bør ha det som folk flest. Reise med de samme transportmidler, stå i de samme helsekøene, og ha lønns- og pensjonsvilkår som sammenlignbare yrker.

De første årene jeg var medlem av Oslo bystyre hadde bystyremedlemmer frikort for reiser  med Oslo Sporveier, og frikort til Oslo-kinoen. I mange år ble medlemmene av bystyrets finanskomite invitert til VIP-losjen på fotballkamper på Ullevål.

Sånn kan det selvsagt ikke være, og heldigvis er det i hovedsak ryddet opp i disse eksemplene."

Siste uka har igjen politikerlønninger stått i fokus.

I Oslo har ordfører/byrådsleder samme lønn som statsråder (dvs. 1,3 mill), byråder har 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 mill) og ledere/nestledere av bystyrekomiteer har 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 845.000). Gjennomsnittslønn i Norge er i overkant av kr. 500.000, så her er det stor avstand i forhold til befolkningen de skal representere.

Jeg undres over hvordan Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i Oslo bystyre kan forsvare slike politikerprivilegier. Det er sånt som dette som skaper politikerforakt. Bra at SV-ordfører Marianne Borgen er tydelig på at dette må endres!

Med store bokstaver vil jeg si: Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler.

Det folket ikke vet…

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 31. august 2018 05:10

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Les NRK-journalist Eirik Veum i Forsvarets Forum:

"Dagsrevyen, 2. april 2018. For første gang kunne vi i NRK publisere et videoopptak av norske soldater i kamp med krigere fra terrorgruppen IS. Forsvarsledelsen hadde bestemt seg for å offentliggjøre opptaket tatt 21. september 2017. Bildene viste hvordan et kjøretøy med en antatt selvmordsbomber ble beskutt av personell fra Telemark bataljon. IS-terroristen ble drept. Hendelsen skjedde utenfor byen Anah i det vestlige Irak. På opptaket kunne en høre norske stemmer.

– Kjør på, kjør på, kjør på. Bra skyting. Nydelig.

– Bra jobba. Spot on. Jævlig bra jobba.

Samme kveld publiserte nrk.no en artikkel. Den hadde hovedfokus på hendelsen, men ga også mer informasjon om det norske Irak-bidraget.

I nyhetsredaksjonen var vi spente. Hvordan ville NRKs publikum reagere på opptaket? I motsetning til andre utenlandsoppdrag har det ikke vært bred oppmerksomhet om Irak. Få kjente til at norske soldater har deltatt i krigshandlinger på bakken. Det er blitt skapt et inntrykk av at de er rådgivere og instruktører, men ikke at de er ute ved frontstillingene. Utover kvelden spredte saken seg til andre medier. Det ble livlig i kommentarfeltene. Mange spurte hvorfor ikke stortingspolitikerne og forsvarsledelsen har fortalt mer. Andre var redde. Hvis nordmenn dreper IS-krigere i Irak, vil terrorister da komme hit for å drepe oss? Det var også dem som reagerte med sinne. Hvorfor skal norske soldater gjøre jobben som irakerne bør gjøre selv? Er det riktig at vi skal hjelpe dem i deres krig?  

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal ha ros for at han nedgraderte opptaket. Han ønsket åpenhet om Norges krigføring og ville vise virkeligheten slik den er. Det riktig å gjøre i et land som sender soldater i krig.Åpenheten hjelper samfunnet til å håndtere veteraner som kommer hjem. Åpenhet vil også forberede folket på at ikke alle nødvendigvis vender tilbake i live.  

Støtter politikerne åpenheten? Stortingets avgjørelse om å bidra i kampen mot IS ble avgjort i lukkede møter i den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen. Siden da har det vært lite oppmerksomhet. Er det slik at norske politikere nok en gang kvier seg for å snakke om krig? To forsvarsministere har riktignok vært tydelige ved enkelte anledninger, men er det nok?   

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Stillheten er en hån mot demokratiet og et problem for vårt samfunn. Vi får hjem krigsveteraner, men mange vet ikke at det er det de er," skriver Eirik Veum i Forsvarets Forum.

Bydel Nordre Aker: Bostøtte fungerer ikke etter intensjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 30. august 2018 05:40

Bydelsdirektør Øyvind Henriksen i bydel Nordre Aker fremmer en skarp kritikk mot statlig og kommunal bostøtte i en orientering han har sendt fram til bydelsutvalget. Som det heter:

"Formålet med bostøtten er å gjøre det mulig for de med lave inntekter å leie en kommunal bolig.

Bydelen deler bekymringen over at husleien økes kraftig samtidig som færre får bostøtte grunnet uføretrygdreformen fra 2015 som har gitt uføretrygdede høyere bruttolønn og mer i skatt. Bydelen ser også at husleietaket i ordningen er for lav. Når husleien eksempelvis blir økt til 12.000,- og husleietaket for en enslig person i Oslo kommune er på kr 7415,- blir dekningen av boutgiften dårligere. Hvilken bolig den enkelte får tildelt av bydelen blir heller ikke vurdert opp i mot søkers økonomi, men behov i form av størrelse og tilrettelegging, samt tilgjengelig bolig i tidspunktet det blir søkt.

Bydelen forstår også at det oppleves urettferdig at de som har spart opp/arvet en buffer til uforutsette utgifter, ferie eller oppgraderinger og har formue over kr 262.899,- ikke har krav på bostøtte.

Gjengs leie ses likevel på som et fornuftig prinsipp som sikrer likebehandling og forsvarlig drift og vedlikehold av eiendomsmassen. Bydelen mener derimot det er et stort problem at bostøtten av de årsaker som er listet opp over, ikke fungerer i tråd med intensjonen, og i verste fall ikke gir beboerne i tilrettelagte boliger muligheten til å delta i samfunnet med et aktivt og meningsfullt liv."

Les hele teksten på linken. Hva er dine erfaringer?

Et fremtidsrettet, stort, sykehus kan ikke bygges på Gaustad

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 29. august 2018 05:43

Det er arkitektene Dag Hovland og Tor Winsnes som konkluderer slik til planene om å selge Ullevål sykehus og tomta for så å bygge nytt sykehus på Gaustad:  

1. Det kan ikke bygges et effektivt, samvirkende regionsykehus med utgangspunkt i Rikshospitalet.  

2. Det er ingen reelle tomtereserver.  

3. Risikoprofilen knyttet til utbygging på Gaustad er langt høyere enn den som diskvalifiserte Ullevål sykehus som utbyggingsområde.  

Det er ikke fornuftig å selge den eneste sentrale eiendommen som kan sikre Oslos sykehuskapasitet på kort og lang sikt, sier de to arkitektene.

Les mer på linken nedenfor.

Reisende, fattige, EØS-borgere: Dyttes inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 28. august 2018 05:36

På Kirkens Bymisjons kafé for mennesker i Oslos gatemiljøer, Møtestedet, treffer de daglig tilreisende menn som kjemper for å komme inn i norsk arbeidsliv og for unngå utnytting og å bli henvist til det grå eller svarte arbeidsmarkedet.  Bymisjonens Kari Gran gir to eksempler som illustrere hvordan dette kan arte seg:

"Den først jeg skal fortelle om er en ung mann som heter Daniel.  Han kom til Oslo for noen måneder siden, etter å ha gitt opp å få jobb i hjemlandet. Som EØS-borger ville han bruke muligheten til å prøve seg i Norge. Han har bred arbeidserfaring, har litt utdanning, snakker godt engelsk og ved godt mot når vi møter han første gang. Etter noen dager kommer han smilende inn i kafeen, han har fått et jobbtilbud. Han har erfaring fra restaurantbransjen og har fått tilbud om jobb på et restaurantkjøkken. Nå trenger han et D-nr (et midlertidig fødselsnummer) før en kontrakt kan signeres forteller han lykkelig, før han drar av gårde til nav for å be om det.

Dagen etter kommer han slukøret tilbake, uten D-nummer.  Vi bestemmer oss for å følge med han til nav. Også nå blir han avvist, og det hjelper ikke å vise fram UDIs nettside som sier at nav er rett instans for D-nr for en EØS-borger. Begrunnelsen for hvorfor han avvises varierer gjennom samtalen: Fra «Det er ikke bare å komme her å søke om D-nummer», via «Hvordan kan vi vite at passet hans ikke er falskt?» før de til sist sier «Vi har ikke tid til å ta imot en slik søknad i dag, kom tilbake i morgen». Neste dag blir vi igjen forsøkt avvist, før vi etter diskusjon og to timers venting til slutt får levert en søknad om D-nr.

Så kommer neste utfordring; han må ha bankkonto for å få utbetalt lønn. Han har med alle papirene bankens nettside oppgir at man trenger for å opprette konto, likevel vil de ha et papir til: registreringsbevis for EØS- borgere fra politiet.  Daniel venter på å få dette beviset, men har fått oppgitt at det har en estimert ventetid på tre måneder. Han må altså belage seg på å vente i flere uker enda.

Mens Daniel venter på å få orden på alt han trenger tar de oppsparte midlene han hadde da han kom slutt, og han må flytte ut fra stedet han bor på. Han tilbys gjennom noen han møter tilfeldig i byen en seng i en leilighet der det sover fem andre menn og takker lettet ja til dette. Etter et par dager kommer han utslitt til oss og forteller at han ikke kan bo der. Han har oppdaget at det oppbevares store mengder tyvegods i leiligheten, og at det er «betaling» for senga å stå som eier av sakene om noe skulle skje.  Han turte ikke bli, dro derfra for å prøve seg på Røde Kors sin Akuttovernatting. Der var det fullt, han tapte loddtrekningen. Det endte med en natt på 37-bussen de timene Oslo S var stengt.

Daniel er nå i en situasjon der han ikke får utbetalt lønn før han har en konto, og får dermed ikke tilgang på pengene han tjener.  Samtidig er han uten sted å sove om natten. En håpløs situasjon for en som er ny og sårbar i arbeidsmarkedet i Oslo. Daniels start i Norge er ikke uvanlig, og slike situasjoner er ofte med på å dytte folk inn i den svarte delen av arbeidsmarkedet," skriver Kari Gran.

Les også om Florian nedenfor.

Fredrikstad: Høyre-avisa var Vietnamkrigernes støttespiller

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 27. august 2018 05:16

Norsk presse har en historie med tydeligere partipolitisk forankring enn i dag, og ikke minst: Med et tett samarbeid med etterretnings- og overvåkingsorganer, bl.a. i det nettverk som fulgte med daværende Regjeringens pressetjeneste i krig.

Min lokalavis Høyre-avisa Fredriksstad Blad var intet unntak. Men at de også drev politisk sensur av ytringer de ikke likte er en mindre hederlig historie. Under opprydding i heimen ble jeg påminnet om følgende sak:

I 1967, på USAs nasjonaldag 4. juli, ønsket vi å rykke inn følgende opprop som helsides annonse i avisa:

«Vietnam

Vi støtter Det andre Amerika representert med senator William Fulbright og dr. Martin Luther King.

Vi anklager det offisielle Amerika representert ved president Lyndon B. Johnson og kardinal Spellman.

De høye amerikanske idealer om frihet og likhet for alle bør gjelde også i Vietnam.»

Oppropet var undertegnet og finansiert av 150 personer i lokalmiljøet, med bred politisk bredde.

Høyre-avisa Fredriksstad Blad nektet å ta inn annonsen med denne begrunnelse: «Når en slik tekst bes innrykket 4. juli, USAs frihetsdag, synes vi nok det nærmer seg betenkelig en sjikane av det offisielle USA, og vår avis finner ikke å kunne medvirke til det overfor en stat som Norge har vennskapelige forbindelser med.»

Ytringer de ikke likte ble avvist. Annonsen ble i stedet rykket inn i Arbeiderpartiavisa Demokraten.

Inga Marte Thorkildsen: Jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 26. august 2018 05:53

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk, skriver Inga Marte Thorkildsen:

"I dag har jeg hatt noen sterke samtaler om skolestart, og om hvor krevende det kan være å møte barn som tydelig gir uttrykk for at de har det vanskelig. For lærerne er det veldig strevsomt med barn som tar ut fortvilelsen sin i klasserommet, de har jo så mange de skal passe på! Men, som så ofte ellers: her kan alle bidra med litt.

Det fins ikke vanskelige barn, bare barn som har det vanskelig, pleier Magne Raundalen, hele Norges barnepsykolog, å si. Og så siterer han Bronfenbrenner: «We do bad when we feel bad». Barn kan gjøre mye som utfordrer oss voksne. Men jeg har ikke møtt et eneste barn som ikke vil lykkes! De finner bare ikke alltid ut av hvordan, og så søker de seg noen ganger til destruktive miljøer i stedet - hvis de ikke bare gir opp. Jeg traff en av disse gutta på Bjørnholt videregående skole fredag. Han hadde vært i dårlige miljøer i årevis. Så traff han en ansatt på skolen som ble nesten som en pappa for ham. Mannen viste at han virkelig trodde på det gode i gutten. Det snudde alt.

Jeg har hatt en utrolig sterk opplevelse med dette sjøl også, som jeg støtt tenker på. Et barn jeg møtte bare seks-sju ganger, åpna seg plutselig om hva som var vanskelig i livet. Det var alvorlige ting han strevde med, både hjemme og på skolen. Han fortalte om vold. Og at han allerede hadde vært flere ganger hos rektor som straff, fordi han ikke oppførte seg. Han fortalte om det røde sinnet i magen. Om hvordan straffen gjorde at han mista tilliten til voksne.

Møtet med gutten fikk meg til å tenke på fabelen om nordavinden og sola som konkurrerte om hvem som kunne få mannen til å ta av seg frakken. Nordavinden blåste og blåste, men oppnådde bare at mannen holdt frakken enda hardere rundt seg. Mens solas varme stråler fikk mannen til å ta den av seg.

Alle mennesker trenger å bli sett. Barn som strever, trenger ekstra mye at voksne sender varme, i stedet for irriterte, blikk. Vi som er foreldre i skolen, kan være ekstra bevisste på det. At vi spør hvordan det går, inkluderer, inviterer og sender et øyeblikks kjærlighet hver gang vi møtes," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Ullevål-nedleggelse: Høy pasientrisiko og manglende sykehusdekning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 24. august 2018 05:28

«Sykehusutbyggingen på Gaustad og nedlegging av Ullevål sykehus fører til unødvendig bruk av mer enn 30 milliarder kroner, høy pasientrisiko, manglende sykehusdekning i Oslo og Akershus og negative miljøeffekter,» skriver Rolf Kåresen, tidligere sjefslege på Ullevål Sykehus.

Han sier bl.a.: «Det er høy risiko i Gaustad prosjektet. Det gir en god begrunnelse for at styret i Helse Sør-Øst henviser til sitt vedtak i sak 072/2017 (2) og ber om en utredning av «delt løsning» dvs fortsatt drift både på Ullevål og Gaustad med et uendret Rikshospital.  En avgjørelse om Gaustad-prosjektet skal fullføres må vente til både ROS-analysene og utredning av Ullevålsalternativet er ferdig. Men dette må ikke berøre Aker og Radiumhospitals prosjektene. De må gå sin gang uavhengig av hva det blir til med Gaustad og Ullevål. I diskusjonen om faseforskyvning av enten Gaustad eller Aker, er svaret opplagt: Det er Gaustad som skal forskyves. Den tid man da vinner brukes til å gjøre den konseptfaseutredning av alternativ 2, delt løsning mellom Ullevål og Rikshospitalet, som begge kvalitetssikringene påpekte burde gjøres bedre, men som Oslo Universitetssykehus-ledelsen valgte å se helt bort fra da de anbefalte alternativ 3 som løsning. Først med en slik utredning kan man gjøre en reell vurdering av hvilke av de to alternativene som er det beste og billigste.»  

Les hele hans dokument på linken nedenfor.

EU-kampen: Politiforbud mot opphenging av plakater

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 23. august 2018 05:18

Under EU-kampen og folkeavstemningen i 1972 var jeg ansatt i Folkebevegelsen mot EEC sitt fylkeskontor i Østfold.

Under opprydding i heimen kommer jeg over en nyttig påminnelse: Når the establishment blir utfordret kan vi heller ikke stole på at politiet ivaretar rettsstatens grunnprinsipper.

I sluttfasen foran folkeavstemningen søkte vi om politiets tillatelse til å henge opp plakater rundt i Fredrikstad, og forventet at politiet i slik sammenheng kun vurderte de ordensmessige forhold. Men politimesteren opptrådde som en politisk aktør og nedla forbud mot plakater.

Vi måtte få bistand fra Justisdepartementets ledelse, som omgjorde politimesterens beslutning. I sin beslutning skriver Justisdepartementet:

«Departementet antar det kun er politivedtektene for Fredrikstad p.grf. 33 og for Onsøy p.grf 20 og 21 som gir politimesteren adgang til å nekte oppslag av plakater. Man er også av den oppfatning at de nevnte bestemmelser ikke gir hjemmel for å innføre et totalforbud mot plakater, men bare gir anledning til å begrense og kontrollere opphengning av slike ut fra ordens- og renholdsmessige hensyn.

Man antar imidlertid at det ordens- og renholdsmessige problem opphengning av de omsøkte plakater vil medføre, ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å avslå søknaden av 26. juli 1972, og finner derfor å måtte omgjøre politimesterens vedtak av 11. august 1972. I den anledning har en bl.a. lagt vekt på klagerens uttrykkelige forutsetning om at tillatelse fra grunneiere vil bli innhentet og at plakatene vil bli fjernet innen åtte dager etter folkeavstemningen.»

Politimesteren i Fredrikstad og den lokale avdeling av Overvåkingspolitiet var en aktiv politisk aktør i de årene jeg var politisk aktiv der.

Inga Marte Thorkildsen: Å jobbe i barnevernet kan være beintøft, men også veldig givende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 22. august 2018 05:23

Byråden om Oslo-barnevernet:

"Barnevernet får vanvittig mye kjeft. Og de står i mange saker som er følelsesmessig utrolig krevende. Å jobbe der kan være beintøft, men også veldig givende. I går fikk rådhusavdelinga mi høre hvordan det kan være på sitt mest dramatiske, og det var så vi kunne høre en knappenål falle. For hva skjer med en barnevernstjeneste når de får beskjed om at en fire måneder gammel baby er mishandla så mye at hun antakelig dør? Hva skjer med en leder som må mene noe om hvorvidt maskinene skal slås av så barnet får slippe? Det fikk vi høre litt om i dag. Og ikke et øye var tørt.

Heldigvis gikk det bra- i alle fall så bra som det kunne- i denne saken. Jenta fikk et nydelig fosterhjem, foreldrene ble dømt (en for volden, en annen for å ha unnlatt å hjelpe). Men hun er sterkt hjerneskadd etter volden hun ble utsatt for. For barnevernets ansatte var det en påkjenning å se hva foreldre kan påføre sitt eget barn. De lette lenge etter et hjem for jenta. De var med på rettssaken og de måtte ta stilling til om foreldrene burde få samvær. De kom til at voldsutøver ikke burde det, og slik ble det. Dette, i motsetning til i Jakob-saken, hvor en seks uker gammel baby ble påført 19 ribbeinsbrudd av minst en av foreldrene. Her kom retten til at foreldrene skulle få samvær- om enn begrenset. Likevel: vi vet at barn kan retraumatiseres av lukter, lyder, følelser som får fram minner om dødsangst og frykt, også når de ikke kan huske det med den kognitive delen av hjernen. Det er derfor vi bygger «Barnehjernevernet» i Oslo.

Så TAKK til barnevernets ansatte som gjør en livreddende jobb hver eneste dag. Som hjelper familier til å fungere, og som hjelper ungdom til å få tillit til voksne igjen. Uansett hva vi måtte mene om systemet, om manglene vi ser og om enkeltpersoner som svikter eller begår maktmisbruk - for ja, de fins! - så må vi passe på å backe og takke de som har valgt dette yrket. De gjør det fordi de ville utgjøre en forskjell for barn og foreldre. Det kan vi være glade for.

P.s I tillegg til innsikten vi fikk i barnevernets arbeid, ble alle også veldig klar over hvor viktig det er med hjemmebesøk til foreldre. Vi er stolte over hjemmebesøksprogrammene vi ruller ut i Oslo nå. Gode helsesøstre og jordmødre som bygger tillit til foreldrene kan hjelpe til i en tid da vinduet er vid åpent og de fleste vil ha hjelp. Og da kan vi oppdage både vold, traumer og fødselsdepresjoner som kan føre til store problemer for både foreldre og barn. Og da kan vi sammen redde liv.

P.s2 Saken over har tidligere vært omtalt i Dagbladet og dommen mot voldsutøver er offentlig."

Og jeg også heier!

GPS bør bli tilgjengelig for alle som har demens

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 21. august 2018 05:23

I over tre uker har Oslo politidistrikt etterlyst 76 år gamle Håkon Olsen. Han forsvant fra Madserudhjemmet i Oslo ved midnattstider, natt til lørdag 28. juli. Sønnen hans skjønner ikke hvordan det er mulig å forlate en demensavdeling uten at det blir lagt merke til.

Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen, krever store ressurser. – Innsatsen for å finne dem igjen er krevende og i mange tilfeller haster det å finne dem som er savnet, sier Anders Lunnan Oksvold, gruppeleder for savnetgruppa i Oslo politiet. Han forklarer at de fleste som blir borte kommer til rette igjen innen et døgn. – Økt bruk av GPS-sporing hadde spart oss for ressurser og de pårørende for bekymring, sier Oksvold.

Sykehjemsetaten sier at det kan være vanskelig å hindre at demente går sin vei. Der er ikke rutine å låse døra. – Sykehjemmene er et hjem for beboerne og de kan bevege seg fritt, med mindre det er gjort vedtak for den enkelte, sier direktør for fag og kvalitet i Sykehjemsetaten, Anne Kristin Bjåen. Hun forklarer at GPS er tatt i bruk ved noen sykehjem i Oslo. – Vi vurderer kontinuerlig å øke bruken av GPS i det enkelte tilfelle. Dette er for å øke trygghet hos beboere og pårørende. men det er også viktig å sikre at beboerens interesser for å kunne bevege seg fritt er ivaretatt.

Nasjonalforeningen for folkehelsen vil at GPS skal bli tilgjengelig for alle som har demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem. – Vi leser ukentlig om mennesker med demens som har gått seg bort, om store leteaksjoner og bekymrede pårørende. Dette er tragisk for dem det gjelder og dårlig samfunnsøkonomi, skriver generalsekretær Lisbeth Rugtvedt.

Jeg støtter Nasjonalforeningens syn om at GPS bør være tilgjengelig for alle som har demens. Jeg tror dette vil være en klok prioritering. Dette spørsmålet inneholder mange dilemmaer, og ordet "tilgjengelig" er bevisst valg, for et av dilemmaene er frivillighet/tvang i forhold til folk som ikke selv kan uttrykke seg. Samtykke kan eventuelt innhentes i en tidlig fase hvor den det gjelder fortsatt er samtykke-kompetent.

Skulle jeg havne i en slik situasjon ønsker jeg GPS-sporing og herved er min forhåndstillatelse gitt. Hva mener du?

Skal Tyskland få atomvåpen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 19. august 2018 20:05

Erling Borgen ber om et nytt påskeopprør.

"Det er min klare oppfatning at kampen mot atomvåpen er vår tids viktigste politiske spørsmål. I juli i fjor vedtok 122 av FNs medlemsland et forbud mot atomvåpen. Norge deltok ikke i forhandlingene – og var ikke tilstede da FN-vedtaket ble gjennomført. For en skam.

Nå pågår kampen her i landet for å få Norge til å undertegne og ratifisere forbudsvedtaket fra FN. Hittil har 60 land undertegnet forbudsvedtaket og 14 land ratifisert, Når 50 land har ratifisert, kommer FN-vedtaket til å bli internasjonal lov. Dette kommer til å skje.

Ni land i verden har atomvåpen. USA og Russland har alene nesten 14 000 atomvåpen. En atomkrig vil ødelegge verden. Eller slik filosofen og matematikeren Bertrand Russell formulerte det: ”Hvis den tredje verdenskrigen utkjempes med atomvåpen, vil den fjerde krigen utkjempes med treklubber”.

I disse dager foregår det en dramatisk debatt i Tyskland, om landet skal skaffe seg atomvåpen. Dette har knapt vært omtalt i norske media.

I Norge i dag trenger vi et nytt påskeopprør og mange andre opprør for å tvinge norske politikere til å undertegne FNs atomforbud, " skriver Erling Borgen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.