Tidligere Nordhagan sykehjem tomt etter 10 år: Bør lokalene fylles med aktivitet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 23. desember 2018 05:45

Som ombud i folkets tjeneste får jeg mange henvendelser fra innbyggere som ønsker å reise saker, som henvendelsen fra naboer til tidligere Nordhagan sykehjem (Grefsenkollveien 12). Naboene undrer seg over at hele 2. etasje i bygget - 1.100 kvadratmeter - etter 10 år fortsatt står tomt. Lokalene består av en rekke små hybler/sykehjemsrom. Jeg har tatt spørsmålet opp med byrådet og særlig spurt om hvorfor lokaler ikke tas i midlertidig bruk til egnede formål. I et svar til bystyret gjennomgår byråden saken, og oppsummerer slik:

«Jeg vil på generelt grunnlag si at det er uheldig at kommunalt eide lokaler/eiendommer blir stående tomme over lengre tid slik som i dette tilfellet. I dette tilfellet er det en kombinasjon av den tidligere bruken av arealene, svært dårlig standard, og ulike prosesser som av forskjellige grunner ikke har ført fram til ønsket resultat som forklarer situasjonen.

Kommunen har prosedyrer for å ha en samlet oversikt over ledige lokaler, slik at kommunens behov for arealer kan se hen til hva som står tomt. I den grad det er hensiktsmessig vil det være positivt å kunne benytte tomme lokaler midlertidig, men nødvendige investeringer i bygningene må dekkes inn gjennom kostnadsdekkende husleie.

For disse arealene er standarden på et slikt nivå at det ikke er eller har vært aktuelt å benytte lokalene midlertidig. Selv for å gjøre lokalene egnet til midlertidig bruk er det Omsorgsbyggs vurdering at det er nødvendig å bruke betydelige midler. Dersom en avklaring av langsiktig bruk av lokalene skulle tilsi en annen type bruk, vil store eller hele deler av den midlertidige rehabiliteringen måtte gjøres på nytt. Derfor har ikke dette vært vurdert som aktuelt.»

Jeg antar at Omsorgsbygg her tar feil, og at de stiller altfor strenge krav i forhold til midlertidig bruk. Det er grunn til å tro at sykehjemslokalene umiddelbart kunne blitt tatt i bruk til f.eks. atelierer for kunstnere, øvingslokaler for musikere, kontorkrypinn for freelancere, loppemarkedslager m.v. uten praktisk talt å bruke en krone i investeringer.

Rina Mariann Hansen: Black Box Teater har rett på støtte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 22. desember 2018 05:25

Frp vil kutte støtten til et teaterstykke de er uenig med. Det er dypt problematisk, skriver kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen:

"Jeg har ansvaret for å gi driftstilskudd til Black Box Teater i Oslo. For neste år har bystyret vedtatt å støtte Black Box med 12,3 millioner. Kulturdepartementet gir 7,21 millioner i støtte. Black Box er en programmerende scene i Oslo, en type scene det finnes for få av. Det er en institusjon som gir frie grupper anledning til å vise frem prosjektene sine.

Når Fremskrittspartiet foreslår å kutte støtten til Black Box fordi de har vist et teaterstykke der Frp er uenig i virkemidlene, synes jeg det er dypt problematisk.

Hvem krenkes?

Jeg skjønner godt at familien til justisminister Tor Mikkel Wara synes det er ekkelt å bli filmet i smug hjemme hos seg selv. Samtidig synes jeg det er merkelig at mange presumptivt oppegående og orienterte mennesker blir så sinte for et teaterstykke at de vil trekke tilbake økonomisk støtte. Dette er folk som ellers synes at andre lar seg krenke altfor lett.

Jeg synes etterspillet etter oppsetningen «Ways of seeing» er en del av en interessant debatt. Hvilke virkemidler er greit å bruke i kunsten? Gjelder ikke folkeskikk for kunstnere? Er loven brutt? Inspirerer forestillingen til konspirasjonsteorier?

Ja til sterke virkemidler

Wara mener forestillingen gir et forvrengt bilde av hans agenda og at den urimelig trekker hans familie inn i en sfære de burde vært skånet for. Jeg synes det er rimelig at han og familien sier ifra når de mener grensen for privatlivets fred er brutt.

Vi møter ytringer vi ikke liker, med debatt. Og her har motforestillingene til Wara og familien fått stort gjennomslag i mediene. Samtidig mener jeg Black Box og kunstnerne bak forestillingen har rett til å bruke sterke virkemidler og være kritiske.

Jeg forutsetter at teateret ikke bruker virkemidler som er i strid med norsk lov. Og jeg vil forsvare teaterets rett til driftsstøtte fremover," skriver byråden.

Det er jeg absolutt enig i. Men her kan synspunktene være delte. Hva mener du?

Fungerende utdanningsdirektør Kari Andreassen: Ungdomstrinnet forsømt i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 21. desember 2018 05:41

Fungerende direktør i Utdanningsetaten Kari Andreassen i sin julehilsen til ansatte i Osloskolen: Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”.

Dette sier hun:  

"Jeg vil gjerne takke alle dere som jobber i Osloskolen for innsatsen og alt godt arbeid i 2018!  

Jeg har bare jobbet her i tre uker. Det vært en spesiell og spennende avslutning på året, men jeg har allerede sett hvor mye kompetent arbeid dere gjør for elevene våre. Osloskolen skal gi alle barn og unge et godt grunnlag i livet, med faglige kunnskaper, sosial mestring og mot til å ta fatt på videre utdanning og arbeid. Det vet jeg at dere får til, og jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere om dette viktige samfunnsoppdraget i 2019.   

Jeg vet at det også gjøres mye godt arbeid for helheten rundt elevene: At skolen samarbeider med blant annet nærmiljøet, bydelen og foreldrene. Dette skal vi fortsette med og bli enda bedre til.  

Det er mye å glede seg over i året som gikk. Flere elever enn noensinne fullførte og besto videregående opplæring. Det er viktig for hver enkelt elev som får et godt utgangspunkt for videre utdanning og arbeid, og for oss alle som samfunn. At barn og unge trives, er trygge og opplever mestring betyr mye for deres læring og motivasjon. Resultater fra eksamen og nasjonale prøver har vist at elever har lært mye og lærere har gjort en god innsats.  

Ungdomstrinnet har kanskje vært den forsømte delen i midten, mellom “tidlig innsats” og “fullføre og bestå”. Jeg er glad for at vi nå er i gang med et viktig prosjekt for trygge og varme ungdomsskoler. På min første arbeidsdag i Utdanningsetaten fikk jeg være med da Apalløkka skole fikk Dronning Sonjas skolepris for likeverd og inkludering. Det er første gang en skole i hovedstaden får prisen. På Apalløkka så jeg fellesskap og engasjement hos voksne og elever. Da kjente jeg stolthet over at jeg skal få lov til å jobbe med Oslos skoler. De fleste av alle oss som jobber med og for Osloskolen får aldri noen pris, men vi er en del av fellesskapet og kan føle oss stolte av det. Og så skal vi huske å lære av hverandre, vi skal dele kunnskap, vi skal samarbeide og vi skal være rause med hverandre.   

For mange i etaten har det vært et krevende år. Nå skal vi se fremover, og vi skal jobbe sammen for at alle elever i Oslo skal ha et best mulig utgangspunkt i livet. Jeg gleder meg til å lære mer om Osloskolen, og til et godt samarbeid med dere alle.

Tusen takk for at dere hver dag bruker både hodet og hjertet deres i jobben! Dere bruker kompetansen, engasjementet og omsorgen deres, og bidrar til livskvalitet og læring for de vi alle sammen er her for – elevene.

Jeg ønsker dere en god jul, og håper dere får noen gode feriedager sammen med familie og venner."

Fredensborg-lovbrudd ga merprofitt på opptil 500 millioner kroner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 20. desember 2018 05:43

I bystyret i går behandlet vi Dagens Næringslivs avsløring om at Fredensborg Eiendom brøt loven ved å unnlate å informere leieboere og kommunen om salg og kjøp av leiegårder, og dermed prøvde å forskusle at forkjøpsretten ble benyttet. Jeg utvidet perspektivet noe, og sa blant annet:

"Det er borgerligheta som solgte unna fellesskapets eiendom for å slippe å innføre felleskapsfinansiering ved eiendomsskatt. Bl.a.solgte man kommunale utleieboliger, som Sanner Terrasse-komplekset. Det blir dyrt for felleskapet når Fredensborg for en billig penge kunne slå kloa i Oslo kommunes sykehusboliger, mens Helse Sør-Øst nå må kjøpe rådyrt tilbake fordi området trengs til utbygging av Aker Sykehus.

Leiegårdslovens mål er at når privateide leiegårder blir solgt skal beboerne få mulighet til å bli eiere av egen bolig, - ha forkjøpsrett. Det er viktig at beboerne har en slik anledning der boligspekulanter forsøker seg på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

En forkjøpsprosess er krevende, ikke minst når det gjelder å skaffe finansiering. Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett av leiegården, men praktisk talt ingen av disse sakene har de siste årene endt i positivt vedtak om forkjøpsrett.

Kommunen kunne ha korrigert for dette, hadde det ikke vært for at det borgerlige byrådet av ideologiske grunner satte seg imot. Der beboerne ikke fikk til forkjøp kunne kommunen gjort forkjøp gjeldende på egne vegne. Dermed kunne beboerne vært sikret fortsatt å bli boende så lenge de ønsket eller kjøpt sin egen leilighet. Og: etter hvert som leiligheter ble ledig kunne de blitt kommunale utleieleiligheter. Det hadde vært å ivareta beboernes langsiktige interesser. Det hadde gitt en bra sosial mix. Og ikke minst: det hadde vært god sosial boligpolitikk."

Les hele innlegget nedenfor.

Siris datter har alvorlig progredierende sykdom: Vi møter ikke et støtteapparat

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 19. desember 2018 05:03

Siri Alfstad er alenemor for en datter på 6 år. Datteren Kari har INAD, en alvorlig progredierende sykdom med en prognose på at hun ikke vil kunne leve opp til mer enn skolealder. Om sykdommen: «I legeerklæringen informeres det om at barnet har infantil neuroaxonal dystrofi som er en progredierende nevrogenerativ lidelse. Videre informeres det om at barnet har hatt ytterligere funksjonstap det siste året. Hun har ikke forflytningsevne., ikke hodekontroll, har mistet svelgfunksjonen og ernæres via gastrostomi. Hun har minimal kommunikasjon igjen med smil og blunking." Hun bor i bydel Nordstrand. La oss lytte på Siri, som dagens gjesteblogger:

"Jeg har selv opplevd å være «til bry» for kommunen når jeg søker om tjenester for min datter. Som hun har krav på og som er forankret i lover og menneskerettigheter. Vi har FN-konvensjonen for funksjonshemmede. Vi har lovfestet rett til BPA. Allikevel kjennes det faktisk som man er to «lag» som kjemper mot hverandre.

Jeg har fortsatt tilgode å høre noen i kommunen spørre meg: «hvordan kan vi best stille opp for dere?» eller «hva kan vi gjøre for at hverdagen deres skal bli lettere?» For det man møter er ikke et støtteapparat, det kjennes i hvert fall aldri slik. Man får til svar i avslag at man kan klare seg selv, at man har foreldreansvar selv om barnet er sykt. Selv om barnenevrolog og kompetansesenter sier at hjelp er på sin plass. Selv om barnet oppfyller alle kravene for å få hjelpen som er lovfestet, forsøker kommunen på alle måter å sno seg unna.

Man sitter igjen og føler seg som en dårlig forelder, ikke kapabel til å ta vare på sitt eget barn. Enda man kjenner at det går på helsa løs og man vet at lover og rettigheter er på sin side. Det frister aldri å søke hjelp fra kommunen. Det kan virke som at når noen er syk eller har funksjonsnedsettelser så mister de automatisk råderett i sitt eget liv.

De som selv har skoen på vet hvor den trykker. Hva gjøres politisk i dag for å bedre kompetansen i et hjelpeapparat som påfører de svakeste enda en kamp i tillegg til det de står i med utfordringer allerede?" spør spør Siri Alfstad blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 18. desember 2018 05:19

Arbeidslinja gjelder ikke for utviklingshemmede konstaterer professor Christian Wendelborg ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid.

Det vil si, utviklingshemmede er nesten ikke i arbeidslivet. Av nesten 20.000 utviklingshemmede i arbeidsfør alder, er under 200 ute på vanlige arbeidsplasser. Det er én prosent.

Allerede i 18-19-årsalderen er 81 prosent av utviklingshemmede på uføretrygd, ifølge undersøkelsen fra NTNU. Sammen med kolleger har Wendelborg undersøkt utviklingshemmedes vei gjennom videregående skole og overgangen til arbeidslivet. Det vil si, denne veien finnes nesten ikke lenger.

Det er lite sammenheng mellom hvilken studieretning elevene tar og tilbudet de faktisk gis. En tredjedel går for eksempel på studieforberedende linje, enda ingen oppnår studiekompetanse. Yrkesopplæring hadde vært mer aktuelt, men det koster mer per plass.

Uten et papir fra skolen er arbeidslivet for det meste stengt.

Må gjøre mer for ungdom i fattige familier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 17. desember 2018 05:28

Ungdom som vokser opp i lavinntektsfamilier er en oversett gruppe som bør følges opp bedre, ifølge ny rapport.

Det er en vekst i antall barn og unge som vokser opp i familier med lavinntekt eller vedvarende lavinntekt. 10,3 prosent av alle barn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, mot 10 prosent året før. Rapporten påpeker at ungdomstiden er en tid der stress i familien og mangel på økonomiske ressurser, kan få negative konsekvenser for de unges psykiske og fysiske helse.

Mye tidligere forskning og tiltak har fokusert på barn som vokser opp i lavinntektsfamilier. Vår gjennomgang viser at også ungdomstiden er en sårbar periode, sier seniorforsker Christer Hyggen ved NOVA på OsloMet.

Rapporten peker på en rekke faktorer som kan hjelpe barn og unge i lavinntektsfamilier:

- Forskning tyder på et behov for økt innsats for å støtte tenåringer som vokser opp i fattige familier. Det finnes allerede omfattende politiske tiltak for å forebygge negative konsekvenser for barn som vokser opp i fattige familier, men det er mindre oppmerksomhet og innsats rettet mot ungdom.

- Det holder ikke å bare fokusere på barn og unge som vokser opp i vedvarende lavinntektsfamilier. Oppmerksomheten må også rettes mot barn og unge som vokser opp i familier med ustabil inntekt. En ustabil inntekt kan føre til økt bekymring, stress i familien og manglende forutsigbarhet. Det kan også få negative konsekvenser for mental helse.

- Familien må stå sentralt i innsatsene for å redusere negative konsekvenser av oppvekst i lavinntekt. Dette krever helhetlig innsats.

- Ungdom bør også få hjelp til selv å håndtere stress og utfordringer de opplever når familien sliter økonomisk.

Bystyret vedtok evaluering av gjengs leie-prinsippet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 16. desember 2018 05:35

Et enstemmig bystyre har vedtatt at husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres, et tema jeg har tatt opp mange ganger her på bloggen. Sist i spørsmål til byrådet for en måned siden.

Bystyret vedtok onsdag:

"Gjengs leie har vært lagt til grunn som prinsipp for å fastsette husleie i kommunale boliger i Oslo siden tidlig 2000-tall. Prinsippet om gjengs leie alene sier ikke noe om hva kommunen gjør for å hjelpe folk i en vanskelig økonomisk i situasjon, men om hvilke virkemidler vi bruker.

Oslo kommune har valgt å bruke bostøtteordninger for å bistå de som trenger det. De som trenger kommunale boliger, er en svært uensartet gruppe. Noen har en langt vanskeligere økonomisk situasjon enn andre.Imidlertid har de statlige ordningene for bostøtte blitt redusert de siste årene. Også uførereformen har påvirket den økonomiske situasjonen til mange som bor i Oslos kommunale leiligheter.

Bystyret ber på denne bakgrunn byrådet om å legge frem en sak med en vurdering av dagens praksis for fastsetting av husleie for de kommunale boligene sett i lys av disse endringene. Gjengs leie som prinsipp for leiefastsettelse er del av det som evalueres i saken. Saken må inkludere vurdering av konsekvenser av endringer i statlig bostøtte og uføretrygdreformen og i hvor stor grad personrettede støtteordninger kompenserer for utviklingen av gjengs leie. Formålet med gjennomgangen er å kartlegge hvilke kommunale virkemidler som best fanger opp ulike beboergruppers behov.

En stor del av dagens leieinntekter går til å drifte, vedlikeholde og rehabilitere Oslos kommunale boliger. Reduseres disse inntektene, må det enten bevilges mer penger til Boligbygg over bykassen, eller så må ambisjonsnivået for vedlikehold og rehabilitering av de kommunale boligene reduseres. Saken må derfor også inkludere konsekvenser for drift, vedlikehold og rehabilitering av kommunale boliger ved eventuelle endringer i prinsippet om gjengs leie."

Initiativet fra Rødt munnet ut i et forslag fra Ap, MDG, SV og Rødt som ble vedtatt av et enstemmig bystyre.

Dette er et klokt vedtak.

Lån verktøy på biblioteket

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 15. desember 2018 05:14

En drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid, resten av tiden står den og samler støv i boden før den blir erstattet av noe nytt og bedre. Trenger du da egentlig egen drill? Hadde det ikke vært mye bedre å låne en på biblioteket?

Dette har noen av Deichman-filialene hatt til utlån et års tid. Her kan du låne verktøy som driller, stikksag, pussemaskin, lasermåler, stendersøker, laservater og multisliper med mere. Dette er jo ting som gjerne er dyrt å kjøpe, men som du kanskje ikke bruker så ofte.

Som Deichmanske selv skriver: "Å låne ut verktøyene du trenger for å gjøre en jobb i tillegg til boka som forklarer deg hvordan du gjør det, er en naturlig utvikling av bibliotektilbudet. Vi ønsker å inspirere til gjøre-det-sjøl-kultur, skaperglede og kreativt arbeid, samt oppmuntre folk til å reparere ting fremfor å kjøpe nytt. Dessuten mener vi verktøy bør være tilgjengelig for alle. Å dele på verktøy er et gode både for miljøet og lommeboka."

Alt du trenger er et bibliotekkort, så kan du låne verktøy i 24 timer.

Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

Aktivitetsskolen (AKS) og Høyre: Ekstraregning på 22.000 pr. barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 14. desember 2018 05:45

Flere tusen familier vil få ekstrareging på AKS-deltakelse med 22.000 kroner pr. barn dersom Høyre skulle vinne tilbake makta i Oslo.

Dette utfordret jeg det potensielle byrådssamarbeidspartiet Venstre på i bystyret onsdag.

SV har sloss for at alle Oslo-barn – uansett bostedsbydel - skal få gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen. Vi er godt på vei. Med det budsjett vi har vedtatt for 2019 blir det gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger i hele byen, i tillegg til videre opptrapping i utvalgte bydeler.

Jeg merker meg at både SV og V i forslag til nytt kommunevalgprogram sier at alle elever skal få mulighet til å gå i gratis halvdagsplass i Aktivitetsskolen. Begge partier vil ha universelle løsninger.

Høyre, derimot, satser på graderte satser, rettet inn mot lavinntektsfamilier. Foreldre skal i en presset familieøkonomi måtte vurdere om de har råd til å la barnet gå i AKS. Jeg frykter at når flere tusen familier med Høyres opplegg vil få en ekstraregning på 22.000 pr. barn vil mange ta barna ut av AKS.

Hva kan byens barneforeldre forvente framover når det gjelder kostnader for deltakelse i Aktivitetsskolen? Støtter V Høyres tenkning om graderte satser?

Barnehager: Ideologisk løp for salg og anbud?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 13. desember 2018 05:19

Fremskrittspartiet vil selge kommunale barnehager i Oslo, mens Høyre vil anbudsutsette.

I bystyret i går utfordret jeg Høyre på dette:

Ved vedtak i bystyret av budsjett i 2012 vedtok det borgerlige bystyreflertallet et forsøksprosjekt med salg og konkurranseutsetting av 13 kommunale barnehager. På tross av at man valgte kommunale barnehager som var relativt dyre i drift, sparte kommunen bare småsmuler: 307.000 kroner, på den svært omstridte prosessen. 7 av de 13 barnehagene ble endog dyrere i drift.

I en evalueringssak til bystyret 3 år senere konkluderte byrådet, med Anniken Haugli i spissen, med at det ikke gjennomføres flere salg eller konkurranseutsetting av barnehager.

Hensikten med forsøk er at man skal lære, og ikke gjøre samme feil igjen. Nå vil Fr.P igjen selge, og Høyre konkurranseutsette, kommunale barnehager. Er dette et rent ideologisk løp, eller sitter Høyre med kunnskap som tilsier at kvalitet og økonomi blir annerledes enn i forsøksprosjektet?

Bevegelseshemmede får bedre fremkommelighet i bilfrie gater

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 12. desember 2018 05:38

Bilfritt byliv har vært en utfordring og hodepine for bevegelseshemmede. Nå tar byrådet nye grep, og legger til rette for flere handikap-parkeringsplasser i sentrum. Det kommer også et nytt skilt som skal gi bevegelseshemmede bedre fremkommelighet i bilfrie gater. – Å gjøre sentrum mer bilfritt handler jo nettopp om å åpne opp gatene for enda flere, inkludert de med nedsatt funksjonsevne, sier byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG) til Dagsavisen. Leder av Regionsstyret i Norges Handikapforbund Oslo, Magnhild Sørbotten er fornøyd med byrådets tiltak. – Fortsatt er det for få parkeringsplasser for bevegelseshemmede, men byrådet er godt i gang, og viser vilje til å finne løsninger. Vi mener at det er behov for en dobling av de plassene som er i dag. Dette skyldes at ordinære kommunale avgiftsklasser har fungert som «avlastning» for manglende handikapparkering. Når disse forsvinner blir parkeringssituasjonen for bevegelseshemmede med HC-kort dramatisk forverret. sier Magnhild Sørbotten til Dagsavisen. – I dag er det vanskelig å komme seg til de plassene som er, og et nytt skilt vil være med på å gjøre det lettere å komme seg rundt. I dag bygges det byrom, hvor bilen får liten plass, og da er det viktig å finne alternativer for dem som har behov for å kjøre bil, sier Sørbotten. Dette er bra, og noe jeg heier på!

Byrådet vil innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 11. desember 2018 05:43

Byrådet vil styrke kulturskoletilbudet i Oslo.  

Kulturskolene er en av hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren, og skal tilby opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet til barn og unge. Gjennom å legge til rette for kreativ aktivitet i møte med andre mennesker bidrar kulturskolen til å fremme inkludering og integrering på en viktig fellesarena. Opplæringsloven stiller krav til at alle kommuner skal ha et kulturskoletilbud.  

I dag har Oslo kulturskole en kapasitet på omtrent 8000 elevplasser, noe som gjør at skolen har en av de laveste dekningsgradene i landet.Ventelistene er spesielt lange til enkelte disipliner i instrumentalundervisningen.  

Byrådet har som mål at kulturskoletilbudet skal utbygges slik at flere barn skal kunne få mulighet til å skape egne kulturelle og kunstneriske uttrykk. Etterspørselen etter kulturskoleopplæring er i stor grad avhengig av pris og tilbud i nærmiljøet. I dag finnes det over 80 undervisningssteder rundt om i byen, hvorav de fleste er i sambruk med skoler.  

Byrådet ønsker å utvikle og videreføre en slik desentralisert undervisningsstruktur slik at barna ikke trenger å reise langt hjemmefra for å motta undervisning. Samtidig vil byrådet vurdere å etablere flere større kulturstasjoner, hvor lokalene i større grad er spesielt tilrettelagt for å kunne utøve kunstfagene. Ved etablering av nye grunnskoler, eller ved større rehabiliteringer av eksisterende skoler, skal muligheten for kulturstasjon alltid vurderes.  

For å senke terskelen for deltakelse ønsker byrådet å innføre kulturskoletilbud i Aktivitetsskolen, i første omgang som et treårig pilotprosjekt fra høsten 2019. Innføringen skal ikke medføre økt foreldrebetaling slik at familier ikke er forhindret fra å ta imot tilbudet av økonomiske grunner.  

Byrådet sender nå fram sak til bystyret om kulturskoletilbudet i Oslo. Les gjerne saken og kom med innspill.

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 10. desember 2018 05:04

Det finnes ikke vanskelige barn, men det finnes barn som har det vanskelig, skriver Hege Hovland Malterud, ny toppsjef i Barne- og familieetaten i Oslo kommune.

"Barn i barnevernet har delte erfaringer. Noen har blitt møtt av kjærlighetsfulle, kloke og kompetente voksne med overskudd og kunnskap til å se, forstå og hjelpe. De forteller at de fikk hjelp som hjalp. Mange barn i barnevernet forteller at det oppleves som deres redning. Andre forteller at de ikke fikk det de trengte. De kunne og burde fått bedre hjelp. Felles for dem er at de forteller at de skulle ønske noen hadde brydd seg tidligere. «Det var jo mange som så at det ikke var som det burde være. Men ingen gjorde noe.» Deres erfaringer forteller oss at det er bedre at du bryr deg enn at du lar være.

Det første og viktigste du kan gjøre er å ta deg litt ekstra tid. Prøv å se bak den rare eller dårlige oppførselen. Hva er det barnet forsøker å fortelle? Prøv å se det usynlige, det du ikke legger merke til. Prøv å forstå og hold mulighetene åpne for at det er mye du ikke ser. Alle barn trenger å bli sett og møtt med trygghet, kjærlighet og forståelse.Hvis du blir bekymret for at situasjonen er alvorlig for barnet, kan du ta kontakt med barneverntjenesten i bydelen eller ringe Alarmtelefonen for barn og unge, på nummer 116 111. Da får du snakke med en fagperson som kan hjelpe deg. De er trente på å vurdere din bekymring sammen med deg. Du trenger bare å fortelle med egne ord hva du har sett, hørt og observert.

Vanskelige barn finnes ikke, men det finnes barn som har det vanskelig. De barna trenger voksne som har mot til å se dem, høre på dem, prøve å forstå dem og å handle. De trenger at du bryr deg.  Det kan gjøre forskjellen. God og omsorgsfull advent!" skriver Hege Hovland Malterud blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

De herskende tanker er de herskendes tanker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 09. desember 2018 05:40

De herskende tanker er de herskendes tanker, skriver lederen av fagforeningen min, John Thomas Suhr, leder av Oslo/Akershus Handel og Kontor i foreningens medlemsblad:

"Francis Fukuyama som skrev boka «The end of History» fra 1992, er kjent for budskapet om at utviklingen, etter murens fall og kapitalismens triumf, nå hadde nådd «historiens endepunkt». I mange år var budskapet at ungdommen var blitt individualister, som ønsket «fleksible» tilknytninger til arbeidslivet, og ville avvise felleskapsløsninger. Det nye arbeidslivet skulle visstnok domineres av individer som tilbød «kunnskapen» i hodene sine til høystbydende, og behovet for fysisk arbeidskraft ville bli minimal.

I boka «Det forsvundne folk» som handler om hvordan arbeid blir forsøkt usynliggjort - slår Lars Olsen i dag 25 år senere fast at i dagens Danmark utfører fortsatt 39 % av de ansatte fysisk arbeid og ytterligere 19 % mangler utdanning ut over grunnskole. Det vil si at ca 60 % av arbeidsstyrken utfører manuelt arbeid på tradisjonelle arbeidsplasser.

Våre erfaringer i Oslo Akershus HK i dag tilsier heller ikke at interessemotsetningene mellom eiere og ansatte har blitt mindre relevante de siste årene. Halvparten av våre 2500 (to-og-et-halvt tusen) årlige nyinnmeldte er under 30 år, og de fleste er i ordinære arbeidsforhold, hvorav mange på store arbeidsplasser med tydelige fronter mellom toppledelse og ansatte. Unge Elkjøp og Power-ansatte som har kjempet igjennom lokale tariffavtaler på tross av profesjonell fagforeningsknusing fra ledelsen står som eksempel.

Når vi ser hvordan det har gått med de tidligere herskende tanker om endringer i arbeidslivet, hva skal vi da tro om dagens mantra om at den teknologiske og digitale utviklingen når som helst skal gjøre arbeid overflødig. Vi må igjen spørre oss hvem som sier dette, og hvorfor? Mens noen ser for seg å nå kunne nyte livet og bruke tiden på det en selv ønsker, mens maskinene gjør arbeidet for oss, så ser arbeidsfolk ofte kun et nytt maktmiddel i hendene på eierne som ønsker å kvitte seg med plagsomme arbeidsfolk i bedriftene, og som tror de vil få et større resultat å beholde selv.

Det er imidlertid ingenting nytt med at kapitalistiske bedrifter forsøker å være først ute med å innføre oppfinnelser som kan minske behovet for arbeidskraft, for å kunne kutte lønnskostnadene. Paradokset er at slik effektivisering av produksjonen fører til at arbeidsfolk ikke lenger har råd til å kjøpe varene til den prisen som forlanges. Resultatet er fallende profittrate og økonomiske kriser, før kapitalen finner nye markeder for å igjen utbytte arbeidskraft. Karl Marx påviste denne mekanismen i den kapitalistiske konkurransen allerede på slutten av 1800-tallet.

Omstillinger er ikke noe nytt for arbeidsfolk. Enten de vil eller ikke så er kapitalen avhengig av vår arbeidskraft om nye verdier skal skapes, og det er vi som skal stille kravene til hvilke betingelser vi selger den for. Det er ingen grunn til at overflatiske endringer i organiseringen av produksjonen skulle gi oss noen grunn til å være defensive. I utrygge tider så er det felleskapet i fagforeninga som skal gi sikkerhet for et anstendig arbeidsliv og fordeling av produksjonsresultatet."