I en digitalisert sosialtjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 02. november 2020 04:40

Ikke alle er i stand til å kommunisere digitalt med sosialforvaltningen.

Her en fortvilet far som skriver til sosialbyråden i Oslo:

"Spørsmålet mitt til deg gjelder sosialhjelp. Jeg kontaktet NAV i fjor for at han skulle få økonomisk sosialhjelp, og har møtt hjelpsomme og forståelsesfulle ansatte på NAV St. Hanshaugen. Det er jeg som saker om sosialhjelp for ham. De kjenner ham ikke men saksbehandleren hans har møtt ham en gang. De dekker husleie, strøm og livsopphold etter de vanlige satsene.

Jeg har søkt om dekning av internett for ham, det blir avslått med begrunnelse i regelverket deres; det skal dekkes av livsoppholdet. Det får han ikke til. 

Samtidig er det slik at det offentlige legger opp til digital kontakt i størst mulig grad, det gjelder også NAV. Det skal søkes digitalt, det kommuniseres digitalt, alle vedtak må man lese digitalt. Oslo er blitt en digital by. Det fungerer ikke for min sønn slik hans situasjon er. 

Jeg mener at det må kunne gå an å gjøre en individuell vurdering basert på helsetilstanden hans. Den kan dokumenteres fra sykehus, fra bydel og fra tidligere fastlege. Hun sluttet i jobben i august 2019, og den nye fastlegen har han ingen kontakt med. Han kunne sette seg på venteliste der den forrige fastlegen nå jobber, men det må også skje digitalt. Jeg får ikke gjort det for ham da jeg ikke har tilgang til hans Altinn og andre offentlige nettsider. Og han må ha internett for å få gjort det selv.

Kan jeg spørre hva du tenker om dette?"

Dette er jo en litt Catch22-situasjon. Jeg tror svaret er: Forvaltningen har en plikt til å veilede og bistå den hjelpetrengende. Men, hva er andres erfaringer? Vi bør i større grad få fokus på digitalt utenforskap!

Varighet på sosialhjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 31. oktober 2020 04:34

Velferdsetaten har lagt fram det de kaller "Varighet på sosialhjelp. En parametrisk overlevelsesanalyse av varighet på sosialhjelp i perioden 2016 - 2019. Oslo og bydeler."

Etaten oppsummerer selv slik:

"Formålet med dette notatet er å belyse hvem langtidsmottakerne av sosialhjelp er, hvilke faktorer som påvirker varighet av stønadsperioder, samt sannsynligheten for å komme tilbake på sosialhjelp etter opphør i utbetalinger. Datagrunnlaget er hentet fra fagsystemet Fasit, som brukes i saksbehandling av økonomisk sosialhjelp. Alle forhold og sammenhenger som vi ser på i dette notatet er begrenset til datagrunnlaget i fagsystemet. Dette er i hovedsak bakgrunnsinformasjon om mottaker og husstanden, samt opplysninger om søknadsprosess og ytelse.

Vi har sett på 28 904 mottakere av sosialhjelp i perioden 2016-2019 med én eller flere stønadsperioder med sosialhjelp. Dette gir i alt 41 000 forløp. Av alle mottakere som er registrert i denne perioden har 70 prosent mottatt sosialhjelp i inntil 12 måneder og 17 prosent i 12-24 måneder. Vi finner også at det er en liten andel sosialhjelpsmottakere som har sammenhengende stønad i mer enn to år.

Den gjennomsnittlige sosialhjelpsmottaker har en stønadsperiode på 6,9 måneder, kontrollert for personkjennetegn og bydelsforskjeller. Landbakgrunn, alder og hvilke stønader eller inntekt mottaker her, har mest å si for mottakslengden og er de faktorene som i størst grad skiller bydelene fra hverandre. Mellom bydelene varierer mottakslengden mellom 5 og 8 måneder i gjennomsnitt. Avgrenser vi mottakergruppen til dem med full økonomisk sosialhjelp, varierer mottakslengden mellom 6 og 10 måneder, kontrollert for andre forhold.

Nærmere halvparten av mottakere på sosialhjelp kommer tilbake på sosialhjelp etter første stønadsperiode. Det ikke er noen nær sammenheng mellom hvor lang periode man mottar sosialhjelp og sannsynligheten for å komme tilbake. Andel gjengangere på sosialhjelp er mer avhengig av om utbetalt sosialhjelp er gitt som full eller supplerende stønad. Et hovedfunn i analysen er at mottakere med supplerende sosialhjelp har i gjennomsnitt 7 prosentpoeng høyere sannsynlighet enn full sosialhjelp for å komme tilbake på sosialhjelp."

Andre vil kanskje fram andre informasjoner. Hva tenker du?

Les notatet her.

Se forskjell på heltids- og fritidspolitikere!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 29. oktober 2020 04:20

Det er bra at ukeavisa Kommunal Rapport setter søkelyset på folkevalgtes godtgjørelse, men se forskjell på epler og bananer! 

Heltidspolitikere som ordfører, byrådsleder, byråder og kommunalråder stiller i en helt annen divisjon enn menige bystyre- og kommunestyremedlemmer og andre «menige». Oslos heltidspolitikere kan godt redusere sin lønn med mer enn 200.000 kroner, og fortsatt ha en anstendig lønn.

Jeg har i 32 år vært i kategorien fritidspolitiker i Oslo bystyre, og kan med god samvittighet stå til regnskap overfor velgere og offentlighet hva jeg har brukt min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om en årsgodtgjørelse siste hele året jeg var bystyremedlem på 111.800 kroner var en rimelig kompensasjon for at jeg investerte så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nettogodtgjørelse ble 54.600 kroner, eller 20 kroner per time.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med 20 kroner for hver time jeg legger ned i innsats.

Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem.

Les min artikkel i Kommunal Rapport nedenfor.

Eldre trenger faglighet. I konkurransesystemene er det fagligheten som trues først

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Brukervalg og valgfrihet

Publisert onsdag 28. oktober 2020 04:01

Regjeringen har sendt på høring det de omtaler som "godkjenningsmodell for fritt brukervalg."

Organisasjonen For velferdsstaten gir oss gode argumenter til høringsuttalelser i kommune-Norge, og skriver bl.a.:

"Det er en klar sammenheng mellom lønns- og arbeidsvilkår og kvalitet i tjenestene. Under COVID-19 epidemien er dette blitt ekstra tydelig i Sverige. Det kommer stadige vitnesbyrd om at lavt lønnede med løs tilknytning til selskapet de er ansatt i, ikke har råd til å være hjemme ved sykdom. Det har også vært betydelige utfordringer i smittevernsarbeidet, med organisering av mange ulike utførere og organisasjoner. Kompetanse i smittevern har ikke vært god nok.

Eldre trenger samhandling, ikke sammenligning. Alle konkurransesystemene legger opp til sammenligning mellom tjenester. Når systemene får virke over tid kan sammenligning fort vise seg å være underordnet. Det skyldes at konkurransedynamikken også rammer den omsorgen som drives i offentlig egenregi. Eldre trenger trygghet, ikke valgtvang. I brukervalgsystemer må alle forholde seg til valg. Også den som ikke gjør et aktivt valg. I den universelle modellen nordiske velferdsstater er bygget på, er dette et betydelig problem. Universelle velferdsløsninger skal sikre tryggheten for at hjelpen er der når du trenger den. Eldreomsorgen skal ikke kreve valgkompetanse for å kunne ta del i den.

Eldre trenger faglighet. I konkurransesystemene er det fagligheten som trues først. Den som er nærmest den pleietrengende, den som kommer hjem, får lite handlingsrom i møtet med den eldre. Eldre uttrykker behov på ulikt vis, og fagpersonene som møter den eldre, bør ha et handlingsrom til å imøtekomme de behovene. Brukervalgsystemene, med kommersielle tilbydere, gir ikke økt frihet i møtet mellom eldre og de som skal hjelpe. Det har vist seg å snarere bli mindre handlingsrom, både for fagutøverne og de eldre, når det gjelder utføring av tjenestene. Målet må være at eldre og pårørende, i samarbeid med tjenesten, kan være med å påvirke innholdet i den. Dette er svært vanskelig i tjenester der det måles i minutter hvor lang tid en dusj skal ta, et måltid, et sårskift. Dette er situasjonen i svensk hjemmetjeneste.

Privatisering gir ikke bedre tjenester eller bedre økonomi i eldreomsorgen. Det koster mye å holde konkurransesystemer i gang. Når ansattes lønns- og arbeidsvilkår presses, svekkes samtidig deres evne til å bidra inn i fellesskapet gjennom forbruk og skatt. Samfunnsøkonomisk er privatisering et blindspor. Eldreomsorgen trenger et politisk løft og kommunene må styrkes økonomisk. Det må skje innenfor en offentlig drevet rammefinansiert tjeneste, ikke gjennom privatisering og markedsstyring."

Les hele notatet.

Foreldre i Afrika kaster ut barn med psykiske funksjonsnedsettelser ........

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 27. oktober 2020 04:50

Khadija Yonis er mor til en sønn på 17 år. Han har en autismediagnose og er psykisk utviklingshemmet. Sønnens tilstand er unik, idet han har kap.9-vedtak om bruk av makt og tvang, noe kun åtte barn har i Oslo. Situasjonen er svært krevende, og det er behov for kontinuerlig oppfølging og avlastning.

Særlig reagerer Khadija på at bydelen bruker hennes etniske bakgrunn mot henne, og nevner særlig to eksempler: "Da jeg søkte avlastning og  omsorgslønn i fagsenteret ble det ikke behandlet som lovverket og forskriften sier. Det tok et helt år for å behandle første søknaden når det egentlig skulle bare ta noen måneder. Da jeg kontaktet fagsenteret  angående søknaden møtet jeg på krenkelse. Tilbakemeldingen jeg får er at ingen ville gitt meg omsorgslønn eller liknende hvis jeg var i hjemmelandet. Slik behandling og ordbruk kan ikke aksepteres. Det er ingen behov for å uttale seg om mitt etniske bakgrunn."

og en situasjon hvor sønnen ble utsatt for tvang, med påfølgende fysiske skader:

"Som følge av denne hendelsen ønsket jeg et møte med fagsenteret. Under møtet fikk jeg beskjed fra fagsenterets ledelse om at «foreldre i Afrika kastet barn med psykisk funksjonsnedsettelser ut, og i Norge var det kommunen som tok vare på slike barn». Denne setningen preget meg veldig, noe jeg aldri vil glemme. En slik setning kan aldri forstås som noe positivt, og jeg kan ikke si noe annet enn at dette ikke hører hjemme i det norske samfunn."

Dette er morens oppfattelse, og bydelen kan nok se annerledes på dette. Men derfor: Har andre tilsvarende erfaringer?

Les hele hennes framstilling nedenfor. Khadija kan nås på mailadresse Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Så smått at det må lykkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert søndag 25. oktober 2020 04:42

"Debatten om det store «Dødehavet» mellom Afrika og Europa bør ha to like nødvendige konklusjoner:

* Minst 5000 flyktninger tas imot i Norge.

* Samtidig samarbeider vi med andre land om å hjelpe flyktninger «der de er».

Den første konklusjonen er nødvendig for å overbevise fattige land som i årevis har tatt imot hundretusener av flyktninger om at Norge ikke vrir seg unna sin del av ansvaret om å ta imot de flyktningene som trenger aller mest hjelp. Den andre konklusjonen er like nødvendig fordi de aller fleste flyktningene må hjelpes «der de er».

Vi har for lengst skjønt at for å gi noen tusen nye flyktninger forsvarlige livsvilkår her i Norge, trengs det en forpliktende nasjonal dugnad fra partier, kommuner og hjelpeorganisasjoner. Kommune etter kommune har sagt ja til å stille opp til en slik dugnad.

Men det kreves en like forpliktende nasjonal dugnad hvis vi skal hjelpe flyktninger «der de er». For da er det to spørsmål som alle stortingspartier fra Frp til SV må besvare," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hvilke spørsmål det er i hans artikkel nedenfor.

Hvem kan redde Ole?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 23. oktober 2020 03:02

Det tok tre uker før noen oppdaget at Anne Wold lå død i den kommunale leiligheten hun bodde i Brønnøysund. Hun var avmagret, og leiligheten var rensket for mat. Trygden var stoppet, bankkortet utgått og strømmen på vei til å bli stengt. I august 2019 låste politiet seg inn i leiligheten. 64-åringen hadde da ligget død i leiligheten i tre uker. Hun var 169 cm lang og veide 44 kg, det vil si alvorlig undervektig. Hun hadde ikke mat i magen. Kjøleskapet og fryseren var tom. I kjøkkenskapene var det ikke stort mer enn krydder. Hun hadde verken seng eller postkasse.

Onsdagens sak i NRK Brennpunkt ga oss innblikk i en fryktelig skjebne.  

"Anita", bosatt i Oslo, skriver til meg, og frykter at hun skal oppleve det samme:   "Jeg har et nært familiemedlem i samme situasjon som Anne var i startfasen, og skremmende tanke at det kan (og vil) eskalere og bli slik som med Anne, hvis ikke jeg spiller mine kort riktig.  

Mitt familiemedlem bor i samme bolig hos meg. Han tror mange er ute etter ham, overvåker ham konstant, han har byttet navn og anmelder de fleste til politiet. Han mener at han ikke er syk og blir rasende om noen antyder noe eller ikke er enig i hans virkelighets oppfatning. Han ser, hører og lukter ting som andre ikke opplever. Dette forteller han ikke til legen. Ved minste mistanke bytter han fastlege og flytter. Derfor får han ikke den hjelpen han trenger. Han ble tvangsinnlagt av en lege en gang men pratet seg ut igjen raskt.   Det er en svært vanskelig situasjon.

Jeg har god dialog med hans fastlege og bydel, men de sier at de kan ikke gjøre noe så lenge han ikke er enig. Samtidig får han ikke nødvendig hjemmesykepleie og hjemmehjelp fordi han bor hos meg, så det er en uhygienisk, rotete og uverdig livssituasjon. Han har mange fysiske sykdommer og klarer lite selv. Vi har ikke kapasitet til så mye rydding og renhold m.m. Det er en fastlåst situasjon. Vi passer på han men vi må være varsomme, for han blir raskt sint og legger oss for hat, da vil han flytte til ukjent sted om vi sier noe feil. (Vi: meg og min familie). Da vet vi at han vil lide samme skjebne som Anne. Så vi må bare jatte med han. Heldigvis har vi gode og forståelsesfulle naboer, men de har små barn som dette går utover.  

Det er ikke godt å vite hvordan historien vår ender, men å lese Annes historie var virkelig en oppvekker. Håpet om at det finnes hjelp svinner bort. Det er dilemma i grensen mellom frivillighet og tvang, samt at man slipper ut på feil grunnlag i tvangsbehandlingen, samt dilemma med taushetsplikten og aller viktigst: manglende samarbeid med og tillit til pårørende. Leger og bydel bruker for lite skjønnsvurderinger. Enhver regel passer ikke for alle. Selv om det er systemsvikt også, så er det aller mest menneskelig svikt blant leger og ansatte i bydelen. Vi trenger flere som tar kloke vurderinger og finner gode løsninger."  

En svært vanskelig situasjon først og fremst for den det gjelder. Men også for familie, nærmiljø og hjelpeapparatet. Hvem kan redde "Ole"? Kloke råd til Anita ?

Barnevernet plikter å hjelpe selv om det ikke er penger igjen på budsjettet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 22. oktober 2020 03:25

"Jeg nektet å følge pålegg fra rådmannen om å tilbakeføre 15 fosterbarn til biologiske foreldre for å spare seks millioner. Jeg fikk avskjd, men det ble rådmannen selv som måtte gå," skriver Liv H. Wiborg.

"Økonomi er blitt mer og mer en del av barnevernet, men lovverket tilsier ikke det. En barnevernsarbeider er pliktig til å fatte vedtak eller som kommunerevisjonen i Oslo (13/2006:29) understreker: Som barnevernsadministrasjonens leder påligger det vedkommende å fatte nødvendige vedtak, enten det er penger igjen på budsjettet eller ikke.. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen er forpliktet å foreta. Lovhjemmelen er i Kommunelovens § 46, nr. 1.

Dessuten er jo barnevernsloven en særlov, og overordnet lov om budsjettering. Barnevernets leder skal ha sin lojalitet i den befolkningen kommunen skal betjene. Dessverre er det slik at når barnevernets leder blir for lojal til budsjettet, blir det markedsøkonomien som styrer, ikke bare organiseringen, men også selve fagutøvelsen,"  skriver Liv H. Wiborg.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Aktivitetsplikt eller tvangsarbeid?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 20. oktober 2020 03:22

Oddny Miljeteig er klar:"Tvangsarbeid skulle høyra historia til. Det skulle lukta 1700-talet og 1800-talet lang veg. Tvangsarbeidet skulle ha vore kasta på historias skraphaug i det det moderne Noreg såg dagens ljos.  Så lever det diverre i verste velgåande.

Tvangsarbeid har vore nett det. Dei utsette har vore fattigfolket, dei som ikkje eingong fekk røysterett før sommaren 1919. Etter andre verdskrigen vart tvangsarbeid nytta som straff for lausgjengeri og alkoholmisbruk – og diverre meir og mindre direkte over skamfarne krigsseglarar i handelsflåten. Dei som Noreg kanskje skulda mest av alle. Dei som hadde høgast tapsprosent av alle under krigen. Etterkvart som alkoholistomsorga vart betre utbygd, gjekk talet på personar i tvangsarbeid ned. Passusen om tvangsarbeid i lausgjengarlova vart oppheva i 1970. Men sjølve lova vart ikkje oppheva før i 2005 etter forslag frå stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen, SV, skriver hun blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Se mulighetene, ikke bare diagnosene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 18. oktober 2020 03:25

"Vi snakker for lite om hvilke helsegevinster arbeid kan gi. I TNS Gallup sin undersøkelse for Helsedirektoratet oppgir hele 96 % at arbeid er viktig for deres psykiske helse. Bare hjem og nær familie ble ansett som viktigere. Spesielt er tilhørighet, mening og mestring avgjørende. Det å ha noe å gå til og noe meningsfullt å fylle dagene med; det sosiale miljøet på en arbeidsplass; ansvaret; at noen trenger deg; og følelsen av å lære og utvikle seg, er enorme kilder til god psykisk helse. Det er derfor viktig at vi som møter personer som har psykiske helseplager ikke bare ser begrensningene, men motiverer til å se muligheter og til å se framover. Vi i NAV slår dermed et slag for å ikke bare spørre: Hvordan du har det? Men også; Hva vil du? Hva klarer du nå? Og hva drømmer du om å få til?" skriver de 5 NAV-lederne på Nedre Romerike blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Det fragmenterte forsvaret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 17. oktober 2020 12:16

Norske styrker sendes utenlands, mens vi får mer amerikansk tilstedeværelse på hjemmebane. Er det lurt , spør Torgeir Heier og Geir Ulfstein i Klassekampen.

"Norske interesser i utenriks- og sikkerhetspolitikken ligger først og fremst i nordområdene. Når myndighetene likevel velger å lage en permanent base i Jordan må dette forstås som en del av et bredere geopolitisk spill. Å bruke selve «kronjuvelen» i det norske forsvarets militære verktøykasse er, sett med regjeringens øyne, en god sikkerhetsinvestering.

Norske spesialstyrker i utlandet synliggjør en stadig sterkere trend i norsk sikkerhetspolitikk: å knytte seg tettere opp til det eneste landet i verden som kan gi landet troverdige sikkerhetsgarantier i nord. Dermed forsterkes en paradoksal utvikling. For jo mer norske styrker sendes ut av landet for å bistå amerikanske styrker i Midtøsten, desto mer fragmenterer den nasjonale forsvarsevnen på hjemmebane.

Samtidighetsproblematikken hjemme og i Jordan og andre steder, bidrar med dette til et overforbruk av en knapp forsvarsressurs. Følgelig må det kompenseres med mer amerikansk tilstedeværelse i norske nærområder. Ingen taper mer på dette enn Norge, som dermed må forholde seg til et stadig mer provosert Russland, samtidig som Norge selv sender betydelige mengder spesialstyrker, helikoptre, stridskjøretøyer og støttepersonell ut av landet," skriver de blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Helsetilstanden på Grünerløkka

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 17. oktober 2020 03:19

Spennende faktarapport om helsetilstanden og helseutfordringene for innbyggerne i bydel Grünerløkka:

De aller fleste som bor i Bydel Grünerløkka (BGA) er tilfreds og lever gode, sunne liv. Samtidig viser Helseoversikt for Bydel Grünerløkka 2020 –2023 at bydelen ha rvarierende resultat på de ulike måleparametere for folkehelse og levekår sett i forhold til andre kommuner o gbydeler i Oslo.

Det er geografiske ulikheter, mellom og innenfor delbydelene, forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn, forskjeller etter landbakgrunn og kjønn. Forskjellene mellom delbydelene kan til delstilskrives ulik befolkningssammensetning. Enkelte delbydeler som Sinsen, Grünerløkka vest, Dælenenga og Rodeløkka ligger under snittet innen oppvekst-og levekår og andre måleparametere, mens delbydel Hasle og Løren plasserer seg høyt over gjennomsnittet iOslo på flere områder.

Blant de største folkehelseutfordringene i bydelen er det spesielt viktig å trekke fram følgende:

- Bydelen kommer dårligere ut enn snittet for Oslo og landet som helhet innen flere oppvekst-og levekårsparametere som; andel barn og ungesom lever i lavinntektsfamilier, trangboddhet, enslige forsørgere,frafall fra videregående skole og forventet levealder

Andre faktorer som påvirker folkehelsen for innbyggerne i bydelen er:

- Det er ikke like tilgjengelige grøntområder,rekreasjonsområder, natur-og friluftslivsmuligheter som i andre bydeler i Oslo

- Det er i hovedsak blokk/leiegårder i bydelen og mange kommunale boliger

- Det er høyere arbeidsledighet og andel som har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn i Oslo generelt

- Det er en del rusproblematikk og psykiske symptomer blant befolkningen

- Det er høy dødelighet og flere dør av kreft i forhold tilsnittet i Oslo

- Svært mange kvinner har KOLS og flere får hoftebrudd sammenlignet med Oslo ellers

- Flere opplever å være utrygge på kveldstid, og flere benytter hasj enn i Oslo ellers

- Flere ungdom har høy skjermtid utenom skoletid, er lite fysisk aktive, tror ikke på et godt og lykkelig liv og er misfornøyde med seg selv og sine familier sett i forhold til gjennomsnittet i Oslo.

God oversikt er viktig for å gjøre kunnskapsbaserte valg når bydelen skal prioritere nye tiltak og målgrupper og for å se effekten av igangsatte tiltak. Her er det nyttig kunnskap som bydelspolitikerne kan gripe fatt i.

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 15. oktober 2020 03:38

"Jeg drømmer om et hjelpesystem der folk ikke sendes fra sted til sted avhengig av problemene de har. Vi kunne jo begynt med barna og familiene deres - søkt om å få gjøre et ordentlig forsøk?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen utdyper sitt sin innlegg fra i går.  

Hvis vi vil og våger, kan vi lage hjelp som er mer på innbyggernes premisser, og som også gir fagfolk mer frihet og tilfredshet i jobben.

En tillitsreform må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Vi blir nemlig ikke bedre enn vår evne til å lytte til innbyggerne våre, og spesielt de som har det dårligst, de som er mest avhengige av at systemene fungerer - de som ikke har makt i egne liv - som barn og unge. Vi blir best når vi tenker på dem, ikke som kunder eller bestillere, men som de viktigste samarbeidspartnerne til hjelpere som ønsker å gjøre sitt beste. Vi må gi ansatte tid til å bli kjent med familiene, med barna og ungdommene, så de oppnår den tilliten som er nøkkelen til god hjelp. Dernest må vi gi dem handlingsrom til å gjøre det rette.  

Jeg brenner for at dyktige fagfolk skal slippe å bruke tida si på å finne fram i kompliserte systemer, stå i eviglange telefonkøer, søke om hjelp som tar så lang tid at problemene bare blir verre. Jeg brenner for at fagfolk skal slippe å slite seg ut. For jeg har sett så mange dedikerte fagfolk bli utbrente fordi systemene som skulle hjelpe bare ikke hjelper. Det blir for liten tid, for mange kokker, altfor mye søl. Vi må ta bedre vare på fagfolka, sånn at de orker å ta vare på oss! Da må systemene bli enklere, ressursene bli tilstrekkelig, byråkratiet bli mindre omfattende."  

Les hele hennes utdypning nedenfor.

BUP: Dagens systemer er i utakt med barn og unges behov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 14. oktober 2020 03:30

Det er byråd Inga Marte Thorkildsen som sier dette:

"Det er egentlig helt merkelig at det psykiske helsehjelpsystemet for barn og unge er laget som de er (tenker da først og fremst på BUP-ene i spesialisthelsetjenesten):

- De er utilgjengelige for barn og unge i det daglige

- Ventetida er ofte lang, og mange må reise langt for å komme dit

- Barna og ungdommene må dra i skoletida og mister verdifull undervisning

- Det stilles krav om utredninger med skjemaer (som barn ofte hater), og diagnoser (som kan virke sykeliggjørende) før barna kan få hjelp

- Barna møter voksne de i utgangspunktet ikke har et forhold til, til samtaler på et kontor

- Ofte tilbys barna maks en time (eller tre kvarter) i uka

- Foreldre har i utgangspunktet innsyn i det barna snakker med behandler om " 

Les hele hennes tekst nedenfor.

Da dugnad ble klassekamp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 12. oktober 2020 03:53

"Dugnad ble det kalt, da helsepersonell fikk svekket sin rett til hviletid over natta; da lærerne plutselig måtte jobbe døgndrift for å ivareta undervisning til barn under stadige rop om at de «sårbare» ikke ble ivaretatt. Dugnad het det når ufrivillig deltidsarbeidende og ringevikarer mistet halve lønna og de permitterte og ledige møtte et NAV-system like ridd av mistillit til dem, som regjeringen møtte bedriftenes kontantstøtte med tillit". I Sentralposten, medlemsbladet til Norsk tjenestemannslag Sentralforvaltningen, skriver For velferdsstatens Helene Bank om hvordan krisetiltak og dugnadsbegrepet misbrukes.  

"Finansinstitusjonene fikk økt frihet og negativ styringsrente, flyselskapene fikk lånegarantier med sikkerhet i fellesskapet, oljefondet ble tappet for å gi kontantstøtte til småbedrifter så de kunne betale faste utgifter til huseiere, mens krisehjelp til kommunene ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Kommunal velferd, kommunale koronatiltak til helse, omsorg og undervisning, rammes nå av dette. Lokaldemokratiet strupes mens regjeringen og toppen av næringslivsaktørene stråler av handlekraft og velstand."

- Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått skriver Bank, det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser som velger partier som tørr å styre. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke.

Les artikkelen her.