Byrådet vil vrake stykkprisfinansiering av videregående skoler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 19. august 2019 05:18

Denne bloggen skal gi den enkelte tilgang til primærkildene, slik at folk kan vurdere selv. En viktig nyhet sist uke var at byrådet vil vrake stykkprisordningen for videregående skoler. – Selv om vi vil bli nødt til å kutte på akkurat vår skole, vil den nye modellen gi et mer forutsigbart system, sa Trond Lien, rektor ved Foss videregående skole, til Aftenposten.

I 2019 toppet Foss listen over de videregående skolene som fikk mest penger tildelt pr. elevklasse. Skolen fikk i 2019 tildelt 2,6 millioner kroner pr. klasse, viser tall fra Utdanningsetaten. I den andre enden av skalaen befinner Ulsrud videregående seg. Denne skolen fikk 1,7 millioner kroner pr. klasse i 2019, det vil si nær 900.000 kroner mindre enn Foss. I dag får videregående skoler i Oslo tildelt penger pr. elev. Populære skoler med mange søkere og mange elever i hver klasse får dermed mer penger enn skoler med færre elever.

- Over tid har vi sett at det er blitt veldig store forskjeller mellom videregående skoler i Oslo, og årsaken er kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert inntak, mener byråd Inga Marte Thorkildsen.

Byrådet foreslår en modell hvor en skroter den nåværende: Ifølge den nye modellen skal pengene hovedsakelig følge hver klasse, ikke hver enkelt elev: 60 prosent av tildelingen til skolene skal fordeles på antall klasser ved skolene, mens 40 prosent skal fordeles på antall elever. I tillegg skal antall elevtellinger pr. skoleår gå ned fra tre til to. Dermed må ikke skolenes budsjetter justeres så ofte som i dag og blir mer stabile.

Forslaget skal nå behandles i bystyret, og forslaget ligger på link under. Hva mener du om forslaget?

Førstegangsfødende får hjemmebesøk så ofte de vil

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 18. august 2019 05:29

Over 4000 par i Oslo fikk hjemmebesøk av helsesykepleier under svangerskapet i fjor, som del av «Nye familier»-programmet. Familiene følges tett frem til barnet er to år gammelt. De færreste er skeptiske til hjemmebesøk når de blir informert om at tilbudet gis til alle, kunne vi lese i et 2-siders nyhetsoppslag i Aftenposten i går.

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver: "Dette er noe av det viktigste jeg og SV har tatt initiativet til, tror jeg. Noe som kan utgjøre en veldig viktig forskjell i folks liv og som faktisk kan vare i generasjoner! Hjemmebesøk er noe vi drev mye med i Norge før, men så kom det en trend hvor vi ikke skulle være så opptatt av relasjoner lenger. Alt skulle bli mer «effektivt». Men relasjoner er alt! Tillit er alt. Og det er ikke effektivt å vente til problemene blir uoverkommelige. Vi må tenke mer som Natteravnene - være der da det ikke skjedde❤️

Så nå innfører vi et omfattende program med hjemmebesøk til alle nye familier i Oslo. Nybakte foreldre får en fast helsesykepleier som de kan spørre om alt. En som er der fra før barnet blir født, som kommer hjem til dem og som de får tillit til. De slipper unødige bekymringer, kan få føle at jo, de er gode nok foreldre, i stedet for å bekymre seg for alt mulig rart. Babyer får tryggere foreldre. Og familiene får hjelp av noen de stoler på før problemer blir uoverkommelige, kanskje slipper de barnevernssak! Og innvandrerfamilier som ikke aner hva en helsestasjon er eller hva som forventes av dem i Norge, kan få vite alt de lurer på om barneoppdragelse, mat, søvn, barnehageplass - og alt mulig annet.

Jeg er så glad og stolt at jeg faktisk griner litt (litt flaut, men skitt au!)❤️" skriver Inga Marte Thorkildsen.

Hvordan ville du ha forandret ditt nabolag?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 17. august 2019 05:45

Spennende tanker fra to SV-ere, som jeg helhjertet støtter:

"For SV som et sosialistisk parti er vårt grunnleggende mål at vanlige folk skal få mer makt over egne liv. At vi sammen skal bestemme mer i fellesskap, enten det gjelder økonomien, landets styre, på arbeidsplassen eller i lokalsamfunnet. Et folkestyre som både er utvidet til å gjelde flere områder i samfunnet og som er dypere gjennom mer direkte og deltakende demokrati. Mer folkestyre, mindre pengestyre.

Derfor går SV til valg i landets kommuner ikke bare for å endre politikkens innhold, men også dens form. Vi vil senke terskelen for at vanlige folk skal få forme lokalsamfunnene sine nedenifra. I mange kommuner verden over, styrer innbyggerne selv hvordan kommunens budsjett skal fordeles i et deltakerdemokrati med folkemøter og avstemninger i lokalsamfunn."

Dette skriver Camilla Sørensen Eidsvold, 1.kandidat for Viken SV, og demokratiutvikler i Fredrikstad kommune og Freddy André Øvstegård, stortingsrepresentant for SV.

Les mer under "les mer."

Oslo med ny klimastrategi: Skal bli verdens første utslippsfrie storby

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 15. august 2019 05:37

Oslo-byrådet kontrer klimastreikernes krav:

Som byråd Lan Marie Berg sier "Jeg ble født det året Gro Harlem Brundtland la fram rapporten “Vår felles framtid” for FNs generalforsamling. Norge fikk en klimapolitikk da jeg gikk i barnehagen. Men utslippene i Norge er fortsatt omtrent like høye. Vi har somla og vi har fått dårlig tid. Allerede ser vi at klimaendringene fører til mer ekstremvær, tørke og flom, og at verdens fattigste rammes hardest."

På bare to år har vi i Oslo kuttet utslippene med 16 prosent. Strategien byrådet har lagt fram viser hvordan Oslo skal slutte med klimagassutslipp i løpet av bare 11 år. Klimaforsker Borger Aamaas kaller Oslos klimamål «ufattelig ekstremt ambisiøst»

Noen av punktene fra klimastrategien:

- Gange, sykkel og kollektivreiser skal være førstevalgene for folk i Oslo.

- Alle personbiler på Oslos veier skal være utslippsfrie i 2030.

- Biltrafikken i Oslo skal reduseres med en tredel innen 2030.

- Kollektivtilbudet skal være utslippsfritt senest i 2028.

- Havnevirksomhet og ferdsel på fjorden skal bli tilnærmet utslippsfri.

- Bygge- og anleggsvirksomheten i Oslo skal bli fossilfri, deretter utslippsfri innen 2030.

- Oslo kommune skal legge til rette for redusert og mer klimavennlig forbruk hos innbyggere og næringsliv.

Som SV-byråd Inga Marte Thorkildsen sier: "Barna våre fortjener at vi gjør alt vi kan, at vi gir dem håp og viser at vi tar framtida deres på alvor. Også blir byen så mye bedre å leve i når den ikke bygges på premissene til de som tror de trenger bil til å frakte en vase fra Glassmagasinet til Frogner."

Jeg tror nok det aller viktigste tiltaket vi kan gjøre er det Oslo SV går til valg på; en storsatsing på kollektivtransport. I rushtiden vil vi ha avganger hvert 5. minutt i sentrum og på de viktigste linjene i ytre by, og hvert 10. minutt i resten av byen. Fordi det skal være lett å leve et miljøvennlig liv i Oslo.

Forslaget til klimastrategi skal nå behandles i bystyret. Gi gjerne innspill til fagkomiteen.

Mari Løken: Byøkologisk bolig- og byutvikling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 13. august 2019 05:30

Våre bysamfunn trenger ikke bare «grønne tak», men nye røtter som tilpasser sin vekst i samsvar med naturens egenverdi og begrensede evne til å reprodusere seg selv, skriver Mari Løken.

"Boligen og byen, og ikke minst mennesket, er ikke fristilt fra naturen. I byer med et kapitalistisk system tar naturen i hovedsak form av å være en vare. Denne kommersialiserte relasjonen ikke bare tilslører sosiale maktrelasjoner inngravert i dem, men tillater også en forestilling om en flyt av varer frakoblet fra naturen. Menneskets kontroll av miljøet og naturen har skapt egne mekanismer for økt overskudd per innbygger. Problemet er at dette ikke er bærekraftig.

Det er mulig å tenke seg at byøkologiske prinsipper forsøksvis kan få legge føringer på utforming og vedlikehold av ikke-kommersielle boliger i urbane områder slik at man i ett strøk søker både sosiale og miljømessige forbedringer av boligmarkedet. En byøkologisk boligutvikling kan dermed med fordel kobles opp mot Oslo Kommunes planer om en ikke-kommersiell tredje boligsektor i Oslo.

I Oslo har vi allerede flere byøkologiske pilotprosjekter; Vestbredden i Hauskvartalet, E37 på Vålerenga og Ormsundveien Økogrend på Bekkelaget. Et problem er imidlertid at det mangler tillitsbaserte kontaktflater mellom boligprosjektene og bredere politiske og offentlige beslutninger og handlinger. Dette vanskeliggjør prosjektenes formål for Oslo kommune: at de kan benyttes som læringsarena for byøkologi.

Disse prosjektene representerer årevis med ubetalt arbeid og erfaringer knyttet til selvorganiserte byøkologiske boligprosjekter med stor grad av brukermedvirkning, på godt og vondt. Her ligger et enormt kunnskap og erfaringsgrunnlag som uten en tillitsbasert forbindelse opp mot kommunen, risikerer å gå tapt for Oslo kommune," skriver Mari Løken blant annet på Oslo Mets byblogg.

Les hele hennes artikkel under "les mer", samt hennes masteroppgave i samfunnsgeografi på linken.

Norge straffer en syk, avmagret fireåring fordi moren hans gjorde en stor feil

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 12. august 2019 05:27

Etter krigen ble de kalt tyskerunger, nå blir de kalt IS-barn. Til felles har de at de er uskyldige, men likevel blir behandlet som mindreverdige mennesker, sier Guri Waalen Borch. Les hennes artikkel:

"I Al-Hol-leiren i Syria befinner det seg en liten gutt på fire år som mange i Norge nå mener noe om. Det er nå omtrent 70 000 mennesker i leiren, de fleste av dem barn. Røde Kors’ lege og kirurg Kari Schrøder Hansen har fortalt Vårt Land om 46 graders varme og mange barn med diaré. Hun forteller at varmen tar liv. Det er mangel på mat, vann og helsehjelp.

Jeg har lest kommentarfelt, og mange som uttaler seg om gutten avslører at de gjør det uten kunnskap om hans og de andre norske barnas situasjon. De vet svært lite om moren til den lille gutten og hans lillesøster på to år, eller hvor alvorlig guttens sykdom er. De tror at Røde Kors eller annet medisinsk personell i leiren kan gi gutten den medisinske oppfølgingen han trenger. De har ikke fått med seg at han stadig går ned i vekt, trenger daglig oppfølging og tverrfaglig team. De vet ikke at Røde Kors ifølge NRK innstendig har bedt om at gutten skal hentes til Norge. De har kanskje heller ikke sett morens bønn om hjelp i et klipp på nrk.no, eller hørt hva hun har sagt om hvordan hun havnet i Syria og hvor mye hun angrer. De vet svært lite om hva hun har gjort, det vet ingen av oss.

Norske myndigheter derimot, vet hvor ille det er fatt med gutten, for de har ifølge NRK fått en sakkyndig vurdering fra professor og forskningsdirektør ved Sunnaas sykehus, hvor han skriver at gutten bør få adekvat behandling umiddelbart. Noe annet vil være svært kritisk for hans videre utvikling dersom han har sykdommen cystisk fibrose. En lege i Syria vurderte i 2017 at han har denne sykdommen.

De fleste som skriver vet ikke at de kurdiske myndighetene som kontrollerer leiren ikke vil slippe barn ut derfra uten sine mødre. De vet eller bryr seg ikke om det flere psykologer påpeker, at det kan være direkte skadelig for et lite barn som allerede har hatt traumatiske opplevelser å skilles fra den personen som representerer deres eneste trygghet og forutsigbarhet: Barnets mor. «Å skille dem er verken tilrådelig eller mulig å forsvare ut fra et faglig ståsted», har professor og psykologspesialist Atle Dyregrov uttalt til Dagsavisen.

Psykologspesialist Heidi Wittrup Djup formulerer det slik i VG: "Det vi (..) vet, basert på omfattende psykologisk kunnskap og erfaring, er at barn som skilles fra sine omsorgsgivere i en krisesituasjon, settes i betydelig risiko. Barn kan bli traumatisert og utvikle en rekke vansker, særlig dersom barnet allerede er sårbart på grunn av tidligere belastninger. For noen av disse barna, er mor kanskje den eneste kilden til omsorg og beskyttelse de noensinne har kjent."

Noen tror også at fireåringen har en far som enda er i live, vet ikke at også han var norsk statsborger og at han nå er død.

Det er mange som mener mye de ikke vet noe om. Frps Jon Helgheim går spesielt langt påTwitter. Helgheim sier at han ofrer gutten for å unngå «innbyggerens død». Han hevder indirekte at noen i Norge vil dø om gutten, hans lillesøster på to år og deres bønnfallende mor hentes til Norge. Dette er ikke noe annet enn ekstreme spekulasjoner, og han snur virkeligheten på hodet. Hva er det vi vet? Vi vet at gutten er alvorlig syk, ikke får adekvat behandling, og at han kan dø.

Dersom norske myndigheter ikke løfter en finger for å hente dem hjem, kan norske myndigheter de facto få noens død på samvittigheten."

Sykehjemsetaten med utkast til veileder for inntak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 11. august 2019 05:15

Jeg ser det som en viktig oppgave å gi byens innbyggere kunnskap som kan gi den enkelte større makt i dialogen med bydel og kommunen. Derfor legger jeg ut dette dokumentet.

Sykehjemsetaten skal gi personer med behov for heldøgns pleie, rehabilitering og omsorg et best mulig tilbud innenfor de vedtatte politiske, økonomiske og administrative rammer i Oslo kommune.

Oslo har 39 langtidssykehjem og fire helsehus. Langtidshjemmene er beboernes hjem resten av livet og hverdagen skal gjenspeile det. Helsehusene er et korttidstilbud hvor pasientene tilbys relevant behandling, pleie, omsorg og/eller rehabiliteres til å mestre hverdagen i eget hjem. Tjenestene retter seg primært til eldre over 67 år. Det er unntak for alderskriteriet på enkelte spesialplasser.

Sykehjemsetaten har utarbeidet en veileder som skal være et arbeidsredskap til bruk i samarbeidet mellom bydelene og Sykehjemsetaten ved forvaltning og tildeling av plasser og skal legge til rette for mest mulig lik praksis og likeverdige helsetjenester ved vurdering av omsorgsbehov. Hensikten er å beskrive Sykehjemsetaten sitt tjenestetilbud og sikre riktig tilbud til den enkelte pasient/beboer gjennom tydeliggjøring av inklusjonskriteriene for de ulike tilbudene.

Dokumentet som nå foreligger er et utkast, som skal sendes på høring. Les derfor gjerne inn dine innspill i kommentarfeltet nedenfor.

God lesning! Ta gjerne kontakt dersom noen får erfaringer som jeg burde kjenne til.

Dag Kolstø: Opprør for livet - og motstanden vi kan forvente oss

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 09. august 2019 05:02

Etter en periode med flere aksjoner i mai og juni har miljøaktivistene i Extinction Rebellion Norge (XRN) vært i en refleksjon- og organisasjonsbyggingsperiode. Dag Kolstø er sentral i XRN og i nedenstående dokument gir han sine refleksjoner basert på hans egne erfaringer med Extinction Rebellion Norge i møtet med den norske stat ved forskjellige anledninger. Dette for å belyse den motstanden de kan forvente seg, basert på erfaringer med politiet, politikere og presse de siste seks månedene.

Han skriver blant annet: "Extinction Rebellion utfordrer den norske stat på et elementært nivå: vi krever at styresmaktene setter sluttdato for olje- og gassindustrien. Det er snakk om flere tusen milliarder kroner som den norske stat allerede regner med å få inn i statskassen. Staten har altså mye å tape på å etterkomme våre krav og vil prøve å stoppe oss med alle midler. I følge Mahatma Gandhi følger motstanden til staten denne rekkefølgen: «først ignorerer de deg, så ler de av deg, så kjemper de tilbake, og så vinner du»"

Kolstø evaluerer konkrete aksjoner og drøfter aksjonsformer:

"Når vi blir møtt med motstand – fra sosiale medier, presse, politikere, politi og rettsvesen – er det viktig å huske på to ting:

- Motstanden vi møter er vårt våpen    

- Vi er sammen om det

Ikkevoldelig motstand er en effektiv strategi fordi den illustrerer en urettferdig maktfordeling mellom fredelige aktivister på den ene siden og Statens maktapparat på den andre. Alle kjente ikkevoldelige aktivister, fra Arne Næss, til Martin Luther King Jr., til Gandhi, til Tolstoy, til Jesus, har lagt vekt på akkurat dette poenget: hvis du ikke bruker vold, men fremprovoserer vold hos motparten, vil offentligheten (tilskuere, presse, osv.) bli sympatisk innstilte til din sak.

Selv om vi ikke blir møtt med fysisk vold fra staten, blir vi likevel konfrontert med forskjellige former for institusjonell vold, deriblant bruken av glattcelle i over 4 timer og bøteterror. Den motstanden kan oppleves vanskelig, men paradoksalt nok er det nettopp det vi oppsøker som aktivister. Straffen ikkevoldelige aktivister blir utsatt for gjør dem til martyrer, som inspirerer andre til å gjøre det samme, fordi denne urettferdige situasjonen blir tydelig illustrert," skriver han blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Byrådet foreslår arkitekturpolitikk for Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 08. august 2019 05:25

Jeg synes det er spennende når byrådet fremmer en sak for bystyret om arkitekturpolitikk for Oslo.

Denne er forankret i byrådets politiske plattform av 19.10.2015. Politikken skal ivareta byrådets ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet.

Dokumentet består av en visjon, fire innsatsområder med tilhørende mål og forslag til oppfølging som skal bidra til at byrådets visjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle kan nås. Det vil danne grunnlag for prioritering og oppfølging av arkitekturpolitiske innsatsområder og mål.I tillegg skal arkitekturpolitikken være et verktøy som kan brukes i dialog med byggherrer, arkitekter og planleggere, samt offentlige etater, eiendomsforvaltere og befolkningen for øvrig. Arkitekturpolitikken utfyller føringene i Kommuneplan 2018, samfunnsdelens ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet.

Dokumentet skal bidra til å løfte frem og drøfte arkitektur og arkitekturens rolle i byutviklingen ved å sette naturgitte, funksjonelle og visuelle kvaliteter på dagsorden. Den vil ikke være et lovfestet dokument,eller del av det ordinære planhierarkiet. Arkitekturpolitikken gir ikke hjemmel for å avslå eller stille konkrete krav til planer og prosjekter,men vil være veiledende for kommunens virksomheter og andre tiltakshavere samt kommunens plan-og byggesaksbehandling. Det vil være et verktøy for å sette Oslo på kartet som en internasjonal arkitekturhovedstad og vil være et element i profileringen av Oslo.

Dette er spennende, og vil du påvirke det endelige vedtak i bystyret kan du gjerne skrive kommentar og innspill nedenfor.

Signe Horn: Om å regulere for mye på det lille

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 07. august 2019 05:32

Tidligere byråd Signe Horn som dagens gjesteblogger: Kanskje skulle vi rett og slett slippe kreativiteten og engasjementet fri og la menneskene som bor og arbeider her skape de små oasene som gjør at vi vil elske denne byen enda mer?

Les hennes innspill nedenfor:

Etter en deilig sommer er jeg denne sensommermorgenen tilbake på jobb og rusler gjennom Oslos fremdeles feriestille gater: Veldig pent, ganske rent, men rett og slett litt kjedelig og sjarmløst. En litt trist opplevelse for en som elsker Oslo, som digger at bilene må vike for menneskene og som mener det er viktig at markedskreftene tøyles til fordel for fellesskapet. Så tenker jeg tilbake på sommerens besøk i bydelen Malasana i Madrid, på rusleturer i Københavns gater, på besøk i New Yorks bydeler og spør meg selv: Har vi i iveren etter kontroll med gater, torg og bygulv falt for fristelsen til å regulere de små byrommene slik at byen og bydelene har mistet sin identitet?

Malasana i Madrid blir av mange regnet som en av Europas mest attraktive bydel storbyområder. Selvsagt spiller pittoreske bygninger, smale gaterom som holder bydelen kjølig selv i 40 varme grader og livlige små torg en vesentlig rolle for at bydelens innbyggere, studenter og besøkende opplever bydelen som trivelig. Men den oppleves også spennende, intim og trivelig fordi innbyggerne får lov til å pynte gater, vegger og oppganger som best de kan og ønsker. En enkel krakk eller et lite bord, en blomsteroppsats laget av avlagte jeans fylt med halm, boots og en tom colaflaske som vanningsopplegg vinner kanskje ikke designprisen for gode bymøbler men skaper en intimitet og identitet. Små kafeer får lov til å sette ut enkle bord og stoler, og med mennesker til stede i gatene stor deler av døgnet føles selv denne store byen trygg og imøtekommende.

(fortsettelse nedenfor)

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 05. august 2019 05:56

Det skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos, ansatt i Oslo-trikken.  

Han skriver blant annet:

"Hvis det var slik at bom-inntektene ikke ble brukt til annet enn vei ville det vært ulik rettferdig løsning for folk. Det ville rammet de som kjører lite, eller lavinntekts-alenemødre bl.a. Horisontal-rettferdighetsprinsipp handler om rettferdighet mellom enkeltpersoner og klasser med sammenlignbare behov og ressurser, man antar at «likt skal behandles likt». Enkeltindivider skal "få det de betaler for, og betale for det de får." Instinktivt vil mennesker føle at pengene som inndras faktisk skal gå til veiforbedringer eller til gi andre fordeler for folk som betaler gebyret. Det innebærer at det motsatte blir å urettferdig overføre fordeler fra en gruppe (de som betaler avgiften) til en annen (de som ikke gjør det). Hvem fortjener fordelen i henhold til dette kriteriet? Det kan defineres som bare de som faktisk betaler avgiften, eller det kan også inkludere de som forandrer sine reisemønstre som svar på avgiften, og på den måten pådra seg andre kostnader. Siden de gebyrbelastede som ‘går av veien’ ofte skifter til kollektivt, sykling, o.l., kan veiprising brukes til å dra nytte av disse brukerne.  

Hensikten med det nye bomsystemet er å finansiere vei- og kollektivutbygging, og redusere biltrafikken og klimagassutslippene. Den skal øke fremkommeligheten for alle trafikantgrupper, bedre bymiljøet og jevne ut bompengebelastningen ved at flere betaler. Andelen bompengeinntekter som skal gå til å bygge ut kollektiv- og sykkeltiltak i Oslo har de siste ti årene ligget på 68 prosent, ifølge Oslopakke 3-sekretariatet. I perioden 2020-2023 skal hele 98 prosent av bominntektene i Oslo brukes til kollektiv og sykkel. Sammen med Akershus er andelen 92 prosent (NAB, 2019).  

Flere undersøkelser i Oslo viser at befolkningen stort sett er positiv til bompenge-prosjektene:

* 33 prosent oppgir miljø som sin aller viktigste sak, ifølge en studie Norstat har gjort for Aftenposten.

* Tre av fire innbyggere støtter Oslos klimamål. 63 prosent mener arbeidet med å nå klimamålene vil gjøre byen bedre å bo i, ifølge klimaundersøkelsen 2018.

* 46 prosent av de spurte er «stort sett positive» til å få bilene ut av den innerste sentrumskjernen i hovedstaden, mens én av tre er negative, ifølge en undersøkelse Sweco har gjort for Oslo kommune.

* 85 prosent av de spurte mener det er bra at sykkelveiutbygging prioriteres, ifølge en holdningsundersøkelse om sykling i Oslo.  

Vi har mange problemer i verden, også i Oslo, men bompenger er ikke en av dem," skriver Gabriel-Carlos Manuel Matos blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Barnevaksinasjon: Frivillighet gir gode resultater

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 03. august 2019 05:28

Det er viktig at helsepersonell som møter barn har maksimal tillit hos brukerne. Dette gjelder ikke minst helsestasjoner og barnevern. Brukerne skal kunne oppsøke disse instansene uten frykt for politianmeldelse eller sanksjoner. Barnevernet sliter i dag med sviktende tillit hos deler av innvandrermiljøene. Vi har i dag relativt mange som lever i skjul fordi de f.eks. ikke har lovlig opphold og som er avhengig av tiltak som f.eks. Helsesenteret for papirløse.

Tvang/sanksjoner/straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand.

Derfor bidro SV i Oslo bystyre til at Ap ikke fikk flertall for et forslag om et vaksinasjonsprogram mot meslinger som både skulle være obligatorisk og med bruk av tvangsmidler mot pårørende som ikke gjennomførte slik vaksinasjon for sine barn.

Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet.  Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker. Men, som det var viktigst for meg: frivillighet gir de beste resultater samlet sett.

Byrådet har nå sendt fram et notat til bystyret som støtter opp under at bystyrets vedtak var riktig. Oslo har en meget god vaksinasjonsdekning, og frivillighet og tillit virker. Det er bra.

Les byrådens notat nedenfor.

Sukkerbiten: "Noen" får regninga

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 01. august 2019 11:44

AP-veteraner står i kø for å advare mot planene i Bjørvika: Nå Lene Løken, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet og direktør for Film & Kino.

"Det planlagte Fotografihuset i Bjørvika er basert på helt urealistiske forutsetninger. Det betyr at Oslo nå er i ferd med å bebygge en av sine siste sjønære tomter med et museumsprosjekt som antagelig ikke er liv laga.

Fotografihuset baserer sitt budsjett på et besøkstall på 250.000. Det holder ikke. Jeg har fulgt med på besøkstallene for museer og kulturbygg siden jeg var statssekretær i Kulturdepartementet tidlig på nittitallet og jeg har senere arbeidet med kulturbygg i Film & Kino. Jeg kan ut fra mitt mangeårige virke bekrefte det kulturforsker Georg Arnestad uttalte i Klassekampen 27. juli: Besøkstallene for nye kulturbygg overestimeres og underskuddene må etter få år dekkes av det offentlige. Dette synes å være en regel, nesten uten unntak.

I Kulturdepartementet hadde vi ofte besøk av entusiastiske ordførere med lokale museumsprosjekter. Mange av dem spennende, men dessverre basert på besøkstall som fagfolk kunne fortelle var umulig å oppnå. Skuffede ordførere måtte derfor dra hjem uten løfter om statlige midler. I Film & Kino arbeidet vi med nye kino- og kulturbygg over hele landet. Også her var det mange, for ikke å si de fleste, som baserte seg på urealistiske forutsetninger. Besøket blir aldri blir så stort som man på forhånd tror. Best gikk det for de kulturhusene som hadde kinoinntekter å støtte seg på og en tilskuddsvillig kommune i ryggen.

Fotografihusets budsjett er basert på at to tredjedeler av driften skal dekkes av egne inntekter. Statstilskuddet utgjør en tredjedel. Det er her det svikter. Fotografihuset baserer driften på et besøkstall som langt overstiger fjorårets besøkstall for Munchmuseet og Astrup Fearnley Museet i Oslo og for Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og Kode i Bergen. Det synes helt urealistisk, og vil antagelig føre til at Fotografihuset etter få år har opparbeidet store underskudd som noen må dekke.

Dette «noen» kan da være staten eller Oslo kommune som allerede har mer enn nok å betale på i Bjørvika med Munchmuseet og nye Deichmanske bibliotek. I mellomtiden er det utlyst arkitektkonkurranse og det skal i løpet av høsten plukkes ut et bygg spesialtilpasset Fotografihuset på Sukkerbiten. Et bygg Oslo ikke trenger akkurat her, på byens mest attraktive tomt mot sjøen.

Hva så om forutsetningene for drift svikter? Om Fotohuset går konkurs eller må se seg om etter rimeligere lokaler? Da sitter Hav Eiendom med et bygg i sjøkanten som de kan leie ut og bruke til hva de vil, bare de holder seg innenfor reguleringsbestemmelsene. «Noen» bør snakke sammen før regningen kommer," skriver Lene Løken.

Vi vil ha folkevalgte som bryr seg om folkeretten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 01. august 2019 05:48

Den 9. september er det kommunestyre - og fylkestingsvalg i Norge. Palestinakomiteen anbefaler alle Palestinavenner å bruke anledningen til  å stemme på politikere som støtter Palestina.

Mange tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle for Palestina-saken hvem som styrer kommunene og fylkeskommunene våre. Men det gjør det! Ikke minst med tanke på å få gjennom kommunale vedtak om å avstå fra innkjøp av israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord. Her det stort potensial.

Her er spørsmål som Palestina-venner bør utfordre kommende politikere på i media, sosiale medier, debattmøter, stands og hvor det måtte være.

•  Vil du eller ditt parti fremme et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode hvis dere blir valgt inn?

• Dersom det blir fremmet et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode, vil du og ditt parti stemme for dette?

• Vil du og ditt parti jobbe for at kommunen skal stille etiske krav, ikke bare til leveransene, men også til leverandørene og deres underleverandører, om at alle ledd garanterer at de ikke bidrar til brudd på folkeretten?

• Mener du og ditt parti at palestinernes oppfordring til boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel (BDS) er et riktig virkemiddel å bruke overfor Israel for å få slutt på okkupasjon og folkerettsbrudd?

• Vil du og ditt parti jobbe for at Statens pensjonsfond utland trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som profitterer på folkerettsstridige bosettinger etablert på okkupert palestinsk område?

Palestinerne trenger din solidaritet.

Sosialdemokratisk badeplass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 31. juli 2019 18:57

Sissel Rønbeck, tidligere miljøvernminister (Ap), Tove Heggen Larsen, tidligere varaordfører (AP) og Britt Hildeng, tidligere stortingsrepresentant (Ap) er tydelige i debatten om Sukkerbiten og fotografihus ved et innlegg i Klassekampen:

"Oslo er blant de byene i Europa som vokser raskest. Bydel Gamle Oslo er den bydelen som vokser mest. Alt nå er innbyggertallet på størrelse med Bodø. Og flere skal det bli. Det bygges og bygges i et forrykende tempo. Det gjelder ikke minst i Bjørvika, som for få år siden var nærmest utilgjengelig for beboerne i denne og andre sentrumsnære bydeler. Folk ble praktisk talt sperret inne fra bil-, jernbane- og havnetrafikk. Og nå ?

Mye har utvilsomt blitt bedre, men vi må dessverre tilføye: særlig for dem med velfylte lommebøker og bankkontoer. Nå må turen være kommet til alle dem som ikke har råd til å kjøpe seg fram til sjøkanten. Det være seg i nye leiligheter eller diverse kultur- og serveringstilbud. Byfolk trenger ikke bare et sted å bo og en jobb å gå til. De har også behov for åpne byrom og grønne pustehull i hverdagen. Det gjelder ikke minst barn og unge. Den flittige bruken av park- og friluftsanlegg bekrefter dette. Og politiske vedtak om sikring av friområder for vanlige folk har da også en stolt tradisjon i Oslo.

Dette ser dessverre ut til å være glemt i de siste årenes utbyggingsområder. Inklusive Bjørvika. Her mangler det mildest talt ikke på bygninger, heller ikke mer eller mindre spektakulære kulturbygg. Det som mangler er flere friområder med lett tilgang til bading og andre sjøbaserte aktiviteter. Et overfylt Sørenga Bad på gode sommerdager sier sitt om behovet. Og byens folkevalgte politikere har nå en historisk mulighet til å imøtekomme det.

Ved Akerselvas utløp, og foran det operabygget vi er så stolte av, ligger det fortsatt et solfylt og ubebygd område. Av merkverdige grunner er relativt store deler av området foreløpig regulert til bebyggelse. Og det i et omfang som vil bygge inn den fredede Operaen enda mer enn tilfellet er allerede. På den såkalte Sukkerbiten vil muligheten for et sammenhengende og helhetlig friluftsområde, i så fall bli spolert, en gang for alle.

Vi mener at alle de beboerne som bare ser baksiden av Lambda og Barcode nå må kunne finne sin plass på en Sukkerbit. Fri for betong og inngangspenger. Et friområde som åpner byen mot fjorden og som innbyr til å bruke den aktivt. Slik meningen med Fjordbyen var. Slik bør endepunktet for Akerselva Miljøpark være. Slik bør Fjordbyen og Miljøbyen Gamle Oslo vise seg. Og sist, men ikke minst: Også slik bør Europas miljøhovedstad framstå.

Om nødvendig må området foran Operaen omreguleres til friluftsområde. Det handler om politisk vilje til å bruke kommunens reguleringsmyndighet i et langsiktig perspektiv og i pakt med stolte sosiale og sosialdemokratiske tradisjoner. I tråd med den rødgrønne byrådserklæringen.

Og Bydel Gamle Oslo må trekkes aktivt inn i den videre utviklingen av området," skriver de tre.