Helsehusene i Oslo kommune - rehabilitering eller venterom?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 22. juni 2020 05:16

Gro Standnes, leder av tilsynsutvalget i et av Oslo helsehus, slår alarm:

"Til tross for full enighet blant partiene om at eldre mennesker skal ha et godt liv og god tilgang på relevante tjenester, og til tross for stor arbeidsinnsats blant ledelsen og de ansatte, vil ikke helsehusene ha mulighet til å oppfylle sine mål, så lenge det ikke prioriteres og endre på forhold som direkte motvirker mulighetene for å ha fullt fokus på rehabilitering. Det er dessverre slik at rapporter og medieoppslag om helsehusene i Oslo konkluderer med at de trenger flere ansatte med egnet kompetanse og bedre utstyr for å ha den rehabiliterende funksjonen innen eldreomsorgen som de er tiltenkt. Jeg må si meg enig i det. Det er en synlig og merkbar mangel på folk!

Dette er en systemsvikt og kan ikke tilskrives individuelle feilprioriteringer fra personalet og ledelsen ved helsehusene. Det tragiske er at det er pasientene - både de som kunne ha nytte av intens rehabiliterende behandling og de som er for syke, blir kasteballer i et dårlig fungerende system! Heldigvis er det mulig å rette på det!

Helsehusene må få mulighet til å gruppere pasientene etter kognitiv funksjonsevne og grad av rehabiliteringsbehov. Og sykehusene må ikke stimuleres gjennom finansieringsordningen til å skrive ute pasienter som faktisk er syke og har behov for legehjelp og sykepleie.

Ideen om helsehus er god! La oss ikke gjøre dem til venterom! Ved endringer i systemet kan eldre få god rehabilitering," skriver Gro Standnes på vegne av Oslo SVs eldregruppe blant annet. Les hele artikkelen under "les mer" nedenfor.

De offentlige data ‌er‌ ‌grunnlaget for velferdstjenestene. Det er derfor sentralt at de er under nasjonal kontroll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 20. juni 2020 05:27

Leder for NTL Forsvaret, Stina Hassel, er tydelig: "Det å lagre og holde kontroll over offentlig data er en kjerneoppgave for staten. Dataene er helt nødvendig for samfunnsplanlegging, innbyggertjenester, demokrati, samfunnssikkerhet og beredskap. Kontroll over egne data er derfor et spørsmål om digital suverenitet.

Dette handler ikke bare om data og lagring av den. Vel så viktig er den infrastrukturen som brukes til å lagre dataen. Det er NTL sin oppfatning at denne infrastrukturen er like viktig som den infrastrukturen som forsyner oss med vann eller energi. Det framstår som utenkelig at vi skulle gjøres oss avhengig av et amerikansk selskap for at vi skulle ha tilgang til vann og strøm.

Vi ville aldri ha godtatt at bare fordi et amerikansk selskap var bedre på vanninfrastruktur enn det vi er sjøl så skal vi slutte å utvikle våre egne systemer og kompetanse for å ta i bruk og bli helt avhengig av deres infrastruktur, så hvorfor skal vi godta det når det gjelder lagring av data?

Den offentlige infrastrukturen vi i dag tar for gitt at er bygget og driftet i offentlig regi. Den ble påbegynt i ei tid da den norske staten var langt fattigere enn i dag. Men tankesettet var annerledes. Det var fellesskapets ansvar å bygge ut en slik infrastruktur til alle. Selv om det kostet dyrt. Det er et tankesett det kan bli nødvendig å hente fram igjen," sier Stina Hassel blant annet.

NTL Forsvaret er den største fagforening for sivilt tilsatte i virksomheter og foretak under Forsvarsdepartementet. Dette innbefatter per i dag, Forsvaret, Forsvarsbygg, Forsvarets forskningsinstitutt, Forsvarsmateriell og Nasjonal sikkerhetsmyndighet.

Les hele teksten nedenfor, under "Les mer."

Spesialbarnehager: Hvordan ivareta rett til skyss?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 18. juni 2020 05:08

Barnehageloven er klar: Der heter det vedrørende "rett til skyss for barn med rett til spesialpedagogisk hjelp": "Dersom gratis skyss er nødvendig for at barnet skal kunne motta spesialpedagogisk hjelp, har barnet rett til slik skyss. Barnet har rett til nødvendig reisefølge og tilsyn. Kommunen skal innlosjere barnet når daglig skyss ikke er forsvarlig. Kommunen skal fatte vedtak om og oppfylle retten til skyss, nødvendig reisefølge, tilsyn og innlosjering.» Paragraf 19f.

Foreldre opplever at dette med rett på nødvendig reisefølge er et generelt problem for barn som går i spesialbarnehagene. Disse barnehager har mange ressurskrevende barn, og barna kommer fra hele Oslo. Noen av barna må ha ledsager i taxi-en, og det er der problemet ofte oppstår. TT-kjøring innvilges fra barnets bydel, men ledsager innvilges ikke. Dermed må enten foreldre være ledsager, eller evt en assistent, hvis barnet har det og det ellers passer med «timeplanen." At foreldre må være ledsager kan føre til at de ikke kan være i full jobb. Det tar uansett mye tid siden barnehagen kan være langt unna hjemmet og du må ta offentlig transport en/to ganger til/fra barnehagen, tid som er dyrebar for foreldre med barn med store hjelpebehov. Noen foreldre ønsker allikevel selv å ledsage barnet, mens noen har behov for at dette ivaretas av andre.

Problemet er hva som gjelder i slike saker hvor det er nødvendig/pålagt med ledsager. Er det kommunens/bydelens ansvar å ordne ledsager eller er det foreldres ansvar? Lovverket gir inntrykk av at det er kommunens ansvar å sørge for nødvendig reisefølge. Og for ordens skyld: noen barn får slikt spesialpedagogiske tilbud ved andre tiltak enn barnehage, og som utløser samme rett til transport.

Jeg har behov for å se nærmere på dette, og vil gjerne høre erfaringene fra dem som er i slik situasjon.

Forebygging av frafall fra videregående opplæring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 17. juni 2020 05:20

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om "forebygging av frafall fra videregående opplæring."

Kommunerevisjonen har undersøkt to videregående skolers arbeid med å forebygge frafall. Undersøkelsen er gjennomført ved utdanningsprogrammene Service og samferdsel ved Etterstad videregående skole og Studiespesialisering ved Hellerud videregående skole.

Undersøkelsen tyder på at skolene hadde egnede måltall og planer, identifiserte elever i risikosonen for frafall, la til rette for systematisk fraværsoppfølging, ga faglig tilrettelegging og oppfølging eller tilbud om dette, og samarbeidet med relevante tjenester.

Samtidig tyder undersøkelsen på at begge skolene hadde forbedringspotensial på områder som kunne ha betydning for hvor godt elever med behov for tilrettelegging og oppfølging ble ivaretatt, enten av skolen selv eller i samarbeid med eksterne tjenester. Ved begge skolene var det også risiko for at tilgang til informasjon i IT-systemene OneNote og SkoleArena ikke alltid var i samsvar med tjenstlig behov.

Jeg tar gjerne i mot innspill til Kontrollutvalgets behandling.

OBOS skal jobbe for bærekraftig infrastruktur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 15. juni 2020 05:01

OBOS har drevet aktivt påvirkningsarbeid for at E18 Vestkorridoren skal bli bygd. Er du OBOS-medlem? Si fra om at det ikke er greit, signer oppropet og del med andre. OBOS må jobbe for bærekraftig infrastruktur:

"OBOS er et boligbyggelag som skal arbeide for å tilby medlemmene gode boliger. Som medlemmer mener vi at det er avgjørende at OBOS driver dette arbeidet på en måte som styrker samfunnets bærekraft for framtida. Når OBOS er med på å bygge ut nye områder, skal boligbyggelaget arbeide for at infrastrukturløsningene blir bærekraftige.

Vi mener at dette må bety at:

- Den samlede transportprofilen til nye utbyggingsområder skal være regionalt ledende med hensyn til andelen som forventes å reise uten privatbil

- OBOS skal være en aktiv pådriver for å øke tilgangen til kollektivtransport og utvikling av veinett for myke trafikanter i utbyggingsområder

- OBOS aldri skal arbeide for større utbyggingsprosjekter som driver vekst i den samlede biltrafikken, eller krever utbygging av motorvei

- OBOS skal som boligbyggelag gå foran i valg av bærekraftige infrastrukturløsninger innenfor OVA-området og avfallshåndtering."

Saken kommenteres på lederplass i Dagsavisen.

Du som er OBOS-medlem: Skriv under nå!!

Det var plass til heile meg i heisen opp til likestillingsministeren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 13. juni 2020 05:19

"Er personar med funksjonshemming likestilte? Same dag som bioteknologilova blei vedtatt, stemte Stortinget ned eit framlegg frå SV om at FN sin menneskerettskonvensjon om likestilling for personar med funksjonshemming, skulle bli norsk lov.

Eg skal akte meg vel for å påstå nokon samanheng mellom desse lovane. Likestillingsministeren har ansvar for begge felt, både kvinners rett til å bestemme over eigen kropp, og funksjonshemma sin rett til å delta i samfunnet på heilt lik linje med andre. Bioteknologilova blei altså vedteken på tysdag, og den andre har blitt føreslått vedtatt fleire gongar, men blir nedstemt kvar gong.

Myndigheitene meiner at dei skal strekke seg så langt dei kan for å oppfylle denne menneskerettskonvensjonen, men norsk lov står over menneskeretten til likestilling, slik at det ikkje får konsekvensar å bryte han. Det får ikkje konsekvensar når kommunar ikkje tilbyr Brukarstyrt Personleg Assistanse til personar med funksjonshemming. Det får ikkje konsekvensar når skular avviser barn med særskilde behov på grunnlag av manglande kompetanse og økonomi. Det får ikkje konsekvensar når offentlege bygg, for eksempel likestillingsministeren sitt kontor, ikkje er universelt utforma.

Tre gongar har Stortinget stemt ned lovframlegg om å gjere menneskerettskonvensjonen til norsk lov. FN har uttrykt bekymring for at Norge ikkje gjer konvensjonen til norsk lov, men norske politikarar synest det er nok å strekke seg så langt dei kan, uavhengig av kor langt kvar enkelt kommune kan strekke seg. Å kunne strekke seg er elles eit tøyeleg omgrep. Det var i november 2019 at det ikkje var plass til Jan Grue i heisen opp til likestillingsministeren sitt kontor. Eg tenkjer ofte på kor langt dette kontoret kan ha strekt seg for å syte for at personar med funksjonshemming har tilgang. Eg trur ikkje det kan vere særleg langt," skriver Olaug Nilssen i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor.

Plan- og bygningsetaten trapper opp mot ulovlig reklame i sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert torsdag 11. juni 2020 05:54

Fjern ulovlig digital reklame innen utgangen av juni: Hvis ikke får dere 20.000 i tvangsmulkt, er den tydelige beskjed til Sport Outlet Karl Johan.

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerte Plan- og bygningsetaten for et år siden med pålegg om fjerning av den ulovlige reklamen. Og jeg utfordret alle om å melde fra til etaten om ulovlig reklame. Det er bra at flere fulgte oppfordringen.

I vedtaket vedrørende Karl Johansgata 25 heter det blant annet:

"Pålegg om retting og vedtak om tvangsmulkt.

Dere må fjerne de digitale skjermene med reklame i Karl Johans gate 25.

Plan- og bygningsetaten viser til varselet vi sendte 21.04.2020, og til e-post fra Tor-Andre Skeie av 31.03.2020 der han redegjør for at skjermene vil bli demontert i løpet av april eller mai. Vi har ikke mottatt tilbakemelding på at skjermene med reklame er fjernet. For å sikre fremdrift i saken går vi derfor videre med et pålegg.

Vedtak om pålegg og tvangsmulkt

Plan- og bygningsetaten pålegger dere å fjerne seks digitale skjermer med reklame innen 30.06.2020. Dette er hjemlet i plan- og bygningsloven § 32-3.

Vi vedtar samtidig en tvangsmulkt på kr 20 000 som dere må betale hvis dere ikke fjerner de digitale skjermene innen fristen."

Dette er bra! Slik reklame framstår som utidig forsøpling av det offentlige byrom. Kjenner du til tilsvarende reklame? Send tips tilDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med nødvendige opplysninger og gjerne bilde.

Puls-Yngvar: Ein helvetes neger med dialekt...

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 09. juni 2020 20:34

"Eg kjenner på skuld over å ha fått personleg styrke av alle dei gongene eg sjølv har fått desse blikka og rasistiske kommentarane. Eg er kulturelt heilt norsk med halve genmaterialet frå Afrika. Dette har opp i gjennom åra vore ein trigger for folk til å uendeleg mange gonger seie: «Du er grei, du, du kan ikkje noko for at du er neger, men alle desse andre jævlane...». Dette har drept litt av meg kvar gong, og påverka meg mykje meir meir enn eg har vore bevist på dei siste cirka 30 vaksne åra mine.

Eg gret ein heil dag i hagen etter at eg høyrde eit lydopptak (The Daily) av dei 8 siste minuttane til George Floyd. Dei fortvila stemmene til modige forbipasserande som trygla: DU DREP HAN! STOPP – SJEKK PULSEN!

Kulden er uutholdelig og ubegripelig. Opplevelsen av at eit menneske er mindre verdt eller nærmare null verdt. Fy faen, så det svir inn i marg, bein, musklar og ledd," skriver Yngvar Andersen blant annet.

Les mer nedenfor.

Ledelinjer gir en mer tilgjengelig by

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 09. juni 2020 05:21

Hvert år arrangerer synshemmedes organisasjoner en aksjonsuke der de fokuserer på et tema som er viktig i synshemmedes hverdag.

I år er temaet ledelinjer og ledende elementer i bygg og uteområder. Ledesystemer (dvs. ledelinjer, oppmerksomhetsfelt, varselfelt m.m.) er del av et internasjonalt språk som bidrar til at fysiske omgivelser blir lesbare for alle – også blinde og svaksynte.  Ledelinjer er en eller flere lagte linjer, lagt i lengderetningen, for å lede personer fra ett punkt til et annet. Ledelinjer må være både taktilt opphøyde og visuelt godt synlige. Det er viktig å ha fri passasje på begge sider av ledelinjene så synshemmede ikke møter hindringer. Det er særlig viktig å ha ledelinjer over store åpne plasser. Det er alltid viktig å sikre tilstrekkelig belysning, slik at ledelinjer blir godt synlige. Motlys må unngås – dette er spesielt viktig ved faremomenter, som eksempelvis trapper.

Disse bidrar til at alle, inkludert blinde og svaksynte, finner svar på disse essensielle spørsmålene, hvor er jeg, hvor skal jeg eller hvordan kommer jeg dit?

Dette er et viktig fokus, og jeg støtter deres aksjon.

Har du eksempler på torg, åpne plasser, inngangspartier eller andre steder i Oslo hvor det burde vært ledelinje eller et ledefelt? Da bør du sende en e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.! 

NAV: «De fleste oppdager det når det blir tomt på kontoen»

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 08. juni 2020 20:09

NAV må bli den ene døren inn det var ment å være, og ikke bare mange stengte dører, skriver Trine Eskeland blant annet:

"Jeg har stor medfølelse med alle som ikke har fått pengene sine, det er grusomt å behandle mennesker slik. Men til de som sier at NAV må få tid og ikke kunne vært forberedt på en slik situasjon - dette er noe som skjer hele tiden med mennesker som er syke eller arbeidsledige.

Jeg har vært på AAP noen år og opplevd flere ganger at NAV feilaktig har stanset utbetalinger, vært forsinket, ikke overholdt frister og lignende. En gang stanset NAV utbetalingen av AAP-pengene mine, og i fem måneder fikk jeg ikke en krone inn på konto. Da jeg oppdaget dette og ringte NAV for å høre hva som hadde skjedd, innrømte de at det var de som hadde gjort en feil men allikevel måtte jeg søke for å få startet utbetalingene igjen og det tok sin tid å behandle. Da jeg spurte om de ikke hadde tenkt å varsle meg om at de stanset utbetalingene fikk jeg svaret: «De fleste oppdager det når det blir tomt på kontoen». Jeg forteller dette eksempelet som et av mange.

De ansatte på NAV gjør sitt beste, de er offer for en ukultur som kommer fra både politisk og ansatt ledelse. Tillitsvalgte i både NTL og FO har varslet i media flere ganger at målstyringen i NAV går på bekostning av faglige vurderinger og at det hersker en ukultur i etaten.

Ingen har bare vært villige til å ta tak i det. Nå som så mange oppdager hverdagen som avhengig av NAV, er mitt håp at vi kan få et større fokus på problemene. At dette ikke bare fører til at folk får pengene de har krav på, men at vi ser varige endringer i et system som ikke virker til det beste for folk. NAV må bli den ene døren inn det var ment å være, og ikke bare mange stengte dører," skriver Trine Eskeland.

Bør eldre samboere ha garanti for å få bo sammen på sykehjem?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 07. juni 2020 05:58

SVs stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson sendte sist uke fram dette spørsmål til helse- og omsorgsministeren: "SV har jobbet for en samboergaranti, og 19.4. 2018 ble dette vedtatt. Likevel har det ikke kommet konkret politikk fra regjeringen. Hvorfor har denne saken gått så sakte, og når skal de eldre får samboergarantien som SV har jobbet for?"

Stortingets vedtak - med stemmene fra Høyre, Frp, Venstre, MDG og SV - var: «Stortinget ber regjeringen om å ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester, ved utarbeidelse av nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold.»

Samboergaranti skal være frivillig for parene og flertallet mente at man ved utarbeidelsen av de nasjonale kriteriene for tildeling av langtidsopphold i sykehjem også skal ta inn bestemmelser om samboergaranti, som er uavhengig av ektefelles eller samboers behov for omsorgstjenester.

Oslo kommunes praksis  er: "Ektepar eller samboere skal få mulighet til å bo sammen på institusjon selv om bare en har fått vedtak om langtidsopphold. Det forutsetter at den andre part også trenger helse- og omsorgstjenester, samt delvis oppfyller kriterier for tildeling av korttidsopphold."

På Facebook-profilen min stiller Per Morten Jørgensen spørsmålet: "Mener man for alvor at friske gamle mennesker skal på sykehjem fordi ektfelle/samboer er dement og trenger heldøgns omsorg. Tror de som mener dette neppe vet hva sykehjem er og hva som skal til for å få en institusjonsplass. Dette er å legge et for stort press på ektefeller/samboere som antagelig er utslitt av å pleie en syk og oftest dement livsledsager." Sigrun Sørensen støttet det: "Dette er så sant. Ikke alltid greit når to gamle ikke lenger kan bo hjemme men må på sykehjem. De har jo også vidt forskjellige pleiebehov og ulike diagnoser. Jeg vet det blir forsøkt der to en sjelden gang legges inn samtidig, men resultatet ble at de to slet hverandre ut og måtte flyttes på forskjellige avdelinger. De må jo behandles som to individuelle personer, ikke som et par, uansett hvor lenge de har vært gift."

Dette er en helt grei debatt å ta. Hva mener mine følgere?

Les hele spørsmålet med begrunnelse her. Les også behandlingen i 2018.

BPA i Oslo - Grunn til bekymring?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 05. juni 2020 05:03

BPA, brukerstyrt personlig assistanse, er en lovfestet rettighet du har som funksjonshemmet med assistansebehov. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv.

Jeg får mange henvendelser fra funksjonshemmede som er i «konflikt» med bydelen ved at bydelen sier nei til BPA-ordning, eller et bydelen – etter den funksjonshemmedes mening  - gir for få timer. Når jeg går inn i konkrete saker forstår jeg godt fortvilelsen.

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har engasjert seg i dette, og bydelsdirektøren har i et notat til bydelsutvalget besvart en rekke spørsmål.

De fakta og svar som framgår av notatet gjør at jeg fortsatt sitter igjen med mange spørsmål.

Bydelsutvalget skriver at de «er bekymret for lav tillit mellom de som har behov for BPA-tjenester» og bydelsdirektøren mener dette «kan handle om ulike oppfatninger om hva en tjeneste skal inneholde.»  Og bydelen sier: «Leverandører og interesseorganisasjoner gir store forventninger til omfanget på et vedtak om BPA.» Og ikke minst: «Bydelen har erfaringer med at noen deler av spesialisthelsetjenesten presenterer et tjenestetilbud langt over det bydelen er lovpålagt å innvilge.»

En test på om bydelen har en praksis i tråd med lovens krav er klagebehandlingen hos Fylkesmannen. Bydelsforvaltning Gamle Oslo kan fortelle at de i perioden 2017 – 2019 sendte fram 24 klagesaker til Fylkesmannen vedrørende BPA. Hele 11 av sakene ble omgjort av Fylkesmannen til BPA-søkerens gunst. Dette er en høy omgjøringsprosent.

Hva er folks erfaringer vedrørende dette i bydel Gamle Oslo? Og ikke minst: Hvilke erfaringer har folk i andre bydeler?

Bullshit-jobbene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 03. juni 2020 05:48

"Når tillit erstattes av kontroll, øker faren for at ansatte blir mer opptatt av å ikke gjøre feil. Fokus kan endre seg fra hva som er klinisk nyttig til hva som er riktige prosedyrekodinger. Tiden som skulle gått til pasientbehandling blir brukt til å sjekke og sikre at koder blir satt på riktig plass til riktig tid. Og ja, da synes det nesten som om det er mindre problematisk å skulle miste en pasient i selvmord bare prosedyrene er fulgt. Det er bedre å ha ryggen fri enn frie luftveier," skriver psykologspesialist Kari Lossius blant annet hos NRK Ytring.

Og hun fortsetter: "New Public Management er lite egnet i komplekse helse- og omsorgsinstitusjoner. Vi må øke makten og innflytelsen til de «nyttige stillingene». Helse og sosialarbeidere må være synlig i alle ledd, helt opp til toppen. Ledere skal være tilretteleggere for at ansatte skal kunne gjøre jobben sin på best mulig måte. Gode ledere sjekker ikke om sine ansatte har krysset i riktig kolonne, de motiverer fagfolk til å stå løpet ut. Vi har vel aldri sett det så tydelig som nå under koronapandemien. Det var ikke kommunikasjonsrådgiverne eller HR- konsulenter som reddet oss denne våren."

Les hele artikkelen. Hva tenker du?

År med kamp for åpenhet om forsvar og sikkerhet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 01. juni 2020 05:58

Ofte får jeg spørsmål om min historie når det gjelder de mange rettsprosesser for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. De to viktigste sakene har vært Listesaken og Ikkevold-saken.

Listesaken er omtalt slik i Wikipedia:

«Listesaken» var i 1977 den mest omtalte nyhetssak i Norge. Politiet gikk i august 1977 til razzia mot avisen Ny Tid og beslagla lister med 600 navn over ansatte i de hemmelige tjenestene som SV-eren Ivar Johansen hadde samlet inn. Han benyttet kun åpne kilder som telefonkatalogen, Tjenestemannsbladet og Politibladet, og noterte bilnumrene til de ansatte.

Saken startet med at Ny Tid hadde oppslag om at Norge hadde gitt finske nazister opptrening til spionasje mot Sovjetunionen. Kilden til denne artikkelen var major Svein Blindheim. I et intervju om «Blindheimsaken» med Arbeiderbladet uttalte Ivar Johansen at han hadde navnelister på alle i de hemmelige tjenestene i Norge.

Ivar Johansen ble dømt til delvis betinget fengsel i ett år, hvorav han sonte 60 dager. Journalistene Ingolf Håkon Teigene og Jan Otto Hauge, samt informasjonssekretær i Club 7, Trond Jensen, fikk betingede dommer."

Den senere granskningskommisjonen Lundkommisjonen viste at Overvåkingspolitiet drev omfattende, ulovlig, politisk kartlegging og overvåking av norske borgeres lovlige politiske virksomhet.

Ikkevoldsaken er omtalt slik i Wikipedia:

"Ikkevold-saken var en razzia mot tidsskriftet Ikkevold i Oslo 13. oktober 1983.

Razziaen ble utløst av en artikkel om et hemmelig anlegg på Andøya som var en del av det amerikanske Sound Surveillance System (SOSUS). Samme kveld ble hjemmene til 12 medlemmer av redaksjonen ransaket.

15. juni 1984 la de sakkyndige, Jacob Børresen og Finn Lied, frem sin rapport hvor de konkluderte på samme vis som aktoratet. Ved å publisere en artikkel om forsvarets lyttestasjon for ubåter på Andøya hadde de gjort seg skyldig i å spre forsvarshemmeligheter. Redaksjonsmedlemmene i avisa hadde brutt brutt spionparagrafene.

Den første rettssaken gikk i Oslo byrett  29. mai 1985, for overtredelse av straffelovens paragraf 90 og 91, eller de såkalt «spionparagrafene». Strafferammen for dette var tjue år.

Når saken ble anket til Høyesterett ble den opphevet på grunn av mangelfulle domsgrunner.

Tilbake i Oslo byrett ble de tiltalte dømt på ny 9. desember 1986. Også denne dommen havnet i Høyesterett og de tiltalte be frifunnet med tre mot to stemmer."

I dag offentliggjør Etterretningstjenesten selv den type info jeg ble dømt for å ha satt meg i besittelse av.

NRK produserte en teaterversjon av Ikkevold-saken, sendt hos NRK.

Nicolai Tangens sponsing av Munchmuseet-direktøren: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver.

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 30. mai 2020 05:56

Munchmuseet snudde fra nei til ja til nei: Nicolai Tangens tur og seminar til USA har skapt turbulens. Saken har havnet på bordet til kontrollutvalget i Oslo kommune.

Og som VG skriver: "Etter initiativ fra SVs Ivar Johansen i Oslo kommunes kontrollutvalg har Kommunerevisjonen gått inn i saken.

I et notat revisjonen oversendte til kontrollutvalget fastslås ikke brudd på det etiske regelverket. Men det påpekes at museet ikke har dokumentert sine vurderinger av gaven og at invitasjonen ikke er journalført.

«For denne og lignende type gaver, som reiser og deltagelse på private arrangementer, som kan være eller i offentligheten oppfattes som gaver til øverste leder som person, bør det være åpenhet og vurderingene bør etter Kommunerevisjonens vurdering dokumenteres».

De tar opp et sentralt tema: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver."

Kontrollutvalget vedtok etter forslag fra meg at saken oversendes bystyrets finansutvalg.