Forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 07. mars 2020 07:07

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi vedtatt å gjennomføre en forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Oslo-skolen.

Elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2018, viste at en større andel av elevene i Osloskolene oppga at de ble mobbet enn landsgjennomsnittet. Ved enkelte Osloskoler oppga nesten hver femte elev å være utsatt for mobbing flere ganger i måneden. I undersøkelsen er mobbing definert som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg.» Videre har det over tid vært en økning i antallet innrapporterte volds- og trusselhendelser mot elever i Osloskolen – 1620 hendelser i 2018, mot 1174 i 2017 og 698 i 2016. Det er iverksatt ulike tiltak blant annet for å forebygge mobbing og volds- og trusselhendelser i Osloskolen.

Ifølge opplæringsloven kapittel 9A "Elevane sitt skolemiljø" har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Opplæringsloven har med virkning fra 1. august 2017 stilt nye krav til skolene, blant annet om aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et godt psykososialt skolemiljø. Videre foreligger det en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev.

Kommunerevisjonen vil vurdere hvordan utvalgte skoler arbeider med å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og vold i skolen, både fra elever og ansatte. Undersøkelsen vil også beskrive skolenes organisering av arbeidet mot slike krenkelser, for eksempel bruk av skolehelsetjeneste og spesialfunksjoner/miljøarbeidere med særskilt ansvar for dette.

Hovedproblemstillingen er å avklare om skolenes arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser er tilfredsstillende.

- For å besvare problemstillingen kan det blant annet være aktuelt å undersøke om skolene sikrer at:

- det iverksettes forebyggende tiltak

- ansatte faktisk følger med og fanger opp elever som opplever krenkelser som mobbing og vold

- det gripes inn hvis krenkelser som mobbing og vold avdekkes

- ansatte varsler rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

- det igangsettes undersøkelser og settes inn egnede tiltak der det er nødvendig 

- gjennomførte tiltak dokumenteres

En viktig undersøkelse om et aktuelt tema. Har du synspunkter og innspill?

Velferdsfinansiering etter "no cure - no pay"-prinsippet? Oslo sier nei

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 05. mars 2020 06:27

Agderforskning har definert velferdsobligasjoner slik:

"En velferdsobligasjon (Social Impact Bond) er en flerårig resultat-basert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og private investorer. I en velferdsobligasjon finansierer de private investorene et lovende sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige om disse målene oppnås. Myndighetene betaler kun dersom resultatene oppnås og investorene tjener kun dersom samfunnet også gjør det."

Byrådet har i tråd med vedtak i Oslo bystyre vurdert hvorvidt sosiale velferdsobligasjoner kan gjennomføres i Oslo kommune:

"Etter byrådets vurdering fremstår velferdsobligasjoner som en kompleks finansieringsmodell for velferd med en komplisert struktur som lett kan medføre økt byråkratisering og økte administrasjonskostnader. Den norske velferdsmodellen er omfattende, lovregulert og gir en rekke rettigheter, hvilket ytterligere øker kompleksiteten for denne samarbeidsformen. Tjenester som eventuelt ytes ved hjelp av velferdsobligasjoner vil lett kunne være overlappende med andre lovpålagte tjenester som personer i målgruppen vil ha full tilgang til, noe som blant annet kan komplisere utvikling av måleindikatorer og resultatmåling. Hvilke resultater som skyldes de tjenestene som finansieres ved hjelp av velferdsobligasjoner, og hvilke resultater som eventuelt skyldes annen innsats (for eksempel lovpålagte tjenester som den aktuelle innbyggeren fortsatt vil ha tilgang til), kan være vanskelig å måle entydig.

Sosiale problemer og levekårsutfordringer er ofte komplekse og omfattende problemstillinger som krever langsiktig og systematisk jobbing og samarbeid på tvers av etater, sektorer og profesjoner. Arbeid med disse utfordringene kan i dag skje med involvering av ideelle organisasjoner, brukere, lokalmiljø og sosiale entreprenører. Oslo kommune har lange tradisjoner for,og gode erfaringer med,å yte og utvikle tjenester i samarbeid med ideelle aktører, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og brukerorganisasjoner. Eventuelt samarbeid mellom det offentlige og disse aktører er ikke avhengig av en ny finansieringsmodell, men kan gjøres, og gjøres allerede i dag,uten bruk av velferdsobligasjoner."

Byrådets konklusjon er klar: "Byrådet ønsker ikke å innføre bruk av sosiale velferdsobligasjoner i Oslo kommune." Jeg tror dette er en riktig konklusjon, men hører gjerne innspill. Hva tenker du?

Nyttig arbeid!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 03. mars 2020 05:47

Nyttig Arbeid er et arbeidstiltak, organisert i Avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Velferdsetaten. Tiltakets primære mål er å tilby arbeidstrening, avklaring og sysselsetting til LAR-pasienter og andre rusavhengige. Stine Westrum er leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo heier på tiltaket. Som gjesteblogger skriver hun:

"Å gi folk med en litt brokete fortid mulighet til ordinært arbeid er strålende. Det er mye rehabilitering i det å arbeide. Og at utvidelsen har funnet sted på Rådhuset har en god signaleffekt. Å gi folk muligheten til arbeid må ikke forveksles med arbeidslinja. Regjeringas herjinger med folk som av ulike grunner ikke har helse til å arbeide, er ødeleggende for den enkelte, og for oss som samfunn. At kommunen utvider tilbudet til Nyttig arbeid er å ta sitt samfunnsansvar på det største alvor. 

Årsakene til rusavhengighet er komplekse og sammensatte, og må møtes med ulike virkemidler. Vi som har arbeidet i feltet en stund, vet at pendelen svinger fra medisinsk fokus til sosialt fokus. Nå er det for stort fokus på medisinsk behandling. Hva om ressursene hadde vært brukt på annen måte? Hva om dette hadde vært brukt på arbeid og sosialfaglig innsats?

Det medisinske fokuset fortrenger andre perspektiver, som kompetanse på arbeid. God livskvalitet blir beskrevet som blant annet tilhørighet i et fellesskap og trygg relasjonsbygging. En vei ut av rusen kan være nettopp dette. Arbeid er for de aller fleste noe vi bruker mest tid på i løpet av døgnet og forskning viser at et godt arbeidsmiljø er gunstig for både psykisk og fysisk helse. Arbeid virker sykdomsforebyggende, gir bedre egenverdi, bedre økonomi og annerkjennelse i storsamfunnet. Arbeid bør derfor implementeres som en naturlig del av både behandling, rehabilitering og ettervern.

De fleste arbeidstilbudene for folk med rusavhengighet stiller ingen krav til rusfrihet. Disse tilbudene fremstår mer som skadereduserende tiltak enn et alternativ til endring i livssituasjonen. Brukeren kan noen timer per dag eller uke jobbe og få lønn som fortjent. Og selvsagt er det viktig med meningsfulle aktiviteter. Men det er noe annet et ordinært arbeid.

Arbeid er rus- og kriminalitetsforebyggende, strukturskapende og normaliserende. Arbeid er rehabilitering i seg selv og det på høy tid at arbeid sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. De fagpersoner som veileder dette arbeidet må likestilles som meningsbærere på lik linje med helsepersonell og sosialarbeidere. Rusbehandling har fått stadig kortere løp mot rehabilitering. Folk skal komme seg ut av tunge erfaringer, dårlig helse og ødelagte relasjoner på rekordfart. Det er urealistisk. Traumer og tunge ruserfaringer tar tid å reparere. Og skal folk ut av en hjelpesituasjon og over i ordinært arbeid, må oppfølging på dette feltet implementeres som en del av behandlingen.

Og så må vi la alle som av ulike grunner ikke kan arbeide, slippe!" skriver Stine Westrum.

Denne avgjør barnas skjebne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 01. mars 2020 05:22

Konkurranse og markedsorientering er svaret – men hva er spørsmålene for barnevernet? spør Helene Bank.

"To syn står mot hverandre i kampen om barnevernets videre utvikling i Norge. Det ene synet har konkurranse som mål, der premisset er at det er mulig å oppnå fullkommen informasjon om det enkelte barns behov og hvilken effekt ulike tiltak vil gi, samt at barnevernet kan organiseres i et marked med antatt effektiv konkurranse.

Det andre synet bygger på at barnevern er en forvaltningsoppgave med omfattende myndighetsutøvelse, der det å hjelpe barn ses som et helhetlig og langsiktig fellesskapsprosjekt og samarbeid mellom ulike deler av velferdsordningene.

For dagens regjering er det markedssynet som gjelder. Det blir åpenbart når man leser rapporten «Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern», som Oslo Economics AS (OE) har levert på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Bakgrunnen for rapporten er ikke å få svar på det grunnleggende spørsmålet om konkurranse fungerer bra for barna i barnevernet.

Det de ønsker, er et «bedre grunnlag for å forstå utfordringene ved å bruke private leverandører i barnevernet, om konkurranseforholdene kan gi utfordringer med å nå målene om et godt og effektivt barnevern»," skriver Helene Bank blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Bloggen: Enklere å legge inn kommentarer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 29. februar 2020 05:57

Denne bloggen, med sine rundt 250.000 unike besøkende pr. år, er et toveisprosjekt:

Jeg synliggjør saker jeg er opptatt av og/eller jobber med. Ofte har dette karakter av folkeopplysning, hvor jeg synliggjør viktige saker som er til politisk handling, eller: synliggjør utfordringer og problemstilling som desidert krever politisk engasjement og løsninger. Kunnskap er makt, og ved å synliggjøre saker gir jeg grunnlag for lokal mobilisering og engasjement.

Og det er den andre siden av denne bloggen: Folk gis muligheter til å ytre seg, enten ved gjesteblogginnlegg eller ved kortere innspill i kommentarfeltet. Tusenvis av ytringer ligger i kommentarfeltet. Det er svært bra. Folk kan heie, påpeke at saken også kan ha en annen side, eller: de kan være eitrende uenig.

Kommentarfelt i media tiltrekker seg en særskilt type individer, og er krevende å redigere. I lengere tid har jeg manuelt stoppet rundt 500 spam-mail i måneden, og jeg snakker da om rene spam og ikke om ytringer med uakseptabelt innhold.  

Noen av antispam-tiltakene mine har gjort det for vanskelig å legge inn kommentar, et problem jeg forstår særlig har rammet blinde og svaksynte.

Nå legger jeg om de tekniske løsningene, og dette skal gjøre det enklere å legge inn kommentarer og innspill.

Osloskolen: Autister får avslag på ønsket skolevalg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 27. februar 2020 05:12

Det må oppfattes som et alvorlig varsko når Utdanningsetaten i høringsdokument til aktivitetsplan for byomfattende spesialgrupper/spesialskoler i grunnskolen for kommende skoleår skriver: "Det siste året har 55 % av søkerne med autismespekterforstyrrelser fått avslag. Dette utgjør 50 søkere."

Kapasiteten er sprengt på spesialskoler og spesialavdelinger. De fleste må derfor ta til takke med plass ved nærskolen, som sjelden er godt nok rustet til å håndtere elever som krever særskilt kompetanse og fasiliteter for å gi de i ytterpunktet av denne elevgruppen tilfredsstillende tilbud.

Fagforbundets klubb i Utdanningsetaten viser i sin høringsuttalelse til at høringsdokumentet fra etaten på en god måte synliggjør to motstridende politiske føringer.

"På den ene siden skal «alle barn med nedsatt funksjonsevne sikres retten til å gå på nærskolen» (byrådserklæringen av okt. 2019), samtidig gis det i skolebehovsplanen 2019/2020 føringer på at «foreldre gis et reelt valg mellom bostedsskolen og byomfattende spesialgrupper/spesialskoler».

Våre yrkesgrupper er veldig opptatt av at elevens beste ivaretas på en god måte. Samtidig verdsetter vi hverandres kompetanse, ressurser og oppgaver. Vi mener at en rendyrking av nærskoleprinsippet ikke fullt ut kan ivareta den enkelte elevs behov eller behovet for faglig sterke fellesskap. Noen elever trenger svært tilrettelagte fasiliteter og bli møtt av ansatte med nødvendig kompetanse for å oppleve inkludering, mestring og et trygt skolemiljø. Ikke alle har størst utbytte av å være «inkludert» i nærskolen. Det er bekymringsfullt at antallet som får avslag på plass er så høyt og fortsetter å øke. Dette er også en elevgruppe hvor forekomsten av vold og trusselhendelser er høy, det krever at skoler som mottar denne elevgruppen må skoleres i hvordan det kan forebygges og håndteres. Videre kreves det gode rutiner for bearbeiding av slike hendelser for ansatte og rutiner for føring av vold/trussel og skademeldingsskjema.

Vi er bekymret over konsekvensene for både elever og ansatte av en omgjøring av plasser fra multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede til autisme, for å dekke behovet for plasser for sistnevnte elevgruppe. Vi frykter også at multifunksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede-elever vil lide av omgjøringen, samt at omgjøringen vil kreve kompetanseheving som det i tilstrekkelig grad ikke er mulig å tas høyde for med de ressurser som finnes ved den enkelte skole," skriver Fagforbundets klubb blant annet.

Her må byråd Inga Marte Thorkildsen være på ballen, og sikre et godt skoletilbud for denne gruppen.

Eldre med psykiske lidelser i bydelene Ullern og Vestre Aker: Vi kommer hjem til deg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 25. februar 2020 05:12

Jeg har ofte skrytt av de såkalte FACT-teamene, et hjemmetilbud for folk med psykiske lidelser eller rusproblemer. Bydelene Ullern og Vestre Aker utvider nå tilbudet med et eget eldreFACT-team.

– Vi kommer hjem til deg. Dette er et tilbud til de med alvorlig psykisk lidelse. Vi er så glade for at vi er kommet i gang med et nytt tilbud for eldre mennesker som sliter med store psykiske problemer, sier Bente Otto, avdelingsdirektør for helse og mestring i Bydel Ullern til Akersposten. Tilbudet er til mennesker over 65 år med alvorlige psykiske lidelser, rusproblemer og kognitiv svikt.

– Dette er en helsetjeneste hvor vi oppsøker den enkelte og gir tilbud der vedkommende bor. Vi reiser hjem til folk. Ser hvordan de har det, og hva de trenger. Prøver å finne ut hvordan vi kan gjøre livet bedre for den som er psykisk syk. Dette er et tverrfaglig tilbud med blant andre psykiatere, sykepleiere, spesialister innen geriatri, ergoterapeuter og fysioterapeuter.

– Når livet er tungt og vanskelig, kan det også bli temmelig kaotisk. Vi kommer inn for å hjelpe til med at vedkommende får en tilværelse en mestrer, sier Sarah Jayne Mathiesen. Det er blant annet viktig å få hjelp til å bryte isolasjon og trene på sosiale sammenhenger, skriver Akersposten.

Grünerløkka og Frogner er i gang, og bra når også Ullern og Vestre Aker nå er i gang. Dette er et viktig tilbud, som jeg heier på.

Julian Assange: Det historiske overgrepet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 23. februar 2020 05:56

"I saken mot Julian Assange bruker USA, lik middelalderens fyrster, rettsvesenet som politisk redskap.

Julian Assange har ikke gjort annet enn det vi alle bør gjøre, prøve å stanse stater som begår krigsforbrytelser. Han har med sin ekstraordinære begavelse i datateknologi utført banebrytende gravejournalistikk med enestående resultater og betydning: avslørt grove statsforbrytelser. Supermakten USA har ikke villet straffe landets egne krigsforbrytere og rette opp sin politikk – i stedet er hundrevis av personer satt i arbeid med å forfølge varsleren Assange og gjøre det klart for alle, især journalister, at enhver som avdekker USAs militære forbrytelser vil bli forfulgt til verdens og livets ende.

En utlevering til USA vil være et overgrep av historiske dimensjoner og innvarsle slutten på sivilisert rettsorden slik vi kjenner den," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Høy trygghetsfølelse i Oslos uteliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 22. februar 2020 05:08

Næringsetatens årlige trygghetsundersøkelse viser at opplevd trygghet ute på gata i Oslo sentrum er høy. Andelen som mener det er trygt å være inne på utesteder er den høyeste noen sinne.

I undersøkelsen svarer intervjuobjektene på en rekke påstander der de skal si seg enige eller uenige i, på en skala fra helt enig til helt uenig. Første påstand er «Det er trygt å være ute på gata». Et flertall på 76% er enig, mens 19% er uenig (helt + delvis). Økningen enige siden første måling i 2012 til i dag er betydelig – hele 21 prosentpoeng flere er enig (helt + delvis) og det er «helt enig»-andelen som har økt.

58% sier seg helt enige i at det er trygt å være inne på utestedene i sentrum. Det er få som sier seg uenig i dette. Andelen for «helt enig» har stort sett økt litt fra år til år siden første måling, mens det er blitt noen færre over tid som svarer «delvis enig».

Andelen som er enig i at det er lite fyll på utesteder, øker sakte over tid og det er nå 30% enige (helt + delvis). Det er et betydelig flertall som er uenig i påstanden om lite fyll; 53%. Det er likevel tre prosentpoeng lavere enn i fjor. Flere enn før har sett noen bli nektet servering grunnet ruspåvirkning. Likevel er det litt flere som har opplevd fyll og bråk ute på gata de tre siste årene, etter flere år med nedgang. Generelt oppgir kvinner litt mindre trygghetsfølelse enn menn og de som går ut oftest er tryggest. Det gjenspeiler seg også i at det er de eldste som føler seg minst trygge.

Undersøkelsen "Skjenking og trygghet - Holdninger til utelivet i Oslo sentrum" er foretatt blant et representativt utvalg på ca 800 personer i Oslo som er 18 år eller eldre. Den ble satt igang da Salutt-prosjektet startet i 2011. Siden har undersøkelsen blitt utført hvert år en gang tidlig på året, av Ipsos, skriver Næringsetaten ved framleggelse av rapporten.

Sanaa (2) får nei fra bydelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 20. februar 2020 05:06

Som det står på første side i Dagavisen i dag: "Sanaa må holdes under oppsikt døgnet rundt, ellers kan hun bli kvalt. Derfor anbefalte sykehuset BPA-assistanse døgnet rundt. Men bydelen gir bare halvparten av hjelpa."

Og redaktør Bente R. Gravklev skriver i en kommentarartikkel: "Du tror kanskje du vil få den hjelpen du trebger, hvis livet snus på hodet? Tro om igjen. Mens Sanaa (2) trenger hjelp venter vi på en offentlig utredning." - Selv om vi ser hvordan en kommunal helse- og omsorgstjeneste forholder seg i mange av disse sakene, så er denne saken helt i særklasse. Jeg vil kalle det nærmest grotesk, sier Norsk Pasientforenings Tove Hanche-Olsen. Hun sier kjerneproblemet i alle denne typen saker er at bydelen, med loven i hånd, selv definerer hva som er forsvarlig hjelp.

For noen uker siden skrev jeg om Deeqa sin 2 år gamle datter. Datteren er født med lymfatisk misdannelse som er lokalisert rundt halsen. Øvre luftveiene er blokkert, ikke helt, men munngulvet er blokkert av medfødt hevelse. Hun har trakeostomi og knapp.

Familien søkte 24/7-hjelp fra bydelen ved Brukerstyrt personlig assistent (BPA) før de ble utskrevet av sykehuset. Den faglige spissekompetanse på Ullevål var tydelig på at 24/7-hjelp er viktig for barnets forsvarlighet. Familien har også 2 andre barn som begge går i barnehage.

Bydel Gamle Oslo ga i utgangspunktet et akseptabelt - men ikke tilstrekkelig - tilbud, for senere å skjære dramatisk i dette. Bydelen innser at barnet må ha fullt våkent tilsyn om natta, fordi det kan oppstå en livstruende situasjon. Men nå ønsker bydelen, mot alle faglige råd, å påtvinge familien at barnet bør gå i ordinær barnehage.

I Oslo kommunes kontrollutvalg ser vi at vi er nødt til å se nærmere på bydelenes praktisering av BPA-ordningen, og det skal startes et forvaltningsrevisjonsprosjekt.

Bydelenes bruk av startlån – utnyttelse og likebehandling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 19. februar 2020 05:56

I siste møte i Kontrollutvalget i Oslo kommune vedtok vi at det skal foretas en forvaltningsrevisjon av hvorvidt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd er  tilfredsstillende.

Startlån er et behovsprøvd lån for økonomisk vanskeligstilte personer. Lånet kan gis til kjøp av bolig, som refinansiering for å beholde boligen og til utbedring/tilpasning av boligen. Låntaker må ha evne til å betjene lånet over tid. Boligtilskudd gis til husstander som ikke klarer å betjene et tilstrekkelig stort startlån. Tilskuddet er et rente- og avdragsfritt lån som nedskrives med fem prosent årlig. Oslo kommune har de siste årene lånt ca. 1,2 mrd. kroner i startlånmidler og fått rundt 100 mill. kroner i tilskudd til etablering fra Husbanken. I 2018 fikk 531 husstander kjøpt egen bolig gjennom bruken av startlån. 212 husstander fikk videre tilskudd til etablering og 53 fikk tilskudd til tilpasning av bolig.

Oslo har 12 prosent av landets befolkning og 20 prosent av de økonomisk vanskeligstilte. Det er et presset boligmarked med høye priser og skjerpede krav til egenkapital (2016). Flere trenger hjelp til å etablere seg i egen eid bolig. Rundt 30 prosent av husholdningene i Oslo leier bolig og 59 prosent blant den fjerdedelen av husholdningene med lavest inntekt.

Søknad om lån og tilskudd behandles av bydelene. Regelverket for ordningen gir stort rom for skjønnsutøvelse. Velferdsetaten har en rådgivende og koordinerende funksjon på området. Etaten konkluderte i 2016 med at det var stor variasjon i bydelenes utnyttelse av tildelt kvote og i avslagsprosenten og at like saker ble vurdert svært ulikt. Leietakere i kommunal bolig skal prioriteres for startlån. I 2018 var det bydeler som ikke ga startlån til beboere i kommunal bolig.

Det kan være aktuelt å se nærmere på

- kriterier for tildeling – målgrupper, inntekt, gjeldsgrad, grunnfinansiering, betjeningsevne

- vilkår, herunder nedbetalingstid, avdragsfrihet, fastrente .koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- koordinert bruk av bostøtte og boligtilskudd

- årsaker til mer-/mindreforbruk av utlånsrammen

- praksis knyttet til tilsagn/informasjon om ordningen

Likebehandling vil være sentralt i undersøkelsen.Kommunerevisjonen vil gjennomføre en breddeundersøkelse med blant annet «vignetter» i alle bydelene. Det kan også være aktuelt å analysere et utvalg saker om startlån i et mindre utvalg bydeler. Dette tror jeg kan bli bra. Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for hjelpetrengende

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 17. februar 2020 05:02

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016," skrev ansatte i bydel Ullern til meg.

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale med fast ansettese. Jeg ønsket derfor å høre bydelens syn.

Avdelingsdirektør Anne Bakkeli skriver: "Bydel Ullern følger avtalen mellom Oslo kommune og arbeidstakerorganisasjonene om lønns -og arbeidsvilkår for avlastere inngått 22.11.19. Arbeidsavtalene mellom Bydel Ullern og avlastere gir rett til feriepenger og pensjons -og forsikringsrettigheter. Bydel Ullern benytter arbeidsavtaler om midlertidig ansettelse da arbeidet må betraktes som midlertidig da familienes behov for avlastning ofte endres. Noen har blitt tilbudt fast stilling som avlaster, men takket nei."

Bydelsdirektør Marie Anbjorg Joten legger til "Jeg anbefaler at den eller de som har tatt kontakt med deg, kontakter Anne Bakkeli for videre oppfølging når det gjelder fast ansettelse."

Ja, det er riktig at "familienes behov for avlastning ofte endres." Det er jo nettopp det som kjennetegner sykdom, fysiske begrensninger eller sosiale utfordringer: Behovet for bistand kan endre seg fra time for time, dag for dag, uke for uke... Kanskje mest typisk ser vi dette i behov for praktisk og helsefaglig oppfølging i rehabiliteringsfasen etter et sykehusopphold. Men det betyr jo ikke at hjemmetjenestens ansatte blir ansatt på midlertidige oppdragskontrakter. For selv om den enkeltes bistandsbehov kan endre seg, kommer det hele tiden til nye brukere med bistandsbehov.

Men viktigst er konsekvensen for brukerne: De bør få forholde seg til færrest mulige, stabile og kjente hjelpere. Løsarbeidere er å invitere til det motsatte. Det er nå en tendens til at BPA-vedtak, avlastningstiltak m.v. fattes med kort vedtakstid, gjerne 6 måneder. Det betyr at tryggheten for brukerne ikke er for mer enn 6 måneder av gangen, og så er det ut i en ny runde med legeattester, undersøkelser og papirer, papirer som forvaltningen forlengst sitter på. Med påfølgende klager til Fylkesmannen og sånt. Det sies at det skjer undere, men er du uten et bein eller blind er hjelpebehovet relativt permanent.

Trygge og stabile ansettelsesforhold gir også trygghet og forutsigbarhet for de hjelpetrengende.

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 15. februar 2020 05:28

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere.

Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader.

Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe?

Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst.

Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur.

Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner.

En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.

Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 13. februar 2020 05:39

Velferdsflyktninger: Rullestolbruker Bergljot Gjelsvik (44) gir opp Bydel Frogner. Hun flytter til nabobydelen i håp om å få nok assistanse til å leve et selvstendig liv.

Det er to år siden Bergljot Gjelsvik falt ned en trapp på jobb og fikk en ryggmargsskade. Mesteparten av tiden har hun bodd på Ullern helsehus, der mange av pasientene har demens.Men nå er det slutt. – Jeg kjenner en lengsel etter å komme til et hjem, sier hun til NRK Dokumentar.

NRK skriver: "Bergljot har lenge kjempet en kamp for å kunne bo for seg selv og komme tilbake i jobb som psykolog og forsker. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven har funksjonshemmede rett til et fritt og uavhengig liv. Nøkkelen til dette er Brukerstyrt Personlig Assistanse (BPA), en assistent som tar seg av praktiske oppgaver og gjør det mulig for personen å jobbe, delta i fritidsaktiviteter og være med venner og familie.

Men Bydel Frogner har ikke klart å gi Bergljot et tilbud om BPA som hennes behandlere mener er forsvarlig. Nå gir hun opp og «flykter» til Bydel St. Hanshaugen. Bergljot undersøkte hvilke erfaringer andre med behov for tilrettelegging har hatt i Oslo. – Da pekte Bydel St. Hanshaugen seg ut som en bedre bydel. Selv om BPA er en lovfestet rettighet, er det klare forskjeller fra kommune til kommune og mellom bydeler på hvor mange som får tildelt slik assistanse og antall timer per uke," skriver NRK Dokumentar.

Og sånn kan vi ikke ha det. Det er derfor viktig at vi Oslo kommunes kontrollutvalgs siste møte vedtok at vi skulle foreta en forvaltningsrevisjon av kommunenes praktisering av BPA-ordningen.

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 11. februar 2020 05:03

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016.

Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen:

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016.

Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser?

Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp.

Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår."

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker."

Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.