Frode Ersfjord: Vil Arbeiderpartiet beskytte Norge med atomvåpen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 03. oktober 2020 05:25

"I Norge har dagens regjering brukt mest tid på å dreie atomvåpendebatten inn som et spørsmål om Norges NATO-medlemskap. Selv om utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har svart Stortinget at det ikke er noe juridiske hindringer for Norges signering av et atomvåpenforbud, fortsetter natomyten om at en signatur vil være politisk umulig for Norge.

Sistemann ut i den politiske ordleken, er Arbeiderpartiets programkomite. I utkastet til partiprogrammet for 2021 står det at "I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse."

Norges rolle i internasjonalt nedrustningarbeid har tidligere vært å lede an. Vi var med på oppstarten av Det humanitære initiativet, som førte til atomvåpenforbudet. Vi tok initiativer som var med på å gi verden forbud mot landminer og klasevåpen. Små stater kan spille en betydningsfull rolle dersom de tør.

Innledningen til neste års valgkamp trenger partier som fjerner seg fra tvetydigheter om hvor de står når det kommer til nedrustning av våpenet som kan ødelegge oss alle. Utenrikspolitikere som Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, bør ønske den utfordringen velkommen," skriver Frode Ersfjord blant annet.

Og han får svar fra Anniken Huitfeldt.

Les hele artikkelen nedenfor. Les også kommentar fra Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker.

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 01. oktober 2020 05:10

"Planene for «målbildet» i utbyggingen av Oslo universitetssykehus, OUS, vedtatt av helseministeren i 2016, er som kjent kort sagt at innholdet i Ullevål sykehus skal flyttes til Gaustad og Aker, Ullevål legges ned og tomten selges. Når Ullevål legges ned må de bydeler som har lokalsykehus der fordeles på Gaustad og Aker.

For Stovner og Grorud bydeler bygges det ikke på Aker i fase 1, vi skal bli på det overbelastede Ahus. Fase 2 i OUS-utbyggingen vil tidligst gi de to bydelene sykehus på Aker i 2036, men fase 2 kan bli droppet „om det er senger nok“. Den vurderingen gjøres av helsebyråkrater med hensikt å spare utgifter, og å overføre pasienter til kommunen."

Bente Odner og Randi Werner-Erichsen gjennomgår sakens behandling og oppdater oss på status pr. i dag.

DET er sannelig ikke noen lystelig lesning. Hva tenker du?

Les deres artikkel under "les mer."

Oslo-barnevernet: Styrking av det kommunale institusjonstilbudet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 30. september 2020 05:19

Oslo-barnevernet faser ut bruken av kommersielle aktører ved å styrke det kommunale institusjonstilbudet.

I tildelingsbrevet for Barne- og familieetaten for 2020 heter det:

"Det henvises til byrådserklæringens målsetting om en plan for å styrke det kommunale barnevernet og fase ut bruken av kommersielle aktører. Kommunens avtaler om kjøp av institusjonsplasser med de kommersielle aktørene utløper 30.06.2021. Utfasing av kommersielle aktører innebærer at Barne-og familieetaten må omstille sitt institusjonstilbud til å ta et hovedansvar for tilbudet av institusjonsplasser til bydelene.

Barne-og familieetaten bes gjennomføre en risikovurdering av å utfase de kommersielle aktørene ved utløpet av gjeldende rammeavtaler. Det skal skisseres hvilke utfordringer etaten vil stå overfor ved å ta et større kommunalt ansvar for tilbudet av institusjonsplasser, evt. supplert med tiltak levert av ideelle aktører. Risikovurderingen skal også omhandle økonomiske konsekvenser både for etaten og bydelene ved en slik utfasing. Det vises i den forbindelse til enigheten mellom partene, Landsforeningen for barnevernsbarn og Ideelt barnevernforum om å utvikle tilbud i egen og ideell regi, i samarbeid med barn og unge i barnevernet, medarbeidere og tillitsvalgte.

Barne-og familieetaten bes videre om å utarbeide et forslag til prosjektplan for et tjenestetilbud innen barnevern i Oslo uten kommersielle aktører innen utgangen av 1. kvartal 2020. BFE skal med bakgrunn i dette etablere et prosjekt for å møte barns og bydelenes behov, med mål om å utvikle et kommunalt tilbud som skal være minst like bra som dagens tilbud."

Og som det går fram av dette brevet: Arbeidet er i gang.

Assange er en varsler, ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. september 2020 05:24

Dette sa jeg da jeg på vegne av SV holdt en appell på Borgerinitiativet Don't Extradite Assange - Oslo sitt arrangementet foran Stortinget i går ettermiddag.

Jeg sa blant annet:

"Norsk forsvarsevne er avhengig av at folk flest har tillit til at det norske forsvaret tjener oss og ikke Trump-styrte USA. Da må vi tåle en forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt med større tilfang av fakta.

Varslere som Julian Assange og nettstedet Wikileaks er her en viktig sikkerhetsventil.

SV mener Assange må få en beskyttelse som varsler. Det er klart feil å utlevere ham til USA, med fare for hans liv. Trump  har sagt dødsstraff er passende.

Det er påfallende hvor tause regjeringen og regjeringspartiene er. Forholdet til USA går foran helt grunnleggende prinsipper for å beskytte varslere. Som Norge hele tida har leflet med Israel i Vanunu-saken.

Nettsteder som Wikileaks, og personer som Snowden og Assange, styrker ytringsfriheten og vår mulighet til å føre en demokratisk og åpen debatt om forsvars og sikkerhetspolitikk. Den offentlige debatten og de politiske endringene som har fulgt i kjølvannet av avsløringene harbidratt til en fredeligere og bedre verden.

SV mener Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris."

Les hele appellen nedenfor, under "les mer."

Dag Seierstad: Alle togruter på anbud?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 28. september 2020 05:09

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja, skriver Dag Seierstad.

"Stortinget har valget: Enten stemme ja til jernbanepakke 4 – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakke 4 for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på de togstrekningene som inngår i jernbanereformen fra 2015.

Dette er ingen ja/nei-votering mellom to likeverdige alternativ:

Et nei-utfall sikrer at den norske jernbanepolitikken fortsatt er underlagt det norske demokratiet. Stortinget og velgerne har fortsatt ansvaret for hvordan norske jernbaner skal utvikles.

Et ja-utfall overlater det grunnleggende ansvaret for jernbanepolitikken til EUs beslutningsorgan og EU-domstolen.

Det norske demokratiet bedres ikke hvis et knapt flertall på Stortinget tiltar seg retten til å hindre framtidige velgere og folkevalgte i å føre en jernbanepolitikk som kunne komme i strid med rettsaktene i EUs jernbanepakke 4," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Aktivitetsplikt, en pisk?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 27. september 2020 05:32

Høyre ønsker aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere. I dag er det kun mottakere under 30 år som har aktivitetsplikt. Erfaringer viser at aktivitetsplikt kan "skremme" mottakerne over i midlertidig og utrygt arbeid, sier Lars Inge Terum.

"Er det så grunn til å tro at aktivitetsplikt for Robert, og dem over 50 år, vil være noe annet enn for Robin og de unge?  

Robert og de andre mottakerne på rundt 50 år har oftere over lengre tid gått inn og ut av arbeid, enn de unge. De har oftere mer omfattende helseplager og sliter med flere utfordringer. I tillegg har de oftere ansvar for barn. Det vil derfor være mer krevende å finne relevante aktivitetskrav og skal de være hensiktsmessige må de tilpasses den enkelte. Faren er at det kan bli viktigere å stille krav om aktivitet, enn å sikre at kravet som ble stilt er meningsfullt og relevant.  

Det kan få som konsekvens at Robert og de over 30 år i større grad skal bli sendt fra tiltak til tiltak, uten at det er hensiktsmessig ut fra deres situasjon. I tillegg kan det bli mer krevende å vurdere om manglende innfrielse skal føre til trekk i ytelsen, når barn er involvert. I hvilken grad aktivitetsplikten blir en pisk mot dem som sliter, vil være avhengig av hvilke krav som stilles og hvilke prosedyrer som følges når mottakere over 30 år ikke innfrir kravene," skriver Terum blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."

Sårbare slakterier

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 25. september 2020 05:12

Måtte det et pandemi-sjokk til for å oppdage hvordan arbeidsinnvandrere har det?

Dag Seierstad skriver blant annet:

"I juni ble det fastslått at 1413 av de 6000 ansatte ved et slakteri i byen Rheda-Wiedenbrück lengst vest i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen var smitta av koronaviruset. Tallet har etter hvert økt til 2177. Slakteriet er del av Tönnies-konsernet, Tysklands største kjøttkonsern.

Undersøkelser har som foreløpig konklusjon at smitten ble spredt så raskt fordi:

• Arbeidsinnvandrerne bor trangt, ofte mange i samme rom,

• Det er trangt også på jobben. Kjøttskjærere jobber bokstavelig «skulder mot skulder»

• Det var kald og tørr luft i det store arbeidslokalet der de fleste jobbet,

• Ventilasjonsanlegget tok inn så lite ny luft at smitten ble spredt effektivt.

Smitteomfanget var såpass oppsiktsvekkende at medier de neste dagene spora opp tilsvarende storutbrudd av koronavirus ikke bare i store tyske slakterikonsern som Vion Food og Westfleisch, men også i slakterikonsern i Frankrike, Spania og USA.

Nå kan det endelig tas et skritt i riktig retning. Tysklands arbeidsminister Hubertus Heil har varsla at i bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det bli slutt på innleie og korttidsoppdrag fra 2021. Måtte det et pandemi-sjokk til for å få politikerne til å oppdage hvordan titusener av arbeidsinnvandrere har hatt det?"

Les hele hans artikkel nedenfor.

Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 24. september 2020 05:11

Høringsfristen på Tros- og livssynsutvalgets innstilling går snart ut.

Byrådet nedsatte et uavhengig, kommunalt utvalg, Tros- og livssynsutvalget, i fjor: "Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Samtidig kan det oppstå motsetninger mellom tros- og livssynsfrihet på den ene siden og for eksempel ytringsfrihet og diskriminering på den andre.Utvalget bes om å komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som skal ivareta alle Oslos innbyggere og sikre likebehandling. Utvalget skal se på hvordan Oslo kommunes tros- og livssynspolitikk bør utformes med utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet, og sikre Oslo som en livssynsåpen by. Utvalgets forslag må holdes innenfor gjeldende lov og regelverk."

Tros- og livssynsutvalget skulle gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk og gi anbefalinger til fremtidens politikk på dette området.

Rapporten "Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo" er ute på høring, og høringsfristen går ut 1. oktober.

Kommunens tros- og livssynspolitikk må være helhetlig og fremme likebehandling.Tros- og livssynspolitikk må erkjenne at tro og livssyn spiller en rolle for enkeltmennesker og kan bidra til å bygge gode lokalsamfunn og et godt storsamfunn. Tros- og livssynspolitikk må aktivt fremme samarbeid og tilrettelegging.

Dette er noen av anbefalingene:

- Bidra til en bedre dialog og samarbeid mellom kommunen, innbyggere og tros- og livssynssamfunnene fra sentralt hold, lokalt hold og fra virksomhetene.

- Styrk mulighetene for besøk på sykehjemmene fra representanter fra mangfoldet av tros- og livssynssamfunn.

- Gi tros- og livssynssamfunn større anledning til å bruke kommunens lokaler og utearealer til sin aktivitet.

- Gudstjenester som skolene inviteres til, bør legges til etter skoletid.

- Ansett en tros- og livssynskoordinator som kan veilede og gi informasjon til innbyggere og tros- og livssynssamfunnene.

- Gjør det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg til byens storstue for tros- og livssynsmangfold, seremonier og dialogarbeid.

Har du synspunkter? Høringssvar sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., og innspill er sikkert velkomne også om du ikke rekker fristen 1. oktober.

Oslo: Handlingsplan for bærekraftig og redusert forbruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 24. september 2020 05:08

Bymiljøetaten har nå sendt på høring utkast til handlingsplan 2020-2023 for oppfølging av bystyresaken "Framtidens forbruk - strategi for bærekraftig og redusert forbruk 2019-2030, som ble tatt til orientering av bystyret 18. desember 2019.

Strategien har tre hovedmål med tilhørende effektmål og «Derfor vil byrådet»-punkter som videre kalles handlingspunkter. Og det er disse byrådet nå følger opp med utkast til en handlingsplan.

Handlingsplanen gjelder for perioden 2020-2023. Det er valgt ut fire satsningsområder som går på tvers av strategiens hovedmål. Hvert satsningsområde er presentert med handlingspunkter og tilhørende tiltak. Satsningsområdene er en tydeliggjøring og sammenstilling av handlingspunkter som er viktig å prioritere i denne fasen av arbeidet med bærekraftig og redusert forbruk.

Satsningsområdene i utkastet til handlingsplan er:

- Grønne innkjøp og redusert forbruk i kommunen

- Tilrettelegge for, samarbeide med og støtte aktører utover kommunen

- Kunnskap og kommunikasjon

- Styrke og skape grønne arbeidsplasser og sosiale møteplasser

Høringsfristen er 15. oktober. Har du innspill så bruk høringsmuligheten.

Den komplette galskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 23. september 2020 05:10

Man trenger ikke astronautsertifikat for å forstå hvilken krise vi er i, og at intet blir bedre ved militær kapprustning, skriver Fredrik Heffermehl.

"Når døden truer et enkelt menneske gjør vi jo all verden, hvorfor gjør vi intet når hele verden er dødstruet? Både i Katowice i Polen i 2018 og i Madrid 2019 har verdens nasjoner møttes for å få redusert utslipp, klimagasser som en dødelig trussel. Kom det noe forslag om store reduksjoner av militær produksjon og aktivitet? Knapt noe kunne ha bidratt mer til å nå målene i Paris-avtalen enn en rask nedskalering av militære styrker. Men alt militært er unntatt fra slike avtaler. I sluttfasen av arbeidet med denne boken høres endelig et og annet ymt om militæret som stedet å begynne. Men militærvesenet er vernet av et teflonbelegg, nesten alle avfinner seg med krig og fellesdød som et «fact of life».

Vi tar skarpt avstand fra tortur mot enkeltpersoner, hvorfor godtar vi så lett tortur av hele nasjoner? Det militære maktspillet er uverdig og ødeleggende, for alle. Også for gjerningsmennene som skal tjene sitt land med handlinger så groteske og kyniske at også de som overlever ødelegges. Flere av USAs soldater dør ved selvmord enn i strid. Krigsutgiftene ødelegger samfunnets evne til å ta vare på egne borgere, skape trygge og gode liv, ha godt helsestell, skoler og politi. Unge som ikke får en god start, kan få en dårlig slutt – sikkerhet det også," skriver Fredrik Heffermehl blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Jeg er på plass, som rådgiver for SVs stortingsgruppe

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 22. september 2020 05:10

Politisk rådgiver står det på mitt adgangskort til Stortinget. Jeg har begynt som - ulønnet - politisk rådgiver for SVs fraksjon i Stortingets helse- og omsorgskomite, og treffes til daglig på kontoret i Stortinget. Ulønnet betyr frivillig innsats i folkets tjeneste, som pensjonist. Denne stortingskomiteen har dette arbeidsfeltet: helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

Med mine 32 år i Oslo bystyre, 12 år som medlem i KS sitt hovedstyre, og ikke minst: den brede kontakten med brukere, fagfolk og organisasjoner som er avhengig av, eller bidrar til, godt fungerende velferdstjenester har jeg nok en erfaring som kan være nyttig for stortingsgruppas arbeid.

Og en skal ikke se bort fra at jeg også kan bidra på andre saksområder. F.eks. å styrke stortingsgruppas mulighet til over tid å holde i Oslorelaterte saker, for eksempel Ullevål/Gaustad og sykehussituasjonen, og de siste ukene: planleggingen av nytt fengsel i grøntområder på Bredtvedt.

Som alltid er jeg tilgjengelig for dem som ønsker kontakt - i folkets tjeneste. Mailadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og mobil 906 61 520.

Hvordan bekjempe ungdomskriminalitet i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 20. september 2020 05:38

Det har de siste årene vært en viss økning av ungdomskriminalitet i Oslo, med økning fra 2016 til 2020, men med en markant nedgang i perioden da byen har vært stengt ned på grunn av smitteverntiltak. Det er tidvis stor oppmerksomhet om dette i mediene, og mye debatt både om omfang, årsak og tiltak

Mange har blitt skremt av dette, og våre politiske motstandere har benyttet dette til å skape en fortelling om en utrygg by. Dette er bakgrunnen for at Oslo SV nedsatte en arbeidsgruppe vinteren 2020 for å videreutvikle SVs politikk på hvordan vi kan begrense ungdomskriminalitet. Gruppa har vært ledet av Petter Eide.

Arbeidsgruppas rapport er delt i tre; fakta, årsaker og tiltak. Arbeidsgruppa har benyttet seg av statistikk, samt rapporter og møter med politiet og eksperter på området. Avgjørende for arbeidsgruppa har vært å få klarhet i fakta, hvor omfattende er ungdomskriminaliteten, har den gått opp eller ned? Hvem er de unge kriminelle, og hva slags bakgrunn har de? Arbeidsgruppa har også forsøkt å danne seg et godt bilde av årsakene til ungdomskriminalitet.

Virker strengere straffer mot ungdomskriminalitet? Hvilke sosiale og økonomiske tiltak mot sårbare grupper virker? Tilslutt vil du finne en rekke forslag til løsninger som er arbeidsgruppas innspill til politiske organer i SV. Er analysen dekkende? Treffer forslagene?

Et nærpoliti må være nært og til stede!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 19. september 2020 05:27

Politiet må være synlig og til stede ikke bare når det har skjedd noe galt.

"Politiets tilstedeværelse har hatt en viktig rolle for det forebyggende arbeidet og for opplevelsen av trygghet i nærmiljøet. Det er ikke likegyldig hvor politiet holder hus. Dette handler også om hva slags politi vi ønsker oss. Selvsagt er det viktig at politiet er raskt på pletten når alvorlige hendelser inntreffer. Responstiden må være lav. Men det er også svært viktig at politiet har et nært og tillitsfullt forhold til den befolkningen den skal jobbe for. Et politi som har stor lokalkunnskap og som er kjent og respektert av både gamle og unge i nærmiljøet.

Politiet må være synlig og til stede ikke bare når det har skjedd noe galt. Vi må ha et nærpoliti i ordets egentlige betydning. Og da er antallet politistasjoner og hvor de er plassert faktisk av stor betydning. Den egentlige ekspertisen på disse spørsmålene sitter ikke nødvendigvis bare i sentrale fagetater. Folksopplevde trygghet er viktig, og den er det vanlige folk som er ekspert på.

Et nærpoliti må være nært og til stede!" skriver Tore Ludt, representant for SV i bydelsutvalget i Stovner. Han advarer mot planene om å legge ned politistasjonene på Stovner og Manglerud.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Barnevern i markedsliberalismens tidsalder

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 16. september 2020 05:13

For velferdsstaten har utgitt rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder: Da markedsbarnevernet fortrengte samfunnsbarnevernet». I kronikken «Et samfunnsbarnevern må erstatte markedsbarnevernet», skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at sviket og svikten barn i barnevernet utsettes for, må føre til endringer i organisering, finansiering og ledelse. Rett fagkunnskap i førstelinjene holder ikke alene.

Norge trenger et samfunnsbarnevern, men har et markedsbarnevern. Befolkningen, og folkevalgte i kommunene og i Stortinget, er satt på tilskuerplass. Barne-, ungdoms, - og familiedirektoratet (Bufdir) driver fagutvikling samtidig som de administrerer anbudsrunder, enkeltkjøp og kontrakter langt fra der barn, familier og førstelinja er. Direktoratet og private konsulentselskaper, som leverer rapporter på bestilling, har blitt sentrale premissleverandører. 

Kommersielt barnevern har vokst, det offentliges egen beredskap for å hjelpe barn har gått ned, og kostnadene på enkelte tjenester har økt kraftig. Uten at systemet endres, anbud erstattes av langsiktighet og kommersielt barnevern stoppes, er et helhetstenkende samfunnsbarnevern vanskelig å oppnå. Barnevernet trenger at førstelinjene styrkes og faglig tillit får virke. Bare slik kan barn og unges rett til medbestemmelse bli reell, og fagfolkene i barnevernet kan få brukt fagkunnskapen sin fullt ut. (tekst fra For velferdsstaten).

Boligsosiale utfordringer i Bydel Gamle Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 13. september 2020 05:56

Spennende rapport fra bydel Gamle Oslo.

Bydelsdirektør i bydel Gamle Oslo inviterte i fjor høst Husbanken Øst, Velferdsetaten og Boligbygg Oslo KF til et samarbeid med bydelens Boligenhet og NAV om å gjennomgå det boligsosiale utfordringsbildet og bruken av de boligsosiale virkemidlene, vurdere aktuelle satsinger og tiltak i bydel Gamle Oslo (BGO) og drøfte bydelens behov for utvikling/endring av eksisterende byomfattende boligsosiale virkemidler og retningslinjer.

Et av punktene jeg merket meg i rapporten er dette:

"I Oslo er det krevende for flere grupper å komme inn på boligmarkedet. Dette gjelder ikke minst varig vanskeligstilte med svak økonomi. For noen husstander kan det imidlertid være aktuelt å erstatte leieutgifter med kostnader til renter og avdrag på boliglån i eid bolig. Husbanken Øst har utarbeidet regneeksempler som viser at boutgiftene knyttet til et eierskap ved hjelp av gunstig finansiering gjennom startlån kan være lavere enn utgiftene husstanden har som leietaker.

Startlån er ment for husstander som ikke kvalifiserer til å få lån i ordinær bank fordi de ikke har tilstrekkelig økonomisk betjeningsevne eller kan møte kravet om egenkapital. Boligkontoret i BGO mottok 357 søknader om startlån til kjøp av egen eid bolig i 2019. Av de 47 husstandene som fikk bistand fra bydelen til å kjøpe egen eid bolig i 2019 var 11 husstander beboere i kommunal bolig.

Startlånmottakerne i BGO har i liten grad anvendt lånet til boligkjøp i egen bydel. Av de 287 boligkjøpene som ble foretatt av startlånmottakere fra Gamle Oslo i perioden 2015-2019 flyttet 92 prosent til en annen bydel, de aller fleste til Groruddalen og Søndre Nordstrand der boligprisene er lavest.

Husbanken peker på at det finnes flere muligheter for å øke eierandelen blant vanskeligstilte husstander. En mulig vei inn i eiermarkedet er «Leie før eie» hvor husstanden leier en bolig hvor månedlig husleie (delvis) går med til en innbetaling av «avdrag» på boligen, og hvor husstanden etter en gitt periode kjøper boligen ette ren pris som er avtalt på forhånd. OBOS og Fredensborg Bolig har nylig lansert noen slike løsninger i sine borettslag-og sameierboliger. Modellene synes også å være godt egnet for BBYs boliger i borettslag og sameier, men er ennå ikke tatt i bruk. Slik bruk av BBY vil fordre utvidelse av BBYs mandat."

I mange år har et samlet politisk miljø bedt om leie-før-eie som en ordning for de kommunale utleieboliger. Men så sier Boligbygg at dette "vil fordre utvidelse av BBYs mandat."

Da bør vi vel raskt få til en slik endring av Boligbyggs mandat da, byråd Victoria Marie Evensen?