Strategi for Oslo som traumeinformert by

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 28. mai 2021 05:59

Byrådet har besluttet at det skal utarbeides strategi for Oslo som traumeinformert by. Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) skal i samarbeid med øvrige byrådsavdelinger legge fram en bystyresak høsten 2021 om byrådets satsing på Oslo – en traumeinformert by. 

Byrådets ambisjoner for Oslo som traumeinformert by fremgår av byrådsplattformen (2019-2023): «Å bruke kunnskapen om omfanget og konsekvensene av vonde livserfaringer kalles internasjonalt for en traumeinformert tilnærming. Byrådet vil at Oslo skal bli en traumeinformert by, hvor medarbeidere har kunnskap om hvordan holdninger, språk og arbeidsform påvirker mottakeren». Arbeidet med Oslo som traumeinformert by er en langsiktig strategi med målsetning om å redusere barndomsbelastninger i Oslo innen 2030.

Oslo kommune har inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) i utvikling av et internasjonalt nettverk som bidrar til å bevisstgjøre land og byer internasjonalt om behovet for traumeinformerte strategier. Koronapandemien har aktualisert og tydeliggjort behovet for en traumeinformert strategi.

Å være en traumeinformert by innebærer at vi blant annet:

• erkjenner at barndomsbelastninger forekommer og er utbredt i samfunnet

• forstår de alvorlige og varige konsekvenser av ulike barndomsbelastninger kjenner igjen tegn på ulike barndomsbelastninger

• responderer når vi oppdager tegn på at noe er galt, avdekker og stopper vold, omsorgssvikt og overgrep

• behandler og reduserer konsekvensene av traumer blant annet med tidlig innsats til barn og familie

Arbeidet innebærer å drive frem et paradigmeskifte i måten vi forstår alt fra atferdsuttrykk til helseproblemer på, til tjenestenes innretning og behov for kompetanseutvikling. Dette innebærer en endring i tilnærming og forståelse til enkeltindividet, med fokuset vekk fra «hva er galt med deg?», til «hva har du opplevd?

Byrådet ønsker innspill til arbeidet med strategien, som kan sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Det er ikke rart at folk bekymrer seg for pensjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 26. mai 2021 05:16

"En pensjon å leve av – skal det bare være for de friskeste, med en jobb de kan stå i til de er 75 år? Har dette noe å gjøre med stortingsvalget til høsten? Vi trenger omkamp om pensjonsreformen. Da kan fellesskapet på nytt ta ansvar for dem som må gå av tidlig fra fysisk krevende yrker," skriver Ebba Wergeland, lege, forsker og spesialist i arbeidsmedisin.

"Pensjonsreformen brøt fullstendig med verdivalgene som var nedfelt i folketrygden over generasjoner. Målet for reformen var ikke å sikre eldres økonomi, men å redusere statens utgifter. Dessuten skulle den «øke eldres arbeidstilbud» ved å tvinge dem til å jobbe lenger for å få brukbar pensjon. Reformen kan delvis lykkes med begge målene, men det vil skje på bekostning av folketrygdens formål om utjevning og trygghet.

Her er noen spørsmål til politikerne før stortingsvalget:

– Er det rettferdig at de som må slutte tidlig i arbeidslivet, får mindre alderspensjon enn de som har helse og arbeidsforhold til å stå lenger? Tror politikerne virkelig at flertallet velger avgangsalder fritt?

– Hvorfor skal vi betale pensjonspenger til bankene og la dem tjene stort på å håndtere dem, når vi heller kunne betale litt mer skatt og la fellesskapet beholde ansvaret som før?" skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer."

Tormod Heier: En trøblete avtale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 25. mai 2021 09:30

I Oslo selges den militære tilleggsavtalen med USA som en sikkerhetspolitisk gevinst. Men er den det? spør Tormod Heier.

"Når avtalen stortingsbehandles til høsten, kan det derfor være greit å ha følgende spørsmål in mente: Vil avtalens ordlyd om «nært samarbeid og løpende konsultasjoner mellom norske og amerikanske myndigheter» fungere om krisa kommer til nordområdene? Vil amerikansk krisehåndtering i norsk-russiske grenseområder gjøres nennsomt, slik at spenningen ikke eskalerer og kommer ut av kontroll? (USA kan jo bare forlate området når krisa er over, mens Norge ligger fast.)

Med andre ord: Vil amerikanske og norske myndigheter alltid ha sammenfallende syn og interesser i måten krisa blir løst på? Og får i så fall norske myndigheter innsyn, kontroll og innflytelse på den praktiske utøvelsen av regelverket? For eksempel dersom norske områder blir utgangspunkt for amerikanske operasjoner ut i Barentshavet, noe som kanskje skyldes en krise med opphav et annet sted på kloden?

Dette er vanskelige spørsmål, men de er nødvendige. For det første fordi regjeringen mest sannsynlig må konsultere Stortinget om krisa oppstår og støttepunktene tas i bruk. Hvorvidt partigruppene på Stortinget har god nok situasjonsforståelse og god nok kunnskap til å sparre med regjeringen, er tvilsomt. Dermed blir det vanskelig å ta kloke og veloverveide valg med brei tverrpolitisk forankring," skriver Tormod Heier i Klassekampen.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".

Gi innspill til Skolebehovsplanen for 2022-2031

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 24. mai 2021 05:25

Skolebehovsplanen er en samlet framstilling av alle planlagte og foreslåtte byggeprosjekter i Osloskolen, både utvidelser og rehabiliteringer. Planen skal sikre tilstrekkelig kvalitet, men skal også bidra til høy kvalitet i opplæringen både på grunnskolen og i videregående skole.

Utdanningsetaten tilrettelegger for at alle kan medvirke ved å gi sin uttalelse. I forbindelse med årets plan er det utformet en leseveileder som blant annet inneholder eksempel på hvordan man kan legge opp en høringsprosess på skolen.

"Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle spørsmål som angår barnet." (FN barnekonvensjon. artikkel 12)

Allle skoler, foreldre, innbyggere, organisasjoner, næringsliv og folk flest utfordres til å komme med sine innspill.

Fristen for å sende inn innspill er 1. september 2021.

Du kan sende innspill: via dette skjema på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Merk e-posten med "Skolebehovsplan for 2022-2031".

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 22. mai 2021 05:14

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Overskriften er av Ivar Christiansen, president i Grefsen Lions. Han beskriver et kjent eksempel, men det illustrerer på en god måte at markeds- og anbudstenkning på velferdstjenester ofte havner helt galt av sted og ikke setter innbyggernes interesser i sentrum.

Lions-presidenten skriver;

"På Skjerven gård i Maridalen driver Tore og Jon Ivar Bakke et dagaktivitetstilbud for personer med demens som kalles «inn på Tunet.» Tre dager i uken får brukerne et tilbud med daglige gjøremål slik at de kan bo lenger hjemme.

Tre av brukerne bor i Nordre Aker bydel og hadde en reisevei på 15 minutter til Skjerven hvor de gledet seg til å møtes. I 2017 krevde Oslo kommune ved Sykehjemsetaten at tilbudet skulle settes ut på anbud. Uten å tenke over maks transporttid pr. bruker ga etaten anbudet til Hauger gård i Fetsund, noe som for hver enkelt av brukerne nå innebærer rundt tre timer i buss/taxi de dagene de skal ha aktiviteter.

Både bydelsadministrasjonen og bydelens politikere arbeider for en annen løsning fra 2022. Det er rett og slett urimelig at en ufølsom etat skal styre en bydels handlingsrom for hvordan de ønsker å behandle sine beboere," skriver Lions-presidenten blant annet. Selv er han tidligere mangeårig bystyremedlem og bydelsutvalgsleder for Arbeiderpartiet.

Og Lions tar saken og finner en foreløpig løsning: De har startet en kronerulling. En kronerulling for at byens innbyggere skal få helt grunnleggende helsetjenester! Men Lions sier samtidig:

"Tilbudet på Skjerven skal imidlertid ikke være basert på veldedighet, og tilbudet trenger forutsigbarhet. Bydelen har ansvar for sine personer med demens, og jeg håper de vil ta det ansvaret ved å gi brukerne i Nordre Aker det beste og mest miljøvennlige tilbudet på Skjerven.

Jeg håper at dyktige politikere i godt samarbeid med administrasjonen i Nordre Aker vil finne en løsning fra 2022, og at Lions gjennom den igangsatte kronerullingen vil klare å bidra til at våre tre Nordre Aker-brukere kommer tilbake til Skjerven så fort som mulig." 

Klokt fra Lions-president Ivar Christiansen. Og så regner jeg med at bydelspoltikere og administrasjon gjør sin del av jobben. Og ikke minst: At helsetjenester til sårbare hjelpetrengende er ikke noe man ukritisk kjøper inn på anbudstorget.

Ny barnevernlov er en styrking, med forbedringspotensial

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 20. mai 2021 05:39

Bare som en påminning. Fagkomiteen på Stortinget er i innspurten på sin innstilling på forslaget til ny barnevernlov. Derfor: Om du vil påvirke må du raskt ta kontakt med "dine" folkevalgte på Stortinget. Komiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, og planlagt behandling i Stortinget i plenum 9. juni. Da lovforslaget kom for en måneds tid siden var hovedbudskapet fra FO: FO mener forslaget til ny barnevernlov er en styrking, men er skuffet over kompetansekravets utydelighet. 

– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Loven åpner opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Det er vi skuffet over, sa Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.

En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i de kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet. 

–  Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den, sier Kråkenes. 

FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet. –  Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes fra FOs ledelse. FO er fornøyd med at barn og unge er sikret ettervern i det nye lovforslaget. 

–  Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Kråkenes. Ettervern ble først et tema i arbeidet med nytt lovforslag etter FO og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa». Denne satte fokus på temaet, og samlet 18 000 underskrifter for å sikre ettervern. 

Ny privatiseringsiver setter velferdstjenestene i spill

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 18. mai 2021 05:44

Klok oppsummering fra For velferdsstaten:

8. juni behandler Stortinget regjeringens lovforslag om fritt brukervalg i hjemmetjenestene. Forslaget er en snarvei til privatisering, etter modell fra Sverige. For velferdsstaten har skrevet et notat (FV notat 2 2021) om konsekvensene av regjeringens lovforslag, og hvorfor kommunene bør avvise det.

I kronikken Eldreomsorgen står på spill, skriver Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo, og For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen, at økt valgfrihet for eldre, pårørende og ansatte går gjennom økt grunnbemanning og hele stillinger. Norge kan ikke gjøre eldre til kunder i et marked, fordi regjeringen synes og tror det vil gi valgfrihet for de sterkeste av dem. Kronikken stod i Dagbladet 21.04.

I politisk lunsj, «Lær av Sverige- ikke privatiser eldreomsorgen», deltok blant andre Follerås og Amundsen, hvor de snakket om regjeringens lovforslag og konsekvensene samme lov har i Sverige. Podcasten er et samarbeid mellom LO i Oslo, De Facto og For velferdsstaten og kan høres her.

NHO Service og Handel driver en kampanje kalt Velferdsmiks. NHOs mål er å åpne nye markeder i de fellesfinansierte velferdstjenestene for sine medlemsbedrifter. I et innlegg sendt lokal- og regionalaviser over hele landet skriver NHO at «Er du ikke fornøyd med tjenestene fra det offentlige, så bør du kunne velge en privat leverandør (…) uten at dette koster deg noe ekstra». I svaret Fellesskapet er veien til frihet, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at når noe høres for godt ut til å være sant, så er det ofte det. Valgfrihet oppnås ikke gjennom privatisering. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 04.05.

Kampanjen Velferdsmiks hevder at kommersialisering av velferdstjenestene er en velprøvd norsk suksess. I svaret Velferdsmiks er historietriks, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen blant annet at aksjeselskap i skole, barnevern, rus- og eldreomsorg, aldri bygde velferdsstaten. Velferdsstaten ble bygd ut av det offentlige, i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv, som fagbevegelsen, sanitetsforeninger, husmorlag, og avholdsbevegelse. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 10.05.   (tekst fra For velferdsstatens nyhetsbrev)

Tillitsreform: Bør vi få en tillitsreform 2.0?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Brukervalg og valgfrihet

Publisert søndag 16. mai 2021 05:26

Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad, har de siste ukene skrevet mye om tillitsreform i Oslo. Og de minner om historien:

"I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland. Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret. Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015 og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring. Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen."

Som det heter; Rom ble ikke bygd på en dag. Fagbladet spør: Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

"Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost. Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen. – For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter: – Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk."

Og så er det et perspektiv jeg tenker vi har hatt alt for lite fokus på: Tillitsreform gir en sårt trengt tillit internt i tjenesteapparatet. Vi flytter makt og frihet nedover i tjenesteapparatet som en viktig forutsetning for å etablere bedre tjenester. Men hva med tilliten til den som er avhengig av bistand fra fellesskapet; den hjelpetrengende? For den hjelpetrengende er kanskje den fremste eksperten på eget liv og egen kropp. Bør vi ikke gi dem større makt og innflytelse? Flytte makt fra forvaltningen og ut til den hjelpetrengende innbyggeren? En tillitsreform 2.0.

Hvordan bør veien nå gå videre?

Vold eller taushet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 14. mai 2021 05:40

Nora C. Warholm Essahli har en tankevekkende utfordring til norske medier: Å kun dekke demonstrasjoner som blir voldelige er et farlig feilspor.

"På motdemonstrasjon mot SIAN foran Stortinget i fjor sto jeg med hjertet i halsen og betraktet hvordan pressekorpset gjorde kollektive byks ved hver minste antydning til sammenstøt, for så å trekke seg tilbake og senke kameraene når det roet seg. Da situasjonen eskalerte og folk fra vår side av gjerdet stormet sperringene, sank hjertet ti hakk.

Etter andre motmarkeringer som hadde eskalert i månedene før, var det dette man ventet på. Saken prydet forsiden på NRK.no, og alle skrev og rapporterte om demonstrasjonen. Da vi sto på samme sted og protesterte fredelig mot den samme gruppa på lørdag, ble det ingen store oppslag.

I avveiningene mellom å informere og å bidra til å gi oppmerksomhet, er det å kun dekke demonstrasjoner som blir voldelige et farlig feilspor. Denne strategien bidrar til å skape et bilde av voldelige antirasister når de fleste av demonstrasjonene i realiteten er fredelige, og de aller, aller fleste av oss aldri tyr til vold. I løpet av de drøye 10 årene jeg har vært med, har sikkert til sammen tusenvis av personer demonstrert mot hatgrupper, der de som tyr til vold utgjør en forsvinnende liten andel. Denne gangen, som de fleste andre, gikk det rolig for seg. 

Ingen av oss sitter med fasiten på hvordan man best håndterer terrortrusselen fra ytre høyre. Dersom de store medieaktørene gjør det til en vane å ignorere fredelige protester, mens man samtidig skyver voldelige episoder fram i sentrum for offentlig debatt, skapes det et vrengebilde av antirasistisk aktivisme. Mediene kan godt være kritiske til det vi mener og gjør, det ligger i mandatet. Men det må være balansert og redelig.," skriver hun blant annet i en artikkel i bladet Journalisten.

Hva tenker du?

Utviklingshemmede: Vi trenger en ny reform; boligreform

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 12. mai 2021 05:21

Klok utfordring fra Cato Brunvand Ellingsen:

"Som en følge av en kanskje litt forunderlig del av politikken, fikk den såkalte Tøyen-avtalen betydning for utviklingshemmede i større grad enn at de nå snart må til Bjørvika for å se på Munch-malerier. Avtalen medførte også at tjenester og bosted for enkeltpersoner ikke skulle legges ut på anbud. Det ble opprettet en brukervalgsordning der tjenesteleverandører prekvalifiseres, og utviklingshemmede kan nå velge mellom slike prekvalifiserte leverandører. Dette er en mye bedre ordning enn at enkeltpersoner legges ut på en offentlig anbudsportal, men samtidig er den med på å opprettholde institusjonaliseringen. Ordningen forutsetter nemlig at folk må leie bolig av leverandøren de velger. 

Konsekvensen er at hvis en er misfornøyd med tjenestene en får, må en flytte hvis en vil ha ny leverandør av tjenester. Hvis en ønsker å flytte, er misfornøyd med stedet en bor eller finner nye mer attraktive muligheter, må en bytte leverandør av tjenester selv om en er fornøyd og har skapt gode relasjoner med tjenesteytere. Dette gjelder også når leiekontrakt sies opp eller leverandører slutter, går konkurs eller lignende. Dette er dypt problematisk.  

Det er tid for å evaluere brukervalgsordningen i Oslo kommune. Ingen er brukere i alle deler av livet. En er bruker i relasjon til eksempelvis helse- og omsorgstjenester. Som SV politiker er jeg selvsagt svært skeptisk til kommersialisering av tjenester, men skal en først legge dette på anbud må det faktisk gjelde tjenester og ikke bolig. Problemstillinger knyttet til bolig for utviklingshemmede må først og fremst løses i boligpolitikken, eksempelvis gjennom en aktiv husbank, leie til eie ordninger og gode kommunale leiligheter til leie. Problemstillinger knyttet til bolig for utviklingshemmede skal verken løses av helse- og omsorgspolitikken eller helse- og omsorgstjenestene. 

Vi får ikke oppfylt HVPU-reformens 30- år gamle intensjoner før vi virkelig klarer å skille bosted og tjenester. Uten en ny reform, der vi faktisk skiller dette, vil alltid institusjonaliseringens grep, der systemets perspektiv vil overkjøre personens perspektiv være det dominerende. Uten en ny reform der vi faktisk skiller bosted og tjenester vil vi ikke kunne følge funksjonsnevnekonvensjonens krav og forventninger. I Oslo kan vi godt begynne med å endre ordningen med fritt brukervalg," skriver han blant annet.

Les hele teksten nedenfor, under "les mer." Hva tenker du?

Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel nå!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 10. mai 2021 22:11

Det blir arrangert digitale markeringer over hele landet tirsdag 11. mai kl. 17.00. Vis solidaritet med det palestinske folket – bli med HER! 

I morges inntok israelske styrker Tempelhøyden og palestinere i hele byen blir møtt med arrestasjoner, tåregass, gummikuler og lydgranater. Ambulansene kommer ikke til, og i kveld var det planlagt en marsj hvor ekstreme sionister skulle gå gjennom Gamlebyen med israelske flagg i kveld, beskyttet av den israelske hæren.Jerusalem er ulovlig annektert av Israel, de vet at de provoserer ved å sende væpnede styrker mot folk som ber under Ramadan og ved å kaste folk ut av hjemmene sine. De kommer ikke til å stoppe av seg selv, men må møte press og sanksjoner som svar på den manglende respekten for internasjonal lov og menneskeverd. Nå må den norske regjeringen handle! 

Israelske myndigheters voldsbruk og demonstrasjoner de siste dagene har resultert i flere hundre skadde i Jerusalem. I kveld startet Israel å bombe Gaza, og ifølge siste nyhetsmelding fra nyhetsbyrået AP melder palestinske myndigheter om at minst 20 personer er bekreftet døde så langt. Minst tre av dem er barn. 

Vis din støtte til det palestinske folket med å lage en liten markering der du bor. Samle venner eller familie og lag din plakat med teksten: Jerusalem brenner! Sanksjoner Israel NÅ! Legg ut bildene på Instagram, Twitter, Facebook osv., og bruk hashtaggene #SaveSheikhJarrah, #JerusalemBrenner og #SanksjonerIsraelNå. Tagg gjerne @palestinakomiteeninorge og @fellesutvalgetforpalestina. 

Besøk arrangementet på Facebook for mer informasjon!

Sykehus til salgs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 10. mai 2021 05:24

For hundre år siden var Dikemark et eget samfunn. Nå står sykehuset tomt og falleferdig – i påvente av nye eiere.

I Budstikka kan vi lese: En gang var det rundt 900 pasienter på Dikemark. Uteområdene var pent opparbeidet med parkanlegg. Pasientene ved det psykiatriske sykehuset fikk være med ut på åkrene, luke i bed, jobbe i systua og snekre møbler i verkstedet. Det var Oslo kommune som kjøpte eiendommen og flyttet «Christiania Sindsygeasyl» ut på landet i Asker. Sykehuset åpnet dørene i 1905 og hadde noen hundre ansatte. Dikemark var et eget lite samfunn, med eget postkontor, bank og dagligvarebutikk. Pasienter som hadde praktisk arbeidstrening, fikk naturligvis lønn for arbeidet. Pengene kom i form av «lokalvaluta», penger som kun var gyldige i sykehusbutikken. Det ga pasientene en selvstendighetsfølelse. Sykehuset hadde eget vaskeri, snekkerverksted, systue, bakeri og gartner. Grønnsakhagen var rikholdig, og noen husdyr var det også plass til i de landlige omgivelsene. Dikemark var en periode helt selvgående. Både ansatte og pasienter hjalp til med alt praktisk arbeid ute i hagene og på åkrene. Hver fredag kom gartneren med friske blomster til hver avdeling, for å ønske god helg. 

– Det er trist å se at alt forsvinner og at byggene forfaller. Tenk på all den historien som er i disse byggene, sier fagforeningstillitsvalgt Helle Kristoffersen. 116 år etter at sykehuset ble åpnet, skal nå store deler av området selges på det åpne markedet. I første omgang er det området som kalles sentrum. 29 av byggene på sykehusområdet er fredet i varierende grad. De fleste utvendig. Det vil si at en eventuell kjøper ikke kan gjøre store endringer utvendig, men flere av byggene kan bygges om innvendig. – Kanskje det kommer nye boliger her, eller hva med en kafé eller restaurant ned mot vannet? Det tror jeg kan bli veldig fint, siier Kristoffersen til Budstikka.

Dikemark-området har stått der, i hovedsak tomt, i mange år. Skrikende etter handlingsorienterte beslutningstakere. Og ytterligere forfall har skjedd år for år. At bygninger og tomter nå selges er kanskje like greit.

Grøsser på glanset papir

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 06. mai 2021 20:00

Klokt fra Torgeir Bruun Wyller:

Jeg synes det er viktig å påpeke at planleggingen av «Nye Oslo universitetssykehus» bygger på svært urealistiske forutsetninger. Dette vil særlig gå ut over de eldste og mest komplekse pasientene, samt de med alvorlig psykiatrisk sykdom. De vil i enda større grad enn nå bli kasteballer i systemet. Jeg har skrevet et lite innlegg om det i Dagsavisen i dag. 

I går kom Kommunekonsult med sin rapport som bekrefter det vi mange har fryktet: Aker/Gaustad-planene vil gi for få sykehussenger og svekke den medisinske beredskapen både for Oslo og for hele landet. Rapporten kan leses i sin helhet her, og Aftenpostens sammendrag her.

I samme slengen kan det også være grunn til å fremheve Liv-Ellen Vangsnes’ lederartikkel i forrige nummer av Tidsskrift for Den norske legeforening:

«Sløseriet synes å være bunnløst når det gjelder prestisjeprosjekter. Politikerne velger stadig å støtte byråkratenes feilprioriteringer av helsekronene, og det foreligger en urokkelig motvilje mot å lytte til helsepersonell som står i front.»

Barnefamilier skvises i sosialtjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 03. mai 2021 05:39

Jeg leser i Pasient og brukerombudet for Oslos siste årsberetning:  

"Personer som søker økonomisk stønad, er i en vanskelig økonomisk situasjon. Har søkeren forsørgeransvar for barn, er situasjonen ekstra utfordrende – ikke minst for barna. Forskning har gitt kunnskap om barns sårbarhet i økonomisk vanskeligstilte familier, og har ført til økt faglig og politisk bevissthet rundt barnas behov. Lov om sosiale tjenester i Nav skal sikre at alle som har behov for hjelp skal ha mulighet for en trygg og god livssituasjon, jf. lov om sosiale tjenester i Nav § 1 første og andre ledd og §§ 18 og 19. Loven har også som formål å sikre at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.

Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst og gode boforhold. De skal ikke oppleve at familiens økonomi er så dårlig at det er usikkert om de har penger til å betale husleien eller ikke har penger nok til å ha det godt og varmt der de bor. Det skal heller ikke være usikkert om barna får nok mat og har varme klær og sko. De skal kunne delta i de skole- og fritidsaktivitetene som er vanlige blant jevnaldrende der barnet vokser opp, selv om familien har vanskelig økonomi. Det stiller krav til møte mellom familien og ansatte i Nav der det gis rom til å fortelle om det som er vanskelig, der det gis råd og veiledning og der det gis konkrete begrunnelser for den økonomiske stønaden familien innvilges for å nå formålet med hjelpen. I flere saker erfarer vi at barnas situasjon ikke er tilstrekkelig kartlagt og heller ikke vurdert."  

Ombudet gir også konkrete eksempler: "En familie med 7 barn fikk sosialhjelp etter norm for livsopphold for familie med fire barn. Ombudet påklaget vedtaket og argumenterte for at barnas situasjon ikke var kartlagt og vurdert. Klagen ble tatt delvis til følge ved at Nav sosialtjenesten innvilget et ekstra barnetillegg, Nav sosialtjenesten foretok fortsatt ingen konkret og individuell vurdering, men skrev at de vurderte at familien hadde stordriftsfordeler og at innvilget beløp var tilstrekkelig for familiens livsopphold. Fylkesmannen omgjorde vedtaket. "Dersom Nav-kontoret reduserer livsoppholdet fordi det er tale om stordrift av familie må det foreligge en konkret og reell vurdering. I denne saken foreligger det ingen vurdering av reduserte livsoppholdssatser. Fylkesmannen vurderer at det ikke foreligger en forsvarlig begrunnelse for utmåling av stønad og har kommet frem til at reduksjon av livsoppholdet er uforsvarlig". "  

Sånn kan vi ikke ha det. Jeg har tatt saka opp i Oslo kommunes kontrollutvalg, og det vurderes om det skal foretas en forvaltningsrevisjon på saksområdet.

Oslo kommune med handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 30. april 2021 05:06

Nå foreligger utkast til handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger. Målet med handlingsplanen er å forebygge og begrense skade forårsaket av hatefulle ytringer og holdninger motivert av hat, frykt og beskyttelse av eksisterende privilegier. Oslo er en by hvor alle innbyggere har lik verdi. Alle som bor i Oslo har et ansvar for å forebygge og begrense hatefulle ytringer og holdninger.

Tiltakene i handlingsplanen er samlet under tre strategier:

- Forebygge og begrense omfang av hatefulle ytringer og holdninger

- Motvirke konsekvenser av hatefulle ytringer og holdninger

- Konfrontere hatefulle ytringer og holdninger

Handlingsplanen skal mobilisere kommune, kunnskapsmiljøer og sivilsamfunn til en felles koordinert innsats mot hatefulle ytringer og holdninger. Kommunen har ytringsfrihet og et selvstendig handlingsrom til å gjøre sine verdier tydelig og synlig. Handlingsplanen vil gi et tydeligere mandat for kommunens ledere og ansatte til å arbeide mot hat, fordommer og diskriminering. En felles plan skal gjøre det lettere å se problemer og virkemidler i sammenheng, og sikre en mer koordinert og robust oppfølging av tiltak.

Du kan påvirke hvordan den endelige planen blir seende ut. Høringsinnspill kan sendes innen 7. mai til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..