Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 24. september 2019 05:24

Når Oslo byrådet i morgen legger fram forslag til kommunens 2020-budsjett er dette et budsjett som er offensivt i forhold til tiltak for heltidsstillinger.

Dette ligger inne i Oslo-budsjettet for 2020:

• Heltidsavdelinger med alternativ turnus: Prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger på sykehjemmene. Først ut er Ullernhjemmet, som Oslo kommune overtar driften av fra Norlandia i desember 2019. Det vil kreve økt grunnbemanning eller økt bruk av langvakter.

• Ressurspooler/vikarpooler: Byrådet vil sette i gang utprøving av tre ulike modeller for vikarpool, som innebærer at deltidsansatte får hele stillinger. Vikarpoolen skal samtidig gi fleksibilitet og mulighet til å bruke Oslo kommunes egne ansatte i stedet for innleie.

• Individuelle heltidsplaner: Alle som arbeider deltid i Oslo kommune vil bli innkalt til en heltidssamtale med nærmeste leder. Målet er å kartlegge hvor mange som arbeider ufrivillig deltid i Oslo kommune. Deretter skal hver medarbeider som arbeider ufrivillig deltid få en individuell heltidsplan som beskriver hvordan kommunen skal arbeide for å få til heltidsstilling.

• Fjerne små stillingsbrøker: For å sikre at det blir klargjort flere heltidsstillinger, skal etater og bydeler gå gjennom alle stillingsbrøker de har og legge kabalen på nytt. Det betyr at små stillingsbrøker skal slås sammen eller kuttes ut helt og erstattes med hele stillinger. Oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper skal vurderes for å kunne fylle opp hele stillinger.

• Godkjenningsordning for deltidsstillinger: Alle nye årsverk skal som hovedregel utlyses som heltidsstillinger, og det vil bli innført en egen godkjenningsordning for å få utlyse deltidsstillinger. Dette skal gjøre terskelen for å lyse ut deltidsstillinger høyere.

Dette er bra!

Kan militæret kreve å få disponere bilen min, med meg som sjåfør?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 23. september 2019 05:13

Den norske stat har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan avtjene militærtjeneste, og jeg har gjennomført 16 måneders sivil verneplikt. Men respekterer den samme Staten at dette selvsagt også må bety at de ikke kan kreve disposisjonsrett over bilen min? Jeg stiller selvsagt opp for landet mitt i en gitt situasjon med ikke-voldelige forsvarsformer, men jeg vil ikke være en del av krigsmakten. Og krigsministeren får respektere min samvittighet også når det gjelder hus, bil og annet jeg eier. Og jeg kan jo også risikere at de krever at jeg skal være sjåfør, til en krigsmakt de har akseptert at jeg av samvittighetsgrunner ikke kan delta i.

Ordningen er ikke ny, men Thomas Henden har minnet om problemstillingen: "Hvis man er militærnekter av overbevisningsgrunner, burde man vel ha en rett til å nekte å låne ut materiell hvis det virker sannsynlig at det skal brukes til angrep på en fiende som kan medføre tap av liv? Det er av interesse å vite om Forsvaret respekterer Folkeretten på dette punktet.

Enda verre høres det ut til, om Forsvaret mener de kan rekvirere, ikke bare sivile helikoptere, men tvinge sivile piloter til å være med i krigshandlinger, igjen da kanskje militærnektere. I prinsippet høres det da ut som de kan tvinge en bonde til å ikke bare låne ut en traktor til forflytning av materiell osv ute i felten, men i fall soldatene ikke kan kjøre denne selv, da også tvinge bonden til å kjøre denne, og dermed delta i militære operasjoner. Ditto for båter vs fiskere.  

Dette var nytt for meg, at det er kommet slike regler med begrunnelsen, at det er "for dyrt" for Forsvaret å selv stille med ressurser, dermed kan de tvinge sivile til å delta i krigshandlinger, i ytterste konsekvens.

De ovennevnte forhold gjelder også om man som meg, er fritatt pga medisinske forhold, (jeg ville ha nektet, om jeg ikke ble fritatt pga medisinske forhold), og til sammen vil det da gjelde nokså mange mennesker, at det da må bryte med Folkeretten om ikke minimum de som er militærnektere eller fritatt pga medisinske forhold, kan avstå fra å delta i, eller bidra materielt til krigshandlinger, direkte eller indirekte?" skriver Thomas Henden.

Endelig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 22. september 2019 05:20

Endelig ser det ut til at saken med de to forfalne kommunale byggene i Tøyenparken blir løst. Det er dårlig forvaltning av fellesskapets verdier når - som her - hus står tomme i mange år. Jeg har ved jevne mellomrom utfordret de til enhver tid sittende byråder til å finne en løsning for de såkalte Portnerboligene til Tøyen hovedgård. Finnmarksgata 1 - 3. Nå går saken mot sin endelige løsning.

Byggene  er på gul liste og i praksis å anse som fredet. På bakgrunn av at det er sagt at de ikke er egnet som utleieboliger, ble det for ca. halvannet år tilbake igangsatt en prosess med sikte på alternativ anvendelse. Boligbygg, Lille Tøyen FK, Bymiljøetaten og bydel Gamle Oslo kom i fellesskap frem til en løsning hvor byggene istandsettes og tilrettelegges for bl.a. garderobeanlegg for idrettslagene i området (Lille Tøyen FK, Sterling, Forward og Tøyen SK).

Det er Boligbygg som skal stå for istandsettelsen og ombyggingen, finansiert av en øremerket ekstrabevilgning på ca. 8 mill. Etter ferdigstillelse skal eiendommene overføres til Bymiljøetaten, som også skal ivareta driften.

Nylig kom alle tillatelser på plass, og ferdig planforslag er nå tegnet. Disse har vært på en siste høring hos idrettslagene for kommentarer, før Boligbygg kan lyse ut konkurranse om byggingen.

Da kvitterer jeg ut denne som løst.

Kvalitetsreform i Oslo-barnevernet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 21. september 2019 05:23

Høyre har i Oslo bystyre fremmet et forslag om kvalitetsreform i barnevernet. Et prisverdig initiativ. De foreslår at bystyret vedtar:

"Bystyret ber byrådet gjennomføre en kvalitetsreform av barnevernet i Oslo.

Reformen skal inneholde følgende tiltak:

1.Omorganisering av barnevernet der Barne-og familieetaten styrkes og får et større ansvarog flere oppgaver overføres fra bydelene.

2.Sikre sterkere fagmiljøer i bydelsbarnevernet ved å slå sammen dagens barnevernsmiljøer.

3.Forbedre kartleggingen av det enkelte barns utfordringer og behov før tiltak iverksettes.

4.Etablere et fungerende utredningstilbud for barn ogungdom.

5.Satsing på og implementering av kunnskapsbaserte tiltak som er tilpasset det enkelte barns behov.

6.Et bedre tilpasset og styrket institusjonstilbud.

7.Økt satsing på ettervern.

8.Kompetansekrav til ansatte i barnevernet og økt satsing på videreutdanning.

9.Tilpasse turnusordninger etter barnas beste."

Byrådens notat ligger på link nedenfor.

Dette er et bra initiativ, men treffer det? Hva mener folk?

Oslo: Åpenhet forutsetter tilgjengelig postjournal

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 20. september 2019 05:52

En viktig forutsetning for at mediafolk og folk flest skal kunne finne fram i saksdokumenter og korrespondanse i forvaltningen er at postjournalene er lett tilgjengelige. Og pr 2019 betyr det: på nett.

Byrådslederens kontor minner i brev av 9. september om "tildelingsbrev for 2018 der alle kommunens virksomheter bes publisere postjournal til eInnsyn innen 01.07.2018."

Oslo kommune er på god vei. P.t. publiserer 44 virksomheter sin journal til kommunens offentlige system: eInnsyn.

Men åtte virksomheter gjenstår: Boligbygg Oslo KF, Bydel Frogner, Bydel Gamle Oslo, Bydel Sagene, Bydel Søndre Nordstrand, Bydel Vestre Aker, Utdanningsetaten og Utviklings- og kompetanseetaten. 

Byrådslederens kontor gir disse 8 virksomhetene en kort, ny, frist: "Det er et mål for Oslo kommune at alle virksomheter skal publisere postjournal på eInnsyninnen 31.12.2019. Byrådslederens kontor ber om at dette følges opp og at det utarbeides en forpliktende plan for publisering av postjournal til eInnsyn innen 01.10.2019."

Dette er bra, og ennå bedre er byrådslederens kontor sin avslutning bemerkning: "Vi vil komme tilbake til oppfølging av arbeidet med fulltekstpublisering." For det er fulltekstpublisering på nett som er det vi trenger.

Helhetlig russtatistikk for Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 19. september 2019 05:06

Et forsiktig anslag er at 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på grunn av rusproblemer. Det er store forskjeller mellom bydelene i antall personer som mottar slike tjenester. Dette betyr at bydelene må tilpasse sitt tjenesteapparat ut fra befolkningssammensetning, behov og rammebetingelser.

For fjerde år på rad har Velferdsetaten publisert «Helhetlig russtatistikk» for Oslo kommune. Rapporten sammenstiller relevante datakilder for å få oversikt over situasjonen i Oslo. Målsettingen er at Oslo kommune som helhet, bydelene, etatene, spesialisthelsetjenesten, bruker- og pårørendeorganisasjoner og frivillig og ideell sektor skal ha nødvendig oversikt og styringsdata slik at vi samlet sett kan gi tilbud i tråd med brukeres behov. Ved å benytte relevante styringsdata, kan tjenestene også sikre bedre samordning og samarbeid.

Noen personer mottar hjelp i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten uten å være i kontakt med andre instanser, mens andre mottar tjenester fra flere instanser. Det er ikke mulig å sammenstille de ulike datakildene, og ut fra foreliggende data og rapporteringer kan det ikke gis fullstendig oversikt over hvor mange personer som har rusproblemer og som bor i Oslo kommune. Sammenfattet viser kildene i denne rapporten at:

- 3 968 personer med rusproblemer i Oslo kommune er kartlagt gjennom BrukerPlan. Dette er om lag like mange personer som ble kartlagt i 2017.

- Boligsosial kartlegging viser at 612 husstander med rus eller rus og psykiske helseproblemer er i ferd med eller er uten egnet bolig i Oslo, av disse er 512 helt uten bolig. Gjennom BrukerPlan fremkommer at 455 av de kartlagte er bostedsløse.

- Det er 4 513 pasienter som har hatt konsultasjoner hos fastlege med bakgrunn i rusproblemer. De har til sammen hatt 22 270 konsultasjoner.

- Det er 1 422 personer som en eller flere ganger har bodd ved Velferdsetatens rusinstitusjoner. De har til sammen hatt 4 225 inntak. 85 personer har hatt ti inntak eller mer i løpet av 2018.

- 5 728 personer har vært til poliklinisk- dag og/eller døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. 1 594 personer har vært i døgnbehandling i TSB, og de har samlet oppholdt seg ved institusjon i 100 000 liggedøgn. Syv av ti liggedøgn har vært ved private døgninstitusjoner. 1 460 personer har fått behandling i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

- 907 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Feltpleien i Velferdsetaten, mens 562 personer har mottatt lavterskel helsehjelp ved Urtegata

- 852 personer har oppsøkt Sprøyterommet, av disse var det 54 nye brukere

- Det har i 2018 vært 1 714 innsettelser i fengsler. Årsverksrapportering viser at det er 28 årsverk for voksne med rus og/eller psykiske helseproblemer pr 10.000 innbyggere i Oslo. Dette er noe lavere enn gjennomsnittstallet for Norge i 2018.

På bakgrunn av at ikke alle som er i Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemerbehandling (TSB) mottar kommunale tjenester og/eller oppsøker frivillige/ideelle aktører samt omvendt, er et forsiktig anslag at minst 7 000 til 8 000 personer i Oslo mottar tjenester i kommunen, spesialisthelsetjenesten og/eller av frivillige/ideelle aktører på bakgrunn av rusproblemer. Dette inkluderer ikke personer som mottar tidlig intervensjonstiltak med bakgrunn av begynnende rusproblemer eller personer uten Oslo-tilhørighet.

(takk til Velferdsetaten for tjuvlån til deling for fellesskapet.)

Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 18. september 2019 05:53

Ting tar tid i offentlig forvaltning. Aaaaaalt for lang tid. F.eks. å finne ut av hva tomme kommunale lokaler skal brukes til.

Ta sykehjemmene Lille Tøyen Sykehjem og Oppsal Sykehjem. De har stått tomme i årevis. Vi må kunne leve med det dersom kommunen i ventetida slipper inn lokalmiljøene som gjerne fyller rommene som øvingslokaler for musikere, atelieer for kunstnere, kontor- og møtested for lokalt organisasjonsliv m.m.

Mulighetene er uendelige uten at det bør koste en krone i oppussing. Lokaler som står tomme blir utsatt for hærverk og forfall, og sånn forvalter vi ikke fellesskapsverdier.

Slik også med Hagegata 30 på Tøyen torg. Det skal bli et boligsosialt innovasjonsprosjekt, men det tar tid å få realisert prosjektet. I mellomtida har lokalene stått tomme i mange år, i et lokalmiljø som skriker etter tilgjengelige, ikke-kommersielle, treffpunkter.

I siste møte i bystyrets finanskomite fikk jeg enstemmig støtte på følgende forslag: "Komiteen ber byrådet vurdere om det er muligheter for at bygningen midlertidig blir tatt i bruk til f.eks. kulturaktiviteter eller fritidsformål for ungdom fram til realisering av planene i denne byrådssak." Boligbygg er rett sted for henvendelse.

Prindsen: De fattiges kvartal

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 17. september 2019 05:39

I dag skal jeg slå et slag for Prinds Christian Augusts Minde. 

Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Området, som i dagligtale ofte kalles «Prindsen», ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært brukt som tvangs­arbeids­anstalt, fattig­sykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. «Prindsen» er de upriviligertes kulturminne og forteller om byens hånd­tering av gale og utstøtte. Anlegget har beholdt sin historisk lukkede karakter og er unikt i Skandinavia. Et bredt aksjonsfellesskap som gjennom år har arbeidet for at Prindsen-kvartalet - Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36  - skal fredes og vernes mot kommersielle utbyggere. Dette er de helt upriviligertes kulturminne, enestående i Norden. Ett av byggene ble fredet i 1927. Hele eiendommen ble totalfredet i 2009. For Prindsens Venner står kulturminnet og alle de som gjennom etpar århundrer har slitt her helt sentralt. De går imot en gentrifiseringsprosess som ikke viser respekt for andres liv, men vil bruke området som kulisse for pengemaskineri basert på rus-pushing.

De har vedtatt av Prindsenmanifest,  hvor det heter:

-  Eiendommen Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) må anerkjennes av Oslo kommune som et helt særegent kulturminne i byen, der det kreves nytenking og noen ekstraordinære grep.

-  PCAM ble i 2009 totalfredet som kulturminne på nordisk nivå. Verneverdien er sammenliknet med Akershus festning. Men forvaltningen og bruken de siste årene har avdekket noen strukturelle problemer som må løses ved politisk klokskap, oppfinnsomhet og mot; vi har ingenting å sammenlikne med.

-  Oslo kommune må først og fremst vedkjenne seg ansvaret for et vedlikeholdsetterslep på flere titalls millioner kroner som er påført eiendommen ved offentlig neglisjering gjennom minst et århundre.

- Oslo kommune må innse at dette etterslepet ikke kan dekkes ved den nåværende forvaltningsmodellen der Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe disse midlene. Et slikt krav til OBY fører til en hensynsløs utleiepraksis som virker sterkt forringende på kulturminnet og står direkte i strid med intensjonene i fredningsvedtaket.

- PCAM må tas i bruk på en slik måte at det fremmer en helhetlig forståelse av fortiden, bevarer anleggets særegne karakter, og gjennom praksis styrker forståelsen og respekten for de utstøtte og underpriviligerte som det ble opprettet for.

Og deres konkrete forslag til tiltak:

- Oslo kommune bygger over en 10-20 års periode opp et øremerket vedlikeholdsfond for hele PCAM ved årlige avsetninger på kommunebudsjettet. (2-5 mill kr/år)

- Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass.

- Uteområdene oppgraderes til bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang og alkoholfri servering.

- Historieformidling for det allminnelige publikum, og deltakelse for beboere/brukere av sosiale tiltak for å øke deres mestringsevne og følelse av eierskap til egen gruppehistorie*. Oppretting av et dokumentasjons-senter for sosialhistorie i tilknytning til en museumsavdeling.

- Arbeids/praksisplasser for beboere/brukere i flest mulig virksomheter og bedrifter.

- Organisasjonsformen vurderes med tanke på å finne en egnet styreform for å sikre overholdelse av Kulturminneloven og at driften er i tråd med nye og tydeligere formål som foreslått her.

Et klokt dokument, og viktig engasjement.

Oslo-barnehagene: Standard for et inkluderende leke- og språkmiljø

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 16. september 2019 05:05

Det er etablert en egen Oslostandard for et inkluderende leke- og språkmiljø i barnehagen.

Oslo kommune har utarbeidet ny standard som erstatter de to tidligere Oslostandardene om språk.

Standarden har ifølge byråd Inga Marte Thorkildsen en helhetlig tilnærming til språk og ser språk som en viktig relasjonsbygger, som grunnlag for lek og som et viktig verktøy for inkludering. – Det vil si at språklæring ikke er noe du kan se isolert fra hele barnet og hele barnehagemiljøet – det er ikke noe du kan teste deg til på et enerom med barna. Vi skal sikre at vi hjelper de barna som har behov for ekstra støtte, og barnehagene skal jobbe systematisk med sitt språkarbeid. 

Målet er at standarden kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om språkarbeidet i barnehager, men byråden understreker at dette ikke er snakk om en standardisering. I motsetning til andre normer som har kommet i sektoren de siste årene fra nasjonalt hold, er det heller ikke lovpålagt at barnehagene må følge retningslinjene. Men: 

– Dette er overordnede føringer om systematikk, helhet og forutsigbarhet i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Standarden skal også være et grunnlag for veiledning og refleksjon rundt egen og felles profesjonsutøvelse, sier byråden.

Utdanningsforbundet Oslo har gitt innspill til standarden, og mener det er en klok beslutning av kommunen å slå sammen de to standardene om språk til en felles standard. Utdanningsforbundet Oslo ønsker veiledende standarder som er til hjelp i barnehagepersonalets arbeid, og de mener dette forslaget er et skritt i riktig retning for å nå dette. Vektleggingen av verdisyn og lek er kjærkomment, og det samme er vektleggingen av barnehagelærernes vurderinger. At standarden ikke er en standardisering, men forventninger fra byrådet, tilsier tillit og klokskap. Det er bra at det vektlegges at det er den enkelte barnehage selv som skal konkretisere standarden og omsette den i pedagogisk praksis. Vi leser også standarden som at den i større grad ser barnehagen som en helhet, sier Utdanningsforbundet.

Dette er bra!

Oslo kommune med strategi for bærekraftig og redusert forbruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 15. september 2019 05:10

Spennende strategiforslag fra det rødgrønne byrådet.

Oslo kommune vil tilrettelegge for et bærekraftig og redusert materielt forbruk for å følge opp ambisjonen om at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle. Fokuset må flyttes fra å kjøpe nytt til i større grad å ta vare på tingene man har, dele, bytte, oppgradere, fornye og reparere. Byrådet foreslår en strategi for bærekraftig og redusert materielt forbruk.Med bærekraftig og redusert forbruk menes her et forbruk som imøtekommer dagens forbruksbehov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine behov.

Et bærekraftig forbruk tar hensyn til både miljø, sosiale aspekter og økonomisk bærekraft. Dette innebærer å redusere miljøpåvirkning fra forbruk, inkludert materialer, ressurser og energibruk, og å unngå bruk av sårbare ressurser.Strategien, med tilhørende visjon og målsettinger, skal følges opp med en handlingsplan med aktuelle tiltak for å styrke kommunens tilrettelegging for et bærekraftig og redusert materielt forbruk.

Strategiens overordnede ramme for å endre det materielle forbruket er delt i tre områder: redusere, dele/sirkulere og erstatte.

Forslaget skal nå behandles og vedtas av bystyret. Et godt forslag kan alltid gjøres bedre. Har du synspunkter eller innspill?

Innestengt i en kommunal utleiebolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 14. september 2019 05:42

Fra en av mine mange mailer i innboksen:

"Jeg var i selskap hos datteren min lørdag 31. august og opplevde at en av gjestene, som er en sterkt funksjonshemmet rullestolbruker, ikke kom fordi han satt innesperret i leiligheten sin i 8. etasje ettersom heisen var i ustand. Han er leietaker i Sofienberggata 7 som eies av Boligbygg KF. Det som kanskje opprørte oss mest var at heisservice, som skal kontaktes ved heisstopp, ikke kunne gi noen antydning om når reparatør kunne påregnes! Beboerne kontaktet også Boligbygg uten at det førte fram. I mellomtiden ble rullestolbrukere henvist til å sitte nede og vente eller være innestengt i leiligheten sin på ubestemt tid.

Forrige gang vet jeg at det tok minst fem timer. Ganske ugreit siden det begynte å regne, og to i rullestol satt utafor og venta. Når man ringer heisfirmaet veit de ikke når de kan komme.

Dette er jo ikke tilfredsstillende i et bygg hvor leietakere er helt avhengig av heis for vanlige gjøremål. Heisen i dette bygget har vært i ustand minst fem ganger det siste året.

Er det «greit» at et kommunalt foretak ikke sørger for nødvendig vedlikehold og utskifting av en heis som har vist seg så sårbar?"

Og sånn er det vel ofte: Brukere av kommunens tjenester skvises mellom forskjellige deler av forvaltningen, som her: mellom bydel og det kommunale foretaket. Bydelen er ansvarlig for at beboere får en bolig som passer den enkelte, mens foretaket er ansvarlig for drift og vedlikehold av boligen.

Hva er andres erfaringer? 

Aktivister i retten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 13. september 2019 05:59

17 aktivister fra Extinction Rebellion Norge møter i retten neste uke. Aktivistene har valgt ikke å godta rekordhøye bøter, som er gitt for å protestere fredelig med ikkevoldelige metoder.

Aktivistene møtes i tre separate rettssaker, som skal avholdes 16., 17., og 18. september i Oslo tingrett.  Extinction Rebellion Norge oppfordrer alle sympatisører til å være med og fylle opp rettsalen med støttespillere for akvitistene. Ta gjerne med deg alle du kjenner. Ikke la aktivistene føle at de står alene i kampen for kloden!

24. mai holdt aktivister en markering utenfor Norges Bank med budskapet "oljepenger - svik mot framtida" og krav om at oljefondet trekker seg ut av kullvirksomhet. Noen av aktivistene hadde limt seg fast. Ingen ble bedt om å forlate stedet av politiet, men noen uker senere fikk aktivistene - både de som sto med plakater og de som var innenfor fastlimt - bøter i posten.

12. juni i år stripset seks aktivister seg fast til gelenderet inne på Stortinget. Der ble det holdt en kort tale om klimakrisen før taleren ble båret ut. Resten ble sittende til politiet kom og gikk så da frivillig. Alle aksjonistene ble arrestert, også juridisk observatør.

En uke senere ble det gjennomført en aksjon utenfor Klima- og miljødepartementet, med krav om at at Norge erklærer en øko- og klimakrise. Ti aktivister ble arrestert etter ikke å ha fulgt politiets ordre om å fjerne seg.

Extinction Rebellion Norge mener at ikke-voldelig direkte aksjon er nødvendig for å skape forandring, i et system som er fastlåst på en kurs mot økologisk sammenbrudd. Aktivistene har fått bøter i størrelsesordenen 10-12 000 kroner; enkelte har også fått mer enn dette. Til sammen har de tre aksjonene ført til bøter på 330 000 kroner. Sakene er ikke formelt forent, men det er samme dommere og bevisene føres for alle tre dagene. Aktivistene skal forsvare seg selv uten advokat, fordi advokaten som representerte dem tidligere, mener at retten ikke legger til rette for deres sak med hensyn til å føre vitner.

Retten legger til grunn “at miljø og klimautfordringer er et alvorlig problem og at fremdriften i å bekjempe disse går for sakte.” - Og derfor får ikke aktivistene lov til å snakke om klimakrisen, som de lot seg arrestere for. Det eneste de får svare på er om de hadde andre handlingsmuligheter enn å ty til sivil ulydighet.

Dette kan du gjøre: Møt opp i Oslo tingrett og vis din støtte til aktivistene. Støtt de bøtelagte aksjonistene på Vipps 569161 eller bankkonto 1254 63 04017. Alle bidrag vil være til stor hjelp!

Barnehageopptak: Søsken skal ha bedre mulighet til å få ønsket barnehage

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 12. september 2019 05:48

Etter gjeldende forskrift om kommunale barnehager i Oslo kommune skal søknader om bytte av barnehager behandles først i vårens barnehageopptak. Innføringen av et eget bytteopptak ble gjort gjennom bystyrets vedtak sak 278/17.

Endringen medførte at søkere med søskenprioritet i enkelte tilfeller ikke har fått plass i ønsket barnehage fordi plassene allerede er tildelt søkere som ønsket bytte av barnehage.

Byrådet ønsker nå å endre forskriften,slik at foreldre med søskenprioritet i større grad får plass til søsken i samme barnehage. Forslag til endringer har vært påhøring med høringsfrist 01.07.2019.

Høringsinstansene støtter i hovedtrekk forslaget om å fjerne dagens bytteopptak, og dermed gi foreldre med søskenprioritet større mulighet til å få plass i ønsket barnehage.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Er forslaget en god løsning?

Oslo: Det reserveres 600 parkeringsplasser for bildeling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 11. september 2019 05:43

Bildeling bidrar til lavere utslipp og mindre arealbruk, samtidig som det sørger for fremkommelighet og fleksibilitet for befolkningen. Delingsløsninger for transport bidrar til et mer miljøeffektivt transportsystem ved å redusere mengden biler og bilbruken, som igjen bidrar positivt i tilrettelegging for gange og sykkel og et godt kollektivtilbud. Ap, SV og MDG-byrådet ønsker å legge til rette for bildeling ved å reservere parkeringsplasser til bildelingsbiler, og på den måten gjøre bildeling mer tilgjengelig. Bystyret har vedtatt at kommunen skal legge til rette for at det reserveres 600 plasser til bildelingsbiler på gateplan, at det blir reservert plasser ved kollektivknutepunkter i hele byen, at det er lademuligheter for bildelingsbilene ved disse plassene, og at det legges tilrette for at delte biler får parkeringstillatelse i beboerparkeringsornrådene (allsonetillatelse).

Utkast til forskrift om prøveordning har vært på offentlig høring. Forskriften gir rammeverket for at Oslo kommune kan reservere gateparkering for bildelingsbiler. Prøveordningen vil evalueres før det eventuelt etableres en permanent ordning.

Forskriften vedtas av byrådet i morgen, torsdag. Dette er vel bra?

Barn på anbud: Sånn skal vi ikke ha det!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 10. september 2019 05:13

Jeg sier NEI, og et tydelig NEI. Sånn skal vi ikke ha det.

På den offentlige anbudsbasen Doffin, tilgjengelig for alle og enhver, har bydel Alna lagt ut en anbudsutlysning på at de søker "barnebolig for brukere med psykiske lidelser."

Og det legges ut svært detaljerte beskrivelse av de to barna:

"Formålet med anskaffelsen er å fremskaffe et egnet og kostnadseffektivt bo- og omsorgstilbud med nødvendig oppfølging. Leverandørene må ha kvalifisert personell med nødvendig faglig kompetanse og kvalifikasjoner til å utføre tjenesten.

Bruker 1 er i slutten av tenårene og har diagnosen udifferensiert schizofreni. Bruker kan preges av hallusinasjoner og medfølgende tvangsmessig adferd. Hun er sosialt umoden med noe ukritisk atferd. Økende selvstendighetstrang, kan utagere mot personal.Ingen historie med rusmiddelmisbruk. Behov for miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt.

Bruker 2 er i midten av tenårene og har diagnoser uspesifisert dissosiativ lidelse og reaktiv tilknyttingsforstyrrelse. Umoden, kan ha noe ukritisk atferd, spesielt på nettet. Prøver ut grenser. Kan utagere mot personal. Ingen historie med rusmiddelmisbruk.Behov for rammer, miljøterapeutisk støtte og veiledning i daglige gjøremål, praktisk og sosialt."

Dette er helt uakseptabelt. Sårbare tenåringsbarn skal ikke måtte oppleve å finne beskrivelser om deres diagnose, atferd og modenhetsnivå ute i det offentlige rom. Ikke sant, byråd Inga Marte?