Avinor: Er dette godt nok?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 16. november 2019 05:11

Under overskriften Assistanse, skriver Avinor på sine nettsider: "Vi har flere tilbud for reisende med nedsatt funksjonsevne på Oslo lufthavn". Og, jada, i teorien ser dette veldig bra ut.

Men Grete Tunsjø er ikke imponert:

"Kom hjem fra Spania midnatt torsdag 7 nov.

Etter at alle andre hadde gått av flyet ble vi sittende å vente på assistansen. Etter lang ventetid ringte flypersonalet  og fikk til svar at det skulle komme noen om 10 min.  Avinor hadde fått bestilling på 3 stk. hjelpere men hadde bare 1 på vakt. Den ene passasjeren fikk hjelp av en pårørende, men vi var 2 som ble stående å vente og kjørt etappevis.  

Jeg har TT-kort og hadde bestilt Taxi. Skulle henvende meg til mottaker med grønn vest men det var ingen der. Vi lette på drosjeholdeplassen etc. men fant ingen.  Etter en tid ringte jeg til 02323 som fant min bestilling og ordnet med en taxi som kom etter 10 minutter.   Slitsomt nok å komme hjem så sent men at ikke bestillingene er tilstede gjør det vanskelig for funksjonshemmede.   Personalet på flyet var lei av at Avinor til stadighet ikke hadde bemanning nok."  

Jeg ber Avinor kommentere saken, og legger den ut når den foreligger.

Hva er andres erfaringer?    

Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 15. november 2019 05:16

Najma, Hana, Arafo, Yusef og Hamse bor i Bydel Gamle Oslo. Noen har adresse på Tøyen, for andre er Tøyen et naturlig samlingssted. De er mellom 15 og 19 år gamle og kaller seg «Medvirkningsgjengen».

Alle har de et ekte engasjement for nærmiljøet og demokratiske prosesser. Under et folkemøte den 7. november, var denne gjengen verter.

Under folkemøtet delte Områdeløft Grønland og Tøyen ut 250 000 kroner til prosjekter som skal blåse liv i Kolstadgata. Ungdommene la til rette, og nabolaget stemte frem de beste gate-prosjektene.

– Gjennom deltakende budsjettering på Tøyen ønsker vi å bygge lokalsamfunnet. Erfaring fra andre land viser at denne metoden bidrar til økt lokalt samhold, deltakelse og engasjement. Å skape forståelse blant ungdom og andre i nærmiljøet om hvordan de kan påvirke sitt eget lokalsamfunn, er viktig, sier Kjersti Grut, programleder for Områdeløft Grønland og Tøyen.

Et nabolagsdemokrati som dette er verdt å kopiere i andre bydeler.

Les hele teksten nedenfor.

Russtrategi: Går omstruktureringen for raskt?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 14. november 2019 05:42

Et enstemmig bystyre har ved behandlingen av russtrategien vedtatt at kommunen skal vri innsatsen fra midlertidige botilbud i Velferdsetaten over til trygge, permanente boliger – med oppfølging i bydelene. De ansatte i Oslos rusomsorg er enig i denne strategien.

Jeg er enig med direktør Guro Berge i Velferdsetaten når hun sier at brukerne kan tas godt vare på i egen bolig, av bydelene. – Når du er på institusjon har det et midlertidig preg. Det er en kortvarig og litt kunstig tilværelse, sier hun. Men, vil jeg selv legge til: Mange har redusert boevne og krever betydelig støtteapparat omkring seg. Det er fort gjort å undervurdere dette, og sette på for lite ressurser. Arveset gård i Alna bydel ga oss god erfaring på det.

Bystyrets helse- og sosialutvalg får regelmessig en detaljert oversikt over belegg på bo- og omsorgstilbudene, og den viser at summa summarum er plassene belagt, og legger man til ventelistene så er det proppfullt.

Jeg vil anta at relativt få av de 660 som i dag bor på de bo- og omsorgstilbud Velferdsetaten disponerer har boevne til at de kan bo i en ordinær kommunal utleiebolig. De trenger støtteapparat omkring seg. Det er under etablering spennende prosjekter med vernet botilbud til folk med trøbbel på rus og psykisk helse. Men nedbygging/utflytting fra institusjon til egen bolig må ikke gå raskere enn at en har rukket å få på plass et faglig godt alternativt botilbud.

Ila hybelhus ble nedlagt. Østråt. Sjøstrand. Og flere. Ingen ble nok satt på gata, men kapasiteten ble redusert, og dermed ble trolig også terskelen for å få plass hevet.

Jeg merker meg at fagfolkene, de ansattes tillitsvalgte i Velferdsetaten, advarer mot – på nåværende tidspunkt – å nedlegge Syningom. Det kan være klokt å lytte til dem.

Revisjonsrapport om ansettelser i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 13. november 2019 05:06

I Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi tirsdag behandle en undersøkelse Kommunerevisjonen har gjennomført om "ansettelser i Oslo kommunen." Deler av undersøkelsen har vært rettet mot alle virksomheter i kommunen.

Kommunerevisjonen anbefaler at rapporten sendes fram til bystyret for behandling, og at Kontrollutvalget anbefaler bystyret å vedta følgende:

"Bystyret merker seg at Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viser at en del stillinger ikke var utlyst offentlig, slik regelverket forutsetter, og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Undersøkelsen viser videre et stort omfang av midlertidige ansettelsesforhold i kommunen, inkludert i Bydel Nordstrand og Renovasjonsetaten som er undersøkt nærmere, og at en rekke midlertidige ansettelser i bofellesskapet ikke hadde hjemmel i regelverket. Kommunerevisjonen har også stilt spørsmål ved om grunnbemanningen i en rekke av kommunens virksomheter var i samsvar med regelverket. 

Bystyret merker seg at det er varslet relevante tiltak og forutsetter at disse iverksettes."

Jeg tar gjerne i mot innspill, særlig fra kommunale ansatte og deres tillitsvalgte. Skriv gjerne i kommentarfeltet, eller skriv mail.

Vi tenner fakler for Ullevål Sykehus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 12. november 2019 05:18

Si nei til milliardsluket på Gaustad og nedleggelse av Ullevål sykehus!

Fakkeltog  fra Jernbanetorget til Stortinget 27. november. Oppmøte kl.16, start 16.30

GRORUDDALEN TRENGER AKER - OSLO TRENGER ULLEVÅL!

Også Rikshospitalet er truet som spesialisert sykehus for avansert og planlagt behandling for alvorlig syke pasienter i hele landet. I skyggen av nedleggelsen av Ullevål er også Gaustad Sykehus Norges viktigste psykiatriske sykehus vedtatt nedlagt. Vi protestere mot at Groruddalen ikke skal få komme til Aker, nedleggelse av Gaustad Sykehus, rasering av fagmiljøet på Rikshospitalet og nedleggelse av Norges største og viktigste akuttsykehus Ullevål.

Stortinget må si nei! Ikke gi bevilgning til Helse Sør-Østs planer nå!

La oss vise Stortinget hva vi mener og mobilisere så mange som mulig før Stortinget skal behandle lånesøknaden fra Helse Sør-Øst.

Støtt innkjøp av fakler, plakater, flyers, scene, lys og lyd.Desto flere bidrag, desto større fakkeltog kan vi få til. spleis.no/reddullevalsykehus

Oslotrender 2019: Over 200 sider med relevant fakta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 11. november 2019 05:27

Nå foreligger "Oslotrender 2019."

Oslotrender 2019 gir en oppdatert statistisk beskrivelse av viktige utviklingstrekk i kommunen og bysamfunnet som berører kommunens ansvarsområder og som er relevante for den videre planleggingen av byens framtidige utvikling. Rapporten skal bidra til å oppfylle kommunes ansvar for at planer og beslutninger er bygd på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og inngå som plangrunnlag for planstrategi.

Oslotrender er tidligere utarbeidet i 2009, 2011 og 2015. Tematisk spenner Oslotrender 2019 bredt og inneholder informasjon om alle kommunens sektorer og tjenesteområder. Selv om rapporten er omfattende, må det nødvendigvis bli en kortfattet beskrivelse av hvert tema. Rapporten inneholder derfor også henvisninger til og lenker til ytterligere informasjon og oppdatert statistikk om Oslo kommune. Rapporten er resultat av et bredt samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter i kommunen.

Kapittelet "befolkningens sosiale profil" oppsummeres f.eks. slik:- Oslos innbyggere er høyt utdannede.

- 76 % av befolkningen i Oslo mellom 20 og 66 år er sysselsatt. 

- 13 prosent av barn i Oslo tilhører en lavinntektshusholdning.

- Det er store forskjeller mellom bydelene og delbydeler i utdanningsnivå, sysselsettingsgrad, inntekt, formue, og avhengighet av offentlig inntektssikring.

- 12 % av de unge i Oslo er utenfor arbeid, utdanning og opplæring.

- Oslo utbetalte 1,3 mrd. i økonomisk sosialhjelp i 2018.

- 62 prosent av flyktningene er i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram"

Over 200 sider proppfull med relevante fakta om Oslo.

NAV-skandalen - "Det største ansvaret har snikkarn som gjorde stegan av råtne bord"

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 10. november 2019 05:08

Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Juss-professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen er klar:

"Det er mye som er uforståelig og mye som må oppklares i denne saken. Og i mellomtiden leter alle etter sin yndlingssyndebukk; statsråden, byråkratiet, EU, NAVere eller suspekte utlendinger. Ingen av disse øvelsene er egnet til å gi oss noen troverdig forklaring på hvorfor alle statsmakter - lovgiver, regjering, påtalemyndighet og domstoler - kan ha sviktet så totalt og gitt oss et Kafkask brutalt forvaltningsapparat, et blindt samlebåndslignende påtaleapparat og et servilt domstolsapparat.

Hva er fellesnevneren her? En juristprofesjon som ikke tar sitt samfunnsansvar som forvaltere av rettssikkerhet for de mest sårbare blant oss alvorlig, eller som aksepterer at dette ansvaret i skyves til side for å oppnå politiske mål om effektivitet og handlekraft, for å realisere «arbeidslinja» eller «innvandringspolitiske formål». Vern av enkeltmenneskers frihet og velferd får vike for overordnede «systemhensyn».

Våre beste jurister i departementer, Justisdepartementets lovavdeling, påtalemyndigheter og domstoler fungerte som effektive håndhevere av et regelverk ingen hadde tatt bryet med å foreta en skikkelig faglig sjekk av. De små tilløpene til protest eller kritikk ble raskt oversett.

Dette er ikke bare et spørsmål om dårlig juridisk håndverk, det handler om en grunnleggende fagetisk svikt. Juristenes ydmykhet overfor New Public Management og uuttalte men tydelige politiske signaler har nå passert en kritisk grense. Vi må ta en ny debatt om vår samfunnsmessige rolle og etiske forpliktelser overfor rettsstatsidealet."

Marker Krystallnatta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 09. november 2019 05:44

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

Vi må aldri glemme historien. Vi må bruke disse historiske hendelsene til å kjempe mot alle former for rasisme og nazistisk organisering.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markeringer av Krystallnatta. Årets fakkeltog i Oslo går fra Youngstorget i morgen, søndag 10. november, med oppmøte klokka 17.00, til Nationaltheatret, hvor det blir appeller. Markeringen er lagt til søndag 10.  av hensyn til at 9. november i år faller på sabbaten / lørdag.

Gratis Aktivitetsskole - selvsagt - også for utviklingshemmede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 08. november 2019 05:15

Byrådet rydder.

Norsk Forbund for Utviklingshemmede skriver til byrådet:

"NFU Oslo har fått flere henvendelser fra medlemmer som bor i bydeler som gir rett til gratis AKS mens barna deres må sendes til spesialskoler/spesialgrupper i andre bydeler hvor gratis AKS ikke gjelder. Vi ber derfor om en avklaring fra Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap om det er bostedsadresse som gir rett til gratis AKS kjernetid eller det er skoleadressen.

Målet med å innføre gratis AKS-tilbud for alle skolestartere er ifølge Oslo kommunene sin nettside: «Å styrke elevenes språkferdigheter, å øke deltakelsen i AKS og å heve kvaliteten i AKS og sikre et likeverdig tilbud». Dersom barn med utviklingshemming, som i prinsippet har krav på gratis aktivitetstilbud, må betale for AKS-tilbudet i andre bydeler, er dette stikk i strid med et av hovedmålene til Oslo kommune – nettopp det å sikre et likeverdig tilbud."

Oslo bystyre ryddet i en del av dette ved budsjettvedtak for 2019. Da ble det vedtatt at elever som benytter seg av byomfattende spesialtilbud skal få tilbud om gratis AKS hvis skolene i bydelen de bor i tilbyr gratis AKS for trinnet de går på. Vedtaket gjelder fra 01.01.2019.

Men som NFU ganske riktig sier: bystyret burde ha vedtatt at dette skulle gjelde fra det tidspunktet gratis AKS kjernetid ble innført (2016). Bra er det derfor at Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap i brev til NFU Oslo av 29. oktober 2019 blant annet skriver: "Etter en vurdering av saken har vi lagt til grunn at elever som har hatt byomfattende tilbud også i perioden før 1. januar burde ha fått tilbud om gratis AKS dersom de bodde i bydeler med et slikt tilbud. Dette er formidlet til Utdanningsetaten som administrerer ordningen med gratis AKS."

Det løser denne saken seg, og foreldrene det gjelder kan få tilbakebetalt det de har innbetalt for mye.

Krise i greske flyktningeleire

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 07. november 2019 05:04

På denne tiden i fjor ropte mange organisasjoner et stort varsko om den kritiske situasjonen for mennesker på flukt i Hellas. Det ble satt frem krav om omfattende utbedringer innen 30 dager. Ellers ville leirene blir stengt.

Nå, ett år senere, er alt bare MYE, MYE verre! Det er dobbelt så mange mennesker i leirene på øyene som det var for ett år siden. Bare i Moria leir er det nå 15.000 mennesker og 1.100 av dem er barn som er helt alene på flukt. Bare inne i sonen der man egentlig skal plassere nyankomne, bor det nå 500 enslige barn. Og det er ikke plass til de hundrevis av nyankomne som kommer hver eneste dag. Leiren mangler det meste.

Dråpen i Havet jobber direkte inn i leirene med disse aller mest sårbare. De bidrar med helsepersonell og med tusenvis av tepper og soveposer så folk ikke skal fryse i hjel. De bidrar også med språkopplæring og mye annet. Det er en helt uvirkelig situasjon, som det er vanskelig å beskrive.

Ved slike kriser tar folk flest det sikkert for gitt at store organisasjoner som f.eks Røde Kors og andre er der for å bidra de også. Det er de ikke. Det er stort sett små organisasjoner du aldri før har hørt om, som holder folk i live. Som gir folk et håp og noe å gå til. Kan du bruke litt mindre på snop i dag? Alle dråper solidaritet er med på å gjøre en forskjell. Flyktningene i Hellas trenger vår hjelp NÅ!

Jeg utfordrer deg til via min Facebook-profil til å gi en gave til Dråpen i havet.

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 06. november 2019 05:54

NAV som en sentral- og toppstyrt organisasjon: Villet og ønsket utvikling for noen politikere, skriver Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år:

"Det som er dyrket fram i NAV er ikke nødvendigvis å hjelpe folk, det kan virke som det går mer i retning av å lete etter grunner til å avvise og avslå.

Det har vært en villet og ønsket utvikling for noen politikere å lage NAV til en sentralstyrt og toppstyrt organisasjon. Og det er det blitt! Manglende fleksibilitet og mye kontroll (mistenkeliggjøring?/stå opp om morran) ser ut til å være utgangspunktet når folk med problemer tar kontakt. Kanskje bra for oss sosialarbeidere at ordet sosial nærmest er fjernet fra vokabularet i lovverket!

Sjokkerende at folk fengsles for å reise utenfor Norges grenser med en offentlig ytelse, straffen står ikke i forhold til «forbrytelsen»! Mange har sikkert visst at utenlandsopphold var mot reglene, men de hadde neppe forutsett fengsling, tilbakebetaling og tap av videre ytelse. Maktmisbruk også å anmelde og straffe de som ikke søkte om lov, når søknaden ville blitt innvilget hvis de hadde søkt!

Og så viste det seg at NAVs regeltolkning var feil i tillegg, som igjen har ført til den største skandalen i offentlig virksomhet ever....!

Den statlige sentraliseringen av velferden er feil politikk. NAV burde hatt sin base i kommunene, ikke staten som blir stadig mer sentralistisk. Kanskje bør vi børste støvet av de gamle ideene og idealene i Lov om sosial omsorg fra 1960-tallet, ikke i firkanta regler med skarpe grenser der fokuset blir om man er innafor eller utafor reglene. Kommunene har mindre og mindre rolle i NAV, den viktigste oppgaven for kommunene er etterhvert å finansiere et stadig økende sosialhjelpsbudsjett blant annet på grunn av statlige kutt i velferdsordninger (og uten kompensasjon). Rart at kommunepolitikerne godtar dette!

Folk som ber om hjelp bør få kjenne at de har storsamfunnet med seg og vil dem vel. Dette betyr ikke at det ikke skal stilles krav til folk om egeninnsats for å komme videre. Men dette må først og fremst være i tråd med de gamle prinsippene om hjelp til selvhjelp og hjelp til å overvinne en vanskelig livssituasjon."

Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 05. november 2019 05:19

Liv Jessen spør så klokt:

«Er det bare meg som nå begynner å bli drittlei alle de som «tar saken på største alvor»??? Tre ting jeg lurer på.

Skal ikke sosialarbeidere i NAV være der for å hjelpe folk? Det var derfor jeg gikk inn i yrket.

Og kan den voldsomme sentraliseringa ved å danne NAV ha bidratt til at kontroll er viktigere enn å hjelpe folk?

Og ikke minst har kanskje politikeres utsagn om å «stå opp om morran, og at det må lønne seg å jobbe osv», bidratt til å mistenkeliggjøre folk som trenger offentlig bistand?»

Mimmi Kvisvik, leder i Fellesorganisasjonen, gir denne kommentar til spørsmålene: "Dessverre er nok ikke NAV preget av sosialarbeidere og skjønnsutøvelse. FOs medlemmer er fortvilet over det som nå avdekkes. Saken handler først og fremst om hvordan politikere og ledere har bestemt hvordan regler skal tolkes og hvordan praksis skal være, og hvor lite rom det skal være for skjønn."

Lise Christoffersen, stortingsrepresentant for Ap, kommenterer slik: " Da Stortinget behandlet Nav-reformen, bestemte vi at det skulle brukes skjønn mer enn regler, at sosialfaglig arbeid skulle legges til grunn, at førstelinja skulle bestemme i saker om midlertidige stønader. Ikke noe av dette er fulgt. Da Stortinget behandlet Nav-meldinga i forrige periode, fremmet vi forslag om å rette opp i dette, samt å kartlegge hvilke interne mekanismer som gjør at Stortingets vedtak ikke følges, men ble nedstemt av dagens flertall."

Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år, gir sin kommentar til spørsmålene i morgen.

Våre små søsken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 04. november 2019 05:40

Vi har en liten søster

Vi har en liten bror

Som er litt anderledes

Enn andre barn på jord

De kom til denne verden

- det vanskelige sted -

Med mindre håndbagasje

Enn vi er utstyrt med

Ja, slik startet Inger Hagerups kjente dikt.

Shahram Ariafar er leder for Norsk Forbund for Utviklingshemmedes Oslo-avdeling. En viktig del av hans jobb er å være "advokat" for medlemmer som stanger hodet i veggen når det gjelder å få akseptabel bistand fra det offentlige hjelpeapparat. Som denne saken:

"Jeg skal hjelpe en familie i en bydel i Oslo. En familie med to barn: en sønn på 12 år med barneautisme, ADHD og flere andre diagnoser og en datter på 13 år. Gutten har ikke skoletilbud og får hjemmeundervisning. Han begynte på en spesialgruppe men dette passet ikke bra for ham. Han ble henvist til nærskolen som har gitt beskjed at de ikke kunne ta vare på ham og ble derfor henvist til en annen nærskole og fikk samme beskjed.

Far må jobbe om natta for å kunne avlaste mor om dagen. Mor er utslitt og sliter veldig mye. Søsken har ikke noe tilbud.

Fylkesmannen har kommet med kritikk av bydelen men bydelen bruker ressurser til å gi avslag etter avslag til familien. De skriver: "mor er sint og gråter i møte" og bruker dette for å argumentere for dårlig samarbeid.

Gutten har vedtak for BPA (15 timer i uken). Ikke bare at bydelen ikke ønsker å gi dem flere timer, men de vil ikke fornye vedtaket. De mener "bolig" er bedre (les: billigere) alternativ. Det spiller ingen rolle hva foreldrene eller fagpersoner sier.

Nå har familien gitt meg fullmakt og jeg skal kontakte bydelen for å avtale et møte."

Ingen tvil om at kommunen har et betydelig forbedringspotensiale i hvordan vi stiller opp overfor byens kanskje mest hjelpetrengende. I alt for stor grad føler de at kommunen ikke er der som en medspiller.

Tid for arbeidstidsreduksjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 03. november 2019 05:05

Tiden er inne for å fortsette arbeidet med å forkorte arbeidstida. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil blant annet være mer bærekraftig for miljøet, skriver Halvor Kolsrud og Stine Hjerpbakk, begge tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

"Klimatrusselen blir stadig mer reell, og dersom vi skal bremse klimaendringene, må forbruket ned. Skal fagbevegelsen ta sin del av klimaansvaret, er vi nødt til å vise dette i tarifforhandlingene. Ikke ved å la arbeidsgiver sitte igjen med mer av potten, men ved å omdistribuere veksten til mer fritid. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil være mer bærekraftig for miljøet, samtidig som det vil gi mer fritid og frihet til norske arbeidstakere. Med på kjøpet vil vi få mer tilfredse og mindre slitne arbeidstakere, med helse til å stå lenger i jobb.

Kortere arbeidstid kan ikke medføre at vanlige arbeidstakere går ned i lønn. Prognoser fra regjeringens perspektivmelding viser at det er mulig å forkorte arbeidstiden i årene som kommer, uten å gå ned i reallønn. I lønnsoppgjør hvor potten overstiger prisstigningen, kan de ekstra midlene brukes på å forkorte arbeidstiden i stedet for ytterligere vekst. En mulighet kan være å redusere arbeidstiden en halvtime av gangen.

Fagbevegelsen må stå samlet i kampen for arbeidstidsreduksjon, og Utdanningsforbundet må gå i front for et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden," skriver de to blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor. Her er sikkert meningene delte. Hva mener du?

HC-parkering Havnepromenaden og Sørenga

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 02. november 2019 05:02

På hele veien fra Sørenga til Rådhuset mot sjøen er det ingen HC-parkeringsplasser utenom 3 plasser ved Operaen, skriver en rullestolbruker til meg. Jeg har tatt saken opp med byrådet.

"Hele Sørenga, forbi Havnelageret og bort til Rådhuset. På hele veien fra Sørenga til Rådhuset mot sjøen er det ingen utenom 3 plasser ved Operaen. Hverken «blå skilt» eller private. Å komme seg til Sørenga for rullestolbrukere er generelt en vits. Selv med den brua er det for mange nærmest umulig å komme seg dit. Men det er en annen sak.»

Jeg har tatt spørsmålet om med byrådsavdelingen, som svarer dette:"I strekket mellom Sørenga og Rådhuset langs havnepromenaden er det tre kommunale HC-plasser i Operagata.

I tillegg er det i Bjørvikaområdet satt av plass til men foreløpig ikke realisert:

- 3 plasser på nordsiden av Operaen

- 3 plasser på østsiden av Deichmanske bibliotek

- 3 plasser ved Lambda

Oversikt over gjeldende HC-plasser i sentrum finnes her. Ved større arrangementer eller byggearbeider kan det forekomme endringer.

Det jobbes aktivt med å sikre HC-plasser i sentrum med akseptabel avstand til ulike målpunkter. Gjennom arbeidet med bilfritt byliv er antall HC-plasser i sentrum økt, og plasseringen av plassene er utarbeidet blant annet i samarbeid med Handikapforbundet. Det vil jobbes videre med å se på muligheter for å sikre flere HC-plasser langs Havnepromenaden og Sørengaområdet.

Til orientering arbeider også Bymiljøetaten med et pilotprosjekt for å kunne gi sanntidsinformasjon om tilgjengelighet på HC-plasser. Nødvendige sensorer ble nylig etablert på plassene dette piloteres på. Handikapforbundet har bidratt med hjelp til å finne pilotbrukere til prosjektet."

Noen som har synspunkter eller innspill?