Pilotprosjekt på Deichman: Alders- og demensvennlig bibliotek

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 31. mai 2019 05:43

Deichmanske bibliotek, filial Oppsal, har gjennomført et viktig prosjekt: Pilotprosjektet skulle finne ut og få erfaring med hvordan man kan legge til rette for at eldre og personer med demens i større grad ønsker å bruke bydelens bibliotek på Oppsal.

Eldre er sårbare for ensomhet og isolasjon, og helsefremmende tiltak som bidrar til sosial kontakt, god fysisk og psykisk helse er viktig. I denne sammenhengen kan bibliotekene ha en sentral oppgave. Biblioteket er en møteplass som stimulerer til aktivitet, deltakelse og tilhørighet.

Pilotprosjektet alders- og demensvennlig bibliotek på Deichman Oppsal er del av utviklingen av Oslo som aldersvennlig by og på linje med nasjonale strategier.

Etter det jeg vet, er det første gang helse- og omsorgssektoren sammen med biblioteksektoren har prøvd ut et konsept der eldre og personer med demens har medvirket i fysisk tilrettelegging, aktiviteter og utøvelsen av tjenestene.

Les sluttrapporten fra prosjektet. Her er mye av overføringsverdi for biblioteker over det ganske land.

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 30. mai 2019 05:20

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt"

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 29. mai 2019 05:04

Kommunal bostøtte, statlig bostøtte og gjengs leie har vært i mye fokus i det siste. På oppdrag fra Byrådet har Velferdsetaten levert en omfattende analyse og innretning av statlig og kommunal bostøtte.

Analysen er tydelig på en av flere grunner til at kombinasjonen gjengs leie og bostøtte har svært uheldige konsekvenser:

«Samtidig som BKB (den kommunal bostøtte til leietakere i kommunale boliger fungerer slik at de som bor i kommunal bolig med en lav inntekt er sikret en minimumsinntekt har de klare utfordringer knyttet til mulige innlåsningseffekter. Dette kan illustreres ved å se på ulike disponible beløp etter husleie for ulike inntekter.

Tabellen viser at for en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, så sitter han/hun igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om de tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året. Dette gir ikke mottaker noe økonomisk intensiv til å øke sin inntekt. Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie i de kommunale boligene bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre.»

Det Velferdsetaten omtaler som «innlåsningseffekt» og at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt», er det mange av oss kaller en fattigdomsfelle. Og sånn kan vi selvsagt ikke ha det.

Velferdsetaten leverer en god dokumentasjon at her har vi strukturelle problemer som det må ryddes i.

PU: Vil gå i tog for å forby bruk av en slik forkortelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 28. mai 2019 05:25

Gry Reinsnos, rådgiver i Fellesorganisasjonen, gir meg en svært nyttig påminnelse om at språk er makt:

"Jeg lurer på om jeg kan få lov å utfordre deg litt. I lang, lang tid har jeg fulgt deg og bloggen din. Den jobben du gjør, gjennom alle de år i politikken og med informasjon og meningsytring gjennom bloggen, har vært uvurderlig for mange. Både enkeltpersoner og for sosialpolitiske saker og tjenestene.

Likevel vil jeg utfordre deg litt.

Ord er makt. Ord gjenspeiler holdninger og ofte de som er litt godt nedgravd eller skult for oss. Og ikke minst; ord er noe vi speiler oss i, både de av oss ordene gjelder og de av oss som leser.

Og da blir ord viktig.

Når jeg da leser at overskrifter som «Gjengs leie for PU-boliger» og det er bilde med utkledde tegneseriefigurer under – så må jeg si litt i fra. Jeg håper du ikke tror jeg betviler intensjonen eller hensikten, jeg har kun et ønske om å bevisstgjøre litt rundt ordenes makt. Nå vi reduserer folks hjem til en PU-bolig, eller et menneske til en PU-èr da frarøver vi folk både identitet, likeverd og vi undergraver alvoret i saken. Og vi bruker slike ord og forkortinger ubetenksomt og uten å reflektere over konsekvensene.

Jeg blir glad og engasjert når jeg leser at viktige sosialpolitiske tema som «gjengsleie» lyser opp på bloggen din, og håper at det neste gang ikke mister sin betydning av alvorlige saker og tema, gjennom å reduseres til en PU-sak.

En forkortning jeg for øvrig ville gått i tog for å gjøre ulovlig." skriver Gry Reinsnos.

Hun har jo så rett, og jeg tror jeg relativt konsekvent gjennom mange år har brukt uttrykket "utviklingshemmet", og ikke PU. Men her glapp det, og jeg gjengir derfor Grys henvendelse som en påminning til meg selv og oss alle.

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 27. mai 2019 05:47

Uteseksjonen våget å gjøre noe som få andre turte, de våget å satse på oss. For meg var det helt avgjørende for å komme ut av et vanskelig liv med rus, skriver Anne Malerbakken.

"Uteseksjonen har en egen evne til å jobbe på lag, gjøre hverandre bedre og bygge bro mellom instanser. Uteseksjonen var med på å redde meg fra et vanskelig liv. Ikke bare dro de meg ut av en nedadgående spiral som kunne ha tatt livet av meg, de dro meg inn i et miljø, et prosjekt, der jeg fikk mulighet og motivasjon til å opprettholde rusfrihet, gjøre noe med livet mitt og ikke minst se på meg selv som en ressurs.

Vi var kanskje førstegenerasjons ecstasy-brukere, men vi var også en bunt med ressurser! Å få oss unge voksne inn i en rolle der vi kunne bety noe for andre, samt gi oss tillit og ansvar, det er den beste brukermedvirkningen jeg har følt på kroppen. Jeg tenker på all tilliten vi fikk. Og så mye jeg vokste. Uteseksjonen så nytten av brukermedvirkning lenge før mange andre i det hele tatt begynte å snakke om det.

Disse folka skapte tillit. De loset meg gjennom tiden på gata, og ga håp. Uteseksjonen evner å skape gode relasjoner med mennesker som er relasjonsskadde. Omsorgen var så ubetinga, og jeg var ikke vant til det. De ringte når de skulle, de tålte min historie, de sto sammen med meg i kriser og i nød. Uteseksjonen viste meg gjennom en god del år at de var til å stole på, at de brydde seg om meg og at de så på meg som en likeverdig person," skriver Anne Malerbakken blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor under "les mer."

Fontenehuset får folk i arbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 26. mai 2019 05:24

Fontenehuset er et arbeidsrettet lavterskeltilbud med arbeid som metode og mål. – En arbeids- og studieundersøkelse foretatt i 2017 viste at av 1325 medlemmer hadde 40 prosent jobb, studerte eller var i praksis, sier Torhild Stimo, ergoterapeut og leder av Fontenehus Norge, til tidsskriftet Ergoterapeuten.

"– Hjelpeapparatet har hatt fokus på skjerming og det at folk skal ha et sted å bo, men lite fokus på meningsfullt innhold i hverdagen. Når folk i Norge blir psykisk syke, kan de bli frarøvet de mulighetene andre har for å holde seg friske, som jobb og kollegaer, medstudenter, venner og noen ganger familie. På Fontenehuset opplever folk et arbeidsfellesskap der de blir sett, hørt, er til nytte og får ansvar, og de får støtte ut i jobb eller studier. Fontenehuset bidrar på denne måten til at medlemmer får tilført disse faktorene igjen.

Da Hilde besøkte Fontenehuset i Oslo for første gang i 2005, trodde hun at dette var bare «enda et tiltak». Hun oppdaget raskt at dette var et sted hun kunne blomstre. – Jeg var langt nede da jeg kom hit, men etter det har det stadig vært en progresjon, forteller hun. Hilde har bachelor som førskolelærer, og hun forsto at på Fontenehuset kunne hun teste ut sin arbeidskapasitet. I begynnelsen var hun medlem av kjøkkengruppen i tillegg til at hun deltok med andre oppgaver for å bidra til den daglige driften. Da jeg forsto at jeg klarte å komme fast på Fontenehuset, fikk jeg lyst til å prøve meg i overgangsarbeid," sier Hilde blant annet til Ergoterapeuten.

Fontenehuset i Oslo har fire overgangsarbeidere på Stortinget: én i kantinen, én på kjøkkenet og to på trykkeriet, hvor de er resepsjonister som hjelper Stortingets ansatte med kontormateriell.

Les hele artikkelen på linken. Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

Ikke kutt HC-parkering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 25. mai 2019 05:03

Therese Hongrø gir oss en nyttig påminnelse:

"I forbindelse med Miniøya i Tøyenparken blir det omregulering av parkering ved badet. De HC-plassene som er der er knapt dekkende i utgangspunktet. Nå er det ikke sjans i havet ettersom Miniøya har fått okkupere godt over halve parkeringen der. Det må da være mulig for dem å parkere andre steder? At funksjonshemmede skal fratas parkering og dermed mulighet til å benytte badet og nødvendig trening er på ingen måte akseptabelt. Det må da være bedre at de funksjonsfriske frivillige og ansatte må gå noen meter ekstra i regnet enn at funksjonshemmede og rullestolbrukere skal måtte "gå" unødig langt for å få parkering.

Jeg jobber som BPA hos en rullestolbruker som er avhengig av bassengtrening. Vi må nå håpe at det er en ledig plass på Bøler i stedet.

Håper at alle HC-plassene på Tøyenbadet opprettholdes ved Øyafestivalen og at parkering heller flyttes for funksjonsfriske. Nå er jeg faktisk ikke så rent lite forbannet. At det alltid er funksjonshemmede som settes til side er ikke greit i 2019," skriver hun.

En klok påminnelse, og generelt: Det er jo ingen grunn til å tro at det er mindre behov for parkering for HC i forbindelse med større publikumsarrangementer, enten det er i Tøyenparken, Rådhusplassen eller ved idrettsarrangementer. Snarere skal vi vel legge til rette for at funksjonshemmede i størst mulig grad skal kunne få være tilstede på linje med alle oss andre. Det betyr at det er behov for flere, ikke færre, HC-plasser ved slike arrangementer.

Tar du ballen fungerende byråd Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.? Og hva med Øyafestivalens Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.?

I dag: Skolestreik for klima

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 24. mai 2019 05:42

Natur og Ungdom skriver:

"Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Det er vi unge som må ta regningen for politikerne tiltaksløshet i klimapolitikken. Men i stedet for å kutte i utslipp, deler regjeringa ut nye oljefelter i Arktis, og planlegger nye flyplasser og rullebaner. Det er ikke noe vits i å studere for ei framtid hvor miljøet er ødelagt.

22. mars gikk 40 000 ungdommen ut i skolestreik for klima. Det ble historiens største ungdomsdemonstrasjon i Norge. Men ennå har ikke politikerne innfridd kravene våre.

Derfor fortsetter vi skolestreiken 24. mai."

Skolestreikernes krav til regjeringen:

- Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge

- Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)

- Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

- Erklær at vi er i en krisesituasjon for klima og natur, og følg opp med tiltak for å løse krisene

Gjengs leie for PU-boliger: Byrådet rydder, og foreslår å bevilge 35 millioner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 23. mai 2019 12:00

Byrådet legger inn 35 millioner kroner i revidert budsjett som legges fram i dag slik at bystyrets vedtak fra februar om tilbakeføring av husleieøkning innfris og alle som skal ha 15 % reduksjon i husleie, får det. Da man opphevet vedtaket i 2015 viste det seg å omfatte flere kontrakter enn det bystyret trodde og i februar i år reverserte man vedtaket.  Det er det man nå sikrer penger til ved å bevilge 35 millioner kroner.

Boligbygg, som forvalter mange av de kommunale boligene, har siden februar gått gjennom sine kontrakter, og funnet om lag 60 som var inngått før 2006 vedtaket og som likner såpass mye på de kontraktene som fra 2006 var fritatt fra gjengs leie (H-17-2006), at byrådet ser det som rimelig at de behandles på samme måte. Det betyr at disse kontraktene og disse leietakerne får redusert husleien sin tilbake til 2016-nivå og  få tilbakebetalt det som er innbetalt for mye.

Den samme jobben gjøres nå også i alle de 15 bydelene, som også forvalter en del kommunale boliger. Gitt at disse har ulike systemer tar kartleggingen litt lengre tid, men vedtakene vil fortløpende bli effektuert.

De 35 millionene vil gå til tilbakebetaling av mellomlegg og nedjustert husleie for følgende grupper:

* Beboere som var fritatt fra gjengs leie fra 2006, men som opplevde en økning fra 2016. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.

* Beboere som etter bystyrets intensjon fra 2006 burde vært fritatt fra gjengs leie. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.

*Beboere i samlokaliserte boliger med personalbase. Disse får fra og med 1. mars 2019 redusert husleie.

I praksis betyr det at det er satt av 35 millioner kroner slik at kommunen har et økonomisk rom til å gjennomføre tilbakebetaling av mellomlegget tilbake til 2016 for de beboerne som var fritatt fra gjengs leie før 2006, kommunen reduserer gjengs leie med 15 % for de som bor i samlokaliserte boliger med personalbase, og kommunen ser etter kontrakter som er så like 2006-vedtaket at de burde ha vært omfattet av dette.

Vedtaket i 2006 lød: "Husleien i kommunale trygdeboliger og kommunale boliger som er særskilt tilrettelagt for eldre og mennesker med funksjonshemming, men som ikke fyller Husbankens krav til betegnelsen omsorgsboliger, samt omsorgsboliger for utviklingshemmede, fastsettes til 900 kroner per kvadratmeter boligareal. Husleien konsumprisreguleres i tråd med husleielovens bestemmelser. Ordningen gjelder kun videreføring av eksisterende leieforhold som i forbindelse med eiendomsreformen ble overført fra bydelene til eiendomsforetakene 01.01.2004. Ved inngåelse av nye leieavtaler i ovennevnte boliger, fastsettes husleien til gjengs leie, og beboerne omfattes av ordningen med bostøtte til leietakere i kommunale boliger."

Det skulle selvsagt aldri vært innført gjengs leie for disse beboerne, og det er en viktig ryddejobb som her gjøres. Neste steg er selvsagt å skrote gjengs leie som system for husleie i alle de øvrige kommunale utleieboligene.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 23. mai 2019 05:07

På vegne av KS tok jeg i Europapolitisk forum sist uke opp Hjelmengutvalgets innstilling. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner (fylkesordfører /-rådslederne som leder landsdelssamarbeidene), kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget.

Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, Hjelmengutvalget) for å vurdere konkurranseforholdene mellom private og offentlige aktører. Arbeidsgruppen skulle synligjøre hvilket handlingsrom norske myndigheter har etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder (i) hvilke tiltak er nødvendige etter EØS- avtalen, og (ii) hvilke tiltak som er ikke påkrevd, men ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn.

Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått av Hjelmengutvalgets flertall, pålegger offentlige aktører å prise inn en forholdsmessig andel av investeringskostnaden, samt beregne en markedsmessig avkastning i virksomheten ved salg av slik restkapasitet.

Hva betyr så det? Jo det betyr at dersom kommunen ønsker å leie ut kulturhuset til ulike arrangementer (som da kan ha konkurranseflate mot private utleiere) eller åpne opp for publikumbading i svømmehallen (som kan ha konkurranseflate mot private hoteller), så må kommunen også prise inn en forholdsmessig andel av hva kulturhuset eller svømmehallen kostet å bygge, samt drift og vedlikehold. Det kan føre til veldig høye priser for publikum og dermed bortfall av etterspørsel. Hvis denne utleievirksomheten eller publikumsbadingen heller ikke gir avkastning, så skal det offentlige ikke få lov til å leie ut kulturhuset eller tilby publikumsbading. Det betyr at slik restkapasitet kan bli stående ubrukt noe som er lite samfunnsøkonomisk effektivt. Innbyggerne er heller ikke tjent med økte priser på svømmehaller og leie av kulturhus, eller med at tilbudet bortfaller.

Flere av forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen innebærer at det i tilfelle innføres strengere regelverk i Norge enn det som er kreves etter EØS- avtalen. Det er altså ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, men i tilfelle en villet nasjonal politikk. Hvis forslagene blir gjennomført, vil det legge begrensninger på kommunenes tilbud til innbyggerne på noen områder. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår, det er rett og slett illusorisk, sa jeg blant annet i min orientering.

Les hele teksten nedenfor.

SV-forslag på Stortinget: Rettferdig boligmarked

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 22. mai 2019 05:13

SVs stortingsrepresentanter Kari Elisabeth Kaski, Freddy André Øvstegård og Karin Andersen la i går fram et såkalt representantforslag i Stortinget om et viktig tema: Boligpolitikk og et rettferdig boligmarked, og også denne uka: Slik vil byrådet i Oslo gjøre veien inn på boligmarkedet enklere.

En lengere begrunnelse munner ut i at de foreslår at Stortinget skal vedta at:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for mer rettferdig boligmarked.

2. Stortinget ber regjeringen gjennomføre et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.

3. Stortinget ber regjeringen utrede modeller for kommunal eiendomsskatt basert på eiendommens ligningsverdi, med obligatoriske bunnfradrag, og/eller eventuelle skjermingsordninger som eksempelvis utsatt skatt til eierskifte.

4. Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre plan- og bygningsloven slik at planmyndigheten kan stille krav om at det skal være en andel rimelige og sosiale boliger i alle nye prosjekter som skal bygges.

6. Stortinget ber regjeringen fjerne forskrift om forbud mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler, og utvide utbyggingsavtaler slik at planmyndigheten kan stille krav til finansiering og kostnader for de ferdige boligene.

7. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – felleskapsboliger – etter modell av den danske lov om almene boliger.

Les hele forslaget nedenfor under "les mer."

God ytringskultur handler også om involvering i hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 21. mai 2019 05:31

Ja, så tydelig var leder av Utdanningsforbundet i Oslo. Aina Skjefstad Andersen, på  byrådets seminar sist uke om ytringskultur i Osloskolen.

"Jeg mener at en godt ytringskultur ikke bare handler muligheten om å ytre seg når noe er galt,- det handler like mye om å få muligheten til å involvere seg om det viktigste i skolen,- nemlig hvilke metoder og virkemidler den enkelte skole har behov for å nå overordnete målsettinger og oppfylle skoles samfunnsmandat.

Konkret mener jeg at profesjonsfelleskapet på den enkelte skole må få mer armslag og at det å settes av mer tid til prosesser for diskusjon og refleksjon om skoleutvikling, pedagogikk, metodikk og didaktikk. Et konkret tiltak er å gi lærere større innvirkning på bruk av fellestid, - det vil styrke profesjonsfellesskap, - gi økt ansvar og økt engasjement. For meg er det innlysende at dette også vil bidra positivt når det gjelder å utvikle skolens kultur, også ytringskultur.

Jeg opplever at vi er på vei til et bedre sted, meldingene fra våre medlemmer er at det ER en endring, for eksempel fortalte er medlem meg hun hadde skrevet en kronikk som inneholdt en del kritiske bemerkninger til dagens skolesystem, da hun informerte rektor om at hun ville sende denne til en avis, sa rektor: Du må være spissere, og du må skrive under med navn og hvilke skole du jobber på.

Jeg er ikke sikker på at dette ville skjedd for ett år siden.," sa hun blant ennet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Flere fosterbarn burde få mulighet til å bli adoptert

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 20. mai 2019 05:31

Flere barn burde få mulighet til å bli adoptert, få lande hos fosterforeldrene sine og kjenne at de er trygge for alltid, skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

"Flere fosterforeldre burde få slippe belastningen det er å aldri vite om de får beholde barnet de elsker.

Jeg har mange ganger sett hvordan usikkerheten nesten sliter folk i stykker. Jeg har også sett hvordan barn i fosterhjem traumatiseres grovt av samvær som er satt fordi barnet «kanskje en gang skal tilbakeføres». I flere uker både før og etter samværet er barna i krise. Familier utsettes for umenneskelige belastninger. Hvordan kan vi mene at dette er til barns beste? Hvordan kan vi la det biologiske prinsipp trumfe barns rett til helse og en sunn utvikling? Jeg mener at dagens lovverk og praksis tar for lite hensyn til barna.

Bare om lag 50 barn blir adoptert av sine fosterforeldre i Norge pr. år, trass i at det er godt dokumentert at adopsjon er et tiltak som gir barna bedre oppvekstsvilkår enn om de vokser opp i et varig fosterhjem.

Jeg mener vi må gjøre noe med dette. Vi jobber med høringsuttalelse fra Oslo kommune nå, og jeg håper mange andre også vil si fra," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Hva tenker du?

Fellesskapsvern mot misligheter: Vi må styrke kontrollsystemene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 19. mai 2019 05:43

I siste bystyremøte behandlet vi korrupsjonssaken i det kommunale foretaket Boligbygg.

Jeg la blant annet vekt på at Kommunen må ha en organisasjon som i tilstrekkelig grad kan forebygge og avdekke misligheter.  Det gir grunn til bekymring å se at det var eksterne aktører, kritisk undersøkende journalistikk i Dagens Næringsliv, som avslørte ulovligheter som potensielt sett har kostet kommunen over 100 millioner kroner. Uten DNs arbeid ville dette trolig aldri vært avdekket, og kunne ekspandert ytterligere. Som Dagbladet avdekket Veireno-skandalen.

All ære til dem. Vi er nødt til kritisk å gjennomgå om kommunen har en tilstrekkelig internkontroll. Det skal ikke være mulig å bedra fellesskapets midler for 100 millioner uten at kommunens egne kontrollsystemer avdekker dette.

Les hele mitt innlegg i bystyret nedenfor.

Viktig med gjennomgang av varslerordingen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 18. mai 2019 05:30

Det er viktig at kommunen har en velfungerende varslingsordning for å varsle om mulig korrupsjon, misligheter og andre lovbrudd i eller mot Oslo kommune.

Det er bra at byrådet er i gang med en gjennomgang av ordningen. Det vil være klokt om byrådet ved en slik gjennomgang innheter innspill fra relevante aktører på forskjellig nivå, slik som eksempelvis ansattes tillitsvalgte, verneombud og etatsledere. Erfaringer er nok forskjellig, avhengig av ståsted, og dette må avspeiles i gjennomgangen.

Varslingsordningen er knyttet til temaer som korrupsjon, misligheter og lovbrudd. Men det er ikke den rette kanalen for å ytre seg om at bemanning er for lav, renholdet for dårlig, saksbehandlingsfrister brytes eller bystyret bevilger ikke tilstrekkelig med midler til at eldre får et faglig forsvarlig omsorgstilbud. Viktige saker det også, selvsagt, men her er det andre kanaler som er mer egnet. For varslingsordningen skal jo ikke erstatte helt ordinære virkemidler: ta opp ting med kollegaer eller sjefen, ta opp sak via verneombud eller tillitsapparat eller påvirke politiske beslutningstakere.

Som ombud får jeg en del henvendelser som hører hjemme i varslingsordningen, og som jeg kanaliserer dit – eller til andre adressater om det er mer riktig. Jeg kan ikke se at spørsmålet om anonym varsling er noe problem. I dag er det jo åpnet for dette, bl.a. ved at man kan gå via eksternt varslingsmottak. Tipset noen av oss fikk om ansettelser i Omsorgsbygg var jo også anonymt, men veldokumentert.

SV ser fram til byrådets gjennomgang av ordningen, i trygg forvissning om at dagens løsning ikke nødvendigvis er den mest optimale.

Les mitt innlegg i siste bystyremøte nedenfor.