Færre bostedsløse i Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 15. juni 2021 05:05

Gode nyheter fra Oslo Met: Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. 

Høsten 2020 ble den syvende landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatene er nå publisert, og den positive trenden fra forrige periode fortsetter.

– Da vi presenterte de forrige tallene i 2017 så vi en kraftig reduksjon på 36 prosent over fire år. Antallet går fortsatt ned, selv om reduksjonen på 15 prosent over de siste fire årene er klart mindre enn sist. Det sier forsker Evelyn Dyb ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun har forsket på temaet i en årrekke, og ga i fjor ut boka «Bostedsløs. Politikk og praksis» på Gyldendal.

– Nedgangen i Norge de siste årene skyldes en langvarig innsats. Kommunene, og særlig de store og mellomstore kommunene, har jobbet systematisk over lang tid med å redusere bostedsløshet, forteller Dyb. Hun leder den nasjonale kartleggingen av bostedsløse, som siden 2008 har blitt gjennomført en gitt uke av året hvert fjerde år. Dette danner et øyeblikksbilde over personer i Norge som ikke disponerer egen eid eller leid bolig.

De som blir regnet som bostedsløse i Norge utgjør 3 325 personer. Dette tilsvarer 0,62 per 1 000 innbyggere for landet som helhet. Ved forrige kartlegging i 2016 var antallet 3 909, tilsvarende 0,75 per 1 000 innbyggere. Nedgangen de siste fire årene er dermed på 15 prosent.

Selve kartleggingen ble gjennomført før jul i fjor, og publiseres nå i 2021 etter en grundig kvalitetssikringsprosess. Prosjektet gjennomføres på vegne av Husbanken.

Teksten over er publisert av Oslo Met.

Samsvarer tallene med den hverdagen brukere og fagfolk opplever? Synspunkter er svært velkomne.

Bydelskoordinator for barn og unge med stort hjelpebehov snakker ikke med barna

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 12. juni 2021 05:16

Bydelene har ansvar for å tildele kommunale helse- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov, og herunder ansvar for brukermedvirkning, individuell plan og koordinator. Dette er viktige verktøy for å sikre et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud for barnet og familien. For personer med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester skal kommunen tilby en koordinator. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker samt sikre samordning av tjenestetilbudet.

Kommunerevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon på saksfeltet "Koordinering for barn og unge med stort hjelpebehov", og særskilt undersøkt om bydel Sagene og bydel Vestre Aker hadde lagt til rette for en tilfredsstillende koordinering av tilbudet til familier med barn og unge med behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester.

Rapporten, som nå skal behandles av Kontrollutvalget og senere bystyret, oppsummeres slik: "Undersøkelsen viser at Bydel Sagene ikke i tilstrekkelig grad la til rette for tilfredsstillende koordinering av tjenestetilbudet. Noen familier med barn med hjelpebehov fikk tett oppfølging av en koordinator. Men det var lite planmessighet og struktur i samordningen av tjenester, og bydelen sikret ikke alltid en ny koordinator når en koordinator sluttet. Bydel Vestre Aker la på mange områder til rette for tilfredsstillende koordinering av tjenestetilbudet. Samtidig var det noen mangler og svakheter. Det tok i noen tilfeller tid å få en koordinator, og det var risiko for at ikke alle koordinatorer ivaretok rollen som forutsatt. Bydelen manglet også et tilbud om veiledning til pårørende." Til et forsiktig revisjonsspråk å være er dette alvorlig.

I begge bydelene hadde koordinatorene sjelden direkte kontakt med barna, og bydelene syntes i for stor grad å overlate til de pårørende å sette seg inn i rettigheter.

Dette er en megetsigende rapport om inneholder mye fakta. Jeg synes det særlig er bekymringsfullt å lese bydelssammenligning av Statsforvalterens behandling av klager knyttet til bydelenes vedtak om avlastning, omsorgsstønad, støttekontakt og brukerstyrt personlig assistent (BPA) for barn. Ved 57 % av klagene blir bydelenes vedtak opphevet, eller klagen helt eller delvis tatt til følge. Best i klassen er bydelene Østensjø og St. Hanshaugen, mens bydelene Ullern og Nordre Aker kommer dårligst ut i klagebehandlingen.

Les kommentar fra Handikappede Barns Foreldreforening. Hvordan leser andre denne rapporten? Spesielle forhold Kontrollutvalget, og senere bystyret, bør ha fokus på?

Mangel på HC-parkeringsplasser skaper utenforskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 10. juni 2021 05:22

Inge Karlsen skriver til meg:

"I dag hadde jeg en opplevelse som jeg ville dele med deg.   Jeg har MS, og har hatt det i ca. 20 år nå. Blå lapp i bilen, og avhengig av rullestol dersom det ikke er veldig korte distanser.   Skulle til tannlege i sentrum. Nærmere bestemt Colosseum-klinikken i Stortingsgata 30. Jeg sjekket på forhånd muligheter for parkering, og konkluderte med at HC-plassene var så langt unna at det kunne jeg glemme. 

I samme kvartal som tannlegen ligger Saga parkeringshus. Det måtte bli min løsning, tenkte jeg.  Kjørte ned i god tid før timen, og kjørte rett i "parkeringshuset" Utrolig trangt og uoversiktlig der inne. Masse små rom, parkering i bakker osv. Jeg var "livredd" for bilen, og følte at jeg nesten var i veggen (eller andre hindringer) hele tiden.    Så ingen HC-skilt, mulig de var der, men jeg kunne ikke finne dem. Snakket med flere der inne, og de bare ristet på hodet over det håpløse p-huset.  

Jeg kjørte rett og slett ut igjen, og deretter ringte jeg tannlegen og sa at jeg ikke hadde sjans til å parkere. De fine folka på klinikken sa at de skulle komme og hente meg, og at jeg bare skulle finne en ok plass inne i huset. Har du ikke Golf eller tilsvarende så må du rett og slett bare ta 1,5 plass, for de oppmalte plassene er mindre enn bilen min. Jeg parkerte, fikk ut stolen og ventet på hjelp.  De var raskt på pletten (2 personer) og de kunne fortelle at de ikke brukte dette parkeringshuset fordi det rett og slett var for trangt og farlig. 

Det var heller ingen heiser eller noen form for merking, så den eneste muligheten (mente de) var å rulle samme vei ut som jeg hadde kjørt inn. Jeg vil gjerne møte en handicappet person som kommer seg opp de bakkene med en manuell stol. Var helt håpløst, og jeg er fortsatt skjelven, 5 timer etterpå.  

Byen har forandret seg mye på mine 20 år+ her. Til det verre, dessverre!" skriver Inge Karlsen.

Adm.direktør John Lien i Aimopark (eier av p-huset) har ikke benyttet seg av sin mulighet til å kommentere denne saken. Hva er andres erfaring og synspunkter?

Inkassovarsel og fakturaer til besvær

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 07. juni 2021 05:58

Christine har sendt meg dette spørsmålet:

"Er det riktig at første purring man får på faktura fra legevakt eller sykehus, skal være en inkassovarsel? Jeg har akkurat mottatt purring på egenandel på en sykehuskonsultasjon. Denne første purringen har overskriften «Inkassovarsel», og det står at kravet går til inkasso hvis det ikke er betalt innen 14 dager. 

I fjor var min 99 år gamle mor på legevakta. Hun har antakeligvis mottatt faktura, men er nesten blind, og altså gammel, så hun leverte ikke den til meg. (Hun har fakturaer fra apoteket på avtalegiro, men de sender henne fakturaen uten at hun trenger å betale den, så hun har antakeligvis tenkt det samme her. Hvis hun overhodet har greid å lese den.) Uansett, innen jeg greide å fange det opp, var kravet økt fra kr 345 til nesten kr 1 200. Uten at noen hadde giddet å ringe nærmeste pårørende for en 99-åring som på det tidspunktet bodde aleine. 

Bør ikke helsevesenet innse at de forholder seg til mennesker og ikke maskiner, også når det gjelder innkreving av egenandeler? Jeg synes SV skal kreve en mer human innkrevingsmåte av egenandel for helsehjelp. Dette tror jeg det er flere enn meg som irriterer seg over. Det skulle vært interessant å vite hvor mange av disse sakene som faktisk går til rettslig inkasso, og som får mangedoblet kravene før de blir betalt."

Jeg tar saken i de riktige kanaler, men hva er andres erfaringer?

Oslo kommunes kontrollutvalg: Varsku om spesialundervisning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 03. juni 2021 06:05

61 % av barn med autisme som det søkes om plass for ved byomfattende spesialskole eller spesialgruppe får avslag, og som en rapport fra Kommunerevisjonen understreker; det er svært krevende for mange nærskoler å tilrettelegge for økningen i antallet elever med autisme, utviklingshemmede og andre med omfattende behov for spesialundervisning. Disse elevene kan i liten grad være i ordinære klasserom. De må ofte ha skjerming, noe som krever et omfattende arbeid for skolen med å tilpasse bygningen med egne rom, lydisolerte vegger og liknende. Mange skoler og vanlige lærere har for lite spes-ped ressurser. Da risikerer disse elevene å bli henvist til å være uforholdsmessig mye med «assistenter» og de får et for dårlig tilbud.

Kommunerevisjonen har både sett på det byomfattende tilbudet ved Haukåsen og Rødtvedt, men også det byomfattende tilbud forøvrig. Fra Oslo kommunes kontrollutvalgs side har vi valgt å sende fram sak til bystyret og anbefale bystyret om å vedta følgende:

"Kommunerevisjonens rapport 7/2021 Kvalitet i spesialskole og spesialgruppe viser det at det var mange positive trekk ved tilbudet til elevene både ved Haukåsen skole og Rødtvet skole. Bystyret merker seg at foreldrene som besvarte

Kommunerevisjonens spørreundersøkelse i hovedsak var fornøyde med skolenes tilbud. Bystyret merker seg samtidig at undersøkelsen avdekker mangler og svakheter, blant annet knyttet til utformingen av vedtak og elev- og foreldremedvirkning. Bystyret mener det er viktig at det kommer klart fram av enkeltvedtakene hvilken spesialundervisning hver enkelt elev skal få, hvordan denne skal organiseres og at skolene sikrer nødvendig informasjon til og 13 medvirkning for elever og foreldre.

Bystyret merker seg også at skolene i liten grad hadde lagt til rette for at assistenter/miljøarbeidere fikk individuell veiledning.

Bystyret merker seg videre at det synes å være en stor andel søkere til spesialskole og spesialgruppe (45 % i 2020–2021) som ikke får innvilget plass. Bystyret understreker også viktigheten av rutiner for kartlegging, forebygging og rapportering av bruk av tvang. Bystyret merker seg at Utdanningsetaten og de to skolene varsler relevante tiltak. Bystyret legger til grunn at byråden følger opp at varslede tiltak blir iverksatt, og at rapporten inngår i kommunens arbeid med å videreutvikle kvaliteten på spesialundervisningen i Osloskolen.

Bystyret tar for øvrig rapport 7/2021 til orientering."

Har du synspunkter på dette? Skriv i kommentarfelter eller henvend deg til de folkevalgte i bystyrets fagkomite.

Lange køer i psykisk helsevern

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 30. mai 2021 05:57

Dersom du blir psykisk syk i Norge, har du rett på hjelp fra offentlig helsevesen. Om du som voksen skulle bli deprimert, føle på angst eller ha symptomer på en annen psykisk lidelse, kan du henvises til et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Basert på ditt behov kan du der få tilbud på utredning og behandling i form av samtaleterapi med psykolog, og gruppeterapi. Du kan også få innleggelse på institusjon. Men hva du har krav på av det offentlige, og hvor lenge du må vente før du får hjelp, avhenger av hvor akutt behovet er, hvor du bor, alder, og hvor mange andre som står foran deg i køen.

Ifølge Helsenorges tall på nåværende ventetid i spesialisthelsetjenesten, vil en person med eventuell psykoselidelse i snitt vente to og en halv uke før poliklinisk utredning eller behandling. For en person med en depressiv lidelse, er ventetiden på samme type behandling nesten åtte uker i snitt, skriver avisa Journalen.

Psykologspesialist i Helseetaten Annicken Martinez Aasen mener så lang ventetid kan ha betydelige konsekvenser for pasientene som har det vanskelig. – Lang ventetid kan skape motløshet og forverring av helsetilstand. For noen vil det hjelpe litt å vite at man vil få et tilbud etterhvert. Samtidig er det nok slik at de fleste som har tatt kontakt for å få hjelp, kan bli motløse og frustrerte av lang ventetid. I verste fall kan man bli dårlige om man venter lenge, sier hun til avisa.

Sykehusene og spesialisthelsetjenesten er Statens og helseminister Bent Høies ansvar. Men den opplagt nødvendige massive opptrapping uteblir.

Oslo kommune styrker tiltakene i egen regi, nå sist ved revidert budsjett blant annet ved å legge ytterligere 116 millioner i potten. 

Strategi for Oslo som traumeinformert by

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 28. mai 2021 05:59

Byrådet har besluttet at det skal utarbeides strategi for Oslo som traumeinformert by. Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) skal i samarbeid med øvrige byrådsavdelinger legge fram en bystyresak høsten 2021 om byrådets satsing på Oslo – en traumeinformert by. 

Byrådets ambisjoner for Oslo som traumeinformert by fremgår av byrådsplattformen (2019-2023): «Å bruke kunnskapen om omfanget og konsekvensene av vonde livserfaringer kalles internasjonalt for en traumeinformert tilnærming. Byrådet vil at Oslo skal bli en traumeinformert by, hvor medarbeidere har kunnskap om hvordan holdninger, språk og arbeidsform påvirker mottakeren». Arbeidet med Oslo som traumeinformert by er en langsiktig strategi med målsetning om å redusere barndomsbelastninger i Oslo innen 2030.

Oslo kommune har inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon (WHO) i utvikling av et internasjonalt nettverk som bidrar til å bevisstgjøre land og byer internasjonalt om behovet for traumeinformerte strategier. Koronapandemien har aktualisert og tydeliggjort behovet for en traumeinformert strategi.

Å være en traumeinformert by innebærer at vi blant annet:

• erkjenner at barndomsbelastninger forekommer og er utbredt i samfunnet

• forstår de alvorlige og varige konsekvenser av ulike barndomsbelastninger kjenner igjen tegn på ulike barndomsbelastninger

• responderer når vi oppdager tegn på at noe er galt, avdekker og stopper vold, omsorgssvikt og overgrep

• behandler og reduserer konsekvensene av traumer blant annet med tidlig innsats til barn og familie

Arbeidet innebærer å drive frem et paradigmeskifte i måten vi forstår alt fra atferdsuttrykk til helseproblemer på, til tjenestenes innretning og behov for kompetanseutvikling. Dette innebærer en endring i tilnærming og forståelse til enkeltindividet, med fokuset vekk fra «hva er galt med deg?», til «hva har du opplevd?

Byrådet ønsker innspill til arbeidet med strategien, som kan sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Det er ikke rart at folk bekymrer seg for pensjonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 26. mai 2021 05:16

"En pensjon å leve av – skal det bare være for de friskeste, med en jobb de kan stå i til de er 75 år? Har dette noe å gjøre med stortingsvalget til høsten? Vi trenger omkamp om pensjonsreformen. Da kan fellesskapet på nytt ta ansvar for dem som må gå av tidlig fra fysisk krevende yrker," skriver Ebba Wergeland, lege, forsker og spesialist i arbeidsmedisin.

"Pensjonsreformen brøt fullstendig med verdivalgene som var nedfelt i folketrygden over generasjoner. Målet for reformen var ikke å sikre eldres økonomi, men å redusere statens utgifter. Dessuten skulle den «øke eldres arbeidstilbud» ved å tvinge dem til å jobbe lenger for å få brukbar pensjon. Reformen kan delvis lykkes med begge målene, men det vil skje på bekostning av folketrygdens formål om utjevning og trygghet.

Her er noen spørsmål til politikerne før stortingsvalget:

– Er det rettferdig at de som må slutte tidlig i arbeidslivet, får mindre alderspensjon enn de som har helse og arbeidsforhold til å stå lenger? Tror politikerne virkelig at flertallet velger avgangsalder fritt?

– Hvorfor skal vi betale pensjonspenger til bankene og la dem tjene stort på å håndtere dem, når vi heller kunne betale litt mer skatt og la fellesskapet beholde ansvaret som før?" skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer."

Tormod Heier: En trøblete avtale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 25. mai 2021 09:30

I Oslo selges den militære tilleggsavtalen med USA som en sikkerhetspolitisk gevinst. Men er den det? spør Tormod Heier.

"Når avtalen stortingsbehandles til høsten, kan det derfor være greit å ha følgende spørsmål in mente: Vil avtalens ordlyd om «nært samarbeid og løpende konsultasjoner mellom norske og amerikanske myndigheter» fungere om krisa kommer til nordområdene? Vil amerikansk krisehåndtering i norsk-russiske grenseområder gjøres nennsomt, slik at spenningen ikke eskalerer og kommer ut av kontroll? (USA kan jo bare forlate området når krisa er over, mens Norge ligger fast.)

Med andre ord: Vil amerikanske og norske myndigheter alltid ha sammenfallende syn og interesser i måten krisa blir løst på? Og får i så fall norske myndigheter innsyn, kontroll og innflytelse på den praktiske utøvelsen av regelverket? For eksempel dersom norske områder blir utgangspunkt for amerikanske operasjoner ut i Barentshavet, noe som kanskje skyldes en krise med opphav et annet sted på kloden?

Dette er vanskelige spørsmål, men de er nødvendige. For det første fordi regjeringen mest sannsynlig må konsultere Stortinget om krisa oppstår og støttepunktene tas i bruk. Hvorvidt partigruppene på Stortinget har god nok situasjonsforståelse og god nok kunnskap til å sparre med regjeringen, er tvilsomt. Dermed blir det vanskelig å ta kloke og veloverveide valg med brei tverrpolitisk forankring," skriver Tormod Heier i Klassekampen.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".

Gi innspill til Skolebehovsplanen for 2022-2031

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 24. mai 2021 05:25

Skolebehovsplanen er en samlet framstilling av alle planlagte og foreslåtte byggeprosjekter i Osloskolen, både utvidelser og rehabiliteringer. Planen skal sikre tilstrekkelig kvalitet, men skal også bidra til høy kvalitet i opplæringen både på grunnskolen og i videregående skole.

Utdanningsetaten tilrettelegger for at alle kan medvirke ved å gi sin uttalelse. I forbindelse med årets plan er det utformet en leseveileder som blant annet inneholder eksempel på hvordan man kan legge opp en høringsprosess på skolen.

"Alle barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle spørsmål som angår barnet." (FN barnekonvensjon. artikkel 12)

Allle skoler, foreldre, innbyggere, organisasjoner, næringsliv og folk flest utfordres til å komme med sine innspill.

Fristen for å sende inn innspill er 1. september 2021.

Du kan sende innspill: via dette skjema på e-post til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Merk e-posten med "Skolebehovsplan for 2022-2031".

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert lørdag 22. mai 2021 05:14

Hva kan vi gjøre når byråkratiet hindrer fornuftige løsninger?

Overskriften er av Ivar Christiansen, president i Grefsen Lions. Han beskriver et kjent eksempel, men det illustrerer på en god måte at markeds- og anbudstenkning på velferdstjenester ofte havner helt galt av sted og ikke setter innbyggernes interesser i sentrum.

Lions-presidenten skriver;

"På Skjerven gård i Maridalen driver Tore og Jon Ivar Bakke et dagaktivitetstilbud for personer med demens som kalles «inn på Tunet.» Tre dager i uken får brukerne et tilbud med daglige gjøremål slik at de kan bo lenger hjemme.

Tre av brukerne bor i Nordre Aker bydel og hadde en reisevei på 15 minutter til Skjerven hvor de gledet seg til å møtes. I 2017 krevde Oslo kommune ved Sykehjemsetaten at tilbudet skulle settes ut på anbud. Uten å tenke over maks transporttid pr. bruker ga etaten anbudet til Hauger gård i Fetsund, noe som for hver enkelt av brukerne nå innebærer rundt tre timer i buss/taxi de dagene de skal ha aktiviteter.

Både bydelsadministrasjonen og bydelens politikere arbeider for en annen løsning fra 2022. Det er rett og slett urimelig at en ufølsom etat skal styre en bydels handlingsrom for hvordan de ønsker å behandle sine beboere," skriver Lions-presidenten blant annet. Selv er han tidligere mangeårig bystyremedlem og bydelsutvalgsleder for Arbeiderpartiet.

Og Lions tar saken og finner en foreløpig løsning: De har startet en kronerulling. En kronerulling for at byens innbyggere skal få helt grunnleggende helsetjenester! Men Lions sier samtidig:

"Tilbudet på Skjerven skal imidlertid ikke være basert på veldedighet, og tilbudet trenger forutsigbarhet. Bydelen har ansvar for sine personer med demens, og jeg håper de vil ta det ansvaret ved å gi brukerne i Nordre Aker det beste og mest miljøvennlige tilbudet på Skjerven.

Jeg håper at dyktige politikere i godt samarbeid med administrasjonen i Nordre Aker vil finne en løsning fra 2022, og at Lions gjennom den igangsatte kronerullingen vil klare å bidra til at våre tre Nordre Aker-brukere kommer tilbake til Skjerven så fort som mulig." 

Klokt fra Lions-president Ivar Christiansen. Og så regner jeg med at bydelspoltikere og administrasjon gjør sin del av jobben. Og ikke minst: At helsetjenester til sårbare hjelpetrengende er ikke noe man ukritisk kjøper inn på anbudstorget.

Ny barnevernlov er en styrking, med forbedringspotensial

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 20. mai 2021 05:39

Bare som en påminning. Fagkomiteen på Stortinget er i innspurten på sin innstilling på forslaget til ny barnevernlov. Derfor: Om du vil påvirke må du raskt ta kontakt med "dine" folkevalgte på Stortinget. Komiteen skal avgi sin innstilling 27. mai, og planlagt behandling i Stortinget i plenum 9. juni. Da lovforslaget kom for en måneds tid siden var hovedbudskapet fra FO: FO mener forslaget til ny barnevernlov er en styrking, men er skuffet over kompetansekravets utydelighet. 

– Særlig mener vi kompetansekravet de innfører ikke er tydelig. Loven åpner opp for «annen relevant utdanning». Det er uklart for meg hva dette betyr, og jeg er redd det også vil være uklart for arbeidsgiver. Det er vi skuffet over, sa Ole Henrik Kråkenes, profesjonsrådsleder for barnevernspedagogene i FO.

En tverrfaglig barneverntjeneste er viktig. De oppgavene kompetansekravet er knyttet til, krever barnevernfaglig spisskompetanse. Det handler om kompetanse i barnevernsjuss, kombinert med kompetanse i de kompliserte skjønnsmessige vurderingene som må gjøres under saksbehandling i barnevernet. 

–  Argumentasjon for å styrke saksbehandlingskompetansen i barnevernet mister sin tyngde når kompetansekravet samtidig åpner for “andre relevante utdanninger”, uten at det spesifiserer nærmere hva dette er. Jeg skulle ønske loven var tydeligere på hva slags kompetanse som kreves, ikke bare nivået på den, sier Kråkenes. 

FO har levert høringsinnspill på at det bør konkretiseres hvilken kompetanse som er relevant for å kunne jobbe i barnevernet. –  Vi registrerer at Bufdir skal utarbeide en veileder om hva relevant kompetanse innebærer, men er usikker på om det vil være forpliktende nok. Dette blir viktig for oss å se nærmere på i det videre, sier Ole Henrik Kråkenes fra FOs ledelse. FO er fornøyd med at barn og unge er sikret ettervern i det nye lovforslaget. 

–  Aller mest fornøyd er vi med at dagens lov styrker ettervernet. Aldersgrensen er allerede hevet til 25 år, men retten til hjelp har ikke vært tydelig. Det blir den nå. Nå er mange års kamp fra hele barnevernfeltet endelig tatt på alvor, sier Kråkenes. Ettervern ble først et tema i arbeidet med nytt lovforslag etter FO og Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) iverksatte kampanjen «takk mamma, takk pappa». Denne satte fokus på temaet, og samlet 18 000 underskrifter for å sikre ettervern. 

Ny privatiseringsiver setter velferdstjenestene i spill

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 18. mai 2021 05:44

Klok oppsummering fra For velferdsstaten:

8. juni behandler Stortinget regjeringens lovforslag om fritt brukervalg i hjemmetjenestene. Forslaget er en snarvei til privatisering, etter modell fra Sverige. For velferdsstaten har skrevet et notat (FV notat 2 2021) om konsekvensene av regjeringens lovforslag, og hvorfor kommunene bør avvise det.

I kronikken Eldreomsorgen står på spill, skriver Siri Follerås, leder Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo, og For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen, at økt valgfrihet for eldre, pårørende og ansatte går gjennom økt grunnbemanning og hele stillinger. Norge kan ikke gjøre eldre til kunder i et marked, fordi regjeringen synes og tror det vil gi valgfrihet for de sterkeste av dem. Kronikken stod i Dagbladet 21.04.

I politisk lunsj, «Lær av Sverige- ikke privatiser eldreomsorgen», deltok blant andre Follerås og Amundsen, hvor de snakket om regjeringens lovforslag og konsekvensene samme lov har i Sverige. Podcasten er et samarbeid mellom LO i Oslo, De Facto og For velferdsstaten og kan høres her.

NHO Service og Handel driver en kampanje kalt Velferdsmiks. NHOs mål er å åpne nye markeder i de fellesfinansierte velferdstjenestene for sine medlemsbedrifter. I et innlegg sendt lokal- og regionalaviser over hele landet skriver NHO at «Er du ikke fornøyd med tjenestene fra det offentlige, så bør du kunne velge en privat leverandør (…) uten at dette koster deg noe ekstra». I svaret Fellesskapet er veien til frihet, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen at når noe høres for godt ut til å være sant, så er det ofte det. Valgfrihet oppnås ikke gjennom privatisering. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 04.05.

Kampanjen Velferdsmiks hevder at kommersialisering av velferdstjenestene er en velprøvd norsk suksess. I svaret Velferdsmiks er historietriks, skriver For velferdsstatens Cathrine S. Amundsen blant annet at aksjeselskap i skole, barnevern, rus- og eldreomsorg, aldri bygde velferdsstaten. Velferdsstaten ble bygd ut av det offentlige, i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv, som fagbevegelsen, sanitetsforeninger, husmorlag, og avholdsbevegelse. Innlegget stod blant annet i Trønderdebatt 10.05.   (tekst fra For velferdsstatens nyhetsbrev)

Tillitsreform: Bør vi få en tillitsreform 2.0?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Brukervalg og valgfrihet

Publisert søndag 16. mai 2021 05:26

Fagbladet, Fagforbundets medlemsblad, har de siste ukene skrevet mye om tillitsreform i Oslo. Og de minner om historien:

"I november 2014 foreslo SV i bystyret å gjøre forsøk med en tillitsreform i hjemmetjenesten i Oslo, for å få slutt på det stressende minuttfokuset og detaljkontroll av de ansatte.

«Stoppeklokkeomsorg» har blitt et begrep for en rigid omsorgstjeneste som i altfor liten grad tar inn over seg det som kjennetegner sykdom og alderdom: Hjelpebehovene er skiftende fra dag til dag og gjennom dagen», sa SV-politiker Ivar Johansen da han la fram forslaget om et prøveprosjekt etter mønster fra København og Nederland. Forslaget ble enstemmig vedtatt i bystyret. Forsøk ble satt i gang etter at de rødgrønne tok over makta i Oslo i 2015 og inkluderte de fire bydelene Østensjø, Gamle Oslo, Ullern og Grorud.

Oppdraget de fikk var å prøve ut en ny modell for hjemmetjenesten hvor fagpersonene fikk mer tillit og større ansvar for tjenestene til den enkelte. Tjenestene skulle være helhetlige og sees i en sammenheng, uten detaljstyring. Etter at prøveprosjektet var evaluert, besluttet byrådet høsten 2019 at alle de 15 bydelene i Oslo skulle gå over til tillitsmodellen."

Som det heter; Rom ble ikke bygd på en dag. Fagbladet spør: Hvordan har det gått med reformen i Oslo? Og kan man virkelig avskaffe stoppeklokkeomsorg?

"Vi spør Robert Steen (Ap) som tok over som byråd for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo etter Tone Tellevik Dahl i 2019. Tross flere forespørsler om et intervju, har Steen som har vært travelt opptatt med håndteringen av koronasituasjonen i Oslo, svart på epost. Han forklarer at byrådet har lagt stor vekt på at tillit skal ligge til grunn for styringen av kommunen. – For byrådet handler dette om å vise tillit til både ledere og ansatte, om overføring av faglig myndighet og ansvar, tilstrekkelig bemanning, åpenhet, dialog, kompetansehevingstiltak og forankring, sier Steen og fortsetter: – Men det er vanskelig å se for seg at man kan planlegge en arbeidsdag i hjemmetjenesten uten å ha en type beregning på hvor lang tid som går med ved det enkelte besøk."

Og så er det et perspektiv jeg tenker vi har hatt alt for lite fokus på: Tillitsreform gir en sårt trengt tillit internt i tjenesteapparatet. Vi flytter makt og frihet nedover i tjenesteapparatet som en viktig forutsetning for å etablere bedre tjenester. Men hva med tilliten til den som er avhengig av bistand fra fellesskapet; den hjelpetrengende? For den hjelpetrengende er kanskje den fremste eksperten på eget liv og egen kropp. Bør vi ikke gi dem større makt og innflytelse? Flytte makt fra forvaltningen og ut til den hjelpetrengende innbyggeren? En tillitsreform 2.0.

Hvordan bør veien nå gå videre?

Vold eller taushet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 14. mai 2021 05:40

Nora C. Warholm Essahli har en tankevekkende utfordring til norske medier: Å kun dekke demonstrasjoner som blir voldelige er et farlig feilspor.

"På motdemonstrasjon mot SIAN foran Stortinget i fjor sto jeg med hjertet i halsen og betraktet hvordan pressekorpset gjorde kollektive byks ved hver minste antydning til sammenstøt, for så å trekke seg tilbake og senke kameraene når det roet seg. Da situasjonen eskalerte og folk fra vår side av gjerdet stormet sperringene, sank hjertet ti hakk.

Etter andre motmarkeringer som hadde eskalert i månedene før, var det dette man ventet på. Saken prydet forsiden på NRK.no, og alle skrev og rapporterte om demonstrasjonen. Da vi sto på samme sted og protesterte fredelig mot den samme gruppa på lørdag, ble det ingen store oppslag.

I avveiningene mellom å informere og å bidra til å gi oppmerksomhet, er det å kun dekke demonstrasjoner som blir voldelige et farlig feilspor. Denne strategien bidrar til å skape et bilde av voldelige antirasister når de fleste av demonstrasjonene i realiteten er fredelige, og de aller, aller fleste av oss aldri tyr til vold. I løpet av de drøye 10 årene jeg har vært med, har sikkert til sammen tusenvis av personer demonstrert mot hatgrupper, der de som tyr til vold utgjør en forsvinnende liten andel. Denne gangen, som de fleste andre, gikk det rolig for seg. 

Ingen av oss sitter med fasiten på hvordan man best håndterer terrortrusselen fra ytre høyre. Dersom de store medieaktørene gjør det til en vane å ignorere fredelige protester, mens man samtidig skyver voldelige episoder fram i sentrum for offentlig debatt, skapes det et vrengebilde av antirasistisk aktivisme. Mediene kan godt være kritiske til det vi mener og gjør, det ligger i mandatet. Men det må være balansert og redelig.," skriver hun blant annet i en artikkel i bladet Journalisten.

Hva tenker du?