Lederansettelser i Oslo kommune: I strid med regelverket?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 25. august 2021 04:44

Ansettes venner og tidligere kolleger som ledere i Oslo kommune, uten utlysning og uten at ansettelsesregelverket følges. Jeg har fått henvendelse om dette som bekymrer, og derfor initiert forslag om at kommunens kontrollutvalg foretar et forvaltningsrevisjonsprosjekt på saksfeltet.

I Kommunerevisjonens forslag til prosjekt heter det:

"Ansettelse av ledere

For at de kommunale oppgavene skal løses på best mulig måte, er det viktig å ansette de best kvalifiserte. Det følger også av det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet at den best kvalifiserte skal ansettes i offentlige stillinger. Også likhetshensyn tilsier at alle skal kunne konkurrere om offentlige stillinger. Dette innebærer blant annet at stillinger må kunngjøres slik at det blir allment kjent at de er ledige. Videre er det av betydning at saksbehandlingen er i samsvar med regelverket, inkludert at sakene er tilstrekkelig opplyst.

Kommunerevisjonens rapport 14/2019 "Ansettelser i kommunen" viste at en del stillinger ikke var utlyst offentlig slik regelverket forutsatte og at en rekke virksomheter og tjenestesteder hadde gjennomført ansettelser uten at reglene for habilitet var ivaretatt. Videre viste Kommunerevisjonens sak om ansettelser i Omsorgsbygg som kontrollutvalget behandlet 21. september 2018 (sak 71) at flere stillinger i Omsorgsbygg antagelig ikke hadde vært utlyst slik regelverket tilsa, og at det forelå habilitetsfeil ved flere av ansettelses- og lønnsavgjørelsene, noe kontrollutvalget mente var alvorlige feil. Kommunerevisjonens sak om stillingsendringer i Energigjenvinningsetaten som utvalget behandlet 17. desember2019 (sak 101) viste at det hadde vært uryddighet ved lederansettelser og beordringer i etaten.

Kommunerevisjonen har fått informasjon som indikerer at det kan være grunn til å gjennomføre nok en undersøkelse av ansettelser og da med særskilt fokus på stillinger på ledernivå.

Problemstilling

• Er ansettelsesprosesser av ledere i samsvar med regelverket? Undersøkelsen vil se på utlysning, vurdering av habilitet, og om det er prosesser for øvrig som kan sikre at den som er best kvalifisert blir ansatt i eller beordret til leder/mellomlederstillinger. I den forbindelse er det aktuelt å hente inn synspunkter fra tillitsvalgte og verneombud.

Virksomheter (inkl. berørt byrådsavdeling)

Utvalgte virksomheter med tilhørende byrådsavdelinger"

Foreløpig står prosjektet som uprioritert. Mener du et slikt prosjekt er riktig og viktig? Noe som en særlig bør se på?

Erling Borgen: Afghanistan-skammen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 15. august 2021 09:32

"Norge har vært med på en brutal angrepskrig i Afghanistan, siden vi sendte de første soldatene dit ved årsskiftet 2001/2002. 9000 norske soldater sendt til landet av våre politikere. Vi har valgt å se bort. Som Harald Pinter formulerte det i sin Nobel-.tale, da han vant Litteraturprisen: ”Nei, dette hendte ikke. Det skjedde ikke. Vi har ikke hørt om det. Det spiller heller ingen rolle....”  

Ledende norske politikere har prøvd å fremstille dette som en lang fredsoperasjon. Da Jonas Gahr Støre var utenriksminister sa han at norske soldater var ”på et krystallklart fredsoppdrag i Afghanistan”.  

Sannheten er helt annerledes. Afghanistan-krigen, ledet av USA og Storbritannia, har vært en komplett katastrofe. Mer enn 70 000 sivile døde. 69000 døde afghanske soldater.3500 døde amerikanske soldater. Ti norske soldater mistet sitt liv i krigen. I dag har Afghanistan minst tre millioner interne flyktninger. To millioner eksterne flyktninger. Afghanistans jord er forurenset og ødelagt av nedgravde miner, som dreper og ødelegger afghanske barn. Bedrøvelige FN-rapporter beskriver sult og fattigdom. I dag har bare 27% av befolkningen har tilgang til rent drikkevann.  

Det er ikke sant at Norge er en uskyldig fredsnasjon. Norske politikere, norske statsråder, norske våpendirektører i Kongsberg og NAMMO, norske generaler har deltatt i en blodig krig i Afghanistan. De er medskyldige, fordi de har godtatt krigens hemmelige operasjoner, hemmelige styrker, hemmelige fengsler – som Guantanamo, hemmelige fangefly, hemmelig bruk av illegale våpen og krigens hemmelige torturmetoder.  

Norge har sendt tilbake hundrevis av afghanske flyktninger til krig og fattigdom. Så skammelig. Da Godal-rapporten, som analyserte den norske deltakelsen i Afghanistan-krigen, kom i 2016, fikk vi høre at det eneste Norge har oppnådd i Afghanistan er å vise solidaritet med krigsherrene i USA," skriver Erling Borgen.

Ytringsfrihet.... ?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 12. august 2021 11:55

«Kommunen kan nekte leie til arrangementer som ikke er egnet til å fremme en offentlig samtale og debatt», heter det i utkast til Oslo kommunes nye handlingsplan mot hatefulle ytringer og holdninger.

– De har nok de beste hensikter, men setningen er nok formulert litt for raskt. Kommunen har ikke definisjonsmakt til å bestemme hva som egnet til offentlig debatt eller samtale. 

Det sier førsteamanuensis Anine Kierulf ved Universitetet i Oslos (UiO) institutt for offentlig rett til Avisa Oslo.

Hun understreker at selv om det er prisverdig å ville komme hatefulle ytringer til livs, kan ikke ytringer stoppes i forkant. De må eventuelt sanksjoneres i ettertid dersom overtramp begås.

– En kan ikke ha en forhåndssensur der en nekter å slippe enkelte typer synspunkter å komme fram. Alle synspunkter skal ha anledning til å komme fram, såframt de ikke er ulovlige. Hvis de kun er provoserende eller sjokkerende, må man eventuelt møte dem med motytringer, sier Kierulf.

Hun reiser en viktig debatt. Hva mener du?

Nye familier: Fabelaktig tilbud til nybakte foreldre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 21. juli 2021 03:28

Jeg må slå et slag for et formidabelt tilbud, under navnet: Nye familier. Alle nybakte foreldre i Oslo kan få hjemmebesøk av helsesykepleier så ofte de vil.

Følgende grupper får tilbudet:

-             Alle førstegangsfødende i Oslo

-             Alle innvandrere i Oslo som har barn fra før men får barn i Norge for første gang.

-             Familier som har barn fra før men som har behov for ekstra oppfølging.

Siste året jeg har sett tall for er 2019:

•            3616 familier har blitt fulgt opp med Nye familier i 2019.

•            6077 besøk med varighet minimum 1 time blitt gjennomført. Til sammenligning ble 4070 hjemmebesøk gjennomført i 2018.

•            Antall hjemmebesøk per familie har variert fra 1 til ca. 20

•            Siden oppstarten i 2016 har 5692 blitt hjulpet med til sammen 14 920 hjemmebesøk.

At antall hjemmebesøk varierer så mye, viser at programmet både treffer de med et stort oppfølgingsbehov, og de som klarer seg relativt bra. Men erfaringene tyder på at dette er noe alle har utbytte av.

Det må være viktig å styrke kommunenes fødselsomsorg gjennom tidlig innsats og rett til oppfølging etter fødsel. Et familieprogram som dette der førstegangsforeldre får hjemmebesøk av helsesjukepleier må da være mitt i blinken. Dette bør kopieres på nasjonalt nivå av et nytt rødgrønt flertall.

Barnehagebehovsplan ute på høring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 14. juli 2021 03:23

Byrådet har sendt utkast til Barnehagebehovsplan for 2021-2030 ut på høring. Barnehagebehovsplanen forventes vedtatt av bystyret i desember 2021 i forbindelse med behandlingen av budsjett for 2022.

Barnehagebehovsplanen inneholder en generell del som beskriver dagens situasjon for byen som helhet og overordnede prinsipper og rammebetingelser for kapasitetsplanleggingen, som blant annet mål om dekningsgrad, strategiske grep for en bedre fordeling av kapasiteten, etablering av barnehager i kommunal og privat regi, byggenes betydning for kvaliteten i barnehagen og hvordan planen kan bidra til sosial utjevning osv.

I planen vil det være en beskrivelse av kapasitetssituasjonen i den enkelte bydel hvor også konkrete kapasitetstiltak i bydelen framkommer. Planen vil i hovedsak være begrenset til det som gjelder barnehagekapasitet. De kvalitetsmessige aspektene og innholdet i barnehagene vil omtales der det er relevant for planleggingen av nye barnehager og dimensjoneringen i de enkelte bydelene. Høringsfrist: 20. september 2021. Høringssvar sendes til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Bruk denne muligheten til å påvirke!

Fellesskapets eiendom i digital kartpresentasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 10. juli 2021 03:16

Etter initiativ fra meg kom for 10 år siden spørsmålet om offentlighetens tilgang til informasjon om kommunens register over kommunens egne eiendommer opp i bystyrets finanskomite. Jeg mente et slikt register over fellesskapets eiendom burde være alminnelig tilgjengelig for byens innbyggere.

Daværende Høyrebyrod Kristin Vinje skrev til finanskomiteen: "Jeg legger til grunn at en elektronisk versjon av kommunens register med en sammenstilling over kommunens eiendommer, vil være et dokument som kan unntas etter offentleglova § 14 som organinternt. Oversikten er derfor ikke et alminnelig tilgjengelig dokument." Jeg kunne imildertid få dette som bystyremedlem, og konsekvensen ville naturligvis være at jeg umiddelbart ville dyttet det ut på nettet.

Denne hemmelighetsholdning provoserte fler enn meg. Jeg fremmet forslag, og det ble enstemmig vedtatt, en krystall-klar beskjed til byrådet: "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på kommunens nettsider. "

Og slik har det vært deretter. Oversikten ligger på Eiendoms- og byfornyelsesetatens nettsider.Så gjør av og til kreative mennesker spennende koblinger mellom offentlige registre, og skaper ny informasjon. Som når Petter Reinholdtsen kobler kommunens egen base mot Matrikkelen til Statens Kartverk.  Derved får man en digital kartpresentasjon av alle kommunens 6824 tomter i Oslo. Spennende. 

Samtidig viser den noe svikt i databasegrunnlaget til kommunen, som sikkert lett kan rettes på. Men viktigst: Det holder ikke å ha en slik base som ikke er oppdatert på 4 år, så her har kommunen en jobb å gjøre. Jeg sender en utfordring til etatsdirektør Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og kommunikasjonssjef Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Ulønnsomme eldre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert onsdag 07. juli 2021 09:00

Vi bekymrer oss for helsetilbudet til skrøpelige eldre.

Bekymringen har fire overskrifter: Fastlegeordningen, sykehusenes sengekapasitet, samhandlingsreformen og rasjoneringen av sykehjemsplasser.

Dette er budskapet i en kronikk fra Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, tidligere leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin, Berit Kapelrud, professor i geriatri ved UiO og nestleder i Helsetjenesteaksjonen, Harald Sundby, fastlege og spesialist i ­allmennmedisin og Torgeir Bruun Wyller, leder i Trondheim eldreråd, medlem Pensjonistforbundets Helseutvalg i Trøndelag.

Deres svar er:

- Ruste opp fastlegeordningen med minst 2000 nye fastleger snarest.

- Sikre flere sykehussenger, særlig i geriatriske enheter.

- Fjerne stykkprisfinansieringen i sykehusene.

- Fjerne kommunal betalingsplikt for «ferdigbehandlede» pasienter.

- Stimulere kommunene til å opprette flere gode langtidsplasser i sykehjem fremfor kommunale akuttplasser og andre tiltak som fragmenterer behandlingen.

Fagfolk står klare til å hjelpe skrøpelige eldre. Gi oss nødvendige rammer!

Les hele kronikken, publisert i Klassekampen, nedenfor under "les mer."

Pålegg fra Stortinget: Få ned klagesaksbehandlingstida hos Statsforvalteren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 06. juli 2021 03:25

Jeg er godt fornøyd med at Stortinget ved behandling av Likeverdsreformen, på initiativ fra SV, har gitt regjeringen dette pålegget: "Stortinget ber regjeringen sørge for at saksbehandlingstiden hos statsforvalteren i klagesaker på helse-, sosial- og omsorgssektoren reduseres. Stortinget orienteres på egnet måte.» De 3 regjeringspartiene stemte i mot.

I helse- og omsorgskomiteen fikk vi flertallet med på denne begrunnelsen:

"Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, merker seg at særlig barn og familier med barn som har sammensatte behov må bruke svært mye tid på «å sloss» med hjelpeapparatet, og særlig kommunen. Et hjelpeapparat som de ofte føler som en motpart. Forvaltningen vektlegger i altfor liten grad at det er barna og familiene selv som sitter på den største spisskompetanse på deres eget liv. Familiene – som ellers har mer enn nok å streve med i sin hverdag – påføres en betydelig tilleggsbelastning ved å måtte bruke tid på å klage på urimelige vedtak. Vedtak som ofte blir omgjort gjennom klagebehandlingen. Det er en tilleggsbelastning at klagesaksbehandlingen hos statsforvalteren tar urimelig lang tid."

De rødgrønne partiene samlet seg også om dette, men her ble vi stående alene.

"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er bekymret for at funksjonshemmede og andre som har behov for omfattende og sammensatte tjenestetilbud får et kvalitativt og kvantitativt tjenestetilbud avhengig av kommuner, og internt mellom bydeler i de større byene. Det trengs et bedre kunnskapsgrunnlag om disse forskjellene, for å kartlegge omfang og årsaker i tilgang til rettigheter for funksjonshemmede. Det kan ikke være slik at vi har velferdsflyktninger, hvor hjelpetrengende må flytte for å få hjelpetiltakene de trenger."

Hva tenker du?

Norlandia: Betydelige rekrutteringsproblemer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 02. juli 2021 03:25

Helse- og omsorgstjenestene sliter med et betydelig rekrutteringsproblem. Vi mangler leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, logopeder, fysioterapeuter og jordmødre. Nå sier mange i disse yrkesgruppene at de etter at pandemien er over ikke orker å jobbe lenger. Årsakene er selvsagt flere, men viktigst er nok alt for dårlig grunnbemanning, manglende kompetanseheving og en lønn til å leve av. Velferdskonsernet Norlandia leverer hjemmetjenester i Oslo. Som det heter i et referat fra møte mellom Norlandia og kommunens velferdsetat:

"I henhold til kontrakten er det et minstekrav at 40 % av de ansatte har 3-årlig helsefaglig høyskole-/universitetsutdanning. Velferdsetaten etterspurte hva som er dagens situasjon i Norlandia og eventuelle tiltak som er igangsatt.

Norlandia opplever at pandemien har hatt negativ påvirkning på rekrutteringen, og erfarer at det nesten er umulig å rekruttere nye sykepleiere til hjemmetjenesten. P.t er det ca 600 ledige stillinger for sykepleiere utlyst på finn, og det er vanskelig å skille seg ut som en attraktiv arbeidsgiver. Til tross for at de har hatt kampanjer på Facebook hvor de viser til markedets beste betingelse har de ikke fått noen aktuelle søkere. Norlandia forsøker å rekruttere hele tiden, har annonse ute kontinuerlig, kjører Facebook-kampanje.

Norlandia vurderer det som realistisk at denne utfordringen bare blir større. Det som forsterker utfordringen er at de har få brukere som krever sykepleiefaglige oppdrag, slik at de kan beholde de sykepleierne som er rekruttert ved å tilby faglig spennende oppgaver, og derfor kommer de inn i en sirkel med ansettelser og oppsigelser kontinuerlig.

Norlandia oppga at det har vært en unormal turnover som følge av pandemien. Flere ansatte har gått til bydeler eller andre etater, og de opplever generelt at det er en annen mobilitet i markedet når det gjelder rekruttering. De opplever at det er vanskelig å konkurrere med de lønningene som gis særlig hos Oslo kommune. Norlandia har mistet flere av de ansatte som har jobbet to steder, hos dem og kommunen, hvor de har valgt å jobbe i kommunen. Norlandia viser til at Oslo kommune har ansatt mange helsepersonell til pandemihåndtering som ytterligere forverrer tilgang til helsepersonell."

Norlandia driver butikk, og skal ha gode tall på bunnlinja. Sett fra Norlandias side er det for få brukere som velger dem, og avkastningen blir for dårlig. Svaret på driftsutfordringene er opplagt øke grunnbemanning, styrke kompetansehevinga og en lønn til å leve av.

Og så det er sagt helt tydelig: Det er sannelig nok av utfordringer også i kommunens egne virksomheter: En av fem sykepleiervakter i Oslos sykehjem og hjemmetjenester, bemannes ikke av sykepleiere, viser en undersøkelse Norsk Sykepleierforbund har gjort for fjerde år på rad i Oslo. Undersøkelsen er blant annet gjort i hjemmetjenesten og i 33 sykehjem, både private og kommunale. Sykepleierforbundet mener den viser at helsetjenesten i stor grad bemannes av ufaglært arbeidskraft.

Svak økning i økonomisk sosialhjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 29. juni 2021 03:16

"Til tross for at koronapandemien i 2020 førte til økonomisk nedstengning og periodevis høy arbeidsledighet, på det meste oppe i 14 prosent av arbeidsstyrken i Oslo, ble det ingen markant økning i verken samlet utbetalt sosialhjelp eller antallet sosialhjelpsmottakere i Oslo. Til sammen økte antallet sosialhjelpsmottakere i løpet av kalenderåret 2020 med kun 2,5 prosent for Oslo sett under ett, mens det gjennomsnittlige antallet mottakere per måned økte med 2 prosent. Økningen i antall mottakere var større blant unge under 30 år enn blant de som er eldre. Netto utbetalt økonomisk sosialhjelp økte på sin side med 1,7 prosent sammenlignet med 2019."

Sitatet er fra Velferdsetatens presentasjon av sin årsrapport for 2020.

Jeg er bekymret for tallene, for det kan jo bety at sosialtjenesten ikke når fram til de nyfattige. Hvordan ser fagfolk på dette? Hva opplever brukerne?

Årsrapporten inneholder nyttig informasjon om utviklingen i økonomisk sosialhjelp, bostøtteordninger, introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet.

Velferd som handelsvare

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Brukervalg og valgfrihet

Publisert lørdag 26. juni 2021 03:37

Aftenposten 16. okt. 2018: "Omsorgsselskapet Aleris med 3000 norske ansatte selges. Selskapet Aleris selger omsorgsvirksomheten med barnevern, personlig assistent og psykisk omsorg til den svenske velferdsgiganten Ambea." Ambeas eiere er registert i skatteparasis. Den nye virksomheten endret navn til Stendi.

Aftenposten 24. juni i år: "Tre tidligere direktører i velferdsbedriften Stendi er tiltalt for grov korrupsjon. Oslo kommune er selskapets aller største kunde."

Saken illustrerer for meg et viktig perspektiv: Hva hjelper høyresidas preik om valgfrihet, når de hjelpetrengende/brukerne er handelsvare? Du kan ha valgt å få tjenester hos Onkel Skrue, men havne ut med B-gjengen. Du kan aktivt ha ønsket deg et tiltak driftet av Bymisjonen, men ved neste anbudsrunde havne ut med en velferdsprofitør.

Uskyldig og smått i denne sammenheng, men bare for å vise at fusjoner og salg av virksomheter fortsetter: Et brev av 11. juni i år til Velferdsetaten i Oslo kommune fra AssisterMeg AS, hvor det blant annet heter:

"Viser til vår henvendelse 21 .mai 2021 angående mulig sammenslåing av virksomheter innen avlastning og dagsenter i Team Olivia Norge, samt deres brev datert 28.05.2021 vedrørende fusjon og overdragelse av rammeavtale om dagsentertjenester til personer over 18 år med utviklingshemming,deres ref.21 /1 20 - 9. 

Sammenslåingen ble behandlet i styrene i AssisterMeg AS og Team Olivia BoHab AS den 28. mai 2021, og styrene fattet vedtak om å inngå en avtale om overdragelse av virksomhet mellom selskapene. Avtalene innebærer at Team Olivia BoHab kjøper virksomheten som er organisert under avdeling “HO” i AssisterMeg,og overtar denne gjennom en virksomhetsoverdragelse. Avdeling HO omfatter driften ved aktivitetshusene Høybråten og aktivitetsgården Søndre Langerud,herunder tilbudet om dagsentertjenester gjennom rammeavtalen med Velferdsetaten.

Virksomhetsoverdragelsen planlegges gjennomført 1 .september 2021. Som signalisert i brev 21 .mai ber vi om en bekreftelse på at Rammeavtale om dagsentertjenester til personer over 18 år med utviklingshemming kan overdras fra AssisterMeg til Team Olivia BoHab i forbindelse med virksomhetsoverdragelsen"

Men brukerne og deres pårørende, hva mener de? De er nok informert, men får de være en del av beslutningsprosessen? Valgfriheten gjør at de, om de er misfornøyd, kan velge annen leverandør, sier høyresida. For min del sier jeg: Langsiktighet og forutsigbart er viktig i omsorgssektoren og noen brukergrupper er svært sårbare for endringer. Derfor egner disse tjenester seg særs dårlig for børs og kommers.

Flyktningkatastrofen vi ikke snakker nok om

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 23. juni 2021 03:52

Det pågår en katastrofe akkurat nå. Men vi hører ikke om den før døde mennesker flyter opp ved vår egen kyst. Norske medier har et forklaringsproblem, skriver Terje Karlsen.

"Gutten ble 15 måneder. Første nyttårsdag 2021 fløt han i land på Karmøy. Tidligere denne måneden ble han identifisert; Artin Irannezhad druknet sammen med hele sin familie i Den engelske kanal i oktober i fjor. I tre måneder fløt han i retning Norge. Familien hadde vært på flukt siden august 2020.

Dette må vi ta inn over oss; når dette skrives er 807 mennesker bekreftet druknet eller savnet på flukt over Middelhavet, bare i år, ifølge FNs høgkommissær for flyktninger (UNHCR). Dette er de 807 vi kjenner til. I tillegg kommer alle de som forsvinner på havet, men som vi aldri hører om.

Redaktører og journalister i norske medier må forklare hvorfor vi ikke dekker denne situasjonen tettere og bedre. Hvorfor snakker vi ikke mer om fluktkatastrofen før den når vår egen kyst?" skriver han blant annet i avisa Journalisten. 

Les hele artikkelen her.

Parkere i Oslo? Nå finner du ledige HC-plasser med mobilen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 21. juni 2021 03:59

I Oslos indre bykjerne – innenfor Ring 1 og det området hvor man utvikler «bilfritt byliv» – er det 130 parkeringsplasser for forflytningshemmede (HC-plasser).

Et prosjekt i Bymiljøetaten handler om å gjøre det så enkelt som mulig for deg med HC-kort (parkeringstillatelse for forflytningshemmede) å finne fram til en ledig plass når du trenger den.

Denne våren er det montert sensorer i bakken under de aller fleste av de 130 plassene som måler om det står en bil parkert der eller ikke.

Informasjonen fra sensorene er tilgjengelig i Bymiljøetatens egen app for bilister: «Bil i Oslo». Her kan du både kan se hvor HC-plassene er, om de er ledige eller opptatt akkurat nå, og hvordan du skal kjøre for å finne fram til den plassen du har sett deg ut.

Et grønt merke med smilefjes viser om plassen er ledig. Et rødt merke med fjes uten smil viser at plassen er opptatt akkurat nå.

Hva er folks erfaringer?

Oda Solheim Hammerstad: Fastlegen i krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 18. juni 2021 03:58

"Fastelegetjenesten var i sin tid en svært populær reform, og det med rette. Etterhvert har imidlertid flere oppgaver blitt lagt til tjenesten, og det er i særlighet samhandlingsreformen, en ikke-finansiert reform, som har lagt sten til byrden for fastlegene. Flere kommuner over det ganske land rapporterer om en fastlegetjeneste som kneler, det er ubesatte stillinger, og det er for få leger som vil bli fastlege. Det er for tøft, og arbeidsvilkårene er for dårlige. Fastlegene streiket i høst for å få maksbegrensning på antall timer de skulle bli pålagt i legevakt. Det endte etter kort tid i tvungen lønnsnemnd og med ingen løsning. Rikslønnsnemnda gav heller ingen løsning.  

Hvis fastlegetjenesten ikke får økonomisk livredning vil den dø, og det blir ikke et vakkert lik. En liten reduksjon i deres arbeide betyr en tsunami på sykehusene - dette har vi ikke råd til. Lokalt kan vi gjøre noe, tilby gode fastlønnsavtaler, 8.2-avtaler og flerdelt legevakt, men alle vet at de store pengene finnes over statsbudsjett. En satsning på helse er vel investerte penger," skriver Oda Solheim Hammerstad, psykiater som jobber med spiseforstyrrelser på Gjøvik DPS. Men også med en kortlivet fortid som fastlege. Og ikke minst: kommunestyremedlem i Gjøvik for SV.  

Les hennes artikkel under "les mer."

Færre bostedsløse i Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 15. juni 2021 03:05

Gode nyheter fra Oslo Met: Siden 2016 har antall bostedsløse blitt redusert med 15 prosent. Svært få uten egen bolig sover ute. Dette viser ny NIBR-rapport. 

Høsten 2020 ble den syvende landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatene er nå publisert, og den positive trenden fra forrige periode fortsetter.

– Da vi presenterte de forrige tallene i 2017 så vi en kraftig reduksjon på 36 prosent over fire år. Antallet går fortsatt ned, selv om reduksjonen på 15 prosent over de siste fire årene er klart mindre enn sist. Det sier forsker Evelyn Dyb ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet. Hun har forsket på temaet i en årrekke, og ga i fjor ut boka «Bostedsløs. Politikk og praksis» på Gyldendal.

– Nedgangen i Norge de siste årene skyldes en langvarig innsats. Kommunene, og særlig de store og mellomstore kommunene, har jobbet systematisk over lang tid med å redusere bostedsløshet, forteller Dyb. Hun leder den nasjonale kartleggingen av bostedsløse, som siden 2008 har blitt gjennomført en gitt uke av året hvert fjerde år. Dette danner et øyeblikksbilde over personer i Norge som ikke disponerer egen eid eller leid bolig.

De som blir regnet som bostedsløse i Norge utgjør 3 325 personer. Dette tilsvarer 0,62 per 1 000 innbyggere for landet som helhet. Ved forrige kartlegging i 2016 var antallet 3 909, tilsvarende 0,75 per 1 000 innbyggere. Nedgangen de siste fire årene er dermed på 15 prosent.

Selve kartleggingen ble gjennomført før jul i fjor, og publiseres nå i 2021 etter en grundig kvalitetssikringsprosess. Prosjektet gjennomføres på vegne av Husbanken.

Teksten over er publisert av Oslo Met.

Samsvarer tallene med den hverdagen brukere og fagfolk opplever? Synspunkter er svært velkomne.