Norge bør yte krigserstatning til uskyldige libyere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. februar 2019 05:53

Vestfold og Telemark SV har sendt et klokt forslag til behandling på SV's landsmøte nå i mars:

"SV vil foreslå overfor Stortinget at tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 blir offentliggjort. Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og søke støtte og erstatning fra den norske stat".

Stortinget behandlet nylig Libya-rapporten. Denne rapporten drøftet kun norske interne forhold knyttet til beslutningsprosessen førvedtak om deltakelse i krigen og forhold som omhandlet gjennomføring av den norske deltakelsen i krigføringen. Konsekvensene av den norske bombingene overfor ofrene for bombingen og de lidelser som det libyske folk i dag gjennomlever som en følge bl.a. av Stortingets enstemmige vedtak i 2011, var ikke drøftet i Stortingets gjennomgang av Libya-rapporten.

SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Senere har partiet erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at partiet i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk.

Faktiske forhold og uttalelser knyttet til bombingen understreker ovenstående, bl.a.:

- Antall norske bomber som ble sluppet i løpet av seks måneder i 2011 var totalt 588. Forsvarssjef Harald Sunde oppsummerte i 2013entusiastisk den norske innsatsen med følgende utsagn: ”Vi bommet ikke i Libya. Alle traff blink”.

- Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. I brennpunktprogrammet, ”De gode bombene” fra 2013, forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

Norge bør ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.

Bydel Ullern får egen barnefattigdomskoordinator

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 03. februar 2019 05:13

Spennende grep fra Ullern bydel: Tidligere avdelingsleder i NAV, Hege Grelland, blir ny fattigdomskoordinator i bydelen. Fattigdomskoordinatoren skal arbeide for å forebygge utenforskap og barnefattigdom.

Barnefattigdommen i Norge er økende. Det å vokse opp i familier med lav inntekt, kan ha negative konsekvenser for barns velferd både på kort og lang sikt. Dette ønsker bydelen nå å rette en innsats mot og oppretter derfor en egen barnefattigdomsstilling. Både Grelland og bydelen mener det er viktig å ha fokus på barna og familiene deres, for på denne måten å kunne yte best hjelp og tiltak. Det er viktig å se disse barna.

Forskning viser at fattigdom overføres mellom generasjoner. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner. Familier og barn som trenger hjelp må derfor fanges opp tidlig. 

Grelland er opptatt av det tverrfaglige samarbeidet i bydelen og ser på det helhetlige samarbeidet som svært viktig for å kunne hjelpe barna og familiene. Grelland har i sitt arbeid som avdelingsleder ved NAV arbeidet med flyktninger, i tett samarbeid med Ullern Frivilligsentral. Med stå-på-vilje og kreativitet i rikt monn, fikk Grelland åpnet muligheter som gjorde at dette arbeidet kunne igangsettes. Arbeidet pågår fortsatt og er i stadig utvikling. Det var viktig for Grelland at barneperspektivet ble ivaretatt når familiene fikk hjelp av NAV. Det er med andre ord en dame med stort engasjement for de svake og utsatte i samfunnet som skrider til verket med nye oppgaver.

– Sammen kan vi gjøre en forskjell, og skape en god og trygg hverdag for de som trenger det. Samhandling mellom det offentlige og frivilligheten i bydelen er viktig, og dette vil jeg ha fokus på i arbeidet mitt, sier barnefattigdomskoordinator Hege Grelland til bydelens intranett.

Dette heier jeg på!

Studenter flytter inn med eldre i Nordre Aker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 02. februar 2019 05:31

I bystyrebehandlingen denne uka om kommuneplanen minnet jeg om et spennende prosjekt: "Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter."

Og som NRK skrev når studentene flyttet inn for et år siden: "Kathrine Hogganvik er lærerstudent, mens Helene Thorsen (20), er tannlegestudent. Begge fikk vite om botilbudet fra noen bekjente og ble raskt interesserte. – Det å bo med en helt annen aldersgruppe og få kjennskap og relasjoner til dem, var det mest tiltrekkende, sier Hogganvik.

Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen. Hauge synes jentene er veldig blide og hjelpsomme, og at det er hyggelig å ha en blanding av yngre og eldre mennesker."

Dette er bare såååå bra, og kan ikke heies nok på.

Når Oslo kommune bygger nytt sykehjem som åpner på Oppsal i 2022 skal man fortsette modellen der unge og gamle bor i samme hus. Og så kan en også i andre prosjekter prøve ut med annen sosial miks, for eksempel innvandrere og barnefamilier.

Mann med Downs Syndrom, 55 år, trues med utkastelse fra kommunalt bofellesskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 01. februar 2019 05:51

Utviklingshemmede Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. I går fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager.

Pårørende skriver til meg:

«Vegard, 55 år, bor i Rustadgrenda bofellesskap. Han har en mor på 93 år på Langerud sykehjem. Dit kan han gå for å besøke henne. Forøvrig har han en bror, Gorm Kile, som er min mann. Jeg har kjent Vegard fra han var ni år gammel. Han arbeider på den vernede bedriften Fossheim. Tidligere bodde han i Ulsrudveien i et bofellesskap rett ved sitt barndomshjem. Der ble det nedbemannet og satt sparekniv på tilbudet i en slik grad at han ikke trivdes lenger. Ville ikke hjem fra ferier og sånt. Derfor overførte vi han til et sted med mer pleie. Han har den leiligheten han bor i fordi det er den han ble tildelt, ikke fordi det var den han ville ha. Vegard kunne fint ha klart seg med mindre plass, men han må bo der han bor. Hvis ikke ville han bli svært ulykkelig.

Her trenger vi hjelp. Hele livet står vi i utfordringer med disse ungene. Det er helt jævlig at det skal legges slike steiner til byrden. For det er en byrde, selv om vi er sammen med dem i største kjærlighet. Det er vi som må tørke dritt og tåle raserianfall av en diger sterk mann. Han er også den beste varmeste person som eksisterer, Ville ikke vært uten, men vi vil heller ha takk enn økonomiske katastrofer som også skal ramme oss.

Nå er han altså truet med inkasso for attentusen kroner. Kommunen truer med utkastelse. Jeg er i harnisk, i sjokk og i tårer. Vi snakket med HVPU. Verken de eller vi hadde trodd at det skulle komme til dette.»

Bydelen selv "forklarer":

"Det er svært kjedelig at Vegard (...) er kommet i en så vidt vanskelig økonomisk situasjon, men pt. er det dessverre lite vi kan få gjort med det. Det er bestemt i bystyrevedtak at denne type boliger ikke skal være subsidierte – og bydelen er pålagt å følge opp dette vedtaket. Det er en vanskelig økonomisk situasjon for personer med funksjonsnedsettelser i mange bydeler i Oslo, etter at mange bydeler de siste årene har justert opp husleiene til gjengs leie. Det er mulig at det kommer nye regler fra sentralt hold som følge av de til dels store økningene, men foreløpig vet vi ikke noe om dette. Uførereformen i 2015 ga personer med uførepensjon et løft inntektsmessig, men så lenge Husbankens bostøtteregler ikke følger opp, er situasjonen dessverre blitt slik at svært mange rett og slett har for høy inntekt til å kunne få bostøtte. Da er det dessverre ikke så mange muligheter igjen.»

Dette er gjengs leie på sitt verste, og bystyret har ansvaret. Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det. Men i mellomtiden: dette er også svært umusikalsk av bydel Østensjø. Jeg har sendt fram en utfordring til bydelens politiske ledelse. De har bedt om redegjørelse fra bydelsdirektøren.

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 31. januar 2019 05:48

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på:

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter.

Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter.

9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn!

Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger.

Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."

Norge i hoftebrudd-verdenstoppen: Bydel Nordstrand halverer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 30. januar 2019 05:38

Bydel Nordstrand fortjener skryt for sitt arbeid med å få ned antall hoftebrudd.

Det er årlig 9 000 hoftebrudd i Norge, og de fleste skjer i hjemmet. En av fire med hoftebrudd ender på sykehjem. En av fire dør innen et år. 75 % av de som får et hoftebrudd kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før skaden. Hoftebrudd er en stor belastning for den enkelte og for de pårørende.

Derfor er snømåking og strøing særs viktig forebyggende tiltak for eldre og funksjonshemmede.

Gjennom målrettet arbeid har bydel Nordstrand klart å få til betydelig færre fall hos eldre. Tiltak som virtuell trening, styrke- og balansegrupper, hjemmebesøk og implementering av sjekklister har gitt en nedgang i antall hoftebrudd, fra tidligere nivå på 165 pr. år til dagens 86. En halvering på 4,5 år.

Og så har jo dette en betydelig økonomisk gevinst: Bydel Nordstrand sørger her for 35 millioner kroner per år i besparelse. Og det er ikke å kimse av.

Så gjøres det mye godt arbeid på dette også i andre bydeler. Legg gjerne inn info i kommentarfeltet under.

Men denne gangen: Hurra for dyktige ansatte i bydel Nordstrand.

Fagforeninger i krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. januar 2019 05:16

En løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet økte overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Arbeidsløsheten utvikla seg svært ulikt under kriseåra etter 2008. I Hellas og Spania økte den særlig dramatisk, men i Tyskland og Polen gikk arbeidsløsheten ned etter 2008. Det er likevel et fellestrekk at det som kalles «prekært arbeid», en løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet, økte overalt i EU.

De siste førti åra har fagbevegelsen mista medlemmer i alle europeiske land. I de fleste EU-land er mindre enn hver femte arbeidstaker fagorganisert. På den bakgrunnen er tariffdekningen overraskende høy i mange land. Årsaken er som regel ulike former for allmenngjøring, at tariffavtaler også omfatter uorganiserte," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 28. januar 2019 05:50

Naboene på Tøyen heier på den ny demenslandsbyen som er under planlegging, og som jeg skrev om på bloggen for et par uker siden. Men naboer har bedt meg avklare noen spørsmål. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skal besvare skriftlig overfor bystyret:

1. Lille Tøyen Sykehjem:

Bystyret vedtok 13. desember 2017 å omregulere Hovinveien 4-6 og 10 (Lille Tøyen sykehjem), samt Dronning Ingrids plass fra helse- og sosialinstitusjon og felles lekeareal, til institusjon/barnehage. Punkt 3 i bystyrets vedtak sier: «Bystyret ber byrådet jobbe for at det gamle sykehjemsbygget blir rehabilitert i forbindelse med utbygging av det nye sykehjemmet og tatt i hensiktsmessig bruk.»

Hva skjer med Lille Tøyen sykehjem?

2.

Naboer er bekymret for hvordan statlige retningslinjer til barn og unge blir overholdt siden det fortsatt ikke er klart hvor i prosjektet lekeområdet som var til barn blir erstattet i prosjektet eller i sine direkte omgivelser.

Hvordan blir dette ivaretatt?

3.

Folk er bekymret for anleggstrafikken som kommer til å gå gjennom trange og barnerike gater.

Hva planlegges for i mest mulig grad å skjerme barna?

Trygd kr. 19.000. Kommunal husleie: kr. 12.000

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 27. januar 2019 05:24

Jeg sitter pris på enhver som ytrer seg om noe som de mener krever bystyrets oppmerksomhet. Som Kjersti Høyem. Hennes datter har de siste 18 årene bodd i en omsorgsbolig for utviklingshemmede i Carl Kjelsens vei i Oslo.

Kjersti Høyem sendte denne henvendelsen til Oslo bystyre like før jul:

"Gjengs leie/markedsleie

Ser at bystyret skal ta opp ovennevnte til diskusjon.

De fleste som bor i omsorgsboliger har fram til nylig klart seg økonomisk/fått økonomien til «å gå rundt». Vi er i sjokk over at svært mange som bor i omsorgsboliger har fått doblet eller tredoblet husleien sin fra Boligbygg! De som bor i slike boliger, er personer med bistandsbehov og lever oftest på minstelønn.

De fleste har en utbetaling på trygd på ca 19.000 i mnd. Nå har svært mange fått en husleie på 11.000 -12.000! I tillegg skal strøm, forsikringer, telefon, tv-lisens og kabel-/nettleie betales, utgifter til tt-kjøring (55 kr pr tur, ikke noe honnørpriser/flerreisemulighet!), mat, klær, utstyr i hjemmet, gaver, turer, mm betales.

I tillegg må svært mange personer som bor i omsorgsbolig betale for ledsager(e) når de skal på turer/kino/museer - og ferier osv. Denne - den aller mest hjelpetrengende gruppen!! - blir fortalt at de skal søke sosialhjelp dersom de ikke klarer seg! Denne gruppen har allerede nok byråkrati å forholde seg til! Men før de ev får sosialhjelp, må eventuelle midler som er spart opp (av verge/pårørende) og som var tenkt som en buffer dersom man skulle trenge ny vaskemaskin, tv, gaver, kanskje til og med en liten ferietur, brukes opp.

Hvordan kan dere politikere forsvare å utsette denne svært svake gruppen for denne økonomiske belastningen? Vi/jeg er mange verger/pårørende som er dypt bekymret over den fremtidige økonomiske hverdagen for beboere i omsorgsboliger."

Et klokt innspill! Et enstemmig bystyre vedtok før jul at bostøtteordningene, husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres.

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 26. januar 2019 05:35

Trikkefører Linda Amundsen kommenterer Fabian Stangs trikke-utspill:

"Fabian Stang er en hyggelig fyr. At han har peiling på kollektivtrafikk, er vel en helt annen sak.   Utspillet bærer tydelig preg at de ikke har kunnskap om trikken eller kollektivtrafikk i det store og det hele. Sporveien som drifter både trikk og t-bane i Oslo, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en effektiviseringsprosess som har gjort at vi i Oslo nå driver kollektivtransport både billigere og mer effektivt enn noen andre selskaper i hele verden. Nettopp fordi drifta av trikk og t-bane gjøres i egen regi. Sporveien drifter både infrastrukturen, verksteder og vedlikehold av trikk og t-bane. Dette gjør at det endelige produktet som kommer ut til slutt brukeren er optimalt ut i fra de forutsetningene som vi i dag sitter med.  

Det gjøres en besparelse på rundt 40 millioner årlig slik Sporveien i dag drifter i Oslo. Samtidig som vi leverer et godt tilbud til våre reisende. At Sporveien frakter 3 ganger så mange passasjerer i Oslo pr år enn hva jernbanen gjør i hele Norge (!) sier litt om rollen både trikk og t-bane har i Oslos bybilde.  

Hva med alle de som gjerne skulle reist et sted utenom rushtrafikken? Eller hadde dere da tenkt å kreve en tredobling av bussparken for å kunne drifte behovet i byen? Regner da med dere finner parkering og depotarealer til alle de nye bussene på Bislet og Frogner? For det skal mange busser til for å erstatte kapasiteten til en trikk. Og da når dere skal bruke el-busser som gjen kanskje har en tredjedels kapasitet av en ordinær buss. Ja hva gjør du da? De skal vaskes, repareres og parkeres og lades og det er ikke å legge skjul på at de borgerlige heller vil bruke de få ledige tomtene rundt i byen for boligbygging og industri for private aktører. Hvor skal vi da parkere bussene? Hedmark?", spør Linda Amundsen blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 25. januar 2019 05:48

Finansbyråden i Oslo er tydelig:

"Som arbeidstaker - tenk deg inn i en situasjon hvor du fra neste mandag kun har 40% jobb (to dager i uka) og 40% lønn. Tenk deg inn i en situasjon hvor de du jobber sammen med er nye, andre mennesker hver gang du kommer på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke selv bestemmer når og om du skal på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke har tilknytning til en arbeidsgiver, til en organisasjon som ivaretar deg og investerer i deg og din kompetanse som arbeidstaker....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du fått familieøkonomien til å gå rundt?

2) Ville du vært motivert?

3) Ville du vært effektiv?

4) Ville det påvirket fravær?

5) Ville dette vært noe for deg?

Som arbeidsgiver - tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg kun kommer på jobb 2 dager i uka. Tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg er nye mennesker hver gang du møter de. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke kjenner de som jobber for deg....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du investert i deres kompetanseutvikling?

2) Tror du de ville levere maksimal effektivitet?

3) Tror de disse ville vært bedriftens mest kreative arbeidstakere?

4) Tror du disse vil være stammen i bedriftens bærekraft over tid?

5) Ville dette vært noe for deg?

Jeg tror alle som har lest så langt mistenker hva mine svar på ovennevnte spørsmål er. Men allikevel ser vi en sterk fremvekst av et arbeidsmarket med svakere tilknyningsforhold i flere og flere sektorer. Ofte er dette dessverre drevet av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst og ikke samfunnsmessig bærekraft. Utviklingen gjemmer seg også under ulike navn; «konsulenter», «deltid», «midlertidige», «bemanningsbyråer», «selvstendige», «innleie», osv - kreativiteten er stor. Jeg tror på et arbeidsliv basert på faste ansatte i 100% stillinger som grunnregel, og jeg tror styrende politikere har et medansvar for å sikre dette. Derfor innførte vi Oslo-modellen for et anstendig arbeidsliv rettet mot bygg- og anleggsbransjen i Oslo regionen tilbake i 2017. Og med den meget positive erfaringen vi har herfra overfører vi den samme tenkningen i dag til helse- og omsorgssektoren," skriver Robert Steen.

Aberia Healthcare: Oslo kommune bør si opp avtalen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 24. januar 2019 05:03

Politiet etterforsker to dødsfall ved Aberia Healthcares institusjoner i Oslo, dødsfall som inntraff med under et års mellomrom.

Mandag 1. oktober i fjor døde en 15 år gammel multifunksjonshemmet gutt etter en hendelse ved deres avlastningsinstitusjon på Voksentoppen. Fylkesmannen sier at det kan se ut som at de helse- og omsorgstjenester som den aktuelle pasienten har fått markant bryter med lovens forsvarlighetskrav.

Man skulle da tro at Aberia skjerpet seg betydelig.

Men få uker senere var en ung funksjonshemmet kvinne borte i 7 timer fra institusjonen, uten at de ansatte visste hvor hun var. Dette på tross av at hun hadde 2:1-bemanning. Kvinnen ble funnet av moren ved at datteren ringte en nær venn av familien og sa hun ville hoppe i en foss. Dette kunne fort blitt et dødsfall nr. 3.

Nå etterforsker politiet er tredje sak hos Aberia Healthcare: Forrige uke var det igjen en situasjon hvor institusjonens ansatte ikke hadde kontroll. Samme kvinne, fortsatt med 2:1-bemanning, tente på avlastningsavdelingens kjøkken. De påfølgende dager er det helt klart at hun er under en konstant selvmordsfare og at Aberia Healthcare ikke mestrer dette.

I denne situasjonen er Aberia og bydel enige om å øke bemanningen til 3:1. Men gjennom måneder er mor og datters tillitsforhold til Aberia og deres ansatte blitt lik null. Moren forteller at kvinnens leger sier at hennes datter de to siste årene er påført ny sykdom som er miljøbetinget.

Jeg tror Oslo kommune må vurdere å si opp avtalen med Aberia Healthcare. Byens aller sykeste og mest hjelpetrengende må ha tryggere rammer enn det ser ut til at Aberia i øyeblikket kan tilby.

Hjemmetjenester i digitaliseringens tid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert onsdag 23. januar 2019 05:57

Private aktører har mye å lære av offentlig sektor, og offentlig sektor kan tilsvarende lære mye av de private.

Min gamle mor i Fredrikstad har problemer med å gå ut, og dermed vanskeligheter med å handle matvarer. Det er ikke alltid hensiktsmessig for meg å reise fra Oslo til Fredrikstad for å handle for henne. Jeg har kommet til at løsningen kan være å handle hos et av firmaene som leverer kolonialvarer på døra. Enkelt, praktisk og billig. Varene bestiller jeg via deres enkle nettløsning, forhåndsbetaling via hennes bankkort og så blir varene levert på døra hjemme hos henne til ønsket tid.

Fordi begges mobilnummer er registrert kan jeg følge med på framdriften.

Første respons på bestillingen en bekreftelsesmail, med full oversikt over det som er bestilt, og med følgende beskjed: «Varene dine vil bli hjemkjørt til xxxx, onsdag, 16. januar, 09:00 - 14:00.»

Neste beskjed på sms på leveringsdagen kl. 0831: «Hei xx. Husk at du har bestilt hjemlevering i dag mellom kl. 09.00 og 14.00! Fint om du passer på at du er hjemme da. (Vi tror vi er hos deg i tidsrommet 10.30 – 11.30.)»

Neste beskjed på sms kl. 11.23: «Hei xxx! Du er neste på leveringslisten vår. Vi er hos deg om ca. 10 minutter. Sees straks!»

Og så skjedde. Alle varene var med.

Helse- og omsorgstjenester er per definisjon atskillig mindre forutsigbart enn matvaretransport. Sykelighet varierer ofte fra dag til dag. Dette gjør det vanskeligere å ha en så presis tidsplan. Men vi kan alle leve med det, bare vi blir informert.

Byrådets digitaliseringsprosjekter og tillitsreformen burde, sett i sammenheng, være en ypperlig anledning til å se på hvordan f.eks. bydelenes hjemmetjenester kommuniserer med sine brukere. Kanskje vi kan lære noe av firmaene som leverer kolonialvarer hjem på døra? Kanskje noen av Oslos helse- og sosialtjenester så smått allerede er i gang?

Anstendighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 22. januar 2019 05:33

"Den første utlendingen som kommer for nærme meg blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder."

Folk som truer med rasistisk vold slipper ikke til på min blogg.

Alle innlegg jeg har på bloggen min har et kommentarfelt hvor folk kan legge inn kommentarer. Det kommer svært mange kommentarer, og i øyeblikket ligger det rundt 20.000 kommentarer ute. Det er bra. Men jeg har forhåndskontroll av kommentarene før de legges ut. Terskelen for å avvise er selvsagt svært høy, og politisk uenighet og meningsbrytninger er helt utmerket.

Men dem som måtte prøve seg med rasisme eller trussel om rasistisk vold kan bare spare seg bryet. Ikke en millimeter av slikt skal finnes på min blogg. Og for å illustrere innlegg som ikke slipper igjennom, her er to innlegg fra denne helga som selvsagt ikke slapp igjennom:

"Det kan godt være at 3-4 stykker faktisk er reele flyktinger, men det hjelper ikke så lenge de hater oss nordmenn og vår kultur.Prøv å forestill deg dette; du er en muslim og du har levd hele ditt liv etter strenge muslimske regler. Du har bestandig gjort nøyaktig som du har fått beskjed om. Og alt du har fått for det, er et ødelagt land, nød, krig og elendighet. Også kommer du til Skandinavia og du tror ikke det du ser. Skandinavia er full av vantro mennesker og de har det veldig bra! De har aldri gjort som allah befaler, men det har det bra! De blir ikke straffet. De er rike, de har mat, de har biler, de har trygghet, de har alt. Og hva har du? ingenting. Et helt liv har du brukt på å være en god muslim og du fikk ingenting annet enn problemer.

Selvfølgelig hater de oss. Vi er vantro og vi har det bra. Det er uakseptabelt for en muslim, det er feil. Det er muslimenen som skal ha det bra, ikke vi. Derfor går muslimer inn på Kiwi og setter en kniv i ryggen på folk de aldri har sett før. Og det kommmer til å skje igjen og igjen og igjen. Det kommer til å skje oftere og oftere helt til den dagen vi kaster dem ut for godt. Det finnes ingen middelvei, det er enten oss eller dem. Det er ikke mulig å leve i fred med muslimer fordi de vil ikke leve i fred med oss."

Og denne:

"Nå har jeg akkurat lest om nok en nordmann som fikk en kniv i ryggen i sitt eget land av ville dyr, men fortell meg mer om de stakkars trygdesnylterene.

Jeg var på Kiwi og handlet for noen dager siden. Og der inne møtte jeg en afrikaner. Jeg slapp han ikke ut av synet i ett øyeblikk, jeg holdt avstand og jeg holdt godt øye med han.

Slik har det blitt, jeg kan faan ikke gå inn på en matbutikk for å kjøpe et brød uten å frykte for livet mitt. I Norge, i mitt eget land!! Folk kommer hit for å få hjelp, vi hjelper dem også oppfører de seg som ekstremt voldelige rabies-infiserte dyr? Å nei du, den går ikke. Det finnes grenser for hva folk finner seg i. Og èn ting kan jeg love nå med engang, den første utlendingen som kommer for nærme meg, blir slått rett ned. Jeg knuser ansiktet hans fullstendig på 5 sekunder. Jeg tar ingen sjanser, jeg skal ikke ha en kniv i strupen bare fordi jeg ville kjøpe et brød."

Jeg har tipset Politiet, som får vurdere om denne fyren har behov for samtale med en politimann eller en psykiater.

Oslo-skolen: Gratis frukt til alle elever på ungdomstrinnet i 2019

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 21. januar 2019 05:27

Bystyret har som et folkehelsetiltak, på forslag fra det rødgrønne byrådet, vedtatt å innføre gratis skolefrukt i Oslo fra 2019. Alle elever på ungdomstrinnet i Osloskolen skal få gratis skolefrukt to dager per uke. Tiltaket er et prøveprosjekt frem til våren 2021, og målet er at dette på sikt kan rulleres ut til alle skolene i Oslo.

Ordningen starter opp nå i slutten av januar, og innføring skjer puljevis. I løpet av 2019 og 2020 skal skolefrukt bli et tilbud for mer enn 18 000 ungdomsskoleelever.

Samtidig skal det i år gjennomføres et skolematprosjekt. Her skal tre-fire Oslo-skoler teste ut ulike modeller i samarbeid med kommune, bydel og Helseetaten.

Forskning viser at tilgang på måltid, frukt og grønt i skoler øker barn- og ungdoms konsentrasjonsevnen og reduserer sosiale ulikheter i helse. Allerede i 2016 konkluderte en rapport utarbeidet av Kunnskapsdepartementet med at et gratis skolemåltid til alle er et effektivt tiltak mot sosiale forskjeller. Skolemat og skolefrukt er gode folkehelsetiltak, som treffer mange og har vist å ha god effekt.

Dermed er dette punktet i byrådserklæringen også innført!  Bra.