Storbylegevakta på Aker, men hva med lavterskel for sentrum?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 13. august 2020 03:59

Om 3 år åpner den toppmoderne Oslo Storbylegevakt på Aker. Byggearbeidene er i gang.

Da vi i bystyret for 10 år siden vedtok etablering av storbylegevakten het det i beslutningsgrunnlaget:

«I høringsrunden har enkelte instanser gitt uttrykk for at storbylegevakten bør videreføres som et lavterskeltilbud i eller nært Oslo sentrum av hensyn til de med minst ressurser og med de største helseproblemene som oppholder seg i sentrumsområdet. Det er viktig at det opprettholdes et godt tilbud til denne gruppen. Byrådet foreslår derfor at det utredes utforming av et skreddersydd lavterskeltilbud til denne gruppen i sentrum. Dette må sees i sammenheng med det øvrige sentrumstilbud til denne gruppen herunder tildeling av døgnovernatting. Byrådet legger vekt på at denne gruppen utgjør en liten andel av pasientene ved Legevakten, og at disse, når de er alvorlig syke, i likhet med andre må kjøres til legevakten uavhengig av lokalisering»

Bystyret følte seg ikke trygg og vedtok at «Byrådet bes legge frem sak som nærmere beskriver etableringen av lavterskeltilbud i sentrum, og i tide for å sikre at et slikt tilbud er etablert idet legevaktens tilbud i Storgata opphører.»

Byrådet har nå gitt Helseetaten i oppdrag hvor «Helseetaten i samarbeid med Velferdsetaten utarbeider en oppdatert og samlet beskrivelse av de ulike tilbudene til denne sårbare gruppen i Oslo sentrum, og samtidig gi en vurdering av hvorvidt det bør etableres et nytt tilbud når legevakten i Storgata 40 flytter til Aker.» Denne skal foreligge innen 15. desember 2020.

Hva mener fagfolk og andre om dette?

Arild Knutsen har fått tilbake førerkortet...

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 12. august 2020 09:58

Arild Knutsen har nettopp fått tilbake sitt førerkort, og som han skriver:

"Jeg har nylig fått tilbake førerkortet og det er jeg veldig glad for, men samtidig er det med en bismak. Både årsaken til at jeg ble fratatt førerkortet og måten jeg fikk det tilbake på vitner om et system som behandler rusmiddelbrukere på en måte som snarere øker trafikkfaren enn å gjøre den mindre. Jeg brøt ingen trafikkregel, men fram til for 3 år siden hadde jeg rusproblemer. Etter å ha vært innom flere avrusnings- og behandlingsopphold siden 2014 og stått åpent fram om situasjonen i flere år, søkte jeg meg til en klinikk i august 2017 fordi jeg var på tampen av siste nedtrapping og syntes det var vanskelig. Jeg fikk innvilget ett døgns opphold og det eneste de ville snakke med meg om før de sendte meg ut igjen var at de reagerte sterkt på at jeg hadde førerkort og varslet at de skulle sende en bekymringsmelding om dette.

Jeg mener åpenhet bør lønne seg og dersom førerkortinnehavere kvier seg for å be om helsehjelp i tilfelle det kan medføre at de mister førerkortet selv om de ikke har brutt noen trafikkregel, ja da får vi flere harde trafikanter med ubehandlede rusproblemer og ikke færre."

Les hele teksten nedenfor.

Varsku fra barnevernet i Oslo: Bekymringsfull økning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 11. august 2020 03:20

Bydelsbarnvernet i Oslo varsler økning av saker med ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

I en orientering fra bydelsbarnevernet i bydel St. Hanshaugen heter det blant annet:

"Barnverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under skadelige omsorgsforhold får hjelp og omsorg til rett tid. Etter en betydelig nedgang av meldinger i 2018 er St. Hanshaugen barneverntjeneste nå tilbake på et normal-nivå. Antall undersøkelser og tiltak er generelt stabilt, men det har vært en markant økning i institusjonsplasseringer så langt i år.

Antall plasseringer utenfor hjemmet har økt markant i første del av 2020. Per 11.06.2020 hadde 15 barn vært plassert i institusjon, på samme tidspunkt i 2019 og 2018 var det henholdsvis 5 og 9 barn som hadde vært plassert i institusjon. Dette er i hovedsak ungdom med utagerende eller kriminell atferd, rus og psykiatri.

Slik barneverntjenesten vurderer situasjonen, viser dette en eskalerende utvikling i ungdomsmiljøene som også viser seg i de andre sentrumsbydelene og i Oslo som helhet. Bydelen står overfor en stor utfordring med tanke på å skulle møte denne utviklingen i ungdomsmiljøene, på lik linje med resten av Oslo.

Det mangler et tiltaksapparat for denne gruppen i Oslo. Barnevernet i Oslo er i behov av flere lokale tiltak og tiltak på tvers av bydelene. Det finnes flere anerkjente metodiske verktøy/tiltak som benyttes i andre kommuner, men som Oslo ikke har tilgang på. Derfor jobber barne- og familieetaten nå med å utvikle et eget tiltak som skal møte det varslede behovet i Oslo."

Les hele saken her.

Vi trenger en tillitsrefom for tildeling av tjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 10. august 2020 03:28

Saken om funksjonshemmede Martin, som fikk dramatisk redusert sitt BPA-tilbud og livskvaliteten da han flyttet til ny bydel, har engasjert mange. Cato Brunvand Ellingsen, politisk representant (SV) i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Oslo etterlyser en tillitsreform i tjenestetildelingen.

"Byråd Robert Steen argumenterer for at det er dem nærmest tjenestebruker som ser behovet og løsninger best. Det som selvsagt gjennomgående mangler i hans tilsvar er at det faktisk er den som søker om bistand som vet best hvorfor denne bistanden er nødvendig. Det er denne personen som selv opplever sitt liv, sine ønsker og vet hvilke problemer som ønskes løst ved å be om bistand i sitt eget liv. Jeg savner at ansvarlige politikere og ansvarlig administrasjon legger vekt på akkurat dette når en skal utvikle tjenestetilbudet. Ofte er folk godt fornøyd med selve tjenestene, men svært lite fornøyd med kampen for å få tildelt tjenester. Det legges for liten vekt på hvordan disse prosessene foregår, og det er ingenting i Steen sitt svar som peker ut en ny retning. Her er det kommunen som skal bestemme hva som er best for borger.

Slike prosesser frem til tjenestene utøves må utvikles i samvalgsprosesser. Personen selv vet hva denne strever med i hverdagen, hvilke ønsker denne har for fremtiden. Sammen med kompetent personell i kommunen finner en de beste løsningene for å oppnå dette. Det må utvikles en tillitsreform i tjenestetildelingen. En tillitsreform som endrer fokus fra at tjenester er noe som tildeles etter søknad til noe som skapes sammen med tjenestebruker.

Når jeg skrev min mastergradsbesvarelse om dette temaet var det en saksbehandler som sa til meg at «de kan jo ikke få alt de søker om». Det kan ofte virke som dette er en holdning som ikke bare sitter dypt hos mange saksbehandlere, men også hos ansvarlige politikere. Denne redselen for å miste kontrollen, for at det skal komme en flom av dyre søknader om alt mellom himmel og jord. Folk med funksjonsvariasjon ønsker ikke alt mellom himmel og jord. De ønsker å leve helt vanlige liv på linje med andre helt vanlige liv. En tillitsrefom må ikke legge vekt på at folk skal ha tillit til system og politikk. En tillitsreform må legge vekt på at system og politikk skal ha tillit til folk," skriver Cato Brunvand Ellingsen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 08. august 2020 19:16

"Arnsten Linstads bredside mot oss som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune er preget av manglende kunnskap og lite presisjon.

Det er ikke småtterier Linstad mener kommunens kommunikasjonsmedarbeidere er skyld i. Vi jobber visstnok aktivt for å hindre ham i å få innsyn og forståelse i saker, vi nekter ham å snakke med kommunens ansatte og vi er portvoktere som setter demokratiet i fare. Linstad ser ut til å tro at det er 130 ansatte i Oslo kommune som jobber som mellomledd mellom journalister og ledere. Det er langt fra sannheten. De aller fleste som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune jobber med informasjon til byens befolkning. Folk som bor i Oslo får informasjon fra kommunen sin om søppelhåndtering, skoler, barnehager, turmuligheter, parker, tilbud til barn og unge, kultur, idrett og veldig mye annet. Oslo kommune har nettsider, sosiale medier, skilt, brosjyrer og omfattende kontakt med folk i byen," skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune blant annet.

Les hele hennes tilsvar nedenfor.

Byrådet fremmer rullering av strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 07. august 2020 03:53

Her er høringsutkastet, som du kan påvirke resultatet av. Som byrådet skriver:

"Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler ogtjenester.

Koronapandemien i 2020 vil danne grunnlag for ny læring i forbindelse med utforming av bolig- og dagtilbud for eldre, slik at vi kan ivareta et godt smittevern ved eventuelle fremtidige epidemier/pandemier.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en langtidsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Den første strategiske boligplanen ble skrevet i 2008 og siden den gang er planen rullert hvert annet år. Gjeldene plan er for perioden 2018-2028. Planen skulle opprinnelig rulleres i 2020, men byrådet varslet i Sak1 2019 at neste rullering skulle skje i 2021. Fordelen med å gjøre dette er at rulleringen da vil skje i årene mellom valgår. Det er uhensiktsmessig å legge frem en strategisk plan i et valgår særlig i forbindelse med forankring av arbeid, da det ikke nødvendigvis er de som har utformet planen som skal gjennomføre den.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Kommunen sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 6-8 nye sykehjem i økonomiplanperioden. Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette, eksempelvis friskere eldre og at mange eldre i tiden fremover flytter til boliger med bedre standard. Byrådet ønsker å se behovet i et lengre perspektiv og har innarbeidet økt måltall på 1000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden i budsjett 2020."

Les dokumentet, og gi uttrykk for dine synspunkter Du kan påvirke resultatet. Høringsfrist er 3. september og adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 04. august 2020 03:35

Journalist Arnsten Linstad i Vårt Oslo sin beskjed er klar: "Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet."

Han skriver: "Sannheten er at journalister som jobber opp mot både forvaltning og politikk i Oslo opplever en hverdag som stadig vanskeliggjøres av at det er ansatt over 130 portvoktere. Hvis oppgave er å hindre kritisk søkelys på uheldige forhold i kommunen, samtidig som de skal selge inn redaksjonelle saker som stiller både forvaltningen og byrådet i et positivt lys.

Jeg får ikke lenger faglig begrunnede svar fra ingeniøren i Vann- og avløpsetaten, rektoren ved en skole eller avdelingssykepleieren ved et sykehjem. I stedet får jeg skriftlig svar fra en portvokter som kaller seg kommunikasjonsrådgiver. Som hverken har faglig bakgrunn eller kunnskap."

Arnsten Linstad beskriver en utvikling som over år har bredd seg i offentlig forvaltning. Som gjesteblogger setter han et kritisk blikk på praksisen i Oslo kommune. Men eksemplene og utviklingen kunne nok like gjerne vært en hvilken som helst annen kommune i dette land, eller statsforvaltningen.

Les hele hans blogginnlegg nedenfor.

Byråd Robert Steen svarer BPA-bruker som fikk dramatisk kutt i hjelpetilbudet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. august 2020 03:03

For noen uker siden sendte Martin en fortvilet henvendelse til byråd Robert Steen:

«Er det slik at jeg som en funksjonshemmet innbygger ikke kan fritt flytte innad i egen by, men blir til et gissel i den bydelen hvor jeg har fått vedtaket som gir meg nødvendig helsehjelp og muligheten til et selvstendig liv? Er det slik vi funksjonshemmede skal ha det i Oslo?»

Martin spør, etter at han i fjor flyttet fra bydel Nordstrand til bydel Gamle Oslo. Han er 100 % ufør etter at han ble påkjørt. Han har hatt 100 % døgnkontinuerlig assistanse (24/7) gjennom BPA-ordningen.  Etter flyttingen måtte han søke om nytt vedtak, noe han antok var en ren formalitet for å få videreført det samme livet som før. Men den gang ei. Etter 3 måneders saksbehandling kom den dramatiske beskjeden fra den nye bydelen: Uten begrunnelse får han 38 timer mindre bistand pr. uke.

Nå foreligger et laaangt svar til ham fra byråden, men som byråden avslutter: "Jeg skjønner at dette dessverre ikke var det svaret du ønsket deg, men jeg håper jeg i alle fall "ryddet" litt i roller og ansvar."

Les svarbrevet. Kom gjerne med innspill og kommentarer nedenfor.

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. juli 2020 03:10

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned, er utfordringen fra Hans Vold Husum, Erik Landet, Espen Skogen og Håvard Martinussen.

"Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer," skriver de fire.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 28. juli 2020 15:55

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon mener tidligere tolldirektør Bjørn Røse driver med propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn.

"Bjørn Røse villedet nylig Dagsavisens lesere om rusreformutvalgets forslag. Utvalget har nært foreslått legalisering, og den som blir tatt med illegale rusmidler vil kun få tilbud om et frivillig informasjonsmøte, skrev han.

Saken er den at utvalget skulle utrede og foreslå en modell for å flytte samfunnets reaksjoner for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren – fra straff til hjelp. Forbudet ligger fast i likhet med andre sivilrettslig regulerte forbud. Politiet vil fortsatt ha den avdekkende funksjonen, beslaglegge illegale rusmidler som de destruerer og gi et pliktig oppmøte hos en rådgivende enhet i kommunen for fraråding av illegal rusbruk, informasjon om lovverk og konsekvenser av bruk. Deretter, vil personen få et tilbud om hjelp. I tråd med allment anerkjente prinsipper for norsk helsehjelp, skal helsehjelp samtykkes til med mindre det er grunnlag for tvang. I så fall må det fattes et tvangsvedtak i tråd med de hjemler vi har for dette.

Avkriminalisering av illegal rusmiddelbruk er støttet av Riksadvokaten,  anbefalt av samtlige FN-byråer og Verdens Helseorganisasjon. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer rusbrukere og oppfordret oss til å gjennomføre rusreformen.

Politikerne bør lytte til dem og gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.," skriver Kenneth Arctander Johansen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 27. juli 2020 06:35

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien, skriver Jonas Bals.

"Statuer er symboler, og det er lett å avfeie en diskusjon om dem som symbolpolitikk. Men symboler er viktige. Da verdens første sosialistiske regjering, Pariserkommunen, i 1871 vedtok å rive minnesmerket for keiser Napoelons seier i slaget ved Austerlitz, var det fordi statuen uttrykte det tidligere imperiets ideer om krig og erobring. Noe av det første som ble gjort etter at Paris var gjenerobret og kommunardene drept, var å gjeninnsette Napoleon på Vendôme-søylen.

At vi også i vår tid kjemper om historien, og om hvem som fortjener å framheves og hedres, handler ikke om renhet: Det handler om å forstå historien i all sin urenhet, om å forstå hvordan vi har blitt som vi har blitt – og at både samfunn og byrom er noe som kan forandres av oss som befolker dem," skriver Jonas Bals blant annet.

Les hele teksten under "les mer."

Det trengs en analogisering av NAV

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 25. juli 2020 03:01

Det trengs en analogisering av NAV, sier Alna SVs Sunniva Myrene Bratsberg.

"Som ung, frisk, privilegert og utdanna til eit yrke der ein skrik etter fleire arbeidstakarar har eg lenge ikkje hatt noko med det store NAV-maskineriet å gjere. Heldigvis har eg kanskje tenkt. Det har verka som eit stort og skummelt system. Men jammen godt vi har det. NAV har mange funksjonar, og det får vel til det meste på ein god måte, til trass for at eg gjennom politikken også har blitt merksam på utfordringar i systemet.

Mitt første møte som brukar av NAV sine tenester kom no i vår då eg skulle søke om foreldrepenger for fyrste gong. Heildigital søknadsprosess - så kjekt, tenkte eg. Med kalkulatorfunksjon der du kan setje opp ulike alternativ på førehand og prøve deg fram til den løysinga som passar din familie. Og så - eit lite avvik frå normalen. Eg har biinntekt frå politikken. Tok tidleg kontakt via NAV sin chattefunksjon og fikk avklart korleis vi skulle løyse dette. So far - so good. Søknaden blir sendt inn i god tid. I slutten av juni, nokre dagar før min fødselspermisjon startar får eg svar på søknaden. Innvilga - men eg legg merke til at dei har misforstått det med biinntekta mi, og eg har fått vedtatt utbetalt meir enn eg skal ha. Eg prøver å sende ei henvending til NAV, men det går ikkje an å svare på vedtaket eg har fått. Ei ny henvending sendast til ein ny saksbehandlar. Ei god veke før henvendinga blir behandla, før eg får eit misforstått svar tilbake. Sak avslutta.

For kvar melding eg prøver å forklare situasjonen til NAV misforstår dei situasjonen, les ikkje seg opp på historikken eller sender meg direkte motstridande svar om kva eg skal gjere. Og meldingsfeltet til NAV er sjølvsagt begrensa - så ein gong deler eg opp meldinga som då går til to forskjellige saksbehandlarar.

Tre veker etter første feil og seks saksbehandlarar som har vore innom saka og ikkje snakka saman. I dag, dagen før termin, er det framleis ikkje avklart, og eg sendte ei melding der eg ber om eit møte. Denne henvendinga er det også 7 dagers behandlingstid på. Eg vurderer å ringe dei og vere streng i morgon, men er det det eg skal bruke termindagen min til? Eg som hadde tenkt å kanskje føde...?

NAV har digitalisert seg inn i eit upersonleg samlebandsystem som skal kvittere ut flest mulig vedtak. Det digitale har nok bidratt til effektivisering av mykje, men når det set opp hinder til brukarane må ein sjå seg over skuldra og tenke om det har gått for langt."

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 22. juli 2020 03:35

Områdeløft er et politisk tiltak utviklet gjennom Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016. Metoden ble bragt videre i den nye Oslo sør-satsingen fra 2018. Den innebærer blant annet medvirkning med befolkningen i det utvalgte området som karakteriseres av urbansosiale utfordringer. Men hvordan opplever befolkningen at deres bosted blir valgt ut for å løftes? Det forsøker Marie Hoelseth å besvare i denne artikkelen i OsloSpeilet.

Artikkelen oppsummeres slik:

- Høsten 2017 ble det vedtatt at Oslo sør-satsingen skulle forlenges fra 2018 til 2026. I forkant av forlengelsen hadde beboere i Søndre Nordstrand bydel organisert seg og etablert Folkeaksjonen, med mål om å få en satsing i bydelen bygget på metodene fra Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016.

- Områdeløft innebærer metoder som inkluderer beboerne i prosessene og er med på å forme hvilken retning løftet skal ta.

- Beboerne i delbydelene Holmlia Nord og Holmlia Sør har en sterk tilhørighet til stedet sitt, og bostedets negative omdømme er med på å forsterke samholdet blant befolkningen.

- Foreldrene på Holmlia har en sterk tiltro til områdeløftet, og håper på både tiltrengte fysiske og sosiale forbedringer.

- Først og fremst ønsker de at deres glemte bosted skal klinge bedre i folks ører, slik at de helt reelt kan være stolte av bostedet sitt.

Les artikkelen nedenfor. Har du synspunkter på dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Oslo: Velferdsflyktninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 19. juli 2020 03:35

«Er det slik at jeg som en funksjonshemmet innbygger ikke kan fritt flytte innad i egen by, men blir til et gissel i den bydelen hvor jeg har fått vedtaket som gir meg nødvendig helsehjelp og muligheten til et selvstendig liv? Er det slik vi funksjonshemmede skal ha det i Oslo?» Martin har sendt en fortvilet utfordring til helsebyråd Robert Steen.

Martin spør, etter at han i fjor flyttet fra bydel Nordstrand til bydel Gamle Oslo. Han er 100 % ufør etter at han ble påkjørt. Han har hatt 100 % døgnkontinuerlig assistanse (24/7) gjennom BPA-ordningen.  Etter flyttingen måtte Martin søke om nytt vedtak, noe han antok var en ren formalitet for å få videreført det samme livet som før.

Men den gang ei. Etter 3 måneders saksbehandling kom den dramatiske beskjeden fra den nye bydelen: Uten begrunnelse får han 38 timer mindre bistand pr. uke. Og ikke bare det: Vedtaket spesifiserer 10 timer hvilende nattevakt, som betyr at Martin må være sengeliggende 10 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Bydelenes svært ulike holdninger til hva som er tilstrekkelig hjelp er en alvorlig utfordring. Det skaper velferdsflyktninger innad i Oslo ved at sterkt hjelpetrengende må være nøye med hvor de skal bosette seg. Sånne forskjeller kan vi ikke ha.

Dette er opplagt noe helsebyråden og byrådet må finne løsninger på.

Farvel, velferdsprofitører

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 16. juli 2020 03:11

Ved inngangen til dette året hadde Oslo 10 sykehjem drevet av velferdsprofitørene Unicare, Attendo, Stendi og Norlandia.

Både Attendo og Unicare kastet kortene i løpet av året.

«Attendo bedömer att det saknas förutsättningar för privata företag att utveckla långsiktigt bärkraftig verksamhet inom äldreomsorg i Norge». Denne meldingen ga det svenske velferdskonsernet og oppkjøpsfondet 2. juni 2020 til dagens og fremtidige investorer. Sagt mer direkte; profitten blir for lav.

Dermed solgte Attendo de 3 sykehjemmene Rødtvet, Romsås og Paulus til den ideelle stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg fra 1. juli i år.

Og tidligere på året, fra 1. januar solgte tilsvarende Unicare både Fagerborghjemmet, Smestadhjemmet, Hovseterhjemmet, Manglerudhjemmet og St. Hanshaugen Omsorgssenter til den samme ideelle stiftelsen. Manglerudhjemmet er dog blitt overtatt av kommunen og St. Hanshaugen Omsorgssenter av LHL Omsorg.

Oslo kommune disponerer hele 39 langtidssykehjem og 4 helsehus, med til sammen 4100 heldøgnsplasser.

Ved utgangen av dette året drifter velferdsprofitører kun 2 av disse sykehjemmene; Norlandia drifter Oppsalhjemmet, mens Stendi (tidl. Aleris) har Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter. Også disse er på vei ut. Det rødgrønne byrådet har forpliktet seg på at innen utgangen av 2023 skal alle Oslos sykehjem drives av kommunen selv eller ideelle aktører.

Dette er bra for de eldre selv som får bedre bemanning og kompetanse ved sykehjemmene. Det er bra for ansatte, som får mer anstendige lønn- og arbeidsvilkår. Og ikke minst: Det er bra for fellesskapsfinansieringen; verdiskapning og penger bevilget til omsorg blir brukt til dette, og ikke til profittmaksimering hos private velferdsprofitører.