Kollektivfelt: Oslos politikere skal ikke ha særordninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 19. juli 2013 13:41

Oslo kommune ønsker at bilene som frakter byens mest profilerte politikere skal få kjøre i kollektivfeltet. - De folkevalgte bør sitte i kø som alle andre, mener SVs Ivar Johansen.

Til Aftenposten sier jeg:

- Jeg synes dette er en dårlig idé. Det er mange med behov for å komme raskt frem - som foreldre som skal hente i barnehagen eller direktører som skal rekke et møte. Jeg ser ikke noen grunn til at dette skal gjelde spesielt for politikerne, sier Johansen, og legger til:

- Generelt mener jeg at folkevalgte bør møte de samme utfordringer og problemer som andre i byen - det er i seg selv et godt utgangspunkt for å sette i gang tiltak, mener han.

KS-prosjekt om friere brukervalg i hjemmetjenesten: Kontinuitet og fleksibilitet viktigere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 19. juli 2013 01:38

KS har gjennomført et forskningsprosjekt om "friere brukervalg i hjemmetjenesten". Og konklusjonene er helt entydige:

- Brukere/brukerrepresentanter gir uttrykk for at kontinuitet og fleksibilitet i tjenesteytingen er viktigst. Friere leverandørvalg er positivt, men klart mindre viktig. Ved leverandørvalg er det spesielt mulighetene for å bytte ved misnøye som fremheves.

- Brukere er mer opptatt av å ha en fast/ færrest mulig tjenesteyter(e), enn av å kunne velge tjenesteyter. «Bare man blir kjent med hverandre, ordner alt det andre seg.»

- Brukere er opptatt av fleksibilitet ved utførelsen av tjenestene, men stor variasjon mellom kommunene/leverandørene og mellom hjelpere. Behov for å sette fleksibilitet i system ved «romslige vedtak» og dermed valgmuligheter innenfor og mellom «kjerneoppgaver». Og ikke minst: Ansvarliggjøring og myndiggjøring av hjelperne.

Prosjektet har gitt viktig kunnskap, som kommunenes hjemmetjenester bør ta inn over seg.

Man skal ikke rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 18. juli 2013 01:42

"Det heter seg at man ikke skal rive ned et gjerde før man vet hvorfor det ble satt opp. Jeg vil på ingen måte beskylde norske politikere og deres rådgivere for historieløshet, men man kan saktens undre seg. 

Jeg er bekymret for den offentlige sektor og velferdsstaten. For hvem er velferdsstatens voktere i dag. Man kan mene så mangt om den offentlige sektoren, kostbar, stor, tungdrevet, byråkratisk gammeldags…. Men de aller, aller fleste av oss er ikke rikere enn at vi kan være glad for den kultur vi har for fordeling og utjevning. Mange ville uten velferdsstaten stått uten skole og utdanning og uten helsehjelp. Livet ville fortonet seg som nokså usikkert for de av oss som ikke ble født med sølvskje i munnen. Når vi derimot har det godt og trygt, når vi alle har lik rett til helsehjelp, sikkerhet og utdanning så er det vanskelig å oppdage hva fraværet av disse godene ville betydd for den enkelte av oss. Utgangspunktet for at menneskene en gang gikk sammen om å danne en felles kontrakt om en stat og en offentlig sektor var behovet for beskyttelse og ivaretagelse av behov som markedet ikke evnet å dekke. For eksempel politi, forsvar og infrastruktur. Og en utvidelse av dette:  Velferdsstaten med helsehjelp og utdanning til alle, uavhengig av inntekt og posisjon. Kjerneoppgaver for offentlig sektor, gjort mulig ved et fellesprosjekt finainsiert av skatter og avgifter. Et solid gjerde vi har bygd opp for å sikre et velfungerende samfunn, der man skal føle seg trygg og beskyttet fra trusler, der barn og unge sikres skole og utdanning, der syke og de svakest stilte fanges opp og får nødvendig hjelp og støtte til et anstendig liv og god helse. 

Og nå frykter jeg at man er i ferd med å rive ned dette gjerdet. Uten å vurdere hva gjerdet beskytter oss mot," skriver Laila Øie, sykepleier på Nyfødt Intensiv ved St. Olavs Hospital, blant annet i dette blogginnlegget.

Ny kommunal dataplattform: Tilpasning for synshemmede?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 17. juli 2013 01:07

Etter anmodning fra organisasjonen Synshemmede Akademikere har jeg tatt opp følgende spørsmål med Byrådet: "Oslo kommune skal fra august av innføre en ny dataplattform kalt Oslofelles 2.0. Denne vil føre til at synshemmede arbeidstakere i kommunen står i fare for å miste sitt viktigste arbeidsredskap om det ikke umiddelbart tas grep. Etter hva SAF har brakt i erfaring, har kommunen ikke gjortnoe for å sikre at synshemmede arbeidstakere får tilgang til den nye dataplattformen. Det synes å være en utbredt oppfatning at bare programmene er tilgjengelige, kan de brukes på hvilken som helst dataplattform, men slik er det ikke. Det hjelper ikke hvor tilgjengelig et dataprogram er hvis plattformen programmet ligger på er utilgjengelig."

Byrådet ble bedt om å svare på hva Byrådet sette inn av tiltak i forhold til dette. Og jeg kan vel ikke oppfatte Byrådets svarnotat til bystyrets finanskomite som annet enn at: dette ordner nok virksomhetene opp i, som best de kan.

Les notatet selv, og ta gjerne kontakt med meg dersom det er eksempler på virksomheter som ikke har gjort de forberedelsesaktiviteter som Byrådet beskriver i sitt notat.

Fosterhjemstilsyn: Kommunen må selv ha ansvaret, mener Venstrepolitiker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 16. juli 2013 17:56

Venstrepolitiker Liv H Wiborg (nestleder i bydelsutvalg Ullern), og fagbokforfatter om barnevern, er uenig med byråd Anniken Hauglie når byråden ønsker at tilsyn med fosterhjem overføres fra kommunene til fylkesmennene. I en henvendelse til Byrådet og sitt eget parti skriver hun bl.a.:

"Personlig synes jeg dette er en dårlig løsning, selv om jeg foreslo dette i min hovedfagsoppgave i sosialt arbeid ved NTNU og hovedfaget mitt var nettopp om tilsyn i fosterhjem. Ser også at «Raundalen utvalget» foreslo dette og jeg har informert Raundalen om min endring i oppfattelse.

En ting er at fylkesmennene selv ikke følger opp tilsyn i barnevernsinstitusjonene i mer enn noe over 80 % og fylkesmennene slett ikke har uanmeldte tilsyn på institusjoner for enslig mindreårige asylsøkere (vansker med tolk). Dessuten er det slik at 90 % av fosterbarna på landsbasis har tilsynsfører, men likevel får bare 60 % av fosterbarna lovlig tilsyn.

Tilsynsfører ordningen er en utmerket ordning bare den blir tatt på alvor og lovverket og rundskriv blir fulgt. Et fortsatt kommunalt ansvar for tilsynsførere vil etter min mening være til barnas beste, men bydelsbarnevernet må skoleres og ansvarlig gjøres.

Selv har jeg siden 1982 kontinuerlig vært tilsynsfører i ett eller flere fosterhjem. Dessverre har jeg i disse årene ikke bare møtt flotte fosterforeldre, men jeg har også som tilsynsfører avdekket vold og seksuelle overgrep ovenfor fosterbarna. Avdekkingen er kommet fordi barna har kjent meg og hatt tillit til meg. Dette viser at ordningen virker og lovverket er veldig bra, det som er viktig er å få barnevernstjenestene til å skjønne dette," skriver Liv H Wiborg blant annet.

Helsetjenesteaksjonen: Fagfolk brukes ikke til det de er utdannet til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 16. juli 2013 14:05

Kanskje har du hørt at personellmangel gjør at operasjoner må utsettes, pasienter får mindre pleie enn før og at pasientene må skrives ut fra sykehusene før det er forsvarlig? Når det forholder seg slik, burde fagfolk i hvert fall bruke arbeidstiden på det de er utdannet til. Det får de ikke:

- Spesialsykepleiere med fem års høyskoleutdannelse settes jevnlig til renhold, som å vaske kjøleskapet og tømme søppelbøtter, i stedet for å behandle kritisk syke.

- Sykepleiere i sykehjem må gjøre kjøkkentjeneste i stedet for å vurdere medikamentbruk, stelle sår og være til stede hos døende.

- Renholdsarbeidere og kjøkkenpersonale er rasjonalisert vekk.

- Fysioterapeuter i sykehjem blir satt til rutinemessige pleieoppgaver i stedet for rehabilitering.

- Sykepleiere i sykehus bruker store deler av dagen på å ringe og sende telefaks til kommunene som ledd i et svarteperspill om å bli kvitt pasientene.

- Fastleger må bruke tid på dialogmøter, også ved opplagte sykmeldinger som ved amputasjoner og lammelser. Om legene prioriterer andre oppgaver fremfor slike møter, kan de straffes økonomisk.

- Sykehusleger mister verdifull tid på å lete etter prøvesvar i dataprogram som ikke fungerer og på telefonkøer. Sekretærene er rasjonalisert vekk.

- Da sekretærene måtte slutte, ble de erstattet med et dikteringsverktøy til 150.000 kroner per enhet, som ikke virker og som produserer skrivefeil som kan være livsfarlige, for eksempel når ord som ”ikke” uteblir. Legene må bruke mye tid på å skrive journalene om igjen selv.

- Sykehusleger må lete seg frem i et uoversiktlig kodeverk for at sykehuset skal få rett betaling for behandlingen. Budsjettet er knyttet til hvor flinke legene er til å skrive dyre diagnoser, ikke til hvor flinke de er til å behandle pasienter.

 Konsekvensene er en ineffektiv og dyr helsetjeneste der pasientene lider unødig, skriver Helsetjenesteaksjonen blant annet i sitt annet varslerbrev.

Barnevernet: Alltid politianmelde ved mistanke om vold eller overgrep?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 16. juli 2013 07:35

Advokat Randi Hagen Spydevold ved Overformynderiet i Oslo er rystet over at barnevernet heretter selv vil avgjøre om et overgrep skal anmeldes til politiet eller ikke. - Det blir som om en eller annen kommuneansatt skulle bestemme om du som voksen skulle tillates å politianmelde en voldshandling eller overgrep du er blitt utsatt for. Det er jo helt vilt, sier advokat Randi Hagen Spydevold.

Umiddelbart ville jeg sagt: Selvsagt har hun rett. Enhver mistanke om vold eller overgrep mot barn bør politianmeldes. Men så hører jeg hva barnevernet selv sier til Aftenposten:

Barnevernsledelsen i St. Hanshaugen bydel i Oslo understreker at de alltid setter hensynet til barnet først: Det betyr at det ikke er alltid er best å politianmelde barnets foreldre, fordi politiet ofte henlegger slike anmeldelser.

- Politiet henlegger ofte slike anmeldelser. Men barnet det gjelder skal jo leve med dem som blir anmeldt. Det sier seg jo selv at det kan bli svært vanskelig, særlig i tilfeller der det er barnet selv som varsler om volden, sier barnevernsleder Anita Lisbakken.

Som bystyremedlem må jeg engasjere meg her. Hvordan ser du på dette?

Les mer i Aftenposten

Arbeidsmarkedsbedrift-sentralisering: Fagfolk advarer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 16. juli 2013 01:53

Fagfolkene nærmest brukerne, ved den enkelte arbeidsmarkedsbedrift for yrkeshemmede, er særs kritiske til Byrådets høringsdokumentforslag om å sentralisere og samle all aktivitet i en bedrift. Oslo Produksjon & Tjenester AS uttaler f.eks.:

"Vi tror ikke at den foreslåtte organisasjonsmodellen er til det beste for de svakeste av brukerne av våre tjenester – alle våre ansatte på Varig Tilrettelagt Arbeid.

- Når lik produksjon samles, vil utviklingsmulighetene innenfor hver avdeling vil bli svært begrenset. NAV -og selvsagt de VTA-ansatte selv - forventer utviklingsmuligheter i jobben, akkurat som ordinært ansatte gjør det, og det er i dag vanlig at personer bytter mellom ulike type produksjon i løpet av sitt arbeidsforhold.

- En person som ønsker nye arbeidsoppgaver/ trenger nye utfordringer må faktisk også bytte arbeidssted - og ikke minst kollegaer. Sosial tilknytning er en svært stor utfordring for denne gruppen brukere, og for mange er arbeidskollegaene den eneste sosiale omgangen de har. Å bytte arbeidssted er for mange derfor en svært stor påkjenning.

- Svært mange av de VTA-ansatte, vil måtte flytte til en ny bedrift for å følge arbeidsoppgavene når omorganiseringen gjennomføres. Mange har jobbet samme sted med mange av de samme kollegaene i over 20 år, og vil oppleve dette som svært traumatisk.

- Det vil bli kjempestore avdelinger/miljøer på noen områder (for eksempel pakking/montering). Noen brukere trives med det, men andre gjør det ikke. De som kun ønsker/mestrer denne type enkle arbeidsoppgaver, men ikke mestrer å jobbe i store miljøer, vil mao ikke lenger ha et egnet tilbud. Det vil heller ikke være tilstrekkelig å lage mindre skjermede områder innenfor avdelingene, siden fellesområder (for eksempel kantine) og antall medarbeidere fortsatt vil være stort og uhåndterlig for disse.

- Vi får en samling av de sterkeste/svakeste i ulike avdelinger avhengig av kompleksiteten i produksjonen avdelingen skal håndtere, med de negative konsekvenser det gir for et godt arbeidsmiljø, manglende rollemodeller med mer.

- Hver avdeling vil kun ha én arena for kartlegging av en nyansatt på VTA, mens vi i dag har et spekter og over litt tid kan finne ut hvor personen trives og fungerer best uten at personen må bytte arbeidssted/kollegaer.

- Én bedrift og samlede produksjonsområder vil gi én bedriftskultur og arbeidsform og ingen/færre reelle valg. Vi ser at en arbeidstaker på VTA som per i dag ikke finner seg helt til rette i Bedrift A, like etterpå finner seg svært godt til rette i Bedrift B – med de samme arbeidsoppgavene. Og omvendt – fordi det ikke dreier seg om gode/dårlige bedrifter, men om personlige preferanser – akkurat slik ordinære arbeidstakere har når de velger sitt arbeidssted og -miljø. For dette er faktisk et ansettelsesforhold som for mange varer til pensjonsalderen, og for noen også lenger enn det, fordi den sosiale tilknytningen er så viktig."

Her kan det sikkert være forskjellige oppfatninger, så legg derfor gjerne inn synspunkter i kommentarfeltet. Særlig er jeg interessert i hva de ansatte på VTA, ved deres interesseorganisasjoner som Norsk Forbund for Utviklingshemmede og Handikapforbundet, selv mener. Byrådet har ikke en gang ønsket å spørre dem ved sin høringsrunde.

Saker som dette må behandles i åpenhet. Jeg velger å offentliggjøre høringsdokumentet Byrådet vil hemmeligholde.

Fortsatt krig eller tid for nyanser og pragmatisme i rusfeltet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 15. juli 2013 14:17

"Å hevde det ikke foregår en krig mot narkotika i Norge – og i vesten for øvrig – er å dra det for kort. Vi har sagt tiden er moden for en offentlig beklagelse til narkotikabrukerne og deres pårørende for lidelsene de er påført, og videre at vi bør vurdere statlig utdeling av heroin. Dette er ikke det samme som å si at vi ønsker en lettvint “heroin-over-disk”- praksis eller at vi mener dette alene er løsningen på kompliserte utfordringer. Vi ønsker bedre liv til dem som har det verst.

Vi setter pris på debatt, men mener det er noe krigersk over et debattklima som sier: “Et ja til heroinutdeling er lik et nei til øvrige behandlingstilbud”. Det er en dikotomisering vi ønsker å ta avstand fra.

Vi står i skadereduksjonstradisjonen og mener vi vil være tjent med en mer pragmatisk tilnærming til rusmiddelproblemer, noe vi mener jussen står i veien for. Dette ble senest tydeliggjort tidlige i år da helseminister Jonas Gahr Støre tok til orde for å tillate inhalering av heroin på sprøyterommet i Oslo. Som kjent møtte dette en stor – for oss ubegripelig – motstand.

Innen skadereduksjon anbefaler man først avhold fra bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler – uansett om det dreier seg om alkohol eller illegale rusmidler, innebærer risiko og uheldige konsekvenser, både for den enkelte, deres pårørende og samfunnet. Likevel velger de fleste av oss å ruse oss, og en del av oss vil utvikle rusproblemer. For disse kan samfunnet tilby hjelp til å bli rusfri eller til å få kontroll over forbruket. Mange vil likevel ikke klare å stoppe eller begrense rusingen. Også denne gruppen bør få hjelp, hvor vi mener hovedfokuset bør være på helse, ikke på juss og strafferett.

Vi mener heroinavhengige i sistnevnte gruppe bør vurderes for å få heroin på resept. Vi tror det kunne gitt mange økt deltagelse i samfunnet, bedre helse og økonomi, en mer stabil boligsituasjon og sist, men ikke minst, en bedre relasjonen til familie og venner. Vi tror ikke, som Knut Reinås og Øyvind Hansen, at liv i stadig fornedrelse, fengsling og bøtelegging virker forebyggende eller skaper motivasjon til å ville leve rusfrie liv.

Forsker og psykiater David Nutt (tidligere rådgiver i rusmiddelspørsmål til den britiske regjeringen) har påpekt at 90% av rusmiddelrelaterte dødsfall i Storbritannia er dødsfall som følge av bruk av alkohol og tobakk. (The Lancet:2007, Vol. 369). De farligste rusmidlene er de som de fleste av oss bruker. Å lukke øynene for de samfunnsøkonomiske kostnadene kriminalisering av narkotika medfører, mener vi i beste fall er naivt, i verste fall skaper det store menneskelige tap.

Kan hende vi er for legalisering – vi mener i alle fall det er nødvendig med en debatt hvorvidt kriminalisering er det vi som samfunn er mest tjent med," skriver Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, virksomhetsledere i Kirkens Bymisjon.

Hemmelige Oslo: Igjen lovstridig hemmelighold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 15. juli 2013 01:32

For kort tid siden, 2. juli, sendte Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ut et høringsdokument under overskriften "Høring: Prosjekt arbeidsmarkedsbedrifter." Dokumentet kommer til å skrape strid. Det foreslås sammenslåing til en bedrift av tilsammen 7 foretak eller aksjeselskaper der Oslo kommune er hel- eller majoritetseier. Bedriftene som er omfattet av prosjektet representerer ca 290 stillinger på varig tilrettelagt arbeid. Svært mange av disse er psykisk utviklingshemmede med liten eller ingen mulighet i det ordinære arbeidsmarkedet. De som jobber på feltet mener forslaget som nå fremmes er en dårlig ide for de som kanskje trenger slike arbeidplasser aller mest, og vil skyve mange helt ut av arbeidslivet.

Byrådet aner uro, og ønsker skjerme seg mot offentlig debatt ved at høringsdokumentet er hemmeligholdt, med bakgrunn i Offentlighetslovens § 14, første ledd: "Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing." Dokumentet er blant annet sendt til 6 kommunale aksjeselskaper - som ut fra aksjeloven er selvstendige rettssubjekter - til alle de 15 bydelene, og det statlige forvaltningsorganet NAV Oslo. Det betyr altså at Byrådet mener alle disse mottakerne, det være seg aksjeselskaper eller Staten, er en del av "organet" Byrådet. Dette er naturligvis tøys, og er et lovstridig hemmelighold.

Oslo kommune framstår fortsatt som en av landets mest lukkede kommuner.

Høyrepolitikken gir Oslo et voksende byråkrati

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 14. juli 2013 06:22

Klassekampen hadde for et par uker siden et nyhetsoppslag om at både små og mellomstore kommuner bruker mindre av pengene sine på administrasjon enn før, mens det i de borgerliges utstillingsvindu Oslo spiser byråkratene en stadig større del av budsjettkaka.

Mens norske kommuner flest bruker en stadig mindre andel av budsjettet sitt på administrasjon, peker pila stikk motsatt vei i Norges hovedstad:I 2005 brukte Oslo snaut 1,5 milliarder kroner – eller 6,6 prosent av kommunens utgifter – på administrasjon. Sju år seinere var administrasjonskostnadene oppe i hele 3,4 milliarder kroner – 8,2 prosent av totalen.

Høyres finansbyråd Kristin Vinje forklarer dette med befolkningsvekst: I perioden fra 2002 til 2012 har antall innbyggere økt med 20 % og den veksten vi ser i antall årsverk i Oslo går til å betjene en raskt voksende befolkning. Men finanbyråden vet selvsagt bedre. Ja, befolkningsvekst krever økt tjenestetilbud, men det betyr først og fremst flere førskolelærere, sykepleiere eller helsesøstre, for å nevne noen yrkesgrupper. Det som Høyrepolitikere frasemessig omtaler som "de varme hender". Men i stedet blir det flere Excel-konsulenter, kontorsjefer og papirflyttere.

Det byrådspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti bør erkjenne er at den New Public Management-ideologi som preger Oslo i seg selv krever masser av byråkrati gjennom bestiller-/utførerorganisering, internfakturering, internrapportering og ikke minst: anbudsregimet. Sykepleiere og lærere må bruke mye tid på administrative kontroll- og rapporteringsoppgaver.

KS har presisert at en reduksjon i statlig detaljstyring, tilsyn og kontroll vil kunne frigjøre betydelige stillingsressurser. Overført til Oslo: Oslo kunne selv frigjøre betydelig ressurser dersom den politiske toppledelse i Rådhuset turde å stole på kommunens mange dyktige fagfolk og ledere ute i virksomhetene. Kutte i det omfattende rapporterings- og kontrollregimet og det ideologisk begrunnede anbuds- og konkurranseregimet.

Pasientbehandling eller vareproduksjon?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 13. juli 2013 01:26

"Jeg har jobbet på Ullevål sykehus i 17 år men har aldri opplevd så gjennomgripende forandringer som etter at sykehusreformen trådde i kraft . Navnet ”sykehus” har blitt erstattet med ”foretak.” Pasienten har blitt en vare med diagnosen som prislapp, ventelistene kalles for ”biomasse” (!), og det faglige behandlingsfokuset har måttet vike for kravet til økonomisk effektivitet.

Vi opplever at økonomiske hensyn overstyrer tilførsel av nødvendig kompetanse for forsvarlig pasientbehandling. Til slutt mister sykehuspersonellet fokuset på det essensielle: Å behandle pasienten. Jeg er bekymret for hva vi utdanner neste generasjon leger til: Legekunst eller vareproduksjon? Jeg ønsker sykehuset tilbake." Dette skriver Kristin Alvsåker, overlege ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering ved Oslo Universitetssykehus blant annet nedenfor.

Ammerudlunden: Sykehjemsvimpelen erstattet av firmavimpel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 12. juli 2013 01:43

Sykehjemsbeboere må tydeligvis leve med at deres hjem regelmessig blir anbudsutsatt, og nye - ofte kommersielle - driftere presser seg på. En av konsekvensene av dette er også at det mer personlig preg sykehjemsbeboere, ansatte og pårørende har skapt blir feid til side av nye driftere.

Her en reaksjon fra pårørende til en beboer på Ammerudlunden Sykehjem:

"Har registrert at vimpelen med Ammerudlunden er fjernet fra flaggstangen. Istedet har det kommet opp et "flagg" med Unicare. Vet ikke om jeg synes noe om dette. Vi pårørende jobbet ganske mye for å få igjennom en anskaffelse av vimpel med "Ammerudlunden". Synes personlig at dette er å "overkjøre" stedsnavnet for et "reklameflagg". Dette bør fjernes!!!!!"

For meg kommer først og fremst følgende tanke i hu: Kampen for å komme først til Sydpolen, for å få plassert det norske flagget der. Unicare "sloss" om å vinne anbudet for Ammerudlunden, og vant først og fremst på å være billigst. De inntar "seiersbyttet" og heiser sin firmavimpel til topps. Men ta det nå litt med ro: det bodde - og bor - faktisk noen der fra før, og som har skapt sitt hjem der, markert blant annet med en firmanøytral vimpel.

Kanskje forståelig at beboerne reagerer?

New Public Management - att driva ett sjukhus som en bilfabrik

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 11. juli 2013 01:58

Her finner du en informativ video hvor den svenske sosiologen Rebecca Selberg ved Lunds Universitet forklarer hva NPM står for:

Rebecca Selberg - "New Public Management - att driva ett sjukhus som en bilfabrik".

Den anbefales!

Hjelp til fortsatt rusmisbruk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert onsdag 10. juli 2013 01:05

Solliakollektivets Øyvind Hansen reagerer sterkt på ytringen fra Bymisjonens virksomhetsledere Bjørn Louis Hjertnes og Aino Lundberg, som skriver at "vi tror ikke på et narkotikafritt samfunn, men ønsker heller ikke fri flyt. Vi tror avkriminalisering av bruk samt statlig salg av heroin ville føre til bedre helse, redusert dødelighet og mindre stigmatisering."

"For meg blir innholdet i ytringen støtte til å fortsette misbruket, ikke støtte til å bli rusfri.  Noen mener at den mest humane behandlingen av rusavhengige er å tilrettelegge for fortsatt bruk med færrest mulig uheldige konsekvenser for bruker og samfunn.  Jeg mener at det mest humane er å gi hjelp til å bli rusfri. Da må vi tørre å sette grenser og stille krav som en del av hjelpen. Rusfeltet er på god vei inn i et blindspor. Lundberg’s og Hjertnes’ ønske om at staten skal selge et så dødelig narkotika som heroin er oppsiktsvekkende," skriver Øyvind Hansen.

Hvordan ser du på dette? Benytt gjerne kommentarfeltet.