Ved behandling av Bystyremelding 1/2010 om rusomsorgen i Oslo kommune i bystyremøtet 16. februar 2011 ble det vedtatt at byrådet skulle komme med en tilbakemelding til bystyret om oppfølgingen og oppnådde resultat av rusmeldingens målsettinger innen 1. februar 2013.
Byrådet har nå sendt fram til bystyret et notat på oppnådde resultater så langt, samt en tilbakemelding på vedtakene som ble fattet av bystyret ved behandlingen av bystyremeldingen.
Notatet kan leses her, og jeg tar gjerne i mot innspill på det som står/ikke står der.
I bystyrets finanskomite har vi til behandling Oslo-politiets forslag om å endre politivedtektene ved at det innføres forbud mot å sove ute, Bymisjonen er kritisk, noen politiledere er prinsipielle og jeg ser at idehistoriker Hilde P. Henriksen har nyttige perspektiver i siste nummer av tidsskriftet Rus § Samfunn:
"Politiet ønsker denne endringen for få et bedre rettslig grunnlag for å gripe inn overfor uønsket og sjenerende overnatting. Et bedre rettslig grunnlag? Politiets ønske om å nå straffe noen med bøter fordi de er fattige, kan leses som et pust fra en annen tid. Et slikt ønske må vi bla helt tilbake til de gamle fattiglovene fra 1800-tallet for å finne. Vi må til den tiden da den dominerende ideen om fattigdommens årsaker, var at du var fattig grunnet egen skyld. Og vi må tilbake til den tiden da man som fattig var prisgitt politiet, som Frode Ulvund skriver om i sitt bidrag i boken Virker straff? (2012). Det som er så spesielt med forslaget, er at det gir inntrykk av politiet ikke har fått med seg at det har skjedd en rettslig utvikling siden midten av 1800-tallet.
Det er nedslående å lese politiets forslag og se for seg Janus’ snerrende og tilbakeskuende ansikt. Det blir å gå helt motsatt vei når man vil vanskeliggjøre et vanskelig liv ytterligere. Oslo er allerede kjent som en by som ikke har herberger eller muligheter for å leie en seng. Som en engelsk uteligger oppsummerte det til Ole Martin Holte i boken Uteligger (2012): «Her sover jeg i parker, på benker. Oslo er ikke akkurat kjent for gode overnattingstilbud, står ikke akkurat med arma åpne for en skarve uteligger. – Å? Ikke det? – Det er rett og slett jævelig!»"
En klok aksjon er på gang: Helsetjenesteaksjonen, som sier: "Norge har forutsetninger for å ha en helsetjeneste i verdensklasse. Den bør nyte tillit i alle samfunnslag, organiseres av det offentlige og gi mest mulig igjen for det fellesskapet investerer. Alle er enige om disse overordnede målene. Uenigheten gjelder virkemidlene. Statsråden foreskriver stø kurs. Vi mener at nåværende kurs fører oss stadig lenger vekk fra målene. Vi ser klare tegn på forfall i helsetjenesten. En radikal kursendring er nødvendig."
De understreker at en viktig årsak til dette er styringsideologien «New Public Management» (NPM), ny offentlig styring, som blant annet kjennetegnes av:
samtidig innføring av både markedsmekanismer og byråkratiske kontroll- og rapporteringssystemer
krav om lojalitet til nærmeste leder
delegering av dilemmaer nedover, slik at «fotfolket» kommer i knipe mellom for få ressurser og for mange oppgaver.
En viktig appell fra ansatte ved Ragna Ringdal: "Det snakkes og skrives om abortloven og muligheter foreldre har til å velge bort mennesker med utviklingshemning. Det har den siste tiden vært gode artikler i Aftenposten og debatter i NRK om hvorfor nettopp disse menneskene skal bli født. I Norge i dag lever tusenvis av mennesker som er født med en eller flere utviklingshemninger. Mange er født med alvorlige sammensatte funksjonsvansker, som gjør at de er avhengig av andres bistand i så godt som alle gjøremål gjennom hele livet. Disse menneskene og deres foreldre er avhengig av at samfunnet kjenner til og har forståelse for deres situasjon og behandler disse med forstand, respekt og verdighet.
I Oslo legges ett og ett barn, ungdom og voksent menneske med alvorlig utviklingshemning ut på anbud av kommunen for å få tilbud om bolig og dagsenterplass. Den tilbyder som gir det «mest økonomisk fordelaktige tilbudet» får rettighet til å gi den enkelte en bolig eller en plass på et dagsenter. Samfunnets svakeste mennesker og deres familier har ikke valgfrihet. Respekt, likeverd og hensynet til deres beste vises ikke. I debatter diskuteres det rundt tilbud til skolebarn, narkomane og eldre. Innvandrerbarn får stor oppmerksomhet. Er gruppen mennesker med alvorlig utviklingshemning glemt?
Jeg ber nå politikere:
- Slutt å sette enkeltstående mennesker ut på anbud. - Lytt til familiene og vis at god, stabil og faglig bistand til mennesker med sammensatte funksjonsvanskeligheter er det viktigste, ikke hva tilbudet koster. - Sett mennesker med utviklingshemning på dagsordenen i valgdebatter,"
Som forlagsansatt er jeg opptatt av boklov, som er svært viktig for å sikre fortsatt mangfold, bredde og kvalitet i norsk litteratur.
"Motstanderne av boklov forsøker å skape inntrykk av at lovens hensikt er å beskytte forlagenes og bokhandlernes økonomiske interesser. Slik er det ikke. Ut fra et rent kommersielt perspektiv kan regulering fremstå som et unødvendig inngrep som svekker konkurranse, dynamikk og nyskaping. Men Norge er et lite land og norsk et utsatt språk. Det er ingen selvfølge at det skrives, selges og leses et stort antall bøker av høy litterær kvalitet her. Loven vil sikre rammebetingelser for en bransje som balanserer børs og katedral.," skriver Trine Stensen, administrende direktør i Bokhandlerforeningen.
Byrådet har nå lagt fram forslag til en ny TT-ordning, en ordning byråden velger å markedsføre under parolen "fritt brukervalg for alle."
Hovedprinsipp i ordningen er at hver bruker tildeles et kronebeløp på et elektronisk reisekort og reisens kostnad avkortes på reisekortet når brukerne benytter dette. For oss som kan bruke ordinær kollektivtrafikk (buss, trikk,tbane) er det samme pris, uansett hvor langt du reiser innenfor kommunegrensen. Men for den som ikke er i stand til å nyttiggjøre seg ordinær kollektivtrafikk (f.eks. blinde), og må bruke vanlig taxi, så vet vi et det er svært forskjellig om du reiser fra Holmlia eller Stovner og til sentrum, enn om du har en kort reise fra Majorstua til Grønland. Og det nå engang slik at et flertall av oss reiser til sentrum, hvor det meste av kulturliv, byomfattende møter og mange offentlige kontorer ligger.
Ordningen Byrådet foreslår er derfor et forslag for forskjellsbehandling, og en betydelig svekking av den TT-ordningen vi i dag har. Men jeg er opptatt av å høre brukernes synspunkter og innspill, for her kan det være sider ved forslaget jeg ikke ser sånn ved første øyekast. Skriv innspill i kommentarfeltet eller send meg en mail.
Og: dette er et forslag, som skal behandles av bystyrets samferdsels- og miljøkomite, for så å sluttbehandles i bystyret. Du kan påvirke resultatet.
Bystyret behandlet i fjor et forslag om at "byrådet bes legge frem en sak om innføring av videoovervåking av trikk og T-bane i Oslo." Vi skal selvsagt ha fokus både på ansatte og reisendes trygghet på T-baner og trikker. Når de ansatte ber om videoovervåking lytter vi og tar signalene på alvor. Når vi behandlet forslaget i finanskomiteen og bystyret fikk jeg dog enstemmighet på at Byrådet skal legge fram en sak for bystyret om trygghetsskapende tiltak. Den skal se på videoovervåking, men den må da også utrede andre tiltak som kan gjøre kollektivtrafikken tryggere for reisende og passasjerer.
I et notat til bystyret konkluderer nå Byrådet: "Byrådet er opptatt av å ivareta personvernet, og mener det må en sterk målrettet begrunnelse til for å ta i bruk kameraovervåking. Kameraovervåking bør ikke finne sted dersom det finnes gode alternative tiltak. Ut fra resultatene i forsøket på trikken, og vurdert opp mot de eksisterende sikkerhetsrutinene som er etablert, vil jeg ikke anbefale å innføre kameraovervåkning på trikk og t-bane."
Jeg er enig i den konklusjonen, men da er det desto viktigere at vi drøfter hva som er de gode alternative tiltakene. Byrådet må derfor snarlig fremme en slik sak for bystyret.
Det ligger nå an til at bystyret foreløpig stopper planene om nedleggelse av Migrasjonshelsetjeneste, og forslaget om å splitte kompetansedelen (flyttes til Aker) og klinikkdriften (overtas av bydel). Fagmiljøene har kommet med mange sterke advarsler, og det ligger an til at et flertall i bystyret, gjennom en innstilling fra bystyrets helse- og sosialkomite, foreløpig vil stoppe planene, og pålegge Byrådet å legge saken fram for bystyret.
Dette er forslaget Arbeiderpartiet fremmer i bystyrets helse- og sosialkomite 3. april, og som det ligger an til vil få flertall:
1.Byrådet legger nedleggelsen av klinikken ved senter for migrasjonshelse i bero i påvente av behandling av saken i bystyret
2.Byrådet bes fremme en byrådsak om organiseringen og driften av senteret, både kompetansedelen og klinikkdriften. Ved saken må det ligge en konsekvensutredning av hva en evnt nedleggelse av klinikken betyr. Uttalelser fra bydeler, faginstanser og brukere skal også være med i saksgrunnlaget.
NHO Service sier at de kommersielle driverne av Oslos sykehjem er best på kvalitet i tillegg til å være mest kostnadseffektive. Det er basert på en analyse gjort av konkurranseutsatte sykehjem og ikke-konkurranseutsatte sykehjem i perioden 2000–2010.
Men som Dittoslo.no dokumenterer: Det er lite som tyder på at de kommersielle aktørene er best på kvalitet i 2012 når man legger de siste bruker- og pårørendeundersøkelsene til grunn. Sykehjemmene driftet av ideelle organisasjoner, det vil si de ikke-kommersielle aktørene, scorer langt høyere enn de kommersielle.
Borgerligheta snakker uhemmet om at anbud og konkurranse gir både bedre kvalitet og kostnadseffektivitet. Men her avsløres det. Ja, kan være de er billige - blant annet ved å gi de ansatte dårligere pensjon - men kvaliteten holder ikke mål. De er i alle fall dommen fra beboere og pårørende. De eldre fortjener bedre!
Venstre-byråd Hallstein Bjercke sitter nå og vurderer hvem han skal selge en av Oslos viktigste kulturbedrifter, Oslo Kino, til, etter at anbudsfristen gikk ut 5. mars, Byråden sier han vil anbefale salg «hvis kommunen får rett pris fra rett kjøper».
En av selskapene som har lagt inn bud er det inntil nylig Bonnier-eide SF Kino. SF Kino har i dag en markedsandel i det norske kinomarkedet på nær 22 prosent, Hvis SF Kino får kjøpe Oslo Kino, får de en markedsandel på vel 46 prosent i Norge. Ser vi kun på byene, er markedsandelen over 50 prosent. I praksis vil SF Kino da styre hvilke filmer som blir distribuert til norske kinosaler, for ingen filmimportør vil naturligvis ta inn filmer som ikke er sikret visning i de store byene. Byrådspartiene Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti, som ellers snakker så vakkert om konkurranse, kan altså her i praksis gjennom salget etablere et nasjonalt kinomonopol.
Og trolig vil det bli mer kommers enn man tidligere kunne ane. SF Kino fusjonerte i helga med den finske Finnkino. Hovedaksjonæren av Finnkino, investeringsselskapet Ratos blir dermed hovedaksjonær i det fusjonerte selskapet med sin 60 % eierandel. Her kan vi altså risikere at "kulturpartiet" Venstre selger Oslo Kino til et finsk investeringsselskap, hvis hovedformål er maksimal økonomisk profitt.
Bydelsutvalget i bydel Bjerke har vedtatt (sak 6) å erstatte eksisterende bebyggelse i Skogvollveien 35 med et leilighetskompleks for 6 personer med rus og/eller psykiske problemer. Boligen skal være døgnbemannet med fagpersonell og stå ferdig i 2014.
Nå mobiliserer naboene: – Å planlegge en slik bolig midt i et boligområde, i Løren skoles travleste skolevei, virker mildt sagt lite gjennomtenkt, sier naboer og småbarnsforeldre på Risløkka til Lokalavisa Groruddalen.
Reaksjoner som dette tror jeg først og fremst er grunnet i frykt for det ukjente, og kanskje for dårlig informasjon fra bydelens side. Bydelsforvaltningen har et ansvar for å informere, og for derigjennom å forebygge usikkerhet og frykt.
Storbyen har selvsagt mange innbyggere som ikke nødvendigvis er som gjennomsnittsbefolkningen, og som kan ha ekstra behov for støtte og oppfølging. Mer enn kanskje de fleste av oss trenger disse lokalmiljøets og naboenes inkludering og varme. Og som oftest vil en slik forbrødring over hagegjerdene vise at begge "sider" har flotte kvaliteter som en ikke nødvendigvis får øye på sånn på avstand. Barn bør læres opp til toleranse, framfor frykt og forakt for annerledeshet og mangfold. På den måte blir barna også mer robuste for å møte de utfordringer de senere vil møte i storbyen. Men ser at en sak som dette også kan ha andre sider. Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.
Det røde stopplyset lyser stadig klarere for kampflyet F-35. Men Norge kjører ufortrødent videre. Det vil koste oss dyrt: i forsvarsevne og budsjetter, skriver Aftenpostens utenriksredaktør Kjell Dragnes.
"Fagforbundet Oslo støtter Rødt og SV i bystyret når de krever at Oslo kommune ikke skal inngå avtaler med selskaper som driver økonomisk virksomhet på okkuperte landområder," heter det i en uttalelse fra Fagforbundet i Oslo.
Bystyrets finanskomite skal i morgen avgi sin innstilling til bystyret i spørsmålet, og Fagforbundets uttalelse er en klok appell til Arbeiderpartiet og de øvrige partier i finanskomiteen: "Hvis Oslo kommune mener alvor med å tilslutte seg FNs Global Compact, må de også følge det opp med å ekskludere selskap som G4S fra å få oppdrag for Oslo kommune," sier Fagforbundet blant annet.
Helse- eldre og sosialombudet gjør en flott jobb, og deres årsmelding er proppfull av informasjon som gir bystyret og byrådet muligheten til å skape kvalitativt bedre tjenester, blant annet når det gjelder sykehjemssektoren:
Ombudet mottar henvendelser som gir grunnlag for bekymring for om kommunene er tilstrekkelig beredt til å møte utfordringene Samhandlingsreformen medfører. Til debatten om hvorvidt Oslo har et tilstrekkelig antall sykehjemsplasser, skriver ombudet: ”Dersom det er korrekt som ansatte på bestillerkontorene i noen tilfelle gir uttrykk for, er det i større grad bydelens økonomi enn Sykehjemsetatens tilbud som avgjør hvorvidt det gis et tilbud.”
Ombudet er bekymret over at mange eldre sendes ”som pakkepost” mellom korttidsplasser før de får langtidsplass. De stadige flyttingene skaper engstelse. Sykehjemmenes forfatning opptar ombudet: Noen steder tilbys det rom til sykehjemspasienter som ikke har en standard som en kan forvente i dag. Følgelig bør arbeidet med oppgradering av sykehjemmene forseres. Flere pårørende har også bedt ombudet vurdere spørsmål knyttet til medisinering. Særlig gjelder dette bruken av sterke medisiner ved begynnende Alzheimer. Ombudet tar ikke noen stilling til bruken av medisiner, men gir kommunen ros for å ha foretatt en større undersøkelse og avdekket feil ved medisineringen ved mange sykehjem. Denne gjennomgangen bør bli en rutine.
Dengang Offentlighetsloven ble innført i Norge, en banebrytende lov for åpenhet i offentlig forvaltning, var det under sterke protester og advarsler fra byråkratiet. Samtlige departementer advarte, med en unntak: Justisdepartmentet. Nå er vi igjen i samme situasjon: På tross av statsministerens vakre ord om 22.juli-terroren skulle møtes med "mer åpenhet og mer demokrati", skjer stadig det motsatte. Sist nå med forslaget fra Kommunaldepartementet om å hemmeligholde - utsatt offentlighet - alle foreløpige revisjons- og tilsynsrapporter.
Men desto herligere å se at Justisdepartementet igjen er prinsipielle og ryddige i sitt forsvar for en åpen forvaltning. De minner om at at å unnta dokumenter fra innsyn skal være basert i en konkret og selvstendig vurdering i hver enkelt sak: "Ein bør på denne bakgrunnen vere varsam med å innføre fleire reglar som pålegg utsett innsyn. Vurderingar av utsett innsyn eller unntak bør skje konkret og ta utgangspunkt i det aktuelle dokumentet", skriver departementet i sin høringsuttalelse.
Klokt sagt. Regjeringen bør avvise dette initiativet for økt hemmelighold.
Ville det gjort en forskjell for den libyske sivilbefolkning om de norske F-16-kampflyene som slapp bombene hadde hatt en kvinnelig, framfor mannlig, pilot? Ville vi fått et annet, og mer defensivt, forsvar med kvinnelig verneplikt?
Å slåss for et defensivt, norskt, folkeforsvar må fortsatt ha førsteprioritet. Kommer vi dit, skal det forsvaret naturligvis BÅDE inkludere kvinner og menn, gamle og unge, atompasifister og alle andre, sa jeg blant annet i debatten om SVs landsmøte i dag.
Ved behandling av Bystyremelding 1/2010 om rusomsorgen i Oslo kommune i bystyremøtet 16. februar 2011 ble det vedtatt at byrådet skulle komme med en tilbakemelding til bystyret om oppfølgingen og oppnådde resultat av rusmeldingens målsettinger innen 1. februar 2013. 
I bystyrets finanskomite har vi til behandling Oslo-politiets forslag om å endre politivedtektene ved at det innføres forbud mot å sove ute, 
En klok aksjon er på gang: Helsetjenesteaksjonen, som sier: "Norge har forutsetninger for å ha en helsetjeneste i verdensklasse. Den bør nyte tillit i alle samfunnslag, organiseres av det offentlige og gi mest mulig igjen for det fellesskapet investerer. Alle er enige om disse overordnede målene. Uenigheten gjelder virkemidlene. Statsråden foreskriver stø kurs. Vi mener at nåværende kurs fører oss stadig lenger vekk fra målene. Vi ser klare tegn på forfall i helsetjenesten. En radikal kursendring er nødvendig."
En viktig appell fra ansatte 
Som forlagsansatt er jeg opptatt 
Byrådet har nå lagt fram forslag til en ny TT-ordning, en ordning byråden velger å markedsføre under parolen "fritt brukervalg for alle."
Bystyret behandlet i fjor et forslag om at "byrådet bes legge frem en sak om innføring av videoovervåking av trikk og T-bane i Oslo." Vi skal selvsagt ha fokus både på ansatte og reisendes trygghet på T-baner og trikker. Når de ansatte ber om videoovervåking lytter vi og tar signalene på alvor. 
Det ligger nå an til at bystyret foreløpig stopper 
NHO Service sier at de kommersielle driverne av Oslos sykehjem er best på kvalitet i tillegg til å være mest kostnadseffektive. Det er basert på en analyse gjort av konkurranseutsatte sykehjem og ikke-konkurranseutsatte sykehjem i perioden 2000–2010.
Venstre-byråd Hallstein Bjercke sitter nå og vurderer hvem han skal selge en av Oslos viktigste kulturbedrifter, Oslo Kino, til, etter at anbudsfristen gikk ut 5. mars, Byråden sier han vil anbefale salg «hvis kommunen får rett pris fra rett kjøper». 
Rødt lys. 
"Fagforbundet Oslo støtter Rødt og SV i bystyret når de krever at Oslo kommune ikke skal inngå avtaler med selskaper som driver økonomisk virksomhet på okkuperte landområder," heter det i en uttalelse fra Fagforbundet i Oslo. 
Dengang Offentlighetsloven ble innført i Norge, en banebrytende lov for åpenhet i offentlig forvaltning, var det under sterke protester og advarsler fra byråkratiet. Samtlige departementer advarte, med en unntak: Justisdepartmentet. Nå er vi igjen i samme situasjon: På tross av statsministerens vakre ord om 22.juli-terroren skulle møtes med "mer åpenhet og mer demokrati", skjer stadig det motsatte. Sist nå med forslaget fra Kommunaldepartementet om å hemmeligholde - utsatt offentlighet - alle foreløpige revisjons- og tilsynsrapporter.
Ville det gjort en forskjell for den libyske sivilbefolkning om de norske F-16-kampflyene som slapp bombene hadde hatt en kvinnelig, framfor mannlig, pilot? Ville vi fått et annet, og mer defensivt, forsvar med kvinnelig verneplikt?