Arbeidstrening: Sårbare unge med ulike diagnoser utelukkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 20. juni 2013 23:55

En mor til et funksjonshemmet barn skriver til meg: "Finnes det framtidsutsikter for  våre sårbare unge med ulike diagnoser etter videregående skole? Dette bekymrer mange foreldre og lærere.

Det er opprettet såkalte ”Vernede bedrifter” som BYPRO osv. for denne gruppen av de mest sårbare unge.Tidligere var det enkelt for elevene å få hospitere på disse vernede bedriftene mens de gikk på videregående skole. Nå strever både foreldre og lærere med å finne bedrifter eller andre tilbud som kan ta imot til hospitering. Bedriftene har så stort krav til inntjening at de ikke har råd til å ha elever på hospitering to dager i uken. Da må de ha en person som følger de opp og de har ikke lønnsmidler til dette. I så fall må bydelene betale, og det er de ikke villige til i de fleste tilfellene.  Her er det noe som er helt galt.

Elevene får ikke arbeidstrening på de tilrettelagte bedriftene fordi elevene ikke er produktive nok når de er i læresituasjon. Det vil si de får heller ikke prøvd de ulike bedriftene, som i prinsippet skulle være opprettet for dem. De får ikke lære seg til å gå til arbeid og få en meningsfylt hverdag. Skolen ønsker å få prøvd ut potensialet til elevene, og få sikret framtiden til elevene, men de får lite napp. Fordi det i prinsippet blir to tilbud elevene får, både skole og arbeidstrening, setter systemet foten ned. Det blir for dyrt for samfunnet. Det er etter min menig svært korttenkt.

Hvem er det som setter så høye krav til effektivitet for disse bedriftene at de stenger ute dem de er ment for? Jeg er selv mamma til en jente som trenger denne hjelpen, og jeg kjenner til samme problematikk fra andre foreldre og lærere."

Hva er andres erfaringer, og ikke minst: hva sier de aktuelle bedriftene?

Konkursvaklende barnevernsanbudsvinnere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 19. juni 2013 23:49

Sårbare barn under barnevernets omsorg trenger først og fremst forutsigbarhet, langsiktig og stabilitet. Det kan ta tid å etablere nødvendig tillit og fortrolighet mellom barnet og fagfolka som skal bistå, og da er konkurs eller leverandørskifte særs uheldig.

I barnevernsanbudskonkurranser hvor pris er en viktig faktor vil den som opptrer litt på kanten hva gjelder regnskap og regelverk komme godt ut. Men det er bekymringsfullt når anbudsfolka i kommunen i det hele tatt moralsk tør å sette et firma som dette på byens mest sårbare barn:

2009: Revisormerknad: Ulovlig utbetaling til aksjonær, daglig leder, styremedlem eller andre
2010: Revisormerknad: Skattetrekk ikke innsatt på egen konto eller fullt ut innbetalt
2010: Revisormerknad: Ulovlig utbetaling til aksjonær, daglig leder, styremedlem eller andre
2011: Revisormerknad: Årsregnskap ikke levert innen lovens frist.
Og samtidig går selskapet underskudd hvert år.

Jeg kan ikke skjønne at et slikt selskap med rimelig grunn kan oppfylle anbudskravet om at "leverandøren skal ha økonomisk kapasitet til å gjennomføre oppdraget/kontrakten." Dette er et selskap som når som helst kan gå konkurs, med de konsekvenser det har for avbrutt behandlingsopplegg for sårbare barnevernsbarn.

Joda, Oslo Byfogdembete har ikke funnet grunnlag for å gi midlertidig forføyning, men noe stabilt og godt barnevern blir det ikke av sånt.

Rektorlederkontrakter til bystyrebehandling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 18. juni 2013 23:55

"Alle ledere må finne seg i å bli evaluert. Det er etter vårt syn riktig og viktig at Oslo kommune som skoleeier følger rektorene tett, som de nøkkelpersonene de er.

Samtidig er vi opptatt av å se helheten i denne saken. Rektorrollen har endret seg og er blitt fylt opp av administrasjon og rapportskriving på bekostning av både personalledelse og faglig ledelse, viser skoleundersøkelsen TALIS. Fra å være en slags opphøyd førstelærer som var ansvarlig for det praktiske undervisningsopplegget og sto kollegiet nær, er rektorene blitt politikerne og skoleeiernes forlengede arm.

I Oslo mener nesten to av tre rektorer at deres arbeidssituasjon har forverret seg de siste to årene, ifølge en undersøkelse i regi av Skolelederforbundet. Hver fjerde Oslo-rektor svarer at de bare får benyttet inntil 15 prosent av arbeidsdagen til pedagogisk ledelse, som burde være en rektors aller viktigste oppgave.

Oslo-skolen kan ha havnet i den paradoksale situasjon at et stort antall rektorer får svak faglig karakter av Utdanningsetaten nettopp på grunn av de økende krav til dokumentasjon, rapportskriving og administrasjon som den samme Utdanningsetaten har pålagt dem," skrev Aftenposten på lederplass i går.

Sammen med Gulay Kutal har jeg sendt fram følgende forslag til behandling i bystyret:

1. Byrådet legger fram sak for bystyret om lederkontrakter og lederevalueringer i Utdanningsetaten.

2. I påvente av en bystyrebehandling stilles systemet med lederkontrakter og lederevalueringer i Utdanningsetaten i bero.

Sykehjemsplasser: Trenger Oslo ytterligere 1.000, ut over planlagt økning?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 17. juni 2013 23:50

"Vi er ikke så bombastisk sikre på at Oslo trenger 1.000 sykehjemsplasser ut over det som allerede ligger inne i sykehjemsbehovsplanen.

Når vi skal se på framtida må behovet for sykehjemsplasser vurderes i forhold til dimensjonering av de øvrige tiltakene i omsorgskjeden.  Utbygging av omsorgsboliger, eller Omsorg+ som byrådspartiene liker å kalle det. Dimensjonering av hjemmehjelps- og hjemmesykepleietjenesten.  Og ikke minst: hva vi setter inn av forebyggende helsetiltak som fysio- og ergoterapi. Å styrke alle disse sidene av eldreomsorgskjeden vil påvirke behovet for sykehjemsplasser, og ikke minst: en vektlegging av disse tilbudene gir en bedre eldreomsorg.

For SV er det ikke derfor spørsmål om når vi skal bygge 1.000 nye sykehjemsplasser ut over den økning som allerede ligger inne i planen, men om vi skal bygge disse. Og da må hele omsorgskjeden vurderes, " sa jeg blant annet da vi i siste bystyremøte behandlet et initiativ fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Rødt.

Og det alternative forslaget jeg fremmet ble vedtatt av bystyrets flertall.

Bystyreforslag med tiltak mot barnefattigdom

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 16. juni 2013 23:24

Sammen med Marianne Borgen har jeg sendt fram forslag til bystyret for en tiltaksplan mot barnefattigdom:

- Bystyret  ber byrådet trappe opp tilskudd til frivillige organisasjoner som yter fritidstilbud til vanskeligstilte barn.

- Bystyret ber byrådet sikre at alle barn fra økonomisk vanskeligstilte familier har tilgang på lån av utstyr og andre ordninger som sikrer alle like muligheter til å drive med fritidsaktiviteter.

- Bystyret ber byrådet  styrke inkluderingstiltak i egen regi og i regi av frivillige organisasjoner i kommunen.

- Bystyret  ber byrådet sikre gratis barnehageplass til alle barn av flyktninger hvor begge foreldrene deltar i introduksjonsprogrammet.

- Bystyret ber byrådet styrke og forbedre tilbudet til barn og unge rammet av fattigdom og vanskelige oppvekst- og levekår.

- Bystyret ber byrådet, i langt større grad, ta i bruk sosialt entreprenørskap i bekjempelsen av barnefattigdom.

- Bystyret ber byrådet styrke koordineringen mellom barnevernet og NAV for å sikre at barnevernsbarn ikke faller utenfor arbeidslivet i overgangen til voksen alder.

- Bystyret ber byrådet styrke kommunens tilbud om råd og veiledning til personer med økonomiske problemer.

- Bystyret ber byrådet igangsette et treårig «sommerjobbprosjekt», etter modell fra Kristiansand kommune, målrettet mot ungdom mellom 16–22 år med behov for spesiell oppfølging, og hvor ungdommene enten har falt ut av videregående skole og/eller vært i kontakt med barnevernet eller sosialtjenesten.»

Les hele forslaget nedenfor.

Oslo kommunes klagenemnd: Et års behandlingstid for dårlig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 15. juni 2013 23:29

For den som mener å ha blitt utsatt for en uriktig avgjørelse når det gjelder avslag på søknad om barnehage, kommunal bolig, bostøtte eller startlån – for å nevne noen av saksområdene - må det framstå som særs urimelig å måtte vente opp til et år på å få avgjort sin klagesak.

Klagenemnda for Oslo kommune opplyser at saksbehandlingstiden i gjennomsnitt er om lag 340 dager fra klagen blir registrert innkommet førsteinstansen til klagenemnda har fattet vedtak.  Det er det faglige sekretariatet, dvs. byrådsavdelingene, som bruker omtrent halvparten av tida.  I snitt bruker byrådsavdelingene et halvt år på å forberede en klagesak for nemnda, og i fjor økte saksbehandlingstida betydelig.

Klagenemnda skriver i sin årsberetning at det er «meget bekymret for den lange saksbehandlingstiden» og påpeker at «fra klagers ståsted er det svært utilfredsstillende å måtte vente på en avgjørelse som kan være så inngripen i hverdagen."

Og det er jeg enig i. Klagenemnda og bystyret har flere ganger påtalt den svært lange saksbehandlingstiden, men så går det altså i stedet motsatt vei.  Dette dreier seg om folks rettssikkerhet. Her må Byrådet skjerpe seg!

Offentlige karakterer for rektorer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 15. juni 2013 16:17

Under overskriften "Sjekk karakteren til 123 Oslo-rektorer" offentliggjør Aftenposten "karakterene" til Osloskolens rektorer.

Sånn er altså Høyres Osloskole: Rektorer som blir vurdert på en skala fra en til fem på 42 ulike punkter. Som det heter i oppsummeringen for en av rektorene: «Resultatene svarer ikke til forventningene, og resultater på mange eksamener er langt under det man kunne forvente basert på inntak (...). Spesielt er resultatet i eksamen hovedmål skriftlig kritisk. Elevene har også altfor stort fravær».

Om en skole har mange syke elever er det altså rektor som straffes, og om elevene ikke er på karaktertoppen i testregimet, er det topplederen som får stryk. Høyres skole er altså en skole som premierer enerne og ikke åpner for at elevers læringsevne f.eks. kan være forskjellig og ha et klasseperspektiv.

Men jeg undres jo også på det pressetiske ved at Aftenposten offentliggjør hva slags karakter den enkelte rektor får ved å koble karakter til skole. Hvem er det som vil jobbe i et slikt system? Hva gjør dette med rektors autoritet?

Ti råd for lobbyvirksomhet og myndighetskontakt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 14. juni 2013 23:42

Sett deg inn i prosessen: Lav kjennskap til den formelle og uformelle beslutningsprosessen er et hinder for å nå frem. Finn ut hvem som i realiteten tar beslutningene, på hvilket grunnlag de gjør det og når beslutningene tas. Jo tidligere man kommer inn i prosessen, jo lettere er det å påvirke!

Bruk tid på tvilerne: De som i utgangspunktet støtter din sak endrer sjelden mening. Det gjør heller ikke de som er helt uenige med deg. Derfor dreier effektiv myndighetskontakt vanligvis om å bruke tiden på de som ikke har bestemt seg. Det er de som til slutt vil avgjøre om du vinner frem eller ikke.

Dette er to, av ti, råd fra fra det profesjonelle lobbyistfirmaet Burson-Marsteller.  Gode politiske vedtak blir til i kombinasjon av utenomparlamentarisk mobilisering, kløktig lobbyvirksomhet mot politiske beslutningstagere og godt arbeid innenfor det folkevalgte organet.

Les de 10 rådene nedenfor.

Kjøp av Åkebergveien-blokk: Bystyret sa nei

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 13. juni 2013 23:22

Byrådet ønsket å kjøpe en gård i Åkebergveien 12-14, for å bruke den til kommunale utleieboliger. Bystyreflertallet sa nei. I bystyredebatten sa jeg blant annet:

"Bydel Gamle Oslo har de siste årene hatt – og har fortsatt – en massiv nyboligutbygging, og hopetall av nye borettslag og sameier i Kværnerbyen, Hasle/Løren og Ensjø. Tenk om Byrådet hadde kjøpt en kommunal bolig i 43 forskjellige blokker i disse områdene, framfor 43 i en blogg i Åkebergveien.  Det hadde vært integrering i praksis. Det hadde gitt folk et nærmiljø som kunne tilføre betydelig ressurser og løftet folk som kanskje trenger nettopp det. Men jeg tror jeg har rett når jeg sier at kommunen ikke har kjøpt en eneste kommunal leilighet her.

Derfor er tenkningen rundt denne gården i Åkebergveien gal.  Så har noen av oss drøftet om det kunne være klokt å endre konseptet, ved å si at: Ja, vi kjøper gården, men seksjonerer eller selger ut som enkeltleiligheter alle de 22  2-romsleilighetene. Ved at halvparten blir selveierleiligheter får man inn et element av stabilitet og langsiktighet.  For SVs del har vi kommet til at vi ikke vil gå for en slik løsning," sa jeg blant annet.

Tiggemeldeplikt nedstemt i bystyret: Mer humanitet nødvendig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 12. juni 2013 23:26

"Jeg kan ikke med min beste vilje forstå den innbitte kampen mot å sikre at Oslo har tilstrekkelig med toaletter, sanitæranlegg og en seng for natten for de som besøker Oslo. Strasbourg – som Thorbjørn Jagland henviste til – har ikke fått en stor tilstrømming av tiggere av den grunn. For det er selvsagt ikke slik at folk reiser gjennom hele Europa og opp til Norge for å gå på do eller få seg en dusj.

I Frankrike blir sommeren 2010 kalt skammens sommer – da Sarkozy startet deportasjoner av romfolk tilbake til Romania. I fjor opplevede vi fyrverkeri mot romleiren på Årvoll. La oss unngå at 2013 blir Norges skammens sommer. Da kreves det at vi viser mer humanitet og kløkt enn de forslag som ligger i denne saken," sa jeg blant annet da bystyret i går behandlet Arbeiderpartiets forslag om å innføre krav om meldeplikt for tigging i store deler av Oslo.

Ingen forslag i retning av meldeplikt eller tiggeforbud fikk flertall i bystyret.

Klinikken Sex og Samfunn reddet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 12. juni 2013 04:23

Sex og samfunn, senter for ung seksualitet, er en klinikk som ligger på Grünerløkka og er landets største gratistilbud til unge opptil 23 år. Inntil nylig var aldersgrensen 25 år, men fra 1 .januar i år nektes de mellom 24 og 25 år hjelp.

- Med redusert åpningstid og senket aldersgrense kommer vi til å avvise 4-5.000 besøkende i år, sammenlignet med besøkstallene fra i fjor, sier daglig leder Siv Gamnes ved Sex og Samfunn i Oslo til Dagsavisen i dag.

Dette går naturligvis ikke an. I løpet av gårsdagen sikret jeg derfor nødvendig flertall for at Sex og Samfunn i dagens bystyremøte får en tilleggsbevilgning på 1 million kroner.

Krangel om gamle sivilforsvarsanlegg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 11. juni 2013 23:34

Jeg forstår at det er en uløst konflikt mellom Oslo kommune og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om flere ulike gamle sivilforsvarsanlegg og tomter i Oslo som kunne ha vært brukt til andre ting, f.eks. sårt tiltrengte barnehager.

Bydel Bjerke har et slikt anlegg, tidl. Årvoll magasin, som har stått tomt i årevis. Siden 2006 har det stått en midlertidig “modulbarnehage", Kilden barnehage, i et hjørne av tomta i påvente av at en permanent barnehage blir bygget på tomta, ev. etter ombygging av den ene bygningen. Den midlertidige barnehagen har, i tillegg til å være i et midlertidig brakkebygg, svært dårlig uteplass og er avhengig av å bruke friområdet rundt barnehagen. Foreldrene er misfornøyde og har lenge klaget uten å komme noen vei, jf. dette oppslaget i Akers Avis.

Jge har derfor tatt saken opp med Byrådet, og som skriftlig skal besvare disse to spørsmål overfor bystyret:

- Byrådet bes gi bystyret en orientering om pågående forhandlinger med DSB, både om denne tomta/dette anlegget og eventuelt andre hvor man er i samme drøftinger.

- Hvilke initiativ ser Byrådet for seg for å få fortgang og en løsning på disse sakene?

Sommerjobbprosjekt for ungdom, i samarbeid med Rusken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 11. juni 2013 05:47

En av de gode vedtakene vi får i bystyret onsdag ved  behandling av revidert budsjett, er at en enstemmig finanskomite anbefaler følgende vedtak:

"Byrådet bes etablere et sommerjobbprosjekt for ungdom i samarbeid med Rusken. Jobben består i ulike renholds- og vedlikeholdsoppgaver, og skal organiseres av Rusken. Ungdom mellom 15 og 19 år kan søke sommerjobb."

Bystyret bevilger 2 millioner i årets budsjett, og dermed har Byrådet fått marsjordren. Dette må jo skje i sommer.

Oslo: Fosterhjemsbarn får ikke tilstrekkelig tilsyn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 10. juni 2013 23:45

Stå opp for din likeverdige neste!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 10. juni 2013 12:53

"I vår samtid praktiseres det som i fremtiden vil fremstå som en svart flekk i historiebøkene på linje med lobotomi og tvangssterilisering, nemlig tvunget anbudsutsettelse av enkeltmennesker, de med alvorlig grad av utviklingshemming og omfattende bistandsbehov.

Utviklingshemmede mennesker med omfattende bistandsbehov blir, fra de fyller 18, utsatt for anbudsordningen. Forklaringen er EØS avtalens krav til anbudsinnhenting når det gjelder varer og tjenester. Å kjøpe bistand blir ansett som en tjeneste men i anbudsutlysningen er paradoksalt nok, ikke selve tjenesten, men den tjenesten gjelder for, som blir beskrevet og med ganske så sensitive personopplysninger. Rettigheten en person har til tilrettelagt bistand fører til at vedkommende tvinges å flytte til boligtilbudet anbudsvinneren disponerer.   

De aller svakeste røskes opp av foreldrehjemmet eller annet etablert tilværelse og flyttes til nye og fremmede omgivelser som ikke engang behersker deres uttrykksformer.  Disse menneskene mangler ofte verbal språk og ukjente har problemer med å lese deres særegne språkkoder. Denne utfordringen brukes som forklaring på hvorfor medvirkningskravet ofte blir tilsidesatt. Men borgernes rettigheter gjelder uavhengig av språkevne. Pårørende kan være en viktig informasjonskilde i medvirkningsprosessen men erfaringen viser at de ikke alltid får være sine næres stemme eller at denne stemmen ikke blir tatt hensyn til," skriver Angelique Tangen i en artikkel i tidsskriftet Fontene.  

I Oslo er denne saken løst gjennom Munchmuseet/Tøyen-avtalen, men fortsatt er dette en utfordring i landets øvrige kommuner.