Sammen med Kaveh Ataei har jeg sendt fram følgende forslag som nå skal behandles av Oslo bystyre:
"Som en del av strategien for Oslo som fredsby slutter Oslo kommune seg til det internasjonale initiativet "Mayors for Peace""
Dette er etter min oppfatning en naturlig videreføring av at bystyret i sin tid støttet mitt initiativ, og vedtok, om at det i kommunens internasjonale strategi heter at "Oslo kommune skal utnytte vertsbyrollen Nobels Fredspris har gitt Oslo til å bli en aktiv aktør som kan etablere og markedsføre Oslo som en internasjonal fredsby."
5490 kommuner og byer fra 155 land og regioner har allerede sluttet seg til, hvorav 110 hovedsteder. I Norge har så langt hele 90 kommuner sluttet seg til, og den nasjonale organisasjonen ledes av Frogns Høyre-ordfører Thore Vestby.
Regjeringen har sendt ut melding om at de vil utrede mulige sosialpolitiske tiltak mot tigging og høring om forslag til endring i politiloven (adgang til å pålegge meldeplikt for pengeinnsamling og til å regulere pengeinnsamling på offentlig sted).
Det eneste som kan gi en varig løsning på problemene rundt tigging er gode sosialpolitiske tiltak, som tilbud om kvalifisering, arbeid, gode sanitære forhold, medisinsk hjelp - og ikke minst hva gjelder tilreisende: fattigdomstiltak i deres hjemland.
Regjeringen har ikke konkludert med at adgang til å pålegge meldeplikt skal innføres. Regjeringen vil ta standpunkt til lovforslaget når det foreligger sosialpolitiske tiltak etter at høringen og utredningen er foretatt. Vi trenger en forskningsbasert undersøkelse av fenomenet og målgruppen som grunnlag for langsiktige sosialpolitiske tiltak. Regjeringen konkluderer ikke på at lovendringen er regjeringens svar på utfordringene, fordi man ikke har dokumentert tilstrekkelig at de kriminalpolitiske tiltak/forslaget til lovendring vil ha den tilsiktede effekten.
Det kloke innspillene til dette kommer bl.a. fra bydelsutvalgene i indre by øst. Men jeg merker meg også at Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo i dagens Aftenposten sier: "Jeg tror en generell meldeplikt rammer for vidt. Jeg er usikker på om jeg ønsker en by der man må melde fra om kakesalg under Operasjon dagsverk." Dermed forventer jeg at Høyre og SV sammen vil bidra til at Arbeiderpartiets forslag i Oslo bystyre blir stemt ned.
Hanne Svarstad og Mette Grieg i Familieforeningen ved Nordre Aasen var mandag 11. februar på møte med arbeidsutvalget til Helse- og sosialkomiteen i Oslo. Der fortalte de om negative konsekvenser med dagens situasjon med anbudsutsettinger. Videre presenterte de et alternativ for hvordan kommunen kan legge om til brukervalgte omsorgstilbud. "Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle," sa de blant annet til bystyrepolitikerne.
- “Valgfrihet” og “brukermedvirkning” for brukere av helsetjenester fremheves i lover, policydokumenter og utsagn fra politikere og politiske partier. Vårt forslag til løsning innebærer at foreldre til mennesker med utviklingshemninger og omfattende helse‐ og omsorgsbehov gis reell valgfrihet og brukermedvirkning. - Fra et brukerperspektiv opplever vi anbudsutsettelser av enkeltmennesker som uetisk fordi de er uakseptable, ydmykende og uverdige. - Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle.
Dette er noen av punktene i forslaget de to foreldrene la fram for bystyrets helse- og sosialkomite, og som de oppsummerte slik: "Familier med barn med store utviklingshemninger i Oslo opplever i dag en stor ekstrabelastning ved at bydelene mot familienes vilje tvinger gjennom anbudsutsettinger eller plasseringer av barna i bydelenes egne institusjoner."
Aftenpostens gratisavis Oslo-by skriver på lederplass:
"Oslo kommune tar endelig et viktig skritt for større innsyn og mer åpenhet i sin forvaltning. I løpet av våren legges byrådets sakspapirer ut på nett. Byrådsleder Stian Berger Røsland lover at det om kort tid kommer på plass et system som innebærer at hvem som helst kan lese dokumenter og brev som går til og fra byrådsavdelingene. Hensynet til personvernet kan imidlertid føre til at dokumenter holdes tilbake.I dag er det kun postlister som legges ut. Hvis byrådet holder det som nå loves, vil nyordningen innebære at blir betydelig enklere å kikke Oslo- politikerne i kortene og få innsyn i deres arbeid.
Det er på høy tid dette kommer. På initiativ fra Ivar Johansen (SV) rettet en enstemmig finanskomité allerede for fem år siden en anmodning til byrådet om at ikke bare postjournalen skal være tilgengelig på nett, men også selve dokumentene. Mange norske kommuner har for lengst et slikt system på plass. En slik publiseringspraksis er i tråd med det som bør være retningslinjene for offentlig forvaltning. I utgangspunktet er alt åpent og tilgjengelig. Unntak skal begrunnes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Berger Røsland har da også tatt til orde for at åpenhet og gjennomsiktighet i forvaltningen skal prege Oslo kommune. Den praktiske virkelighet har imidlertid ofte vært en annen, og Fylkesmannen har flere ganger opphevet lovstridig avslag på innsyn i kommunen eller i underliggende etater. Senest rett før jul fant Fylkesmannen at Ruter hadde brutt forvaltningslovens åpenhetsregler.
Vårt håp er at større åpenhet også vil skape mer interesse og engasjement for de politiske prosessene i Oslo. Også av denne grunn er omleggingen et demokratiseringsprosjekt."
Ja, men sånt kommer ikke av seg sjøl. Jeg må nok fortsatt dytte og presse her for å skape flertall for mer åpenhet.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tidligere fastslått "at det økonomiske aspektet ved inngåelse av avtale om kjøp av institusjonsplass til ett enkelt barn er så underordnet, sett fra oppdragsgivers ståsted, at det ikke dreier seg om en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand." Dermed er det ikke noe krav om å bruke anbud. Begrunnelsen KOFA bygger på kan selvsagt også gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner.
Men Oslo kommune har neglisjert KOFAs avgjørelse, og fortsatt å sette enkeltbarn ut på anbudstorget. Og i en utredning byråd Aud Kvalbein - på spørsmål fra meg - har sendt fram til bystyrets finanskomite underkjenner Byrådets fagfolks KOFA-avgjørelsen:
"Rekkevidden av avgjørelsene i sak 2010/364 og 2011/75 er uklar, og gode grunner taler for at kommunen bør være forsiktig med å analogisere avgjørelsene til andre tjenesteområder. Selv om begrunnelsen KOFA bygger på, langt på vei kan gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner, mener vi at KOFAs avgjørelser ikke bør føre til at kommunen unnlater å gjennomfore konkurranser på andre deler av helse- og omsorgsfeltet.
For det første innebærer KOFAs avgjørelser et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at en kontrakt har økonomisk verdi såfremt oppdragsgiver betaler vederlag. Videre bør det utvises forsiktighet med hensyn til å innskrenke forskriftens anvendelsesområde yfterligere. Prosjektgruppen er også usikker på om KOFAs avgjørelser gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning," skriver Byrådets utredere.
Mao: her skal rimelig tvil ikke legge til grunn hva som er barnets beste. Heller ikke der Statens fagorgan gjennom avgjørelse har sagt at det er mulig. Oslo har et valg, men Byrådet velger bevisst fortsatt at sterkt hjelpetrengendes hjelpetilbud skal settes ut på anbud.
Bydelsutvalgene i de to mest berørte bydelene, Gamle Oslo og Grünerløkka, er krystallklare:
"Bydelsutvalget støtter ikke forslag til endringer i politivedtektene. Tilreisende, fattige mennesker, som disse forslagene retter seg mot, kommer til Oslo helt lovlig som en del av Norges samarbeid i EØS området. Det er en åpenbar humanitær utfordring for byen at svært mange bor og gjør alle sine gjøremål i det offentlige rom, det være seg i byens parker, friområder, under broer, i marka, på øyene mv. Bydelsutvalget har også forståelse for de utfordringene det medbringer for Oslos beboere at det overnattes i gater og parker i nærheten av der folk bor, men mener forslagene til nye politivedtekter er feil tiltak. Det bybildet som vi ser i Oslo i dag, med de mange bostedsløse og tiggere, er et uttrykk for sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, der fattigdom og arbeidsløshet er økende. Oslo kan ikke alene løse disse problemene, men vi kan heller ikke lukke øynene og late som om problemet ikke eksisterer. Løsningen er ikke å kriminalisere de tilreisende, men å finne humanitære løsninger."
Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.
"Hva kan Oslo kommune gjøre for å bidra til å sikre at personer som er klare for bosetting sikres en kommune å bo i," spør vi i den interpellasjon vi nå reiser i Oslo bystyre.
Til høsten får elever ved Mortensrud skole tilbud om gratis kjernetid i SFO. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen håper dette skal gi minoritetsspråklige barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen.
- Veldig mange barn med minoritetsbakgrunn deltar ikke i SFO. De går hjem. Barna går hjem til et miljø hvor all lek, samvær og samtale foregår på morsmålet. Dermed mister de den arena som SFO er for lek og samarbeid med andre barn, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Aftenposten.
40 % av barna i lavinntektsfamilier går i SFO mot 70 % av barn av foreldre med høy utdanning. Skolene med lavest deltagelse i SFO har størst andel elever med behov for særskilt språkopplæring.
- Mange barns språkferdigheter stagnerer når de slutter i barnehagen og begynner på skolen. Dette har tett sammenheng med sosial bakgrunn og om man benytter seg av SFO eller ikke, sier Kristin Halvorsen. Regjeringen vil prøve ut gratis SFO for å sikre at ulike barn får like muligheter til å lykkes.
Partilederne Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg poserer over 2 sider i Dagbladet i dag under overskriften: "Sammen for Munch: Borgerlige ledere vil ha statlig Munch-hjelp." Og det heter: "Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen er alle enige om at Staten bør bidra til å løse floken rundt Munch-museet."
Men det synspunktet har de - så langt - bare i opposisjon. De har jo ambisjoner om å overta regjeringsansvar fra høsten. Og hva mener de da? Jo, som Dagbladet skriver:
"De tre partilederne er klare på at Staten har et ansvar i byggingen av et Munch-museum, men vil likevel ikke svare på om partiet går til valg på det. - Det vil jeg komme tilbake til, svarer Siv Jensen. - Det er litt for tidlig å si akkurat nå. Men det er spennende å diskutere det, sier Trine Skei Grande. - Først må Oslo kommune komme med et opplegg, og så vil vi diskutere det.. Men så langt er vi ikke negative, sier Erna Solberg."
Tåkeprat!
Jeg synes det er veldig bra at Byrådet overfor Staten har reist spørsmål om statlig medfinansiering av Munchmuseet. Forvaltning av Munch-kunsten er også et nasjonalt anliggende, og Staten bør opplagt bidra - mener jeg.
Jeg er ikke imponert over Byrådets evne og vilje til å bruke sin posisjon, ved at Oslo kommune er en av landets største innkjøpere, til å sikre tilgang på nødvendig antall lærlingeplasser. Byrådets svar på min utfordring viser at dette har lav prioritet.
Mitt spørsmål var: "Forventes det at leverandøren som vinner anbudet øker inntaket av lærlinger med et nivå som står i forhold til det oppdraget de får fra Oslo kommune, eller - i sin ytterste konsekvens - holder det at de "bare" har den ene lærlingen som konsernet alltid har hatt?". Avskrellet det byråkratiske språket er nok det reelle svaret: vi bruker ikke markedsmakten.
Det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF skriver: "Boligbygg har ikke et særskilt kontraktsoppfølgingsregime hva angår lærlingklausulen. Vi har således ikke oversikt over det antall lærlinger som entreprenøren har til enhver tid. På bakgrunn av behovet for dokumentasjon og kontroll av leverandørens lærlingordning ser vi nødvendigheten av at kommunen inntar strengere kontroll/dokumentasjons- og rapporteringskrav i standardkontraktene. I tillegg bør det utarbeides enkle rapporteringsskjemaer som entreprenøren fyller ut. En kontraktsfestet og standardisert rapporterings- og oppfolgingsrutine vil sikre likebehandling og en fornuftig ressursbruk".
Når jeg spør Byrådet om kommunen vil følge opp Boligbyggs anbefaling, svarer Byrådet: nei. Dette saksområdet har - dessverre - ikke nødvendig prioritet hos Byrådet.
En mann med skuddsikker vest truet med å sprenge Stortinget i lufta, og det minner meg på at vi ikke må få en ny Grubbegata-situasjon. Det er påfallende at fortsatt kan enhver kjøre en varebil fullstappet med sprengstoff tett inntil stortingsbygningen i Akersgata, Stortingsgata og Karl Johansgate, med de katastrofale følger dette kan få.
Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som ordfører og Byrådet bes besvare overfor bystyrets finanskomite:
"Det bes om at finanskomiteen gis en orientering den kontakt som har vært mellom Stortinget/Staten hva gjelder trafikkale sikkerhetstiltak rundt Stortinget, særlig hva gjelder spørsmål om sperring/delvis sperring av gater.
Det bes særskilt tydeliggjort om Stortinget/Staten har meldt inn noen ønsker/behov som krever kommunal samtykke, og som ikke er imøtekommet av Oslo kommune."
Noen ord om saken som dukket opp i NRK Dagsrevyen på lørdag om avdelingen på Lilleborg Sykehjem som ikke hadde utstyr. En sykepleier fortalte at hun hadde sendt 40 avvik uten at noe skjedde. Hun hadde nå sendt saken til Helsetilsynet. Direktøren i Sykehjemsetaten ble intervjuet på TV og sa da at han ikke hadde tilgang på avvikene og at disse ble håndtert og lukket lokalt. Dette er både riktig og uriktig.
Sykehjemsetaten bruker et system som heter Kvalitetslosen. Hvis ikke avvik blir lukket så går avviket videre etter 14 dager til neste trinn, som er direktøren for område 1 i Sykehjemsetaten. Alle direktørene har tilgang på avvik og kan kontrollere dette. Hvis avviket er lukket, uten å løse problemet så er dette alvorlig. Da han man også samtidig stoppet at avviksrapportering automatisk går videre. Men de samme direktørene kan når som helst gå inn å sjekke både åpne og lukkede avvik.
Dette dreier seg om alvorlig syke pasienter som kommer rett fra sykehus. Mange trenger spesialutstyr, som altså ikke finnes på Lilleborg sykehjem. Jeg synes at intervjuet med direktøren avslørte en stor ansvarsfraskrivelse. Sykehjemsetaten foreslår nå å legge ned Lilleborg sykehjem og spre disse pasientene ut på byens sykehjem. Disse sykehjemmene er heller ikke rustet til å ta i mot så dårlige pasienter og har heller ikke spesialutstyr som sug (for å suge opp slim fra halsen) m.m. De har heller ikke en bemanning som kan takle slike problemer.
Dette er ganske enkelt ikke godt nok! Kan hende Lotte-modellfokus er bra, men her har man tydeligvis ikke fokus på de helt grunnleggende kvalitetskrav.
"Det er ikke et tilstrekkelig utleiemarked tilgjengelig for personer som har sosialstønad eller andre stønader fra NAV-kontoret." "Det er ikke nok utleieboliger til å dekke dagens behov." "Utleiemarkedet i Oslo er generelt vanskelig - for våre klienter er det svært vanskelig."
"Det er noen få utleiere som prioriterer sosialklienter. Disse utleierne har ofte leiligheter som er i dårlig forfatning og utleierne priser dem over markedspris, da de vet at sosialklienter vanskelig får tak i andre boliger." "Leieprisene er urimelig høye, og objektene er ofte i dårlig stand."
Bydelene er rimelig fortvilet når de, på min anmodning, svarer på om det er et tilstrekkelig utleiemarked tilgjengelig, også for den som selv ikke har tilstrekkelig betalingsevne uten å få bistand fra sosialtjenesten eller NAV.
Bydelene sier altså at utleiemarkedet for byens fattigste er vanskeligere enn før, standarden er dårlig og de få som leier ut til NAV eller sosialtjenesteavhengige spekulerer i å presse prisene urimelig høyt. Dette blir altså dyrt og dårlig for både de boligsøkende, og kommunen. Og som en bydel påpeker: "Ingen sosialklienter greier å bli sjølhjulpne økonomisk når de skal betjene en husleie på mellom. 8.000 til 12.000 kr. pr mnd."
Om dette bør foranledige noen iniativ fra kommunen? Nei, ikke i følge byråd Anniken Hauglie. Heller ikke å stoppe nedsalget av kommunale utleieboliger.
Vil du grave i sakene på makthavernes bord før de kommer til behandling? Snart får du muligheten. I løpet av våren lover nemlig byrådsleder Stian Berger Røsland (H) et nytt system der hvem som helst kan lese dokumenter og brev som går ut og inn til byrådsavdelingene på Oslo kommunes nettsider.
I et brev til byrådslederen påpekte bystyrepolitikerne Ivar Johansen og Gülay Kutal (begge SV) nylig at finanskomiteen etterlyste elektronisk arkiv på nett allerede i 2007. Røsland har ikke noe godt svar på hvorfor det har tatt såpass lang tid, annet enn at saken er blitt nedprioritert.
- Det er mange gode forklaringer, men grunnleggende sett er det bare ikke blitt gjort, sier Røsland.
Byrådet må dyttes og dyttes, og motvillig gjør de kommunen etterhvert mer og mer åpen.
Arbeidstilsynet har nå gitt et strengt og omfattende pålegg til Oslo kommunes eiendomsforetak Omsorgsbygg - foretaket som eier og forvalter alle kommunale barnehager, sykehjem m.v.; "Omsorgsbygg Oslo KF må gjennomføre tiltak slik at arbeidslokaler som leies ut er utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet og at arbeidslokaler for øvrig er tilfredsstillende i henhold til bestemmelser i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Tiltak skal gjennomføres i henhold til en prioritert tiltaks-/vedlikeholdsplan for alle utleieobjekter der arbeidslokaler ikke oppfyller krav i lov og forskrift."
Arbeidstilsynet begrunner sitt pålegg blant annet slik: "Lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning, inneklima og luftkvalitet og beskyttelse mot støy, vibrasjoner, stråling, giftige eller helsefarlige stoffer, trekk m.v. Det er i tidligere tilsyn i bydeler, etater og barnehager avdekket at mange objekter som Omsorgsbygg leier ut, er i dårlig stand med et betydelig etterslep i vedlikeholdet, og at standarden på bygninger og tekniske installasjoner ikke alltid er i samsvar med krav i lov og forskrift. Mange arbeidslokaler som leies ut er ikke tilfredsstillende når det gjelder inneklimaforhold, akustiske forhold, belysningsforhold og arbeidslokalers utforming. Dette ble også bekreftet i tilsynet med Omsorgsbygg." Bra at Arbeidstilsynet er offensiv på dette feltet!
En del ansatte greier ikke å kommunisere med barn, foreldre eller kolleger. - At ansatte i barnehager ikke behersker norsk, er i utgangspunktet en tragedie. Det er for dårlig, sier barneombudet. I Oslo kommune snakker syv av ti minoritetsspråklige barn i Oslo så dårlig norsk at de får særskilt norskopplæring på skolen.
Kamil Øzerk, professor ved Pedagogisk forskningsinstitutt ved Universitetet i Oslo, deler bekymringen. - Vi må se på hvem som jobber i barnehager med tilbud om gratis kjernetid. En god del av de ansatte behersker ikke norsk selv. Det er uheldig. Hvis vi vil at barna skal lære norsk, må de møte norsktalende, sier Øzerk.
Jeg er enig med statsråd Inga Marte Thorkildsen som uttaler: - Det er et felles ansvar for stat og kommune at barna lærer norsk før de begynner på skolen. Prio én er å satse videre på barnehage, og ikke kontantstøtte. Det er ikke nok å gå i barnehage, man må ha gode kompetente voksne som kan lære barna språket. - Og så må vi sørge for at innvandrerkvinner får mulighet til å jobbe. Nøkkelen til å lære barna norsk, er å ta tak i mødrene. Når de blir gående år etter år på kontantstøtte forsinker det integreringen, sier hun.
Jeg er overrasket over hvor passiv skolebyråd Ødegaard (H) er når han kommenterer dette i Aftenposten. Bydelene har rapportert at totalt 259 barnehageansatte trenger grunnleggende norskopplæring, norsk for viderekomne eller arbeidsnorsk. Men Byrådet har bare innvilget kurs til 196 ansatte, stort sett i bydeler som tilbyr gratis kjernetid i barnehage.
Les mer i Aftenposten, og legg gjerne inn egne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor.
Sammen med Kaveh Ataei har jeg sendt fram følgende forslag som nå skal behandles av Oslo bystyre: 
Aftenpostens gratisavis Oslo-by skriver på lederplass:
Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.
Til høsten får elever ved Mortensrud skole tilbud om gratis kjernetid i SFO. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen håper dette skal gi minoritetsspråklige barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen.
Partilederne Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg poserer over 2 sider i Dagbladet i dag under overskriften: "Sammen for Munch: Borgerlige ledere vil ha statlig Munch-hjelp." Og det heter: "Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen er alle enige om at Staten bør bidra til å løse floken rundt Munch-museet."
Jeg er ikke imponert over Byrådets evne og vilje til å bruke sin posisjon, ved at Oslo kommune er en av landets største innkjøpere, til å sikre tilgang på nødvendig antall lærlingeplasser. 
En mann med skuddsikker vest 
Noen ord om saken som dukket opp i NRK Dagsrevyen på lørdag om 
"Det er ikke et tilstrekkelig utleiemarked tilgjengelig for personer som har sosialstønad eller andre stønader fra NAV-kontoret."
Vil du grave i sakene på makthavernes bord før de kommer til behandling? Snart får du muligheten. I løpet av våren lover nemlig byrådsleder Stian Berger Røsland (H) et nytt system der hvem som helst kan lese dokumenter og brev som går ut og inn til byrådsavdelingene på Oslo kommunes nettsider.
Arbeidstilsynet har nå gitt et strengt og omfattende pålegg til Oslo kommunes eiendomsforetak Omsorgsbygg - foretaket som eier og forvalter alle kommunale barnehager, sykehjem m.v.; "Omsorgsbygg Oslo KF må gjennomføre tiltak slik at arbeidslokaler som leies ut er utformet og innredet med sikte på den virksomhet og de arbeidsplasser som skal finnes i lokalet og at arbeidslokaler for øvrig er tilfredsstillende i henhold til bestemmelser i forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler. Tiltak skal gjennomføres i henhold til en prioritert tiltaks-/vedlikeholdsplan for alle utleieobjekter der arbeidslokaler ikke oppfyller krav i lov og forskrift."
En del ansatte greier ikke å kommunisere med barn, foreldre eller kolleger. - At ansatte i barnehager ikke behersker norsk, er i utgangspunktet en tragedie. Det er for dårlig, sier barneombudet. I Oslo kommune snakker syv av ti minoritetsspråklige barn i Oslo så dårlig norsk at de får særskilt norskopplæring på skolen.