Jeg var intervjuet i NRKs Kveldsnytt i går vedrørende Brennpunkt-reportasjen om PST-agenten som infiltrerte og overvåket blant annet venstresiden. Jeg reagerer særlig på at abonnentlister til et politisk tidsskrift ble innhentet av PST. En enstemmig Stortingets justiskomite har tidligere sagt et klart nei til at PST kan innhente og registere slikt. Aftenpostens Harald Stanghelle følger opp dette:
"Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle har i en årrekke fulgt tett med på de hemmelige tjenestene i Norge. Han er ikke overrasket over at PST har hatt en informant av typen som nå står frem, og mener PST bør følge med på ytterliggående miljøer.
Likevel mener han saken kan være mer alvorlig enn som så.
– Hvis opplysningene stemmer, at medlemslister og abonnementslister i seg selv gir grunnlag for registrering hos PST, er en etter min oppfatning over i en grense til politisk overvåkning. Det er en sak for EOS-utvalget, Stortingets kontrollorgan, sier Stanghelle til NRK.
PST vil tirsdag kveld ikke kommentere om de kan ha drevet med ulovlig overvåkning.
En enstemmig Stortingets justiskomite uttalte i sesjon 1984-85:
"en kopiering av abonnentlistene for et blad som f.eks. Ikkevold, [innebærer] en registrering av personer som må ligge langt utenfor overvåkingstjenestens interessefelt ... En abonnent på tidsskriftet kan ha andre motiver enn å ville støtte og/eller solidarisere seg med en organisasjons eventuelle ulovlige mål og midler ... Etter komiteens mening vil det neppe kunne tenkes praktiske situasjoner der et abonnent-kartotek med noen grad av sikkerhet kan gi veiledning eller sikker kunnskap om organisasjonens sympatisører." Se Lundkommisjonens rapport.
Og så i dag står altså en PST-agent fram i NRK TV og sier at som agent for PST sørget han for at Politets sikkerhetstjeneste skaffet seg abonnementlistene for bladet Gnisten. PST opptrer altså i klar strid med Stortingets krystallklare beskjed: abonnementslister for tidsskrifter "må ligge langt utenfor overvåkingstjenestens interessefelt."
Om PST-agenten snakker sant betyr det at den ulovlige politiske overvåkingen fortsetter.
"Den 6. mars avgjøres Oslo Nye Teaters skjebne i bystyret i Oslo kommune. Skal teatret bli et prosjektteater? Blir vi pålagt av våre eiere å nedbemanne ytterligere? Omorganisere driften? Det hersker stor forvirring rundt hva Kultur- og utdanningskomitteens innstilling egentlig innbærer. (Les Aftenposten 16.2.)
Oslo Nye Teater er allerede kraftig nedbemannet i løpet av de siste 12 årene. Vi får 80 mill i året til å drifte 3 scener. Vi er totalt 103 personer ansatt. Vi sliter med å saldere budsjettet for 2013, pga 2,5 mill kutt i bevilgning, og må trolig nedbemanne i år.
Kulturbyråd Hallstein Bjerke (V) mener for mye av tilskuddet går til å lønne fast stab, og ønsker seg en mer fleksibel organisajon: færre fast ansatte og leie inn folk ved behov. Pengene skal følge prosjektene, og ikke bindes i faste lønnskostnader. Dette er en tankegang som allerede gjennomsyrer store deler av samfunns- og næringslivet: Færre ansatte, flere innleide. Får vi en borgelig regjering til høsten kan denne tankegangen ramme flere teatre med statlig støtte.
Vi ber med dette om deres støtte! Vi trenger all den støtte og hjelp vi kan få. Send oss gjerne støtteerklæringer, skriv/snakk i pressen og på sosiale medier. Og ikke minst: send mail, sms og ring bystyrepolitikerne.
En privat eier har tilbudt Munch-museet tre kunstverk av Edvard Munch i bytte mot et grafisk verk i museets samling: To mennesker. De ensomme, tresnitt, Woll 157, MM G601-24. Til dekning av verdiforskjellen mellom byttene tilbys Munch-museet et beløp på kr 1 800 000.
Munch-museet eier eksemplarer av 742 av Munchs 748 grafiske motiver. Det er som regel mange eksemplarer av hvert motiv, så museets grafiske samling omfatter nærmere 18 000 eksemplarer. Gjennom ervervelsen av frottasjon Fortvilelse vil museet ha 743 motiver og dermed være ett skritt nærmere en komplett samling av Munchs grafisk verk.
Dette er et klokt forslag, og vil styrke Munchsamlingen.
Men jeg er da opptatt av at pengene ikke skal benyttes til ordinær drift av Munchmuseet, som jo må dekkes ved ordinære bevilgninger fra bystyret. I finanskomiteen fikk jeg derfor enstemmighet på et forslag om at "Inntektene fra salgets avsettes og anvendes til å erverve objekter som styrker samlingen."
Sammen med Kaveh Ataei har jeg sendt fram følgende forslag som nå skal behandles av Oslo bystyre:
"Som en del av strategien for Oslo som fredsby slutter Oslo kommune seg til det internasjonale initiativet "Mayors for Peace""
Dette er etter min oppfatning en naturlig videreføring av at bystyret i sin tid støttet mitt initiativ, og vedtok, om at det i kommunens internasjonale strategi heter at "Oslo kommune skal utnytte vertsbyrollen Nobels Fredspris har gitt Oslo til å bli en aktiv aktør som kan etablere og markedsføre Oslo som en internasjonal fredsby."
5490 kommuner og byer fra 155 land og regioner har allerede sluttet seg til, hvorav 110 hovedsteder. I Norge har så langt hele 90 kommuner sluttet seg til, og den nasjonale organisasjonen ledes av Frogns Høyre-ordfører Thore Vestby.
Regjeringen har sendt ut melding om at de vil utrede mulige sosialpolitiske tiltak mot tigging og høring om forslag til endring i politiloven (adgang til å pålegge meldeplikt for pengeinnsamling og til å regulere pengeinnsamling på offentlig sted).
Det eneste som kan gi en varig løsning på problemene rundt tigging er gode sosialpolitiske tiltak, som tilbud om kvalifisering, arbeid, gode sanitære forhold, medisinsk hjelp - og ikke minst hva gjelder tilreisende: fattigdomstiltak i deres hjemland.
Regjeringen har ikke konkludert med at adgang til å pålegge meldeplikt skal innføres. Regjeringen vil ta standpunkt til lovforslaget når det foreligger sosialpolitiske tiltak etter at høringen og utredningen er foretatt. Vi trenger en forskningsbasert undersøkelse av fenomenet og målgruppen som grunnlag for langsiktige sosialpolitiske tiltak. Regjeringen konkluderer ikke på at lovendringen er regjeringens svar på utfordringene, fordi man ikke har dokumentert tilstrekkelig at de kriminalpolitiske tiltak/forslaget til lovendring vil ha den tilsiktede effekten.
Det kloke innspillene til dette kommer bl.a. fra bydelsutvalgene i indre by øst. Men jeg merker meg også at Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland i Oslo i dagens Aftenposten sier: "Jeg tror en generell meldeplikt rammer for vidt. Jeg er usikker på om jeg ønsker en by der man må melde fra om kakesalg under Operasjon dagsverk." Dermed forventer jeg at Høyre og SV sammen vil bidra til at Arbeiderpartiets forslag i Oslo bystyre blir stemt ned.
Hanne Svarstad og Mette Grieg i Familieforeningen ved Nordre Aasen var mandag 11. februar på møte med arbeidsutvalget til Helse- og sosialkomiteen i Oslo. Der fortalte de om negative konsekvenser med dagens situasjon med anbudsutsettinger. Videre presenterte de et alternativ for hvordan kommunen kan legge om til brukervalgte omsorgstilbud. "Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle," sa de blant annet til bystyrepolitikerne.
- “Valgfrihet” og “brukermedvirkning” for brukere av helsetjenester fremheves i lover, policydokumenter og utsagn fra politikere og politiske partier. Vårt forslag til løsning innebærer at foreldre til mennesker med utviklingshemninger og omfattende helse‐ og omsorgsbehov gis reell valgfrihet og brukermedvirkning. - Fra et brukerperspektiv opplever vi anbudsutsettelser av enkeltmennesker som uetisk fordi de er uakseptable, ydmykende og uverdige. - Kommunen bør kvalitetssikre og godkjenne bo‐ og avlastningssteder, mens vi foreldre er best i stand til å velge det mest hensiktsmessige alternativet i hvert enkelt tilfelle.
Dette er noen av punktene i forslaget de to foreldrene la fram for bystyrets helse- og sosialkomite, og som de oppsummerte slik: "Familier med barn med store utviklingshemninger i Oslo opplever i dag en stor ekstrabelastning ved at bydelene mot familienes vilje tvinger gjennom anbudsutsettinger eller plasseringer av barna i bydelenes egne institusjoner."
Aftenpostens gratisavis Oslo-by skriver på lederplass:
"Oslo kommune tar endelig et viktig skritt for større innsyn og mer åpenhet i sin forvaltning. I løpet av våren legges byrådets sakspapirer ut på nett. Byrådsleder Stian Berger Røsland lover at det om kort tid kommer på plass et system som innebærer at hvem som helst kan lese dokumenter og brev som går til og fra byrådsavdelingene. Hensynet til personvernet kan imidlertid føre til at dokumenter holdes tilbake.I dag er det kun postlister som legges ut. Hvis byrådet holder det som nå loves, vil nyordningen innebære at blir betydelig enklere å kikke Oslo- politikerne i kortene og få innsyn i deres arbeid.
Det er på høy tid dette kommer. På initiativ fra Ivar Johansen (SV) rettet en enstemmig finanskomité allerede for fem år siden en anmodning til byrådet om at ikke bare postjournalen skal være tilgengelig på nett, men også selve dokumentene. Mange norske kommuner har for lengst et slikt system på plass. En slik publiseringspraksis er i tråd med det som bør være retningslinjene for offentlig forvaltning. I utgangspunktet er alt åpent og tilgjengelig. Unntak skal begrunnes konkret i hvert enkelt tilfelle.
Berger Røsland har da også tatt til orde for at åpenhet og gjennomsiktighet i forvaltningen skal prege Oslo kommune. Den praktiske virkelighet har imidlertid ofte vært en annen, og Fylkesmannen har flere ganger opphevet lovstridig avslag på innsyn i kommunen eller i underliggende etater. Senest rett før jul fant Fylkesmannen at Ruter hadde brutt forvaltningslovens åpenhetsregler.
Vårt håp er at større åpenhet også vil skape mer interesse og engasjement for de politiske prosessene i Oslo. Også av denne grunn er omleggingen et demokratiseringsprosjekt."
Ja, men sånt kommer ikke av seg sjøl. Jeg må nok fortsatt dytte og presse her for å skape flertall for mer åpenhet.
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har tidligere fastslått "at det økonomiske aspektet ved inngåelse av avtale om kjøp av institusjonsplass til ett enkelt barn er så underordnet, sett fra oppdragsgivers ståsted, at det ikke dreier seg om en kontrakt i anskaffelsesregelverkets forstand." Dermed er det ikke noe krav om å bruke anbud. Begrunnelsen KOFA bygger på kan selvsagt også gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner.
Men Oslo kommune har neglisjert KOFAs avgjørelse, og fortsatt å sette enkeltbarn ut på anbudstorget. Og i en utredning byråd Aud Kvalbein - på spørsmål fra meg - har sendt fram til bystyrets finanskomite underkjenner Byrådets fagfolks KOFA-avgjørelsen:
"Rekkevidden av avgjørelsene i sak 2010/364 og 2011/75 er uklar, og gode grunner taler for at kommunen bør være forsiktig med å analogisere avgjørelsene til andre tjenesteområder. Selv om begrunnelsen KOFA bygger på, langt på vei kan gjøres gjeldende for kjøp av andre helse og omsorgstjenester til enkeltpersoner, mener vi at KOFAs avgjørelser ikke bør føre til at kommunen unnlater å gjennomfore konkurranser på andre deler av helse- og omsorgsfeltet.
For det første innebærer KOFAs avgjørelser et brudd med den tradisjonelle oppfatning om at en kontrakt har økonomisk verdi såfremt oppdragsgiver betaler vederlag. Videre bør det utvises forsiktighet med hensyn til å innskrenke forskriftens anvendelsesområde yfterligere. Prosjektgruppen er også usikker på om KOFAs avgjørelser gir uttrykk for en korrekt rettsoppfatning," skriver Byrådets utredere.
Mao: her skal rimelig tvil ikke legge til grunn hva som er barnets beste. Heller ikke der Statens fagorgan gjennom avgjørelse har sagt at det er mulig. Oslo har et valg, men Byrådet velger bevisst fortsatt at sterkt hjelpetrengendes hjelpetilbud skal settes ut på anbud.
Bydelsutvalgene i de to mest berørte bydelene, Gamle Oslo og Grünerløkka, er krystallklare:
"Bydelsutvalget støtter ikke forslag til endringer i politivedtektene. Tilreisende, fattige mennesker, som disse forslagene retter seg mot, kommer til Oslo helt lovlig som en del av Norges samarbeid i EØS området. Det er en åpenbar humanitær utfordring for byen at svært mange bor og gjør alle sine gjøremål i det offentlige rom, det være seg i byens parker, friområder, under broer, i marka, på øyene mv. Bydelsutvalget har også forståelse for de utfordringene det medbringer for Oslos beboere at det overnattes i gater og parker i nærheten av der folk bor, men mener forslagene til nye politivedtekter er feil tiltak. Det bybildet som vi ser i Oslo i dag, med de mange bostedsløse og tiggere, er et uttrykk for sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, der fattigdom og arbeidsløshet er økende. Oslo kan ikke alene løse disse problemene, men vi kan heller ikke lukke øynene og late som om problemet ikke eksisterer. Løsningen er ikke å kriminalisere de tilreisende, men å finne humanitære løsninger."
Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.
"Hva kan Oslo kommune gjøre for å bidra til å sikre at personer som er klare for bosetting sikres en kommune å bo i," spør vi i den interpellasjon vi nå reiser i Oslo bystyre.
Til høsten får elever ved Mortensrud skole tilbud om gratis kjernetid i SFO. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen håper dette skal gi minoritetsspråklige barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen.
- Veldig mange barn med minoritetsbakgrunn deltar ikke i SFO. De går hjem. Barna går hjem til et miljø hvor all lek, samvær og samtale foregår på morsmålet. Dermed mister de den arena som SFO er for lek og samarbeid med andre barn, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen til Aftenposten.
40 % av barna i lavinntektsfamilier går i SFO mot 70 % av barn av foreldre med høy utdanning. Skolene med lavest deltagelse i SFO har størst andel elever med behov for særskilt språkopplæring.
- Mange barns språkferdigheter stagnerer når de slutter i barnehagen og begynner på skolen. Dette har tett sammenheng med sosial bakgrunn og om man benytter seg av SFO eller ikke, sier Kristin Halvorsen. Regjeringen vil prøve ut gratis SFO for å sikre at ulike barn får like muligheter til å lykkes.
Partilederne Trine Skei Grande, Siv Jensen og Erna Solberg poserer over 2 sider i Dagbladet i dag under overskriften: "Sammen for Munch: Borgerlige ledere vil ha statlig Munch-hjelp." Og det heter: "Erna Solberg, Trine Skei Grande og Siv Jensen er alle enige om at Staten bør bidra til å løse floken rundt Munch-museet."
Men det synspunktet har de - så langt - bare i opposisjon. De har jo ambisjoner om å overta regjeringsansvar fra høsten. Og hva mener de da? Jo, som Dagbladet skriver:
"De tre partilederne er klare på at Staten har et ansvar i byggingen av et Munch-museum, men vil likevel ikke svare på om partiet går til valg på det. - Det vil jeg komme tilbake til, svarer Siv Jensen. - Det er litt for tidlig å si akkurat nå. Men det er spennende å diskutere det, sier Trine Skei Grande. - Først må Oslo kommune komme med et opplegg, og så vil vi diskutere det.. Men så langt er vi ikke negative, sier Erna Solberg."
Tåkeprat!
Jeg synes det er veldig bra at Byrådet overfor Staten har reist spørsmål om statlig medfinansiering av Munchmuseet. Forvaltning av Munch-kunsten er også et nasjonalt anliggende, og Staten bør opplagt bidra - mener jeg.
Jeg er ikke imponert over Byrådets evne og vilje til å bruke sin posisjon, ved at Oslo kommune er en av landets største innkjøpere, til å sikre tilgang på nødvendig antall lærlingeplasser. Byrådets svar på min utfordring viser at dette har lav prioritet.
Mitt spørsmål var: "Forventes det at leverandøren som vinner anbudet øker inntaket av lærlinger med et nivå som står i forhold til det oppdraget de får fra Oslo kommune, eller - i sin ytterste konsekvens - holder det at de "bare" har den ene lærlingen som konsernet alltid har hatt?". Avskrellet det byråkratiske språket er nok det reelle svaret: vi bruker ikke markedsmakten.
Det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF skriver: "Boligbygg har ikke et særskilt kontraktsoppfølgingsregime hva angår lærlingklausulen. Vi har således ikke oversikt over det antall lærlinger som entreprenøren har til enhver tid. På bakgrunn av behovet for dokumentasjon og kontroll av leverandørens lærlingordning ser vi nødvendigheten av at kommunen inntar strengere kontroll/dokumentasjons- og rapporteringskrav i standardkontraktene. I tillegg bør det utarbeides enkle rapporteringsskjemaer som entreprenøren fyller ut. En kontraktsfestet og standardisert rapporterings- og oppfolgingsrutine vil sikre likebehandling og en fornuftig ressursbruk".
Når jeg spør Byrådet om kommunen vil følge opp Boligbyggs anbefaling, svarer Byrådet: nei. Dette saksområdet har - dessverre - ikke nødvendig prioritet hos Byrådet.
En mann med skuddsikker vest truet med å sprenge Stortinget i lufta, og det minner meg på at vi ikke må få en ny Grubbegata-situasjon. Det er påfallende at fortsatt kan enhver kjøre en varebil fullstappet med sprengstoff tett inntil stortingsbygningen i Akersgata, Stortingsgata og Karl Johansgate, med de katastrofale følger dette kan få.
Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som ordfører og Byrådet bes besvare overfor bystyrets finanskomite:
"Det bes om at finanskomiteen gis en orientering den kontakt som har vært mellom Stortinget/Staten hva gjelder trafikkale sikkerhetstiltak rundt Stortinget, særlig hva gjelder spørsmål om sperring/delvis sperring av gater.
Det bes særskilt tydeliggjort om Stortinget/Staten har meldt inn noen ønsker/behov som krever kommunal samtykke, og som ikke er imøtekommet av Oslo kommune."
Noen ord om saken som dukket opp i NRK Dagsrevyen på lørdag om avdelingen på Lilleborg Sykehjem som ikke hadde utstyr. En sykepleier fortalte at hun hadde sendt 40 avvik uten at noe skjedde. Hun hadde nå sendt saken til Helsetilsynet. Direktøren i Sykehjemsetaten ble intervjuet på TV og sa da at han ikke hadde tilgang på avvikene og at disse ble håndtert og lukket lokalt. Dette er både riktig og uriktig.
Sykehjemsetaten bruker et system som heter Kvalitetslosen. Hvis ikke avvik blir lukket så går avviket videre etter 14 dager til neste trinn, som er direktøren for område 1 i Sykehjemsetaten. Alle direktørene har tilgang på avvik og kan kontrollere dette. Hvis avviket er lukket, uten å løse problemet så er dette alvorlig. Da han man også samtidig stoppet at avviksrapportering automatisk går videre. Men de samme direktørene kan når som helst gå inn å sjekke både åpne og lukkede avvik.
Dette dreier seg om alvorlig syke pasienter som kommer rett fra sykehus. Mange trenger spesialutstyr, som altså ikke finnes på Lilleborg sykehjem. Jeg synes at intervjuet med direktøren avslørte en stor ansvarsfraskrivelse. Sykehjemsetaten foreslår nå å legge ned Lilleborg sykehjem og spre disse pasientene ut på byens sykehjem. Disse sykehjemmene er heller ikke rustet til å ta i mot så dårlige pasienter og har heller ikke spesialutstyr som sug (for å suge opp slim fra halsen) m.m. De har heller ikke en bemanning som kan takle slike problemer.
Dette er ganske enkelt ikke godt nok! Kan hende Lotte-modellfokus er bra, men her har man tydeligvis ikke fokus på de helt grunnleggende kvalitetskrav.
Jeg var intervjuet i NRKs Kveldsnytt i går vedrørende Brennpunkt-reportasjen om PST-agenten som infiltrerte og overvåket blant annet venstresiden. Jeg reagerer særlig på at abonnentlister til et politisk tidsskrift ble innhentet av PST. En enstemmig Stortingets justiskomite har tidligere sagt et klart nei til at PST kan innhente og registere slikt. Aftenpostens Harald Stanghelle følger opp dette:
En enstemmig Stortingets justiskomite uttalte i sesjon 1984-85:
Tydelig appell fra 
En privat eier har tilbudt Munch-museet tre kunstverk av Edvard Munch i bytte mot et grafisk verk i museets samling: To mennesker. De ensomme, tresnitt, Woll 157, MM G601-24. Til dekning av verdiforskjellen mellom byttene tilbys Munch-museet et beløp på kr 1 800 000. 
Sammen med Kaveh Ataei har jeg sendt fram følgende forslag som nå skal behandles av Oslo bystyre: 
Aftenpostens gratisavis Oslo-by skriver på lederplass:
Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.
Til høsten får elever ved Mortensrud skole tilbud om gratis kjernetid i SFO. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen håper dette skal gi minoritetsspråklige barn bedre forutsetninger for å lykkes i skolen.
Jeg er ikke imponert over Byrådets evne og vilje til å bruke sin posisjon, ved at Oslo kommune er en av landets største innkjøpere, til å sikre tilgang på nødvendig antall lærlingeplasser. 
En mann med skuddsikker vest 
Noen ord om saken som dukket opp i NRK Dagsrevyen på lørdag om