Bystyreflertallet sier - dessverre - snart et ja til vinter-OL i Oslo
I Oslo står utfordringene i kø: Eldre blir plassert på dobbeltrom i sykehjem - mot sin vilje. Barnevernet har ikke tilstrekkelig bemanning til å følge opp barn som er utfart for omsorgssvikt. Bydelene har så knappe budsjettrammer at særs viktige forebyggende ungdomstiltak får kuttet i sine driftsrammer.
Vi må gjøre det viktigste først, er det politiske mantraet.
Oslo bystyre skal med det første foreta et slikt prioriteringsvalg, og Byrådet anbefaler dette vedtaket: "Byrådet gis fullmakt til å sende søknad om statsgaranti for Olympiske og Paralympiske leker i Oslo i 2022." De totale offentlige kostnadene i forbindelse med et OL i 2022 er beregnet til mellom 20 og 23 milliarder kroner. Dette er en særs uansvarlig prioritering, og jeg går ut fra at det bystyreflertallet som står for en slik prioritering er ærlig nok til å minne om dette ved kriseoppslag i media om for eksempel eldreomsorg eller barnevern. Vårt valg var å prioritere OL.
De som jobber frem en norsk OL-søknad mener et OL vil gi et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet. Flere forskere mener Oslo er i ferd med å gå i den samme fella som mange tidligere OL-arrangører: Å tro at det er lønnsomt.
Harry Arne Solberg, professor i samfunns- og sportsøkonomi, mener det finnes lite forskning som underbygger Oslo2022s beregninger om store økonomiske gevinster innenfor folkehelse og turisme som følge av et OL. – Det er vanlig at det dukker opp konsulentrapporter som lover gull og grønne skoger om turisteffekter og bedring av folkehelsen. Men den akademiske forskningen er entydig på at slike effekter er veldig små – hvis de i det hele tatt er der, sier professor i samfunns- og sportsøkonomi, Harry Arne Solberg.
