Tilstrekkelig kapasitetsøkning i Oslo-barnevernet?
- Detaljer
- Overordnet kategori: Temaer
- Kategori: Barn og Unge
- Publisert torsdag 18. april 2013 02:20
Marianne Borgen har bedt Byrådet skriftlig besvare følgende overfor bystyret:
"Staten har de siste årene gitt ekstra stillinger til kommunene for å styrke barnevernets kapasitet og kvalitet. Det er parallelt også stilt økende krav til barnevernet både når det gjelder å snakke med barna direkte, og også rapportere om arbeidet. SV mener det er viktig at barn skal få god hjelp når de trenger det, og at den hjelpen som gis av barnevernet har høy kvalitet. Det hevdes også at sakene i Oslo kommune ofte er krevende og komplekse, for å møte dette må barnevernet ha dyktige fagfolk og tilstrekkelig kapasitet. På denne bakgrunn stilles følgende spørsmål;
1. Hvor mange personer er ansatt i Oslo barnevernet i perioden 2009-2013? Hvor mange av disse er merkantilt personell og hvor mange arbeider direkte med barna og familiene?
2. Hvor stor er turnoveren i barnevernet og hva er gjort for at nyutdannede med beskjeden erfaring, sikres løpende veiledning og rådgivning i sitt arbeid i førstelinjetjenesten?
3. Hvordan er veksten i antall ansatte i barnevernet, sett i relasjon til befolkningsveksten,det økende barnetallet og antall henvendelser/saker? Hva er den faktiske styrkingen av barneverntjenesten de siste årene?"
Les byrådens svar her. Gir svaret grunn til bekymring?
Politikere skal føre, ikke la seg føre, skriver Rune Slagstad om den politiske kulturens bedrøvelige forvitring og veien videre.
Byrådet stiller seg fortsatt passiv til ulovlig kontraktørvirksomhet i Oslo-barnevernet. Arbeidstilsynet har tidligere måttet gripe inn overfor barnevernstiltaket 
"For SVs del vil jeg med store bokstaver si: Vi støtter ethvert tiltak som bidra til å skape en tryggere by, og vi vil selvsagt også støtte ethvert tiltak som kan bidra til å avklare hvor, hva og hvorfor folk føler seg utrygge. 
Marianne Borgen og jeg inviterte onsdag til en interpellasjonsdebatt i Oslo bystyre om bosetting av flyktninger.
I 
"Ingen arbeidstakere i Oslo kommune skal behøve å arbeide 6 dager i løpet av en uke uten rimelig lønnskompensasjon. Det er udiskutabelt.
"Jeg mener at når offentlige velferdstjenester settes ut på anbud så skal det påses at de ansatte har de lønns- og arbeidsvilkår som er vanlige på feltet/gjennom landsdekkende avtaler. Både ideelle og kommersielle private aktører hevder de tilbyr de ansatte lønns- og arbeidsforhold som ikke er dårligere enn det som følger av gjeldende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Jeg bestrider ikke at de tilbyr lovlige ordninger, korrekt hjemlet i medleverforskriften, men jeg uenig i at de tilbyr vanlige lønns- og arbeidsvilkår, skriver 
"Nordmenn har historiske erfaringer, kanskje mer enn de fleste, på hva folkerettsstridig okkupasjon innebærer av grove menneskerettighetsbrudd: Av menneskelige overgrep, vold og tortur. Og vi etablerte gjennom dette standarder for konsekvenser av å samarbeide med okkupasjonsmakten. Også etiske standarder for forretningsvirksomhet: i ettertid ville det blitt ansett som helt uakseptabelt å samarbeide, eller drive forretninger, med firmaet som levert gassen til de tyske gasskammere," sa jeg blant annet da bystyret i dag behandlet forslag om at Oslo kommune ikke skal inngå avtaler med selskaper som driver økonomisk virksomhet på okkuperte landområder.
Byrådet fastholder at nedleggelsen av Barne- og familieetatens MST-team er midlertidig og en konsekvens av at at ledelsen i teamet går ut i permisjon, og det ikke var praktisk mulig å kvalifisere ny ledelse i denne perioden. Byrådet understreker at etatens tjenestetilbud i størst mulig grad skal være tilpasset bydelenes behov og etterspørsel. Når derfor byråden også understreker at "organiseringen av utviklingsarbeidet skjer i god dialog med bydelene," har jeg funnet grunn til å be Byrådet klargjøre overfor bystyret:
Byrådet erkjenner at det må handles raskt for å sørge for at bostedsløse med et midlertidig overnattingsbehov får et akseptabelt botilbud, og at barnefamilier ikke havner på hospits. Blant annet som et konsekvens 
"Oslo har landets største tetthet av produksjonsselskaper innen film, tv og spill. Men hovedstaden har gjort lite eller ingenting for å utvikle denne bransjen. Andre store byer som Bergen, Trondheim og Stavanger har inntatt en langt mer offensiv holdning. Oslo er nå det eneste fylket i landet som ikke har eget filmsenter, og Oslo kommune støtter filmfestivaler med en brøkdel av det musikkfestivalene får.