Nu har en verden gitt seg hen
i fryd fordi et barn er født.
De kom, de kristne bombefly;
der skrek en mor; et barn var dødt
Og andre småbarn sprang i angst
og skjulte seg, den glade jul.
Nu kan vi skjønne salmens ord:
at engler daler ned i skjul.
O fred på jord og fryd på jord!
Vi står i kveld med spente sinn,
blandt julelys og bombebål
og ser det gamle år gå inn. (les videre nedenfor)
Kong Harald holder i kveld sin nyttårstale. Han kan gjerne gjenta noe fra en tale han holdt på en hagefest for noen år siden. Et utdrag kan passe godt nettopp på en dag som i dag:
"Jeg synes Norge er fremfor alt mennesker.
Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.
Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.
Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.
Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.
Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.
Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.
Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet. At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk." Dette som en utdrag fra kongens tidligere tale.
Jeg ønsker med disse ord fra Kong Harald alle et riktig godt nytt år. Les hele hans tale på linken nedenfor.
Statsviter, skribent og mamma Heidi Vibeke Pedersen:
"Ingen på skolen oppdaget at datteren min var et tegnetalent. Hun ble jo ikke målt på det. Derfor ble det viktig å si «du sliter fortsatt litt i matte», men aldri «du er langt foran i tegning» på foreldresamtalene. Den snevre målstyringa i Osloskolen har hatt, så bare en flik av barna.
Å lære å lese, skrive og regne er superviktig. Det er grunnlag for alt og en naturlig del av den nasjonale læringsplanen. Det jeg kritiserer, og forsøker å vise, er at andre fag har blitt feid under teppet. I stedet for å gjøre det som er best, blir man blir enøyd og gjør feil prioriteringer. Etter år med unger i Osloskolen satt jeg igjen med en følelse av alt annet enn basisfag var tullefag. Jeg mener at metodikken overhodet ikke har vært til det beste, heller ikke for god læring i basisfagene.
Dette er en klassisk og betydelig risiko ved spisset målstyring og rapportering til helvetes skolegård, og den risikoen har slått til. Jeg er med andre ord helt enig med byråd Inga Marte Thorkildsen når hun sier at Osloskolen ikke skal være begrenset til en snever definisjon av måloppnåelse innenfor noen få fag. Thorkildsen og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen bør få rom til faktisk å gjøre den jobben for ungene, i stedet for bare å måtte svare for lønnsutviklingen i toppledergruppen. Det er bra – helt naturlig faktisk – å trekke opp en mindre ledergruppe i stedet for å ha 20 ledere sittende rundt beslutningsbordet på strategisk nivå.
Jeg er verken mot målstyring eller rapportering. Men å få den ensidige målstyringa ut av skolen er et svært viktig politisk prosjekt. Jeg tror ikke det er så enkelt som å si «tillitsbasert ledelse» og «vi må jobbe på andre måter» og så er problemet løst. Politisk og faglig ledelse må finne en måte å målstyre på, og få rapporter om hvordan ting går, men som ikke legger deler av barnet i skyggen," skriver hun blant annet.
Les hele artikkelen nedenfor.
En kronikk av Cathrine S. Amundsen, Helene Bank og Linn Herning, For velferdsstaten.
"Velferdsprofitørene og deres forsvarere må insistere på at det er mulig å styre velferdstjenestenes kvalitet gjennom markedsmekanismer, kontroll og måling. Men så lenge «bedre bestiller-kompetanse», «flere kvalitetsindikatorer», «stykkpris», «brukervalg» og «standardisering» er forslaget til løsning, vil lærernes, barnevernspedagogenes, sosionomenes, helsefagarbeidernes, sykepleiernes og legenes faglighet være underordna.
Det vil også innbyggernes påvirkning og brukernes medvirkning. Mer kontroll gir mindre rom for demokratisk tillit og medvirkning.
Partier som ønsker tillitsreform i offentlig sektor bør merke seg at løfter om mer kontroll for å beholde kommersielle aktører, samtidig er et løfte om mindre tillit.
Tillitsreform er umulig i høyresidens velferdsmiks. Et mindretall i utvalget mener at ideelle aktørers sosiale mål og manglende mulighet til å ta overskudd ut av virksomheten, gir grunnlag for større grad av tillitsbasert styring. De ideelle skvises under dagens markedsregime, mens det er mulig å inkludere disse i et tillitsbasert regime.
Marked skaper vinnere og tapere, og øker ulikheten sosialt og geografisk. Hovedpoenget med å drive velferdstjenester i fellesskap er å skape en annen logikk, nemlig at velferd skal fordeles etter enkeltmenneskets behov.
Løsningen på kvasimarkedsproblemene er åpenbar. Offentlig finansierte velferdstjenester må drives i offentlig egenregi og i langsiktige samarbeid med ideelle organisasjoner uten profittmotiv. De rødgrønne må starte arbeidet umiddelbart og ikke la seg fange i regjeringens nett. Kun slik kan brannen profittmotiv skaper i velferden slukkes," skriver de blant annet i en kronikk i Klassekampen.
Les hele kronikken under "les mer."
I stallen i Betlehem fødtes i kveld
den eneste sønn av Vårherre.
De første som lo til hans skrik og hans sprell
var fattigfolk bare dessverre.
Men Jødelands konge han slipte sin kniv
for konger er redd for sitt liv.
Og da han blev større, så vandret han rundt
og levet fra hånden til munnen.
For borgerlig ro blev han aldri forundt.
Men skadelig var det i grunnen.
For tenk på de folk, som han omgikkes med:
en fisker, en snekker, en smed!
De rike blev pisket med svøper og ord:
i dem hadde ondsinnet røtter.
Men synderen spiste ved frelserens bord,
og skjøgene lå ved hans føtter.
At mesteren blev som han blev, er det rart,
med omgang av sådan en art ?
Idag vet man best, hvem han virkelig var:
de fattiges herre og mester.
Og forat det ikke skal glemmes, så har
vi kirken med paver og prester.
Så slipper de rike å huske på det.
Så feirer de julen i fred.
"Høyhus og åpne kontorlandskap er ut, det er verken ønskelig for pandemier eller trivsel. Likevel er det slik det nye sykehuset planlegges. Ekspertise er hentet inn fra Sykehuset Østfold, et sykehus som har fått alt annet en ros for arkitektur, miljø og drift. Ut med sykehussenger, inn med ny teknologi. Er den utprøvd? Er skissen for det nye sykehuset kunnskaps- eller styringsbasert?
Byggeprosjektet på Gaustad minner om testing av en hypotese uten kvalitetssikrede data. Er den gode løsningen virkelig færre helsearbeidere, mindre dialog og færre møtesteder for læring? Hva med pasienten, som trenger å bli sett og hørt og få nødvendig pleie i en vanskelig tid?
Blir prisen på det nye sykehuset billigere om det legges på Gaustad fremfor Ullevål? Ingen vet. Forhåndskalkyler har en tendens til å slå feil, bare tenk på stortingsgarasjen. Et tall kan være fint å legge på bordet, men usikkerhetsmarginene er store. Økte årlige kapitalkostnader vil øke driftskostnadene og antall senger og ansatte må reduseres," skriver Jens Ivar Brox, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor i medisin, i en artikkel i Klassekampen.
Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."
"Mandag kveld ble en tre år gammel jente funnet bevisstløs og voldtatt i gjørmen i Moria-leiren i Hellas. Hun behandles nå på det lokale sykehuset i Mytilini. Dette er bare toppen av den humanitære katastrofen som har utspilt seg på de greske øyene siden 2015.
2847 barn sitter fortsatt fast i nye Moria på Lesvos, leiren som ble hastebygget etter brannen i den gamle leiren. Ingen av de 50 som regjeringen vedtok at de skulle hente er kommet til Norge.
Som ordførere har vi et ansvar å forvalte politikk som gjenspeiler vår lokalbefolkning sine interesser og holdninger. Vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra oppsiktsvekkende mange nordmenn om misnøye mot regjeringens håndtering, eller rettere sagt manglende håndtering, av flyktningsituasjonen i Hellas. Når regjeringen ikke lytter til folket, er det vår rolle som ordførere å tvinge frem folkets mening og kreve at de blir hørt. Hvis Stortinget og regjeringen uhindret skal styre politisk uten å ta pulsen på befolkningen, risikerer vi at demokratiet svekkes.
Vi har fortsatt ikke fått et ordentlig svar på hvorfor vi ikke kan ta imot kommunenes ønskede antall flyktninger. 128 kommuner har sendt klar beskjed om at vi kan ta imot langt flere enn de 50 som er foreslått av regjeringen.
Norge har selv anerkjent sitt ansvar for flyktningsituasjonen i Europa. Det er på tide å fortjene vår plass i FNs sikkerhetsråd og sikre at vi er med på å jobbe frem mot å nå FNs bærekraftsmål, ikke bremse utviklingen slik vi gjør i dag. Det gjør vi ved å anerkjenne den humanitære krisen i nye Moria, evakuere flyktningleirene på de greske øyene nå, og sikre at grunnleggende menneskerettigheter blir fulgt. En humanitær krise må ikke bli del av et politisk spill. Vi har lange tradisjoner med å ufravikelig stå opp for barns rettigheter. Vinteren setter inn for fullt på Lesvos nå og barn kan ikke lenger bo bak piggtrådgjerdene i gjørmebadet Nye Moria. Mandag kveld fikk vi nok et bevis på dette. Vi krever at Norge tar ansvar og evakuerer barna fra Moria nå."
(Underskrevet av 94 ordførere. Se navn nedenfor)
Venstre tok et klokt initiativ når de i Oslo bystyre fremmet dette forslaget: "Ordføreren bes legge frem sak med forslag til hvordan det kan innføres et lobbyregister for bystyret og byrådet. Saken skal inneholde forslag til hvordan registeret skal avgrenses, praktisk gjennomføring og eventuelle andre spørsmål som må avklares."
De begrunnet forslaget slik:
"Oslo oppleves dessverre fortsatt altfor lukket og utilgjengelig for innbyggere og journalister som ønsker innsyn i de politiske prosessene. Det er viktig for Venstre å sikre større åpenhet og mer offentlighet rundt lokalpolitikken.
Åpenhet rundt politiske prosesser en forutsetning for et velfungerende liberalt demokrati. Innsyn gir borgerne mulighet for større innflytelse i beslutningsprosesser og er svært viktig for å opprettholde allmenn tillit til det politiske systemet. Dessuten er åpenhet et sikkerhetsnett mot maktmisbruk og korrupsjon. Det krever også åpenhet rundt hvem som forsøker å påvirke de politiske prosessene.
Partigruppene og enkeltrepresentantene i bystyret ikke er omfattet av de samme krav til offentlighet og åpenhet som byrådet. Likevel er det også viktig å forenkle innsynet i møter mellom byrådet og interessegrupper om politiske saker.
Venstre er opptatt av at et lobbyregister ikke må heve terskelen for borgerne for å ta kontakt med folkevalgte om forskjellige saker. Lokalpolitikere har i større grad enn stortingspolitikere kontakt med organisasjoner, miljøer og enkeltpersoner som ikke har tilgang på eller kan anses som profesjonelle lobbyister. Lokalpolitikere må også forventes å ha stor grad av uformell kontakt med kommunens innbyggere. Ved innføring av et lobbyregister, må det derfor gjøres klare avgrensninger for hva slags kontakt som skal registreres og ikke.
Som første kommune i landet vedtok Trondheim kommune i 2017 å innføre et lobbyregister. Selv om møter mellom politikere og interessenter i ulike saker er et gode og en grunnleggende del av vårt demokrati, må vi være bevisst at lobbyister har betydelig innflytelse over beslutningsprosesser gjennom lukkede møter med beslutningstakere. Venstre mener det er på tide at Oslo innfører et åpent lobbyregister for å sikre gjennomsiktighet og innsyn for byens innbyggere." Så langt Venstres forslag.
Jeg synes bystyret taklet dette klokt ved å fatte dette vedtaket: "Bystyret ber byrådet ta kontakt med KS om å ta et initiativ for å få utredet et felles opplegg for lobbyregistre i norske kommuner. Det bør utredes ulike alternative modeller for innføring av et lobbyregister og avklaring rundt eventuelle juridiske begrensinger innenfor dagens lovverk bør være en del av dette arbeidet."
Hva tenker du?
Daglig leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon RIO, Kenneth Arctander Johansen, skriver:
"Bård Dyrdal, leder LEAP og politioverbetjent, og jeg kritiserer Senterpartiets forslag om å ransake alle ungdommer i Oslo øst som reiser kollektivt, og sentralisere politiressurser vekk fra distriktene for å drive "klappjakt" på strafferettslig vanskelig definerbare miljøer som driver med kriminalitet.
Det som har slått meg er de veldig forskjellige beskrivelsene fra Bøhler og de ungdommene jeg har snakket med som har minoritetsbakgrunn.
Bøhler skriver i boka si 'Østkantfolk' at politiet er grepet av snillisme og oppfører seg som miljøarbeidere som bare smiler og gjør ingenting. De må altså bli hardere og sette seg mer i respekt.
Ungdom på sin side beskriver en systematisk forskjellsbehandling, der de blir stoppet av politiet og undersøkt uten å ha gjort noe galt, samtidig med få fritids- og jobbmuligheter.
Vi trenger et bedre samarbeid mellom politi og publikum og mellom politi og andre etater for å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet, og vi trenger gode sosiale tiltak som forhindrer utenforskap og arbeidsledighet.
Vi trenger ikke at politikerne mister besinnelsen og setter i gang et race to the bottom der man overbyr hverandre med å være "hard mot de harde" og, tross gode intensjoner, ender opp med å forsterke de problemene vi har i dag."
Les deres artikkel nedenfor under "les mer".
Barne og familieetaten i Oslo kommune har foretatt en kartlegging av tilbud til barn og unge i sårbare livssituasjoner julen 2020, og er bekymret både på kort og noe lengere sikt. De skriver blant annet:
"Oslo er en god by å vokse opp i for de aller fleste. Barn og unge har et stort og mangfoldig aktivitets- og tjenestetilbud som bidrar til gode oppvekstvilkår både mtp sosial, emosjonell, somatiske og kognitiv utvikling. Også under pandemien er dette tilfelle.
Like fullt gir situasjonen og ikke minst de sosialt inngripende smittevernstiltakene utfordringer og forringet tilbud både mtp kvantitet og kvalitet. For noen barn og unge har dette alvorlige konsekvenser. Vi vil derfor anmode byrådet om å gjenåpne aktivitets- og tjenestetilbud for barn og unge så raskt som mulig.
På lengre sikt vil tiltakene iverksatt på grunn av smittesituasjonen gi større utfordringer både på individ- , gruppe- og samfunnsnivå. Etaten ser med uro på utviklingen både når det gjelder, rus, psykisk helse og kriminalitetsbildet i barnebefolkningen i Oslo. Det vil være behov for et styrket og mer målrettet aktivitets- og tjenestetilbud til barn og unge for å sikre tidlig innsats og virksom hjelp når samfunnet normaliseres igjen.
Vi anbefaler byrådsavdelingen om å allerede nå igangsette en utrednings- og planleggingsprosess for å sikre dette," skriver etaten til byrådet.
Et viktig og klokt innspill fra Barne- og familieetaten.
Les hele på linken.
Å ta vare på norske småbarn har vist seg å være god butikk for flere barnehagegründere. I 2018 kjøpte utenlandske investorer barnehagekjedene Ulna og Gnist.
Fagbladet har fått detaljert innsyn i økonomien til barnehagene i de to kjedene før de ble solgt. Vinteren 2018–2019 ga god avkastning for gründerne bak to norske barnehagekjeder. Da kjøpte to utenlandske selskaper nemlig opp barnehagekjedene Ulna og Gnist. Til sammen ble 37 barnehager solgt.
Eierne av kjeden Ulna fikk 260 millioner kroner for sine 20 barnehager. Eierne av kjeden Gnist fikk 356 millioner for sine 17.
Tidsskriftet Fagbladet gir oss godt innblikk i hvordan det skjedde.
Samtidig kan vi lese om en knusende tilsynsrapport som gir innsyn i hvordan eieren av Skogro barnehage i Sarpsborg har brukt offentlige tilskudd og foreldrepenger på blant annet leilighet i Tyrkia, BMW X5 til privat bruk, VIP-billetter, sponsing av idrettslag og overprisede tjenester fra eierens egne selskap. De ansatte får lav pensjon og har ikke tariffavtale. Barnehageeieren er politianmeldt og risikerer krav om tilbakebetaling av over 16 millioner kroner.
Nå kan du se hva barnehagen «din» bruker pengene på. Fagbladet har offentliggjort en database for info for mer enn 4000 barnehager. Sjekk selv! Der kan du blant annet se at mange private barnehager slår Oslo Børs ned i støvlene på avkastning.
Forskning og erfaring fra skoler og barnehager viser at læringsteknologi og digitale pedagogiske verktøy kan gi barn og unge økt lærelyst og motivasjon. Det åpner også nye muligheter for inkludering og tilpasset opplæring for barn med spesielle behov.
Bruk av læringsteknologi og digitale verktøy i barnehager og skoler er dessuten avgjørende for at barn og unge skal utvikle de digitale ferdighetene de trenger. De trenger å utvikle teknologiforståelse, kritisk tekning og god digital dømmekraft for å håndtere en stadig mer kompleks og digitalisert hverdag, men også for å mestre en aktiv deltakelse i fremtidens yrkesliv som vil være preget av digitalisering, automatisering og kunstig intelligens.
De siste årene har bruken av digitale verktøy og læringsteknologi i barnehager og skoler økt kraftig, og mange klasser har nå såkalt 1:1 dekning – det vil si at alle elever har en egen digital enhet. Utviklingen har synliggjort både muligheter og utfordringer. Denne strategien løfter frem satsingsområder og strategier som skal bidra til at mulighetene utnyttes og at utfordringene kan håndteres. I den sammenhengen mener byrådet at det er sentralt å legge til rette for at den digitale praksisen i barnehager og skoler utvikles for å fremme:
- Utjevning av sosiale forskjeller
- Inkludering og motivasjon
- Barn og unges digitale dømmekraft og digitale ferdigheter
Overstående er fra byrådets sammendrag av strategidokumentet som nå sendes fram til bystyret.
Denne strategien er overordnet og uten konkrete tiltak. Utdanningsetaten og bydeler vil få i oppdrag å utarbeide handlingsplaner med tiltak for å følge opp vedtatt strategi for digital praksis og læringsteknologi for barnehager og skoler. Tiltakene skal utarbeides i samarbeid med ansatte, foreldre, barn og unge.
Hva tenker du om strategiforslaget? Skriv kommentarer her, eller kontakt de folkevalgte i bystyrets fagutvalg.
Alvorlig rapport fra Norges Røde Kors:
"Det finnes barn og unge i Oslo som ikke har et trygt sted å bo. Hvis de ikke finner en sofa å sove på, tar de bussen hele natten eller legger seg til å sove på døgnåpne treningssentre og under fotballtribuner.
Fenomenet er beskrevet i den nye rapporten «De får ikke en sjanse» fra Røde Kors, som analytiker Ingrid Iversen Hølaas står bak. Hun har intervjuet barn og unge som har manglet et trygt hjem, folk i hjelpeapparatet og ansatte i videregående skoler.
– Det jeg ble mest overrasket over, er at dette er et kjent problem i hjelpeapparatet og i skolesystemet. Veldig mange av de jeg intervjuet på skolene kjente barn og unge som ikke hadde et trygt sted å bo og ikke visste hvor de skulle bo neste natt, sier hun.
Hun sier det finnes barn og unge med bostedsutfordringer i alle sosiale lag og på alle kanter av byen.
– De forteller ofte at en utfordrende familiesituasjon med rus, psykisk sykdom eller vold i hjemmet gjør det vanskelig for dem å bo hjemme, forteller Ingrid Iversen Hølaas," skriver den nye Avisa Oslo.
Å bli møtt med skepsis, mistenkeliggjøring – mistillit – fra dem som er på jobb for å hjelpe, det gjør noe med en, skriver Helle Cecilie Palmer.
"Kanskje vil det hjelpe om vi slutter å kalle folk for brukere. Hva om politikere, saksbehandlere og andre som både jobber med og snakker om mennesker som behøver hjelp begynte å omtale disse som nettopp mennesker, personer eller innbyggere, i stedet for noen som kommer for å bruke (opp) velferdstjenester, eller statens og kommunens penger?
Man kan spørre seg hvorfor så mange er opptatt av å bygge tillit – altså sørge for at innbyggerne har tillit til dem – men ikke nevner med et ord hvor viktig det er at man i praksis har tillit til innbyggerne? Tillit er et palindrom – det er likt begge veier. Og slik fungerer det også i praksis. Det fungerer ikke hvis det bare er en part i et forhold som har tillit, det må være gjensidig. Sånn burde tilliten i samfunnet også være: hvis det er viktig for myndighetene at vi har tillit til dem, må de vise oss den samme tilliten. Folk som får tillit, viser seg oftest tilliten verdig," skriver Agenda Magasins Helle Cecilie Palmer blant annet.
Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."
Kommunerevisjonen i Oslo har, på oppdrag fra Kontrollutvalget, gjennomført en forvaltningsrevisjon av bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd. Revisjonen skriver i sin oppsummering bl.a. dette:
"Kommunerevisjonen i Oslo har undersøkt bydelenes praksis knyttet til startlån og boligtilskudd. Undersøkelsen, som har vært rettet mot alle bydelene, har inkludert en dybdeundersøkelse av Bydel St. Hanshaugen og Bydel Østensjø, og har i tillegg omfattet Velferdsetaten.
Undersøkelsen tyder på at det kunne forekomme usaklig forskjellsbehandling av dem som søker startlån og tilskudd til etablering av egen bolig. En analyse av vedtak i undersøkelsesperioden indikerer at kommunen ikke fullt ut hadde lyktes med å sikre at de mest vanskeligstilte ble prioritert uavhengig av når på året vedtakene ble fattet.
Bydel St. Hanshaugens og Bydel Østensjøs saksbehandling var tilfredsstillende på flere områder. Begge bydelene foretok behovsprøving, prioriterte utvalgte grupper og vurderte søkernes betjeningsevne. Begge bydelene vurderte tilskudd og tilpassede lånebetingelser i relevante saker. I Bydel St. Hanshaugen var det imidlertid mangler ved saksbehandlingen i en av de undersøkte sakene som hadde medført at søker ble gitt avslag på feil grunnlag. Bydelene St. Hanshaugen, Ullern og Vestre Aker hadde for lang saksbehandlingstid for søknader om startlån. Bydel St. Hanshaugens praksis med foreløpig svar var mangelfull. Bydelene Nordstrand og Østensjø hadde for lang saksbehandlingstid i klagesaker."
Vi skal behandle saken i Oslo kommunes kontrollutvalg 15. desember.Jeg tar gjerne imot innspill og reaksjoner av relevans for behandlingen i Kontrollutvalget.
Les hele rapporten, og forslaget til vedtak i Kontrollutvalget, på linken nedenfor.
Magnhild Sørbotten, leder i Norges Handikapforbund Oslo, er tydelig:
"Det snakkes om «de funksjonshemmede». Det skrives om «de som utgjør en stor utgiftspost på kommunebudsjettet», «de som har spesielle behov» eller «brukerne». Det er mye om, og lite med. Er det derfor vi er så lite synlige i samfunnet vårt? Fordi vi ikke helt regnes med – vi regnes om. Og vi regnes om til kroner og ører, til utgifter og kostnadsposter – i stedet for å sees som de menneskelige ressursene vi er. Vi i Norges Handikapforbund Oslo vil ta et oppgjør med holdningene som skaper hindringer for oss.
“Klær skaper folk – ja men klær skaper ikke mennesker”, skrev Hamsun. Og ord skaper kanskje ikke handlinger – men de skaper definitivt holdninger. Og holdninger – de fører definitivt til nettopp handlinger. Ordene over sier mye om hvordan man ser på funksjonshemmede. Og de er med på å skape noen holdninger med påfølgende handlinger som vi i NHF Oslo vil til livs.
Vi vil ha slutt på at funksjonshemmede barn stenges ute fra nærskolen, fordi «de har spesielle behov» og heller kan samles i egne klasser eller på egne skoler for «sånne som seg». Funksjonshemmede barn har ikke spesielle behov. De har det samme behovet som nabobarna for å gå på skole i nabolaget sitt, for å få en utdannelse og for å delta i samfunnet- men de kan kanskje trenge noen spesielle løsninger. Det er noe helt annet!
Vi vil ha slutt på at vi ikke synes i bybildet, fordi butikker, puber og restauranter flest i Oslo, ikke er tilgjengelige for rullestolbrukere – ofte med unnskyldningen «De kan jo bare gå et annet sted», eller «Det ville blitt så dyrt å sette opp en rampe her». Det er ikke manglende evne til å gå i en trapp som stenger oss ute, det er at tilkomsten bare er laget for deler av befolkningen. Men når mitt behov for en rampe blir så himla spesielt, så blir «skylden» for utestengelsen lagt på meg – ikke på samfunnet. Og når «feilen» blir plassert hos meg, blir ansvaret samfunnet har pulverisert. Det er ypperlig gjødsel for holdninger om funksjonshemmede som «de andre». De som er annerledes. De som ikke helt teller med.
DEN holdningen er feil. Og den kan fort bli farlig. Funksjonshemmede kjemper den samme kampen mot mytene, holdningene og de strukturelle barrierene som stenger oss ute, som kvinnesakskvinnene, skeive og etniske minoriteter har kjempet før oss.
Diskriminering og særløsninger for noen mennesker er det dyreste et samfunn kan gjøre. Ressurser sløses vekk på slike ordninger. Myten om at vi koster for mye står sterkt i Norge, og vi inviterer til holdningsendring. Velkommen på laget!"