Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 05. juni 2019 05:54

Byrådet i Oslo som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i Oslo kommune har satt seg felles, offensive mål for enda mer klimavennlige jobbreiser i årene som kommer: Innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser til og fra jobb være helt utslippsfrie. Samtidig har kommunen lansert støtteordningen «Grønn jobbreiseordning» hvor byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til klimavennlige jobbreisetiltak i kommunale virksomheter.

Fremover skal byrådet og organisasjonene ha faste møtepunkter for ideutveksling og inspirasjon om klimavennlige jobbreiser.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo, og ca. halvparten av utslippene skyldes privatbiler. For Oslo er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 i Oslo hvert år. Nesten en tidel av dette kommer fra jobbreisene til kommunens egne ansatte. Klimavennlige jobbreiser er ikke bare bra for klimaet – det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftkvaliteten, folkehelsa og arealbruken. Mer aktiv og grønn transport til og fra jobb vil også kunne inspirere de ansatte til mer klimavennlige fritidsreiser.

(I parentes, språk er makt: Jeg liker bedre et språkbruk som arbeidskjøper og arbeidsselger).

Les byrådets rundskriv, samt erklæringen mellom "arbeidsgiver" og "arbeidstakerorganisasjonene."

Israelsk slektsgranskning: Styr unna!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 04. juni 2019 05:31

Jeg har gått på trynet igjen med mitt ønske om å unngå å kjøpe produkter fra Israel, selskaper som bidrar til å opprettholde den israelske krigsøkonomi. Denne gang var det produktet MyHeritage.

MyHeritage tilbyr online programvareplattformer for slektsgransking og familiehistorie. Brukerne kan lage slektstrær og søke etter slektninger i databaser med over 6 milliarder historiske dokumenter. Produktet er desidert dominerende på sitt felt. De har over 98 millioner brukere, og er tilgjengelig på 42 språk.

Men så er det slik at MyHeritage er et privateid, israelsk selskap med hovedkvarter nær Tel Aviv i Israel. De har rundt 420 ansatte. Grunnlegger og administrerende direktør er israeleren Gilad Japhet. Selskapet var hovedsponsor for Melodi Grand Prix-sendingene fra Israel tidligere i år.

Og som Wenche Blomberg minner meg på: "Ikke bare det: Det er utviklet høy kompetanse i Israel på slektskartlegging. Fra mellomkrigstida av begynte de en systematisk registrering av palestinske familier og satt etterhvert med total oversikt over enhver slektsforbindelse og nabolagsforhold. Dette var helt uvurderlig strategisk etterretningsinformasjon under Nakba og tida som fulgte."

Styr unna, og velg andre alternativer.

Oslo-politikere: Uakseptable lønninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 03. juni 2019 05:59

Oslo-ordfører Marianne Borgen foreslår i dag kutt i politikerlønninger.

Kommisjonen som i realiteten fastsetter stortingsrepresentantenes lønn er av den «oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten.» Jeg mener dette er et uanstendig mål når statsråder har en lønn på 1,4 millioner.

En annen måte å se det på er f.eks. dette: Gjennomsnittlig alderspensjon i folketrygden i 2014 var 217.000 kroner. De siste fem årene har pensjonistene fått til sammen 31.500 kroner mindre enn dersom pensjonen hadde blitt regulert med prisveksten i samme periode. Pensjonister får svekket din kjøpekraft.

I Oslo har ordfører og byrådsleder samme lønn som statsrådene (dvs. 1,4 millioner), byrådsmedlemmer 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 millioner), varaordfører 91 % av stortingsrepresentantene + 10 % av ordførerlønn (dvs. 1,0 mill) og komiteledere/nestledere 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 0,9 mill).

Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten.

Dette står på dagsorden når forretningsutvalget i Oslo bystyre samles kl.14 i dag. Les forslaget som ble lagt fram under "les mer."

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. juni 2019 05:46

Barnevernsstatistikken for Oslo kommune foreligger for 2018. Her er det et vell av tall som kan gi grunn til ettertanke. Men først og fremst: Her legges det ned en formidabel innsats i en krevende jobb.  

- Oslobarnevernet mottok 6.795 bekymringsmeldinger, en liten nedgang fra året før. 9 bydeler hadde nedgang i mottatte meldinger. Størst økning hadde Stovner med 17 % økning.  

- 2.062 undersøkelser ble avsluttet med vedtak om tiltak. Det er store variasjoner mellom bydelene og byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om dette utfordrer kravet om "likeverdige tjenester."  

- 95 % av undersøkelsene ble avsluttet innen 3-månderes-fristen.  

- Ved årsskiftet hadde bydelene 2.514 barn på tiltak i hjemmet, og 1.408 utenfor. Antallet har vært veldig stabilt over mange år selv om antall undersøkelser som avsluttes med tiltak er over 2.000. Byrådsavdelingen kobler dette til en relevant problemstilling: Stor "gjennomstrømming" i barnevernet.  

- 218 barn fikk hastevedtak i fjor. Det er jevn nedgang de siste 4 år.  

- 924 barn var i fosterhjem i fjor, et tall som har vært jevnt over flere år. Bruk av familiehjem økte med 4.205 døgn, beredskapshjem økte med 1.559, og bruk av institusjonsplasser gikk ned med 11.186 døgn.  

Og så er jo utfordringen nå, som alltid: Hva med alt som ikke kan telles, og settes inn i Excel-ark? Hva mener de ansatte? Hva mener brukerne og deres nærmeste?  

Les mer fakta på linken nedenfor.  

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Bekymra for hvordan mange av barna har det på skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 01. juni 2019 05:17

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Jeg er skikkelig bekymra for hvordan mange av barna våre egentlig har det på skolen. Jeg har fulgt med på forskningen på ungdom, og det er en urovekkende utvikling i den psykiske helsa - spesielt pga skolestress og - press. Nylig fikk vi tall som viser en økning i antall volds- og trusselhendelser, hvor det aller meste gjelder gutter i alderen 6-12 år. Og som om ikke det var nok: les hva de ansatte på Robust, Kirkens bymisjons samtaletilbud til barn og familier i Oslo, sier de ser av faresignaler hos stadig flere unger, og spesielt gutter. I fjor snakka de med 378 barn og familier fra Osloskolen, og de er utrolig bekymra og egentlig ganske opprørte.

Robust kunne ha bedt om mer penger, sånn at de kan hjelpe flere. Det gjør de ikke. De vil ikke fiske unger ut av elva, når de kan bidra til å tette igjen der barna faktisk faller uti. «Vi må gjøre noe med stresset og presset vi utsetter barna for», sier de. «Det er et moralsk problem at vi påfører barn så mye psykisk stress». Røde Kors-generalen sa for en stund siden at vi har et «humanitært problem» i skolen.

Jeg sitter nå og finpusser på en sak om økt motivasjon og læring i Osloskolen, og kjenner meg håpefull, tross alt. Vi skal klare dette! Vi skal klare å gjøre skolen mer motiverende og inkluderende, og også tryggere for barna i klasserommene. Jeg vet det vil ta tid, men vi skal klare å gjøre en teoritung og stillesittende skole mer aktiv, praktisk og variert. Det må vi, og vi er mange som vil dette nå. Derfor er jeg håpefull.

Hvis vi politikere i tillegg kan slutte å late som at høye ambisjoner = flere tester og krav, så kan vi komme langt. Kanskje kan vi til og med ha tro på at det finnes noe som heter lærelyst og læringsglede, i motsetning til læringsTRYKK. Da tror jeg vi kan komme ganske langt. Uansett bør ingen akseptere at den utviklinga vi ser nå fortsetter," skriver Inga Marte.

Pilotprosjekt på Deichman: Alders- og demensvennlig bibliotek

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 31. mai 2019 05:43

Deichmanske bibliotek, filial Oppsal, har gjennomført et viktig prosjekt: Pilotprosjektet skulle finne ut og få erfaring med hvordan man kan legge til rette for at eldre og personer med demens i større grad ønsker å bruke bydelens bibliotek på Oppsal.

Eldre er sårbare for ensomhet og isolasjon, og helsefremmende tiltak som bidrar til sosial kontakt, god fysisk og psykisk helse er viktig. I denne sammenhengen kan bibliotekene ha en sentral oppgave. Biblioteket er en møteplass som stimulerer til aktivitet, deltakelse og tilhørighet.

Pilotprosjektet alders- og demensvennlig bibliotek på Deichman Oppsal er del av utviklingen av Oslo som aldersvennlig by og på linje med nasjonale strategier.

Etter det jeg vet, er det første gang helse- og omsorgssektoren sammen med biblioteksektoren har prøvd ut et konsept der eldre og personer med demens har medvirket i fysisk tilrettelegging, aktiviteter og utøvelsen av tjenestene.

Les sluttrapporten fra prosjektet. Her er mye av overføringsverdi for biblioteker over det ganske land.

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 30. mai 2019 05:20

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.

Velferdsetaten: Bostøtteordning har "innlåsningseffekt"

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 29. mai 2019 05:04

Kommunal bostøtte, statlig bostøtte og gjengs leie har vært i mye fokus i det siste. På oppdrag fra Byrådet har Velferdsetaten levert en omfattende analyse og innretning av statlig og kommunal bostøtte.

Analysen er tydelig på en av flere grunner til at kombinasjonen gjengs leie og bostøtte har svært uheldige konsekvenser:

«Samtidig som BKB (den kommunal bostøtte til leietakere i kommunale boliger fungerer slik at de som bor i kommunal bolig med en lav inntekt er sikret en minimumsinntekt har de klare utfordringer knyttet til mulige innlåsningseffekter. Dette kan illustreres ved å se på ulike disponible beløp etter husleie for ulike inntekter.

Tabellen viser at for en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, så sitter han/hun igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om de tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 tusen kroner i året. Dette gir ikke mottaker noe økonomisk intensiv til å øke sin inntekt. Uavhengig av hva som gjøres med gjengs leie i de kommunale boligene bør BKB justeres slik at disse effektene blir mindre.»

Det Velferdsetaten omtaler som «innlåsningseffekt» og at beboerne ikke har noe «økonomisk intensiv til å øke sin inntekt», er det mange av oss kaller en fattigdomsfelle. Og sånn kan vi selvsagt ikke ha det.

Velferdsetaten leverer en god dokumentasjon at her har vi strukturelle problemer som det må ryddes i.

PU: Vil gå i tog for å forby bruk av en slik forkortelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 28. mai 2019 05:25

Gry Reinsnos, rådgiver i Fellesorganisasjonen, gir meg en svært nyttig påminnelse om at språk er makt:

"Jeg lurer på om jeg kan få lov å utfordre deg litt. I lang, lang tid har jeg fulgt deg og bloggen din. Den jobben du gjør, gjennom alle de år i politikken og med informasjon og meningsytring gjennom bloggen, har vært uvurderlig for mange. Både enkeltpersoner og for sosialpolitiske saker og tjenestene.

Likevel vil jeg utfordre deg litt.

Ord er makt. Ord gjenspeiler holdninger og ofte de som er litt godt nedgravd eller skult for oss. Og ikke minst; ord er noe vi speiler oss i, både de av oss ordene gjelder og de av oss som leser.

Og da blir ord viktig.

Når jeg da leser at overskrifter som «Gjengs leie for PU-boliger» og det er bilde med utkledde tegneseriefigurer under – så må jeg si litt i fra. Jeg håper du ikke tror jeg betviler intensjonen eller hensikten, jeg har kun et ønske om å bevisstgjøre litt rundt ordenes makt. Nå vi reduserer folks hjem til en PU-bolig, eller et menneske til en PU-èr da frarøver vi folk både identitet, likeverd og vi undergraver alvoret i saken. Og vi bruker slike ord og forkortinger ubetenksomt og uten å reflektere over konsekvensene.

Jeg blir glad og engasjert når jeg leser at viktige sosialpolitiske tema som «gjengsleie» lyser opp på bloggen din, og håper at det neste gang ikke mister sin betydning av alvorlige saker og tema, gjennom å reduseres til en PU-sak.

En forkortning jeg for øvrig ville gått i tog for å gjøre ulovlig." skriver Gry Reinsnos.

Hun har jo så rett, og jeg tror jeg relativt konsekvent gjennom mange år har brukt uttrykket "utviklingshemmet", og ikke PU. Men her glapp det, og jeg gjengir derfor Grys henvendelse som en påminning til meg selv og oss alle.

Anne Malerbakken: Min hyllest til Uteseksjonen: 50 år på gata – som bærebjelke og fyrlys

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 27. mai 2019 05:47

Uteseksjonen våget å gjøre noe som få andre turte, de våget å satse på oss. For meg var det helt avgjørende for å komme ut av et vanskelig liv med rus, skriver Anne Malerbakken.

"Uteseksjonen har en egen evne til å jobbe på lag, gjøre hverandre bedre og bygge bro mellom instanser. Uteseksjonen var med på å redde meg fra et vanskelig liv. Ikke bare dro de meg ut av en nedadgående spiral som kunne ha tatt livet av meg, de dro meg inn i et miljø, et prosjekt, der jeg fikk mulighet og motivasjon til å opprettholde rusfrihet, gjøre noe med livet mitt og ikke minst se på meg selv som en ressurs.

Vi var kanskje førstegenerasjons ecstasy-brukere, men vi var også en bunt med ressurser! Å få oss unge voksne inn i en rolle der vi kunne bety noe for andre, samt gi oss tillit og ansvar, det er den beste brukermedvirkningen jeg har følt på kroppen. Jeg tenker på all tilliten vi fikk. Og så mye jeg vokste. Uteseksjonen så nytten av brukermedvirkning lenge før mange andre i det hele tatt begynte å snakke om det.

Disse folka skapte tillit. De loset meg gjennom tiden på gata, og ga håp. Uteseksjonen evner å skape gode relasjoner med mennesker som er relasjonsskadde. Omsorgen var så ubetinga, og jeg var ikke vant til det. De ringte når de skulle, de tålte min historie, de sto sammen med meg i kriser og i nød. Uteseksjonen viste meg gjennom en god del år at de var til å stole på, at de brydde seg om meg og at de så på meg som en likeverdig person," skriver Anne Malerbakken blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor under "les mer."

Fontenehuset får folk i arbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert søndag 26. mai 2019 05:24

Fontenehuset er et arbeidsrettet lavterskeltilbud med arbeid som metode og mål. – En arbeids- og studieundersøkelse foretatt i 2017 viste at av 1325 medlemmer hadde 40 prosent jobb, studerte eller var i praksis, sier Torhild Stimo, ergoterapeut og leder av Fontenehus Norge, til tidsskriftet Ergoterapeuten.

"– Hjelpeapparatet har hatt fokus på skjerming og det at folk skal ha et sted å bo, men lite fokus på meningsfullt innhold i hverdagen. Når folk i Norge blir psykisk syke, kan de bli frarøvet de mulighetene andre har for å holde seg friske, som jobb og kollegaer, medstudenter, venner og noen ganger familie. På Fontenehuset opplever folk et arbeidsfellesskap der de blir sett, hørt, er til nytte og får ansvar, og de får støtte ut i jobb eller studier. Fontenehuset bidrar på denne måten til at medlemmer får tilført disse faktorene igjen.

Da Hilde besøkte Fontenehuset i Oslo for første gang i 2005, trodde hun at dette var bare «enda et tiltak». Hun oppdaget raskt at dette var et sted hun kunne blomstre. – Jeg var langt nede da jeg kom hit, men etter det har det stadig vært en progresjon, forteller hun. Hilde har bachelor som førskolelærer, og hun forsto at på Fontenehuset kunne hun teste ut sin arbeidskapasitet. I begynnelsen var hun medlem av kjøkkengruppen i tillegg til at hun deltok med andre oppgaver for å bidra til den daglige driften. Da jeg forsto at jeg klarte å komme fast på Fontenehuset, fikk jeg lyst til å prøve meg i overgangsarbeid," sier Hilde blant annet til Ergoterapeuten.

Fontenehuset i Oslo har fire overgangsarbeidere på Stortinget: én i kantinen, én på kjøkkenet og to på trykkeriet, hvor de er resepsjonister som hjelper Stortingets ansatte med kontormateriell.

Les hele artikkelen på linken. Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

Ikke kutt HC-parkering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 25. mai 2019 05:03

Therese Hongrø gir oss en nyttig påminnelse:

"I forbindelse med Miniøya i Tøyenparken blir det omregulering av parkering ved badet. De HC-plassene som er der er knapt dekkende i utgangspunktet. Nå er det ikke sjans i havet ettersom Miniøya har fått okkupere godt over halve parkeringen der. Det må da være mulig for dem å parkere andre steder? At funksjonshemmede skal fratas parkering og dermed mulighet til å benytte badet og nødvendig trening er på ingen måte akseptabelt. Det må da være bedre at de funksjonsfriske frivillige og ansatte må gå noen meter ekstra i regnet enn at funksjonshemmede og rullestolbrukere skal måtte "gå" unødig langt for å få parkering.

Jeg jobber som BPA hos en rullestolbruker som er avhengig av bassengtrening. Vi må nå håpe at det er en ledig plass på Bøler i stedet.

Håper at alle HC-plassene på Tøyenbadet opprettholdes ved Øyafestivalen og at parkering heller flyttes for funksjonsfriske. Nå er jeg faktisk ikke så rent lite forbannet. At det alltid er funksjonshemmede som settes til side er ikke greit i 2019," skriver hun.

En klok påminnelse, og generelt: Det er jo ingen grunn til å tro at det er mindre behov for parkering for HC i forbindelse med større publikumsarrangementer, enten det er i Tøyenparken, Rådhusplassen eller ved idrettsarrangementer. Snarere skal vi vel legge til rette for at funksjonshemmede i størst mulig grad skal kunne få være tilstede på linje med alle oss andre. Det betyr at det er behov for flere, ikke færre, HC-plasser ved slike arrangementer.

Tar du ballen fungerende byråd Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.? Og hva med Øyafestivalens Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.?

I dag: Skolestreik for klima

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 24. mai 2019 05:42

Natur og Ungdom skriver:

"Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Fredag 22. mars streiket elever over hele landet for at politikerne skal ta mer ansvar i klimakampen. Siden det har vi ikke sett noe tegn til endring, derfor streiker vi igjen, 24. Mai

Det er vi unge som må ta regningen for politikerne tiltaksløshet i klimapolitikken. Men i stedet for å kutte i utslipp, deler regjeringa ut nye oljefelter i Arktis, og planlegger nye flyplasser og rullebaner. Det er ikke noe vits i å studere for ei framtid hvor miljøet er ødelagt.

22. mars gikk 40 000 ungdommen ut i skolestreik for klima. Det ble historiens største ungdomsdemonstrasjon i Norge. Men ennå har ikke politikerne innfridd kravene våre.

Derfor fortsetter vi skolestreiken 24. mai."

Skolestreikernes krav til regjeringen:

- Ingen flere utvinningstillatelser til oljeindustrien, og skap nye klimavennlige jobber i Norge

- Øk det norske klimamålet og kutt mer enn halvparten av norske utslipp innen 2030 (Minst 53 % kutt innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå)

- Vis solidaritet med barn og unge i det globale sør som rammes av klimaendringene vi er skyld i: Gi mer støtte til finansiering av klimatiltak og klimatilpasning. Støtten må trappes opp til minst 65 milliarder årlig.

- Erklær at vi er i en krisesituasjon for klima og natur, og følg opp med tiltak for å løse krisene

Gjengs leie for PU-boliger: Byrådet rydder, og foreslår å bevilge 35 millioner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 23. mai 2019 12:00

Byrådet legger inn 35 millioner kroner i revidert budsjett som legges fram i dag slik at bystyrets vedtak fra februar om tilbakeføring av husleieøkning innfris og alle som skal ha 15 % reduksjon i husleie, får det. Da man opphevet vedtaket i 2015 viste det seg å omfatte flere kontrakter enn det bystyret trodde og i februar i år reverserte man vedtaket.  Det er det man nå sikrer penger til ved å bevilge 35 millioner kroner.

Boligbygg, som forvalter mange av de kommunale boligene, har siden februar gått gjennom sine kontrakter, og funnet om lag 60 som var inngått før 2006 vedtaket og som likner såpass mye på de kontraktene som fra 2006 var fritatt fra gjengs leie (H-17-2006), at byrådet ser det som rimelig at de behandles på samme måte. Det betyr at disse kontraktene og disse leietakerne får redusert husleien sin tilbake til 2016-nivå og  få tilbakebetalt det som er innbetalt for mye.

Den samme jobben gjøres nå også i alle de 15 bydelene, som også forvalter en del kommunale boliger. Gitt at disse har ulike systemer tar kartleggingen litt lengre tid, men vedtakene vil fortløpende bli effektuert.

De 35 millionene vil gå til tilbakebetaling av mellomlegg og nedjustert husleie for følgende grupper:

* Beboere som var fritatt fra gjengs leie fra 2006, men som opplevde en økning fra 2016. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.

* Beboere som etter bystyrets intensjon fra 2006 burde vært fritatt fra gjengs leie. Disse får tilbakebetalt mellomlegget tilbake til 2016.

*Beboere i samlokaliserte boliger med personalbase. Disse får fra og med 1. mars 2019 redusert husleie.

I praksis betyr det at det er satt av 35 millioner kroner slik at kommunen har et økonomisk rom til å gjennomføre tilbakebetaling av mellomlegget tilbake til 2016 for de beboerne som var fritatt fra gjengs leie før 2006, kommunen reduserer gjengs leie med 15 % for de som bor i samlokaliserte boliger med personalbase, og kommunen ser etter kontrakter som er så like 2006-vedtaket at de burde ha vært omfattet av dette.

Vedtaket i 2006 lød: "Husleien i kommunale trygdeboliger og kommunale boliger som er særskilt tilrettelagt for eldre og mennesker med funksjonshemming, men som ikke fyller Husbankens krav til betegnelsen omsorgsboliger, samt omsorgsboliger for utviklingshemmede, fastsettes til 900 kroner per kvadratmeter boligareal. Husleien konsumprisreguleres i tråd med husleielovens bestemmelser. Ordningen gjelder kun videreføring av eksisterende leieforhold som i forbindelse med eiendomsreformen ble overført fra bydelene til eiendomsforetakene 01.01.2004. Ved inngåelse av nye leieavtaler i ovennevnte boliger, fastsettes husleien til gjengs leie, og beboerne omfattes av ordningen med bostøtte til leietakere i kommunale boliger."

Det skulle selvsagt aldri vært innført gjengs leie for disse beboerne, og det er en viktig ryddejobb som her gjøres. Neste steg er selvsagt å skrote gjengs leie som system for husleie i alle de øvrige kommunale utleieboligene.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 23. mai 2019 05:07

På vegne av KS tok jeg i Europapolitisk forum sist uke opp Hjelmengutvalgets innstilling. Forumet er en møteplass mellom departementene på politisk nivå (statssekretærnivå) og folkevalgte fra fylkeskommuner (fylkesordfører /-rådslederne som leder landsdelssamarbeidene), kommuner (via KS' hovedstyre) og Sametinget.

Regjeringen nedsatte en arbeidsgruppe, Hjelmengutvalget) for å vurdere konkurranseforholdene mellom private og offentlige aktører. Arbeidsgruppen skulle synligjøre hvilket handlingsrom norske myndigheter har etter EØS-avtalens regler om offentlig støtte, herunder (i) hvilke tiltak er nødvendige etter EØS- avtalen, og (ii) hvilke tiltak som er ikke påkrevd, men ønskelige av hensyn til like konkurransevilkår, effektiv ressursbruk og andre relevante hensyn.

Markedsaktørprinsippet slik det er foreslått av Hjelmengutvalgets flertall, pålegger offentlige aktører å prise inn en forholdsmessig andel av investeringskostnaden, samt beregne en markedsmessig avkastning i virksomheten ved salg av slik restkapasitet.

Hva betyr så det? Jo det betyr at dersom kommunen ønsker å leie ut kulturhuset til ulike arrangementer (som da kan ha konkurranseflate mot private utleiere) eller åpne opp for publikumbading i svømmehallen (som kan ha konkurranseflate mot private hoteller), så må kommunen også prise inn en forholdsmessig andel av hva kulturhuset eller svømmehallen kostet å bygge, samt drift og vedlikehold. Det kan føre til veldig høye priser for publikum og dermed bortfall av etterspørsel. Hvis denne utleievirksomheten eller publikumsbadingen heller ikke gir avkastning, så skal det offentlige ikke få lov til å leie ut kulturhuset eller tilby publikumsbading. Det betyr at slik restkapasitet kan bli stående ubrukt noe som er lite samfunnsøkonomisk effektivt. Innbyggerne er heller ikke tjent med økte priser på svømmehaller og leie av kulturhus, eller med at tilbudet bortfaller.

Flere av forslagene fra flertallet i arbeidsgruppen innebærer at det i tilfelle innføres strengere regelverk i Norge enn det som er kreves etter EØS- avtalen. Det er altså ikke nødvendig av hensyn til EØS-avtalen, men i tilfelle en villet nasjonal politikk. Hvis forslagene blir gjennomført, vil det legge begrensninger på kommunenes tilbud til innbyggerne på noen områder. I tillegg vil det være samfunnsøkonomisk ulønnsomt.

Kommuner og private kan aldri konkurrere på like vilkår, det er rett og slett illusorisk, sa jeg blant annet i min orientering.

Les hele teksten nedenfor.