Evaluering av tillitsreformen: Digital prosess for valg av deltemaer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 26. mars 2020 05:55

Grunnet situasjonen med tiltakene i samfunnet knyttet til smitteforebygging av Corona-viruset er workshopen som Oslo Met skulle avholdt 1. april avlyst. Men det blir alternativer.

Målet med forskningsprosjektet - som er et samarbeid mellom Oslo Met og Oslo kommune - er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Oslo Met gjennomfører i stedet en digital prosess for utvelgelse av de 10 spørsmålene det er viktigst at forskning retter seg mot. De håper så mange som mulig har anledning til å delta, slik at det kan bli et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter seg av hjemmebaserte tjenester.

Her ligger et mer utfyllende informasjonsskriv vedrørende nettskjema og prosessen. Nettskjemaet er åpent til og med fredag 3. april 2020.

Ingeborg Breines: Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 24. mars 2020 05:23

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden, skriver Ingeborg Breines blant annet.

"De fleste unge mennesker er glade i sitt land, vil gjerne gjøre sin plikt og forsvare landet om det trengs. Men nå haster det å finne ut hva som skal være situasjonen for de som ikke vil lære å drepe og heller ikke tror at den beste måten å forsvare landet på er ved militære midler. Hva skal vi gjøre med de som vil forsvare landet og verden på andre måter, med ”ånd” om man vil, og som leter etter hva som er deres ”våpen”?

Kan vi kanskje tenke oss, Forsvarsminister og Statsminister, at vi utvider vårt sikkerhetsbegrep og innfører samfunnstjeneste for alle hvor man kan velge sivil eller militær tjeneste? Bør vi ikke lære de unge at vennskap og samarbeid over nasjonale grenser er det beste forsvar? At organisert humanitær innsats mot nød og ekskludering hjemme og ute vil være nyttig for mange og gi vår ungdom en meningsfull nasjonal tjeneste? At det å trygge vår matsikkerhet og holde lufta, vannet, jorda og sjøen fri for giftstoffer, strålefare og annen forurensing er et imperativ i den globale klima- og miljøkrisa vi befinner oss i?

Militærvesenet hjelper ikke mot koronavirus, klima- og miljøkrise, atomtrussel eller andre farer som truer i en globalisert verden. Kanskje er en konvertering bort fra militærtjeneste til ulike former for krigsforebyggende, fredsfremmende, kreative, bærekraftige, omsorgs- og helsegivende tjenester enda mer nødvendig nå enn på veldig lenge? "skriver Ingeborg Breines blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Offentlighet: To forslag til en mer åpen kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 22. mars 2020 05:23

Oslo bystyre har bedt byrådet "komme tilbake til bystyret med en strategi for etterlevelse av reglene om offentlighet og journalføring i Oslo kommune." Byrådet fremmer kommende uke en sak til bystyret som gir gode svar på denne bestillingen. Men selvsagt kan kommune-Norge - og Oslo - ha en åpenhetspraksis som går lenger enn loven. Skulle jeg prioritert to forslag ville det være:

1. Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer.

2. Oslo kommune skal ha større åpenhet om faglige og politiske innspill fra etater og virksomheter fram til politisk behandling i bydelsutvalg, byrådet, bystyret eller virksomhetsstyrer. Dokumenter skal derfor ikke unntas fra offentlighet med begrunnelse at det er innspill til sak som skal til politisk behandling. Dette ut fra det helt grunnleggende: Innspill og diskusjon har størst verdi før forvaltningen og/eller byrådet har konkludert.

Hva tenker andre om dette?

Analyse: Samfunnsøkonomisk nytte av Oslos sykkelsatsing er stor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 20. mars 2020 05:53

Forhandlingsutvalget for den såkalte Oslopakke 3 ba om et kunnskapsgrunnlag om den samfunnsøkonomiske nytten av sykkelsatsingen i Oslo og av sykkeltiltak generelt.

Bymiljøetaten ble bedt om å utarbeide et kortfattet kunnskapsgrunnlag i form av et notat som gir generell bakgrunnsinformasjon om samfunnsnytten av sykkeltiltak, og går mer konkret inn på byrådsplattformens mål om 100 km ny og oppgradert sykkelinfrastruktur.

I notatet heter det blant annet: "Sykling er et helsefremmende, arealeffektivt og miljøvennlig transportmiddel som gjennom en rekke nyttekostnadsanalyser i andre land har vist seg å bidra positivt til samfunnsøkonomien. Blant annet er det i Storbritannia beregnet et gjennomsnittlig nytte-kostnadsforhold på 13:1 av gange- og sykkeltiltak. I Nederland har de beregnet at en person som sykler i stedet for å reise kollektivt i urbane områder sparer samfunnet for 0,1 Euro per km, og at tilsvarende tall for en person som sykler i stedet for å kjøre bil er 0,5 Euro. I Danmark har de beregnet at samfunnet i snitt tjener DKK 4,8 per syklede km, og DKK 10 per km som folk sykler i stedet for å kjøre bil.

Samfunnsnytten av sykkeltiltak er summen av kostnader og nytteeffekter over tiltakets leveperiode. Kostnadssiden består hovedsakelig av investeringsutgiftene, i tillegg til driftskostnader og noe økt ulykkesrisiko for de som begynner å sykle."

Bymiljøetaten konkluderer slik: "Resultatet fra nyttekostnadsanalysen viser at de planlagte sykkelinvesteringene i 2021-2024 har en positiv netto nåverdi på 4,035 milliarder for analyseperioden 2021-2030. Helsegevinsten er den klart største, prissatte nytteeffekten for satsingen, hvilket understreker hvor viktig aktiv transport er for folkehelsen."

Les hele notatet på linken nedenfor.

Facebook-grupper: Karantenehjelp på østkanten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 18. mars 2020 05:08

Dagsavisen har et større nyhetsoppslag om to Facebook-grupper jeg har opprettet, grupper som samlet sett nå har nærmere 1.000 deltakere. Avisa skriver blant annet:

"På Facebook-grupper for Oslos østkant tilbyr flere å hjelpe naboer i karantene eller i risikogruppa med hverdagen.

–I Facebook-gruppene "Østkantfolk hjelper sine naboer" og "Groruddalsfolk hjelper sine naboer" oppfordres folk på Oslos østkant til å stille opp for sine naboer med hverdagslige gjøremål som mathandel, for de som er i risikogruppa, aleneforsørgere eller på andre vis sliter pågrunn av smittehensyn. 

I det første innlegget står det:

– Koronaviruset stiller krav til oss alle. Vi må alle solidarisk støtte opp under de tiltak som innføres for å begrense og stanse viruset. For noen skaper tiltakene betydelige problemer i den praktiske hverdag. Da kan vi stille opp overfor hverandre. Hjelpe hverandre. La oss spleise folk på Oslos østkant. Gruppa er til både for deg som vil hjelpe og for deg som trenger hjelp."

Meld deg gjerne selv inn i en av gruppene.

Theo Koritzinsky: Nød og død kan hindres - Hva gjør Norge?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 16. mars 2020 05:30

Theo Koritzinsky er tydelig:

"Korona-viruset dreper. Endelig er effektive tiltak, både forebyggende og behandlende, i gang i stadig flere land. Milliardbeløp brukes for å livredde mennesker og erstatte bedrifters og lønnsarbeideres økonomiske tap. Men noen blir glemt og gjemt i vår Korona- oppmerksomhet

Medmennesker fra Midt-Østen og deler av Afrika flykter stadig fra forfølgelse, ekstremvær, terror og krig. Bak elendighetene finner vi også NATO- og EU-lands direkte og indirekte bidrag til naturkatastrofer og ekstremvær, militær vold og støtte til undertrykkende regimer.

Barn og voksne lider. Mange har druknet i flukten over havet. Noen dør snart i overfylte leire. Noen kan klare seg - hvis politikere i europeiske land og folk flest viser solidaritet. Men Stortingsflertallet vil ikke at Norge skal ta i mot flere flyktninger fra leire i Tyrkia, Hellas og Italia.

Politikernes motiver vet vi ikke noe sikkert om. Men FrP og Høyre, KrF og V, VIL jo ikke at noen skal drukne - selv om de ikke er «ordentlige» flyktninger. VIL ikke at noen av dem skal sulte, lide og i verste fall dø i en flyktningleir. Selv om noen av dem kanskje bare er økonomiske «lykkejegere». Selv om de skaper brysomme flyktning-problemer for Norge og andre land i Europa. Brysomme både moralsk og politisk - blant annet fordi asyl- og flyktningpolitikken lager synlige spenninger innad i noen av partiene.

Men uansett stortingsflertallets sinnelag og solidariske talemåter: Konsekvensene av ikke å støtte redningsaksjoner på havet - eller hurtig henting av noen fra de ekstremt overfylte leirene - er at noen flere blir skadet for livet. Andre mister livet. I norsk flyktningpolitikk er dette konsekvens-etikkens dødelige alvor. Uansett sinnelag og motiver - dette er konsekvensene.

Norge kan ikke redde alle hit. Men Norge, som andre land, kan hjelpe noen. Og summen av «noen» er svært mange - hvis flere land i Europa tar sitt nestekjærlige og politiske medansvar for medmennesker i nød.

Tyskland, Frankrike og fem andre EU-land har nå vedtatt at de vil ta imot minst 1600 enslige flyktningbarn fra overfylte leire på greske øyer. Vil Norge det? Yte litt mer? Ytre mer forpliktende ord enn «å hjelpe dem der de er» og «avvente hva andre land gjør». Vi er et av verdens aller rikeste land. Hvor rike er vi på nestekjærlighet? Overfor enslige barn i en flyktningeleir? I en koronatid?"

Oslo Met skal gjennomføre studie av tillitsmodellen i hjemmetjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 15. mars 2020 05:34

Som et ledd i et større forskningsprosjekt ved OsloMet – storbyuniversitet og Oslo Kommune, inviteres det til å være med på å velge ut hva det er mest behov for forskning på, knyttet til utøvelse av tillitsmodellen. Målet med forskningsprosjektet er å kunne bidra til kunnskap som tjenestene, brukere og pårørende har behov for, og som vil ha betydning for tjenestene som leveres.

Tillitsmodellen handler om tjenestetildeling der målet er at den enkelte skal involveres med utgangspunkt i hva som er viktig for dem. Det er en strategi og arbeidsform med formål om å skape bedre tjenester til innbyggerne, mer samhandling mellom kommunen og innbyggerne, og innad i kommunen på ulike nivå. I prosjektets første fase, som varer frem til våren 2020, vil Oslo Met finne ut hva de skal forske på, sammen med tjenestemottakere, pårørende, og ansatte i hjemmebaserte tjenester. 

Oslo Met vil invitere til flere workshops, hvor bruker-, pårørende-, og ansattrepresentanter deltar, for å finne frem til områder og konkrete spørsmål man ønsker at forskningen skal besvare når det gjelder utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. De vil også sende ut spørreundersøkelse til ansatte, tjenestemottakere og pårørende i hjemmebaserte tjenester. Samlet vil dette være med på å forme flere forskningsspørsmål som det ikke allerede finnes svar på i litteraturen.

Siden november 2019 har prosjektet mottatt innspill fra brukere, pårørende og ansatte i Oslo kommune om hva de mener det er behov for mer kunnskap om knyttet til utøvelse av tillitsmodellen i hjemmebaserte tjenester. Dette danner grunnlaget for spørsmål som nå ønskes drøftet i en workshop. Målet er å komme frem til 10 spørsmål som deltakerne mener er de viktigste å få mer kunnskap om.

Og som prosjektledelsen sier: "Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta i workshopen, slik at vi ender opp med et prosjekt som er relevant og nyttig for flest mulig som jobber i, eller benytter hjemmebaserte tjenester." Workhop-en var planlagt til onsdag 1. april kl. 11.30 - 14.30 på Aker Sykehus, Bygg 8 (Senter for fagutvikling og forskning, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo.). Jeg antar at dette blir endret til nettmøte eller annen dato.

Studien har planlagt oppstart høsten 2020. Hvis du ønsker å medvirke til utforming av studien og/eller gjennom deltakelse på workshop/møter, ta kontakt med Ruth-Ellen Slåtsveen, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Regjeringen slår fast at anskaffelser av helse- og sosialtjenester kan reserveres ideelle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 13. mars 2020 05:09

Forskriften om å reservere anskaffelser av helsetjenester til ideelle aktører er nå trådt i kraft. – Dette er en veldig god nyhet, sier generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen.

- Vi har ventet lenge i spenning på denne avklaringen. Vi og andre aktører som har vært tett på denne saken har forstått at det har vært en krevende sak og regjeringen skal ha honnør for å ha fulgt våre og andres innspill til den nye forskriften. Dette er en seier for våre medlemmer som tilbyr helse- og sosialtjenester. Nå er det opp til kommunene, staten og helseforetakene å gjøre anskaffelser som kan bidra til at det etableres en rettspraksis på området, sier Slotterøy Johnsen.

I dialogen med regjeringen har Frivillighet Norge pekt på at de ideelle aktørene ivaretar samfunnsansvar ved å være innovative, gjennom brukermedvirkning og ved å intervenere med tiltak der andre ikke ser et behov eller inntjeningspotensial. På den måten har de vært en sentral del av det norske velferdssamfunnet og sikrer at brukere får helse- og sosialtjenester som skiller seg fra offentlige og kommersielle aktører.

Og ingen tvil: Dette heier jeg på! Organisasjoner som Røde Kors, Bymisjonen og Frelsesarmeen gjør en viktig jobb i å supplere det offentlige tjenestetilbudet, og bra at dette nå ikke tukles til ved anbuds- og konkurranseregimet.

Aggressiv reklame må fjernes, hvis ikke vanker det bot

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert onsdag 11. mars 2020 05:57

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerte Plan- og bygningseaten for et år siden med pålegg om fjerning av den ulovlige reklamen.

Nå trapper kommunen ytterligere opp. Er ikke reklamen fjernet innen 1. april vanker det tvangsbøter.

E24 skriver blant annet:

"I en rekke butikker sentralt i Oslo er utstillingsvinduene utstyrt med skjermer som viser levende reklame ut mot publikum i gaten.

Dette er ulovlig, ifølge Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune, som nå har pålagt en rekke næringsdrivende å fjerne installasjonene, deriblant DNB.

Bakgrunnen for dette er at Sosialistisk Venstrepartis (SV) Ivar Johansen kontaktet PBE og ga en oversikt over nærmere 30 forretningsdrivende som bryter skilt- og reklameplanen i kommunen."

Selv sier jeg blant annet dette til avisa: "– Dette representerer en svært aggressiv markedsføring, og en forsøpling av det offentlige rom. Som byvandrer skal du tvinges til å bli oppmerksom på reklamen, med pågående virkemidler som lyd og bevegelig bilde, sier han."

Tips Plan- og bygningsetaten dersom du selv ser ulovlig reklame.

Bjørg Marit Andersen: Foretaksmodellen motarbeider godt smittevernberedskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 10. mars 2020 11:49

Alvorlig beskjed fra landets fremste på smittevern, professor Bjørg Marit Andersen:  

"Helseforetakenes innsparings- og effektiviseringstiltak har økt pasienttettheten, korridorpasienter, svingdørspasienter, risiko for spredning av alvorlige infeksjoner, samtidig som nedlegging og trusler om oppsigelser har ført til redusert kompetanse og pasientsikkerhet i mange år. Dette gjelder for de fleste sykehus i landet.

Personalet er i villrede og stoler ikke lenger på sine ledere eller på styringsmodellen. Når nå en epidemi av coronavirus kommer på toppen av det hele vil dette kunne slå ekstra ille ut - særlig med ikke-medisinske, administrative ledere i førersetet.  

Helseforetaksmodellen har også ført til forskyvning av kompliserte, ikke ferdig behandlede pasienter, smitteførende pasienter ut  som en ekstra belastning på primærhelsetjenesten som ikke er i stand- verken mht lokaliteter, bemanning, kompetanse eller kapasitet - til å ta over alle disse egentlige sykehuspasientene. Dette kan være avgjørende faktorer for utvikling av et større smittepress enn nødvendig i primærhelsetjenesten.  

Helseforetak har på denne måten - ved å fjerne sykehusene- ført til rekke uheldige dominoeffekter - også mht smitte og smittevern. Denne utviklingen kan unngås ved å føre pasientansvar, personellansvar, pasientsikkerhet og ressurser tilbake til sykehusene," skriver Bjørg Marit Andersen blant annet.  

Les mer nedenfor, under "les mer."

Attac: Jeg går inn i styret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 09. mars 2020 05:17

Jeg har sagt ja til å gå inn i styret i Attac Norge, dersom landsmøtet neste helg vil det slik.

Attac Norge er en partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for en demokratisk forankret økonomi.

Attac kjemper for en sterk regulering av den internasjonale finanssektoren, spesielt gjennom finansskatt og avskaffelse av skatteparadisene. Det vil gjøre at demokratiet kontroller finansmarkedene, og ikke motsatt slik det ofte er i dag. Attac jobber også for verdenshandel som setter miljø, menneskerettigheter og sosiale rettigheter foran profitt, og for et rettferdig internasjonalt gjeldssystem der også kreditorer må ta sin del av regninga for råtne og illegitime lån.

Attac Norge er en solidaritetsbevegelse i ordets opprinnelige forstand. Solidaritet handler om felles interesser, ikke om veldedighet. Attac kobler sosiale kamper her hjemme med kamper som foregår i andre deler av verden. Selv om de får ulikt uttrykk fra sted til sted, så er det de samme systemene vi kjemper mot. Det er kamp mot sosial ulikhet og for demokratisk kontroll over samfunnet.

Skal bli interessant å engasjere meg på dette saksfeltet sammen med denne gjengen.

Forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 07. mars 2020 07:07

I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi vedtatt å gjennomføre en forvaltningsrevisjon vedrørende mobbing og vold i Oslo-skolen.

Elevundersøkelsen som ble gjennomført i 2018, viste at en større andel av elevene i Osloskolene oppga at de ble mobbet enn landsgjennomsnittet. Ved enkelte Osloskoler oppga nesten hver femte elev å være utsatt for mobbing flere ganger i måneden. I undersøkelsen er mobbing definert som «gjentatte negative handlinger fra en eller flere sammen, mot en elev som kan ha vanskelig for å forsvare seg.» Videre har det over tid vært en økning i antallet innrapporterte volds- og trusselhendelser mot elever i Osloskolen – 1620 hendelser i 2018, mot 1174 i 2017 og 698 i 2016. Det er iverksatt ulike tiltak blant annet for å forebygge mobbing og volds- og trusselhendelser i Osloskolen.

Ifølge opplæringsloven kapittel 9A "Elevane sitt skolemiljø" har alle elever rett til et trygt og godt skolemiljø. Skolene skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering, og skal arbeide kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene. Opplæringsloven har med virkning fra 1. august 2017 stilt nye krav til skolene, blant annet om aktivitetsplikt for å sikre at elevene har et godt psykososialt skolemiljø. Videre foreligger det en skjerpet aktivitetsplikt dersom en som arbeider på skolen, krenker en elev.

Kommunerevisjonen vil vurdere hvordan utvalgte skoler arbeider med å forebygge, avdekke og følge opp mobbing og vold i skolen, både fra elever og ansatte. Undersøkelsen vil også beskrive skolenes organisering av arbeidet mot slike krenkelser, for eksempel bruk av skolehelsetjeneste og spesialfunksjoner/miljøarbeidere med særskilt ansvar for dette.

Hovedproblemstillingen er å avklare om skolenes arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser er tilfredsstillende.

- For å besvare problemstillingen kan det blant annet være aktuelt å undersøke om skolene sikrer at:

- det iverksettes forebyggende tiltak

- ansatte faktisk følger med og fanger opp elever som opplever krenkelser som mobbing og vold

- det gripes inn hvis krenkelser som mobbing og vold avdekkes

- ansatte varsler rektor hvis de ser eller mistenker at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø

- det igangsettes undersøkelser og settes inn egnede tiltak der det er nødvendig 

- gjennomførte tiltak dokumenteres

En viktig undersøkelse om et aktuelt tema. Har du synspunkter og innspill?

Velferdsfinansiering etter "no cure - no pay"-prinsippet? Oslo sier nei

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 05. mars 2020 06:27

Agderforskning har definert velferdsobligasjoner slik:

"En velferdsobligasjon (Social Impact Bond) er en flerårig resultat-basert kontrakt mellom det offentlige, leverandører av sosiale programmer og private investorer. I en velferdsobligasjon finansierer de private investorene et lovende sosialt program med målbare og forhåndsdefinerte resultatmål, og blir tilbakebetalt av det offentlige om disse målene oppnås. Myndighetene betaler kun dersom resultatene oppnås og investorene tjener kun dersom samfunnet også gjør det."

Byrådet har i tråd med vedtak i Oslo bystyre vurdert hvorvidt sosiale velferdsobligasjoner kan gjennomføres i Oslo kommune:

"Etter byrådets vurdering fremstår velferdsobligasjoner som en kompleks finansieringsmodell for velferd med en komplisert struktur som lett kan medføre økt byråkratisering og økte administrasjonskostnader. Den norske velferdsmodellen er omfattende, lovregulert og gir en rekke rettigheter, hvilket ytterligere øker kompleksiteten for denne samarbeidsformen. Tjenester som eventuelt ytes ved hjelp av velferdsobligasjoner vil lett kunne være overlappende med andre lovpålagte tjenester som personer i målgruppen vil ha full tilgang til, noe som blant annet kan komplisere utvikling av måleindikatorer og resultatmåling. Hvilke resultater som skyldes de tjenestene som finansieres ved hjelp av velferdsobligasjoner, og hvilke resultater som eventuelt skyldes annen innsats (for eksempel lovpålagte tjenester som den aktuelle innbyggeren fortsatt vil ha tilgang til), kan være vanskelig å måle entydig.

Sosiale problemer og levekårsutfordringer er ofte komplekse og omfattende problemstillinger som krever langsiktig og systematisk jobbing og samarbeid på tvers av etater, sektorer og profesjoner. Arbeid med disse utfordringene kan i dag skje med involvering av ideelle organisasjoner, brukere, lokalmiljø og sosiale entreprenører. Oslo kommune har lange tradisjoner for,og gode erfaringer med,å yte og utvikle tjenester i samarbeid med ideelle aktører, frivillige organisasjoner, sosiale entreprenører og brukerorganisasjoner. Eventuelt samarbeid mellom det offentlige og disse aktører er ikke avhengig av en ny finansieringsmodell, men kan gjøres, og gjøres allerede i dag,uten bruk av velferdsobligasjoner."

Byrådets konklusjon er klar: "Byrådet ønsker ikke å innføre bruk av sosiale velferdsobligasjoner i Oslo kommune." Jeg tror dette er en riktig konklusjon, men hører gjerne innspill. Hva tenker du?

Nyttig arbeid!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 03. mars 2020 05:47

Nyttig Arbeid er et arbeidstiltak, organisert i Avdeling forebygging og sentrumsarbeid, Velferdsetaten. Tiltakets primære mål er å tilby arbeidstrening, avklaring og sysselsetting til LAR-pasienter og andre rusavhengige. Stine Westrum er leder for Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo heier på tiltaket. Som gjesteblogger skriver hun:

"Å gi folk med en litt brokete fortid mulighet til ordinært arbeid er strålende. Det er mye rehabilitering i det å arbeide. Og at utvidelsen har funnet sted på Rådhuset har en god signaleffekt. Å gi folk muligheten til arbeid må ikke forveksles med arbeidslinja. Regjeringas herjinger med folk som av ulike grunner ikke har helse til å arbeide, er ødeleggende for den enkelte, og for oss som samfunn. At kommunen utvider tilbudet til Nyttig arbeid er å ta sitt samfunnsansvar på det største alvor. 

Årsakene til rusavhengighet er komplekse og sammensatte, og må møtes med ulike virkemidler. Vi som har arbeidet i feltet en stund, vet at pendelen svinger fra medisinsk fokus til sosialt fokus. Nå er det for stort fokus på medisinsk behandling. Hva om ressursene hadde vært brukt på annen måte? Hva om dette hadde vært brukt på arbeid og sosialfaglig innsats?

Det medisinske fokuset fortrenger andre perspektiver, som kompetanse på arbeid. God livskvalitet blir beskrevet som blant annet tilhørighet i et fellesskap og trygg relasjonsbygging. En vei ut av rusen kan være nettopp dette. Arbeid er for de aller fleste noe vi bruker mest tid på i løpet av døgnet og forskning viser at et godt arbeidsmiljø er gunstig for både psykisk og fysisk helse. Arbeid virker sykdomsforebyggende, gir bedre egenverdi, bedre økonomi og annerkjennelse i storsamfunnet. Arbeid bør derfor implementeres som en naturlig del av både behandling, rehabilitering og ettervern.

De fleste arbeidstilbudene for folk med rusavhengighet stiller ingen krav til rusfrihet. Disse tilbudene fremstår mer som skadereduserende tiltak enn et alternativ til endring i livssituasjonen. Brukeren kan noen timer per dag eller uke jobbe og få lønn som fortjent. Og selvsagt er det viktig med meningsfulle aktiviteter. Men det er noe annet et ordinært arbeid.

Arbeid er rus- og kriminalitetsforebyggende, strukturskapende og normaliserende. Arbeid er rehabilitering i seg selv og det på høy tid at arbeid sidestilles med annen form for behandling og rehabilitering. De fagpersoner som veileder dette arbeidet må likestilles som meningsbærere på lik linje med helsepersonell og sosialarbeidere. Rusbehandling har fått stadig kortere løp mot rehabilitering. Folk skal komme seg ut av tunge erfaringer, dårlig helse og ødelagte relasjoner på rekordfart. Det er urealistisk. Traumer og tunge ruserfaringer tar tid å reparere. Og skal folk ut av en hjelpesituasjon og over i ordinært arbeid, må oppfølging på dette feltet implementeres som en del av behandlingen.

Og så må vi la alle som av ulike grunner ikke kan arbeide, slippe!" skriver Stine Westrum.

Denne avgjør barnas skjebne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 01. mars 2020 05:22

Konkurranse og markedsorientering er svaret – men hva er spørsmålene for barnevernet? spør Helene Bank.

"To syn står mot hverandre i kampen om barnevernets videre utvikling i Norge. Det ene synet har konkurranse som mål, der premisset er at det er mulig å oppnå fullkommen informasjon om det enkelte barns behov og hvilken effekt ulike tiltak vil gi, samt at barnevernet kan organiseres i et marked med antatt effektiv konkurranse.

Det andre synet bygger på at barnevern er en forvaltningsoppgave med omfattende myndighetsutøvelse, der det å hjelpe barn ses som et helhetlig og langsiktig fellesskapsprosjekt og samarbeid mellom ulike deler av velferdsordningene.

For dagens regjering er det markedssynet som gjelder. Det blir åpenbart når man leser rapporten «Analyse av konkurranseforholdene i markedene for tiltak og tjenester til statlig og kommunalt barnevern», som Oslo Economics AS (OE) har levert på oppdrag av Barne- og familiedepartementet. Bakgrunnen for rapporten er ikke å få svar på det grunnleggende spørsmålet om konkurranse fungerer bra for barna i barnevernet.

Det de ønsker, er et «bedre grunnlag for å forstå utfordringene ved å bruke private leverandører i barnevernet, om konkurranseforholdene kan gi utfordringer med å nå målene om et godt og effektivt barnevern»," skriver Helene Bank blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.