Vi vil ha folkevalgte som bryr seg om folkeretten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 01. august 2019 05:48

Den 9. september er det kommunestyre - og fylkestingsvalg i Norge. Palestinakomiteen anbefaler alle Palestinavenner å bruke anledningen til  å stemme på politikere som støtter Palestina.

Mange tenker sikkert at det ikke spiller så stor rolle for Palestina-saken hvem som styrer kommunene og fylkeskommunene våre. Men det gjør det! Ikke minst med tanke på å få gjennom kommunale vedtak om å avstå fra innkjøp av israelske varer produsert på okkupert palestinsk jord. Her det stort potensial.

Her er spørsmål som Palestina-venner bør utfordre kommende politikere på i media, sosiale medier, debattmøter, stands og hvor det måtte være.

•  Vil du eller ditt parti fremme et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode hvis dere blir valgt inn?

• Dersom det blir fremmet et forslag om at kommunen avstår fra innkjøp av israelske varer og tjenester som er produsert på palestinsk jord i neste periode, vil du og ditt parti stemme for dette?

• Vil du og ditt parti jobbe for at kommunen skal stille etiske krav, ikke bare til leveransene, men også til leverandørene og deres underleverandører, om at alle ledd garanterer at de ikke bidrar til brudd på folkeretten?

• Mener du og ditt parti at palestinernes oppfordring til boikott, desinvesteringer og sanksjoner av Israel (BDS) er et riktig virkemiddel å bruke overfor Israel for å få slutt på okkupasjon og folkerettsbrudd?

• Vil du og ditt parti jobbe for at Statens pensjonsfond utland trekker ut investeringer fra selskaper og virksomheter som profitterer på folkerettsstridige bosettinger etablert på okkupert palestinsk område?

Palestinerne trenger din solidaritet.

Sosialdemokratisk badeplass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 31. juli 2019 18:57

Sissel Rønbeck, tidligere miljøvernminister (Ap), Tove Heggen Larsen, tidligere varaordfører (AP) og Britt Hildeng, tidligere stortingsrepresentant (Ap) er tydelige i debatten om Sukkerbiten og fotografihus ved et innlegg i Klassekampen:

"Oslo er blant de byene i Europa som vokser raskest. Bydel Gamle Oslo er den bydelen som vokser mest. Alt nå er innbyggertallet på størrelse med Bodø. Og flere skal det bli. Det bygges og bygges i et forrykende tempo. Det gjelder ikke minst i Bjørvika, som for få år siden var nærmest utilgjengelig for beboerne i denne og andre sentrumsnære bydeler. Folk ble praktisk talt sperret inne fra bil-, jernbane- og havnetrafikk. Og nå ?

Mye har utvilsomt blitt bedre, men vi må dessverre tilføye: særlig for dem med velfylte lommebøker og bankkontoer. Nå må turen være kommet til alle dem som ikke har råd til å kjøpe seg fram til sjøkanten. Det være seg i nye leiligheter eller diverse kultur- og serveringstilbud. Byfolk trenger ikke bare et sted å bo og en jobb å gå til. De har også behov for åpne byrom og grønne pustehull i hverdagen. Det gjelder ikke minst barn og unge. Den flittige bruken av park- og friluftsanlegg bekrefter dette. Og politiske vedtak om sikring av friområder for vanlige folk har da også en stolt tradisjon i Oslo.

Dette ser dessverre ut til å være glemt i de siste årenes utbyggingsområder. Inklusive Bjørvika. Her mangler det mildest talt ikke på bygninger, heller ikke mer eller mindre spektakulære kulturbygg. Det som mangler er flere friområder med lett tilgang til bading og andre sjøbaserte aktiviteter. Et overfylt Sørenga Bad på gode sommerdager sier sitt om behovet. Og byens folkevalgte politikere har nå en historisk mulighet til å imøtekomme det.

Ved Akerselvas utløp, og foran det operabygget vi er så stolte av, ligger det fortsatt et solfylt og ubebygd område. Av merkverdige grunner er relativt store deler av området foreløpig regulert til bebyggelse. Og det i et omfang som vil bygge inn den fredede Operaen enda mer enn tilfellet er allerede. På den såkalte Sukkerbiten vil muligheten for et sammenhengende og helhetlig friluftsområde, i så fall bli spolert, en gang for alle.

Vi mener at alle de beboerne som bare ser baksiden av Lambda og Barcode nå må kunne finne sin plass på en Sukkerbit. Fri for betong og inngangspenger. Et friområde som åpner byen mot fjorden og som innbyr til å bruke den aktivt. Slik meningen med Fjordbyen var. Slik bør endepunktet for Akerselva Miljøpark være. Slik bør Fjordbyen og Miljøbyen Gamle Oslo vise seg. Og sist, men ikke minst: Også slik bør Europas miljøhovedstad framstå.

Om nødvendig må området foran Operaen omreguleres til friluftsområde. Det handler om politisk vilje til å bruke kommunens reguleringsmyndighet i et langsiktig perspektiv og i pakt med stolte sosiale og sosialdemokratiske tradisjoner. I tråd med den rødgrønne byrådserklæringen.

Og Bydel Gamle Oslo må trekkes aktivt inn i den videre utviklingen av området," skriver de tre.

Nei til skattefinansiering av aksjeutbytte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 30. juli 2019 05:56

Tore Nyseter skriver:

"Jeg betaler min skatt med glede til velferdsgoder, men ikke til aksjeutbytte til private selskaper som tilbyr tjenester på ulike velferdsområder. Skattefinansierte velferdstjenester som forutsetter aksjeutbytte er et totalt brudd med verdigrunnlaget i den norske velferdsmodellen og må opphøre. Skattepenger skal gå til utsatte grupper og ikke til verdihentere. Utsatte grupper som settes ut på anbud er uverdig, etisk uforsvarlig og totalt uakseptabelt.

I Amerika anbefales børsspekulanter å investere i Norge på velferdsområder som barnevern, eldreomsorg og barnehager. Det gir bedre avkastning enn på børsen. Velferd i Norden er blitt en betydelig inntektskilde for privat virksomhet og internasjonale konserner, hvis formål er å bygge opp formuer.

Dette er ikke markedsstyrt som i det private næringsliv, som er basert på kjøpekraft og kunder. Her skapes det et fiktivt marked med utbytte, uten risiko og med stabile inntekter fra det offentlige, som er finansiert av dine og mine skattepenger.

Hvis vi etter krigen hadde etablert velferd med konkurranseutsetting og privatisering ville vi i dag hatt samme situasjon som i Amerika – uten velferdsstat og velferdssamfunn.

Hvis vi etablerer en «Velferdsmiks» med blanding av offentlig og privat virksomhet, slik NHO og Spekter går inn for i sin nye kampanje vil vi få en gradvis demontering av den norske velferdsmodellen og et todelt system. Vi ser tegn på dette allerede," skriver Tore Nyseter blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Militæret - en klimaversting

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 28. juli 2019 05:41

Erling Borgen spør: Hvor stor var NATO-øvelsens CO2-utslipp?

"NATO-øvelsen TRIDENT JUNCTURE, som ble avholdt i Norge i fjor høst, medførte utslipp på 73 530 tonn CO2. Dette er offisielle tall som jeg har fått fra Forsvaret. Det er like store CO2 utslipp som 9000 nordmenn samlet slipper ut i løpet av et helt år.

Under Trident Juncture 2018 deltok 50 000 soldater fra 29 land. Med på øvelsen var 10 000 ulike typer kjøretøy, ca 150 fly, 70 helikoptre og 65 skip.

Verdens militærvesen er blant vår tids klimaverstinger. Med bakgrunn i den norske miljøinformasjonsloven ba jeg derfor forsvaret opplyse størrelsen på NATO-øvelsens miljøutslipp.

Svaret jeg fikk fra Forsvaret , var CO2 utslipps-tall basert på NATO-øvelsens drivstoff-forbruk. Flyøvelsene medførte utslipp på 53 118 tonn CO2 – og landaktivitetene utgjorde 20 412 tonn CO2. Tilsammen 73 530 tonn.

Hver nordmann slipper ut rundt 8,4 tonn årlig. Det er langt over det globale gjennomsnittet som er 4,8 tonn årlig.

Det betyr at NATO-øvelsens utslipp var like store som 9000 nordmenn slipper ut i løpet av et år."

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 26. juli 2019 05:25

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste er ute på høring.

Som det heter:"Alle barn, voksne og eldre i Oslo skal ha god tilgang på legehjelp når de trenger det. Det er et mål at Oslos legetjeneste er av høy kvalitet og bidrar til god folkehelse. Legene i Oslo skal involvere pasientene og bidra til at tjenestene er samordnet og preget av kontinuitet. Behandling og tiltak som iverksettes skal være virkningsfulle, trygge og sikre, og bidra til god ressursutnyttelse.

Legetjenestene utgjør en sentral og viktig del av Oslo kommunes helse- og omsorgstjenester, med allmennlegetjenester og samfunnsmedisinske tjenester. Totalt 720 leger jobber klinisk i primærhelsetjenesten i Oslo, hvorav ca. ¾ er selvstendige næringsdrivende fastleger som har fått tildelt fastlegehjemmel av bydelen, og ca. 10 fastleger er fast ansatt i 3 ulike bydeler. I de fleste norske kommuner er det vanlig at fastlegene har ansvar for alle legeoppgaver i kommunen. Oslo har derimot egne kommunalt ansatte leger i sykehjem, helsehus, legevakt, innen rusomsorg og ved kommunal akutt døgnenhet (KAD), som totalt utgjør i overkant av ¼av legene som jobber klinisk i Oslos primærhelsetjeneste.

Mye fungerer godt med dagens legetjenester i Oslo. Rekrutteringsproblemer merkes i mindre grad enn ellers i landet, og innbyggerne setter særlig pris på ordningen med én fast lege over tid i fastlegeordningen. Samtidig står tjenestene overfor store utfordringer, både som følge avde demografiske forandringene med flere eldre, og særlig som følge av overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten etter samhandlingsreformen, og stadig økte forventninger til hva primærhelsetjenesten skal yte. Oslo har utfordringer knyttet til samhandling mellom fastlegene og andre helse- og omsorgstjenester for pasienter med sammensatte behov. Nye myndighetskrav knyttet til kompetanse og spesialistutdanning, samt kvalitet og ledelse, legger også press på dagens legetjenester. I Oslo er det spesielt behov for å ivareta perspektivet knyttet til sosial ulikhet i helse, samt å følge med på en økende todeling av helsevesenet hvor stadig flere benytter helprivate legetjenester.

Kommune-Norge står overfor store prioriteringsutfordringer i helse- og omsorgstjenestene. I Oslo har det den senere tid blitt satset på folkehelse, aldersvennlige tiltak, forebyggendetjenester og rehabilitering, som skal styrke innbyggernes og familienes mestring av egen hverdag. Oslo har storbyutfordringer, men også et stort mulighetsrom. Byrådet har høyeambisjoner for legetjenesten i Oslo, og vil at legetjenesten skal være en integrert del av de kommunale helse- og omsorgstjenestene – både når det gjelder kapasitet, kompetanse ogleveranse.

Legeplan for Oslos primærhelsetjeneste skisserer hvordan etablerte og innarbeidede strukturer skal benyttes til å lede, utvikle og forbedre legetjenestene i tråd myndighetskrav,innbyggernes behov og fremtidige utfordringer for Oslos primærhelsetjeneste. Bydeler og etater skal innen utgangen av 2020 ha utarbeidet og vedtatt egne lokale legeplaner basert på føringer gitt i denne overordnede legeplanen. De lokale legeplanene skal særlig vektlegge hvordan legetjenestene skal ledes og bli en mer integrert del av de øvrige helse- ogomsorgstjenestene, samt hvordan kvaliteten og utviklingen i legetjenestene skal følges opp."

Virkelighetsforståelsen og utfordringene kan en se forskjellig på ut fra hvilket ståsted man har. Derfor oppfordrer jeg: Les utkastet til plan, og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.Planen skal til sist vedtas av bystyret.

Monica Csango: Kan vi slippe å bli kalt «jødesvin» på statskanalen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 24. juli 2019 05:45

Det er 1.500 jøder i Norge, og som en av dem - Monica Csango - skriver i et åpent brev til NRKs toppsjef Thor Gjermund Eriksen: NRKs satireprogram Satiriks formidler jødehat og antisemittisme.

"Det er noe som plager meg i ferien, og det har du ansvaret for. Fordi antisemittismen tar ikke ferie. Finnes dessverre ikke høyt nok solfilter for å beskytte seg mot dette hatet. La meg forklare: Jeg ble igår gjort oppmerksom på at produksjonsselskapet «Norske grønnsakers» såkalte satire. Det spilles scrabble hvor en eldre rabbiner og en yngre mann møtes i et slag scrabble. Den unge bruker lang tid på å legge ut ordet og vi får se hva den yngre har fått utdelt. Han har lagt opp ordet «JØDESVIN». I tillegg til dette legger produksjonselskapet ut saken og oppfordrer til å tagge en jøde (senere fjernet)."

Og hun fortsetter:

"Jeg tror jeg må informere deg litt om hvordan det er å være jøde i Norge i disse dager. Jeg er overhodet ikke en av dem som lider, men de som gjør det holder munn. De tør ikke å ytre seg i offentligheten. Jeg skylder dem å fortelle hvordan de har det. Fordi:

Har du hørt om de som måtte ta barnet sitt ut av skolen og flytte til et annet land fordi barnet ble så trakassert på grunn av sin jødiske bakgrunn? De så ikke noen annen løsning enn å flytte hele familien til et annet land i Europa.

Har du hørt om de norske jødiske barna som ligger oppe om natten fordi de har mareritt om at noen skal komme å skyte dem i hodet? Ikke det?

Har du hørt om de norske jødiske barna som får tent fyrstikker foran seg i skolegården med følgende kommentar: «Sånn luktet det i gasskamrene! Synd de ikke tok familien din og."

Les hel Monica Csango sin tekst nedenfor.

Sanksjoner eller krig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 22. juli 2019 05:14

"De siste ukene har konflikten mellom USA og Iran økt faren for storkrig i Midtøsten. Bryter den ut, kan den årelange krigen mot Irak bli stående som en bagatell i sammenlikning.

Det er ingen sak for USA å knuse flyvåpenet, marinen og stridsvognene til Iran i løpet av kort tid. Men når det er gjort, viser erfaringene fra Afghanistan og Irak at «krigen mot terror» mellom USA og Iran bare så vidt har starta. Iran kan som Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Mali og det nye, store Dødehavet mellom Afrika og Europa ende som et stikkord for stadig mer dramatiske konflikter mellom fattige islamske samfunn og rike samfunn i Nord-Amerika og Europa," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hans analyse nedenfor.

Storbritannia: Folkevalgte anbefales å si nei til stygg arkitektur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert lørdag 20. juli 2019 05:15

Den regjeringsoppnevnte britiske kommisjonen "Building Better, Building Beautiful" anbefaler britiske kommuner å si nei til stygg arkitektur i byutviklingsprosjekter. Hva som er stygt eller vakkert bør avgjøres av befolkningen. Kommisjonen har som oppdrag å fremme en stedsutvikling som er i samsvar med lokale kvaliteter og befolkningens estetiske preferanser, slik at det kan bli større oppslutning om fortetting og boligbygging.  

Leder for kommisjonen er Nicholas Boys Smith. Han er direktør for tenketanken Create Streets, som fremmer byutvikling på stedets og befolkningens premisser. De har gjennomført en rekke holdningsundersøkelser som viser at flertallet blir mer positive til fortetting hvis arkitekturen respekterer og viderefører eldre byggeskikk som folk verdsetter.  

I vinter talte Nicholas Boys Smith på et offentlig møte om byutvikling i Oslo Gamle Rådhus. Arrangør var INTBAU Norge.Hør foredraget her.

Les mer om dette i det britiske tidsskriftet Architects' Journal.

Audun Enghs oppfordring er at den norske regjeringen bør iverksette tilsvarende tiltak for å sikre at utbygging skaper minst mulig konflikt.

Statlig bostøtte: Storbyene holder ikke tritt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 18. juli 2019 05:37

Boligprisene i Oslo er de høyeste i landet og har de siste årene økt mer enn i landet for øvrig, både for de som leier og de som eier. Dette gjør det vanskeligere for de med lavest inntekt å etablere og opprettholde gode boforhold i Oslo. Hus­bankens bostøtteordning er ment å justere for dette, men holder den tritt med boligutgiftene i et pressområde som Oslo? Dette viser nye tall fra Oslo-statistikken.

Antall månedlige mottakere av bostøtte fra Husbanken falt fra 18 366 i 2011 til 16 329 i 2018. Realutbetalingene av bostøtte fra Husbanken falt med 90 millioner fra 2011 til 2018, i samme periode steg bolig prisene kraftig.Årsaken til fallet i både mottakere og ut betalinger til husstander i Oslo skyldes i stor grad manglende justeringer i satsene til ordningen. Spesielt øvre boutgiftgrense har ikke hengt sammen med prisutviklingen, dette gjelder generelt for hele landet men spesielt for Oslo som har hatt den høyeste pris-veksten. Dette er også tilfellet etter 2017 hvor øvre boutgift ble kpi-justert. ­

Det blir færre og færre på varige ytelser, som alders- eller uførepensjon, som mottar bostøtte fra Husbanken i Oslo. Mottakerne av bostøtte i Oslo er i økende grad personer som ikke har noen tilknytning til folketrygden, men som enten har lav arbeidsinntekt og/eller er avhengig av sosialhjelp fra Oslo kommune.

Les artikkelen fra Oslo-statistikken på linken nedenfor.

Den delte byen: Flest tjener fortsatt mest i vest

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 16. juli 2019 05:27

Nyttig oppdatering fra Oslo-statistikken:

Oslo er en mangfoldig by som huser både noen av de rikeste og fattigste i landet. Det er store inntektsforskjeller mellom ulike områder og konsentrasjonen av innbyggere i lavinntektshusholdninger hoper seg opp i enkelte deler av byen. De største kontrastene finner vi fortsatt langs øst­vest­aksen, men innad på østkanten har gentrifisering og boligbygging bidratt til at ulike områder har hatt svært forskjellig utvikling det siste tiåret.

Det er store forskjeller i inntekt mellom innbyggere i ulike deler av byen. Forskjellene er store både mellom – og innad i bydelene. Utviklingen i inntekt og ulike fattigdoms-indikatorer har vært vesentlig forskjellig i ulike områder av byen de siste årene.­

Boligbygging og gentrifisering i indre øst har tiltrukket seg innbyggere med relativt høy inntekt, noe som har ført til økt gjennomsnittlig inntekt og redusert andel av inn-byggere som tilhører en husholdning med lavinntekt i dette området. Den samme utviklingen har ikke funnet sted i Groruddalen og på Søndre Nordstrand. Disse områdene har hatt en svakere inntektsutvikling enn resten av byen, og andelene med lavinntekt har økt. ­

Den sterkeste inntektsveksten, målt i kroner, har funnet sted i de bydelene som vanligvis omtales som «vestkantbydeler». Her har også andelen av innbyggere med lavinntekt holdt seg relativt stabil de siste årene.

Les hele artikkelen på linken.

Hvor langt unna må et barn som drukner være før du slutter å bry deg?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 15. juli 2019 07:31

Kristina Quintano har hjulpet flyktninger langs kysten av Malta i flere år. Nå reagerer hun på justisminister Jøran Kallmyrs flyktningutspill:

" Jeg kan fortelle deg hvordan døde barn lukter, men jeg ønsker at du skal få slippe å sovne til den lukten hver kveld. Jeg kan også fortelle deg at et dødt barn nesten ikke veier noen ting. En falsk redningsvest med et bevisstløst barn med armene og beina hengende ned langs siden som en tøydukke fylt av vann, veier nesten ikke noen ting. Sammenlignet med en voksen selvsagt. En livløs voksen mann med våte klær og en ryggsekk med sine siste eiendeler i livet festet på magen, og våte sko, med fingre som har låst seg i en klo-lignende stilling av døds-kramper mens han tviholder på en femåring som ikke lenger er der – de er dødstunge.

Men barna – lett. Man trenger bare en ledig arm for å løfte et dødt barn opp av vannet. En arm og enorme mengder styrke.

Hver gang jeg forsøker å beskrive lukten av døde barn blir jeg uvel. På et øyeblikk er jeg tilbake der, på stranden, ute på åpent hav, klissvåt og iskald, fylt av et annet menneskes oppkast og avføring, og med hendene og ansiktet innsmurt av olje og bensin og saltvann.

Hvem er det du mener skal plukke opp disse menneskene, som uansett er der, om ikke de frivillige, eller private om du vil, organisasjonene? Hvem skal redde barna som drukner, trekke de døde fostrene som henger ut av kvinnene og registrere alle de som ender på havets bunn?" skriver hun blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Oslo kommune er ikke skatteparadisfri, men det kan den bli!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 14. juli 2019 05:14

«Panama Papers» og tilsvarende skandaler viste tydelig at skatteparadis er globalt problem som rammer oss alle. Vanlige lønnstakere slipper ikke unna skatten, men internasjonale selskaper kan sluse penger ut av landet og inn i skatteparadis.

De kommersielle selskapene som driver sykehjem, barnehager, søppeltømming og kollektivtransport i norske kommuner er ofte store internasjonale konsern med tilknytning til skatteparadis. Skatteparadis handler om ikke bare om lav skatt, mens også om hemmelighold. Derfor er det vanskelig å vite i hvor stort omfang skatteunndragelser gjennom skatteparadis faktisk foregår. Avsløringer har likevel vist at det foregår, og forskning viser at det sannsynligvis er et stort omfang. Det vi sitter igjen med er at våre skattepenger, som skulle gått til offentlige tjenester, forsvinner til skatteparadis.

Det er lett å tenke at dette er et internasjonalt problem som må løses på internasjonalt plan, men det ingen grunn til at ikke dette arbeidet kan starte nedenfra. Grepet våre lokalpolitikere kan ta mot skatteparadis er lett å forstå: kommunen kan kreve åpenhet fra sine leverandører om hvor og hvordan de betaler skatt.

Regjeringspartiene stemte ned et forslag om såkalt «utvidet land-for-land-rapportering» i desember 2018. Altså er ikke bedrifter i Norge pålagt å fortelle hvor og hvordan de betaler skatt. Det er derimot ikke noe i veien for at lokalpolitikere innfører dette som et krav i sine anbudsrunder. Da utelukker de i stor grad uærlige selskaper som sluser pengene ut av landet på hemmelig vis.

Pengene i Oslos kommunekasse skal ikke havne på Guernsey eller Cayman-øyene. Bystyreflertallet etter høstens valg bør derfor gjøre som Attac Norge oppfordrer til: Vedta at Oslo skal være skatteparadisfri!

Flyktninger: Hvor går Norges nederste grense?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 12. juli 2019 15:13

Erling Borgen skriver:

"Norge har en justisminister som sier han ikke vil redde flyktninger som er i ferd med å drukne. Han vil heller ikke hjelpe land der flyktningene har kommet i land. Hvor går den nedre grense for politisk og menneskelig forfall?

KrF sitter i den regjeringen som synes det er greit at fortvilte mennesker på flukt fra krigen drukner. Hvor er dere KrF?

Jøran Kallmyr og regjeringens politikk er i strid med flere internasjonale konvensjoner og lover.

Internasjonale Røde Kors utgir et eget magasin. I nummer 98 (2016) fra sidene 491 til 514 gjennomgås de internasjonale avtaler som gjelder for å redde mennesker til havs. ”War and security at sea”, heter artikkelen.

Nasjonenes plikt til å redde liv til havs, både i fredstid og i krigsområder er vedtatt i FNs havrettskonvensjon. Den er også fastsatt i en rekke internasjonale maritime lover, som for eksempel Convention for the Safety of Life at Sea.

Internasjonale Røde Kors sier også, at nasjonenes plikt til å redde folk til havs er slått fast i internasjonale menneskerettighets-lover.

Men alt dette gir Norge og deres Kallemyrer fullstendig blaffen i. Dette til tross for at Norge gjennom sine krigsoperasjoner i Afghanistan, Irak, Libya og Syria har vært med på å skape flyktningenes desperate verden."

Få kjøkkenet tilbake til sykehjemmet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 12. juli 2019 05:20

Ja, dette er den klare beskjeden fra det sentrale eldrerådet i Oslo kommune i en henvendelse de har sendt fram til byrådet og gruppelederne i bystyret:

"Trivsel er en mangelfaktor ved sykehjem. Å bli institusjonalisert er et traume – spesielt foreldre. Trivsel og livskvalitet er ikke med som kvalitetsindikator ved sykehjem. Kvalitetsindikatorene er bare rettet mot målbare tilstander som tannhelse, infeksjoner, trykksår og ernæring. Det er en svakhet. Det er særlig to faktorer som kan bidra til trivsel og livskvalitet for beboere på sykehjem i tillegg til godt bomiljø, og det er relasjonskompetanse hos de ansatte og at sykehjemmet har eget kjøkken. I dag masseproduseres maten på et sentralisert industrikjøkken – mat som ikke blir tilpasset brukerens individuelle behov, og som er av redusert kvalitet. Måltidsglede er svært viktig for eldre på sykehjem hvor en stor andel er underernært. Derfor bør maten lages på stedet av kvalifisert personell og serveres på en tiltrekkende måte.

Oslo kommune har vedtatt ny ernæringsstrategi hvor kliniske ernæringsfysiologer skal ha en plass i eldreomsorgen. Det er bra, men det løser ikke problemene med industriprodusert mat som serveres på sykehjem fra et sentralt storkjøkken. Derfor må maten på sykehjem produsere på stedet, slik at den kan bli tilpasset brukernes individuelle behov, og serveres på en slik måte at matopplevelsen blir en viktig del av institusjonstilværelsen.

I byrådets budsjett for 2019 fastslås det at ernæring og gode måltidsøyeblikk med smakfull og næringsrik mat er viktig. Det sentrale eldreråd er av den oppfatning at dette best kan ivaretas ved at det etableres kjøkken ved det enkelte sykehjem. Det er vanskelig å tilpasse individuelle behov (særlig hos underernærte) med sentralprodusert mat.

Oslo kommune er i ferd med å planlegge en rekke nye sykehjem. Det sentrale eldreråd vil henstille til byrådet og bystyret om å utrede og utarbeide en plan for etablering av kjøkken på sykehjem. Det vil være et meget viktig tiltak for å styrke trivsel og livskvalitet for beboere som er henvist til en institusjonstilværelse."

Et klokt innspill fra eldrerådet.

NAV krever at kvinner skal operere bort livmoren

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 11. juli 2019 05:42

"Det ble mye oppmerksomhet om kvinnehelse sist uke da NRK meldte at kvinner med såkalt endometriose blir møtt med krav fra NAV om å operere bort livmoren som vilkår for å få AAP eller uføretrygd.

Endometriose er en smertefull lidelse hvor vev er på avveie i kvinnens underliv. Noen av disse kvinnene får problemer med å få barn, og noen får så store helseplager at de blir varig uføre.

Det er da de stanger hodet i NAV-veggen.

Vi kan fastslå som et faktum, uansett hva statsråden og ytelsesdirektøren i NAV sier: Kvinner med endometriose blir møtt med krav om å operere bort livmor, eggstokker og eggledere av NAV. Det skjer ikke bare ovenfor eldre kvinner, men også ovenfor kvinner i tidlig fertil alder, helt ned i 20-årene. Dermed legges drømmen om et familieliv med egne barn i grus. Mange kan nemlig, til tross for sine helseplager, få barn med IVF-teknologi.

Kvinnene blir møtt med dette kravet på alle nivåer i NAV-systemet. De kan få muntlig eller skriftlig beskjed om det i den løpende kontakten med sin saksbehandler på det lokale NAV-kontoret eller det kan skrives inn i kvinnens aktivitetsplan. Og truslene er utilslørte: Hvis du ikke gjør som vi sier kan du miste pengene dine. Det blir også reist formelt som et vilkår for å få AAP eller uføretrygd. Det viser vedtak AAP-aksjonen har gjennomgått," skriver Rolf Erik Johansen blant annet.

Les artikkelen nedenfor.