Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 29. oktober 2019 05:21

En rapport om transportbransjen fra  A-krimsenteret i Oslo og Akershus beskriver det som framstår som omfattende funn av svart arbeid/omsetning, skatteunndragelser, fiktiv fakturering, trygdesvindel, stråmannsvirksomhet, ulovlig arbeid mm.

A-krimsenteret i Oslo og Akershus har laget og offentliggjort en rapport om arbeidslivskriminalitet i transportbransjen, varebilsegmentet. - Rapporten har som formål å bidra til økt kunnskap om a-krim i transportbransjen. Det er en målsetning at funn i rapporten skal benyttes i et forebyggende perspektiv, sier leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim.

- Transportbransjen har gjennomgått store forandringer de siste årene, drevet av økende netthandel og tiltagende bruk av underleverandører snarere enn egne ansatte. Bransjen er uregulert og det stilles få krav til formell kompetanse, sier Norheim. Han forteller at den lave terskelen for å etablere seg i bransjen medfører mange aktører og stort prispress. I sum bidrar dette til å gjøre bransjen utsatt for arbeidslivskriminalitet.

De siste årene har a-krimsenteret i Oslo og Akershus arbeidet målrettet mot varebilbransjen, og funnene som fremkommer av rapporten er mange og til dels alvorlige. - Av over 200 kontrollerte varebiler i 2018 fant vi lovbrudd i 20 prosent av tilfellene. Funnene som går igjen er blant annet svart arbeid og omsetning, trygdesvindel, sosial dumping og stråmannsvirksomhet, sier Norheim.

A-krimsenteret melder på bakgrunn av rapporten at forhandlere og transportforetak ofte har flere ledd av underleverandører, og senteret har en dialog med næringen om forholdene i rapporten.- Selv om prispresset er stort, er det viktig at forhandlere ikke ser gjennom fingrene på arbeidslivskriminalitet. Dette vil utgjøre et konkurransefortrinn for de som driver useriøst slik at de som følger regelverket presses ut av markedet.  Vi håper denne rapporten vil bidra til økt bevissthet både hos forhandlere og foretak innen varelevering, sier Norheim. 

Her har sannelig mange en jobb å gjøre!

Karl Johansgate: Fotoforbud ved valgbod?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 28. oktober 2019 05:06

I morgen, tirsdag, kl. 09.00 møter antirasisten Stig Berntsen i Oslo Tingrett. Hans «forbrytelse» er at han nektet å la seg bortvise fra Selvstendighetspartiets valgbod den 15. august da den danske islamhateren Rasmus Paludan holdt sin appell ved valgboden.

Eller som det heter i forelegget:

«Torsdag 15. august 2019 kl. 14.10 ved Selvstendighetspartiets valgbod i Karl Johansgt. 45 i Oslo, etterkom han ikke politibetjent Bugge sitt pålegg om å slutte å filme en representant fra det politiske partiet. Da han så ble gitt et pålegg av politibetjent Bugge om å forlate Karl Johansgate i området mellom Slottet og Stortinget ut kvelden, etterkom han heller ikke det.»

For dette fikk han en bot på kr. 9.500 eller fengsel i 16 dager, noe han nektet å godta.

Den som aktivt stiller opp i det offentlige rom som deltaker for et parti ved valgboden på Oslos hovedgate søker selv offentlighet. Det vil være udemokratisk og uhørt om politiet skal ha rett til  – etter ønske fra arrangøren – å innføre et selektivt fotoforbud for enkeltpersoner i publikum.  

Det er en prinsipielt viktig rettssak som starter i Tinghuset i morgen.

Oslo-barnevernet: Plan for redusert bruk av enetiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 27. oktober 2019 05:41

Barnevernets enetiltak har i den senere tid vært gjenstand for kritikk.

Særlig er det blitt stilt spørsmål ved voksentettheten, kostnadsnivået og ikke minst hvorvidt man kan vise til faktiske resultater for barna som bor i slike tiltak. I notat Barne -og familieetaten har sendt fram til byrådet gir en overordnet oppsummering av den kunnskapen vi så langt har om enetiltak. Etaten gir videre sine vurderinger av nødvendig utviklingsarbeid på området. Kortversjonen av etatens notat er:

"Barne -og familieetaten har innhentet kunnskap fra Forandringsfabrikken, barn og unge fra Oslo i enetiltak, Landsforeningen for barnevernsbarn, kontaktpersoner i barneverntjenesten, egne ansatte og nyere forskning på institusjonsområdet.

Hovedkonklusjonen fra kartleggingene er at enetiltak oppleves som og synes å være virksom hjelp for noen, men langt i fra alle som denne type tiltak er valgt for. Som i andre institusjonstiltak er relasjonen mellom beboer og personalet avgjørende for kvaliteten.

Barne -og familieetaten vil i samarbeid med barn og unge, bydeler m.fl. utvikle en plan for redusert bruk av enetiltak i Oslo kommune."

Er fagmiljøet enige her?

Støttekontakt kan selvsagt være familiemedlemmer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 26. oktober 2019 05:27

Selvsagt kan familiemedlemmer være støttekontakter.

En ansatt i helsesektoren skriver til meg: "En av våre pasienter fikk vedtak om støttekontakt for noen år siden. Tjenesten ble iverksatt. Foreldrene formidler at det skjedde en alvorlig hendelse som gjorde at de ikke lenger hadde tillit til støttekontakten og oppdraget ble avsluttet. De tok kontakt med bydelen for å få en ny støttekontakt og ønsket at en eldre bror – som bor på samme adresse – skulle være støttekontakt. Dette ble avvist. Jeg snakket med den personen i bydelen som rekrutterer støttekontakter. Vedkommende formidler at bydelen hadde besluttet at familiemedlemmer ikke kan være støttekontakt. Uvisst hva årsaken var. Har i en annen sammenheng fått opplyst fra en annen ansatt på søknadskontoret at bydel ikke ønsker å  benytte familiemedlemmer som avlastere fordi det er eksempel på at det ikke er reell avlastning.

Foreldrene ønsker nå å søke støttekontakt på nytt og ønsker primært at broren – som fortsatt bor på samme adresse – skal være støttekontakt.  Har bedt dem tenke på om det er en person utenfor familien de har tillit til som kan være støttekontakt – jeg ser for meg at det kan bli vanskelig å få bydelen til å godta broren som støttekontakt.

Dette kan kanskje ha flere sider, men jeg synes det er urimelig  å si at familiemedlem aldri kan være støttekontakt.  I noen tilfeller tenker jeg det kan være den beste løsningen at en utenfor familien er støttekontakt . I andre tilfeller bør det være mulig at et familiemedlem er støttekontakt – selv om de bor på samme adresse.  Vet du om Oslo kommune har noen synspunkter på dette?"

Og svaret er nok omtrent som følger:

Støttekontakt kan også være til personer med rusproblematikk og innen psykisk helse i tillegg til for mennesker med unksjonsnedsettelser/utviklingshemming.

Støttekontakt er lovpålagt i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, punkt 6b, under de tjenester kommunen skal tilby. Støttekontakt står listet i samme punkt som personlig assistanse, praktisk bistand og opplæring. Formålet med støttekontakt er å bidra til at bruker kan være sosial og tilrettelegge for aktivitet. 

Byrådsavdelingen kjenner ikke til at det finnes regelverk eller tidligere saker som sier at søsken ikke kan være støttekontakt. Det vil være en skjønnsmessig vurdering i hver enkelt sak om det er hensiktsmessig og ivaretar den enkelte brukers beste, om søsken skal være støttekontakt, enten de bor på samme adresse eller en annen adresse.  En vurdering kan være at støttekontakten skal ha en avlastende funksjon for familien, og derved at det vurderes som uhensiktsmessig at familiemedlem som bor sammen med bruker, skal være støttekontakt.

Har andre erfaringer her?

På’an igjen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 25. oktober 2019 05:19

På’an igjen, som Jan Eggum synger.

Jeg skal fortsatt være i folkets tjeneste, selv om jeg har gått ut av bystyret. Men det blir i andre posisjoner.  Bystyret valgte meg onsdag som medlem av kommunens kontrollutvalg.

Kontrollutvalget er bystyrets redskap for demokratisk innsyn og kontroll med alle sider ved kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets mål er derfor å påse at kommunen følger lover, forskrifter og regelverk forøvrig og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.

Kontrollutvalget er ikke et klageorgan, og har derfor ikke anledning til å behandle klager på enkeltsaker. Oslo kommune har eget klageorgan som behandler slike saker, men enkeltsaker kan f.eks. avdekke systemsvikt.

Kontrollutvalget skal også påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at bystyrets vedtak følges opp. En hovedoppgave for kontrollutvalgene er å bestille årlige forvaltningsrevisjonsrapporter, der man gjennomgår et virksomhetsområde i kommunen.

I min rolle som medlem av kontrollutvalget vil jeg jobbe som jeg alltid har gjort: I tett dialog med byens innbyggere, interessegrupper og ansatte. Det er jo de som er min egentlige oppdragsgiver og som jeg skal tjene.

Derfor: Ta gjerne kontakt med meg om det er noe jeg bør vite. Med på laget, som min vara, er Nora Krogh.

Min beskjed til bystyret: Enkeltsakene er lakkmus-testen på om regelverket treffer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert torsdag 24. oktober 2019 05:19

"Spørsmålet er: Hva er politikk og hva er løpende drift og fag? Jeg er opptatt av at folkevalgte i større grad driver overordnet styring, mens fagfolka må få større frihet til å benytte fagkompetansen og bestemme virkemidlene. Hvis bystyrepolitikere har for mye fokus på detaljer, blir det forvaltningen som gjennom sin praksis utformer politikken.  Dette er noe av innholdet i det SV kaller tillitsreformen.

Det betyr at bystyrepolitikere må bli flinkere til å delegere, og gi slipp på detaljstyringa. F.eks. undres jeg stadig over hvor mye byutviklingspolitikere tviholder på å behandle klagesaker på garasjer og sånt, mens helse- og sosialpolitikere – nesten alle da – aksepterer at på deres sektor er klageadressat for forvaltningens avgjørelser statens representant: Fylkesmannen.

På faglige spørsmål har de mange dyktige fagfolka i kommunen enorm kompetanse, og: det er ikke slike at jo nærmere man kommer politikerne i Rådhuset, jo mer forvalter man klokskapen."

Dette var noe av det jeg sa da Høyres Bård Folke Fredriksen og jeg holdt et felles innlegg på bystyrets avslutningsmiddag denne uka.

Les hele vårt innlegg nedenfor.

Offentlighet – langt mellom liv og lære

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 23. oktober 2019 05:30

Våre folkevalgte vet hvor dårlig offentlighetsloven fungerer, men gjør påfallende lite for å få liv i den, skriver jussprofessor Erik Magnes Boe i Kommunal Rapport. Og dette er et svært viktig tema, som jeg kommer til å terpe på igjen og igjen.

"Gjennomsiktighet er et av de fremste midlene til å styrke og å bevare tillit og tiltro til myndighetene. Ikke bare for demokratiets og rettssikkerhetens skyld, men også for å motvirke maktmisbruk, juks og fanteri.

Hvordan står det til på den fronten i Norge? Undersøkelser de fem tiårene med offentlighet i forvaltningen viser stor avstand mellom liv og lære. I lovens høyborg – Justisdepartementet – fant Sivilombudsmannen i 1998 at 32 av 35 innsynsnektelser måtte kritiseres. Stort bedre sto det ikke til i kommunene som Sivilombudsmannen undersøkte. Omfattende blending forekom. Av 35 dokumenter i Trondheim kommune forhåndsklassifisert med merkelappen «Ikke-offentlig», hadde Sivilombudsmannen innvendinger til 31. I Lillehammer var 52 av 53 kritikkverdige!

Like mye som offentlig forvaltning må skjerpe seg, må politikere gå i seg selv. Våre folkevalgte vet hvor dårlig loven fungerer. De vet også at Grunnloven forplikter dem til å legge til rette for åpenhet. Ikke desto mindre blir påfallende lite gjort for å få liv i loven.

Er offentlighetsloven egentlig en villet «halvveislov»? Noe makthaverne kan smykke seg med uten å tape utsikt til å skjerme seg med runde formuleringer mot å få tabber og pinlige affærer gjort kjent?" skriver Erik Magnus Boe.

Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Byrådserklæringen for Oslo: Den mest rødgrønne i Europa?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 22. oktober 2019 11:22

Byrådets Osloløfter mot 2030

Osloløfte 1: I Oslo skal det være små forskjeller og sterke fellesskap, og vi skal aktivt utjevne forskjeller slik at alle får like muligheter til å leve gode liv.

Osloløfte 2: I Oslo skal vi skape flere grønne arbeidsplasser og få flere skal i jobb. Det gir trygghet, frihet og mestring for den enkelte og økte inntekter til fellesskapet.

Osloløfte 3: I Oslo skal vi være en utslippsfri by med ren luft, bedre og billigere kollektivtilbud, flere sykkelveier og bærekraftig mat, hvor det enklere å leve grønt i hverdagen.

Osloløfte 4: I Oslo skal vi jobbe innovativt med å raskere redusere materielt forbruk, slik at vi får et konkurransefortrinn i overgangen til en sirkulær økonomi og ny grønn industri.

Osloløfte 5: I Oslo skal alle barn ha en god oppvekst med trygge voksne, der de får leke sammen og lære det de trenger for å mestre veien videre til voksenlivet.

Osloløfte 6: I Oslo skal vi legge til rette for god folkehelse, gi alle rask og riktig helsehjelp, og sørge for at alle eldre får en aktiv alderdom med den omsorgen og hjelpen de trenger.

Osloløfte 7: I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.

Osloløfte 8: I Oslo skal det være trygt å bevege seg i hele byen. Vi skal forebygge i samarbeid med Oslopolitiet, ha god beredskap og tilpasse oss klimaendringene.

Osloløfte 9: I Oslo skal alle få være den de er og møtes med toleranse, respekt og inkludering, med frihet til å ytre seg fritt og til å tro eller ikke tro.

Osloløfte 10: I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov, og kommunen skal utvikles sammen med innbyggere, medarbeidere, frivilligheten, ideelle og næringslivet

Les hele den politiske plattform på link nedenfor.

Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 22. oktober 2019 05:07

Byrådet foreslår overfor bystyret at eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Kultur-og idrettsbygg, samt Boligbyggs utbyggingsvirksomhet skal slås sammen i et nytt kommunalt foretak - Oslobygg KF. Denne løsningen har jeg støttet i de interne diskusjonene.

Byrådet beskriver forslaget slik: "En sammenslåing av foretakene vil bidra til større og bedre kompetansemiljøer og effektiv arealutnyttelse gjennom sambruksprosjekter. Sammenslåingen kan styrke foretakssidens markedsposisjon, som kan gi foretaket økt påvirkningskraft innenfor miljø, arbeidslivskriminalitet og andre politisk prioriterte områder.Samling av foretakene kan også føre til mer ensartet prosjektgjennomføring og forvaltning og forenklet styring.

I tillegg er det lagt til grunn at et samlet foretak vil ha større økonomisk kraft, blant annet mer økonomisk fleksibilitet og handlingsrom.

Et større foretak vil styrke utførersiden, som tilrettelegger for å gi et større ansvar for å begrense totalkostnadene i fremtidige prosjekter til et nytt sammenslått foretak.Et større foretak vil gi en størrelse som setter det i stand til fullt ut å utnytte mulighetene for å digitalisere prosessene ved bygging og forvaltning av bygg.

Å etablere en større organisasjon vil også innebære en risiko former byråkrati og lengre beslutningsveier sammenlignet med dagens foretak. En lengre omorganiseringsperiode gir også risiko for manglende produktivitet i perioden. Byrådets vurdering er at fordelene med sammenslåingene veier opp for ulempene som er identifisert. Problemstillinger knyttet til lavere effektivitet i omorganiseringen og smådriftsfordelene som eksisterer i foretakene i dag, vil være viktige å ha fokus på i selve gjennomføringen.

Hensynene som taler for sammenslåing gjør seg i størst grad gjeldende ved å slå sammen alle de like funksjonene i dagens foretak. Derfor er Boligbyggs rolle særskilt vurdert. Byrådets vurdering er at det er mest hensiktsmessig å holde Boligbyggs forvaltningsvirksomhet utenfor et sammenslått foretak. Dette begrunnes med Boligbyggs boligsosiale formål som skiller seg fra de øvrige foretakene."

Og det siste er selvsagt riktig. Men også på forvaltningsvirksomheten av Boligbygg er det en jobb å gjøre.

Hva mener folk om byrådets forslag?

Byrådet sier nei til anbud på drift av seniorsentrene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 21. oktober 2019 05:51

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket.

I vinter skrev jeg på bloggen blant annet dette:

"Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005. I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud! Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres."

Etter lange diskusjoner blir det nettopp sånn. Byrådet har sendt fram forslag om at det skal etableres en tilskuddsordning, og dermed ikke legge drift av eldresentere ut på anbud. Denne konklusjonen har jeg og SV sloss for lenge.

Da har den saken fått en god løsning.

På brillar og tenner skal fattige kjennast

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 20. oktober 2019 05:52

Oddny Miljeteig er klar: "Dei som trudde klassesamfunnet var historie, dei må tru om att.  På briller og tenner skal fattige born og vaksne kjennast.

Eg måtte klypa meg i armen då statsbudsjettet vart framlagt forleden.

Rosinene i pølsa, om vi kan kalla det så. For det fyrste: Regjeringa vil spara 122 millionar på briller til svaksynte born.  122 millionar. Ved å innføra faste satsar for støtte til barnebriller, er det 122 millionar å spara.  No skal vi altså få sjå, midt i andleta på borna, kven som har råd og kven som ikkje har råd til skikkelege briller. Stikk den, du. Slik stikk klassesamfunnet hoven fram, midt i blant oss.  1200 kroner i støtte for ordinære briller, 2400 for ekstra tilpassa briller skal satsane vera.  Sei meg, når gjekk nokon i regjeringa til optikar med borna sine sist? Uansett har dei i regjeringa både til salt i grauten og briller til borna. Men ikkje alle andre tener over millionen. Det gjer dei ikkje eingong på Stortinget, meiner eg. 

Regjeringa stoppar ikkje ved brillene.  Dei går også lause på støtta til tannregulering.  Frå og med 2020 fjernar dei støtta til tannregulering som er såkalla kosmetisk grunngjeven.  Det kan bety at 10.000 færre får regulering  i året.  Staten sparer , er det 15 millionar? Presidenten i Tannlegeforeininga er opprørt. Dels av di det sit ei faggruppe og arbeider med å gå gjennom støtteordningane. Gruppa er ferdige om tre veker.  Dessutan meiner ho at det er feil å seia at denne gruppa tannregulering får støtte til reint kosmetiske tiltak.  «Dette kan være bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, men dette er også bittavvik som er veldig synlige, og som man ikke skal måtte leve med», meiner tannlege-president Camilla Hansen Steinum. Tannhelseminister Bent Høie har ikkje tid til å svara på kritikken, melder FriFagbevegelse.  Ikkje rart, det. Å gjera smilet til born, og vaksne, til ei sak om foreldreøkonomi, det er det same som å stempla «fattig» i munnvika på dei borna som heilt tydeleg ikkje har høve til å få regulert tennene," skriver Miljeteig blant annet.

Les mer nedenfor.

Pasientreiser til besvær

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 19. oktober 2019 05:36

Kaare Gilhus skriver til meg:

"Jeg er en mann på 62 år, bosatt på Holmen i Oslo, med cerebral parese som sitter i elektrisk rullestol. Jeg er derfor en hyppig bruker av pasienttransport til og fra fysikalsk behandling og lege.

Tidligere denne uken var jeg hos min fastlege i Hoffsveien. Etter denne legetimen var planen å bade på Røa bad, der min BPA ventet på meg. Jeg hadde derfor bedt sekretæren på legesenteret om at returen med pasienttransport skulle bestilles til Røa bad, og ikke hjem til Holmen. Da bilen fra pasienttransport kom og hentet meg hos legen kl. 12:15, kjørte han meg hjem. Sjåføren forklarte at pasienttransport kun kjørte til/fra behandling og hjem. Jeg hadde ingen nøkler med meg, så sjåføren kjørte meg tilbake til legekontoret(!). (Han hadde ikke lov til å kjøre meg til Røa bad selv om distansen dit ikke var mye kortere).

Eneste riktige løsning for meg hadde vært å bestilt pasienttransport hjem. Derfra kunne jeg bestilt en bil fra fritidsreiser til å ta meg til Røa bad, men når pasienttransport som oftest er 30-45 minutter forsinket, hadde dette vært umulig å koordinere i praksis. Har også forsøkt å bestille fritidsreise fra lege til Røa bad, men får da svar fra fritidsreiser at de ikke har lov til å hente hos lege/behandling. Det er med andre ord umulig å gjøre noe annet enn å reise hjemom når man har vært hos behandler, selv om man har fritidsplaner.

Dette er jo ett system som må gi kommunen ekstrautgifter og ekstra miljøutslipp, så samfunnsøkonomien i det hele virker noe skrudd, da de eneste som later å tjene på det rigide systemet er pasientreiser."

Gilhus beskriver her et statlig transportsystem (Pasientreiser) for transport til lege, sykehus m.v. og et kommunalt transportsystem (Transporttjenesten for funksjonshemmede - TT-tjenesten). To forvaltningsniver. Dette burde selvsagt vært mye bedre koordinert, og sett som et helhetlig system. Gilhus opplever et system som framstår som lite smidig for brukeren, og som samlet sett gir merkostnader for samfunnet.

Hva er andres erfaringer?

Satsing på nærværsarbeid i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 18. oktober 2019 05:31

I tråd med den nye IA-avtalen skal alt forebyggings- og sykefraværsarbeid foregå på arbeidsplassen. Dette skal skje i tett samarbeid mellom partene, det vil si ledere, tillitsvalgte og vernetjeneste. Målene i ny IA-avtalen er at frafall skal reduseres og sykefraværet nasjonalt skal reduseres med 10 prosent. Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid (EHA) i Oslo kommune ønsker en særskilt satsing på reduksjon av sykefravær og nærværsarbeid i NAV-sektoren. Enhetsleder Truls-Ivar Ruud ved NAV Arbeidslivssenter Oslo ble derfor invitert til NAVs sektordirektørmøtet 24. mai 2019. Her ble alle bydels- og etatsdirektører oppfordret til å inngå et toppforankret samarbeid med arbeidslivssenteret. Noen av bydels- og etatsdirektørene har allerede takket ja til tilbudet om prosessuell støtte i gjennomføring av eget nærværsarbeid.

Dette er smakebiter på samarbeidet så langt:

- I Bydel Alna er det startet et samarbeid om opplæring i rolleforståelse for tillitsvalgte og vernetjeneste.

- Et tilsvarende opplegg starter også snart opp i Bydel Østensjø.

- I Bydel Vestre Aker er det startet et samarbeid hvor arbeidslivssenteret blant annet har bistått og tatt delansvar for en heldagssamling for ledere.

I IA-avtalen er partene også enige om en prioritert bransjesatsning, blant annet inn mot barnehage og sykehjem.

– Vi tenker at Oslo kommune kan komme nærmere målene i den nye IA-avtalen for prioriterte bransjer og generelt med bistand fra NAV, sier Truls-Ivar Ruud, enhetsleder for NAV Arbeidslivssenter i Oslo. – Det blir spennende å se hva Oslo kommune og NAV sammen klarer å få til i felles sykefraværssatsning for å redusere sykefraværstallene. Jeg oppfordrer flere bydeler til å ta kontakt med arbeidslivssenteret for et samarbeid. Hvilke tjenester og leveranser som vi kan bistå med blir vi enige om etter en analysegjennomgang, avslutter han i en uttalelse til NAV Oslo sitt nyhetsbrev til bydelene.

Få tilbake leskuret på bussholdeplassen i Fougners vei!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 16. oktober 2019 05:56

Det er tilsynelatende de små ting som kan bli avgjørende for om folk har en akseptabel hverdag, som f.eks. leskuret som har forsvunnet fra bussholdeplassen i Fougners vei. De vant den viktig kampen om å få tilbake buss-stoppestedet, men nå er de utrygge.  

Morten har skrevet til ordfører Marianne Borgen, med kopi til meg:  

"Da holdeplassen ble nedlagt, sto det to fine leskur der holdeplassene på hver side var (er). Disse ble på rekordtid revet. Da holdeplassene kom tilbake, ble disse leskurene ikke gjenoppbygd. Nå nærmer en ny vinter seg. Da begynner problemet å bli merkbart: For det første er bakken skrånende (leskurene sto på en horisontal platting). Når det blir minusgrader, er det ofte fortauene der er islagt, og sannsynligheten for å skli mens vi venter på bussen er rimelig høy. Dessuten kan vi heller ikke stå i skjul for kalde vinder - og de er det en del av i dette området høst og vinter. Og - som nevnt - det at gjenoppføringa ikke er fullført, medfører at noen av oss er bekymret for at holdeplassen med et pennestrøk igjen kan forsvinne," skriver han blant annet.  

Les hele hans henvendelse under "les mer."

Fritidstilbud: Får alle barn og unge delta?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 14. oktober 2019 05:31

Redd Barna har spurt ansatte i norske kommuner om hva de gjør for å inkludere alle barn og unge på fritidsarenaen. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter.

Støtteordninger når ikke frem til de som trenger dem mestFlertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.

Ikke tilpassede utlånsordningerMange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole.

Dårlig eller manglende transporttilbudTransporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.

Møteplasser for barn og unge – store variasjoner i åpningstideneMange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden.2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne.

Finnes knapt informasjon på et annet språk enn norskEn stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk.

Hva er din erfaring fra ditt nærmiljø? Er det noe du savner eller som bør endres på?