Hjelp - ikke straff

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 25. februar 2021 04:17

Kirkens Bymisjon er av de mange som har gitt kloke reaksjoner på rusreformen:- Kirkens Bymisjon er glad for at regjeringen legger fram et forslag til rusreform som legger opp til at brukere av rusmidler møtes på en human og kunnskapsbasert måte framfor med trussel om straff. Det kan bidra til redusert stigmatisering og marginalisering, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal.

Kirkens Bymisjon tror en slik reform kan gi positive ringvirkninger, blant annet gjennom endrede holdninger, slik at flere brukere med alvorlige rusmiddelproblemer vil oppleve å bli møtt med en åpen og ikke-dømmende holdning. Det kan muliggjøre tidlig forebygging av skadelig bruk eller utvikling av rusmiddelproblemer.

På to punkter er Kirkens Bymisjon kritisk: 

– Vi er sterkt kritiske til forslaget om å innføre gebyr for brudd på møteplikten. Vi frykter at bøtelegging for manglende oppmøte vil gjøre at mennesker i en allerede vanskelig situasjon får mer gjeld – ikke at de møter opp til oppfølgingsmøtet. Dette er slik vi ser det, bare en ny variant av økonomisk straff av folk som har lite fra før, sier Hvambsal. 

– Vi vil oppfordre Stortinget til å se nøye på rusreformutvalgets forslag til mengde narkotika som kan innehas til eget bruk, og deres modell for terskelverdier. Vi ser det som viktig at borgere kan inneha rusmidler til flere dagers bruk og at det må være en god margin for hvilke mengder som skal unngå straffereaksjon. Ved å ha to ulike terskelverdier, slik det skisseres i regjeringens modell, er vi bekymret for at det skapes lite forutsigbarhet, sier generalsekretæren og fortsetter: 

– Det aller viktigste er at Stortinget nå vedtar en rusreform som viser at vi anerkjenner at rusavhengighet først og fremst er en helseutfordring som ikke skal møtes med straff.

For egen del har jeg opprettet Facebookgruppa "Hjelp - ikke straff. Støttegruppe for rusreformen." I øyeblikket er det 4.500 deltakere, og det strømmer på med nye medlemmer. Jeg utfordrer deg til å bli medlem.

Historieløs adresse-endring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 23. februar 2021 04:18

Sagenebeboer Andreas Hompland:

"Sagveien 24 med Lohrbauers villa og bakbygningen («vaskeriet») skal eiendomsutvikles til leiligheter, seksjoneres og få nye gateadresser: Våghalsen 11, 13, 15, 17 og 19. Det er som å trekke ei tann ut av den historiske og oppgraderte tanngarden mellom Brenna (Sagveien 8 og Apoteket / Arbeidermuseet (Sagveien 28). 

Sagveien førte til de mange sagene og ga bydelen navn. Den staselige bestyrerboligen Lohrbauers villa er et signalbygg i det kulturhistorisk viktige området på Nedre Sagene. Den har alltid hatt adresse Sagveien 24 og er blitt allment omtalt som det. 

Adresse-endringen er bestemt av avdelingen i Plan- og bygningsetaten som driver med geodata og matrikkel. Den er teknisk og praktisk begrunnet med at det blir lettere å orientere seg og finne fram. Ingen andre parter enn eier og utbygger er varslet. 

Lohrbauers blir stående og forhagen oppgradert etter utbyggingen, men begrepet Sagveien 24 forsvinner som identitetsbærende adresse på et vernet bygg som er en sentral del av et kulturhistorisk viktig område som Byantikvaren har nedlagt et stort arbeid for å verne og ta vare på. 

Det er merkelig at det ikke er gjort breiere vurderinger i denne saka. Er det forsvarlig praksis at slike omdøpinger skjer gjennom en teknisk-administrativ saksbehandling, uten at Byantikvaren, Sagene bydel eller andre interessenter er informert eller rådspurt?"

Osloskolen: Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 19. februar 2021 04:49

I kommende møte i Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om forebygging og oppfølging av mobbing og vold i Osloskolen.

I saksframstilling for Kontrollutvalget heter det bl.a.:

"Mobbing og vold i skolen er et alvorlig samfunnsproblem, ofte med langvarige konsekvenser for de berørte elevene. Den nasjonale Elevundersøkelsen indikerer at mobbing er mer utbredt i Oslo enn i andre større byer som Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kommunerevisjonen har undersøkt om Slemdal skoles og Veitvet skoles arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser var tilfredsstillende. Slemdal skole har de siste årene hatt relativt gode resultater i Elevundersøkelsen, mens Veitvet har hatt relativt dårlige resultater.

Vi har også undersøkt Utdanningsetatens ivaretakelse av informasjonssikkerheten ved skolenes varsling til skoleeier i alvorlige saker.

Forvaltningsrevisjonen viser at Slemdal skole arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, og at skolen i stor grad fulgte med på og fanget opp elever som opplevde krenkelser som mobbing og vold. Undersøkelsen viser videre at Veitvet skole i liten grad arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, noe som ga risiko for at den ikke ville fange opp elever som ble mobbet. Veitvet skoles oppfølging av elever som ikke hadde et trygt og godt skolemiljø, var ikke tilfredsstillende."

Les gjerne hele rapporten og gi meg innspill til behandlingen. Hva er erfaringene ved den skole du kjenner?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 19. februar 2021 04:30

Annette Gilbrant er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager i Norge. I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi initiert et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema: "Er bemanningen i barnehagen tilfredsstillende?" Rapporten skal når den foreligger sendes fram til bystyret for behandling.

Hun gir dette nyttige innspill i den sammenheng:

"Frelsesarmeens barnehager har en barnehage på Teisen, og kjenner daglig på utfordringer om å strekke til. Denne utfordringen er slik vi ser det mye større i Alna bydel, Oslo enn de andre stedene vi har barnehager (Frogn, Asker, Stavanger)

Her er noen av utfordringene vi ser:

-Mange barn med særlige behov får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. De får ikke muligheten til å mestre slik de kunne ha gjort, får ikke mulighet til å være den beste versjonen av seg selv. Flere av disse barna har store utfordringer og må ha hjelp en til en. Det er for få ressurser og tilbudet blir ikke bra nok. 

- Vi er bekymret for de barna som ikke har krav på særskilt tilrettelegging, men som strever i sin hverdag.  Hvordan skal de bli sett på en god måte? Hvordan skal deres behov bli møtt? Mange av disse barna trenger også tidlig innsats gjennom ekstra språktrening og veiledning i hverdagen. Familiene må bli møtt og få veiledning og støtte i hverdagen 

- Vi er bekymret for personalet. Det finnes ikke nok utdannede spesialpedagoger, så det som settes inn av ressurser er ofte ufaglærte. Da blir barnehagens personale stående i en umulig oppgave ved å oppfylle både de spesialpedagogiske og allmenpedagogiske oppgavene. Personalet jobber som helter, men føler allikevel på en utilstrekkelighet. 

Tiltak:

- Det må bevilges mer ressurser til tidlig innsats. Både spesialpedagogisk og allmenpedagogisk.

- Barn med store vedtak bør være dobbelttellende. Slik barn under 3 år teller som to, bør også disse barna gjøre det. På denne måten vil du øke personaltettheten og skape mer rom og ro for alle i barnegruppa. (Dette gjøres allerede på folkehøgskoler. (Lov om folkehøgskoler §8))

- Kompetansen må økes. Det må ansettes flere spesialpedagoger som jobber direkte med barna. De faglærte må komme nærmere barna, slik det kommer frem i Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018)

- Bemanningstettheten i barnehagen bør økes slik at den blir god gjennom hele dagen

- Foreldreveiledning bør være et tilbud til alle."

Hva er andres erfaringer og synspunkter?

Legger ned sykehussenger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 18. februar 2021 11:51

Bjørg Marit Andersen påpeker et viktig faktum:

"Helt siden Oslo universitetssykehus (OUS) ble etablert har sengetallet gått jevnt nedover. I 2008, før sammenslåingen, hadde de fire Oslo-sykehusene 2099 somatiske senger mens dette er redusert med 477 senger til 1622 senger i 2019 (SSB).

I et møte mellom Helse sør-øst (HSØ) og Helse og sosialutvalget ved Oslo kommune 4. februar 2021, la viseadministrerende direktør Jan Frich frem nye sengetall for Nye OUS. Han kunne fortelle at i år 2035 vil antall somatiske senger være 1900.

Dette er 137 færre senger enn de 2037 somatiske sengene meldt i 2018 (HSØ- rapporter 25. september 2018 og 18. oktober 2018). Resultatet blir en meget lav kapasitet for sykehusbehandling. I 2018 var det allerede svært lavt sykehustilbud for Oslos innbyggere; 1,6 senger per 1000 innbyggere mot 5,1 i gjennomsnitt for OECD (høring Stortinget – representantforslag 8s, svar fra Redd Ullevål sykehus 12. januar 2019).

Til tross for en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området i tillegg til krevende regionale og nasjonale behandlingstilbud, reduserer HSØ ytterligere somatiske sykehusplasser for Oslo-befolkningen," skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Sosialhjelp og barnefamilier: Skal være individuell utmåling

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 18. februar 2021 04:48

Bystyret vedtok for mange år siden: «Byrådet bes umiddelbart presisere overfor bydelene at barnefamilier med tre barn skal behandles individuelt ved utmåling av barnetillegg, og at eventuell praksis med automatikk i bortfall av ytterligere barnetillegg opphører. Denne presiseringen gjentas årlig i forbindelse med budsjettvedtak mht. sosialstønad».

Helse- og sosialombudet sjekket ved en undersøkelse status i fjor høst: Flere bydeler rapporterte at de i liten grad foretar individuelle vurderinger ved utmåling av stønad til barnefamilier. Ombudet skriver også til at de har flere saker ved sitt kontor der det kun er gitt barnetillegg for 3 barn uten at det er gjort en konkret og individuell vurdering, samt at det også mangler kartlegging av barnas behov og situasjon.

Sånn kan vi jo ikke ha det. Det er derfor svært viktig når Byrådsavdelingen i rundskriv til bydelene minner om at det i bydelenes tildelingsbrev er presisert at «Bydelene skal sikre at barn som lever i familier med vedvarende lavinntekt gis mulighet til sosial integrering og deltagelse på lik linje med andre barn. Tildeling av økonomisk stønad til familier skal vurderes for hvert enkelt familiemedlem, i tillegg til familien som helhet». 

Og som det også heter. "I kommunens Kvalitetshåndbok for sosiale tjenester er det også presisert at familie- og barneperspektivet skal løftes frem i det sosiale arbeidet i NAV. «I kontakt med familier som trenger økonomisk stønad, skal NAV vektlegge barn og unges behov. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og barn som lever i lavinntektsfamilier skal kunne delta i alminnelige skole- og fritidsaktiviteter og sosiale aktiviteter (..)  Dette innebærer at NAV ved vurdering av stønad og hjelpebehov, må sikre at barnas situasjon og behov blir sett, hørt og kartlagt. Søknader om økonomisk støtte skal vurderes individuelt, og det skal framkomme av vedtaket at barnas behov er vurdert og ivaretatt».

Viktige presiseringer!

Et år med pandemi for William og hans familie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 16. februar 2021 04:44

Elin Gunnarsson er en ekte løvemamma, men alt det dette innebærer.   Sønnen William er født med en alvorlig og sjelden muskelsykdom som gjør at han har hull i halsen med respirator tilkoblet. Han er kognitivt frisk og elsker å tulle og finne på gøyale ting. William har vedtak på 2:1 assistenter pr. døgn da det trenger å være godt trente voksne som kjenner han svært godt. Det er en stor kabal å drifte og et evig puslespill for og hele tiden være i forkant.  

Elin skriver om sine erfaringer med korona-pandemien:

"Covid-19 banket på døra i mars 2020. Nå er det snart gått ett år og jeg er evig takknemlig for at vi ikke åpnet døra den gang. Ukene var preget av diffuse artikler og beskjeder om hvor farlig eller ufarlig corona var. Tilslutt satt hele situasjonen seg som en hard klump i magen.

Skulle mine barn virkelig være på skole? Var det virkelig trygt nok? Burde noen barn være på skolen nå? Jeg tok en beslutning som minsket klumpen i magen – mine barn skal hjem! Et døgn etter at jeg trakk ut barna mine fra skolen ble hele landets skoler stengt ned og vi var plutselig i en lock down. Det var en befrielse for oss! 

William er en veldig sosial 9 åring og elsker å være på skolen med sine klassekamerater. Heldigvis hadde han fått lånt en robot så han kunne være med noe i klassen og se de andre barna.

Hedda, datteren min på 7 år, var derimot glad for at skolene stengte ned. Hun hadde i en tid slitt med skolevegring og mye bekymringer knyttet til separasjon. At skolene sa til elevene sine rett før nedstengning «corona er ikke farlig for oss som er friske, men kan være veldig farlig for de som er syke fra før» var ikke akkurat noe som gjorde det lettere for Hedda da hun jo vet at broren sin er syk."

Les hele hennes beskrivelse nedenfor, under "les mer."

Stortinget: Ta kontakt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 14. februar 2021 04:15

Som frivillig, ulønnet, innsats jobber jeg som politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, tilknyttet helse- og omsorgskomiteen. Jeg har mitt kontor i Stortinget. Komiteens arbeidsområder er helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

Jeg er opptatt av åpne politiske prosesser. Det betyr involvering, forankring og dialog med dem som berøres av beslutningene. Internt i SV er særlig da SVs helsepolitiske nettverk viktig, hvor 800 SV-ere er med i Nettverkets Facebookgruppe.

Men utad betyr det interessegrupper, fagfolk og "folk flest" av alle mulige slag. Ofte erfarer jeg de grupper som vedtaket får store konsekvenser for ikke engang vet at en sak er til behandling i Stortinget eller bystyret. På mange måter er dette derfor også et folkeopplysningsarbeid. Det er noe med å oppsøke, og gi en stemme til, dem som ikke kan kjøpe rådyre tjenester fra lobbyister hos First House.

En ting er saker som ligger til behandling i Stortinget. Noe annet er saker som BURDE vært i Stortingets fokus. Saker som viser at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom de vakre vedtak og programformuleringer. Eller som viser en utilstrekkelighet eller urimelighet. Stortingsrepresentanter kan stille spørsmål til, eller kreve statsråden inn på teppet. Fremme interpellasjoner eller fremme forslag.

I øyeblikket jobber vi blant annet med disse sakene. Synspunkter er velkomne. Eller er det andre saker innenfor helse- og omsorgsfeltet vi burde ha fokus på? Ta gjerne kontakt. Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Mari Sanden om Ullevål: Umulig å forstå styret i Oslo Arbeiderparti

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 12. februar 2021 04:07

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo er tydelig:

"Jeg slutter aldri å undre meg og gremmes over at det aldri ser ut til å være mulig med en saklig og seriøs debatt om sykehus i Oslo.  

Jeg har hørt uttalelser som at en kan kjøre forbi flere sykehus i Oslo i løpet av en lunsjpause, Oslo kan ikke ha tre akuttsykehus, Stortinget må tenke på hele landet - ikke bare Oslo, alle spesialistene kan ikke være i Oslo, uttalte f eks Ingvild Kjerkol nylig. Dermed var by og distrikt satt opp mot hverandre igjen, og selvfølgelig ikke til Oslo sin fordel! Hvorfor slike lettvinte uttalelser? Oslo er så vidt jeg vet en del av landet, sykehus i Oslo har både region- og landsfunksjoner. Derfor må vurderingen av framtidas sykehus være langt mer nyansert, selv om de ligger geografisk i Oslo.  

Oslo ligger geografisk der den ligger, selv om noen synes det er urimelig at det er bare noen minutter mellom sykehusene i byen! Etter mitt skjønn er det helt avgjørende at vi faktisk evner å planlegge og bygge sykehus som dekker befolkningen i Oslo sine behov nå og i overskuelig framtid, samt har tilstrekkelig kapasitet til å dekke lands - og regionfunksjoner. For de fleste er det ingen hjelp i at det er korte avstander hvis det ikke er plass og/eller riktig kompetanse på sykehuset. Derfor etterspør jeg en diskusjon som inneholder flere hensyn.  

Befolkningen i Oslo, medlemmene i Oslo Arbeiderparti, fagforeninger, fagmiljøer osv har vært og er krystallklare på at Ullevål må bestå som det viktigste akuttsykehuset, Aker som lokalsykehus, og Rikshospitalet med sine lands- og regionfunksjoner.  

For meg er det umulig å forstå den nye innstillingen til styret i Oslo Arbeiderparti. Den kan ikke føre til noe annet enn at Ullevål skrotes så lenge en vil gå videre med Gaustad etter nåværende planer. Det er helt urealistisk å tenke seg at både Gaustad og nåværende Ullevål skal bestå. Så det var vel ingen snuoperasjon da! Jeg håper virkelig at representantskapet får dette inn på et fornuftig spor.  

Så vet jeg at det er mange, blant annet ansatte og fagforeninger som har hatt et sterkt engasjement, som ble kortvarig glad, og så utrolig skuffet. Men det er bare å kjempe på til fornuften har vunnet."

Rettighetsvaktbikkje roper varsko om forskjellsbehandling i BPA-saker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 11. februar 2021 04:56

Ja, dette er overskriften på en artikkel i siste nummer av Handikapnytt, tidsskriftet til Norsk Handikapforbund.

I artikkelen heter det blant annet:

"Samfunnsdebattant og tidligere bystyremedlem for SV, Ivar Johansen, kritiserer Oslo kommune for ulik saksbehandling i BPA-saker. Han mener en database over vedtak langt på vei kan være en løsning.

- Bydeler med ulik saksbehandling i BPA-saker.

- Vedtak omgjort av statsforvalteren som ikke får følger for annet enn den ene enkeltsaken.

Slik er virkeligheten for BPA-brukere og BPA-søkere i Oslo kommune, ifølge Ivar Johansen.

- Uakseptabelt og unødvendig, mener Johansen, som er tidligere mangeårige bystyremedlem for SV, nå politisk rådgiver for SVs stortingsgruppe, samfunnsdebattant og blogger.

Johansen får mange henvendelser fra personer som trenger tilrettelagte tjenester og som sliter med å få tjenesten de har rett på. De opplever kommunen som en motpart, og ikke en medspiller. Den enkelte må legge ned betydelige ressurser i å dokumentere, i møter, klager, og anker."

Les hele artikkelen her.

Innspill på dette er velkomne.

Prosjekt: Kommunal versus privat bolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 09. februar 2021 04:42

Viktig prosjekt om kommunale boliger fra Velferdsetaten: "Kommunal versus privat bolig; - Erfaringer og suksessfaktorer ved overgangen fra kommunale til private boforhold." Prosjektet presenteres slik:

"Den strenge behovsprøvingen i Oslos kommunale boligsektor gir opphav til flere dilemmaer. Det gjelder blant annet hensynet til gjennomstrømming versus bostabilitet for barnefamilier og andre sårbare grupper – for å vise til et aktuelt eksempel (Elvegård & Svendsen 2017). Presset på kommunale boliger gjør gjennomstrømning i kommunale boliger til en nødvendighet. Å få personer ut av kommunal bolig og videre inn i leid eller eid privat bolig, er et mål i Oslo kommunes boligpolitikk. Kommunal bolig skal være et midlertidig tilbud til de som ikke klarer å skaffe seg bolig på andre måter.

Den sterke behovsprøvingen medfører at når en husstand regnes som så ressurssterk at den ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig, vil husstanden som regel ikke få fornyet leiekontrakt med kommunen med mindre særskilte forhold tilsier at husstanden bør bli boende i kommunal bolig. Det at en husstand ikke lenger oppfyller kriteriene for kommunal bolig betyr imidlertid ikke at husstanden slutter å være vanskeligstilt på boligmarkedet, og vi vet lite om hvordan det faktisk går med de som flytter ut av kommunale boliger.

Kommunale boliger er et viktig virkemiddel for kommunen og for de som er mest vanskeligstilte på boligmarkedet. Det er likevel ønskelig at de fleste som får kommunal bolig etter hvert flytter fra den kommunale boligen og over i det private leie- eller eiemarkedet. Her finner vi et kunnskapshull og det finnes lite eller ingen systematisk kunnskap om hva slags boforhold husstander som flytter ut av kommunal bolig ender med. Fra bydelene vet vi at en del flytter til det private leiemarkedet, men hva som møter dem der har man lite kunnskap om. En del kommunale leietakere får startlån og kjøper bolig, men heller ikke disse har man noe særlig informasjon om. De som mister sin kommunale bolig enten gjennom utkastelse eller tvungen flytting, vet man også for lite om."

Et bra prosjekt, som kan gi viktig kunnskap.

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 07. februar 2021 04:25

Alle ansatte i Oslo kommune har underskrevet på at de "har lest og forstått de etiske reglene for ansatte i Oslo kommune." Og alle nyansatte må skrive under på det samme.

Dokumentet fokuserer på viktig etikk for en offentlig ansatt, og særlig er jeg fornøyd med:

"9. Åpenhet

Oslo kommune skal gi offentligheten innsyn i den kommunale forvaltning. Kommunen har en generell aktiv informasjonsplikt. Kommunens ansatte skal alltid gi korrekte og tilstrekkelige opplysninger til innbyggere, organisasjoner, selskaper og andre myndigheter.

10. Ansattes ytringsfrihet og rett til å varsle

Ansatte i Oslo kommune kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde. Som alle andre borgere kan kommunens medarbeidere delta i samfunnsdebatten og uttale seg på egne vegne. Kritikkverdige forhold i en virksomhet bør tas opp, slik at forholdene kan bedres. Varsling bør først skje internt, men ansatte har rett til å varsle offentlig når dette er formålstjenlig."

Les hele dokumentet på linken. Hva synes du om de etiske retningslinjer?

Den ekskluderende fellesskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. februar 2021 04:57

"Dagens skolepolitikk skaper ikke fellesskap, men utenforskap. Og det er de mest sårbare barna som betaler prisen," skriver Gunhild Nohre-Walldén, lærer ved Mortensrud skole i bydel Søndre Nordstrand.

"Jeg tenker: At dere politikere tør! At dere tør å la fellesskolens viktige inkluderingsprosjekt falle. Er det ikke på tide å ta ansvar? Politikere kan ikke lenger stå på sidelinjen og tillate at segregering og ulikhet vokser seg enda større. Det føres i dag en politikk som strukturelt opprettholder og forsterker sosiale forskjeller, men som samtidig individualiserer ansvaret for å utjevne disse forskjellene til den enkelte skole, rektor og lærer. Men det blir for enkelt å putte barns resultater inn i en utregningsformel og skylde på den enkelte skolen når resultatene uteblir. Skolene greier ikke å kompensere for barns familiebakgrunn og levevilkår alene. Fellesskolen kan aldri skapes på dette grunnlaget.

Utfordringene må løses ved hjelp av en rekke politiske virkemidler: Det må bevilges mer penger til forebyggende tiltak som sikrer at barn og unge ikke faller utenfor skolesystemet eller havner i gjengkriminalitet. Ressursene til barnevernet må økes, og vi må få en bedre skolehelsetjeneste med flere helsesykepleiere. Skolene trenger flere miljøarbeidere og sosiallærere som kan følge opp elevene og familiene som sliter. Skoler i utsatte byområder må få en forsvarlig og forutsigbar økonomi: Finansieringen av fellesskolen må sikre en likeverdig opplæring av alle barn. Og ikke minst trenger vi en bedre og mer sosial boligpolitikk.

Altfor mange barn og unge opplever klasserommet som et sted for nederlag og manglende mestring. Når fellesskolens brede samfunnsmandat vurderes etter elevenes resultater på enkle standardiserte tester, har vi fått et svært snevert syn på både barn og læring. Når vi overlater skolenes økonomi til markedskreftene – og ikke tar hensyn til elevenes reelle behov – skaper vi vinnerskoler og taperskoler. Da har vi ikke lenger en fellesskole. Da har vi en ekskluderende konkurranseskole med trangt «måløye».

Jeg skriver dette i kjærlighet til alle de fantastiske barna og familiene på Mortensrud. De fortjener å bli inkludert i det norske samfunnet. De fortjener å bli en del av fellesskapet. De fortjener likeverd," skriver hun blant annet i Utdanningsnytt. 

Les hele artikkelen på linken nedenfor.

Hvem eier Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 03. februar 2021 13:30

Transparency International har undersøkt om det i eiendomsmarkedet i Oslo finnes indikasjoner på noe av det samme fenomenet som gjør seg gjeldende i storbyområder ellers i verden – at fast eiendom utnyttes til hvitvasking; herunder av midler som stammer fra korrupsjon og bestikkelser. Hensikten er ikke å kaste mistankes lys over enkeltpersoner eller selskaper, men å framskaffe relevant informasjon som kan belyse risikobildet innenfor eiendomsmarkedet.

Konklusjonen er alvorlig: Blant eierne på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Bjørvika/Sørenga finnes det klare indikasjoner på hvitvaskingsrisiko, både blant juridiske personer og fysiske personer:

1. Skjult eierskap. For 46 prosent av eierskapene som hører til selskaper, er selskapene registrert i såkalte skatteparadiser, noe som betyr at det reelle eierskapet for en stor del er skjult.

2. Korrupsjonsnivå. Det er et visst innslag av både fysiske og juridiske personer som er registrert i land med moderat til høyt korrupsjonsnivå.

3. Kompliserte eierstrukturer. For 42 prosent av eierskapene som tilhører selskaper, er eierstrukturen komplisert (f.eks. trust, flere eierledd internasjonalt, flere jurisdiksjoner), slik at det eksisterer tvil om hvem som er reelle eiere. Også for privatpersoner (fysiske personer som eier) er det via åpne kilder vanskelig finne informasjon om eieren.

4. Risikoprofiler. Det er et visst innslag av enkeltpersoner med risikoprofil (åtte prosent av de identifiserte fysiske personene), dvs enkeltpersoner som har vært tiltalt i straffesaker eller saksøkt i skattesaker i Norge eller utlandet. En liten del av eierskapene som hører til i selskaper (én prosent) har vært knyttet til ulike typer ulovlig virksomhet.

Alt hentet fra TIs egne nettsider.

Vennskap på tvers av generasjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 02. februar 2021 04:43

På toppen av Grünerløkka ligger Paulus sykehjem, som er hjemmet til 93 beboere. Sykehjemmet åpnet sine dører for seks unge mennesker på jakt etter et sted å bo. De unge fikk flytte inn i et kollektiv i en helt egen etasje i bygget, og ble en del av sykehjemmets hverdagsliv. "Prosjekt kollektiv – året da alt endret seg"  viser om kløften blir for stor, eller om to generasjoner vil ha nytte og glede av hverandre.

 – Jeg synes det har vært utrolig givende å være med på dette prosjektet. Vi lever i et samfunn i dag der jeg føler den eldre befolkningen blir litt glemt, og derfor har det vært så fint å få muligheten til å få opplevelsene vi har hatt sammen med beboerne på Paulus sykehjem. Jeg så frem til å bli kjent med beboerne på sykehjemmet, men jeg hadde aldri trodd at en gutt på 21 år kunne bli så god venn med en mann på 80 år, sier Mubarak Said Muse, en av deltakerne i programmet.

De seks ungdommene flyttet inn på sykehjemmet som planlagt, men da korona-krisen kom og hele landet stengte ned 12. mars, fikk det også store konsekvenser for produksjonen av dokumentaren. De eldre beboerne ble plutselig mer isolert enn noen gang.

– "Prosjekt kollektiv – året da alt endret seg " er et viktig program for oss, og vi er utrolig glade for at vi fikk prosjektet i havn. Korona-situasjonen bød på noen skikkelige utfordringer for innspillingen, når kollektivet og sykehjemmet ikke kunne ha noen kontaktpunkter og levde totalt atskilt. Likevel har ungdommene klart å holde kontakt med beboerne gjennom å lære dem teknologi og sosiale medier. De var også pådrivere for å holde en veldig rørende huskonsert i hagen, som beboerne kunne se på fra balkongene på sykehjemmet, sier Magnus Vatn, programdirektør i Discovery Norge.

– Korona gjorde det vanskelig for oss å gjennomføre prosjektet, men med hjelp av teknologi så fikk vi likevel mulighet til å dele fine minner sammen med beboerne. Jeg håper flere unge kan få oppleve det vi har opplevd, sier Mubarak Said Muse.

Dokumentarserien "Prosjekt Kollektiv – året da alt endret seg" gir et innblikk i hvordan det er å være 20 i 2020. Ungdommene som deltar deler åpent sine tanker, både på egenhånd og i samtaler med de eldre, om alt fra hverdagslige temaer til de store tingene i livet, som usikkerhet rundt framtiden, ensomhet, vennskap, tilhørighet, skam, rasisme, sosiale medier, familie og mye mer. Deltakerne i programmet er Mubarak Said Muse (21), Evelina Harstad Moholt (21), Thorleif Moe Bratval (22), Lars-Erik Christophersen (26), Meaza Asefaw (18) og Juni Hoem (21).

Serien går p.t. på TV Norge, og selvsagt: Prosjektet går videre, og ungdommene bor der fortsatt.