Oslos kontrollutvalg: Gjennomgang av BPA-ordningen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. februar 2020 05:58

I Kontrollutvalget i Oslo kommune antar jeg at vi vil vedta å foreta en forvaltningsrevisjon vedrørende kommunens praktisering når det gjelder  tildeling og oppfølging av brukerstyrt personlig assistent. Som det heter i saksframlegget:

"BPA er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for personer med behov for bistand i dagliglivet. Bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. Det er risiko for ulike vurderinger i tjenesteutmåling og innvilgelse av tilbud som medfører manglende likeverdig tjenestetilbud. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning hvor flere melder om ulikhet i utmålingen av tjenestetilbudet og ulik praksis med hensyn til klagebehandling, herunder omgjøring etter fylkesmannens behandling.

Bydelene har ansvar for å vurdere søknader om, fatte vedtak og tildele BPA. Ifølge tall fra SSB hadde 495 personer BPA i Oslo kommune per 31.desember 2018. Antallet personer med BPA har økt hvert år siden 2010. Det er brukervalg knyttet til ordningen. Oslo kommune har inngått avtale med 15 private leverandører. Flertallet av brukerne i Oslo kommune hadde assistenter fra private leverandører. Velferdsetaten har ansvaret for anskaffelse av og oppfølging av tjenestekonsesjonsavtale om BPA. Bydelene har ansvaret for at tjenester de har tildelt er forsvarlige.

En kartlegging gjennomført av Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid i 2018 viste at nesten alle bydelene som hadde besvart kartleggingen, hadde mottatt flere klager fra brukerne på ulike sider av BPA-ordningen og vedtakene."

Problemstillingen er tenkt å avklare om bydelenes praksis knyttet til tildeling og oppfølging av vedtak om BPA tilfredsstillende? Det kan være aktuelt å undersøke::

- status i tildelte timer; herunder hva inngår i begrunnelsene for utmålingen

- organisering og søknadsbehandling, herunder likebehandling på tvers av bydelene

- klagebehandling og praksis knyttet til omgjøring av vedtak, herunder etter behandling av fylkesmannen

- oppfølging av tjenesteytelsen, herunder også private leverandørers tjenesteytelse

- brukernes erfaringer

Enkelte aspekter vil besvares gjennom en breddeundersøkelse i alle bydelene, mens andre vil besvares gjennom dybdeundersøkelse i en bydel, herunder eventuelt private leverandører som blir benyttet i bydelen. Det kan også bli aktuelt å beskrive Velferdsetatens oppfølging av private leverandører av BPA.

Jeg synes dette ser bra ut, men tar gjerne i mot innspill, kommentarer og forslag.

Trenger vi hospice-tilbud for alvorlig syke barn og unge i Oslo?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 31. januar 2020 05:39

Spennende initiativ fra Ullevål sykehus vedrørende barn og unge i Oslo som lever med livstruende og/eller livsbegrensende sykdom. De ønsker å kartlegge muligheten for å etablere et «hospice»-tilbud til barn og unge som er i palliative forløp, og som har behov for støtte fra spesialisthelsetjenesten, på lik linje med tilbudet som voksne får ved Lovisenberg Lindring og Livshjelp, eller ved Palliativt senter på Ahus.

Som de skriver: "Vi vet at de aller fleste barn og unge som er alvorlig syke, ønsker å være mest mulig hjemme, i nærheten av familie og venner. Ikke minst gjelder dette for barn og unge som er døende. Derfor må spesialisthelsetjenesten rustes til å kunne tilby sine tjenester også utenfor sykehuset. Dette er i tråd med flere av delmålene i den nasjonale helse- og sykehusplanen for 2020-23, og med Helsedirektoratets retningslinjer for palliasjon til barn og unge fra 2016.

Av og til er det likevel slik at pasienten har behov for å være på sykehuset, enten pga. at den medisinske situasjonen krever det, eller fordi andre, personlige, familiære eller sosiale forhold medfører at det er bedre å være på sykehuset enn hjemme. Da ville det være best om familie og venner kan være i umiddelbar nærhet, helst på samme rom eller rett ved siden av. Det er ikke lagt til rette for dette i dagens OUS. For barn/ungdom som har bodd store deler av sitt liv i et bo- og habiliteringssenter vil det kanskje være optimalt om den daglige pleien fortsatt kan gis av pleierne som kjenner barnet/ungdommen best, også når barnet/ungdommen er på sykehuset."

Foreløpig bare på utredningsstadiet, men et fint initiativ. Hva synes du?

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. januar 2020 05:05

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2020.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2020 deles ut 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Eldre føler seg som pakker i systemet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 27. januar 2020 05:01

Forskeren Linda Kvæl har intervjuet eldre pasienter på korttidsopphold i Oslo. Selv om tjenesten beskrives som viktig, forteller flere om liten innflytelse i hverdagen og at det er lite som skjer. I en forskningsartikkel fra OsloMet leser jeg:

«Jeg sto opp og stelte meg. Og så gikk jeg inn til frokost. Og så gikk jeg inn og la meg på sengen igjen. Og så var det neste måltid da ..., og middag. Og så var det å tusle ut der. Og så var det å gå å legge seg inn på sengen igjen. Du kunne jo gå å sette deg i dagligstuen, men jeg vet ikke om jeg så noen i den dagligstuen».

Slik beskriver en kvinnelig pasient på 97 år en dag i korttidsavdelingen. Hun er en av 15 eldre pasienter som forsker Linda Kvæl på OsloMet har intervjuet om pasientdeltakelse i kommunal korttidsrehabilitering. Det er en overgangstjeneste for pasienter som har vært innlagt på sykehus. Hensikten er å gi opptrening etter sykehusinnleggelse eller å forebygge innleggelse i sykehus, og målet er å hjelpe pasienten til å kunne bo hjemme.

Med pasientdeltakelse menes å involvere pasienter og pårørende i for eksempel beslutninger rundt lengde på opphold, type behandling eller andre aktiviteter. – En så passiv hverdag som 97-åringen forteller om her, bidrar ikke akkurat til å øke pasientenes motivasjon, og nettopp motivasjon og det å klare å lirke fram hennes ressurser er helt avgjørende for god rehabilitering, sier Linda Kvæl, som i tillegg har intervjuet tolv av deres pårørende og 18 helsearbeidere.

Alle som Linda Kvæl intervjuet i studien, forteller at det er mange dårlige pasienter ved korttidsavdelingene – det vil si personer som venter på langtidsplass ved et sykehjem. Tunge pleiepasienter gir enda mer arbeid i en allerede hektisk hverdag for de ansatte. – Den ene pasienten jeg intervjuet var på korttidsopphold i et halvt år mens han ventet på en sykehjemsplass, sier Kvæl.

Personalet er oppgitt over at det ikke sendes flere egnede pasienter med større potensiale for å bli rehabilitert. Når korttidsopphold brukes som oppbevaring for pasienter som venter på langtidsplass, mister de noe av sin rehabiliterende funksjon. Til tross for at pasientdeltakelse er en lovfestet rettighet, er det fortsatt pasienten som må passe inn i systemet, heter det i forskningsartikkelen fra OsloMet.

Her er det opplagt en jobb som må gjøres.

Medvirkningsplan fra Plan- og bygningsetaten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 25. januar 2020 05:13

Bystyret har fastslått at Oslo kommune skal være en foregangskommune på medvirkning. Det er derfor bra når Plan- og bygningsetaten har utarbeidet en "intern handlingsplan for Plan- og bygningsetatens arbeid for medvirkning i byutvikling."

Etaten skriver at etatens hovedmål for en slik handlingsplan er:

-å avklare hva Plan-og bygningsetaten vil med, kan oppnå med og legger i medvirkning

- å sette i gang tiltak for bedre forventningsavklaring rundt medvirkning og rydde i misforståelser rundt eksempelvis «medvirkning opp mot medbestemmelse»

- å tydeliggjøre Plan-og bygningsetatens handlingsrom og få klarhet i hva som er tilstrekkelig medvirkning og hvilke kvalitetskriterier som følger med

- å finne konkrete og effektivemetoder og verktøy som må til for å heve kvaliteten på medvirkningen både fra Plan-og bygningsetatens side og fra forslagsstillers side

- å bygge et godt grunnlag for beslutning og anbefalinger i planprosesser gjennom dialog med og innhenting av lokalkunnskap fra Oslos befolkning på en målrettet og transparent måte.

Det er bra. Men det er ingen grunn til at dette skal være en "intern handlingsplan." Gode forvaltnings- og medvirkningsprosesser utformes best i dialog med dem som berøres av forvaltningens beslutninger: byens innbyggere, arbeidsliv og interessegrupper. Jeg har derfor initiert en prosess på hvorvidt planen fortsatt skal være unntatt fra offentlighet. Og det skal den ikke. Her er den, se link nedenfor.

Innspill til planen? Skriv i kommentarfeltet.

Dagbladet om ansattes ytringsfrihet på lederplass i dag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 24. januar 2020 08:14

Dagbladet siterer meg på lederplass i dag:

"Offentlighetsnestor Ivar Johansen har i flere årtier slåss for de kommunalt ansattes ytringsfrihet.

"Vi kan ikke få alt silet gjennom sjefens informasjonsmedarbeidere," skriver han til Dagbladet.

"Ansatte ser at, joda, de har en rettighet, men sjefen min ønsker egentlig ikke at jeg bruker den. Det har følger for avansementsmuligheter og sånt."

Ja, sånn siterer Dagbladet meg, etter at de i går utfordret meg på mitt syn.

På det formelle er regelverket tilsynelatende bra både i Oslo kommune og Staten. Arbeidsmiljøloven styrket jo også vernet for varslere fra nyttår. Jeg tror ikke det vil ha nevneverdig betydning.  

Dette handler jo først og fremst om kultur. Da må en byrådsleder si: Jeg ønsker meg etatssjefer som ut fra sitt faglige ståsted med brask og bram ytrer seg i strid med rådende oppfatning - om det er han/hennes standpunkt- , eller en etatssjef må si til sine ansatte: delta i den offentlige debatt, også med din kunnskap fra arbeidsplassen din.   

Jeg mener at det nesten bør være en plikt for ansatte å gi den offentlige debatt det tilfang av fakta som ansatte kan bidra med fra egen arbeidsplass. 

Les hele lederartikkelen nedenfor.

Tyrilis Ulf Jansen: – Våre pasienter fortjener gullkort

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 23. januar 2020 05:35

Gjengangere i rusbehandling bør ønskes velkommen, ikke fordømmes, sier den tidligere Tyrili-lederen Ulf Jansen.

"- Begrepene gjenganger og svingdørspasient – smak på det ordet, gjenganger, hvilken klang har det?

Jeg er selv en gjenganger – i nærbutikken, på hotellet jeg pleier å bruke. «Hyggelig å se deg!», sier de der, og jeg blir premiert med nabokort og gullkort. Hva med pasientene våre, får de gullkort når de kommer tilbake til behandling? De som slåss for å overleve. Er det noen som bør møtes med «så bra at du tar opp igjen behandlingen!», er det de. Er det noen som fortjener gullkort, er det de.

Frafall eller drop-out; uteblivelse; gjengangere og ikke fullførte behandlingsforløp. Vi snakker om dette, alltid med en negativ undertone – ensidig negativt! Men er det slik vi vil snakke om det? Er det riktig å kreve av de mest ustabile, at de skal være 100 % stabile? At de skal møte til fastsatte tider, og gjennomføre alle målsettinger? Og er det dette behandling skal måles og veies i forhold til?

Er det ikke nettopp slik at det å leve med en rusavhengighet skaper ustabilitet, kaos og lite struktur i hverdagen? Dersom vi tar inn over oss definisjonen av en biopsykososial forståelse – at rusmiddelavhengighet er en sammensatt sykdom – og for mange en kronisk sykdom, kronisk på den måten at den varer over tid, og for noen noe de må forholde seg til resten av livet; er da ikke det å få tilbakefall en del av sykdomsbildet for veldig mange? Vi som er kronikere vet jo at det er slik!" skriver tidligere Tyrili-leder Ulf Jansen blant annet.

Les mer nedenfor.

Jeg går ved siden av deg, men du ser meg ikke. Jeg er den usynlige mann

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert tirsdag 21. januar 2020 05:03

"I ti år har jeg gått rundt i Bergensgatene. Hjemløs, jobbløs, alene," skriver en såkalt ureturnerbar asylsøker i Bergens Tidende.

"En gang drømte jeg om fremtiden. Om å leve i et trygt land, skape meg et nytt liv. Jeg drømmer ikke lenger. I ti år har jeg vandret rundt i gatene i Bergen sentrum. Hjemløs, jobbløs, alene. Som en usynlig mann.

Jeg skal ikke være her. Jeg eier ingenting, får ikke lov å arbeide. Er uten seng, penger, rettigheter i Norge. Hver morgen handler alt om å vente på at dagen skal ta slutt.

Jeg vokste opp med krig og uro i Palestina. Så venner og slektninger bli skadet og drept. I unge år ble jeg politisk aktiv. Jeg var aldri involvert i terror, men fikk tenner slått ut av israelske soldater med gevær. Jeg ble etterlyst og flyktet for mitt liv. I 2006 kom jeg til Norge som asylsøker. Mens søknaden ble behandlet, fikk jeg midlertidig arbeidstillatelse og jobb på et hotell i Bergen. Jeg hadde et sted å bo. Helt til det endelige avslaget kom to år senere.

Norske myndigheter tror ikke at jeg er den jeg sier jeg er, men kan heller ikke sende meg tilbake. Jeg er statsløs og ureturnerbar. Samtidig har jeg ikke lov til å arbeide i Norge og leve som deg. For med avslaget mistet jeg arbeidstillatelsen. Og uten inntekt hadde jeg heller ikke råd til å bo.

Selv om livet mitt er veldig vanskelig, selv om jeg ikke aner hva som venter meg om en time, i morgen eller neste uke, blir jeg i Bergen. Her vil ingen sette meg i fengsel, eller drepe meg. Jeg drar aldri tilbake," skriver asylsøkeren blant annet.

Hvordan snakker man i Oslos topp-ledelse om arbeidsmiljølovbrudd?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert søndag 19. januar 2020 05:26

Hvordan snakkes det i de lukkede rom når byrådet avholder ledersamling med etatsledere i kommunen? Det synes jeg er en grei informasjon å gi her på bloggen.

I siste ledersamling var ikke unaturlig arbeidsmiljølovbrudd et sentralt tema, med innledninger fra

seksjonssjef Per Steinar Aasebø hos finansbyråden,

kommunaldirektør Svein Lyngroth for bl.a. arbeid, helse, eldre og sosiale tjenester

bydelsdirektør Ellen Oldereid (Grünerløkka) og

Helge Jagmann, direktør i Sykehjemsetaten.

Klokelig koblet man målsetting om å skape en heltidskultur som et viktig tiltak for å forhindre arbeidsmiljølovbrudd. Og selv ville jeg lagt til: økning av grunnbemanningen.

Les deres PowerPointer fra den interne ledersamlingen. Synspunkter?

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 17. januar 2020 05:27

Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og sangartist Elvira Nikolaisen tar initiativ for å ta i bruk tomme hus, og inviterer til dialogmøte tirsdag 28. januar kl. 15.00. De skriver i sin invitasjon:

"Det er en stor glede å invitere til et hyggelig møte i Rådhusgaten 27 i Oslo.

I høst takket Ivar Johansen for seg i Oslo bystyre, selv om han fortsatt er aktiv på forskjellige arenaer. Han har gjennom 32 år som politiker hatt fokus på mange saker, og han har satt fokus på Oslo kommunes egne bygg som ikke er i bruk. Til tross for oppfølging av listen fra år til år, er det fremdeles mange bygg som står ubrukt.

2019 lærte oss at vi må ha enda større fokus på gjenbruk av både materialer og bygningsmasse, og vi starter 2020 med å sette ombruk på agendaen.

Vi skal presentere ti bygg som fortjener et bedre liv. Og så er det håp om at møtet kan skape aktivitet og sørge for at Oslo får bedre innhold.

Møtet er for alle som kan bidra til at alle Oslo kommunes bygg får et bedre liv. Om du jobber innen kulturfeltet, er aktiv i en frivillig organisasjon, eller om du har en god idé, så er møtet noe for deg. Møtet finner sted i underetasjen i NSWs lokaler i Rådhusgaten 27 i Oslo. Inngangen er fra Rosenkrantz´ gate.

Ivar Johansen, Geir Rognlien Elgvin og Elvira Nikolaisen innleder med tre forskjellige temaer i starten av møtet, før ordet blir fritt.

Meld deg på via Facebook, eller ved å sende en e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Arrangementet er gratis. Du må gjerne ta med deg en kollega eller venn.

Når reglene kommer først

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 15. januar 2020 05:30

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler.

I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer nedenfor.

Her er den: Interne rutinehåndboka for TT-tjenesten i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 13. januar 2020 05:39

Oslo har desidert landets beste transporttjeneste for forflytningshemmede, TT-tjenesten. Tjenesten har ca. 16.000 brukere, som gjennomfører 865.000 reiser pr. år.

TT-brukerne har svært ulike behov, både hva gjelder tilrettelegging av transporten og reiseomfang.

Forskriften sier at et vilkår for å få TT er at man er «ute av stand til på egenhånd å benytte T-bane, trikk, buss og annen kollektivtransport som følge av nedsatt funksjonsevne.» Dette er en krevende avgrensning og jeg får ofte henvendelser fra folk som får avslag på å få TT-kort. Jeg får også henvendelser knyttet til uregelmessigheter ved utførelse av transporttjenesten. Sånn vil det alltid være, og gir muligheter for forbedringer og eventuelt endring av regelverk.

Jeg ser det som viktig å gi byens innbyggere mer makt. Bidra til å styrke innbyggernes – brukernes - makt i forhold til forvaltningen og andre beslutningstakere.

Kunnskap er makt. Derfor legger jeg her ut Oslo kommunes interne rutinehåndbok for TT-tjenesten. Gjennom å bruke denne oppslagsboka på 70 sider kan du gjøre deg bedre kjent med regelverket, praktiseringen og hvordan forvaltningen tenker. Dette kan styrke din dialog med forvaltningen.

Følg linken.

Drakampen med EU om ideelle sykehjem: Oslo kommune tar et skritt tilbake

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 12. januar 2020 04:30

Det rødgrønne byrådet fører en lang og seig drakamp for å sikre ideelle aktørers tilstedeværelse - og samtidig kaste ut de private velferdsprofitørene - når det gjelder drift av helse- og omsorgsinstitusjoner. Byrådet opplyser i at notat til bystyrets helse- og sosialutvalg:

Like før jul så man seg tvunget  til å avlyse et anbud på 400 sykehjemsplasser reservert for ideelle organisasjoner på grunn av anmerkninger fra EØS-overvåkningsorgan ESA. Konkurransen omhandler kontrakter for prosjektering, bygging, utleie, drift og vedlikehold av sykehjem samt sykehjemsdrift (psykiatri og/eller somatikk), kunngjort av Oslo kommune v/ Sykehjemsetaten 21. desember 2016. Konkurransen var reservert for ideelle aktører, jf. kunngjøringen punkt III.2.1 der det fremgår at «Leverandør/utleier og sykehjemsdrifter skal være en ideell aktør».

Bakgrunn for avlysningen er at kommunen vurderer at det er en klar risiko for at inngåelse av kontrakter vil utgjøre en ulovlig direkteanskaffelse av sykehjemsbygg fra de ideelle leverandørene. Dette kan få betydelige, alvorlige konsekvenser for kommunen og sykehjemstilbudet til innbyggerne.Siden ESA åpnet sin undersøkelse i januar 2017 har det vært flere runder med spørsmål og svar, det er argumenter for at konkurransen er lovlig. Disse argumentene har Oslo kommune fremført overfor ESA. ESA har vurdert argumentasjonen, men gir fortsatt uttrykk for at de er uenige. Argumentasjonen kommunen har brukt er den samme som leverandørene, både i møte med kommunen og i brevs form har fremført overfor kommunen.

Byråd for helse, eldre og innbyggertjenester har bedt om svar fra myndighetene, og har sammen med administrasjonen i byrådsavdelingen reist til Brussel og møtt ESA. De sier at risikoen for at dette anbudet er ulovlig er stor. Dersom kommunen skulle gjennomført konkurransen som planlagt, kunne Oslo kommune  risikere i verste fall å stå igjen med flere gode sykehjemsbygg som ikke kunne benyttes av kommunen. Videre ville kommunen risikert en bot for ulovlig anskaffelse på opp til 1. mrd kroner.

Det er betryggende å høre at byrådet i 2021 og 2023 vil vi åpne til sammen 5 nye sykehjem i kommunal regi, i tillegg til at man fortsatt skal jobbe med løsninger for å sikre ideelle organisasjoners tilstedeværelse.

Men hvor er regjeringen? De har fått et klart pålegg fra Stortinget på å løse disse forholdene.

Byråd Inga Marte: Barnevernet i bydel Nordstrand gjør utrolig mye bra

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 11. januar 2020 04:55

Byråd Inga Marte Thorkildsen har tilbragt to dager sammen med folka i barnevernet i bydel Nordstrand:

"Jeg har hatt to fantastiske dager på jobb! Hospitert sammen med denna karen, barnevernsleder Bernt Hovind, og folka hans i Nordstrand barneverntjeneste. Jeg ville være hos noen jeg vet har tenkt mye nytt, med utgangspunkt i tillitsbasert ledelse og Barnehjernevernet (et utviklingsarbeid for bedre beskyttelse og tidlig hjelp til barn og familier). Jeg ville i dybden, rett og slett. Og de gjør utrolig mye bra.

Det beste av alt: de er aller mest opptatt av det de kan få til SAMMEN MED andre. Spille hverandre gode, rett og slett. Og det som er så nydelig å se, er at andre ansatte i bydelen snakker så innmari varmt om barnevernet. Det er helt tydelig at de opplever barnevernet som en samarbeidspartner og medspiller, en åpen og tilgjengelig tjeneste. Hos barnehagen jeg besøkte var de blant annet opptatt av hvor fantastisk det er at barnehagen ringer dem og holder dem orientert, og at de samarbeider om barna. Men ikke minst det at barnevernet har tilbudt dem et gratis treningsprogram over et helt år, hvor de lærer å utvikle en tilbakemeldingskultur, bygge lag og bli mer modige internt. I tillegg utfordres barnehagen til å tenke hvordan de, med sin fagkompetanse, kan være til hjelp og støtte for foreldre som strever. Det er jo ikke alltid det smarteste at et fremmed menneske fra barnevernet skal hjelpe dem. Mange ganger holder det lenge med en trygg og kjent fagperson fra barnehagen. Noen ganger kan det faktisk være uendelig mye bedre. Men det krever nytenking.

Også NAV er strålende fornøyde med barnevernet - og motsatt. De satser på arbeidet mot barnefattigdom, og ser hvor mye mer de kan få til hvis de virkelig skjønner hva innbyggerne står i - og hvor mange hindringer systemet sjøl setter for at de skal kunne klare seg på sikt. Det de får til sammen er helt fantastisk!

Noe av det aller viktigste Bernt & co har fått til i egen tjeneste er nok likevel det å bygge en tilbakemeldingskultur. De snakker ikke om hverandre på jobb lenger, de snakker med. Og sånt sprer seg. De bygger en helt unik lagfølelse, en åpenhet og en kultur for å tørre å forandre seg som virkelig er forbilledlig. Ledere forteller at de har gått fra kontroll av sine medarbeidere til tillit og støtte. De har frigjort tid og overskudd til å løfte blikket. Resultatene taler for seg selv: I Nordstrand barnevernstjeneste var sykefraværet i fjor på 1,8 prosent! Og de har nesten ikke turnover. Energien i rommene var til å ta og føle på, det er så flott!

De neste åra skal vi i Oslo jobbe masse mer med tillitsreform. Da er det de har fått til på Nordstrand superinspirerende. Jeg gleder meg," skriver Inga Marte Thorkildsen.

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 09. januar 2020 05:48

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad.

Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste.

Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt.

Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen.

Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler.

Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."