Oslo kommune: Behov for opprydding på bruk av velferdsprofitører

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 17. mars 2021 04:09

Velferdsetaten imponerer meg stadig. Nå har de kartlagt det som omtales som "bydelenes enkeltkontrakter." Det vil si kjøp av tjenester fra private leverandører på helse- og omsorgstjenester,  avlastningstilbud (gruppeavlastning, boligavlastning) m.v  I stor grad velferdsprofitører.

Etaten gir denne oppsummering:

- 251 kontrakter, 70 leverandører fra enkeltpersonforetak til store konsern med en årlig kontraktsverdi på ca. 440 millioner kroner

- Majoriteten omhandler heldøgntjenester til personer med psykiske lidelser eller personer med utviklingshemming. 

- 89 tidsubegrensede kontrakter (løpende) som er inngått mellom 2000 og 2010.

- 52 kontrakter er uten klausul om kontroll av lønns- og arbeidsvilkår.

- 55 utløpte kontrakter hvor bruker fremdeles er i tiltaket.

- 140 enkeltkontrakter på tjenesteområder der Velferdsetaten pr i dag har rammeavtaler.

- Mange kontrakter stiller ikke krav til tjenestens innhold eller kvalitet.

- Usikkerhet om det er gjennomført konkurranse. 

Velferdsetaten er også svært kritisk til økonomien: "Vår nylige gjennomgang av leverandørenes økonomi (de med mange enkeltkontrakter) viser at det er en risiko for at kommunen betaler for mye. Vi har for eksempel en leverandør med svært høy resultatgrad, der lønnsutgiftene kun utgjør 52 % av totale driftsinntekter og har gjort det over år. Dette er en sterk indikasjon på at kommunen betaler for mye for tjenestene."

Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår er det helt uakseptable forhold som avdekkes av etaten:

- Høy andel midlertidig ansatte.

- Hjemmelsgrunnlag for midlertidig ansettelse fremgår ikke av arbeidsavtalene.

- Flere har vært ansatt lenger enn fristene i arbeidsmiljøloven og har krav på fast ansettelse.

- Mange vakante stillinger i grunnturnusene. -

Høy andel deltidsansatte.

- Uklare turnuser (mangler døgnskille, er ikke signert av tillitsvalgte).

- Mangler i arbeidsavtalene.

- For lange vakter.

- Uforsvarlige arbeidstidsordninger.

-  Brudd på reglene om søndagsarbeid og arbeidsfri mellom vakter. 

- Bakvakter som ikke er regulert.

- Avvik fra medleverforskriftens regler om arbeidstid.

- Ulovlige kombinasjonsvakter.

- Brudd på bestemmelser om lønn.

Takk til Velferdsetaten for kartleggingen. Jeg føler meg trygg på at Byrådet her raskt tar grep! 

Helsehjelp til papirløse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 15. mars 2021 04:48

Elisabeth Aunan har kritiske kommentarer til Stortingets behandling av SV-forslag om papirløses hjelp til helsetjenester:

"Du er syk, men uten rett til helsehjelp. Du trenger medisiner, men apoteket nekter å gi det ut fordi du mangler gyldig id. Dette er faktum for papirløse migranter i Norge. Det er på tide å utvide rettighetene deres, ikke begrense dem.

Stortingets helse- og omsorgskomité avga en innstilling om papirløses rett til helsetjenester 23. februar. Frp tar til orde for en innstramming av regelverket, og vil forby frivillige organisasjoner å gi helsehjelp, samt pålegge frivillige organisasjoner meldeplikt ved kontakt med papirløse.

Frps forslag er problematisk på flere plan. Primært er det  en katastrofe for enkeltindividene. Samtidig delegitimerer det Norges internasjonale rolle som menneskerettighetsforkjemper. Det rokker ved helsevesenets mest elementære prinsipp, taushetsplikten, det er samfunnsøkonomisk ugunstig, og det vil ha negativ effekt på folkehelsen," skriver hun bl.a. i Klassekampen.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Demokratisk blindsone?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 13. mars 2021 04:49

"Hvorfor må Stortinget informeres bak lukkede dører når amerikanske bombefly skal øve med det norske luftforsvaret på Ørlandet? Hvorfor er de åpne trusselvurderingene fra etterretningstjenesten så blottet for analyse? Og hvorfor ender leserne av Forsvarsdepartementets langtidsplan for Forsvaret opp med flere spørsmål enn svar? For eksempel om hvorfor forsvaret av landet endres fra verneplikt og totalforsvar til bilaterale forsvarsavtaler med USA?

Eller hvorfor får vi mer og ikke mindre sikkerhet når antall amerikanske støttepunkter i norske lokalsamfunn øker?

I en av verdens høyest utdannede befolkninger er ikke dette nerdete spørsmål. Snarere er de uttrykk for en allmenn undring som viser at sikkerhets- og forsvarspolitikken ikke er som andre politikkområder. For akkurat dette området berører sikkerheten til hver og en av oss. Dermed er det paradoksalt at stadig mer av politikken her forsvinner inn bak lukkede dører samtidig som befolkningen eksponeres mer og mer for stormaktsrivalisering i nord," spør Tormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole, i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Torild Lien Utvik: Om rusreform og sånt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 12. mars 2021 04:14

Tidligere Ap-byråd og mangeårig bydelsdirektør, Torild Lien Utvik har tvilt seg til standpunkt til rusreformen:  

"Jeg har brukt tid på dette, tvilt meg gjennom ulike løsninger. Skal vi stille krav til helsevesenet, til sosialtjenesten, til statlig del av NAV før vi vedtar å slutte med straff for bruk og for besittelse av rusmidler til eget bruk? Hvor lang tid vil det i så fall ta, - og skal vi da tvinge folk til å motta hjelp?  

Hvordan vil de reagere på tvang til behandling alle de som ikke har bare gode erfaringer med hjelpeapparatet? Og så er det viktig å huske, begår rusmisbrukere kriminalitet, så skal det behandles som nå. Ingen endring her.  

Ser vi oss rundt, så er vel mye av rusreformen allerede gjennomført i praksis. Det foregår åpenlyst salg av narkotika mellom folk uten at politiet griper inn, de ser en annen vei. Som en venn med god kunnskap om dette sa; det er større sannsynlighet for å bli tatt for å kjøre i 85 km i timen på en riksvei enn å bli tatt for å kjøpe stoff til eget bruk. Systemet vi har i dag, blir oppfattet som dypt krenkende av de som treffes av det. Et system som fører til flere problemer, ikke færre for de det gjelder. Et system som treffer sosialt skjevt.

Tenking og grubling er over for min del," skriver Torild Lien Utvik blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

Oslostandard for rusfaglig arbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 11. mars 2021 04:26

I Oslo kommune jobbes det med en Oslostandard for rusfaglig arbeid.

I utkastet som p.t. foreligger heter det dette om hvorfor det er ønskelig med en slik standard:

"Hovedmålsettingen for Oslostandard for rusfaglig arbeid er å bidra til likeverdige tjenester av god kvalitet til personer med rusproblemer, uavhengig av hvilken bydel man bor i og hvilke medarbeidere man møter i tjenestene.

I russtrategien peker Byrådet på at det er et mål at personer med rusproblemer skal kunne benytte seg av både helse- og sosiale tilbud i bydelen der de bor. Enten ved at egnede tilbud bygges opp, eller ved at den enkelte ser seg tjent med å benytte tilbudene i bydel.

Oslostandarden for rusfaglig arbeid beskriver relevante tiltak for medarbeiderne i tjenestene."

Les gjerne utkastet og kom med innspill.

Unge funksjonshemmede rammes av urettferdige koronatiltak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 09. mars 2021 04:17

Det gjentas stadig at alle med høyrisiko nå er blitt vaksinert. Det stemmer ikke, påpeker Hanne Svarstad og Anne Spurkland:

"I regjeringens koronastrategi utgjør rettferdighet et mål. Dette målet oppfylles ikke for yngre med store fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser.

Mange funksjonshemmede har høy risiko for alvorlig sykdom og død av korona, blant annet på grunn av manglende mulighet til å hoste opp slim. Statistikk fra England og Wales viser at funksjonshemmede utgjør hele 60 prosent av dem som døde av koronasykdom. Mennesker med omfattende funksjonsnedsettelser er spesielt utsatt for smitte fordi de er avhengige av nærkontakt med mange omsorgsarbeidere.

Beboerne ved norske sykehjem ble vaksinert i første pulje. Yngre funksjonshemmede med lignende boforhold og smittefare ble plassert langt bak i køen. Mens sykehjemsbeboere har kort forventet levetid, risikerer yngre funksjonshemmede å miste mange leveår. Dette er mennesker som allerede har store utfordringer. De hadde fortjent en bedre behandling under pandemien.

Det gjentas stadig at alle med høyrisiko nå er blitt vaksinert. Det stemmer ikke. Hele 330.000 nordmenn har nå fått minst én vaksinedose. Yngre funksjonshemmede burde vært vaksinert først, men etter over to måneder er turen ennå ikke kommet til dem. Det er viktig at det gjennomføres grundige undersøkelser av hvordan dette kunne skje. Nyere rettferdighetsteori gir et godt utgangspunkt for forklaring. Grupper som møter urettferdighet, kjennetegnes gjerne av mangel på både anerkjennelse og representasjon. Det handler om mangel på respekt for de svakestes menneskeverd.

Vi er nå inne i en fase med mye mutert virus som smitter lett. Det er på høy tid at yngre funksjonshemmede i stor fare gis nødvendig beskyttelse. De bør umiddelbart tilbys vaksine. Noen kan ha medisinske årsaker til å takke nei. I så fall bør omsorgspersonene deres få vaksine.

Inntil denne gruppen er fullvaksinert, bør alle ansatte rundt dem testes hyppig. Videre bør de mest sårbare holdes unna risikoen for smitte fra svenske pendlere i helse- og omsorgssektoren."

Koronatanker: Den åpne byen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 07. mars 2021 04:48

Stian Amadeus Antonsen:

"Det er mange ting vi ikke får lov til om dagen, ting som for bare 1 år siden ville virket helt absurd å skulle bli nekta. At vi ikke kan reise hvor vi vil, treffe hvem vi vil og at vi blir nektet å benytte oss av ulike tjenester er fremmed for de fleste av oss. Forhåpentligvis tar dette slutt om ikke altfor lang tid.

Jeg håper imidlertid at det at vi har blitt nektet mange grunnleggende rettigheter som bevegelsesfrihet og forsamlingsfrihet (blant annet) kan føre til at vi får bedre forståelse for alle de som i mange deler av verden blir nektet disse rettighetene hver dag. Og bare for å være tydelig, jeg mener at smittevernsreglene er berettiga og stort sett fornuftige og kloke. Det er ikke poenget med denne teksten. Og, jeg mener ikke at det er bra for oss som mennesker å leve som vi gjør nå, eller at vi har godt av det fordi vi da kan kjenne på hvordan andre har det i andre deler av verden. De livene vi lever nå er fattige liv, dårlige liv. Vi gjør det en periode, fordi vi må. Fordi det handler om helsa til oss alle.

Men, når vi først lever på denne måten håper jeg at vi får bedre forståelse for hva det vil si å bli nektet ting som vi burde få lov til i en normalsituasjon. Nektet å møtes, forhindret fra å samles med de man ønsker. Menneskerettighetsforsvarere over hele verden blir nektet hver dag å samles med sine aktivister. Journalister, studenter, opposisjonspolitikere, kunstnere i en rekke land blir fengslet dersom de sier noe som strider mot det myndighetene mener er greit. Dersom noen blir for brysomme blir de fort stemplet som "terrorister" av autoritetene i landet. Dette skjer i økende grad, men vi hører lite om det.

Dette er ekstreme tilfeller av undertrykking, men også her hjemme er det stor forskjell på hvilke friheter vi har. Å leie kjæresten din er direkte farlig for homofile par. "Ikke gå der eller der" får vi høre. Å være trans er eller bryte med tradisjonelle kjønnsnormer er nok i seg selv til å gjøre at du kan bli utsatt for vold av fremmede. Kvinner blir ofte fortalt at de ikke bør gå hjem fra byen fordi det kan være farlig for dem. Det offentlige rommet er mer for noen enn for andre. For mange funksjonshemmede kan det å komme seg ut av egen bolig eller benytte seg av offentlige transport være vanskelig eller nesten umulig. Svarte ungdommer får oftere beskjed om at de ikke får komme inn på et utested kun basert på hudfarge. Dette er noen eksempler på at hva vi kan gjøre eller hvor vi kan gå ikke er likt for alle. I tillegg er det svært mange familier i fattigdom som har levd i karantenelignende tilstander lenge før korona. En tur på kino eller Tusenfryd er ute av rekkevidde for mange. En økonomisk karantene altså.

Når samfunnet åpnet igjen kan mange av oss dra på konserter, reise utenlands eller spasere fulle hjem fra byen. Alle kan ikke det. Og for noen er det farligere enn andre. Så, hva betyr dette? Skal du ha dårlig samvittighet dersom du kan gjøre disse tingene? Nei. Dårlig samvittighet er bortkasta energi. Men vi kan forandre det samfunnet vi har. Vi kan ha forståelse for at mange kjemper kamper der ute som vi ikke kjenner til. Vi kan være solidariske med menneskerettighetsforsvarere i andre land. Vi kan bygge samfunn som er tryggere for alle. Vi kan bli natteravner, vi kan bli med organisasjoner, vi kan bli med i politikken eller stemme på partier som vil gjøre noe med de store forskjellene i muligheter som vi har. Og så kan vi følge smittevernsreglene, men samtidig debattere dem. Fordi vi bor i et fritt land.

Rusavhengige: Hjelp, ikke straff

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 05. mars 2021 04:44

Jeg bruker nå om dagen mye tid på rusreformen. Dette er en svært viktig sosialpolitisk reform hvor man går fra å straffe til å hjelpe folk som har et problematisk forhold til rus. Jeg har tatt initiativ til Facebookgruppa: "Hjelp - ikke straff. En støttegruppe for rusreformen." Gruppa har i løpet av få dager fått svært stor deltakelse: 12.000, og det strømmer til 1.000 nye hver dag. Her er det gode og kunnskapsrike diskusjoner, ikke minst med mange bidrag fra de rusavhengige selv. Du er også velkommen.

Jeg synes professor Willy Pedersen formulerer det godt i Aftenposten i går under overskriften: "Skal vi straffe rusmisbrukere «for sikkerhets skyld»?" Og som han presiserer:

"Bruk av narkotika skal fortsatt være ulovlig. Narkotika skal ikke legaliseres. Omsetning skal fortsatt straffes. Politiet skal ha hjemmel for å gripe inn overfor brukerne. De skal kunne konfiskere stoff. Dette er svært langt fra rusliberalisme. Men brukerne skal ikke straffes. De skal få hjelp.

Hva sier utvalget om hva straff «egentlig» er? Jo, det innebærer at staten påfører sine borgere «en tilsiktet lidelse». Derfor må vi være varsomme med å straffe. Finnes det i det hele tatt gode begrunnelser for å straffe brukere av narkotika? I utgangspunktet kan hele ideen synes merkelig. Man straffer sjelden folk for skader de påfører seg selv.

Men kanskje kan det å fjerne straff innebære at forbruket av narkotika øker? I et grundig 50-siders kapittel går utvalget gjennom erfaringer fra andre land. Konklusjonen er at avkriminalisering ikke ser ut til å påvirke forbruket i særlig grad. Kriminaliseringen reduserer neppe forbruket. Vel så alvorlig er det at den rammer skjevt: Det er de svakeste som rammes av straff og kriminalisering. Som påføres skam og stigma."

Meld deg inn i Facebookgruppa!

Fagforbundet: Alle må tenke nytt om heltid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 03. mars 2021 04:40

I Oslo kommune har byrådet satt i gang et prøveprosjekt på to institusjoner under Sykehjemsetaten for å forstå deltid/heltid problematikken bedre. Prosjektene skal være på et sykehjem og et helsehus. Fagforbundet Oslo skal være delaktig i dette prøveprosjektet og skal tenke nytt for å skape flere hele faste stillinger. Vi kan ikke gjøre det vi alltid har gjort. Nytenking kan være veien mot heltid.

– Utgangspunktet er at vi starter med blanke ark og også ser på disse løsningene som Leif Erik Moland er opptatt av, sier heltidsansvarlig i Fagforbundet Oslo Stein Olav Ringen til FriFagbevegelse.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver, sier Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo til FriFagbevegelse.

For eksempel er Fagforbundet Oslo villig til å se på langvakter, men det må gjøres på en riktig måte.

– Man kan ikke bare gjøre det om til en dobbeltvakt og ferdig med det, det finnes eksempler på at det ikke fungerer bra. Vi er veldig opptatt av at man må se på innholdet i vakta, oppgavefordelingen, bemanningen, når man gjør ting i løpet av en uke og på kompetanseheving, altså mye mer enn bare matematikken, sier han og fortsetter:

– Det er noe vi har en tendens til å gjøre i heltidsdiskusjonen, kun se på hvor mange helger og hvor mange timer i helgene de ansatte må jobbe. Matematikk er viktig, men vil ikke alene lage noen suksesshistorier, det må vi huske på når vi skal vurdere langvakter, sier Ringen.

Les mer på linken. Hva tenker du?

Fredsstiftelsen støtter gode fredsprosjekter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 01. mars 2021 04:03

Fredsstiftelsen kunngjør utdeling av midler for 2021.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land.

Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Fredsstiftelssen er opprettet med bakgrunn i Kari Enholm og Asta Wolds testamenter.

Det skal i 2021 deles ut til sammen 150.000 kroner etter søknad fra organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner. Utadrettet aktivitet som når et bredt miljø vil bli prioritert.

Søknader sendes innen 1. april til

Fredsstiftelsen, v/leder Ivar Johansen, e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Oslo kommunes kontrollutvalg: Synlig på Facebook

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 27. februar 2021 04:46

I bunn for det aler meste av mitt politiske virke er folkeopplysning, dialog og åpenhet. Sånn også i mitt verv som medlem av Kontrollutvalget i Oslo kommune.

Kontrollutvalget er fraværende på sosiale medier. Sånn bør det ikke være. Jeg har derfor gjort jobben selv: Etablert en Facebook-gruppe for mitt arbeid i kommunens kontrollutvalg. Dette er ikke en offisiell side fra utvalget, men en side hvor interesserte kan finne saksdokumenter, rapporter og sånt. Og selvsagt: Annonsering av Kontrollutvalgets møter som et Facebook-event.  

Jeg er valgt av bystyret til - som SVer - å være vaktbikkje for innbyggerne og lokaldemokratiet.

Ofte sies det at bystyret, bydelsutvalg, kontrollutvalg m.fl. ikke behandler enkeltsaker. Det er riktig, men det er bare den konkrete sak - enkeltinnbyggerens erfaringer i møte med kommunen - som er lakkmustesten på om politikken og regelverket treffer. Dermed er enkeltsaker ofte utgangspunkt for granskning, overordnede forvaltningsrevisjoner eller endringer av regelverk eller politikk.  

I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon jeg bør se nærmere på. Legg eventuelt innspill i Facebook-gruppa, eller ta direktekontakt. Min mailadresse er: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.. Om ønskelig behandles selvsagt henvendelser fortrolig.          

Hjelp - ikke straff

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 25. februar 2021 04:17

Kirkens Bymisjon er av de mange som har gitt kloke reaksjoner på rusreformen:- Kirkens Bymisjon er glad for at regjeringen legger fram et forslag til rusreform som legger opp til at brukere av rusmidler møtes på en human og kunnskapsbasert måte framfor med trussel om straff. Det kan bidra til redusert stigmatisering og marginalisering, sier generalsekretær i Kirkens Bymisjon Adelheid Firing Hvambsal.

Kirkens Bymisjon tror en slik reform kan gi positive ringvirkninger, blant annet gjennom endrede holdninger, slik at flere brukere med alvorlige rusmiddelproblemer vil oppleve å bli møtt med en åpen og ikke-dømmende holdning. Det kan muliggjøre tidlig forebygging av skadelig bruk eller utvikling av rusmiddelproblemer.

På to punkter er Kirkens Bymisjon kritisk: 

– Vi er sterkt kritiske til forslaget om å innføre gebyr for brudd på møteplikten. Vi frykter at bøtelegging for manglende oppmøte vil gjøre at mennesker i en allerede vanskelig situasjon får mer gjeld – ikke at de møter opp til oppfølgingsmøtet. Dette er slik vi ser det, bare en ny variant av økonomisk straff av folk som har lite fra før, sier Hvambsal. 

– Vi vil oppfordre Stortinget til å se nøye på rusreformutvalgets forslag til mengde narkotika som kan innehas til eget bruk, og deres modell for terskelverdier. Vi ser det som viktig at borgere kan inneha rusmidler til flere dagers bruk og at det må være en god margin for hvilke mengder som skal unngå straffereaksjon. Ved å ha to ulike terskelverdier, slik det skisseres i regjeringens modell, er vi bekymret for at det skapes lite forutsigbarhet, sier generalsekretæren og fortsetter: 

– Det aller viktigste er at Stortinget nå vedtar en rusreform som viser at vi anerkjenner at rusavhengighet først og fremst er en helseutfordring som ikke skal møtes med straff.

For egen del har jeg opprettet Facebookgruppa "Hjelp - ikke straff. Støttegruppe for rusreformen." I øyeblikket er det 4.500 deltakere, og det strømmer på med nye medlemmer. Jeg utfordrer deg til å bli medlem.

Historieløs adresse-endring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 23. februar 2021 04:18

Sagenebeboer Andreas Hompland:

"Sagveien 24 med Lohrbauers villa og bakbygningen («vaskeriet») skal eiendomsutvikles til leiligheter, seksjoneres og få nye gateadresser: Våghalsen 11, 13, 15, 17 og 19. Det er som å trekke ei tann ut av den historiske og oppgraderte tanngarden mellom Brenna (Sagveien 8 og Apoteket / Arbeidermuseet (Sagveien 28). 

Sagveien førte til de mange sagene og ga bydelen navn. Den staselige bestyrerboligen Lohrbauers villa er et signalbygg i det kulturhistorisk viktige området på Nedre Sagene. Den har alltid hatt adresse Sagveien 24 og er blitt allment omtalt som det. 

Adresse-endringen er bestemt av avdelingen i Plan- og bygningsetaten som driver med geodata og matrikkel. Den er teknisk og praktisk begrunnet med at det blir lettere å orientere seg og finne fram. Ingen andre parter enn eier og utbygger er varslet. 

Lohrbauers blir stående og forhagen oppgradert etter utbyggingen, men begrepet Sagveien 24 forsvinner som identitetsbærende adresse på et vernet bygg som er en sentral del av et kulturhistorisk viktig område som Byantikvaren har nedlagt et stort arbeid for å verne og ta vare på. 

Det er merkelig at det ikke er gjort breiere vurderinger i denne saka. Er det forsvarlig praksis at slike omdøpinger skjer gjennom en teknisk-administrativ saksbehandling, uten at Byantikvaren, Sagene bydel eller andre interessenter er informert eller rådspurt?"

Osloskolen: Forebygging og oppfølging av mobbing og vold

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 19. februar 2021 04:49

I kommende møte i Oslo kommunes kontrollutvalg skal vi behandle en forvaltningsrevisjonsrapport om forebygging og oppfølging av mobbing og vold i Osloskolen.

I saksframstilling for Kontrollutvalget heter det bl.a.:

"Mobbing og vold i skolen er et alvorlig samfunnsproblem, ofte med langvarige konsekvenser for de berørte elevene. Den nasjonale Elevundersøkelsen indikerer at mobbing er mer utbredt i Oslo enn i andre større byer som Bergen, Trondheim og Stavanger.

Kommunerevisjonen har undersøkt om Slemdal skoles og Veitvet skoles arbeid med forebygging og oppfølging av mobbing og voldshendelser var tilfredsstillende. Slemdal skole har de siste årene hatt relativt gode resultater i Elevundersøkelsen, mens Veitvet har hatt relativt dårlige resultater.

Vi har også undersøkt Utdanningsetatens ivaretakelse av informasjonssikkerheten ved skolenes varsling til skoleeier i alvorlige saker.

Forvaltningsrevisjonen viser at Slemdal skole arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, og at skolen i stor grad fulgte med på og fanget opp elever som opplevde krenkelser som mobbing og vold. Undersøkelsen viser videre at Veitvet skole i liten grad arbeidet kontinuerlig og systematisk med forebygging, noe som ga risiko for at den ikke ville fange opp elever som ble mobbet. Veitvet skoles oppfølging av elever som ikke hadde et trygt og godt skolemiljø, var ikke tilfredsstillende."

Les gjerne hele rapporten og gi meg innspill til behandlingen. Hva er erfaringene ved den skole du kjenner?

Er bemanningen i Oslo-barnehagene tilfredsstillende?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 19. februar 2021 04:30

Annette Gilbrant er virksomhetsleder for Frelsesarmeens barnehager i Norge. I Oslo kommunes kontrollutvalg har vi initiert et forvaltningsrevisjonsprosjekt med tema: "Er bemanningen i barnehagen tilfredsstillende?" Rapporten skal når den foreligger sendes fram til bystyret for behandling.

Hun gir dette nyttige innspill i den sammenheng:

"Frelsesarmeens barnehager har en barnehage på Teisen, og kjenner daglig på utfordringer om å strekke til. Denne utfordringen er slik vi ser det mye større i Alna bydel, Oslo enn de andre stedene vi har barnehager (Frogn, Asker, Stavanger)

Her er noen av utfordringene vi ser:

-Mange barn med særlige behov får ikke den hjelpen de trenger og har krav på. De får ikke muligheten til å mestre slik de kunne ha gjort, får ikke mulighet til å være den beste versjonen av seg selv. Flere av disse barna har store utfordringer og må ha hjelp en til en. Det er for få ressurser og tilbudet blir ikke bra nok. 

- Vi er bekymret for de barna som ikke har krav på særskilt tilrettelegging, men som strever i sin hverdag.  Hvordan skal de bli sett på en god måte? Hvordan skal deres behov bli møtt? Mange av disse barna trenger også tidlig innsats gjennom ekstra språktrening og veiledning i hverdagen. Familiene må bli møtt og få veiledning og støtte i hverdagen 

- Vi er bekymret for personalet. Det finnes ikke nok utdannede spesialpedagoger, så det som settes inn av ressurser er ofte ufaglærte. Da blir barnehagens personale stående i en umulig oppgave ved å oppfylle både de spesialpedagogiske og allmenpedagogiske oppgavene. Personalet jobber som helter, men føler allikevel på en utilstrekkelighet. 

Tiltak:

- Det må bevilges mer ressurser til tidlig innsats. Både spesialpedagogisk og allmenpedagogisk.

- Barn med store vedtak bør være dobbelttellende. Slik barn under 3 år teller som to, bør også disse barna gjøre det. På denne måten vil du øke personaltettheten og skape mer rom og ro for alle i barnegruppa. (Dette gjøres allerede på folkehøgskoler. (Lov om folkehøgskoler §8))

- Kompetansen må økes. Det må ansettes flere spesialpedagoger som jobber direkte med barna. De faglærte må komme nærmere barna, slik det kommer frem i Nordahl-utvalgets rapport om barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging. (2018)

- Bemanningstettheten i barnehagen bør økes slik at den blir god gjennom hele dagen

- Foreldreveiledning bør være et tilbud til alle."

Hva er andres erfaringer og synspunkter?