Vi trenger en tillitsrefom for tildeling av tjenester

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 10. august 2020 05:28

Saken om funksjonshemmede Martin, som fikk dramatisk redusert sitt BPA-tilbud og livskvaliteten da han flyttet til ny bydel, har engasjert mange. Cato Brunvand Ellingsen, politisk representant (SV) i Rådet for personer med funksjonsnedsettelser i Oslo etterlyser en tillitsreform i tjenestetildelingen.

"Byråd Robert Steen argumenterer for at det er dem nærmest tjenestebruker som ser behovet og løsninger best. Det som selvsagt gjennomgående mangler i hans tilsvar er at det faktisk er den som søker om bistand som vet best hvorfor denne bistanden er nødvendig. Det er denne personen som selv opplever sitt liv, sine ønsker og vet hvilke problemer som ønskes løst ved å be om bistand i sitt eget liv. Jeg savner at ansvarlige politikere og ansvarlig administrasjon legger vekt på akkurat dette når en skal utvikle tjenestetilbudet. Ofte er folk godt fornøyd med selve tjenestene, men svært lite fornøyd med kampen for å få tildelt tjenester. Det legges for liten vekt på hvordan disse prosessene foregår, og det er ingenting i Steen sitt svar som peker ut en ny retning. Her er det kommunen som skal bestemme hva som er best for borger.

Slike prosesser frem til tjenestene utøves må utvikles i samvalgsprosesser. Personen selv vet hva denne strever med i hverdagen, hvilke ønsker denne har for fremtiden. Sammen med kompetent personell i kommunen finner en de beste løsningene for å oppnå dette. Det må utvikles en tillitsreform i tjenestetildelingen. En tillitsreform som endrer fokus fra at tjenester er noe som tildeles etter søknad til noe som skapes sammen med tjenestebruker.

Når jeg skrev min mastergradsbesvarelse om dette temaet var det en saksbehandler som sa til meg at «de kan jo ikke få alt de søker om». Det kan ofte virke som dette er en holdning som ikke bare sitter dypt hos mange saksbehandlere, men også hos ansvarlige politikere. Denne redselen for å miste kontrollen, for at det skal komme en flom av dyre søknader om alt mellom himmel og jord. Folk med funksjonsvariasjon ønsker ikke alt mellom himmel og jord. De ønsker å leve helt vanlige liv på linje med andre helt vanlige liv. En tillitsrefom må ikke legge vekt på at folk skal ha tillit til system og politikk. En tillitsreform må legge vekt på at system og politikk skal ha tillit til folk," skriver Cato Brunvand Ellingsen blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Misforstått om kommunikasjonsrådgivere i Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 08. august 2020 21:16

"Arnsten Linstads bredside mot oss som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune er preget av manglende kunnskap og lite presisjon.

Det er ikke småtterier Linstad mener kommunens kommunikasjonsmedarbeidere er skyld i. Vi jobber visstnok aktivt for å hindre ham i å få innsyn og forståelse i saker, vi nekter ham å snakke med kommunens ansatte og vi er portvoktere som setter demokratiet i fare. Linstad ser ut til å tro at det er 130 ansatte i Oslo kommune som jobber som mellomledd mellom journalister og ledere. Det er langt fra sannheten. De aller fleste som jobber med kommunikasjon i Oslo kommune jobber med informasjon til byens befolkning. Folk som bor i Oslo får informasjon fra kommunen sin om søppelhåndtering, skoler, barnehager, turmuligheter, parker, tilbud til barn og unge, kultur, idrett og veldig mye annet. Oslo kommune har nettsider, sosiale medier, skilt, brosjyrer og omfattende kontakt med folk i byen," skriver Hanne Gjørtz, kommunikasjonssjef i Oslo kommune blant annet.

Les hele hennes tilsvar nedenfor.

Byrådet fremmer rullering av strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 07. august 2020 05:53

Her er høringsutkastet, som du kan påvirke resultatet av. Som byrådet skriver:

"Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til mangfold i boformer og muligheten til å kunne bo trygt i egen bolig livet ut. Oslo kommune skal tilrettelegge for nødvendige og forsvarlige helsetjenester for alle grupper. Boligtilbudene skal møte fremtidens krav slik at de lett kan tilpasses den enkeltes endrede behov.

Byrådet har som mål at alle innbyggere skal ha mulighet til å leve frie og meningsfulle liv hvor de opplever tilhørighet, mestring og trygghet. Byrådet ønsker en dreining mot flere fleksible boligløsninger for eldre. Fleksible boligløsninger skal gjøre det mulig for eldre å bli boende i samme bolig selv om hjelpebehovet endrer seg. Boligen skal kunne tilpasses den enkeltes endrede behov for hjelpemidler ogtjenester.

Koronapandemien i 2020 vil danne grunnlag for ny læring i forbindelse med utforming av bolig- og dagtilbud for eldre, slik at vi kan ivareta et godt smittevern ved eventuelle fremtidige epidemier/pandemier.

Strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov, er en langtidsplan for planlegging og utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo. Den første strategiske boligplanen ble skrevet i 2008 og siden den gang er planen rullert hvert annet år. Gjeldene plan er for perioden 2018-2028. Planen skulle opprinnelig rulleres i 2020, men byrådet varslet i Sak1 2019 at neste rullering skulle skje i 2021. Fordelen med å gjøre dette er at rulleringen da vil skje i årene mellom valgår. Det er uhensiktsmessig å legge frem en strategisk plan i et valgår særlig i forbindelse med forankring av arbeid, da det ikke nødvendigvis er de som har utformet planen som skal gjennomføre den.

Oslo har i flere år jobbet målbevisst med å erstatte eksisterende sykehjembygg som ikke tilfredsstiller dagens krav. Kommunen sørger for å erstatte plassene i en periode hvor behovet for sykehjemsplasser er redusert, og bygger og/eller rehabiliterer 6-8 nye sykehjem i økonomiplanperioden. Framskrevet befolkningsutvikling frem mot 2040 viser en stor økning i behovet for heldøgns botilbud, samtidig som det er knyttet en viss usikkerhet til andre faktorer som kan påvirke dette, eksempelvis friskere eldre og at mange eldre i tiden fremover flytter til boliger med bedre standard. Byrådet ønsker å se behovet i et lengre perspektiv og har innarbeidet økt måltall på 1000 heldøgns plasser/boliger ut over økonomiplanperioden i budsjett 2020."

Les dokumentet, og gi uttrykk for dine synspunkter Du kan påvirke resultatet. Høringsfrist er 3. september og adresse er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert tirsdag 04. august 2020 05:35

Journalist Arnsten Linstad i Vårt Oslo sin beskjed er klar: "Kommunikasjonsrådgivere er portvoktere og utgjør en fare for demokratiet."

Han skriver: "Sannheten er at journalister som jobber opp mot både forvaltning og politikk i Oslo opplever en hverdag som stadig vanskeliggjøres av at det er ansatt over 130 portvoktere. Hvis oppgave er å hindre kritisk søkelys på uheldige forhold i kommunen, samtidig som de skal selge inn redaksjonelle saker som stiller både forvaltningen og byrådet i et positivt lys.

Jeg får ikke lenger faglig begrunnede svar fra ingeniøren i Vann- og avløpsetaten, rektoren ved en skole eller avdelingssykepleieren ved et sykehjem. I stedet får jeg skriftlig svar fra en portvokter som kaller seg kommunikasjonsrådgiver. Som hverken har faglig bakgrunn eller kunnskap."

Arnsten Linstad beskriver en utvikling som over år har bredd seg i offentlig forvaltning. Som gjesteblogger setter han et kritisk blikk på praksisen i Oslo kommune. Men eksemplene og utviklingen kunne nok like gjerne vært en hvilken som helst annen kommune i dette land, eller statsforvaltningen.

Les hele hans blogginnlegg nedenfor.

Byråd Robert Steen svarer BPA-bruker som fikk dramatisk kutt i hjelpetilbudet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 01. august 2020 05:03

For noen uker siden sendte Martin en fortvilet henvendelse til byråd Robert Steen:

«Er det slik at jeg som en funksjonshemmet innbygger ikke kan fritt flytte innad i egen by, men blir til et gissel i den bydelen hvor jeg har fått vedtaket som gir meg nødvendig helsehjelp og muligheten til et selvstendig liv? Er det slik vi funksjonshemmede skal ha det i Oslo?»

Martin spør, etter at han i fjor flyttet fra bydel Nordstrand til bydel Gamle Oslo. Han er 100 % ufør etter at han ble påkjørt. Han har hatt 100 % døgnkontinuerlig assistanse (24/7) gjennom BPA-ordningen.  Etter flyttingen måtte han søke om nytt vedtak, noe han antok var en ren formalitet for å få videreført det samme livet som før. Men den gang ei. Etter 3 måneders saksbehandling kom den dramatiske beskjeden fra den nye bydelen: Uten begrunnelse får han 38 timer mindre bistand pr. uke.

Nå foreligger et laaangt svar til ham fra byråden, men som byråden avslutter: "Jeg skjønner at dette dessverre ikke var det svaret du ønsket deg, men jeg håper jeg i alle fall "ryddet" litt i roller og ansvar."

Les svarbrevet. Kom gjerne med innspill og kommentarer nedenfor.

Igjen er Sivilforsvaret irrelevant i en nasjonal krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 29. juli 2020 05:10

Sivilforsvaret må reformeres eller legges ned, er utfordringen fra Hans Vold Husum, Erik Landet, Espen Skogen og Håvard Martinussen.

"Kriser er ikke lenger hva de var. Koronavåren viser det. Tiden da lemping av sandsekker løste kriser, er over. Krisene er ikke enkle, de krever ekspertise, og de kan neppe løses av en tilfeldig utvalgt gjeng menn (og noen damer) fra Folkeregisteret. Mens Forsvaret har tatt konsekvensen av at tidene har forandret seg, og blitt færre folk, men mer profesjonelt, står Sivilforsvaret igjen i 50-årenes tankegang.

Selve ideen om et sivilforsvar passer jo perfekt inn i alle beredskapsplaner vi måtte ha, om det er atomulykker, pandemier, kjemiske ulykker, skogbrann eller flom. Men sannheten er at brannmenn, sykepleiere, politi, gravemaskinførere, letemannskaper fra Røde Kors (og mange andre yrkesgrupper) rett og slett er mye mer effektive til å løse krisene for oss, uavhengige av hva krisene er.

Sivilforsvaret er en papirtiger, og beviset på det er at vi tiår etter tiår stort sett er irrelevante, spesielt alle vi som tjenestegjør i byer," skriver de fire.

Les hele artikkelen nedenfor, under "les mer."

Propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 28. juli 2020 17:55

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon mener tidligere tolldirektør Bjørn Røse driver med propaganda for å forsvare straff mot arbeiderklassens barn.

"Bjørn Røse villedet nylig Dagsavisens lesere om rusreformutvalgets forslag. Utvalget har nært foreslått legalisering, og den som blir tatt med illegale rusmidler vil kun få tilbud om et frivillig informasjonsmøte, skrev han.

Saken er den at utvalget skulle utrede og foreslå en modell for å flytte samfunnets reaksjoner for rusmiddelbruk fra justis- til helsesektoren – fra straff til hjelp. Forbudet ligger fast i likhet med andre sivilrettslig regulerte forbud. Politiet vil fortsatt ha den avdekkende funksjonen, beslaglegge illegale rusmidler som de destruerer og gi et pliktig oppmøte hos en rådgivende enhet i kommunen for fraråding av illegal rusbruk, informasjon om lovverk og konsekvenser av bruk. Deretter, vil personen få et tilbud om hjelp. I tråd med allment anerkjente prinsipper for norsk helsehjelp, skal helsehjelp samtykkes til med mindre det er grunnlag for tvang. I så fall må det fattes et tvangsvedtak i tråd med de hjemler vi har for dette.

Avkriminalisering av illegal rusmiddelbruk er støttet av Riksadvokaten,  anbefalt av samtlige FN-byråer og Verdens Helseorganisasjon. FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter kritiserte nylig Norge for at vi fortsatt straffer rusbrukere og oppfordret oss til å gjennomføre rusreformen.

Politikerne bør lytte til dem og gjennomføre vår tids viktigste sosialpolitiske reform.," skriver Kenneth Arctander Johansen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 27. juli 2020 08:35

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien, skriver Jonas Bals.

"Statuer er symboler, og det er lett å avfeie en diskusjon om dem som symbolpolitikk. Men symboler er viktige. Da verdens første sosialistiske regjering, Pariserkommunen, i 1871 vedtok å rive minnesmerket for keiser Napoelons seier i slaget ved Austerlitz, var det fordi statuen uttrykte det tidligere imperiets ideer om krig og erobring. Noe av det første som ble gjort etter at Paris var gjenerobret og kommunardene drept, var å gjeninnsette Napoleon på Vendôme-søylen.

At vi også i vår tid kjemper om historien, og om hvem som fortjener å framheves og hedres, handler ikke om renhet: Det handler om å forstå historien i all sin urenhet, om å forstå hvordan vi har blitt som vi har blitt – og at både samfunn og byrom er noe som kan forandres av oss som befolker dem," skriver Jonas Bals blant annet.

Les hele teksten under "les mer."

Det trengs en analogisering av NAV

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 25. juli 2020 05:01

Det trengs en analogisering av NAV, sier Alna SVs Sunniva Myrene Bratsberg.

"Som ung, frisk, privilegert og utdanna til eit yrke der ein skrik etter fleire arbeidstakarar har eg lenge ikkje hatt noko med det store NAV-maskineriet å gjere. Heldigvis har eg kanskje tenkt. Det har verka som eit stort og skummelt system. Men jammen godt vi har det. NAV har mange funksjonar, og det får vel til det meste på ein god måte, til trass for at eg gjennom politikken også har blitt merksam på utfordringar i systemet.

Mitt første møte som brukar av NAV sine tenester kom no i vår då eg skulle søke om foreldrepenger for fyrste gong. Heildigital søknadsprosess - så kjekt, tenkte eg. Med kalkulatorfunksjon der du kan setje opp ulike alternativ på førehand og prøve deg fram til den løysinga som passar din familie. Og så - eit lite avvik frå normalen. Eg har biinntekt frå politikken. Tok tidleg kontakt via NAV sin chattefunksjon og fikk avklart korleis vi skulle løyse dette. So far - so good. Søknaden blir sendt inn i god tid. I slutten av juni, nokre dagar før min fødselspermisjon startar får eg svar på søknaden. Innvilga - men eg legg merke til at dei har misforstått det med biinntekta mi, og eg har fått vedtatt utbetalt meir enn eg skal ha. Eg prøver å sende ei henvending til NAV, men det går ikkje an å svare på vedtaket eg har fått. Ei ny henvending sendast til ein ny saksbehandlar. Ei god veke før henvendinga blir behandla, før eg får eit misforstått svar tilbake. Sak avslutta.

For kvar melding eg prøver å forklare situasjonen til NAV misforstår dei situasjonen, les ikkje seg opp på historikken eller sender meg direkte motstridande svar om kva eg skal gjere. Og meldingsfeltet til NAV er sjølvsagt begrensa - så ein gong deler eg opp meldinga som då går til to forskjellige saksbehandlarar.

Tre veker etter første feil og seks saksbehandlarar som har vore innom saka og ikkje snakka saman. I dag, dagen før termin, er det framleis ikkje avklart, og eg sendte ei melding der eg ber om eit møte. Denne henvendinga er det også 7 dagers behandlingstid på. Eg vurderer å ringe dei og vere streng i morgon, men er det det eg skal bruke termindagen min til? Eg som hadde tenkt å kanskje føde...?

NAV har digitalisert seg inn i eit upersonleg samlebandsystem som skal kvittere ut flest mulig vedtak. Det digitale har nok bidratt til effektivisering av mykje, men når det set opp hinder til brukarane må ein sjå seg over skuldra og tenke om det har gått for langt."

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 22. juli 2020 05:35

Områdeløft er et politisk tiltak utviklet gjennom Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016. Metoden ble bragt videre i den nye Oslo sør-satsingen fra 2018. Den innebærer blant annet medvirkning med befolkningen i det utvalgte området som karakteriseres av urbansosiale utfordringer. Men hvordan opplever befolkningen at deres bosted blir valgt ut for å løftes? Det forsøker Marie Hoelseth å besvare i denne artikkelen i OsloSpeilet.

Artikkelen oppsummeres slik:

- Høsten 2017 ble det vedtatt at Oslo sør-satsingen skulle forlenges fra 2018 til 2026. I forkant av forlengelsen hadde beboere i Søndre Nordstrand bydel organisert seg og etablert Folkeaksjonen, med mål om å få en satsing i bydelen bygget på metodene fra Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016.

- Områdeløft innebærer metoder som inkluderer beboerne i prosessene og er med på å forme hvilken retning løftet skal ta.

- Beboerne i delbydelene Holmlia Nord og Holmlia Sør har en sterk tilhørighet til stedet sitt, og bostedets negative omdømme er med på å forsterke samholdet blant befolkningen.

- Foreldrene på Holmlia har en sterk tiltro til områdeløftet, og håper på både tiltrengte fysiske og sosiale forbedringer.

- Først og fremst ønsker de at deres glemte bosted skal klinge bedre i folks ører, slik at de helt reelt kan være stolte av bostedet sitt.

Les artikkelen nedenfor. Har du synspunkter på dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Oslo: Velferdsflyktninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 19. juli 2020 05:35

«Er det slik at jeg som en funksjonshemmet innbygger ikke kan fritt flytte innad i egen by, men blir til et gissel i den bydelen hvor jeg har fått vedtaket som gir meg nødvendig helsehjelp og muligheten til et selvstendig liv? Er det slik vi funksjonshemmede skal ha det i Oslo?» Martin har sendt en fortvilet utfordring til helsebyråd Robert Steen.

Martin spør, etter at han i fjor flyttet fra bydel Nordstrand til bydel Gamle Oslo. Han er 100 % ufør etter at han ble påkjørt. Han har hatt 100 % døgnkontinuerlig assistanse (24/7) gjennom BPA-ordningen.  Etter flyttingen måtte Martin søke om nytt vedtak, noe han antok var en ren formalitet for å få videreført det samme livet som før.

Men den gang ei. Etter 3 måneders saksbehandling kom den dramatiske beskjeden fra den nye bydelen: Uten begrunnelse får han 38 timer mindre bistand pr. uke. Og ikke bare det: Vedtaket spesifiserer 10 timer hvilende nattevakt, som betyr at Martin må være sengeliggende 10 timer i døgnet, 7 dager i uka.

Bydelenes svært ulike holdninger til hva som er tilstrekkelig hjelp er en alvorlig utfordring. Det skaper velferdsflyktninger innad i Oslo ved at sterkt hjelpetrengende må være nøye med hvor de skal bosette seg. Sånne forskjeller kan vi ikke ha.

Dette er opplagt noe helsebyråden og byrådet må finne løsninger på.

Farvel, velferdsprofitører

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert torsdag 16. juli 2020 05:11

Ved inngangen til dette året hadde Oslo 10 sykehjem drevet av velferdsprofitørene Unicare, Attendo, Stendi og Norlandia.

Både Attendo og Unicare kastet kortene i løpet av året.

«Attendo bedömer att det saknas förutsättningar för privata företag att utveckla långsiktigt bärkraftig verksamhet inom äldreomsorg i Norge». Denne meldingen ga det svenske velferdskonsernet og oppkjøpsfondet 2. juni 2020 til dagens og fremtidige investorer. Sagt mer direkte; profitten blir for lav.

Dermed solgte Attendo de 3 sykehjemmene Rødtvet, Romsås og Paulus til den ideelle stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg fra 1. juli i år.

Og tidligere på året, fra 1. januar solgte tilsvarende Unicare både Fagerborghjemmet, Smestadhjemmet, Hovseterhjemmet, Manglerudhjemmet og St. Hanshaugen Omsorgssenter til den samme ideelle stiftelsen. Manglerudhjemmet er dog blitt overtatt av kommunen og St. Hanshaugen Omsorgssenter av LHL Omsorg.

Oslo kommune disponerer hele 39 langtidssykehjem og 4 helsehus, med til sammen 4100 heldøgnsplasser.

Ved utgangen av dette året drifter velferdsprofitører kun 2 av disse sykehjemmene; Norlandia drifter Oppsalhjemmet, mens Stendi (tidl. Aleris) har Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter. Også disse er på vei ut. Det rødgrønne byrådet har forpliktet seg på at innen utgangen av 2023 skal alle Oslos sykehjem drives av kommunen selv eller ideelle aktører.

Dette er bra for de eldre selv som får bedre bemanning og kompetanse ved sykehjemmene. Det er bra for ansatte, som får mer anstendige lønn- og arbeidsvilkår. Og ikke minst: Det er bra for fellesskapsfinansieringen; verdiskapning og penger bevilget til omsorg blir brukt til dette, og ikke til profittmaksimering hos private velferdsprofitører.

Sheriffene i utelivsjungelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert mandag 13. juli 2020 05:08

Gjennom media kan man få inntrykk av at utesteder i Oslo ofte mister skjenkebevillingen på grunn av bagateller. I denne artikkelen fra OsloSpeilet av Skule Wigenstad ved Kompetansesenter Rus og Folkehelseinstituttet gjennomgås Oslo kommunes bevilling- og kontrollpraksis ovenfor Oslos utesteder i perioden 2013 til 2019. Det ses på utviklingen av antall skjenkesteder, hvilke brudd som avdekkes og hvilke følger dette får for skjenkestedene.

Artikkelen oppsummeres sik:

- Det har i perioden 2013 til 2019 vært en økning i både salgs- og skjenkebevillinger i Oslo. Antall salgsbevillinger har økt med 18 prosent, mens antallet skjenkebevillinger har økt med 25 prosent. Økningen er betydelig større enn befolkningsveksten i perioden.

- Fra 2015 til 2016 var det en markant nedgang i antall inndratte skjenkebevillinger. Dette skyldes primært en nasjonal lovendring som skulle sikre likebehandling for brudd på alkoholloven mellom ulike kommuner.

- Selv om det har vært en nedgang i antall inndragninger av skjenkebevillinger, har det vært en økning i antall avdekte brudd. I perioden 2016–2018 ble det avdekket flere brudd ved Oslos utesteder enn i perioden 2013–2015.

- Kommunens egne kontroller avdekker i liten grad salg eller skjenking til mindreårige. Dette kan ha sammenheng med at det er vanskelig å kontrollere effektivt, men kan også skyldes at det er mindre utbredt enn man kan få inntrykk av gjennom media.

- Sammenlignet med resten av Norge er det særlig tre brudd på alkoholloven som avdekkes oftere i Oslo enn antall skjenkebevillinger skulle tilsi. Dette er skjenking til åpenbart påvirket gjest, skjenking utover tillatt skjenketid og brudd på regler om styrer og stedfortreder. Blant bruddene som sjeldent avdekkes sammenlignet med resten av Norge er brudd på reklamebestemmelse og mangler ved internkontroll.

Les hele artikkelen på link under. Har du synspunkter på dette?

Oslo S/Østbanehallen: Utviklingshemmede uønsket?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 10. juli 2020 17:13

Rina Wesenbergs utviklingshemmede bror gjorde ikke noen fortred, men opplevde allikevel i dag å bli bortvist av vekterne på Oslo S med beskjed om at han hadde "vært der for lenge." Hun skriver:

"Nokas-vekterne på Oslo S diskriminerer! Jeg er rett og slett forbanna! Så TC (hennes bror) er ute å styrer seg selv: Han var på turistinfoen på Østbanehallen; der elsker han å være; han liker å se igjennom tabeller og ruter. TC har alltid et mål når han er ute og han plager ingen, bortsett fra at han kan virke litt masete når han stiller spørsmål. Poenget med denne posten er at han blir stoppet av Nokas som vil bortvise han fra Turistinfoen fordi de mener han har vært der for lenge. Jeg prøver å forklare dem via telefon at han liker å være der og at han ikke plager noen. Han har til og med lov til å være der.

Etter noen minutter ringer TC igjen og er redd fordi de følger etter han. Jeg får snakke med Nokas igjen og vakten sier nå at de vil bortvise TC fra Østbanehallen. Jeg prøver igjen å si at de ikke har grunnlag for det. Han har like mye rett til å farte rundt som alle andre. Dessuten skal han jo nå videre, sa jeg. «Å gjøre hva da?» spør Nokas. Jeg sa at det har de ikke noe med, men at han skal ta buss trikk, eller bane. Neste spørsmål er «hvor da?» Det nekter jeg rett og slett å svare på fordi det har de ingenting med. Jeg spør videre om de egentlig bare stoppet han fordi TC ser annerledes ut og var ute aleine? De la på.

Dette skjedde fordi TC har en utviklingshemning og var ute aleine, de var nok sikre på at han hadde rømt fra institusjonen eller var farlig fordi han ser litt annerledes ut, TC er ikke farlig. Dette var diskriminering!"

Sånn kan vi ikke ha det!! Les nyhetsoppfølging hos Vårt Oslo.

Hun sendte nedenstående klage til vekterselskapet, som er Nokas/Avarn Security.

Progressiv ruspolitikk: Vi må se levekårsforskjellene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 10. juli 2020 05:50

Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, sier som gjesteblogger blant annet:

"Jeg vil påstå at institusjonsapparatet vi i dag kaller for «rusrefeltet» historisk er tett forbundet med kontrollpolitikken rettet mot gatemiljøene. I vårt ideologiske sentrum står det forvridde og syke mennesket hvis tilstand har blitt uløselig knyttet til «narkotika» fremfor samfunnet med sine utstøtingsmekanismer. Utstøtingsmekanismer vi kan streve med å se selv når de stirrer tilbake til oss fra avgrunnen i form av en hvit strek. Malt opp av politiet for å skille de uverdige fra de verdige. 

Kontrollpolitikken rammer voksne og barn som kommer fra bydeler med høy minoritetsandel og lavinntekt. Ifølge en ikke enda publisert artikkel av professor Willy Pedersen og professor Tilmann von Soes løper ungdommer med foreldre som har mindre enn fire års høyere utdanning, syv ganger høyere risiko for å bli straffeforfulgt enn ungdom hvis foreldre har høyere utdanning. Er du ungdom og bor i Bydel Stovner eller Alna blir du arrestert tre ganger så mye som ungdom fra Ullern og Frogner. Dette til tross for at ungdommene fra vestkanten bruker dobbelt så mye cannabis.

Veien videre må bli at vi også husker historien og arbeider oss gjennom ved å stille oss selv til ansvar. Ansvar for at ett av ti barn vokser opp i fattigdom. At Oslo er en delt by. At minoritetsungdommer med rette opplever at de blir siktet ut for kontroll. At ungdommer fra lavinntektsbydeler blir systematisk mer straffet enn ungdom fra bydeler med høyere inntekt. 

Denne urettferdigheten har blitt rettferdiggjort ved at vi opprettholder en flere hundre års gammel kontrollpolitikk. En politikk som har handlet om at publikum ikke skal sjeneres av symptomer på et samfunn er basert på en urettferdighet som skaper nettopp disse symptomene. Det er nok symptombehandling nå," sier han blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.