Få dem hjem!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 17. april 2019 22:35

Ingebrigt Steen Jensen skriver:

"Regjeringen går ut av sitt gode skinn for å få hjem spionen/Kuréren Frode Berg og det er sikkert bra. Ingen sten skal være usnudd og det haster.

Det som åpenbart IKKE haster er å få hjem titalls norske barn av såkalte «IS-kvinner» som lever under fryktelige forhold i syriske flyktningeleirer.

Berg kan for alt jeg vet begått en alvorlig forbrytelse, mens de norske barna i Syria ikke har gjort annet enn å bli født. Få dem hjem, utenriksminister Eriksen og statsminister Solberg! Svenskene er i full gang, vi har åpenbart uendeligheter av tid.

Eller som FrPs Jon Helgheim så vakkert sa det: «Vi løfter ikke en finger for de norske kvinnene i Syria»."

Vår alles Ion med saksofonen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 17. april 2019 05:29

"Hvis du har tatt t-banen fra Nationaltheatret de siste årene, kan du ikke ha unngått å høre og se Ion med sin saksofon. Ion er en dyktig musiker som har gledet mang en passasjer som har stoppet opp et øyeblikk i hverdagsstresset og lyttet.

Jeg tok kontakt med ham da han var her i 2010. Ved flere anledninger var han med som musiker på fester i Hjelms gate hvor Gateavisa holder til. Da kom han med flere musikere og det var «live» sigøynermusikk og gode vibber langt inn i de tidlige timer, det var alltid vellykket. Siden har vi hilst på hverandre og jeg har gitt litt penger for kunsten hans.

I 2015 besøkte jeg ham i Romania. Han bor med sin storfamilie i Bacau, en by langt øst i Romania, i en fattig del av landet. Jeg ble ønsket velkommen og møtte familien og tilbrakte en natt sammen med dem. Da vi skulle sove for natten, redde han opp sin seng for meg. Selv sov han med sine kone i et annet rom. Det var den beste sengen jeg hadde sovet i på den turen, selv om jeg også hadde benyttet hoteller," skriver Harald Medbøe i tidsskriftet Folk er Folk.

Les mer under "les mer."

Teknologien kommer – men hvem skal eie den?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 15. april 2019 05:44

Trikkefører Linda Amundsen er klar:

"Uansett hva fremtiden vil bringe, er det viktig at vi former og skaper en fremtid der vi legger til rette for det beste for den allmenne befolkninga. Der vi har en offentlig styring av infrastrukturen som skal drifte og være bærende i den nye teknologien. Slik vi i dag holder på innenfor kollektivtrafikk og samferdsel er ineffektivt, kostbart og lukrativt for de utvalgte få. Der vi har ferger som legger til ved Aker Brygge som for lengst burde vært anlagt med landstrøm, men som anbudselskende selskaper som #ruter trenerer i det lengste i sin søken etter tilbydere. Mens Sporveien, 50 meter fra bryggekanten, har likestrøm infrastruktur med 750 V som bare hadde tatt et par dager å legge opp. Men igjen, da er det ingen som tjener penger på prosjektet annet enn at Oslo kommune hadde spart en god håndfull med millioner som kunne vært brukt til andre tiltak for befolkninga.

Vi kan ikke ha en fremtid der ethvert privat firma skal finne opp «hjulet på nytt», hver gang en ny teknologi kommer. En trenger ikke være rakettforsker eller ingeniør for å forstå at dersom man driver en bedrift i privatregi, er målet å tjene mest mulig, og bruke minst mulig penger. Når førerne forsvinner sammen med ulike typer driftsteknikere, operatører og lignende, blir det neste man kan spare inn på sikkerhetstiltak. Med regjeringas velsignelse eller ikke. Derfor må det offentlige inn og ta en helhetlig styring av spesielt kollektivtrafikken. Utbygging, utvikling og effektivitet vil aldri kunne skje om man har private selskaper som kjemper om hvem som kan tjene mest mulig med minst mulig innsats," skriver Linda Amundsen blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Morrocan Oil - hold deg unna!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 13. april 2019 05:30

Mulig du blir vakker av Moroccanoil- men dessverre foregår mye av deres produksjon i Israel. Moroccan Oil er et israelsk selskap med produksjon i flere land, deriblant Israel. Cutrin Norge importerer og fører produktserien for frisørsalonger i Norge.

Firmaet håper på fred, men har ingen planer om å legge ned produksjonen i Israel. Les etiketten nøye på hårpleie- og skjønnhetsprodukter, og send Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. til selskapet som er med å finansiere okkupasjon gjennom å betale skatt til Israel.

De siste årene har Moroccan Oil spredt seg raskt og er idag et vanlig syn hos norske frisører. Få er bevisste på at dette faktiskt er et israelsk produkt.

Foruten å unngå å kjøpe produktene finnes det flere ting man kan gjøre som privatperson. Snakk med din frisør: Før du bytter frisør så snakk med dem og forklar situasjonen. Du kan f.eks hjelpe til å finne alternative produkter.

Arrestasjonen av Julian Assange en trussel mot ytringsfriheten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 11. april 2019 17:51

Organisasjonen Norsk PEN, som jeg er medlem av, uttaler på en god måte det som også er mitt syn på arrestasjonen av WikiLeaks-grunnleggeren Julian Assange:

"Assange har siden 2012 levd i asyl i den ecuadorianske ambassaden i London. Britiske myndigheter har siktet ham for brudd på kausjonsbestemmelsen. Opprinnelig ble Assange fengslet i London i forbindelse med at svenske myndigheter ville avhøre ham i en sak der han var beskyldt for seksuelle overgrep mot to kvinner. Svenske påtalemyndigheter har henlagt den saken. Begrunnelsen for at Assange søkte asyl var frykten for å bli tiltalt for spionasje med risiko for en dom på mer enn 30 års fengsel.

Julian Assange har et skjebnefellesskap med Chelsea Manning som fikk en tilsvarende dom for omfattende lekkasjer mens hun tjenestegjorde i de amerikanske væpnede styrker under Irak-krigen. Lekkasjene som Chelsea Manning var ansvarlig for, og som WikiLeaks gjorde kjent for verden, ga et usminket bilde av den brutale krigføringen i Irak og Afghanistan. Gjennom disse lekkasjene ble ikke minst de omfattende sivile tapene kjent for omverden. Også tradisjonelle medier gikk i kompaniskap med WikiLeaks og publiserte mange historier som ellers ikke ville ha vært kjent.

Sakens kjerne er etter Norsk PENs mening medienes rett til å publisere ubehagelige sannheter gjennom lekkasjer. President Obama-administrasjonen vurderte å ta ut tiltale mot Julian Assange. Obama droppet saken fordi hans juridiske rådgivere sa at det ikke kunne tas ut tiltale mot Assange uten samtidig å tiltale andre medier som hadde publisert lekkasjer fra WikiLeaks. Dette inkluderer store mediehus som New York Times. Siden tradisjonelle medier åpenbart er beskyttet av First Amendment i grunnloven la president Obama planen om en tiltale til side.

Når det nå er kjent at det under president Trump er tatt ut en hemmelig tiltale mot Assange, er dette en potensiell trussel mot all publisistisk virksomhet med grunnlag i lekkasjer. Nære politiske medarbeidere til president har kommet med sterke, hatefulle ytringer mot Assange og underbygger spionanklagene med beskyldninger om at WikiLeaks er en «etterretningstjeneste».

Advokatene til Assange og en rekke talspersoner for menneskerettigheter og ytringsfrihet i USA har advart mot konsekvensen av ytterligere innskrenkninger i ytringsfriheten i USA. Dette er bare den siste av flere angrep på medier og ytringsfriheten i USA under Trump-administrasjonen. En tiltale mot den publisistiske virksomheten til WikiLeaks vil bidra til en fryktkultur som vil ramme all journalistikk.

Alle medier, spesielt de som i en lang periode selv publiserte en rekke avsløringer takket være WikiLeaks-lekkasjer, må nå stå opp og forsvare Julian Assange mot en rettsprosess som kan bli et alvorlig angrep på ytringsfriheten, ikke bare i USA, men globalt. Aftenposten og flere andre norske medier har laget mye kritisk journalistikk basert på lekkasjene til WikiLeaks. De bør nå se et særskilt ansvar for å forsvare rettsikkerheten og ytringsfriheten til Julian Assange."

Grønland Beboerforening: Er ikke våre barn like mye verdt som andre barn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 11. april 2019 05:14

Grønland Beboerforening er opptatt av rus i nærmiljøet:

"Det sies at Oslo har tre åpne rusmiljøer, to av disse ligger i boligområdet på Grønland, i tillegg til utallige barer og serveringssteder. Dette betyr at det å vokse opp på Grønland, betyr å bli daglig eksponert for rus, legal og illegal. Barna på Vahl skole passerer gjennom minst ett av de to åpne rusmiljøene på sin skolevei hver dag. De forteller at de ofte er redde på vei til eller fra skolen, flere ganger i uka. Narkisene eller narkotikerne som de ofte kaller dem opptrer ofte uberegnelig og noen ganger voldelig. Flere barn har observert slagsmål, med både kniv og slagvåpen. De har sett blødende og skadde folk. De opplever at mange er så rusa at de ikke kan ta vare på seg selv, at noen gjør sitt fornødende på gata. Mange av barna som bor i område, spesielt de som bor på Grønlands torg, opplever også mye hyling og skriking om natta når de skal sove.

Barna i vårt område er ikke så godt vant. Når det skjer dramatiske hendelser, som da en dame ble skutt og skadet av politiet en ettermiddag i gården Jensens Hage, da flere barn så en knivdrept mann på skoleveien eller da en person ble brutalt drept i en kommunal gård på Tøyen, ble det ikke satt i gang noen tiltak, eller tilbud til disse barna. Andre steder settes såkalt kriseteam og det sørges for at alle som har sett eller kjenner noen som har sett får god støtte og hjelp til å bearbeide sjokk og inntrykk. Sånn er det ikke på Grønland. Til det er kanskje volden for dagligdags, det er ikke godt å si, eller kanskje er ikke våre barn like mye verdt som andre barn," sier Berit Jagmann, leder av Grønland beboerforening.

Les hele hennes innlegg under "les mer."

Aleris/Stendi: Grove kontrakts- og lovbrudd

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert onsdag 10. april 2019 05:45

Oslo kommune har foretatt en gjennomgang av kommunens kontrakter med Aleris/Stendi. Bakgrunnen er flere medieoppslag om Stendis bruk av selvstendig næringsdrivende i brukerrettet arbeid og deres arbeidstid.

Oslo kommune har seks ramme– og konsesjonsavtaler, én avtale om drift av en Omsorg+ bolig og 46 enkeltkontrakter. Med enkeltkontrakter menes kontrakter inngått mellom bydeler og Stendi om tjenester til én bruker. Dette i motsetning til rammeavtaler som fastsetter vilkårene for kjøp av tjenester fra leverandøren. Total årlig kontraktsverdi for Oslo kommunes kontrakter med Stendi er omtrent 450 millioner kroner.

Det er kontrollert totalt 214 arbeidstakere og 66 selvstendig næringsdrivende. Kontrollene er gjennomført som stikkprøvekontroller ved at det er valgt ut et representativt utvalg arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende i hver kontrakt.

Stendi benyttet selvstendig næringsdrivende i 17 av de kontrollerte boligene. I to av boligene var arbeidstiden innenfor medleverforskriftens grenser. I de øvrige boligene oversteg arbeidstiden grensene. I 12 av boligene var det 223 tilfeller hvor selvstendig næringsdrivende hadde arbeidet mer enn 24 timer uten dokumentert hvile. Videre ble det i ni av boligene registrert 151 tilfeller hvor de hadde arbeidet mer enn 36 timer uten dokumentert hvile. Endelig ble det i syv boliger registrert 43 tilfeller hvor selvstendig næringsdrivende hadde arbeidet mer enn 48 timer uten dokumentert hvile.

Prosjektgruppa mener det er klart uforsvarlig å arbeide mer enn 24 timer uten hvile. Funnene må derfor karakteriseres som alvorlige.

I kontrollen av arbeidstakerne er ett hovedfunn at arbeidsavtalene ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven om hva en arbeidsavtale skal inneholde. Dette funnet er gjennomgående, med unntak av kontraktene om sykehjem. Arbeidsavtalene mangler for eksempel opplysninger om pauser. En del avtaler har også mangelfulle eller uklare opplysninger om hvilken tariffavtale som regulerer arbeidsforholdet og arbeidstakerens arbeidstid.

Oslos største åpne rus-scene, Karl Johans gate natt til søndag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 09. april 2019 05:14

Kenneth Arctander Johansen spør: Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at den åpne rus-scenen på Karl Johans gate natt til søndag skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finnes?

"Olav Thon-gruppen, er så uheldige at de eier så godt som all bygningsmasse i Gunerius-kvartalet og Brugata og fortviler over at de ikke får lov til å bruke vektere i gata. Det er en interessant diskusjon. Hvem skal få bestemme i det offentlige rom? Er det Olav Thon-gruppen som eier så mye eiendom i byen vår at de også tilfeldigvis eier eiendom der hvor det befinner seg utslåtte rusavhengige? Jeg mener nei. Og er glad kommunen sa nei.

For JEG føler meg mindre trygg når at det private næringslivet vil bruke ordensmakt i det offentlige rom enn jeg gjør når det kommer til den lille (!) ansamlingen med folk i sosial nød som befinner seg utenfor 7/11 i Brugata? Jeg har selv opplevd hva det kan bety å bli “holdt i orden” av vektere og jeg har vitnet mot fem vektere som mishandlet en rusavhengig på åpen gate.

Jeg føler meg litt utrygg også de gangene jeg går gjennom Oslos største åpne rus-scene, Karl Johan natt til søndag. Enkelte kritiske ankepunkter som holdes mot miljøet i Brugata kan rettes mot Karl Johan: forsøpling, overstadig berusethet, vold, trusler andre lov- og normbrudd. Hvorfor er det så annerledes? Spør jeg jeg meg.

Hvorfor er det egentlig så viktig for oss andre at denne åpne rus-scenen skal finnes, men den litt billigere unnskyldningen av en åpen rus-scene i Brugata med rundt 20-50 personer ikke skal finne?" spør Kenneth Arctander Johansen fra Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO.

Les hele hans innlegg under "les mer" nedenfor.

Romnasjonens dag. Gratulerer med dagen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 08. april 2019 05:16

8. april er Romnasjonens dag, også omtalt som sigøynernes nasjonaldag.

"Små skritt er tatt i riktig retning. I noen land, som Norge, er rom (sigøynere) anerkjent som en av våre fem nasjonale minoriteter, mens de tidligere ble betegenet som en sosialgruppe – «omstreifere». I mange nasjonalforsamlinger og i EU-parlamentet sitter det romer/sigøynere. International Romani Union, som sprang ut av London-kongressen, er representert i FNs økonomiske og sosiale råd, ECOSOC. Det har vokst frem nye ledere og forbilder.

Samtidig er hverdagen blitt dystrere. I land som Bulgaria og Ukraina har voldsgrupper gått til angrep på sigøynerboliger. I Italia og Sverige er det laget registre over sigøynere og ingen vet hva neste skritt kan bli. I land etter land blir EU-borgere kastet ut mens migranter tas inn. I Frankrike har forstadsbeboere innledet jakt og lynsjing av romer. Andre steder nektes de rent vann og «byfornyes» fra sine boliger. Framveksten av hatefulle naziaktivister kaster mørke skygger over Europa. Det er all grunn til å markere 8. april, både som en festdag og hyllest til et ukuelig folk og som en kampdag mot alle former for diskriminering og forfølgelse. Slik blir den også feiret over hele verden," skriver Tore-Jarl Bielenberg blant annet i Folk er folk.

Les hele artikkelen nedenfor.

Byrådet om statlig bostøtte: 83 prosent har høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 07. april 2019 05:51

Jeg utfordret Byrådet på spørsmål om husleie, bostøtte og levekår for enkelte beboere i kommunale utleieboliger:

«Jeg har over tid mottatt mange henvendelser fra beboere i kommunale utleieboliger som ved en konsekvens av dramatiske husleieøkninger, omlegging til skattlegging av trygdeytelser – og dermed høyere bruttoinntekt og endring av bostøtteregelverk særlig på statlig side har fått svært stor endring av levekårene. Mange forteller om at de har gått fra ca. en tredjedel av sine inntekter i bokostnader til en ny situasjon med to tredjedel i bokostnader. Utviklingshemmede og 100 pst uføretrygdede er i en varig situasjon hvor de ikke har muligheter for å kompensere dette med inntektsgivende arbeid. Dermed blir disse skjøvet over til å bli varig avhengig av økonomisk sosialhjelp.

Jeg ber byråden klargjøre

1. hvilke endringer på statlig og kommunalt nivå som har skapt denne situasjonen?

2. hvor mange er berørt av disse endringene?

3. hvilke initiativ bør tas for raskt å korrigere for de særs uheldige utslag?»

I sitt svar til bystyret skriver Byrådet blant annet:

"I dag har 83 prosent av mottakerne i Oslo høyere boutgifter enn Husbanken tar hensyn til når de betaler ut statlig bostøtte. I 2010 var denne andelen på 52 prosent, og det viser at ordningen ikke har utviklet seg i takt med økende husleie og innbyggernes behov. At bostøtten ikke justeres i tråd med prisutviklingen, kommer i tillegg til endringene i regelverket for å få bostøtte: Inntektsgrensen for statlig bostøtte ble endret og beregnes nå ut fra søkernes inntekt siste måned, ikke ligningsinntekten for året før. Det er det mange som taper på. I tillegg ble inntektsgrensen er satt på et nivå som gjør at 100 prosent uføre og unge uføre får for mye trygd fra NAV til å få bostøtte.

Fra 2013 har antallet husstander som mottar statlig bostøtte vært fallende i Oslo og i landet for øvrig. Dette skyldes i stor grad manglende justering av satsene, noe som blant annet går frem av Prop. 1 2015-2016. Dette har spesielt medført at mottakere med varige trygdeytelser har falt ut av ordningen. For å kompensere har regjeringen f.o.m. juli 2017 innført årlig KPI-justering av satsene i bostøtten. Det er positivt, men det hjelper ikke på etterslepet av manglende justeringene de senere årene. Det er også et problem at ikke bostøttetakene justeres etter utviklingen i boligmarkedet innenfor kommunegruppene, her er det store forskjeller i utviklingene og pressområder som Oslo kommer dårligere ut."

Les hele notatet på linken nedenfor.

Hverdagsrehabilitering – et godt tilbud som øker kraftig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 06. april 2019 05:15

Av og til kan man lese seg blind på statistikk, og ikke se at tjenestetilbudet faktisk endrer seg til det bedre.

I Oslo har vi over noe tid redusert gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand/hjemmehjelp pr. mottaker, men samtidig er det en økning i gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie pr. mottaker. Dette avspeiler blant annet at hjemmetjenestens brukere er sykere enn før. Reduksjonen i andelen som mottar hjemmehjelp er en utvikling i hele landet. Hjemmetjenestene fokuserer nå mer på rehabiliteringstjenester til hjemmeboende, og de eldre får hjelp til å mestre flere oppgaver selv.

Hverdagsrehabilitering er et tilbud som hjelper hjemmeboende til å klare aktiviteter i egen hverdag. Tilbudet inneholder intensiv hverdagstrening og tilrettelegging og støtte til mestring av daglige aktiviteter i brukers hjem eller nærmiljø og har til hensikt å utvikle, gjenvinne, beholde eller forebygge reduksjon av funksjoner og evner. Ved å tilby intensive funksjonsforbedrende tiltak i en begrenset tidsperiode vil behovet for hjelp kunne reduseres i kortere eller lengre tid fremover. Hverdagsrehabilitering er et samarbeid mellom den hjemmeboende og et tverrfaglig team bestående av fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier og hjemmetrener med mål om å skape bedre livskvalitet ved opplevelse av mestring og selvstendighet i hverdagen, og å kunne delta sosialt.

Hverdagsrehabilitering kommer i tillegg til et omfattende rehabiliteringstilbud i kommunen.  Hverdagsrehabilitering inngår ikke i praktisk bistand eller helsetjenester i hjemmet, og avspeiles derfor ikke i statistikken for hjemmetjenestene.

Hverdagsrehabilitering har en betydelig økning i Oslo de siste årene:

Antall mottagere

2015      2101

2016      2810

2017      3366

Antall utførte timer

2015      31185

2016      43583

2017      53902

Gjennomsnittlig antall utførte vedtakstimer pr. mottaker

2015      14,8

2016      15,5

2017      16,0

Men rett skal være rett: Oslo har over veldig mange år hatt en underdekning sammenlignet med landet for øvrig når det gjelder hjemmetjenester. De 500 økte stillinger det rødgrønne flertallet i Oslo har investert i hjemmetjenestene i denne bystyreperioden kommer derfor godt med. Og det trengs fortsatt både å styrke hjemmetjenestene og hverdagsrehabiliteringen.

Har datter med CP: Får alltid nei fra kommunen, og må klage og anke

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 05. april 2019 05:38

Linda Corneliussen er fortvilet over hvordan kommunen stiller opp overfor familier med sterkt funksjonshemmede barn. Som hun skriver:

"Enkelte bydelers behandling av familier med funksjonshemmede barn er helt horribel. Jeg har en datter på 10 år som har den alvorligste graden av Cerebral Parese - CP (hun kan ikke sitte, gå, spise eller snakke ) og epilepsi, men som er kognitivt sterk. Jeg tror ikke vi har opplevd at en eneste søknad har blitt innvilget uten avslag først. For meg virker det som bydelen prøver å spare penger ved å gi avslag. Dersom de gjør det så sparer de enten penger ved at det går minst ett år før hjelpen blir innvilget via Fylkesmannen, eller så orker ikke familiene å klage og bydelen slipper unna alt ansvar.

For at vår datter skal leve et godt og likeverdig liv er hun og vi helt avhengig av hjelp fra bydelen. Da vi bestemte oss for å søke BPA måtte vi helt til fylkesmannen for å få det innvilget. Nå da vi søkte om en økning i antall timer ( hun har kun 45 timer i måneden ) så fikk vi selvfølgelig avslag på dette også. Ikke helt uventet ut fra det vi har opplevd tidligere, men det er både sårende og urovekkende når bydelen mener de istedenfor å gi mer hjelp kan gi oss føringer for samværsordningen jeg og pappa-en har. I tillegg krydrer de avslaget med å skrive at «alle barn på 10 år må følges til aktiviteter» og at jeg som arbeidsleder burde være flinkere til å spare opp timer. Akkurat som om det er lett å spare opp timer når det man har å rutte med er 11 timer i uka. Det er så jeg har lyst til å gi opp alt sammen, men det er jo ikke et valg om barnet mitt skal ha et bra liv. Så det er bare å manne seg opp til en ny klagerunde som helt sikker havner hos Fylkesmannen denne gangen også :("

Rimelig eller urimelig. Sånn opplever Linda det. Hun er fortvilet, og mener hun burde møte mer forståelse for bistandsbehovet.

NAV-tillitsvalgt i Oslo: – Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med NAV å gjøre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 04. april 2019 05:42

Tuva Tjernstad er nestleder i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd Oslo og hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo.

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med, mens de hentet skjema som de fylte ut og leverte de. Nå er skjemaene tatt vekk. Brukerne må printe de ut selv og møter en postkasse de skal leveres i. Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14. Dørene stenges fysisk, sier Tjernstad.

Her er noe av det Tuva Tjernstad mener er med på å gjøre Nav mindre tilgjengelig for brukerne:

• Åpningstider redusert til mellom 12:00 til 14:00.

• Fjerner skjemaer fra Nav for at folk skal skrive ut hjemme

• Brukerne møter postkasse der før møtte folk

• Reduserer antallet PC`er på kontoret og tar bort sitteplasser

• Ulikhetene øker og de rike drar fra

– Dette gir en veldig smal dør inn i Nav-systemet og at de som faktisk trenger aller mest hjelp, ikke får det i hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger, fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute, fordi de ikke orker å ha med Nav å gjøre. De tigger," sier Tuva Tjernstad blant annet.

Les artikkel i Fagbladet.

Inga Marte Thorkildsen: Vi sender ikke bevæpnet og uniformert politi etter småunger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 03. april 2019 20:27

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Nok en gang har politiet twitra om hendelser på skoler der det er snakk om små barn i krise. De bruker ord som «gjerningsperson» og «mistenkte», og sender av gårde uniformert og bevæpnet politi - noe som selvfølgelig skremmer vannet av både unger, foreldre og ansatte. Ting kommer ut av kontroll, og det er politiets framferd som forårsaker det.

Jeg er dypt bekymra over at det er barn i våre skoler som har det så vanskelig at de går løs på andre barn og voksne, og at vi ikke klarer å hjelpe dem. Vi må finne nye måter å gjøre dette på, ikke minst må vi snakke med barna sjøl for å finne ut av hva det er som skjer og hvorfor ting noen ganger går helt over styr. Disse barna har det jo veldig vondt, det må vi aldri glemme. Det betyr ikke at de ikke må stoppes når de mister kontrollen over seg selv, for det må de! Men vi sender altså ikke bevæpnet og uniformert politi etter småunger. Det burde egentlig være unødvendig å si.

Jeg kommer til å ta opp politiets twitring og utrykninger med politiledelsen. Politiet skal skape trygghet, ikke motsatt. Vi må klare å utvikle fornuftige måter å samarbeide på, som gjenoppretter tilliten i befolkninga."

Alna bydel blir rasisme-fri sone

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 03. april 2019 05:15

Tydelig vedtak i Alna bydelsutvalg:

"Bydel Alna tar avstand fra alle former for rasisme, islamofobi, antisemittisme og homofobi.  Vi er for mangfold og inkludering, for et fargerikt felleskap. Vi er mot diskriminering, hat og hets. Vi erklærer med dette at Bydel Alna er en rasismefri sone. Her skal alle behandles med respekt uansett hudfarge, religiøs eller kulturell bakgrunn. Våre gater, torg, lokaler, arbeidsplasser og parker skal ikke brukes til å spre rasistisk hat og hets. Bydel Alna vil jobbe aktivt for å motvirke diskriminering og sikre like muligheter for alle."

Forslaget ble fremmet av bydelsutvalgsleder Knut Røli (Ap) og ble støttet av flertallet Ap, SV, MDG, og mot Fremskrittspartiet og Høyres stemmer.

Arbeiderpartiets Ivar Morken sa i debatten blant annet: "Alna har en mangfoldig befolkning. Vi har ulike livssyn, ulike morsmål, ulik kulturell og etnisitet bakgrunn, ulik sosial og økonomisk bakgrunn, ulik seksuell orientering, ulikt funksjonsnivå – og ikke minst -  vi er alle er unike enkeltpersoner med krav på å bli respektert som selvstendige enkeltindivider.

Vår oppgave som politikere er blant annet å bidra til at alle skal «være med», at alle skal regnes med og at ingen skal ekskluderes eller diskrimineres. Vi skal gi rom for hele mangfoldet og bidra til at ulike mennesker skal få kunne leve sine liv - sine egne forskjellige liv - uten frykt for å røpe sin egen identitet.

Det fins gruppehat i Alna også. Dessuten vet vi at det fins krefter utenfor bydelen, som gjerne benytter anledningen til å vise til Groruddalen, og Alna, når de vil plante hat og piske opp motsetninger mellom grupper i befolkningen. Dette må bydelsutvalget i Alna stå opp imot.

Oppgaven vår som politikere er ikke å benekte utfordringer og si at alt bare er fred og harmoni, men å vise at det er mulig å snakke saklig om brennbare spørsmål. Stilt overfor konspirasjonsteorier, rasisme og andre former for gruppehat, skal vi oppføre oss sivilisert og vise omverden at vi kan snakke om problemer uten å begynne å lete etter syndebukker. Vårt motsvar er ikke virkelighetsfornekting eller omdømmebygging, men å ta tak i utfordringene og vise at vi står sammen om løse dem," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor, under "les mer."