Kampen om barnehagevirkeligheten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 05. november 2018 05:33

Det pågår en hard kamp om virkelighetsbeskrivelsen i barnehagesektoren. Stridens kjerne er om kommersielle eiere og profittuttak har noe å si for utviklingen i barnehagehagesektoren. Midt i striden står Private barnehagers landsforbund (PBL) og deres nye direktør Anne Lindboe.

- Private Barnehagers Landsforbunds mangeårige forsvar for retten til å ta profitt fra barnehager nådde et nytt høydepunkt da organisasjonens egen styreleder, Eirik Husby, tidligere i år ble tatt for å drive sine kommersielle barnehager med for lav bemanning, skriver barnehageforelder Lina Aas-Eng innlegget "Mangfold eller profitt?"

Etter svarinnlegget fra Lindboe, "Private barnehager er en del av suksessen," kom tre nye kritiske innlegg. Først "Kunnskapsbaserte påstander Lindboe?" som tar et oppgjør med PBLs påstand om at offentlige barnehager "sløser med ressursene gjennom å drifte dyrere og dårligere enn sine private konkurrenter" ved å vise til Telemarksforsknings rapport som dokumenterer at innsparingen skjer gjennom lavere bemanning. Linn Herning fra For velferdsstaten følger opp dette sporet i innlegget "Lindboe og barnehagevirkeligheten", der hun blant annet skriver at det er "høyst problematisk at PBL skaper sin egen virkelighet for å få gjennomslag for sitt standpunkt. (...)  Det er ikke uten grunn at PBL anses som det viktigste propagandaapparatet til velferdsprofitørene innen barnehage"

Foreløpig siste innlegg kommer fra barnehageforeldrene Elin og Anders Skrede som tidligere har delt sin erfaring  med hvordan PBL opptrådte da de varslet om misbruk av foreldrebetaling og skattepenger i Risenga barnehage. I innlegget "Lindboe bør lytte til barnehageforeldrene" skriver de at "Dersom PBL var opptatt av barnas rettigheter burde de tette de hullene som gjør at eiere kan hente ut kommunale tilskudd som skal til barna. Pengene burde følge barna. I stedet bruker PBL ressurser på bistand til barnehageeiere som klager på helt berettigede vedtak om tilbakebetaling av midler."

Stortingets Utdanningskomite har nå til behandling et representantforslag om en mangfoldig barnehagesektor der pengene går til barnas beste. Forslagene som fremmes av SV og Rødt er at Stortinget skal be regjeringen:

- legge fram en plan for opptrapping av offentlig og ideelt eierskap og drift, for å sikre at barnehagene drives av offentlige eller ideelle aktører.

- innføre meldeplikt og forkjøpsrett for kommunen ved salg av barnehager, og fremme forslag til eventuelle nødvendige lovendringer for å innføre slik rett og plikt.

- innføre, eller fremme nødvendige forslag for å innføre, et krav om at når en barnehage selges, så må ny eier søke om tilskudd på nytt.

Bakteppet for Stortingets behandling er rapporter fra Telemarksforskning og revisjonsfirmaet BDO, som viser at en stor andel av de offentlige tilskuddene til de store kommersielle barnehagekonsernene, går til privat profitt. Den årlige egenkapitalavkastningen for privat barnehagedrift har i gjennomsnitt ligget tre ganger høyere enn gjennomsnittet på Oslo Børs. Det ligger også gevinstmuligheter på flere hundre millioner i året i forbindelse med salg av barnehager. I dag kan kontrakter og tillatelser til å drive barnehage selges og kjøpes uten forhåndsmelding eller godkjenning.

11. oktober var det høring og videoen fra høringen kan ses her. Mer om bakgrunnen for forslaget som nå er til Stortingsbehandling og innholdet i de nye rapportene kan leses i denne saken.

Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne om kommunale husleier: Kommunens politikk må bidra til selvforsørging og selvstendighet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 04. november 2018 05:08

Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne er rådgivende organ i Oslo kommune. Nå har de uttalt seg om leienivå i kommunale utleieboliger, og skriver blant annet:

«Rådet ønsker først og fremst å minne om FN-konvensjonen om rettigheter til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kanskje særlig artiklene 19 og 28, om retten til et selvstendig liv og til å være en del av samfunnet og til en tilfredsstillende levestandard og sosial beskyttelse. Retten til et eget hjem og til selv å velge bosted er sentralt, og det samme er retten til en tilfredsstillende levestandard.

Rådet har mottatt en rekke henvendelser om urimelig husleieøkning for personer som bor i kommunalt disponerte boliger og samlokaliserte boliger. Mange betaler nå så høy husleie at det ikke blir noe igjen å leve av. Gjengs leie bidrar til at personer med ulike funksjonsnedsettelser blir avhengige av sosialhjelp eller at pårørende trår til. Bekymrede pårørende forteller om økninger i husleie, begrunnet i gjengs leieprinsippet, for nøkterne boliger opp til 12 – 13 000 kroner. Sett i forhold til en gjennomsnittlig uførepensjon på 17 000 kroner, blir det umulig å klare seg.

Rådet ber om at gjengsleieprinsippet fjernes og at forholdet inntekt, husleie og bostøtte balanserer slik at uførepensjonister og andre med lav inntekt kan bo i en kommunal bolig og likevel ha et rimelig beløp til livsopphold, inkludert ferie og fritid, uten å bli sosialklienter. Fastholdes gjengs leie må bostøtten økes tilsvarende. Kommunens boligpolitikk overfor noen av våre mest sårbare kan ikke gi varige sosialhjelpsklienter som resultat. Tvert i mot må kommunens politikk bidra til selvforsørging og selvstendighet. Det motsatte er uverdig og strider mot FN-konvensjonen og våre nasjonale mål om likestilling og likeverd,» sier de blant annet.

Les hele uttalelsen på linken.

Kommunen fornyer sykehjemsavtaler med ideelle organisasjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 03. november 2018 05:34

Bystyret vedtok i fjor høst, på initiativ fra Kr.F. at «25 prosent av den samlede helse-, sosial- og omsorgssektoren i Oslo skal være organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025.» Utrolig nok stemte Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet mot flertallsvedtak.

På sykehjemsektoren er det i dag 24 sykehjem i Oslo som driftes privat, enten kommersielt eller ideelt. Ti kontrakter går ut i slutten av 2018, som tilsvarer 739 sykehjemsplasser og 126 dagsenterplasser.

Av et notat byrådet har sendt fram til bystyret er det betryggende å se at kommunen allerede har inngått kontrakt for en ny periode for praktisk talt alle ideelle sykehjem hvor kontrakten er i ferd med å gå ut. Som et resultat av nye avtaler er bemanningsfaktoren for de ideelle sykehjem økt fra 0,90 til 0,95.

Les notatet på linken nedenfor.

Bettina Lindgren: Er vi heldige så er det fortsatt noen år igjen med pleiepenger før livet går til helvete for vår familie på fem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 02. november 2018 10:47

Bettina Lindgrens perspektiver er ikke gode:

"Er vi heldige så er det fortsatt noen år igjen med pleiepenger før livet går til helvete for vår familie på fem 💔

Sånn skikkelig til helvete! Helvete som i; Selge huset. Selge eiendeler. Selge bilen. Selge selvrespekten. Selge tryggheten. Selge verdigheten. Det var ikke sånn det skulle bli 💔 Vi hverken planla eller ønsket oss dette livet, men når vi likevel fikk hele tre alvorlig syke barn, så har regjeringen gjort det vanskelig å leve det.

Det har vært en bratt, kronglete og utfordrende sti å følge de siste 7 årene. Motbakkene har det vært mange av og og ofte har stien vært så gjengrodd at den har vært vanskelig å finne igjen. I mørket har det vært helt umulig å se den, men heldigvis har sola tittet fram akkurat i tide til at vi ikke har gått oss vill. Vi ser ingen ende på denne stien vi har blitt tildelt, og vi vet heller ikke hvor den tar oss. Noen dager famler vi oss usikkert fram, mens andre dager går vi målrettet og fulle av pågangsmot. Vi tar et skritt om gangen og håper at destinasjonen er en solfylt sommereng 🌻

I vår familie er alt uvisst. Vi frykter destinasjonen. Hva som er galt med barna våre vet vi ikke sikkert. Utallige undersøkelser, behandlinger, prøver, innleggelser og medisiner. Legene vet ikke heller, men gjør så godt de kan. Pusteproblemer, oksygen, pustemaskiner, pustestopp, hosteanfall, luftveiskollaps, magesmerter, oppkast, våkenetter, smerter i ledd, traumer, angst, spisevegring, sondeernæring, kvalme, kløe, utmattelse og enda mer... Det er mye de tre små kroppene må gjennom 💔❤ Har de arvet en genfeil? Vil de kunne bli friske eller vil tilstanden forverre seg over tid? Uvissheten er forjævlig. Tiden vil vise, men tiden er knapp. Regjeringen har satt en tidsfrist for når mine barn må bli friske eller dø. Hvis ikke går alt til helvete om noen år.

Men, vi kan aldri vite. Livet kan gå til helvete i februar 2019 også. Da må vi søke om pleiepenger igjen, men fordi NAV både vet bedre og kjenner barna våre bedre enn vår behandlende lege i spesialisthelsetjenesten, så er det litt som å spille lotto. En dag tar flaksen slutt, avslaget dumper ned i postkassa og hva gjør vi da?

Livet gikk ikke til helvete når vi fikk tre alvorlig syke barn - det sørger systemet rundt for at det gjør. Barna våre er fantastiske og vi ville aldri vært dem foruten ❤ Skulle bare ønske at regjeringen kunne se at mine barn er like mye verdt som friske barn, og at de fortjener å ha foreldrene sine hos seg når sykdom herjer og livet er som verst. Hvorfor skal de straffes for noe de ikke kontroll over, Erna Solberg?"

Politiet om meldeplikt for tigging: Særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 02. november 2018 05:32

Byrådet i Oslo lanserte i fjor 11 tiltak for å møte utfordringene med tilreisende bostedsløse i Oslo.

I et notat til bystyret presenteres status for tiltakene.

Et av punktene var at man skulle «vurdere innføring av krav til meldeplikt for tigging sammen med politiet» Jeg tenkte den gang at det var helt ufarlig å spørre politiet om en slik ide, for vi har jo i hovedsak et klokt politi.

Politiets uttalelse, som følger notatet, er krystallklar og skyter tydelig ned en slik ide:

«Tjenestepersoner som jobber ute på gata er ove

rbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere i antall er langt lavere enn tidligere og vi kan derfor ikke se at det er noen god grunn til å lage en registreringsordning for denne gruppen. Det har også vært delte erfaringer fra de byene som har innført registrering. Vi er ganske overbeviste om at omreisende bostedsløse tiggere vil registrere seg, mens våre rusmisbrukere som tidvis tigger ikke vil gjøre dette. Det vil være en særdeles dårlig utnyttelse av politiet sine ressurser å kontrollere hvorvidt tiggere er registrerte eller ikke. Dette ville ikke løse problemet med og for omreisende bostedsløse tiggerne, men medføre at andre i samfunnet vil få mindre av en sårt tiltrengt politikraft.»

Les hele notatet fra byrådet på linken.

Flexus - 600 millioner skattekroner rett i søppelbøtta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 01. november 2018 05:16

600 millioner. Sekshundremillioner. Å sløse bort så mye av felleskapets midler er utrolig.

Forrige uke kunne Aftenposten fortelle oss at nå settes det siste spiker i Flexus-likkista: "Flexus-sperreportene ble omtalt som en stor skandale. De har kostet millionvis og stått nytteløst på T-banestasjonene i 13 år. Nå skal de bort."

I 2001 bestemte det daværende borgerlige byrådet i Oslo, under Høyres Erling Laes ledelse, at hovedstaden skulle få et hypermoderne billettsystem til Oslos kollektivtrafikk. Flexus. Tidligere byråd for miljø og samferdsel, Peter N. Myhre, var ansvarlig fagbyråd som ledet prosjektet med å innføre nytt billett-system siden oppstarten, og snek seg "frivillig" ut før behandling av mistillitsforslag.

Det ble brukt 600 millioner kroner på det som i 13 år har stått som ubrukte sperreporter. I 2005 satte Oslo Sporveier opp Flexus-installasjonene på T-banestasjonene på Majorstuen, Nationaltheatret, Stortinget, Jernbanetorget, Grønland og Tøyen.

Aftenposten beskriver det slik: "I 13 år har det stått noen ubrukte sperreporter på de største T-banestasjonene i Oslo. De er restene etter Flexus-prosjektet. 600 millioner kroner ble brukt av kollektivselskapene i Oslo-området på å utvikle et felles elektronisk billettsystem. Med unntak av 2008 ble det lovet ferdig hvert år 2004–2011. Det fungerte aldri slik det skulle og er nå helt forlatt.Underveis har prosjektgruppen vært på rundt 80 utenlandsturer for å lære. Blant annet er Singapore, Seattle, San Francisco, Taipei, New Delhi, Boston og Hongkong besøkt."

Jeg er enig med Dagbladet som omtaler de mange økonomiske skandaler under de 18 år med blått styre slik: "amatørskap og vanstyre."

Oslo kommune har fått medhold i at den moderate eiendomsskatten er lovlig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 31. oktober 2018 16:19

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.

I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.

Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.

Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.

Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.

På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til.

Les hele dommen på linken nedenfor. Kampen for i minst mulig grad å bidra til felleskapsfinansiering har lidd et nederlag.

Vi må slåss mot NATO i Norge. Vi må slåss mot NATO’s kriger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 31. oktober 2018 05:39

Kristine Mollø-Christensen framhevet blant dette ved markeringen sist uke mot krigsøvelsen Trident Juncture:

"Når vi nå ser tilbake ser vi at krigsretorikken i Norge har vokst fram nettopp for å marinere opinionen til denne typen øvelser. Det siste året har det vært en enorm krigspropaganda. Ikke ulik det en vil finne i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Toppen av kaka var for meg helsemyndighetenes brosjyre utviklet av Klinikk for krisepsykologi om hvordan en skal snakke med barn om Trident Juncture:

«Sjefen for NATO kalles generalsekretær, og nå for tiden er det vår tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, som er sjef. Han jobber for å øke sikkerheten i verden og forhindre at land tar i bruk skadelige våpen for å ødelegge og skade menneskene som bor der.»

«For at det skal bli så likt en ordentlig krig som mulig, går soldatene kledd i uniform og kjører militære kjøretøy. De har også våpen. Siden det skal virke ekte, trenger de å øve seg på steder der folk bor, jobber, kjører bil og går på skole.»

Norske barn skal altså venne seg til tanken på at der de bor kan bli en krigsskueplass. Mens barn i Norge blir fortalt at NATO-soldatene bare trener, så har barn i andre land opplevd NATO-soldater i krig. Bosnia, Serbia, Kosova, Irak,Afghanistan, Libya. Med drap, lemlestelser, ødeleggelser av hele samfunn og infrastruktur som resultat," sa hun blant annet.

Les hele appellen under "les mer."

Far til utviklingshemmet datter: Gjengs leie i kommunale boliger fører til at mennesker presses ut i permanent formynderi som sosialhjelpsmottakere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 30. oktober 2018 05:37

Truls Thirud er far og verge til multifunksjonshemmet datter som har bodd i kommunal omsorgsbolig i Oslo siden hun ble 18 år.

Han er fortvilet og skriver:

"Fikk i august beskjed at bydelen setter opp husleien i tråd med gjengs leie,- fra 5900 kr  til 10.700 kroner pr. måned fra innflytting i Vinkelveien i 2019. Strøm kommer i tillegg. I brevet fra bydelen var det en oppfordring om å søke kommunal- og statlig bostøtte, men samtidig ble det opplyst at man ikke måtte forvente at støtteordningene ville kompensere for økt husleie. Dette vil føre til en nedgang i inntekt til livsopphold på 42 prosent.

Antakeligvis må hun og hennes likepersoner gå til NAV og søke om sosialhjelp for å få endene til å møtes. Hun går altså fra å ha en økonomi hun sammen med oss foreldre kan styre selv, til å bli permanent avhengig av sosialhjelp for å klare seg. Dette er helt uverdig, og diskriminerende. En hel gruppe dømmes til å bli permanent avhengig av sosialhjelp kun fordi de har omfattende funksjonsnedsettelser og omfattes av kommunale omsorgstjenester.

Etter HVPU-reformen i 1991 er det kommunen – dvs. for oss bydelen – som har ansvar for å gi nødvendig omsorg for voksne med utviklingshemming så de skal kunne leve sine liv mest mulig selvstendig og på linje med andre borgere i byen og bydelen. Institusjonene skulle rives, mennesker med utviklingshemming skulle leve gode aktive liv ut i fra sine forutsetninger – sammen med oss andre.

Hvordan kan det å bli tvunget å bli permanent sosialhjelpsmottaker anses å gi samme muligheter til livsutfoldelse som vi andre har? De som rammes av dette  har ikke mulighet til å gå ut i et marked og velge seg et annet sted å bo for å få ned husleiekostnadene. For denne gruppen må leilighetene spesialtilpasses – og bydelen ønsker å samle dem i omsorgsboliger med personalbase for effektiv tjenesteyting. Hvorfor man da bruker en markedspris ,- for gjengs leie er kun en litt forsinket markedspris - uten å ta hensyn til hva dette vil bety for denne gruppen mennesker, begriper vi ikke.

Det er opplagt et misforhold mellom nivået på husleie som kommunen krever, og støtteordningene som utviklingshemmede mottar. Antakelig må det gjøres noe med støtteordningene. Markedstenkningen er det nok vanskeligere å gjøre noe med. En annen løsning ville være å ta gjengs leie, men kun opp til en maksimal grense tilsvarende husleietaket i statlig bostøtte, som for denne gruppen her i Oslo er på ca. 7800 kroner. Det er jo leien over dette som presser de utviklingshemmede over til NAV og sosialhjelp.

Vi håper dere kan sette i gang en prosess slik at Oslos kommunes krav til gjengs leie i kommunale boliger ikke fører til at mennesker presses ut i permanent formynderi som sosialhjelpsmottakere," skriver faren.

Jeg har fått mange henvendelser om dette. Vi kan ikke leve med en slik situasjon og jeg kommer nå til å ta opp saken i Rådhuset.

Festningen tilbake til byen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 29. oktober 2018 05:34

Etter initiativ fra meg, og på forslag fra Ap, SV og MDG, vedtok bystyret sist uke nesten enstemmig forslaget om at "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Festningens lange og rike historie kan komme mer til sin rett hvis området blir en mer integrert del av det levende Oslo sentrum. Når Statsministerens kontor fraflytter området i 2023, understreker dette muligheten for å utvikle Akershus festning som Oslos nye bydel med folkeliv, kultur og handel. Her kan vi utvikle Festningsbyen.

Festningen er fredet, og en videreutvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser. En levende bydel må kombineres med de viktige verneverdiene som finnes her. Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo og i sentrum av byen vår. Bystyrets vedtak denne uka kan representere begynnelsen på et nytt kapittel i den lange historien til Akershus festning, og til Oslo sentrum.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Dag Seierstad: Kamp om reiseutgiftene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 28. oktober 2018 05:36

Heretter blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU, skriver Dag Seierstad.

"På møte 11. oktober bøyde Tariffnemnda seg for «løsningen» til ESA: Utgifter til reise, kost og losji skal bare dekkes for reiser innen Norge. Det betyr at heretter må utenlandske arbeidstakere sjøl dekke utgiftene til og fra hjemstedet. Dermed blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU enn det har vært til nå. LOs medlem i Tariffnemnda stemte mot vedtaket på dette punktet.

Vedtaket til Tariffnemnda rammer i første omgang arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land. De har ikke rett på å få dekket utgiftene ved reiser fra hjemlandet til arbeidssted i Norge. Det betyr at det blir billigere for arbeidsgivere å ta i bruk arbeidskraft fra EU- og EØS-land enn det har vært til nå.

Andre virkninger kan bli mer uberegnelige. I den allmenngjorte tariffavtalen for verftsindustrien står det at verftet har ansvar for å påse at «underleverandører har arbeidsavtale med sine ansatte som sikrer at overenskomstens vilkår for minstelønn, overtidsgodtgjørelse, arbeidstid og reisebestemmelser blir ivaretatt». Noe slikt står ikke i tariffavtalene i andre bransjer der utgiftene til reise, kost og losji skal dekkes. Der kan det bli verre å sikre at underleverandører som har henta sine ansatte utenlands, overholder rettigheter som ikke er nevnt i arbeidsavtalen med de ansatte.

Vedtaket i Tariffnemnda er direkte i strid med konklusjonen til Høyesterett fra 2013. Det hjelper ikke. Tariffnemndas vedtak er endelige. Vedtak der kan ikke ankes. De to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017, fatta vedtak om at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler». Begge ganger var vedtaka enstemmige. Med vedtaket sitt setter Tariffnemnda dermed to viktige prinsipp til side: Ved at nemnda godtar at norske tariffavtaler må vike for EU-regler og ved at den ikke anerkjenner Høyesterett som øverste rettsinstans i Norge.

Hvor lenge skal vi bøye oss så djupt?" spør Dag Seierstad. Les hele hans artikkel nedenfor.

Meslingvaksinering: ikke pålegg og ingen straffereaksjoner

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 27. oktober 2018 05:27

Meslinger er en de mest dødelige sykdommer vi i øyeblikket har i verden. Spredningen er rask, og den øker også her i landet. Den viktigste årsaken er at for mange unnlater å vaksinere seg. Å vaksinere seg handler ikke bare om selv å beskytte seg. Det handler også om å forhindre spredning. Det handler om å bry seg. Det handler om solidaritet overfor sine medmennesker.

Arbeiderpartiets Nasir Ahmed har tatt et bra initiativ med obligatorisk vaksine, men for SVs del hadde vi en viktig endring. Aps forslag legger til grunn straffereaksjoner overfor barn og foreldre. Bra med vaksinasjon mot meslinger, men helsestasjon- og skolehelsetjenesten skal være et frivillig tilbud. Tvang, sanksjoner, straff ødelegger for samarbeidsrelasjonene mellom helsesøstrene og barna/foreldrene. Det kan føre til at de unnlater å bringe barna til helsestasjon i situasjoner hvor barna sårt ville trengt bistand.

Jeg fremmet derfor i bystyret onsdag på vegne av SV forslag med tiltak for å øke vaksinasjonsandelen men forhindre bruk av straffereaksjoner:

«Oslo Kommune skal søke nasjonale myndigheter om hjemmel for et prøveprosjekt i Oslo med MMR-barnevaksinasjon der det ikke er nødvendig å innhente skriftlig samtykke fra foreldre. Det skal ikke iverksettes sanksjoner mot barn eller foreldre som motsetter seg vaksinasjon, men gi råd og veiledning.»

Både Aps og SVs forslag ble nedstemt av bystyret. Ap ønsket heller ikke subsidiært å støtte vårt forslag når deres falt.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Får tunge narkomane sitt eget værested i Oslo sentrum?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert fredag 26. oktober 2018 06:05

"— Se på Bergen der bruker de ti millioner på å skape et eget tilholdssted for de tunge rusmisbrukerne. Jeg kan ikke skjønne hvorfor vi her i Oslo skal være noe dårligere. Det er på tide vi slutter å jage de svakeste i samfunnet rundt. Vi burde heller tar vare på dem og gir dem et tilbud vi kan være stolte av, sier bystyrerepresentant for Venstre, Juliane Ferskoug, til VårtOslo.  

Ferskoug og bystyrerepresentanter fra fire andre partier ble denne uken invitert av Foreningen for en human narkotikapolitikk til debatt om hvor kommunen skal gjøre av byens tunge narkomane.

Ved avslutningen av møtet tok SV-nestor Ivar Johansen ordet. Han oppfordret alle deltagerne til å fremme privat forslag i bystyret, for å sikre at det blir opprettet et slikt fristed også her i byen. Forslaget fikk full tilslutning fra panelet.  

— Vi fem som sitter her utgjør et politisk flertall. Derfor håper jeg virkelig det er mulig å få gjennomslag for dette, slo SV-veteranen fast," skriver Vårt Oslo.

Aksjon mot NATOs krigsøvelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 26. oktober 2018 05:31

Flere steder i landet er det i morgen, lørdag, demonstrasjoner mot NATOs militærøvelse Trident Juncture. I Oslo er det oppmøte på Jernbanetorget kl. 13 og protestmarsjen går opp Karl Johansgt. til samlingsplass ved Spikersuppa - hvor det blir appeller og kulturinnslag.

I Oslo er det en aksjonsgruppe bestående av personer med tilknytning til forskjellige fredsorganisasjoner som har tatt dette initiativet med følgende paroler:

Stopp NATOs krigsøvelse Trident Juncture!

Øvelsen øker spenningsnivået!

Norge skal ikke være en krigsskueplass!

Nei til utenlandske tropper og baser i Norge!

Norge må tilslutte seg forbudet mot atomvåpen!

NATO-øvelsen er den største som arrangeres i Norge. 40 000 soldater skal øve på krig. Øvelsen er ledd i en militæropprustning i en tid hvor det trengs avspenning og en aktiv fredsbevegelse. Det er paradoksalt at Norge deler ut fredsprisen samtidig med at det arrangeres en militærøvelse som kan øke spenningsnivået i nord-områdene og fører til økt militarisering og krigsfare også på norsk jord.

Tilsluttede organisasjoner og deltakere oppfordres til å ta med egne plakater/paroler så sant de ikke er i motstrid med hovedparolene eller har rasistisk eller fascistisk innhold. La oss bli mange! La det bli en mangfoldig protestmarsj mot krigsøvelsen.

Kultur og taler i Spikersuppa: Gatas Parlament, Moddi, Tuva Syvertsen, Birgitte Grimstad, Torgeir Rebolledo Pedersen, Roy Pedersen, Kristine Mollø-Christensen, Susanne Urban. Konferansier Erling Borgen.

Bystyret om sykehusplanene: Nei til å utrede Ullevål-alternativet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 25. oktober 2018 05:57

I bystyret i går diskuterte vi Helse Sør-Østs planer for sykehusene i Oslo-området. Bystyreflertallet (Høyre og Ap) avviste at man bør utrede det mest opplagte alternativ: Beholde sykehusaktiviteten på Ullevål. Over 7 milliarder har myndighetene investert i Ullevål siden år 2000. For SVs del skjønner vi ikke at noen tørr å utelukke en Ullevål-løsning, uten ordentlig utredning. Om ikke annet så fordi man trenger en plan B.

Alf Prøysen synger så vakkert i «du skal få en dag i mårå» om at vi kan »rette oppatt alle feil i frå i går.» Og overført til denne saken betyr det: Vi må lære av feil. A-hus ble bygd med for få senger, og det samme ble Sykehuset Østfold.

Gaustad-sporet har betydelig svakheter:

- Tomta på Gaustad er for trang. På tross av at man planlegger for et høyhus, like høye som rådhustårnene, blir resultatet et underdimensjonert sykehus

- Legeforeningen mener det ikke er plass til et funksjonelt sykehus på tomta. Planene innebærer bl.a. en splitting av akuttfunksjonen - traumemiljøet

- Løsningen er rådyr, trolig 40 – 50 milliarder

- Det blir ikke plass til hele Groruddalsbefolkningen på Aker.

Det må gjennomføre en utredning av Ullevål-tomtas muligheter for utvikling og samling av virksomhetene i Oslo universitetssykehus, slik at tomtealternativene kan sammenlignes. Eventuelle planer for tomtesalg på Ullevål stilles i bero inntil dette er gjennomført.  Fra SVs side fremmet vi - sammen med Fr.P og Rødt - tilleggsforslag til høringsuttalelsen om at Ullevål-alternativet må utredes. Alle partier i bystyret unntatt Ap og Høyre støttet forslaget.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."