Kommunen aksjonerer mot ulovlig reklame i Oslo sentrum

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Byestetikk

Publisert torsdag 13. juni 2019 05:14

En rekke gårdeiere i Oslo sentrum har ulovlig satt opp store reklameskjermer med bevegelig tekst og bilder. På mitt initiativ aksjonerer nå kommunen, ved Plan- og Bygningsetaten.

Som det heter innledningsvis i brevet til gårdeierne:

"Plan- og bygningsetaten har oppdaget søknadspliktig bevegelig reklame på eiendommen din. Den bevegelige reklamen er oppført uten tillatelse. Dette er et varsel om at vi vurderer å pålegge deg å fjerne den ulovlige reklamen. Vi varslersamtidig om at du kan få tvangsmulkt dersom du ikke retter opp forholdet innen fristen som vil bli satt.

Hva kan du gjøre for å rette opp forholdet?

For å rette opp det ulovlige forholdet kan du gjøre følgende:

1. Du kan fjerne den bevegelige reklameskjermen.

2. Du kan søke om å få forholdet godkjent i etterkant. Vi gjør oppmerksom på at du ikke kan regne med at reklameinnretningen blir godkjent slik den fremstår i dag, ettersom den er oppført i strid med skilt- og reklameplan for Oslo."

Og gårdeierne får kort frist på seg til å reagere: 27. juni.

Dette er bra! Slik reklame framstår som utidig forsøpling av det offentlige byrom. Kjenner du til tilsvarende reklame? Send tips tilDenne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. med nødvendige opplysninger og gjerne bilde.

Min selvangivelse som folkevalgt for 2018

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 12. juni 2019 05:26

I dag skal jeg i bystyret stemme for Marianne Borgens forslag om å redusere den urimelig høye lønna til heltidspolitikerne i Oslo. 

I Oslo har ordfører og byrådsleder samme lønn som statsrådene (dvs. 1,4 millioner), byrådsmedlemmer 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 millioner), varaordfører 91 % av stortingsrepresentantene + 10 % av ordførerlønn (dvs. 1,0 mill) og komiteledere/nestledere 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 0,9 mill). Jeg vil stemme for å redusere denne lønna.

Jeg er i kategorien fritidspolitiker, og vil gjerne stå til regnskap overfor velgere og offentlighet på hva jeg bruker min tid som folkevalgt på. Og så kan jo den enkelte selv vurdere om min årsgodtgjørelse i fjor på kr. 111.800 er en rimelig kompensasjon for at jeg investerer så mye av min fritid i fellesskapets tjeneste.

Nedenfor, under "les mer" ser du en detaljert "selvangivelse" for hvor mye tid jeg har brukt på folkevalgtvirksomheten i fjor. Konklusjonen blir at jeg sitter igjen med kr. 20 - tjue - for hver time jeg har brukt. Hadde jeg brukt den samme tida på ordinært lønnet arbeid i stedet til, la oss si, 200 kroner timen ville dette gitt en brutto årslønn på i overkant av en halv million. Jeg «taper» med andre ord et betydelig beløp.

Å stille opp i folkets tjeneste skal slett ikke være økonomisk lønnsomt, og det er det sannelig heller ikke når jeg blir sittende igjen med kr. 20 for hver time jeg legger ned i innsats. Som pensjonist kan jeg leve greit med det, for jeg er ikke avhengig av annen inntekt enn pensjonen. Men for folk i en annen livssituasjon, og som er avhengig av lønnsinntekt, er det vanskelig å kombinere en ordinær jobb i arbeidslivet med det å gjøre en skikkelig jobb som bystyremedlem. 

Les detaljer under "les mer."

Tankesmien Agenda: Oslo-modellen må bli nasjonal standard

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 11. juni 2019 05:53

Tankesmien Agenda går nå i bresjen for at Oslo-modellen for et seriøst arbeidsliv innføres på nasjonalt nivå. Tankesmien lanserer i et ferskt notat 10 regler som daglig leder, Trygve Svensson, mener bør stå skrevet på korktavla på veggen til den som er innkjøpsleder i norske kommuner.

Trygve Svensson mener også at Oslo-modellen kan sikre norsk arbeidsliv i møte med et felles europeisk arbeidsmarked. - Dette er noe av det mest spennende som har skjedd i norsk arbeidslivspolitikk i nyere tid.

"Oslo kommunes suksess viser at det er mulig å styre et forfeilet arbeidsmarked tilbake på rett spor.

Når arbeidslivet ikke virker, må politikken gripe inn. Som vi i Agenda viser i et helt nytt notat, bør Oslo-modellen innføres for hele landet, som et første skritt på veien til et seriøst, produktivt arbeidsliv i alle bransjer i Norge," skriver tankesmien Agenda.

Ny rapport: Veien mot profittfri velferd; erfaringer fra fem storbyer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 10. juni 2019 05:52

For velferdsstaten har sammen med DeFacto samlet erfaringer fra fem rødgrønne storbykommuner som har tatt opp kampen med velferdsprofitørene og deres venner i politikken. I rapporten "Veien mot profittfri velferd: Erfaringer fra fem storbyer" gjennomgår Roar Eilertsen og Helene Bank hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan erfaringene med disse har vært.

Rapporten gjennomgår erfaringer fra Bergen, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bodø, og ser spesielt på tiltakene innen barnehage, helse- og omsorgstjenester, barnevern og andre kommunale tjenester. Det vises til konkrete erfaringer fra politiske og rettslige prosesser som har gitt kommunene avklaringer på handlingsrom i politikken.Kapittelet om Oslo har disse overskrifter:

4.1 Profitt i barnevernet

4.2 Nei til kommersielle sykehjem i Oslo

4.3 Kan man favorisere ideelle, og stenge kommersielle ute?

4.4 Nei til nye kommersielle barnehager i Oslo

4.5 Uenighet om hvorvidt ideelle kan foretrekkes

4.6 Oslo kommune intensiverer kontrollen med private barnehager

4.7 Oslo tar flere tjenester tilbake

Rapporten viser også hvordan politiske håndverk og engasjement gir bedre løsninger for innbyggerne. Målet er at rapporten skal inspirere og trygge politikere og andre som nå skal ut i valgkampen for å vinne kampen for profittfri velferd. 

Du kan lese mer, og laste ned en foreløpig på link til høyre.

Britisk avmakt på jobben

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 09. juni 2019 05:58

Når kommunebudsjettene halveres, opplever også middelklassen at samfunnet blir mer fiendtlig, skriver Dag Seierstad.

"Mens beslutningskaoset i det britiske Underhuset lammer all fornuftig brexit-debatt, dokumenterer tenketanker og forskningsmiljøer det katastrofale kaoset i det britiske arbeidslivet. Mye ser tilsynelatende bra ut. Sysselsettinga øker, og regjeringen roser seg av at arbeidsløsheten er lavere enn på 43 år. Men reallønna er lavere enn den var i 2008 og avmakten på arbeidsplassene er større.

Flere er i jobb, men stadig flere er i det som kalles «atypisk arbeid». Det er alt arbeid som ikke er fast arbeid på heltid. Stadig flere er i dag i dårlig betalt atypisk arbeid, i deltidsarbeid, som midlertidig ansatte, som utleide fra bemanningsbyrå, som ansatt på nulltimeskontrakter og som sjølsysselsatte uten rettigheter verken på jobben eller i forhold til velferdsordningene;" skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Jobbspesialister ved alle NAV-kontor i Oslo i løpet av 2019

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 08. juni 2019 05:04

NAV Oslo skriver:

"I løpet av 2019 vil utvidet oppfølging (UO) bli et tilbud ved alle NAV-kontorene i Oslo. Dette vil skje når de siste seks NAV-kontorene i bydelene Bjerke, Frogner, Nordre Aker, Nordstrand og St. Hanshaugen har ansatt jobbspesialister. Disse kontorene er klare for inntak av deltakere rett over sommeren.

Med tilbudet etablert i ni kontor allerede, er det godt over 600 personer som til enhver tid får tett oppfølging av jobbspesialist. Tjenesten har svært gode resultater: Tallene fra april måned viste at 67 prosent av de som avsluttet tjenesten gikk over i ordinært lønnet arbeid. Alle uten bruk av lønnstilskudd! Utvidet oppfølging er et tilbud til personer som ikke uten videre greier å få stillinger på det åpne arbeidsmarkedet selv. Personene har behov for hjelp til å finne en egnet jobb og kan trenge tilrettelegging og oppfølging på arbeidsplassen. Ogsåpersoner som mottar uføretrygd omfattes av tilbudet.

NAV Oslo har også som mål at IPS (Individuell jobbstøtte) skal være en mulighet ved alle NAV-kontorene i løpet av 2019. Det innebærer ansettelse av jobbspesialister i NAV, som skal styrke teamene hos våre samarbeidspartnere i helse der IPS allerede er etablert. IPS er et tilbud som kombinerer arbeidsrettet oppfølging fra NAV med samtidig behandling, slik det for eksempel blir gjort ved en av byens femdistriktspsykiatriske sentre. I Oslo kommer omtrent 40 prosent av de som mottar IPS-tilbudet ut i varig jobb. I regjeringens inkluderingsdugnad har NAV fått i oppgave å videreutvikle og styrke nettopp samarbeidet med helsesektoren.

Jobbspesialistene jobber etter Supported Employment-metodikken, der det viktigste målet og virkemiddelet er ordinært arbeid ut fra arbeidssøkerens egne ønsker og preferanser."

Hva er brukere, ansatte og andre fagfolks erfaringer?

Flyktningekrisen: Norske mottak står tomme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 07. juni 2019 05:02

Flyktningeleire i Hellas: Proppfylle

Flyktningemottak i Norge: I praksis; tomt

Flyktningleiren Moria på Lesbos er lagt til et gammelt fengsel og er bygget for å kunne håndtere mellom 2500 og 3000 mennesker. Likevel huser den beryktede flyktningleiren tidvis over tre ganger så mange. Moria sliter med overbefolkning, uhygieniske forhold og en desperasjon som har ført til både selvskading og selvmord.

På Samos er det enda verre. Leiren på denne vakre øya er bygget for 400 flyktninger. Det uoffisielle tallet er nå over 6.000 og 1/3 av disse er barn.

FNs høykommissær for flyktninger og Human Rights Watch har kalt situasjonen for en humanitær katastrofe. Unge tar livet av seg på grunn av forholdene i leirene. Mødre og fedre blir alvorlig psykisk syke. Torturofre og andre får ikke helsehjelp. Barna får ikke skolegang. Enkelte familier har levd der i årevis.

Flyktningehjelpens Jan Egeland utfordrer regjeringen til å gjøre mer, og øke antallet flyktninger fra FN fra 3.000 til 5.000 i inneværende år. – Asyltallene er så lave i år, at det totale antallet flyktninger og asylsøkere vi tar imot i 2019 vil lande på under halvparten av det vi har tatt imot i snitt de siste tiårene. Det betyr at Norge kan gjøre mer, sier Egeland.

KS og norske kommuner har appellert til regjeringen til å ta i mot flere flyktninger og asylsøkere. Mottaksapparatet er tilstede, men regjeringen toer sine hender. Regjeringspartiene Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti lar Fremskrittspartiet hindre at Norge fører en human og anstendig flyktninge- og  asylpolitikk.

Mottakssenteret i Råde i Østfold har sengekapasitet til å kunne huse 1.000 flyktninger, og kan ta i mot 350 pr. dag. Men sjefen for mottakssenteret forteller meg at hittil i år har de kun tatt i mot 800 flyktninger. I snitt 5 – fem – pr. dag.

Dette er uanstendig. Tusener av flyktninger lever under uverdige forhold i flyktningeleire i Hellas og Italia, mens vi sitter her på vår grønne gren med praktisk talt tomme mottak. Norge bør snarest melde at vi selvsagt solidarisk kan ta imot minst 1.000 flyktninger fra leirene i Hellas og Italia.

Les SVs syn under "les mer"

Oslohjelpa: Hjelp når innbyggerne sier de har behov for hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 06. juni 2019 05:04

Vi må endre oss fra å tenke «nå har jeg løsninga for deg» til å spørre «hva er viktig for deg?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen skriver:

"En pappa fortalte meg om problemene han opplevde med å få hjelp i Oslo - det er vel et par år siden nå. Han var utslitt etter å ha vært alenepappa over tid for to barn, et av dem var veldig aktiv og utfordrende. Barnas mor hadde store problemer og bodde ikke sammen med dem. Pappaen ble etter hvert redd for konfliktnivået med den yngste. Han ba om hjelp, ble henvist til BUP, som utreda barnet for ADHD. Da de, etter lange utredninger, kom til at det ikke var ADHD - eller noe annet de kunne sette en diagnose på - ble saken avslutta. Men pappaen hadde fortsatt ikke fått hjelp. Han henvendte seg da til barnevernet og ba om hjelp der, men opplevde at de så på ham med mistenksomhet. Var han egentlig en god nok far? (Her skal det sies at det ikke er sikkert at det var ment sånn - men slik kjentes det, sett fra ham). Da de, etter en stund, kom til at han var god nok, ble han sendt videre. Pappaen og barna hans hadde dermed fortsatt ikke fått hjelp, men de hadde fylt ut mange skjemaer. Og tida gikk, mens problemene bare ble større.

Dette er en av mange viktige grunner til at vi setter i gang med det vi kaller Oslohjelpa, etter modell fra Stangehjelpa. Innbyggerne våre fortjener å få hjelp når de sier at de trenger det! Og våre dyktige fagfolk fortjener å få gi dem den hjelpa, uten masse forbehold og utredninger som hindrer dem i å bruke ressursene på det som er viktig for folk," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les mer under "les mer" nedenfor.

Oslo kommune: Klimavennlige jobbreiser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 05. juni 2019 05:54

Byrådet i Oslo som arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene i Oslo kommune har satt seg felles, offensive mål for enda mer klimavennlige jobbreiser i årene som kommer: Innen 2023 skal klimagassutslippene halveres, og i 2030 skal kommunale reiser til og fra jobb være helt utslippsfrie. Samtidig har kommunen lansert støtteordningen «Grønn jobbreiseordning» hvor byrådet har satt av 25 millioner kroner i 2019 til klimavennlige jobbreisetiltak i kommunale virksomheter.

Fremover skal byrådet og organisasjonene ha faste møtepunkter for ideutveksling og inspirasjon om klimavennlige jobbreiser.

Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Oslo, og ca. halvparten av utslippene skyldes privatbiler. For Oslo er det anslått at jobbreiser fører til utslipp av 80 000 tonn CO2 i Oslo hvert år. Nesten en tidel av dette kommer fra jobbreisene til kommunens egne ansatte. Klimavennlige jobbreiser er ikke bare bra for klimaet – det er også positivt for bymiljøet, den lokale luftkvaliteten, folkehelsa og arealbruken. Mer aktiv og grønn transport til og fra jobb vil også kunne inspirere de ansatte til mer klimavennlige fritidsreiser.

(I parentes, språk er makt: Jeg liker bedre et språkbruk som arbeidskjøper og arbeidsselger).

Les byrådets rundskriv, samt erklæringen mellom "arbeidsgiver" og "arbeidstakerorganisasjonene."

Israelsk slektsgranskning: Styr unna!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 04. juni 2019 05:31

Jeg har gått på trynet igjen med mitt ønske om å unngå å kjøpe produkter fra Israel, selskaper som bidrar til å opprettholde den israelske krigsøkonomi. Denne gang var det produktet MyHeritage.

MyHeritage tilbyr online programvareplattformer for slektsgransking og familiehistorie. Brukerne kan lage slektstrær og søke etter slektninger i databaser med over 6 milliarder historiske dokumenter. Produktet er desidert dominerende på sitt felt. De har over 98 millioner brukere, og er tilgjengelig på 42 språk.

Men så er det slik at MyHeritage er et privateid, israelsk selskap med hovedkvarter nær Tel Aviv i Israel. De har rundt 420 ansatte. Grunnlegger og administrerende direktør er israeleren Gilad Japhet. Selskapet var hovedsponsor for Melodi Grand Prix-sendingene fra Israel tidligere i år.

Og som Wenche Blomberg minner meg på: "Ikke bare det: Det er utviklet høy kompetanse i Israel på slektskartlegging. Fra mellomkrigstida av begynte de en systematisk registrering av palestinske familier og satt etterhvert med total oversikt over enhver slektsforbindelse og nabolagsforhold. Dette var helt uvurderlig strategisk etterretningsinformasjon under Nakba og tida som fulgte."

Styr unna, og velg andre alternativer.

Oslo-politikere: Uakseptable lønninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 03. juni 2019 05:59

Oslo-ordfører Marianne Borgen foreslår i dag kutt i politikerlønninger.

Kommisjonen som i realiteten fastsetter stortingsrepresentantenes lønn er av den «oppfatning at godtgjørelsen til regjeringens medlemmer over noe tid bør oppjusteres for å komme i bedre samsvar med sammenlignbare lederlønninger i staten.» Jeg mener dette er et uanstendig mål når statsråder har en lønn på 1,4 millioner.

En annen måte å se det på er f.eks. dette: Gjennomsnittlig alderspensjon i folketrygden i 2014 var 217.000 kroner. De siste fem årene har pensjonistene fått til sammen 31.500 kroner mindre enn dersom pensjonen hadde blitt regulert med prisveksten i samme periode. Pensjonister får svekket din kjøpekraft.

I Oslo har ordfører og byrådsleder samme lønn som statsrådene (dvs. 1,4 millioner), byrådsmedlemmer 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 millioner), varaordfører 91 % av stortingsrepresentantene + 10 % av ordførerlønn (dvs. 1,0 mill) og komiteledere/nestledere 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 0,9 mill).

Det alvorlige politiske spørsmålet er hva slags signaler de etter hvert veldig høye politikerlønningene sender i en tid da ulikhetene øker, og det er økende folkelig bekymring rundt den økende ulikheten.

Dette står på dagsorden når forretningsutvalget i Oslo bystyre samles kl.14 i dag. Les forslaget som ble lagt fram under "les mer."

Oslobarnevernet 2018: Hva skjedde?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. juni 2019 05:46

Barnevernsstatistikken for Oslo kommune foreligger for 2018. Her er det et vell av tall som kan gi grunn til ettertanke. Men først og fremst: Her legges det ned en formidabel innsats i en krevende jobb.  

- Oslobarnevernet mottok 6.795 bekymringsmeldinger, en liten nedgang fra året før. 9 bydeler hadde nedgang i mottatte meldinger. Størst økning hadde Stovner med 17 % økning.  

- 2.062 undersøkelser ble avsluttet med vedtak om tiltak. Det er store variasjoner mellom bydelene og byrådsavdelingen stiller spørsmål ved om dette utfordrer kravet om "likeverdige tjenester."  

- 95 % av undersøkelsene ble avsluttet innen 3-månderes-fristen.  

- Ved årsskiftet hadde bydelene 2.514 barn på tiltak i hjemmet, og 1.408 utenfor. Antallet har vært veldig stabilt over mange år selv om antall undersøkelser som avsluttes med tiltak er over 2.000. Byrådsavdelingen kobler dette til en relevant problemstilling: Stor "gjennomstrømming" i barnevernet.  

- 218 barn fikk hastevedtak i fjor. Det er jevn nedgang de siste 4 år.  

- 924 barn var i fosterhjem i fjor, et tall som har vært jevnt over flere år. Bruk av familiehjem økte med 4.205 døgn, beredskapshjem økte med 1.559, og bruk av institusjonsplasser gikk ned med 11.186 døgn.  

Og så er jo utfordringen nå, som alltid: Hva med alt som ikke kan telles, og settes inn i Excel-ark? Hva mener de ansatte? Hva mener brukerne og deres nærmeste?  

Les mer fakta på linken nedenfor.  

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Bekymra for hvordan mange av barna har det på skolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 01. juni 2019 05:17

Byråd Inga Marte Thorkildsen:

"Jeg er skikkelig bekymra for hvordan mange av barna våre egentlig har det på skolen. Jeg har fulgt med på forskningen på ungdom, og det er en urovekkende utvikling i den psykiske helsa - spesielt pga skolestress og - press. Nylig fikk vi tall som viser en økning i antall volds- og trusselhendelser, hvor det aller meste gjelder gutter i alderen 6-12 år. Og som om ikke det var nok: les hva de ansatte på Robust, Kirkens bymisjons samtaletilbud til barn og familier i Oslo, sier de ser av faresignaler hos stadig flere unger, og spesielt gutter. I fjor snakka de med 378 barn og familier fra Osloskolen, og de er utrolig bekymra og egentlig ganske opprørte.

Robust kunne ha bedt om mer penger, sånn at de kan hjelpe flere. Det gjør de ikke. De vil ikke fiske unger ut av elva, når de kan bidra til å tette igjen der barna faktisk faller uti. «Vi må gjøre noe med stresset og presset vi utsetter barna for», sier de. «Det er et moralsk problem at vi påfører barn så mye psykisk stress». Røde Kors-generalen sa for en stund siden at vi har et «humanitært problem» i skolen.

Jeg sitter nå og finpusser på en sak om økt motivasjon og læring i Osloskolen, og kjenner meg håpefull, tross alt. Vi skal klare dette! Vi skal klare å gjøre skolen mer motiverende og inkluderende, og også tryggere for barna i klasserommene. Jeg vet det vil ta tid, men vi skal klare å gjøre en teoritung og stillesittende skole mer aktiv, praktisk og variert. Det må vi, og vi er mange som vil dette nå. Derfor er jeg håpefull.

Hvis vi politikere i tillegg kan slutte å late som at høye ambisjoner = flere tester og krav, så kan vi komme langt. Kanskje kan vi til og med ha tro på at det finnes noe som heter lærelyst og læringsglede, i motsetning til læringsTRYKK. Da tror jeg vi kan komme ganske langt. Uansett bør ingen akseptere at den utviklinga vi ser nå fortsetter," skriver Inga Marte.

Pilotprosjekt på Deichman: Alders- og demensvennlig bibliotek

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 31. mai 2019 05:43

Deichmanske bibliotek, filial Oppsal, har gjennomført et viktig prosjekt: Pilotprosjektet skulle finne ut og få erfaring med hvordan man kan legge til rette for at eldre og personer med demens i større grad ønsker å bruke bydelens bibliotek på Oppsal.

Eldre er sårbare for ensomhet og isolasjon, og helsefremmende tiltak som bidrar til sosial kontakt, god fysisk og psykisk helse er viktig. I denne sammenhengen kan bibliotekene ha en sentral oppgave. Biblioteket er en møteplass som stimulerer til aktivitet, deltakelse og tilhørighet.

Pilotprosjektet alders- og demensvennlig bibliotek på Deichman Oppsal er del av utviklingen av Oslo som aldersvennlig by og på linje med nasjonale strategier.

Etter det jeg vet, er det første gang helse- og omsorgssektoren sammen med biblioteksektoren har prøvd ut et konsept der eldre og personer med demens har medvirket i fysisk tilrettelegging, aktiviteter og utøvelsen av tjenestene.

Les sluttrapporten fra prosjektet. Her er mye av overføringsverdi for biblioteker over det ganske land.

Fredsstiftelsen: Kr. 150.000 i overrisling til fredsarbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 30. mai 2019 05:20

Fredsstiftelsen fikk inn hele 24 gode søknader for 2019, og det ble søkt om totalt kr. 839.00.

Her var det mye bra, som det er håp om kan bli realisert.

Her blir det fokus på temaer som militærnektingens historie, etterretningstjenesten, fredsprisen og Nobels testament, fredskultur, NATO, atomvåpen, militarisme, antikrig, base- og atompolitikk og mye mer.

Totalt blir det utdelt 150.000 kroner til viktige fredstiltak. På link til høyre kan du lese hvem som søkte og tildelingene.

Neste utdeling vil være 1. halvår neste år.