Velferdsteknologi med etiske komplikasjoner? Bleiesensor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 08. januar 2019 05:38

Jeg har en sterk tro på at velferdsteknologi bringer helse- og omsorgstjenester i kvantisprang framover. Og vi skal være åpne for å ta dem i bruk, men selvsagt basert på en sunn grunnskepsisi. For av og til krysser vi noen etiske grenser. Jeg har argumentert for at vi i større grad bør bruke GPS-teknologi for å kunne hjelpe demente som forviller seg bort. Og det finnes mye teknologi som kan gi hjemmeboende en enklere hverdag.

Men en sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren - produsert av Vestfold-firmaet SensCom - som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. Hun skriver blant annet:

"Alarmen kommer fra noe som kalles «bleiesensor».  Diaper Sens… Det er en avlang digital innretning som er limt fast utenpå bleiene til pasientene.

Hver gang det kommer noe i bleiene hos  de utvalgte forsøkspersonene, gir systemet en alarm som er hørbar over stort område.  Alarmen går også i lommen på en hjelpepleier som har ansvar for vedkommende. Der befinner det seg en smarttelefon spesielt utviklet til det bruket. Den viser om det som kommer i bleien er urin eller avføring, og angir også hvilket nivå av fukt, eller fast innhold som kommer.

På et visst nivå skal bleien skiftes.

Systemet er ikke bare i bruk om natten. Når pasienten sitter i rullestolene sine, eller andre steder på dagtid, er det samme systemet i bruk.

Vi har gamle mennesker, totalt avhengig av andres hjelp, også til de veldig intime detaljene som er knyttet til å vannlatning og avføring. Stort mer privat blir det ikke. De må akseptere å få hjelp til dette, de har ikke noe valg. Dette bør virkelig utføres på en så diskret og privat måte som overhode mulig, bak lukket dør og med den nødvendige respekt for at pasientene både må blottes nedentil og ha hjelp til vask og stell.

Det må ikke kringkastes på et vaktrom, så alle som er innom, eller går forbi, kan høre signalene fra bleiene deres. De som oppholder seg der nettbrettet står, kan til og med se HVEM som akkurat nå «bruker» bleien sin. På et sykehjem er det mange ut og inn, og mange pårørende blir godt kjent med både personale og andre pasienter. Slik bør det også være, pasientene bor faktisk der.

De som har demenssykdom er ulike. Noen oppfatter mye. Vi vet ikke veldig godt hva de oppfatter bestandig. Hos noen er det ekstremt tydelig at de misliker bleieskift. De drar f eks. klær og sengetøy over seg for å beskytte seg mot blottingen som dessverre må til i forbindelse med stell. Den ene som har bleieovervåkning, gjør akkurat dette. Vedkommende  har ikke språk, men viser tydelig med kroppsspråk,  mistrivsel med situasjonen, " skriver sykepleieren blant annet.

Les hele sykepleierens tekst nedenfor under "les mer." Er dette bra for sykehjemsbeboere eller er det etisk problematisk? Hva mener du?

Miljøhovedstad er noe som skapes av oss alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 07. januar 2019 05:16

Torsdag kveld skrev jeg følgende til Fretex: «Det framstår som svært negativt for Fretex sitt renomme når innsamlingsbokser i Jerikoveien/Kløfterhagen i Oslo er proppfulle,  og det vokser en haug av poser og løst søppel utenfor. Det er vel naturlig å legge inn i hentesyklusen at pågangen er større i jul og nyttårshelgen.»

Tidlig påfølgende dag kom følgende beskjed: «Takk for henvendelsen og påpekningen. Disse boksene blir tømt i dag. Fyllingsgraden i disse boksene har vært mye større enn det vi klarte å forutse i jule og nyttårshelgen. Det normale for disse boksene er at de har en mye lavere fyllingsgrad. Takk enda engang for din tilbakemelding til oss.»

Torsdag kveld skrev jeg også til Bymiljøetaten, ved Ruskenaksjonen: "Kløfterhagen. Halvveis opp i gata, på venstre side, har det i flere måneder stått  disse gule, svære sekkene. Proppfulle og eser etterhvert utover i veien.(De opptar også en to-tre parkeringsplasser). Opphavet til dette bør identifiseres og pålegges å fjerne."

Påfølgende formiddag fikk jeg denne tilbakemelding: «Vi har fått sjekket ut og de sekkene blir hentet i dag.»

Fredag morgen skrev jeg til Renovasjonsetaten: "Glassbeholdere Jerikovn/ Kløfterhagen. Det styrker ikke etatens/kommunens renomme når glassbeholdere/returpunkter er proppfulle og det vokser seg en større haug av flaskeposer og annet avfall utenfor containeren. At tilsiget av retur er høyere rundt jul og nyttårshelgen er vel forutsigbart og derfor lagt inn i tømmefrekvensen?»

Har de samme serviceholdning som Bymiljøetaten og Fretex får jeg tilbakemelding og oppfølging fraRenovasjonsetaten i dag. Vi får se.

Men samtidig ser jeg at Renovasjonsetaten har forbedringspotensiale hva gjelder avfallshenting på Sørenga. Høyres Morten Steenstrup har lagt ut fotografiet her. Bildet forteller meg mer enn at søppla må hentes. Her – som ellers i byen – trenger folk å skjerpe seg i helt elementær kildesortering: Ikke-gjenknyttede plastposer, løst søppel ikke lagt i pose m.v. Andre steder ser jeg folk setter fra seg de helt utrolige ting, på helt utrolige steder.

Miljøhovedstad er noe som vi alle er med på å skape!

Oslo kommune: Innskjerping på alkoholservering og representasjon

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 06. januar 2019 05:07

Byrådet foreslår nå overfor bystyret enkelte endringer i reglement for servering i forbindelse med møter og representasjon i Oslo kommune. De to viktigste endringene er at det foreslås at adgangen til servering av alkohol i arbeidstiden begrenses til ekstern representasjon, og at det innføres en maksimalbeløpsgrense for servering i tråd med statens satser og synliggjøring av utgifter til kjøp av alkohol i kommunens regnskap.  

Dette synes jeg er et klokt forslag. Som blant annet landets hovedstad skal Oslo kommune ivareta sine vertskapsforpliktelser på en høflig, men nøktern måte. Det er ikke naturlig at kommunen i arbeidstida serverer alkohol.  

Så mange som opptil 20 prosent av befolkningen kan trenge hjelp mot alkoholproblemer. Dette er den nye folkesykdommen. Å begrense alkoholserveringen i Oslo kommune er derfor også en solidarisk handling overfor dem som har et problematisk alkoholkonsum.

Elevopprør mot mobilforbud

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 05. januar 2019 05:26

Denne uka har det vært mye fokus på spørsmål om det skal være mobilforbud på skolene.

"Opprøret" startet på en ungdomsskole i Ski. Som NRK skriver: "Da Haugjordet ungdomsskole startet opp igjen etter sommeren var noe annerledes. Det var færre ungdommer sittende i de lange skolegangene i friminuttet, bøyd over små lysende skjermer. Det var flere i kantina, mer liv og lyd i klasserommene. For ungdommene på Haugjordet har ikke lenger lov til å ha mobiltelefon i skoletiden. De må sjekke den inn på et «hotell».

En gruppe på mellom 40 og 50 ungdommer har i høst startet det de kaller et slags lite parti. Først kalte de seg «Mobilfri skole-protestantene», nå kaller de seg «Folkets autoritet». Gruppa vil at elevene skal få større innflytelse over det som skjer på skolen. Målet er å få mobiltelefonen tilbake i lomma og i skolehverdagen. Leder for gruppa, Kevin van der Staal (15), forklarer at for hans generasjon er mobiltelefonen en stor del av hverdagen, og noe ungdommer trenger for å kunne leve et normalt liv.

Rektor på Haugjordet ungdomsskole, Katti Anker Teisberg, forklarer at det å bli mobilfri ikke handler om å straffe elevene, men er et ønske om å kunne gi elevene et trygt og godt læringsmiljø.

Hun sier at lærerne ikke hadde kontroll over telefonene i undervisningssituasjoner. Mobilene forstyrret mye, og det kreves en god del oppmerksomhet for å være i stand til å lære.

– Tidligere har vi hatt litt uro i elevgruppa med uthenging, utestenging, trakassering på ulike sosiale medier. Det var avtaler om å møtes for å slåss. Nå er det blitt mindre av det," sier hun til NRK.

Her er opplagt meningene delte. Hva mener du?

E6: Nei til økt veikapasitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 04. januar 2019 03:10

«SV vil ikke gi plass til mer biltrafikk. Derfor må Oslo kommune jobbe mot alle vei- og tunnelprosjekter som øker den fysiske veikapasiteten, som for eksempel E18 Vestkorridoren og motorvei nedenfor Tveita.»

Sånn har vi formulert det i utkastet til valgprogram som er til behandling i Oslo SV. Jeg mener det er en klok tekst.

Prosjektet om Manglerud-tunnelen startet som et miljøprosjekt og en tunnel for å skåne boligområdene på Ryen og Manglerud for støy og forurensning fra E6. Men senere har det vokst til å handle om et helt nytt veisystem i store deler av Oslo øst.

Prosjektet heter nå «E6 Oslo øst» og omfatter 15 kilometer ny motorvei fra Klemetsrud i Oslo sør til Trosterud i Groruddalen. Fem kilometer av E6 mellom Abildsø og Alnabru skal legges i tunnel. EU-regler vi plikter å følge sier at det må være avlastningsveier for å takle eventuelle stengninger eller uhell. I sum gir de foreliggende planer en betydelig økt veikapasitet.

En foreløpig prislapp på den nye motorveien er 13 milliarder kroner. I tillegg kommer en omfattende omlegging av det øvrige veisystemet i området til en hittil ukjent pris. Milliardene må brukes til å øke kapasiteten ved utbygging av kollektivnettet, ikke å øke veikapasiteten. Å si nei til de foreliggende planer for utbygging av E6 er en helt logisk konsekvens av å si nei til utbyggingsplaner for E18.

Men naboer langs E18 (Sandvika og Asker) og E6 (Manglerud og Furuset) trenger omfattende støy- og forurensningsskjermingstiltak.

Velferdsflyktningene: Johannes med CP flyttet fra Trondheim til Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 03. januar 2019 05:19

Forleden skrev jeg, med referanse til Handikapnytt, om Sally Cathrine Sandboe som valgte å flytte til en annen kommune for å få et bedre tjenestetilbud til sønnen Oliver (13). Oliver har muskelsykdommen Kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet. De flyttet fra Oslo til Vestre Toten i Oppland, og ble svært fornøyd.

I dag, med referanse til Aftenposten, skriver jeg om Johannes Loftsgård, som har cerebral parese. Assistent-ordningen skulle gi funksjonshemmede likeverd og frihet, men mange kommuner tolker loven så ulikt at flere har flyttet for å få hjelpen de har krav på. Johannes fullførte ingen av fagene på NTNU denne høsten.

– Det er ingenting galt med hodet mitt, men jeg trenger noen som kan fungere som armene og beina mine, forteller Johannes til Aftenposten. 24-åringen tok det for gitt at han kom til å få innvilget nok timer med Brukerstyrt Personlig Assistent (BPA). Første semester ventet han på svar på søknaden og fikk hjemmehjelp fire ganger om dagen. Det ble umulig å komme seg til skolen. Etter åtte måneder fikk han innvilget 37,5 timer i uken med BPA. Johannes klaget på vedtaket, og fikk etter fire nye måneder 47 timer tilsammen. Denne tiden måtte Johannes bruke på å dekke sine basisbehov.

Johannes valgte å flytte. Det endret livet til 24-åringen. Oslo kommune vurderte Loftsgårds behov til 91 timer i uken. Dermed ble planen om en utdanning realistisk. Nå er han i gang med en bachelorgrad i Medievitenskap på Universitetet i Oslo. – Jeg har fått et helt nytt liv, sier Johannes til avisa.

Dette er velferdsflyktningene, og som jeg skrev om saken fra Handikapnytt: "Det bør ikke være sånn at sterkt hjelpetrengende må være bevisst på hvilken bydel eller kommune de velger å bo i. Jeg vet - ut fra henvendelser - at flyttelassene går begge veier: Både til og fra Oslo, og mellom bydeler i Oslo. Å ha likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted er helt grunnleggende."

Seniorsentrene: Ideelle organisasjoners deltakelse må sikres

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert onsdag 02. januar 2019 05:48

Eldresentrene/seniorsentrene representerer et viktig forebyggende arbeid for eldrebefolkningen. 19 av Oslos 42 seniorsentre driftes av ideelle organisasjoner.

Men en endring i lov om offentlige anskaffelser skaper trøbbel. Kan organisasjonene som driver seniorsentre motta penger til drift fra bydelene, uten at det har vært en anbudsrunde? Nei, mener Kommuneadvokaten, med støtte i et bystyrevedtak fra 2005.

I et brev til bydelene skriver byrådet: «Vi bemerker at i dagens situasjon vurderer vi at det er anskaffelse som vil være i tråd med bystyrets føringer.» Det betyr anbud. Alternativet ville vært å ta over driften i kommunal regi eller å etablere en tilskuddsordning. Det siste krever nok endring av bystyrets vedtak.

Det finnes ingen god grunn å endre på noe som fungerer helt utmerket. Bydelene og brukerne er svært fornøyd med den innsatsen organisasjoner som Bymisjonen, Folkehjelpa og Nasjonalforeningen bidrar med på dette feltet. Og vi skal selvsagt ikke sette frivillighet ut på anbud!

Dersom et gammelt bystyrevedtak er til hinder for klok politikk må bystyrets vedtak endres.

Sara Bell: Fem bud for fagbevegelsen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 01. januar 2019 05:34

Leder av Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, har formulert fem bud for fagbevegelsen. Et av budene er:

"For det første må fagbevegelsen aldri, aldri begrense sin interesse og sitt nedslagsfelt til sine egne medlemmer, vi skal og vi må være en bevegelse som ikke godtar fattigdom, diskriminering eller andre former for strukturell vold og undertrykkelse. Både i og utenfor egne rekker.

Fagbevegelsen må fortsatt stå fremst i kampen for universelle menneskerettigheter, og et godt sted å begynne hadde vært å kraftfullt forsvare barnekonvensjonen som systematisk brytes i statens behandling av barn på flukt, eller med irregulære migranter og asylsøkere, som lever med hårreisende og ulovlige arbeidsvilkår, men som vi aldri ser i våre rekker."

Les hele teksten nedenfor.

Med ønske om et godt nytt år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 31. desember 2018 05:28

Jeg ønsker de mange som følger meg på sosiale medier et riktig godt nytt år, og håper at jeg også i 2019 kan gjøre en akseptabel innsats i folkets tjeneste som bystyremedlem.

Noen står mer enn andre i en kritisk situasjon, og trenger sannelig gode håp for det nye året.

Siri (bydel Nordstrand) er alenemor for en datter på 6 år. Datteren har INAD, en alvorlig progredierende sykdom med en prognose på at hun kanskje ikke vil kunne leve lenger enn til rundt skolealder. Barnet har hatt ytterligere funksjonstap det siste året. Hun har ikke forflytningsevne, ikke hodekontroll, har mistet svelgfunksjonen og ernæres via gastrostomi. Hun har minimal kommunikasjon igjen med smil og blunking. Etter en lang kamp har hun fått akseptabelt hjelpetilbud fra bydelen, men på nyåret oppstår usikkerheten enda en gang: Pleiepengeperioden går ut i januar, og Siri frykter at hun får graderte pleiepenger fordi NAV Stat mener hun helt eller delvis kan gå ut i jobb, i tillegg til 110 pst-jobben hun har med å gi omsorg for Kari.

«Anne» (bydel Stovner) er alenemor med en sønn som til høsten skal begynne på AKS. Bystyret har vedtatt at det i 2019 blir gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger. Men Høyre vil ha endringer. Dersom det blir annet politisk flertall ved valget til høsten risikerer Anne, sammen med tusener av andre familier, å få en ekstraregning på kr. 22.000 pr. barn fordi Høyre vil ha graderte satser. Faren er at mange vil ta ut barna fra AKS.

Magnus (bydel Frogner) har vært heroinist i 12 år og bor på et kommunalt hospits hvor dop florerer. «Vi fengsler ikke slitne, syke, rusavhengige» sies det. Men Magnus skulle tilbringe jula i fengsel. Forbrytelsen? 2,8 gram heroin. En person som sliter med nok fra før, skal altså tilbringe jula i fengsel i stedet for med familien. I en måned. Magnus møtte ikke opp i fengslet til dagen han ble innkalt, og er på «rømmen», om ikke politiet allerede har innhentet ham. Et av Magnus sine ønsker for det nye år er at de rusavhengige i Oslo sentrum tilbys et annet og mer verdig værested enn Brugata.

Elin (bydel Grünerløkka) er alene med to barn. Sønnen William er 7 år og født med en sjelden og alvorlig muskelsykdom, Nemalin Myopati. Det medfører at han ikke har muskler til å bevege seg mer enn i fingrer, skuldre, hode og tærne. Han har hull i halsen med respirator 24/7 for å kunne puste. Hun har, etter klage til Fylkesmannen, fått et akseptabelt hjelpetilbud fra bydel. Men NAV Stat mener hun har kapasitet til å ta seg en deltidsjobb på 65 prosent (graderte pleiepenger) i tillegg til omsorgsjobben for William. Saken er på vei til Trygderetten.

Jeg ønsker Siri, Anne, Magnus og Elin et riktig godt nytt år, og alle de andre som strever i hverdagen. Måtte de snart møte et storsamfunn som er på tilbudssiden og spør: «Hva kan vi stille opp med for deg?» I stedet må de kjempe for å få tilstrekkelig hjelp, og påføres en tilleggsbelastning, som om de ikke hadde nok å streve med fra før.

Renovasjon må drives i offentlig regi

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert søndag 30. desember 2018 05:09

Noen lærer aldri av feil:

Snaut to år etter søppelkaoset i Oslo, vil Høyre ha renovasjon på anbud igjen. Det har skapt uro blant ansatte i Renovasjonsetaten. Det er 48 millioner å spare på å sette innsamling av avfall ut på anbud, ifølge Oslo Høyres alternative budsjett for neste år. Delt på hver husstand blir det likevel bare småpenger å spare, mindre enn 12 kroner i måneden.

– Utspillet har skapt uro blant ansatte i etaten, bekrefter hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten Oslo REN, Anne Sandborg, overfor Fagbladet. Hun reagerer sterkt på at Høyre velger dette som sak – to år etter søppelkaos og bare måneder etter at Veireno-sjefen ble dømt til ett år og tre måneder fengsel for gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven.

– Ansatte i renovasjonsetaten har gjort en formidabel jobb med å rydde opp etter siste renovasjonsskandale. De har virkelig bretta opp ermene og stått på for å få alt i orden og renovasjon på plass til nesten 700.000 innbyggere, sier Anne Sandborg til Fagbladet.

Søppelhåndtering er en vital infrastruktur i samfunnet som må være under betryggende kontroll av fellesskapet, og drives i offentlig regi. Vi kan ikke her ha profitører som skal gjøre kjappe fortjenester, for deretter å kaste kortene.

HC-parkeringskort: Regelverk og praksis i Oslo skal gjennomgås

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 29. desember 2018 05:09

I den nasjonale forskriften om parkeringstillatelse for forflytningshemmede heter det at:

"Bostedskommunen gir etter søknad parkeringstillatelse for forflytningshemmede til:

a) fører av motorvogn som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde,

b) passasjer som regelmessig trenger hjelp av fører utenfor motorvognen og som har særlig behov for parkeringslettelser i samband med bosted, arbeid og/eller annen aktivitet fordi vedkommende ikke kan gå eller har store vansker med å bevege seg over noen lengde."

Samtidig har Oslo bystyre nå vedtatt, på initiativ fra Rødt, "Bystyret ber byrådet gjennomgå regelverk og praksis for tildeling av HC-kort med mål om en mer enhetlig praksis mellom bydeler og kommuner på utstedelse av HC-kort. Bystyret orienteres om gjennomgangen på egnet vis i løpet av 2019."  

Jeg får mange henvendelser fra folk som enten ikke får innvilget HC-parkeringskort eller folk som tidligere hadde slikt kort men som nå uten at helse- eller funksjonshemmede-situasjonen har endret seg får avslag.  

"Bilfritt byliv" er et noe misvisende begrep, for indre by skal selvsagt ikke bli helt bilfritt. Her vil det være nødvendig nyttetrafikk som vareleveranser, kollektivtrafikk og HC-trafikk. Snarere skal vi nå legge til rette for at flere kan bevege seg og nyte bylivet. Jeg tror det bør bety at en er noe rausere med å tildele særskilt parkeringstillatelse til dem som ikke kan benytte ordinær kollektivtrafikk og trenger HC-parkeringstillatelse.  

Derfor er den gjennomgangen som nå skal foretas nødvendig og riktig.

Ny bibliotekplan for Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 28. desember 2018 05:34

Byrådet legger nå fram for bystyret en rullering av bibliotekplanen for Oslo for fire nye år. Og som byrådet skriver:

"Byrådet vil videreføre det gode arbeidet som gjøres av Deichman bibliotek både sentralt og i lokalbibliotekene. Samtidig ser byrådet viktigheten av at biblioteket tilpasser seg utfordringer og utviklingen i samfunnet. Byrådet vil vurdere nye måter å gjøre bibliotekets samlinger tilgjengelig på også utenfor det tradisjonelle bibliotekrommet, prøve ut mindre biblioteksatelitter, temporære og temabaserte tilbud som et supplement til de etablerte lokalbibliotekene og nye kanaler for distribusjon av bibliotekets tilbud.

Bibliotek har utviklet seg til å bli en møteplass av stor betydning for nærmiljøet. Byrådet vil videreføre og ytterligere styrke biblioteket som et sted å være for alle og et sted med tilbud for alle. Enda flere må få bli kjent med og ha glede av bibliotekets tilbud.

Bibliotek kan gi tilbud til alle aldersgrupper. Byrådet er opptatt av at biblioteket skal ha tilbud som er tilpasset barn og unge. Dette gjelder særlig i utsatte områder med få tilbud til aldersgruppen, der tilbudene som finnes ikke passer for alle eller de er ikke gratis, slik bruk av bibliotekene er.

Åpningen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika i 2020 vil være en stor satsing i perioden bibliotekplanen gjelder for, og vil gi et tilbud som kan nå langt flere besøkende enn i dag. Byrådet vil at hovedbiblioteket skal bli byens storstue både for litteratur, læring, opplevelser og rekreasjon. Innbyggerne vil møte økt kvalitet og variasjon i tjenestetilbudet. Det nye hovedbiblioteket vil styrke utviklingen av tjenester til lokalbibliotekene, noe som legger til rette for at lokalbibliotekene får frigitt ressurser og tid til mer publikumsrettede oppgaver.

Byrådets mål for bibliotekplanperioden:

Mål 1: Biblioteket skal være en terskelfri møteplass som stimulerer innbyggerne til aktiv samfunnsdeltakelse

Mål 2: Biblioteket skal tilby og formidle relevant kunnskap, litteratur og kulturopplevelser

Mål 3: Biblioteket skal nå flere, særlig barn og unge

Mål 4: Biblioteket skal samarbeide lokalt og sentralt for å møte innbyggernes behov"

Planen skal nå behandles og vedtas av bystyret. Innspill er velkomne til behandlingen. Både synspunkter på det som står der og eventuelt innspill til ting som måtte mangle.

Her går flyttelasset til en velferdsflyktning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 27. desember 2018 05:45

Sally Cathrine Sandboe valgte å flytte til en annen kommune – i håp om å få et bedre tjenestetilbud til sønnen Oliver (13). Oliver har muskelsykdommen Kongenitt muskeldystrofi med total mangel av proteinet Merosin. Den gjør at han trenger assistanse med alt, og at noen passer på at han puster til enhver tid av døgnet.

Hun var lei av at Olivers hverdag måtte legges opp rundt tjenestene han trenger. I stedet ville hun at behovene hans skulle styre hverdagen. Derfor flyttet de – fra Oslo til Vestre Toten i Oppland. – Her vi har bodd i Oslo, er tjenestene spredd på ulike plasser. Personlig assistanse hjemme, egne assistenter på skolen og ansatte i avlastningsboligen, sier Sally Cathrine Sandboe på telefon mens hun pakker ned det medisinske utstyret som må flyttes mens sønnen er på avlastning.

– Når Oliver av ulike grunner ikke kan være på skolen, må jeg som mamma hjelpe ham siden skoleassistenten bare er på skolen. Det har blitt mange halve dager på grunn av sykehusbesøk, hjelpemiddelutprøving eller ekstra behov for pustestøtte på morgenen, legger hun til i et intervju med Handikapnytt.

Det er nyttig å lytte til Olivers historie for det bør ikke være sånn at sterkt hjelpetrengende må være bevisst på hvilken bydel eller kommune de velger å bo i. Jeg vet - ut fra henvendelser - at flyttelassene går begge veier: Både til og fra Oslo, og mellom bydeler i Oslo. Å ha likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted er helt grunnleggende. Samtidig er det viktig å ta med seg uttalelsen fra leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF), Elin Langdahl. HBF-lederen er nøye med å formidle at folk må vite hva de krever, og at det de forventer må være realistisk.

– Noen mennesker er nok litt sånn at de vil ha alt til barna sine, men vi må også tenke på om det er det beste for oss selv og for kommunene. Vi kan ikke kreve alt på alle kanter til enhver tid. Samtidig må vi få nok til at det fungerer og er forsvarlig. Dette er en balansegang, sier Langdahl til Handikapnytt.

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul igjen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 26. desember 2018 05:27

Arbeiderdikteren Rudolf Nilsen skrev diktet "Arbeidsløs jul" etter å ha blitt inspirert av jernarbeiderstreiken i 1923-24 som varte i sju måneder. Nøden var stor og Oslo kommune, ved formannskapet, bestemte å gi et julebidrag til de arbeidsløse: "enslige kr 10,-, inntil 2 å forsørge kr 20,-, flere enn 2 å forsørge kr 25,-" Det anslåtte totalbeløpet var kr 46 000 (17.12.1924 F sak 3381). Året etter skrev han "Arbeidsløs jul igjen" etter at bystyret ikke ville bevilge noen penger: "I år har vi bare det glade budskap å trøste oss med."

Arbeidsløs jul igjen

Ifjor fikk vi tyve kroner. 

O jule-idyll! 

Hvor gode var ikke de herrer ifjor 

for Frelserens skyld.

Ifjor fikk vi tyve kroner 

å feire hans komme med. 

Det skjærer dem ennu i hjertet 

å tenke på det:

"Det var å sy bløte puter 

til dranker og dovenpels.

I år må vi handle med Kristus: 

Gå ut og frels!

Ja, lader oss alle bede 

om iver og styrke fra Ham,

så ikke vi frister en eneste sjel 

til last og skam!>

I fjor fikk vi tyve kroner

til måltid og juletre.

I år har vi bare det glade budskap

å trøste oss med.

Men skulle de herrer forsøke

enn mer å frelse oss -:

å, måtte vi ligne den røver på korset

som døde i naken tross!

Rudolf Nilsen

Rudolf Nilsen: Arbeidsløs jul

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 25. desember 2018 05:16

En nyttig påminnelse fra arbeiderdikteren Rudolf Nilsen  (1901 - 1929) om at alle ikke har det like greit, og at de 20 kroner som arbeidsløse familier dengang fikk fra Oslo kommune i forbindelse med julehøytiden kom godt med.

Arbeidsløs jul

Vi som er dømt til livet

i gråbeingårdenes by

feirer i dag en solfest

for ham, som er født på ny.

Vi har fått tyve kroner

å feire hans komme med!

For dem har vi kjøpt en julegran

og en hel sekk med ved.

For dem har vi kjøpt en bayer

og et stykke hestekjøtt.

Det siste skal minne om stallen

hvor frelseren blev født.

De fattiges herre og mester!

Det var ikke godt for ham.

Han hengtes til slutt på korset

midt mellom synd og skam.

Godt det er bare en skrøne

at Kristus er kommet påny.

Så blir det en fattig mindre

å nagle på kors i vår by.

Vi i de mørke gater

feirer i dag en fest.

Til jul får vi tyve kroner,

til påske: Korsfest! Korsfest!

Rudolf Nilsen

Les også oppfølgeren året etter: Arbeidsløs jul igjen.