Utviklingshemmede Vegard lever fortsatt i utrygghet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 20. februar 2019 18:31

Pårørende til 55-årige utviklingshemmede Vegard, med Downs syndrom, er fortsatt fortvilet fordi bydelen lar dem leve i uvisse. Bydelen sier: Vi kan ikke gjøre noe som helst med husleienivået på 13.000 pr. måned, - den såkalte gjengs leie.

Bydelens forslag er: Vegard kan flyttes til en noe mindre leilighet litt lenger ned i gangen. Vegard elsker sin leilighet, og vil ikke over alt på denne jord flytte fra leiligheten sin. Hør han si noe om dette her.

Ved å flytte kan husleien reduseres med kr. 1.000 pr. måned. Vegard er uføretrygdet og har netto utbetalt en uføretrygd på kr. 19.000 pr. måned. Vegard klarte å betjene den tidligere husleien på kr. 8.000 pr. måned, men det var innføringen av gjengs leie i fjor sommer som skapte problemene. Han er selvsagt ikke i stand til å betale kommunen 12.000 pr. måned.

Dette handler ikke bare om Vegard. I Rustadgrenda bofellesskap er det flere utviklingshemmede som har havnet ut i samme fortvilede situasjon, og er i husleierestanse. De lever i utrygghet på om de får samme utkastelsesvarsel som Vegard. Og rundt i byen er det funksjonshemmede, minstepensjonister og uføretrygdede, m. fl. som er fortvilet. De bor i kommunal bolig fordi de ikke har betalingsevne til å klare seg på det ordinære boligmarkedets markedsleie. Heller ikke den samme markedsleie/gjengs leie i kommunale boliger.

Bydelen foreslår at Vegard skal søke på diverse støtteordninger, samtidig som de legger til: som han nok ikke har rett til. Det reelle er derfor at bydelen mener at Vegard - og mange i hans situasjon - skal være varig avhengig av å få kommunal sosialhjelp for å betale en rådyr husleie tilbake til den samme kommunen.

Men for å legge til: Det reelle ansvar ligger hos oss i bystyret og hos regjeringen, ikke hos bydelen. Det er bystyret som har innført gjengs leie, og bystyret kan og bør skrote ordningen. Staten har over tid i betydelig grad svekket den statlige bostøtteordningen, og regjeringen kan rydde opp. Det haster.

Å være i "folkets tjeneste" innebærer også å lytte til brukernes opplevelse av kommunen. Les Randi Røst Kile sin fortvilte oppsummering og rop om hjelp, under "les mer."

Byråd Inga Marte Thorkildsen: Vi må ha ambisjoner for alle elever!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 20. februar 2019 05:22

Inga Marte er klar etter besøk på Hovseter skole:"På Hovseter skole, i bydel Vestre Aker - Oslos rikeste bydel - kreves det en ekstra innsats for at dét skal skje. Her går noen av dem som har aller mest og noen av dem som har aller minst. Klasseskillene er antakelig ikke større noe sted i Norge enn akkurat her. Så hva er rektors visjon? At skolen må bli en viktigere del av lokalsamfunnet. Skolen burde bli et slags grendehus, sa hun, «en lysende diamant som er åpen til seint på kvelden og hvor alle mulige lag og foreninger kan bruke den!»

Også ba hun oss huske at det er lett å ha for lave ambisjoner i møte med barn og ungdom som kommer fra hjem med få materielle ressurser. «Vi må ha ambisjoner for alle elever!» Og det er jeg så enig i. Mangel på ambisjoner på vegne av barn gjør at barna holdes nede. Det blikket voksne setter på barn, det setter ofte barna på seg selv," skriver hun blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Morten Mjelve: Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 18. februar 2019 12:02

"Bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" sier Morten Mjelve, tidligere sosialtjenestesjef og faglig rådgiver for skiftende byråd i 20 år. Han er gjesteblogger.

"Spørsmålet er om tiden er inne for å se litt på prinsippet bak gjengs leie i stedet for å file på bostøtteordninger. Er det på tide å gjøre en utredning av prinsippet gjengs leie og kostnadene ved dette i et helhetsperspektiv? Det kunne vært veldig interessant å få mer innsikt i hva kostnadene ved å tildele, utregne, kontrollere og utbetale ulike former for bostøtteordninger ser ut i forhold til fordelene (økonomien) ved å unngå subsidiering av leien i kommunale boliger. Og da må alle kostnader med; ikke bare budsjettene til de ulike ordningene, men også saksbehandlingen, regelutformingen, dokumentasjonskravene, klagesakene, utkastelsene osv. Og i regnestykket må også lønningene til alle som jobber med dette være med på utgiftssiden.

Det kan også være at prinsippet med gjengs leie også har en annen negativ side. Kommunen er en relativt stor aktør på utleiemarkedet, og er dermed ledende i å fastsette pris på utleieboliger. Det kunne også være interessant å utrede effektene av dette; i hvor stor grad påvirker dette utleieprisene. Blant annet har sosialtjenesten erfart at kommunens husleiefastsetting har vært styrende for private og kan virke prisdrivende. Dette virker igjen inn på de kommunale budsjettene til bostøtteordninger, sosialhjelp m.v.

Det er slett ikke sikkert at gjengs leie-prinsippet er det rimeligste for kommunen. En hypotese er at det brukes uforholdsmessig mye tid/penger/ansatte/ressurser/ vedtaksprosesser/ klagesaker/ utkastelser og mulige prisdrivende effekter osv for å opprettholde prinsippet om gjengs leie. Kanskje tiden er moden for utrede til sammenligning hva slags effekt en subsidiering av husleier fra kommunens side vil ha i et totalperspektiv sammenlignet med kostnadene ved dagens system?

Eller for å si det litt enklere: er det på tide å skrote prinsippet om gjengs leie, og heller bruke kommunens eiendomsverdier til å tilby billige boliger til personer som likevel må ha støtte fra kommunen til å betale boutgiftene? Med andre ord; la en subsidiert husleie redusere og dels fjerne behovet for bostøtte.

Oslo kommune har i mange år deltatt i et europeisk nettverk som har sammenlignet politikken på området bolig til vanskeligstilte. En av byene i dette nettverket har vært Wien, som har hatt en helhetlig og omfattende boligpolitikk med ulike virkemidler for vanskeligstilte over mange år. Wien har tatt styringen over boligmarkedet med ulike virkemidler, og politikken bygger i stor grad på det motsatte prinsippet som i Oslo, utleieprisene er styrt og subsidiert før de leies ut. Blant annet har en et prinsipp om at ingen skal betale mer en en tredjedel av sin inntekt i husleie. Langt færre mennesker trenger da hjelp til boutgiftene.

Jeg synes tiden er overmoden for å se nærmere på dette. Så bør gjengs leie-prinsippet skrotes? Spørsmålet er om vi har råd til å la være!" skriver Morten Mjelve blant annet.

Les hele hans gjesteblogginnlegg nedenfor.

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 18. februar 2019 05:38

Byrådet sender nå fram forslag til bystyret.

Oslo kommune har en designhåndbok fra 1997 og uklare retningslinjer for hvordan Oslo kommune skal kommunisere visuelt. Det benyttes over 200 ulike logoer og visuelle identiteter i kommunen som fører til at Oslo kommune fremstår fragmentert. Det er kostbart å forvalte mange logoer, og vanskelig å se hva felleskapets midler går til. Innbyggerne får ingen samlet oppfatning av hvilke tjenester, tilbud og opplevelser kommunen står bak. Utvikling og vedlikehold av visuelle identiteter koster kommunen anslagsvis over 40 millioner kroner i året.

Byrådet fremmer nå forslag om ny designmanual og felles visuell identitet for Oslo kommune. Felles visuell identitet skal styrke Oslo kommune som énaktør. Kommunikasjonen skal fremstå helhetlig og det skal tydelig fremgå hvilke tjenester, tilbud og opplevelser Oslo kommune står bak.Ny designmanual for Oslo kommune skal inneholde maler, visuelle komponenter, designverktøyog mediearkiv for å gi ansatte den hjelpen de trenger for å jobbe med helhetlig og profesjonell visuell kommunikasjon.

Felles visuell identitet for kommunen er basert på bybildet i Oslo. Den består av en ny skrifttype for Oslo, fargepalett hentet fra byen og en Oslologo basert på byvåpenet. Oslologoen skal erstatte kommunens 200 logoer. Det foreslås at Oslo kommunes byvåpen og byflagg fortsatt kan benyttes ved historiske og høytidelige anledninger.Oslo kommunes designmanual skal gjelde for alle virksomheter i Oslo kommune som rettssubjekt, herunder de folkevalgteorgan, etater, bydeler og foretak.

Byrådet avgir saken denne uka, og så skal bystyrets finanskomite innstille overfor bystyret. Kom gjerne med dine innspill.

Firmaet Medarbeiderne ansetter kun folk med rusbakgrunn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 17. februar 2019 05:22

"Jeg er en ung mann på 27 år, som har hatt rusproblemer. Et valg jeg tok selv etter at jeg kom ut av fengselet, har vært rusfri siden juli 2017. Jeg har et ordinært liv med kjæreste og bor greit hjemme hos mor. Nå er det bare arbeidsplassen som mangler." En ganske typisk søknad om jobb i Medarbeiderne.

Aaron hadde vært nykter i omtrent i et år da han fant Medarbeiderne på jobbsøkerkurs hos NAV. Han sier han tenkte at «her er det mulighet til å få jobb for meg også».

Firmaet Medarbeidernes visjon er å vise verden hvordan tidligere rusavhengige kan bli ressurssterke arbeidstakere hvis de får fellesskap, ansvar og rammer. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav, sier de.

Og som de skriver: "Vi er i ferd med å bevise at en kan få lojale og flinke arbeidsfolk dersom en bare rekrutterer folk med rusbakgrunn. Vi rekrutterer folk rett fra rusbehandling, betaler ordinær lønn fra første dag og har mål om å drive bedriften i null uten å belaste NAV. Våre 20 fast ansatte medarbeidere med rusbakgrunn setter stor pris på hver eneste kunde. Metoden er enkelt og greit å gi mye tillit og stort ansvar til mennesker som få tror på. Det er ingen motsetninng mellom det å bry seg og det å stille krav."

De betjener 1960 husstander med fast henting av pant, glass- og metallemballasje, småelektronikk, tekstiler, lyspærer, lysrør, batterier og nespressokapsler. I tillegg har de bygget opp et flyttebyrå som i 2018 omsatte for over en million kroner.

Dette er et flott prosjekt, og sosialt entreprenørskap på sitt beste. Dette heier jeg på. Medarbeidernes gründer Chris Klemmetvold starta som butikktyv og småkriminell men driver nå et selskap som bare ansetter folk som har slutta med rus. "Hvorfor det? Fordi det går an og fordi ingen andre gjør det," skriver han. Jeg har bedt ham fortelle om bakgrunn, visjon, status og framtidsvyer.

Les hans gjesteblogginnlegg nedenfor, under "les mer."

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 16. februar 2019 05:52

På Godt Brød i Nydalen får ikke de ansatte lønna de skal ha og blir nektet tariffavtale. Derfor er det nå streik i Nydalen. Det er ansatte som er organisert i Fellesforbundet som krever rettferdig lønn, trygghet på jobb og medbestemmelsesrett. Dette kan de få gjennom en tariffavtale, men arbeidsgiver nekter.

Som Fri Fagbevegelse skriver: "Grytidlig om morgenen den 15. februar samler noen få sjeler seg i mørket utenfor Godt Brød i Nydalsveien 33 i Oslo. Én etter en drar de hver sin knallgule vest nedover overkroppen. Flere kommer til, med ett er de mange. «Brød med bismak» står det på løpeseddelen de deler ut til kaffetørste forbipasserende. På det lille papiret forklarer de hvorfor de krever tariffavtale. Arbeidsgiver nekter fortsatt å gi etter. Ti måneder etter at ansatte organiserte seg, er det nå duket for streik.

I går ettermiddag ble det holdt appeller utenfor Godt Brød i Nydalen. Forbundssekretær Kine Asper manet til kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet: - Nok er nok. Når arbeidsgiver nekter oss grunnleggende rettigheter, ei rettferdig lønn og tariffavtale, da kjemper vi! I LO-forbundene er vi nesten en million medlemmer og vi står sammen, vi mobiliserer når noen trenger støtte. Og vi er kjent for én ting. At vi aldri gir oss!

Jeg oppfordrer til å støtte de ansatte i denne viktige kampen. 20. febr: Streiken er avsluttet og tariffavtale inngått.

Demokratiopplæring for skoleelever

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 15. februar 2019 05:43

I det siste har jeg møtt skoleklasser fra videregående skole for å gi en innføring om politikk og lokaldemokrati. Hva det vil si å være lokalpolitiker og hvordan jeg jobber. Av de spørsmål jeg da har vært innom er:

- Hvorfor ble jeg politiker?

- Hvordan blir man politiker?

- Hvem kan bli det?

- Hvordan er min hverdag som bystyrepolitiker?

- Hvordan arbeider jeg med en sak og hvordan tar jeg avgjørelser?

- Dilemmaer – når er det vanskelig å være politiker?

- Hvordan kan vanlige innbyggere være med å påvirke i saker som er viktige for dem?

Min erfaring gjennom samtalene var at elevene hadde kloke refleksjoner og spørsmålsstillinger. Her fra et møte med en vg2-yrkesfagklasse fra Etterstad.

Dagbladet om utviklingshemmede Vegard som trues med utkastelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 13. februar 2019 13:09

Dagbladet besøker leiligheten Vegard trues med utkastelse fra. Se video.

Som Dagbladet skriver: Vegard Kile (55) har Downs syndrom og har de siste åra bodd i et bofellesskap på Rustadgrenda i Oslo, der han trives godt. For snart et år siden fikk broren Gorm Ingar Kile og svigerinnen Randi Røst Kile et brev fra kommunen. De hadde bestemt seg for å øke leia fra 8 000 til 13 000 kroner fra og med august. Det har ikke Vegard klart å betale. Han jobber på et tiltak på Fossheim verksted og får utbetalt om lag 19 000 kroner i måneden i uføretrygd. De tok umiddelbart kontakt med kommunen for å finne en løsning som kunne gjøre at han fikk fortsette å bo i leiligheten sin, uten hell. I slutten av januar fikk de et nytt brev - et inkassovarsel med begjæring om utkastelse dersom det ikke ble betalt innen 14 dager.

"- At mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag opplever slike plutselige prishopp, det skal ikke skje. Å sende ut begjæring om utkastelse til en utviklingshemmet  mann via vergen, det gjør man bare ikke. Da skal man møte folk ansikt til ansikt og samtidig drøfte løsninger," påpeker jeg i Dagbladet.

"- Jeg er rimelig trygg på at de aldri hadde kastet han på gata, men hvorfor skape en sånn utrygghet? Det synes jeg er ille. Det blir å legge en ny stein til byrden det allerede er å være utviklingshemmet eller pårørende. Du skal være rimelig oppegående og ressurssterk for å klare å kjempe oppi alt dette."

Som stortingsrepresentant og leder for kommunal- og forvaltningskomiteen, Karin Andersen (SV påpeker: ansvaret ligger her på staten, og reduksjonen i den statlige bostøtta er den største synderen. Hun mener saken illustrerer at det er alvorlige feil i systemet. - Dette er jo helt umulig for folk. Bostøtta har blitt kraftig svekket under denne regjeringa, og det at uføre skal betale gjengs leie hører ikke hjemme noe sted. Det viser at det er alvorlige feil i systemet, sier hun.

I desember i fjor vedtok et enstemmig bystyre at det skal tas en vurdering av dagens praksis for gjengs leie-prinsippet, husleienivå og bostøtteordningene. Her må det ryddes.

Utviklingshemmet: Ut å shoppe omsorgsbolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 13. februar 2019 05:00

Det høres så vakkert ut når vi snakker om brukervalg. At den enkelte selv kan velge hvem som skal levere tjenester til deg. Men når kommunen "bare" utleverer en adresseliste og sender deg ut på "shopping" synes jeg nok de hjelpetrengende i for stor grad overlates til seg selv. Det er kommunen som sitter med fagkunnskapen, kjenner de aktuelle steder og skal veilede.

"Katrine" strever med å få et kvalitativt godt bo- og omsorgstilbud til hennes sønn som har diagnosene Asperger og ADHD, og trenger omsorgsbolig livet ut:

"Via Habiliteringstjenesten fikk jeg vite om et nytt system for valg av bolig, og sommeren 2018 fikk jeg godkjent fra Bydel Søndre Nordstrand at min sønn kunne velge bolig i Omsorgsnivå 1. Jeg fikk en liste fra bydelen og beskjed om å sjekke ut videre.

Av private årsaker har jeg ikke klart å ta tak i dette før oppunder jul. Jeg har i desember og januar ringt og ringt, til de ulike aktørene på listen til bydelen, og til kontorer i Oslo sentralt.

Jeg kommer ingen vei. Jeg får av de stedene jeg ringer vite at de enten ikke har noe ledig, eller kun har ledig et rom med resten fellesarealer. (Min sønn trenger en egen leilighet, og kan ikke flyttes inn på kun et rom. Han vil ikke kunne dele stue etc med andre grunnet sin rigiditet bl.a.). Ellers får jeg vite at det er bydelen som skal hjelpe meg, men jeg får ikke kontakt med noen. Jeg ringes ikke opp igjen. Et sted hadde kanskje en leilighet ledig for noen uker siden, men vet ikke nå om den er ledig. Jeg skulle bli ringt tilbake 31.01.19, men har ikke hørt noe.

Når jeg henvender meg sentralt til spesialkonsulent ved Seksjon for anskaffelser av helse -og sosialtjenester (AHS), får jeg motstridende info. Han sier at ulike aktører skal ha ledig kapasitet, og også at de planlegger nye boliger, men når jeg kontakter aktørene får jeg vite at de ikke har plass.

Jeg startet i ny jobb som seniorrådgiver hos xxx 1.2.19. Jeg er altså selv høyt utdannet innen spesialpedagogikk, men klarer ikke skaffe min sønn et godt botilbud. Jeg har nå ikke anledning til å ringe frem og tilbake i timesvis slik jeg har gjort i januar.

Jeg vet nå ingen annen råd enn å søke juridisk bistand."

Bør ikke de hjelpetrengende forvente mer av kommunen? Hva er andres erfaringer?

Bruk av bleiesensor er også en forskningsetisk sak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 12. februar 2019 05:34

Saken om bleiesensorer i Oslo har fått stor oppmerksomhet – både på Facebook, gjennom min blogg og på Sykepleiens nettsider. Nylig konkluderte Rådet for sykepleieetikk omkring bleiesensorer.

Forsker Erik Thorstensen ved Oslomet er kritisk til uttalelsen fra Rådet for sykepleieetikk, og skriver bl.a. i Sykepleien:

"Jeg vil mene at saken om bleiesensorer slik den fremstår her – som en test av om bleiesensorene virker eller ei – ikke bare er en profesjonsetisk sak, men også en forskningsetisk sak. Et søk på Google Scholar gir absolutt ingen treff på «Diaper Sens». Og Rådet for sykepleieetikk skriver «Den kliniske praksisen er per nå ikke basert på tilstrekkelig relevant kunnskap, men er under utprøving. Slik vil det for øvrig alltid være i starten av nye teknologiske nyvinninger». Jeg leser uttalelsen dit hen at Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke er fullstendig testet og kontrollert for målgruppen.

Hvis Rådet for sykepleieetikk vet eller antar at bleiesensoren ikke har vært testet på mennesker i uavhengig forskning, så er det problematisk å teste den ut på personer med demens som del av helsetilbudet før man har sikker kunnskap om den teknisk sett fungerer optimalt.

Personer med demens er en særs sårbar gruppe nettopp fordi de ikke selv kan samtykke, som Rådet for sykepleieetikk selv fremhever. Dermed bør selve funksjonaliteten i bleiesensoren først testes på personer med samtykkekompetanse. Jeg forstår at det kan være vanskelig i praksis, men etikk er da heller ikke alltid enkelt.

Rådet for sykepleieetikk burde fremheve i negativ retning at klinisk kunnskap mangler snarere enn å bruke det som en unnskyldning for at pasienter utsettes for ulempe," skriver Thorstensen blant annet.

Les hele hans artikkel på linken.

Kommunen dobler husleia til uføre Kristoffer (42)

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. februar 2019 11:09

- Det er helt urimelig at leieprisene skal settes opp så mye at mange knapt har råd til å leve. Dette er mennesker som har et langvarig behov for fellesskapets ressurser og som ikke kommer til å ha mulighet til å skaffe seg et inntektsgrunnlag, sier jeg selv bl.a. til Dagbladet i dag. De fleste av oss ønsker å klare oss sjøl. Sosialhjelp skal være en midlertidig ordning når man er i en kritisk situasjon, ikke en varig ordning man skal gå på resten av livet.

Uføre Kristoffer Væhle Rodriguez har fått varsel fra kommunen om at husleia skal dobles fra det den er i dag. Nå får han knapt råd til å ha et vanlig liv hvis han skal leve på uføretrygden.

Kristoffer Væhle Rodriguez (42) har cerebral parese og sitter i rullestol. Han trenger hjelp til det meste. I 18 år har han bodd i en toroms leilighet i et kommunalt omsorgsbygg med 18 leiligheter på Tåsen i Oslo. I fjor høst fikk beboerne beskjed fra bydelen Nordre Aker om at husleia skulle økes med nesten det dobbelte fra det den er i dag. For Væhle Rodriguez betyr det at husleia vil øke fra 5 400,- i måneden til 11 900,-. Rodriguez er uføretrygdet og får utbetalt 20 000 kroner i måneden. En doblet husleie vil påvirke livet hans drastisk.

- Livskvaliteten blir dårligere når over halvparten av inntekten forsvinner i husleie Det innebærer mye trangere økonomi. Jeg må skjære ned på fritidsaktiviteter som kino, teater og reiser. De vil ta over halvparten av inntekten i husleie. I tillegg må jeg betale for strøm, mat, telefon og Internett, sier han til Dagbladet. Dagsavisen var den som først skrev om saken.

Sånn kan vi ikke ha det. Det er bra at et enstemmig bystyre nå skal se på form og innhold på gjengs leie, husleienivå og bostøtteordninger. Vi kan ikke holde på med å  skyfle folk over til sosialkontorene.

Sykehusplanene for Oslo er unødvendig kostbare og gir for lite kapasitet!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 11. februar 2019 05:11

I morgen ettermiddag skal det være fakkeltog mot sykehusplanene i Oslo.

Nordre Aker SV skriver i den sammenheng bl.a.:

"Sykehusplanene for Oslo har tre faktorer, Gaustad-utbyggingen, utbygging av Aker sykehus og skjebnen til Ullevål sykehus. Slik de ser ut nå, blir alle de gale valgene tatt. Oslo må stå sammen om:

- Gjenoppbygging av Aker sykehus med storbylegevakt

- Rikshospitalet som høyspesialisert sykehus uten lokalsykehusfunksjoner

- Ullevål fortsatt som akuttmedisinsk regionsykehus og lokalsykehus for omkringliggende bydeler.

Vi må sikre at helsemilliardene blir brukt best mulig og at Oslo får kapasitet til forsvarlig sykehustilbud for hele sin raskt voksende befolkning. Det første skrittet på feil vei er allerede tatt med vedtak om nedleggelse av Ullevål. Men det er ennå ikke for sent å gjøre om vedtaket.

Les hele teksten fra Nordre Aker SV under "les mer."

Jeg oppfordrer alle til å møte opp i fakkeltog for Ullevål, Aker og Groruddalen som skal gå fra Jernbanetorget til Stortinget i morgen, tirsdag 12. februar kl.17.

Etter fakkeltoget blir det holdt appeller av representanter for interesseorganisasjoner og politikere.

Utviklingshemmede Vegard: Bydelen utsetter utkastelsesbegjæringen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 10. februar 2019 22:33

Men Vegard og hans pårørende lever fortsatt med utkastelsestrusselen over seg:

"Bydelen har sagt at de skal la begjæringen ligge til vi har fått avklart om sosialkontoret kan hjelpe oss. Ikke et ord om at ikke trusselen skal bli til virkelighet. En utsettelse som gjorde at jeg trodde jeg kunne senke armene litt og ta opp igjen skrivevirksomheten av bokserien min, jeg er forfatter. Det kan jeg ikke.

Du kaster ikke ut en mann med Downs selv om det ikke er til gata. Det er intet mer enn umenneskelig å tenke på å kaste en mann som elsker sin leilighet og sitt bosted til et sted der dere kan grabbe til dere mindre penger for ham. Jeg vil at Vegard, vi, skal få dispensasjon fra det møtet med sosialkontoret, som ydmyker oss, stjeler av vår tid og som bruker av vår psykiske helse.

Jeg har vært gjennom en periode i mitt liv jeg aldri ønsker å oppleve igjen, at ingen andre skal oppleve heller. Jeg vet at det er mange utviklingshemmede i hele landet som sliter, selv om Oslo har de dyreste gjengs leie prisene. De har ingen egen stemme, og er helt avhengige av at andre snakker for dem. Foreldre betaler sine barns husleie med egne penger. Vi pårørende har sittet med ansvaret for dem hele livet. Vi er slitne av å kjempe for dem. Vi vil heller ha diplom og godord for alt vi gjør, som vi mange ganger ikke orker å gjøre," skriver pårørende Randi Røst Kile blant annet.

Les hele hennes tekst under "les mer." Og bruk gjerne del-knappen, i solidaritet.

Rådet for sykepleieetikk: Tja til bleiesensor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 10. februar 2019 05:51

En sykepleier ved et kommunalt sykehjem i Oslo mener bleiesensoren som nå testes ut på Oslo-sykehjem er etisk problematisk. For noen uker siden skrev hun på bloggen min om sine innvendinger.

Saken ble plukket opp av Rådet for sykepleieetikk i Norsk Sykepleierforbund, som har avgitt en lengere uttalelse. Rådet for sykepleieetikk er verken for eller imot bruk av bleiesensor, men mener at den utfordrer etikken på ulike måter.

Rådets leder påpeker at de får frem ulike sider ved saken ved å ha et nytte- og skade-perspektiv. Altså: Hvilken nytte kan pasienten ha av en bleiesensor, sett opp mot ulemper pasienten påføres?

På nyttesiden trekker de frem:

- Pasientene vil kunne sove uforstyrret nattetid hvis alarmen ikke går.

- Pasientene vil også kunne forhindres i å utvikle sår og hudirritasjoner ved hurtig skift av bleie.

- Pasientene kan trolig også forhindres i å få unødvendige urinveisinfeksjoner, og mindre smerter og ubehag.

På skadesiden ser Rådet at det utfordrer personellet til god skjønnsutøvelse og dømmekraft om hvorvidt pasienten blir krenket:

- Er dette den beste faglige og omsorgsfulle hjelpen vi kan gi pasientene?

- Hvordan verner vi pasientene slik at fortrolig og sensitiv informasjon ikke tilkommer flere enn dem som har ansvaret for pleiesituasjonen?

Hun legger til:

– Vi kommer altså frem til at etikken er særdeles viktig å ha drøftet og reflektert over, forankret hos alle aktører, inkludert sykepleiere, og ikke minst tenkt pasientens beste, men vi peker også på fordeler teknologien kan gi. 

Bestemødre for fred: Takk for ærespris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 09. februar 2019 05:21

Bestemødre for fred er en gruppe som imponerer der de hver onsdag står utenfor Stortinget og deler ut duggfriske løpesedler om et aktuelt fredspolitisk tema. Når derfor bestemødrene nylig tildelte meg deres ærespris for 2018 verdsetter jeg dette høyt.

Bestemødre for fred og meg selv jobber hele tida i samme retning: Vi er der i folkeopplysningens tjeneste. Vi slåss for åpenhet og åpne demokratiske prosesser. Begge på freds- og sikkerhetspolitikken, men jeg i tillegg også på lokalpolitikkens område.

I hele mitt politiske virke har jeg jobbet i åpenhet og sloss for åpenhet. Den gang jeg planla bok om de hemmelige tjenester varslet jeg, og hadde flere møter med, tjenestenes daværende og tidligere ansatte. Og representant for etterretningstjenestens toppledelse. Når de senere møtte meg med politirazziaer, tiltaler og rettsprosesser ble det klart at de ikke kunne påvise at jeg var i besittelse av et eneste dokument eller enkeltopplysning som var hemmelig. Men som dommen i listesaken var basert på: Selv om den enkelte opplysning hver for seg var offentlig, ble summen av – når de ble sett i sammenheng – til en hemmelighet. Kunnskap er straffbart. Bare landets toppledelse kan sitte med helheten. De minner meg om Kreml.

På freds- og sikkerhetspolitikkens område aksepterer vår politiske toppledelse at politiske beslutningstakere ikke får fullstendig og korrekt informasjon. Forsvarsministerens feilinformerte Stortinget om de to norske satelitter som skal sendes opp, og unnlot å informere om avtale med amerikanerne skal installere eget amerikansk militært utstyr om bord.

Overvåkingssamfunnet setter ingen grenser: Som Aftenpostens overskrift nylig: «100 spioner skal overvåke alle SMS-er og e-poster som krysser grensen.» Myndighetene skal overvåke all datatrafikk inn og ut av Norge,- og sikkert dele med amerikanerne. Datatilsynet skriver i høringen til ny e-lov: «Tiltaket innebærer i praksis overvåking av oss alle. Det er et altfor stort inngrep i retten til privatliv og det vil også rokke ved vårt demokratiske fundament» og «Vi frykter at verken befolkningen eller Stortinget blir gjort i stand til å forstå fullt ut hva som er i ferd med å skje før loven er innført. Dette er høyst problematisk».

Takk til Bestemødre for fred for æresprisen, i en flott rekke av tidligere prisvinnere.