Krever bydel Østensjø tvangsutkastelse av Vegard neste uke?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 07. februar 2019 05:41

For funksjonshemmede Kristoffer Væhle Rodriguez (42) ble livet med ett mye vanskeligere da Oslo kommune skrudde opp husleia fra 5.500 kroner til nesten 12.000, skriver Dagsavisen. 42-åringen har cerebral parese og er avhengig av hjelp til det meste. De siste 18 årene har han bodd i en toroms leilighet i et bofellesskap på Tåsen i Oslo.

– Jeg har greid meg godt på trygden på 20.000 utbetalt i måneden. Da har jeg hatt penger til å kunne gå på kino og teater, eller reise på en tur, sier Kristoffer Væhle Rodriguez til Dagsavisen. – Men nå som leia er doblet, blir det ikke mye igjen når faste utgifter som strøm, mat, internett og telefon er betalt, sier han stille. Han er oppgitt over husleieøkningen.

- Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det, sier jeg til Dagsavisen.

Jeg har også her på bloggen skrevet om at utviklingshemmede - med Downs syndrom - Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. Forleden fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager. Og de pengene har han jo ikke.

Det er dessverre svært mange i samme situasjon i Oslos kommunale utleieboliger.

Min (og SVs) holdning er:

- Folk som bor i kommunale utleieboliger er der fordi de ikke har økonomisk evne til å klare seg på det ordinære boligmarked. Da er det helt bakvendt å ta markedsleie/gjengs leie.

- Det er en viktig egenverdi for folk å være sjølhjulpne. Da blir det helt galt av kommunen å ta dyre husleier beboerne ikke er i stand til å betale, og som sender folk over på det kommunale sosialkontor for å få penger til å betale husleie tilbake til den samme kommune.

- De kommunale utleieboliger har et vedlikeholdsetterslep på 3,3 milliarder, og da blir det helt galt at kommunen fra 2012 til i dag har tatt ut et utbytte fra Boligbygg på rundt 2,5 milliard kroner.

I dette spørsmål har Ap/MDG på den ene siden, og SV på den andre, ulike syn. For meg handler dette om sosial boligpolitikk.

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 06. februar 2019 21:28

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen.

Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig:

Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min.

Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for?

Dette prøver jeg å svare på nedenfor.

Hvordan ser du på dette?

Amerikansk atomstrategi i nordområdene og Norge

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 06. februar 2019 05:59

NRK-journalist Bård Wormdal gjør en formidabel jobb i å avdekke Norges sentral plass i amerikansk atomstrategi, og det forhold at Norge gradvis og i det skjulte etablerer det som er reelt sett er amerikanske baser på norsk jord.

Typisk nok ingressen på noen av hans artikler:

"De fem stortingspolitikerne fra Finnmark kjente ikke til at det skal bygges en ny amerikansk militær radar i Vardø før det ble kjent i media."

"Amerikanske forsvarsdokumenter avslører at Pentagon satte av millioner av dollar til omstridt satellittprosjekt med Norge. Likevel beskrev forsvarsminister Frank Bakke-Jensen det hele som «uformell dialog» i Stortinget nesten ett år senere."

"Amerikansk professor mener det er et tidsspørsmål før en ny militærradar vil føre til klinsj mellom Russland og Kina på ene siden – og USA og Nato på den andre. Han hevder den norske regjeringen lyger. Forsvarsdepartementet avviser beskyldningene."

Wormdal holder også foredrag om temaet. Nedenfor hans PowerPointer til et foredrag forleden i Nei til atomvåpen i Trondheim.

Les hans PowerPoint-presentasjon her.

De små seiere i hverdagen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. februar 2019 05:38

Siri Alfstads datter har en nevrodegenerativ lidelse i sentral nervesystemet. Den rammet først bena slik at hun ikke klarte å gå og stå. Etterhvert mistet hun evnen til å krabbe og sitte, snakke og nå i det siste har sykdommen tatt håndfunksjon og syn. Etterhvert vil også det som går automatisk, som hjerte og lunger, rammes. De fleste barn med denne sykdommen lever ikke lenger enn 10 år. Ofte blir de ikke 10 år en gang.

Siri skriver: "Det nytter å kjempe for det man tror på. Jeg er så glad for at jenta mi hjelper meg å endre verden litt, og gjøre hverdagen bedre for oss i familier med funksjonsnedsettelser. Jeg håper med hele mitt hjerte at bydelen er raske til å gi oss flere timer hjelp ved sykdomsforverring og jeg håper å ha et godt team rundt oss den aller siste tiden. Jeg håper også at pleiepengeordningen blir revidert slik at barn med alvorlig progredierende sykdom ikke blir isolert hjemme pga gradering i forhold til Bhg/skole tilbud. Det er viktig at disse barna får være barn selv om de er døende. Det er viktig å være del av et felleskap og få miljøforandring i hverdagen. Foreldrene er like fullt i beredskap 24/7 og en pågående sorgprosess. Jeg synes ikke vi skal bli presset ut i jobb, men få lov til å jobbe litt om det er lysbetont og ikke påfører ytterligere stress. Dessverre er det vanskelig å forutse dagsform på barnet og mange orker ikke en hel skoledag heller."

Siri har kjempet for å sikre akseptable omsorgstilbud både for sin datter og andre som er i samme situasjon. Men det krever både tid, evne og ståpåvilje. Det er enormt ressurskrevende. Spesialbarneavdeling for funksjonshemmede i bydel Søndre Nordstrand ble reddet og: fra årsskiftet har NAV stadfestet at Siri får 100 prosent pleiepenger.

Siris appell er: "Til andre foreldre i liknende situasjoner, ikke gi opp, klag på urimelige vedtak og avgjørelser. Det tar lang tid, men som regel kommer man bedre ut av det tilslutt."

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Norge bør yte krigserstatning til uskyldige libyere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 04. februar 2019 05:53

Vestfold og Telemark SV har sendt et klokt forslag til behandling på SV's landsmøte nå i mars:

"SV vil foreslå overfor Stortinget at tidspunkt og geografiske koordinater for norske bombemål i Libya i 2011 blir offentliggjort. Dette for at uskyldige mennesker som ble skadd og invalidisert, samt pårørende til drepte, skal kunne få kunnskap om bombingen og søke støtte og erstatning fra den norske stat".

Stortinget behandlet nylig Libya-rapporten. Denne rapporten drøftet kun norske interne forhold knyttet til beslutningsprosessen førvedtak om deltakelse i krigen og forhold som omhandlet gjennomføring av den norske deltakelsen i krigføringen. Konsekvensene av den norske bombingene overfor ofrene for bombingen og de lidelser som det libyske folk i dag gjennomlever som en følge bl.a. av Stortingets enstemmige vedtak i 2011, var ikke drøftet i Stortingets gjennomgang av Libya-rapporten.

SVs stortingsgruppe og ledelse støttet bombingen av Libya. Senere har partiet erkjent at denne støtten var basert på sviktende grunnlag og at partiet i dag ikke kan stå inne for denne urett som rammet det libyske folk.

Faktiske forhold og uttalelser knyttet til bombingen understreker ovenstående, bl.a.:

- Antall norske bomber som ble sluppet i løpet av seks måneder i 2011 var totalt 588. Forsvarssjef Harald Sunde oppsummerte i 2013entusiastisk den norske innsatsen med følgende utsagn: ”Vi bommet ikke i Libya. Alle traff blink”.

- Nato og Norge la offisielt stor vekt på at bombemålene var nøye valgt ut, og basert på førstehånds etterretning. I brennpunktprogrammet, ”De gode bombene” fra 2013, forteller de norske pilotene at 75 prosent av bombetoktene over Libya var såkalte SCAR-oppdrag. Det vil si at det var opp til piloten selv å finne egnede bombemål fra cockpiten i F16-flyet.

Norge bør ta ansvar for uskyldige menneskers lidelser og død som var resultatet av den norske krigføringen i Libya i 2011.

Bydel Ullern får egen barnefattigdomskoordinator

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 03. februar 2019 05:13

Spennende grep fra Ullern bydel: Tidligere avdelingsleder i NAV, Hege Grelland, blir ny fattigdomskoordinator i bydelen. Fattigdomskoordinatoren skal arbeide for å forebygge utenforskap og barnefattigdom.

Barnefattigdommen i Norge er økende. Det å vokse opp i familier med lav inntekt, kan ha negative konsekvenser for barns velferd både på kort og lang sikt. Dette ønsker bydelen nå å rette en innsats mot og oppretter derfor en egen barnefattigdomsstilling. Både Grelland og bydelen mener det er viktig å ha fokus på barna og familiene deres, for på denne måten å kunne yte best hjelp og tiltak. Det er viktig å se disse barna.

Forskning viser at fattigdom overføres mellom generasjoner. Det er derfor viktig å bidra til å redusere overføring av sosiale problemer mellom generasjoner. Familier og barn som trenger hjelp må derfor fanges opp tidlig. 

Grelland er opptatt av det tverrfaglige samarbeidet i bydelen og ser på det helhetlige samarbeidet som svært viktig for å kunne hjelpe barna og familiene. Grelland har i sitt arbeid som avdelingsleder ved NAV arbeidet med flyktninger, i tett samarbeid med Ullern Frivilligsentral. Med stå-på-vilje og kreativitet i rikt monn, fikk Grelland åpnet muligheter som gjorde at dette arbeidet kunne igangsettes. Arbeidet pågår fortsatt og er i stadig utvikling. Det var viktig for Grelland at barneperspektivet ble ivaretatt når familiene fikk hjelp av NAV. Det er med andre ord en dame med stort engasjement for de svake og utsatte i samfunnet som skrider til verket med nye oppgaver.

– Sammen kan vi gjøre en forskjell, og skape en god og trygg hverdag for de som trenger det. Samhandling mellom det offentlige og frivilligheten i bydelen er viktig, og dette vil jeg ha fokus på i arbeidet mitt, sier barnefattigdomskoordinator Hege Grelland til bydelens intranett.

Dette heier jeg på!

Studenter flytter inn med eldre i Nordre Aker

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 02. februar 2019 05:31

I bystyrebehandlingen denne uka om kommuneplanen minnet jeg om et spennende prosjekt: "Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter."

Og som NRK skrev når studentene flyttet inn for et år siden: "Kathrine Hogganvik er lærerstudent, mens Helene Thorsen (20), er tannlegestudent. Begge fikk vite om botilbudet fra noen bekjente og ble raskt interesserte. – Det å bo med en helt annen aldersgruppe og få kjennskap og relasjoner til dem, var det mest tiltrekkende, sier Hogganvik.

Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen. Hauge synes jentene er veldig blide og hjelpsomme, og at det er hyggelig å ha en blanding av yngre og eldre mennesker."

Dette er bare såååå bra, og kan ikke heies nok på.

Når Oslo kommune bygger nytt sykehjem som åpner på Oppsal i 2022 skal man fortsette modellen der unge og gamle bor i samme hus. Og så kan en også i andre prosjekter prøve ut med annen sosial miks, for eksempel innvandrere og barnefamilier.

Mann med Downs Syndrom, 55 år, trues med utkastelse fra kommunalt bofellesskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 01. februar 2019 05:51

Utviklingshemmede Vegard Kiles husleie ble av Oslo kommune økt fra 8.000 til 13.000 kroner. Med uføretrygd uten rett på bostøtte er han ikke i stand til å klare en slik leie. Det har oppstått en restleie på 18.000 kroner. I går fikk han varsel om inkasso og utkastelse om betaling ikke skjer innen 14 dager.

Pårørende skriver til meg:

«Vegard, 55 år, bor i Rustadgrenda bofellesskap. Han har en mor på 93 år på Langerud sykehjem. Dit kan han gå for å besøke henne. Forøvrig har han en bror, Gorm Kile, som er min mann. Jeg har kjent Vegard fra han var ni år gammel. Han arbeider på den vernede bedriften Fossheim. Tidligere bodde han i Ulsrudveien i et bofellesskap rett ved sitt barndomshjem. Der ble det nedbemannet og satt sparekniv på tilbudet i en slik grad at han ikke trivdes lenger. Ville ikke hjem fra ferier og sånt. Derfor overførte vi han til et sted med mer pleie. Han har den leiligheten han bor i fordi det er den han ble tildelt, ikke fordi det var den han ville ha. Vegard kunne fint ha klart seg med mindre plass, men han må bo der han bor. Hvis ikke ville han bli svært ulykkelig.

Her trenger vi hjelp. Hele livet står vi i utfordringer med disse ungene. Det er helt jævlig at det skal legges slike steiner til byrden. For det er en byrde, selv om vi er sammen med dem i største kjærlighet. Det er vi som må tørke dritt og tåle raserianfall av en diger sterk mann. Han er også den beste varmeste person som eksisterer, Ville ikke vært uten, men vi vil heller ha takk enn økonomiske katastrofer som også skal ramme oss.

Nå er han altså truet med inkasso for attentusen kroner. Kommunen truer med utkastelse. Jeg er i harnisk, i sjokk og i tårer. Vi snakket med HVPU. Verken de eller vi hadde trodd at det skulle komme til dette.»

Bydelen selv "forklarer":

"Det er svært kjedelig at Vegard (...) er kommet i en så vidt vanskelig økonomisk situasjon, men pt. er det dessverre lite vi kan få gjort med det. Det er bestemt i bystyrevedtak at denne type boliger ikke skal være subsidierte – og bydelen er pålagt å følge opp dette vedtaket. Det er en vanskelig økonomisk situasjon for personer med funksjonsnedsettelser i mange bydeler i Oslo, etter at mange bydeler de siste årene har justert opp husleiene til gjengs leie. Det er mulig at det kommer nye regler fra sentralt hold som følge av de til dels store økningene, men foreløpig vet vi ikke noe om dette. Uførereformen i 2015 ga personer med uførepensjon et løft inntektsmessig, men så lenge Husbankens bostøtteregler ikke følger opp, er situasjonen dessverre blitt slik at svært mange rett og slett har for høy inntekt til å kunne få bostøtte. Da er det dessverre ikke så mange muligheter igjen.»

Dette er gjengs leie på sitt verste, og bystyret har ansvaret. Bystyret tok like før jul et grep ved å vedta at gjengs leie, husleienivå og bostøtte skal evalueres. For sånn kan vi ikke ha det. Men i mellomtiden: dette er også svært umusikalsk av bydel Østensjø. Jeg har sendt fram en utfordring til bydelens politiske ledelse. De har bedt om redegjørelse fra bydelsdirektøren.

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 31. januar 2019 05:48

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på:

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter.

Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter.

9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn!

Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger.

Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."

Norge i hoftebrudd-verdenstoppen: Bydel Nordstrand halverer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 30. januar 2019 05:38

Bydel Nordstrand fortjener skryt for sitt arbeid med å få ned antall hoftebrudd.

Det er årlig 9 000 hoftebrudd i Norge, og de fleste skjer i hjemmet. En av fire med hoftebrudd ender på sykehjem. En av fire dør innen et år. 75 % av de som får et hoftebrudd kommer aldri tilbake til det funksjonsnivået de hadde før skaden. Hoftebrudd er en stor belastning for den enkelte og for de pårørende.

Derfor er snømåking og strøing særs viktig forebyggende tiltak for eldre og funksjonshemmede.

Gjennom målrettet arbeid har bydel Nordstrand klart å få til betydelig færre fall hos eldre. Tiltak som virtuell trening, styrke- og balansegrupper, hjemmebesøk og implementering av sjekklister har gitt en nedgang i antall hoftebrudd, fra tidligere nivå på 165 pr. år til dagens 86. En halvering på 4,5 år.

Og så har jo dette en betydelig økonomisk gevinst: Bydel Nordstrand sørger her for 35 millioner kroner per år i besparelse. Og det er ikke å kimse av.

Så gjøres det mye godt arbeid på dette også i andre bydeler. Legg gjerne inn info i kommentarfeltet under.

Men denne gangen: Hurra for dyktige ansatte i bydel Nordstrand.

Fagforeninger i krise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. januar 2019 05:16

En løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet økte overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Arbeidsløsheten utvikla seg svært ulikt under kriseåra etter 2008. I Hellas og Spania økte den særlig dramatisk, men i Tyskland og Polen gikk arbeidsløsheten ned etter 2008. Det er likevel et fellestrekk at det som kalles «prekært arbeid», en løsere, utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet, økte overalt i EU.

De siste førti åra har fagbevegelsen mista medlemmer i alle europeiske land. I de fleste EU-land er mindre enn hver femte arbeidstaker fagorganisert. På den bakgrunnen er tariffdekningen overraskende høy i mange land. Årsaken er som regel ulike former for allmenngjøring, at tariffavtaler også omfatter uorganiserte," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Demenslandsby: Hva skjer med Lille Tøyen Sykehjem?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 28. januar 2019 05:50

Naboene på Tøyen heier på den ny demenslandsbyen som er under planlegging, og som jeg skrev om på bloggen for et par uker siden. Men naboer har bedt meg avklare noen spørsmål. Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål som byrådet skal besvare skriftlig overfor bystyret:

1. Lille Tøyen Sykehjem:

Bystyret vedtok 13. desember 2017 å omregulere Hovinveien 4-6 og 10 (Lille Tøyen sykehjem), samt Dronning Ingrids plass fra helse- og sosialinstitusjon og felles lekeareal, til institusjon/barnehage. Punkt 3 i bystyrets vedtak sier: «Bystyret ber byrådet jobbe for at det gamle sykehjemsbygget blir rehabilitert i forbindelse med utbygging av det nye sykehjemmet og tatt i hensiktsmessig bruk.»

Hva skjer med Lille Tøyen sykehjem?

2.

Naboer er bekymret for hvordan statlige retningslinjer til barn og unge blir overholdt siden det fortsatt ikke er klart hvor i prosjektet lekeområdet som var til barn blir erstattet i prosjektet eller i sine direkte omgivelser.

Hvordan blir dette ivaretatt?

3.

Folk er bekymret for anleggstrafikken som kommer til å gå gjennom trange og barnerike gater.

Hva planlegges for i mest mulig grad å skjerme barna?

Trygd kr. 19.000. Kommunal husleie: kr. 12.000

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 27. januar 2019 05:24

Jeg sitter pris på enhver som ytrer seg om noe som de mener krever bystyrets oppmerksomhet. Som Kjersti Høyem. Hennes datter har de siste 18 årene bodd i en omsorgsbolig for utviklingshemmede i Carl Kjelsens vei i Oslo.

Kjersti Høyem sendte denne henvendelsen til Oslo bystyre like før jul:

"Gjengs leie/markedsleie

Ser at bystyret skal ta opp ovennevnte til diskusjon.

De fleste som bor i omsorgsboliger har fram til nylig klart seg økonomisk/fått økonomien til «å gå rundt». Vi er i sjokk over at svært mange som bor i omsorgsboliger har fått doblet eller tredoblet husleien sin fra Boligbygg! De som bor i slike boliger, er personer med bistandsbehov og lever oftest på minstelønn.

De fleste har en utbetaling på trygd på ca 19.000 i mnd. Nå har svært mange fått en husleie på 11.000 -12.000! I tillegg skal strøm, forsikringer, telefon, tv-lisens og kabel-/nettleie betales, utgifter til tt-kjøring (55 kr pr tur, ikke noe honnørpriser/flerreisemulighet!), mat, klær, utstyr i hjemmet, gaver, turer, mm betales.

I tillegg må svært mange personer som bor i omsorgsbolig betale for ledsager(e) når de skal på turer/kino/museer - og ferier osv. Denne - den aller mest hjelpetrengende gruppen!! - blir fortalt at de skal søke sosialhjelp dersom de ikke klarer seg! Denne gruppen har allerede nok byråkrati å forholde seg til! Men før de ev får sosialhjelp, må eventuelle midler som er spart opp (av verge/pårørende) og som var tenkt som en buffer dersom man skulle trenge ny vaskemaskin, tv, gaver, kanskje til og med en liten ferietur, brukes opp.

Hvordan kan dere politikere forsvare å utsette denne svært svake gruppen for denne økonomiske belastningen? Vi/jeg er mange verger/pårørende som er dypt bekymret over den fremtidige økonomiske hverdagen for beboere i omsorgsboliger."

Et klokt innspill! Et enstemmig bystyre vedtok før jul at bostøtteordningene, husleiefastsetting og gjengs-leie-prinsippet i kommunale utleieboliger skal evalueres.

Parodipolitikk fra Fabian Stang

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 26. januar 2019 05:35

Trikkefører Linda Amundsen kommenterer Fabian Stangs trikke-utspill:

"Fabian Stang er en hyggelig fyr. At han har peiling på kollektivtrafikk, er vel en helt annen sak.   Utspillet bærer tydelig preg at de ikke har kunnskap om trikken eller kollektivtrafikk i det store og det hele. Sporveien som drifter både trikk og t-bane i Oslo, har gjennom de siste 10 årene gjennomgått en effektiviseringsprosess som har gjort at vi i Oslo nå driver kollektivtransport både billigere og mer effektivt enn noen andre selskaper i hele verden. Nettopp fordi drifta av trikk og t-bane gjøres i egen regi. Sporveien drifter både infrastrukturen, verksteder og vedlikehold av trikk og t-bane. Dette gjør at det endelige produktet som kommer ut til slutt brukeren er optimalt ut i fra de forutsetningene som vi i dag sitter med.  

Det gjøres en besparelse på rundt 40 millioner årlig slik Sporveien i dag drifter i Oslo. Samtidig som vi leverer et godt tilbud til våre reisende. At Sporveien frakter 3 ganger så mange passasjerer i Oslo pr år enn hva jernbanen gjør i hele Norge (!) sier litt om rollen både trikk og t-bane har i Oslos bybilde.  

Hva med alle de som gjerne skulle reist et sted utenom rushtrafikken? Eller hadde dere da tenkt å kreve en tredobling av bussparken for å kunne drifte behovet i byen? Regner da med dere finner parkering og depotarealer til alle de nye bussene på Bislet og Frogner? For det skal mange busser til for å erstatte kapasiteten til en trikk. Og da når dere skal bruke el-busser som gjen kanskje har en tredjedels kapasitet av en ordinær buss. Ja hva gjør du da? De skal vaskes, repareres og parkeres og lades og det er ikke å legge skjul på at de borgerlige heller vil bruke de få ledige tomtene rundt i byen for boligbygging og industri for private aktører. Hvor skal vi da parkere bussene? Hedmark?", spør Linda Amundsen blant annet.  

Les hele teksten nedenfor.

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 25. januar 2019 05:48

Finansbyråden i Oslo er tydelig:

"Som arbeidstaker - tenk deg inn i en situasjon hvor du fra neste mandag kun har 40% jobb (to dager i uka) og 40% lønn. Tenk deg inn i en situasjon hvor de du jobber sammen med er nye, andre mennesker hver gang du kommer på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke selv bestemmer når og om du skal på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke har tilknytning til en arbeidsgiver, til en organisasjon som ivaretar deg og investerer i deg og din kompetanse som arbeidstaker....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du fått familieøkonomien til å gå rundt?

2) Ville du vært motivert?

3) Ville du vært effektiv?

4) Ville det påvirket fravær?

5) Ville dette vært noe for deg?

Som arbeidsgiver - tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg kun kommer på jobb 2 dager i uka. Tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg er nye mennesker hver gang du møter de. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke kjenner de som jobber for deg....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du investert i deres kompetanseutvikling?

2) Tror du de ville levere maksimal effektivitet?

3) Tror de disse ville vært bedriftens mest kreative arbeidstakere?

4) Tror du disse vil være stammen i bedriftens bærekraft over tid?

5) Ville dette vært noe for deg?

Jeg tror alle som har lest så langt mistenker hva mine svar på ovennevnte spørsmål er. Men allikevel ser vi en sterk fremvekst av et arbeidsmarket med svakere tilknyningsforhold i flere og flere sektorer. Ofte er dette dessverre drevet av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst og ikke samfunnsmessig bærekraft. Utviklingen gjemmer seg også under ulike navn; «konsulenter», «deltid», «midlertidige», «bemanningsbyråer», «selvstendige», «innleie», osv - kreativiteten er stor. Jeg tror på et arbeidsliv basert på faste ansatte i 100% stillinger som grunnregel, og jeg tror styrende politikere har et medansvar for å sikre dette. Derfor innførte vi Oslo-modellen for et anstendig arbeidsliv rettet mot bygg- og anleggsbransjen i Oslo regionen tilbake i 2017. Og med den meget positive erfaringen vi har herfra overfører vi den samme tenkningen i dag til helse- og omsorgssektoren," skriver Robert Steen.