Inga Marte for Dummies

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 19. september 2018 05:13

Den som har begge beina på jorda står stille, heter ei bok av Tor Åge Bringsværd. Jeg ønsker meg folkevalgte som tør å hoppe etter Wirkola. Som tør å feile, og innrømme det. Og den som utfordrer gamle strukturer og holdninger møter fort motstand.

Inga Marte utfordrer, og gjør at jeg selv av og til må tenke igjennom gamle standpunkter både to og tre ganger.

Jeg ønsker meg et politisk landskap og en samfunnsdebatt der meningsbrytningene kan skje i åpent lende, og ikke minst: hvor vi kan diskutere sak og ikke person. Tørre og ta utfordringene og drøfte dem.

Det er særlig følgende fra de siste dagers hendelser jeg vil vektlegge:

1. Helt sentralt i diskusjonen om Osloskolen er ønsket om å skape en skole som gir større frihet til skolens ansatte – sammen med elevene – å utforme skolehverdagen. Det er særs ønsket at alle ansatte, også på ledelsesnivå, deltar i samfunnsdebatten både før og etter at vedtak er fattet. Jeg ser det som en del av lojaliteten til byen at kommunens ansatte er aktive samfunnsborgere som bidrar med sin fagkunnskap. Det skal utvikles en ytrings- og deltakelseskultur, som en del av å bevege seg fra New Public Management til en tillitsreform.

2. Det er alltid nyttig å bli minnet om at SV ikke har blitt «kommunalisert» og at vi har en aktiv partiorganisasjon som er engasjert i kommunalpolitiske spørsmål. En organisasjon som ikke styres av offentlighetslov eller kommunelov, og hvor alle er velkomne med innspill og engasjement. Men byråder er selvsagt byråder hele døgnet, og all korrespondanse til byråden skal journalføres, uansett om det er sendt hjem til vedkommende, sendt via partiet, venner, sms, epost eller sosiale medier. Som Inga Marte sa om sms-en hun sendte før hun ble skolebyråd: «Det er en klønete og idiotiskformulering av meg i sms-en, og det har aldri vært hensikt å omgå offentlighetsloven.»

3. Embetsmannsstaten tilhører historien, og folkevalgte må være trygg på at kommunens administrative ledelse lojalt gjennomfører de vedtak og styringssignaler som gis av overordnet politisk ledelse. Vi har en politisk ledelse av denne byen som er valgt av innbyggerne gjennom demokratiske valg. Folket - ved valg - ønsket en annen politikk.

4. Anonyme ansatte i Utdanningsetatens sentraladministrasjon har benyttet varslingsinstituttet for å "klage" på sin politiske overordnede. Høyres gruppeleder i Oslo bystyre, Eirik Lae Solberg, mener at byråd Inga Marte skal suspenderes fra sitt verv som utdanningsbyråd mens varslet behandles. Dette er en særs antidemokratisk tanke. Det innebærer at interessegrupper innenfor og utenfor kommunen kan forpurre gjennomføring av lovlige folkevalgte beslutninger ved å benytte seg av varslingsinstituttet. Og hvor er det da blitt av den helt grunnleggende rettsikkerhetstenkning: Enhver skal anses som uskyldig inntil det motsatte er bevist?

Inga Marte har begge beina på jorda, men står slett ikke stille.

Tar tillitsmodellen hjem til folk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 18. september 2018 05:54

Helseetatens brukerundersøkelse fortalte hjemmetjenesten i Bydel Østensjø at de jobbet fragmentert og uforutsigbart. Så de sluttet med det.

Å slutte å gjøre det du får dårlig tilbakemelding på kan være vanskelig for enhver av oss. I pent kommunespråk kaller vi slikt utvikling eller omstilling eller kanskje kompetanseheving. I dagligtale er det nesten så det ikke finnes ord for det å 1) ta en konstruktiv tilbakemelding, 2) arbeide med seg selv, og så 3) komme ut på andre siden som en ny og bedre versjon.

Når det gjelder tjenesteutvikling er det enda vanskeligere, ettersom vi er hundrevis av enkeltpersoner som er forbundet i ulike organisasjonsenheter for å levere hver av dem. Organisasjoner har egne strukturer, rutiner, interesser og mellomledere. Slikt som holder oss sammen og gjør at vi fungerer i det daglige, men samtidig vanskeliggjør forandring. Dermed hender det at vi ber om ekstra bistand når vi skal organisasjonsutvikle.

– Vi har vært pilot for tillitsmodellen siden høsten 2016. Vi så at resultatene i innbyggertilfredshet viste seg tydelig og veldig tidlig, så vi ønsket å ordne hele hjemmetjenesten i henhold til den nye modellen. Til dette har vi fått veldig god hjelp fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), forteller seksjonssjef Gunn Elisabeth Hval.

Vi snakker her om tjenester som fysio-/ergoterapi, hjemmehjelp og rengjøring, hjemmesykepleie og jobben som forvaltes av søknadskontoret. Den tradisjonelle organisasjonsmodellen hadde medarbeidere plassert i ulike orgbokser, med hvert sitt arbeidssted og hver sin linjevei opp til en leder med ansvar for å koordinere og sikre tjenestekvaliteten.

– Den tverrfaglige dialogen foregikk i stor grad i Gerica. Samhandlingen rundt hver bruker ble vanskeligere siden fagpersonene stod langt fra hverandre organisatorisk, og av og til fysisk. Ofte foregikk kommunikasjonen bare på systemnivå. Fagpersonene utviste individuelt skjønn i møte med innbyggerne. Det er bra, for vi har flinke folk. Men det snøt oss for en helhetlig ivaretakelse av hver enkelt, sier Hval. Seksjonslederen er selv sykepleier, og sier hun forstår at noen faggrupper kan oppleve det som vanskelig å jobbe tverrfaglig.

– Den nye modellen betyr at hver medarbeider i større grad må avklare og forsvare sine egne faglige vurderinger overfor teamet. Det er nytt for mange. Men innbyggerne får en tettere og mer helhetlig ivaretakelse, og vi styrer egne ressurser mer hensiktsmessig, sier Hval.

– Er det ikke trøblete å planlegge i henhold til sykefravær når man tar ned teamstørrelsen?

– Det er en avveining. Tidligere var teamene 25–30 årsverk som hver betjente ca. 200 innbyggere, i dag er de 12 personer som betjener 60–80 innbyggere. Ved behov styrer vi personer på tvers av teamene, noe som er lettere etter at hele tjenesten bestående av 240 medarbeidere er samlokalisert. For øvrig jobber vi kontinuerlig med å bedre nærværs- og fraværsarbeidet, sier Hval.

Hun ser lyst på fremtiden med den nye organiseringen, trass i den store omstillingen hun har krevet fra medarbeiderne sine. – Vi er fortsatt underveis, og skal samles til halvdagssamling med flere øvelser i høst og vinter. Tillitsmodellen innebærer at både ledere og medarbeidere må se seg selv og hverandre i et nytt lys. Vi var smarte og søkte OU-midler, som har hjulpet oss på vei. Konsulentene fra UKE er eksperter på endringsledelse, og det er besnærende å se hvordan teamene finner ut av det litt etter litt, sier Hval til Svein Jørgen Kjenner Johansen i Utviklings- og kompetanseetaten.

Kampen mot flyktninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert søndag 16. september 2018 05:38

I 2015 førte den tyske regjeringen en raus flyktningpolitikk midt i flyktningstrømmen det året. Angela Merkel står med ryggen mot veggen, nå som EU-landene ikke lenger vil løfte i flokk, skriver Dag Seierstad.  

"Hvis hun ikke kan tilby en avtale mellom EU-statene om hvordan asylsøkere skal fordeles, vil Italia enten slutte helt å slippe båtflyktninger i land – eller slutte å registrere dem slik at når strømmen av asylsøkere så velter nordover, vil Østerrike og Tyskland ikke vite hvilket land de skal returneres til. Dermed vil domino-effekten bli slik den ble da strømmen av flyktninger var på det største i 2015: Alle grenser mellom EU-land stenges. Da hjelper det ikke at Tyskland er det land i Europa som har flest naboland.  

EU-kommisjonen har også gått inn for at det opprettes såkalte «mottaksplattformer» i land utafor EU. Slike «plattformer» har til oppgave å «skille mellom økonomiske migranter og de som trenger internasjonal beskyttelse». Lykkes det, vil færre legge ut på livsfarlige reiser, er tankegangen.   Det sier mye om den politikken som EU-kommisjonen nå vil satse på, at en oppfordrer EU-regjeringer «med sterke band til tidligere kolonier» om å sette opp slike «plattformer». Hvor? I det som en gang var kolonier. Foreløpig har flere afrikanske land sagt et klart nei til slike opplegg på deres område.  

Dimitris Avramopoulos, ansvarlig for innvandring i EU-kommisjonen, gir seg ikke, men oppfordrer regjeringer med «privilegerte relasjoner» til tredjeland til å bruke sine «diplomatiske og økonomiske verktøy» for å få oppretta «mottaksplattformer»," skriver Dag Seirstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Obligatorisk tvangsvaksinasjon av barn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert fredag 14. september 2018 05:53

Barnevaksinasjonsprogrammet er det beste helseforebyggende tiltaket innenfor medisinfeltet. Gjennom vaksinasjonsprogrammet har norske barn opp gjennom årene blitt vaksinert mot smittsomme og dødelige sykdommer. Det har resultert til at omtrent 95 % av den norske befolkningen i dag er vaksinert mot alle de kjente smittsomme sykdommene, inkludert meslinger. Siden 1969 da første vaksinen mot meslinger ble en del av vaksinasjonsprogrammet har antall dødsfall på grunn av meslinger gått ned. Siste dødsfall ble registrert i 1989. I følge WHO (World Health Organization), er det registrert en økning på 300 % i meslingtilfeller i Europa fjor. I 2016 døde 13 mennesker av meslinger, mens i 2017 var antall døde opp i 35. Dette uroer mange, også i Norge.

Oslo Arbeiderparti har derfor i bystyret fremmet forslag om at "Oslo Kommune skal søke opp mot nasjonale myndigheter for å få til en hjemmel for et prøveprosjekt i Oslo med obligatorisk barnevaksinasjon." I bystyrets helse- og sosialkomite onsdag gikk Arbeiderpartiet, MDG og Fremskrittspartiet inn for dette. SV sitter ikkeden komiteen, og SVs standpunkt vil avgjøre hva som får flertall og blir vedtatt i bystyret. Jeg heller mot å si ja til forslaget, men er i tvil -særlig knyttet til tvangssituasjonen.

Om tvang skriver Ap i sitt tilsvarende forslag på Stortinget:

"Mulige sanksjoner knyttet til obligatorisk innkalling bør ikke være like strenge som i Frankrike eller Italia. Det er ikke straff av foresatte som er poenget, men beskyttelse av barn mot sykdom, slik de har rett på etter norsk lov og FNs barnekonvensjon. I utgangspunktet virker det for strengt å nekte barn skolerett eller at familier skal fratas barnetrygd. En mulighet som kan gi barn økt beskyttelse og bør vurderes, er at myndighetene nekter uvaksinerte barn å dra til områder hvor risiko for sykdomsutbrudd er forhøyet. Regjeringen bør se på denne og andre mulige sanksjonsmuligheter når den utarbeider forslag til lovendring."

Det er altså ikke snakk om svært inngripende sanksjoner, og det omfatter ikke alle vaksiner. For folk flest vil det bety at man slipper å gi samtykke til vaksinasjon. For de som nekter å motta vaksine vil det kunne innebære bøter eller utreisenekt dersom de velger å ta med barna til land som er utsatt for meslinger, kusma og røde hunder. Hvordan eventuell utreisenekt skal håndteres er uklart.

Hvilket standpunkt mener du jeg og SV skal innta i bystyret?

Etter valget i Sverige: Et gedigent tankekors

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert onsdag 12. september 2018 05:17

Ingbrigt Steen Jensen setter ord på det:

"Sverige i dag:

Jo flere innvandrere som lever i ditt nærområde, jo færre stemmer Sverigedemokratene.

Jo færre innvandrere som bor i nærheten, jo flere stemmer på innvandringskritikerne.

Sverigedemokratene fikk under 10% av stemmene i Stockholm (der det som kjent er forferdelige svenske tilstander), men over 30% i deler av Sør-Sverige, der det knapt bor innvandrere.

Den samme effekten var tydelig i Norge i de første par årene etter "flyktningekrisen" i 2015. De lokalsamfunnene som fikk et asylmottak i nærheten, var først kritiske, men ble fort begeistret over sine nye naboer og lei seg da mottakene ble nedlagt.

Vi som knapt ser innvandrere i hverdagen, er de mest kritiske. Vi som aldri har hørt et bønnerop eller sett en kvinne i niqab, er mest ivrige på å forby dem.

Et gedigent tankekors."

Støtte til mitt forslag vedrørende Akershus Festning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 10. september 2018 06:45

Fagetaten Plan og bygningsetaten støtter mitt initiativ for økt byliv på Akershus Festning.

I sin uttalelse konkluderer de slik: "Etaten støtter forslaget om å ta et kommunalt initiativ for videreutvikling av Akershus festningsby. På grunn av de store nasjonale historiske interessene som knytter seg til det store og bygningsrike området, tiltrår etaten en differensiert tilnærming hvor både militæradministrative og sivile funksjoner inngår.  

PBE anbefaler samtidig at Oslo kommune tar et initiativ overfor regjeringen for å utvikle en langsiktig strategi for økt og mer mangfoldig og byintegrert bruk av Akershus festning.Innledningsvis tilrås at det tas kontakt med Forsvarsbygg/NVF og AK for å utforske hvilkekortsiktige (0- 5 år) tiltak de planlegger å gjennomføre i området, inkludert kulturaktiviteter. Det antas at for det indre festningsområdet vil dette særlig knytte seg til aktiviteter, mens for det ytre festningsområdet kan mulighetene for omforming, gjenbruk og en viss nybygging også utforskes. Etablering av flere forbindelser og tilganger mellom festningen og byveven rundt bør også vektlegges."  

Bakgrunnen er at jeg på vegne av SV tok initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Dette kan bli bra.

Oslo sentrum: Ting blir aldri som det var før

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 08. september 2018 05:29

Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Oslo er i ferd med å bli en grønnere og mer levende by. Det skal bli plass til mer liv i gatene og flere hyggelige møteplasser. Gjennom programmet Bilfritt byliv vil Oslo kommune aktivisere flere områder i byen og bidra til økt byliv i sentrum. Et av virkemidlene for å oppnå økt byliv er å frigjøre områder som har fungert som parkeringsplasser langs gatene og redusere gjennomgangstrafikk. På den måten skapes det mer plass til flere sitteplasser, sykkelveier, lekeplasser, arrangementer og aktiviteter, uteservering, handel og kunst- og kulturtiltak.

Bilaktivister kobler mye av det som de oppfatter som negative nyheter i Oslo til at dette er en konsekvens av bilrestriksjoner i Oslo sentrum. Mesteparten av dette er tull. Det som jeg av og til spøkefullt sier at været i Oslo har blitt så mye bedre med det rødgrønne byrådet.

Hos Estate Nyheter leser jeg «Tall fra Promenaden AS viser at det hittil i år går 7,7 prosent færre mennesker på Karl Johans gate sammenlignet med tilsvarende periode i fjor. I tillegg får Byfolk tilbakemeldinger fra gårdeierne om nedgang i både omsetning og besøkende.»

I Aftenposten: «Dramatisk økning i antall konkurser i Oslo. De siste 12 måneden har det vært flere konkurser og tvangsavviklinger i norsk næringsliv enn etter finanskrisen i 2009. I Oslo har det vært en økning på hele 39,5 prosent.»

Cecilia Stokkeland gir en relevant kommentar: «Hva med at sommeren har vært utrolig fin. Det siste du gjør er å henge i butikker i sentrum i varmen og at du på vei til Hvalstrand eller tilsvarende stopper på en senter for å få med is, brus og ny badebukse?»

Frid Aulund: «Jeg jobber i kontorbygg på Egertorget og er godt kjent på Karl Johan. Utskiftning av både serveringssteder til klesforretninger og mere fasjonable butikker må man også forvente at endrer på hvilke folk og hvor mange som fredes i området. Selv om det ser pent og ordentlig ut er det mindre folkelig enn før med High End mote for et smalere marked.»

Men også: Dette er tall for kun en gate i Oslo sentrum og fanger ikke opp tendensen med at Oslo sentrum forflytter seg, og stadig fler folk og omsetning forflytter seg østover og mot Bjørvika-området.

Egil Krystad Marthinsen gir svært relevante kommentarer: «Jeg ser gjentatte ganger at det er interessenter på eiersiden, de som sitter på eiendom, som klager over svakere trafikk og manglende tiltak fra kommunen etc. Samtidig er det et gullrush i retaileiendom i sentrum og samtlige utleiere skrur prisene opp, noe som kombinert med fallende trafikk gjør det umulig for enkeltstående så vel som kjeder å drive sunn butikkdrift. Profitten ligger i eiendom og ikke i handel. Ser ikke gårdeierne at dette er et delt ansvar? De må legge til rette for at næringsdrivende skal kunne etablere/fortsette deres virksomhet i sentrum om bylivet skal blomstre. Når det kun ligger profitt på nettsalg vil jeg tro det blir færre og mindre stabile aktører som blir overvekten av leietakere i sentrum. Det betyr hyppige utskiftninger og større kostnader for eierne enn langsiktige og trygge leietakere.»

Og kanskje to av de viktigste endringer, og endringer som har gått over mange år: Utbygging av de store bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum konkurrerer med sentrumsbutikkene og netthandel tar over betydelig del av varehandelen. Det eneste vi kan være trygge på er: Ting blir aldri som det var før, og næringsdrivende som ikke har omstillingsevne kan ikke skylde på prosjekter som Bilfritt byliv.

Montebello: Ghetto på Oslos beste vestkant?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert torsdag 06. september 2018 05:03

Oslo bystyre har vedtatt å ta i mot 50 flere flyktninger i år. Fr.P. sa nei.

Det er grunn til å merke seg første setning i finanskomiteens innstilling hvor det heter at komiteens flertall – alle partier unntatt Fr.P. – «mener det er svært positivt at Oslo kommune tar sin del av ansvaret for å bosette flyktninger.» Det som reelt sett står der er at selvsagt skal Oslo kommune ta imot de flyktninger den Fr.P-styrte Staten ber oss om.  Vi lever i en tid hvor flere enn noen gang flykter fra krig, tortur og forfølgelse og hvor Norge – som ofte skryter av å være et av verdens rikeste land – kunne tatt et større ansvar for å gi flyktninger en nødhavn.

Hver gang jeg er på vei til å besøke familie i Fredrikstad passerer jeg Råde i Østfold. Da blir jeg minnet på at Stat og kommuner har et betydelig mottaksapparat som nå står tomt – som her: et statlig asylmottak som kan huse inntil 1.000 flyktninger. I Oslo var kommunen godt i gang med et integreringsmottak på Ila, som den blågrå styrte Staten ikke lenger trengte, og stoppet bevilgningene. KS har på vegne av kommune-Norge sagt tydelig ifra at kommunene og Norge har et apparat til å ta imot betydelig flere flyktninger enn det vi gjør i dag. Og mer enn 1.500 av våre medmennesker har druknet i Middelhavet hittil i år, på flukt fra blant annet Libya – et land norske krigsfly bombet sønder og sammen for noen år siden og hvor samfunnsstrukturene raknet.

Fr.P. er svært fornøyd med at de har fått sine regjeringskolleger fra Høyre og Venstre med på at Norge skal ta et mindre internasjonalt ansvar for mennesker på flukt. Men hvordan mener Fr.P. at regjeringens politikk da skal gjennomføres? I regjeringen stemmer Fr.P. for at Norge skal ta imot et antall flyktninger, men mennesker bor i kommuner. Partileder Siv Jensen har oppfordret sine kommunepolitikere til i alle kommuner å si nei til å motta disse flyktningene. Og Fr.P-erne lokalt følger lojalt opp og stenger kommunegrensene. Dette er dobbeltkommunikasjon.

Oslo bør ikke ta imot en eneste flyktning til, sier Fr.P.  og begrunner dette i at «en ytterligere økning av fjernkulturelle vil gjøre integreringsarbeidet enda vanskeligere.» Jeg skal ikke dvele ved begrepet «fjernkulturelle.» Men det er dette med integrering. Hva er nå det? Vi kan vel kanskje si at de eneste steder vi i Oslo har noe som tilnærmet ligner på en ghetto er på beste Oslos vestkant, som Ullern og Vindern. For ikke å snakke om Montebello, hvor det stort sett er au-pair-ene som har en annen bakgrunn.  Hvite ghettoer.  Skoleelever og lokalmiljøer på vestkanten går glipp av mye med det Blenda-hvite samfunn.

Jeg synes nok å merke at med integrering tenker vi ofte at de andre bør bli som oss. Innordne seg norsk kultur, hva nå det er. Spise fårikål eller brunost, stå på ski, - og kanskje helgefylla. Kan hende integreringen likeså mye skal gå andre veien. At vi har mye å lære av våre nye landsmenn. Det fargerike fellesskap. For det er vel ikke slik som ei dame har sagt: Det er typisk norsk å være god.

Varslertips: Kameraderi i kommunen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 05. september 2018 10:12

Å være i folkets tjeneste innebærer også å være en lyttepost for byens innbyggere. Jeg får mange henvendelser, som den som omtales i et større oppslag i Dagbladet i dag:

"I mars kommer et varsel om ukultur til innboksen til fem personer: Fire bystyrepolitikere - og Dagbladets journalist. Her framsettes anklager om uregelmessigheter ved ansettelsen av flere navngitte ansatte i det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Varselet hevder blant annet at ledende personer i Omsorgsbygg «misbruker makten dem har for å gi venner og familie faste og spennende stillinger». Begrepet «nepotisme» brukes for å beskrive den påståtte ukulturen."

Ja, jeg mottak tipset og sendte 13. mars dette videre til byråd Kjetil Lund (som byrådsansvarlig for Omsorgsbygg) og byrådssekretær Bettina Thorvik:

"En anonym ansatt i kommunen har sendt en henvendelse på privatadresse til 4 bystyremedlemmer (Carl I. Hagen, Ola Kvisgaard, Toril Berge Flatabø og meg) samt til Vegard Venli i Dagbladet. Overskriften er "Varsel om nepotisme/korrupsjon i Omsorgsbygg Oslo KF." Det hevdes - dokumentert ved konkrete navn - at Omsorgbyggs ledelse (adm.dir/HR-direktør) har ansatt familie og nære venner på ureglementert måte. Jeg ønsker å levere dette videre til dere."

Folk som har innspill og kunnskap de gjerne vil dele med meg om er alltid velkommen til å ta kontakt.

Dag Seierstad: Arvebasert kapitalisme

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 05. september 2018 05:04

OECD, Det internasjonale pengefondet og The Economist advarer mot skattepolitikken til Erna og Siv, poengterer Dag Seierstad.

"Skattene er mindre progressive enn før, og den degressive delen av skattesystemet (trygdeavgifter, moms og andre forbruksskatter) utgjør nesten overalt en stadig større del av skattegrunnlaget.

Inntektsskatten har i de fleste OECD-land vært utforma slik at skatteprosenten økte jo større inntekten var, såkalt progressiv beskatning. Fra rundt 1980 har langtidstendensen vært at det er «de rike» som gis store skattekutt og det er kapitalinntektene som skjermes mot skatt, ikke arbeidsinntektene.

Nesten overalt er det skatten på forbruk som øker. Skatt på forbruk, enten i form av generelle omsetningsavgifter eller ved særavgifter (som oftest på biler, drivstoff, alkohol og tobakk), er imidlertid ikke progressiv. I praksis har skatt på forbruk snarere vært degressiv fordi de med lav inntekt bruker en større del av inntekten på forbruksvarer enn de som har råd til å bruke deler av inntekten på andre formål (sparing, investering).

Fra de «blåeste» hold er det de siste åra kommet kraftige reaksjoner på denne utviklingen. Det internasjonale pengefondet (IMF) har for eksempel i flere sammenhenger, første gang i rapporten «Redistribution, Inequality and Growth» fra 2013, dokumentert at økonomisk ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Omfordeling via skatter og overføringer må til for å sikre gode vilkår for økonomisk vekst. IMF har derfor argumentert både for økt skatt på de høyeste inntektene og for eiendomsskatt. (Fiscal Monitor, oktober 2013)

OECD har også argumentert i samme retning, og blant annet gått inn for høy skatt på formue og på arv for å motvirke de økende ulikhetene. Dagens Høyre/Frp-regjering kan derfor ikke skylde på at den ikke vet hva den gjør når den tar arveavgiften helt vekk og reduserer skatten på formue og eiendom på flest mulig måter," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Oslo kommune vant i retten mot "ideell" velferdsprofitør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 04. september 2018 05:27

Da det rødgrønne byrådet i Oslo bestemte at kun ideelle aktører skulle få levere tilbud om drift av sykehjem, steilet de kommersielle aktørene. Først forsøkte de å klage kommunen inn for ESA (EFTAs overvåkingsorgan), men regjeringen forsvarte Oslo kommunes prosedyre. (Oslo har også vunnet en liknende sak mot de kommersielle aktørene innen barnevern.)

En av de kommersielle aktørene, Incita Holding AS, forsøkte en annen strategi: De lagde et datterselskap med ideelt formål. Slik ville Incita sno seg rundt byrådets politiske mål om profittfrie sykehjem. Oslo kommune lot seg ikke lure og kuttet selskapet ut av anbudskonkurransen. Den avgjørelsen tok selskapet til retten. Etter at Incita først fikk medhold i Oslo tingrett, har nå Borgarting lagmannsrett i dom 29. juni gitt Incita Holding AS og PRK Helse AS et sviende nederlag. (se oppsummering i Anbud-365-artikkelen Var ikke ideell aktør – kunne overføre overskudd til kommersiell eier).

Dommen er en seier for Oslos byråd og alle som kjemper for et tydelig skille mellom privat kommersiell drift og privat ideell drift av velferdstjenester. Dommen sier blant annet at dersom en organisasjon legger opp til en struktur som er i grenseland for hva som skal anses som en ideell organisasjon, må det tillates at kommunen trekker denne grensen basert på politiske og reelle hensyn. (tekst fra For velferdsstaten)

Pappa Tore Græsdal seiret: Fylkesmannen gir pålegg til bydelen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 03. september 2018 05:48

Tore Græsdal får assistanse til å følge opp barna Fredrik og Solveig.– Det føles som en stor seier. Nå kan jeg senke skuldrene, sier 39-åringen fra Oslo på ULOBAs nettsider.  

Funksjonshemmede Tore Græsdal søkte i mai 2017 om 32 timer borgerstyrt personlig assistanse (BPA) i uken. Den aktive pappaen trengte assistanse til å løfte Fredrik. Slik skulle BPA bidra til at Tore kunne utvikle båndene til sin nyfødte sønn.  

I avslaget oppga bydel Gamle Oslo at de bare innvilget BPA til å utføre nødvendige helse- og omsorgstjenester: «Bistand til barnepass […] er ikke en oppgave som skal utføres av kommunen». En time praktisk assistanse i uken til husarbeid og lignende fikk holde, mente kommunen.

Tore Græsdal mente det var diskriminerende å frata ham muligheten til å være pappa. Derfor klaget han på bydelens vedtak. 29. juni 2018 ga Fylkesmannen i Oslo og Akershus ham medhold. Statens representant anerkjente at Græsdal, som far og ektefelle, «har krav på bistand til å bidra med din del av oppgavene». I avgjørelsen ble Bydel Gamle Oslo instruert til å innvilge så mange BPA-timer at Græsdal får et forsvarlig tilbud.  

Jeg er alvorlig bekymret for hvordan vi ivaretar hjelpetilbudet overfor byens aller mest hjelpetrengende, og ofte multifunksjonshemmede. Dette er pårørende som 24/7 står i en særs krevende omsorgssituasjon og som yter en innsats det står stor respekt av. At Fylkesmannen i så mange saker må gripe inn og påpeke at Oslos bydeler ikke gir sterkt hjelpetrengende tilstrekkelig hjelp er et dårlig tegn. Det betyr at bydelene, lovstridig, påfører hjelpetrengende en unødvendig tilleggsbelastning. Foreldre må over lang tid leve i en helt unødvendig utrygghet mens klager behandles og legge ned betydelige ressurser i å klage og kjempe. Tid og fokus de i stedet burde hatt i forhold til barnet.  

Vi kan ikke ha det sånn.

Mobbeombudet og Elev og lærlingombudet: Nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 02. september 2018 05:31

I Oslo bystyre drøfter vi nå kameraovervåking i Osloskolen, på et initiativ fra Ungdommens bystyremøte. Ungdommens bystyremøte mener at elever og ansatte ikke skal bli utsatt for kameraovervåkning i skolebygg og på skolens uteareal i skoletida.

Kommunens to ombud på feltet, Mobbeombud og Elev og lærlingombud, støtter dette og bringer inn viktige perspektiver:

«Mobbeombudet og Elev-  og lærlingombudet i Oslo er ansatt av bystyret for å sikre  elevenes rettigheter. Den viktigste rettigheten vi fremmer, er elevens rett til et trygt og  godt skolemiljø.  Selv om vi alle er enige om dette målet, må vi likevel vurdere  virkemidlene vi er villige til å bruke for å oppnå dette.

Retten til et trygt og godt skolemiljø sikres lettere gjennom nærvær og engasjement av trygge voksne heller enn instrumentelle tiltak som kameraovervåkning og adgangskontroll.

I læreplanens overordnede del -  verdier og prinsipper for grunnopplæringen, står det at «Trygge læringsmiljøer utvikles og opprettholdes av tydelige og omsorgsfulle voksne, i samarbeid med elevene." For å oppnå dette må man investere i et godt skolemiljø ved å være tilstede og bygge relasjoner. Det krever ressurser, men gir kvaliteter ved relasjonene og skolemiljøet som ikke vil kunne la seg erstatte av tekniske innretninger. Vi er bekymret for at en skole, istedenfor å analysere og endre på egen skolekultur, i større grad vil kunne ty til overvåkning for å løse komplekse problemer.

Hva kan trengs for å følge elevene tett nok opp?

- Nok personale i forhold til antall elever, inkludert dyktige miljøarbeidere

- Kompetanse i å bygge gode relasjoner og løse konflikter

- Traumesensitiv tilnærming til komplekse problemer hos elever

- Evne til å høre eleven og ta elevens forslag til løsninger på alvor

- Tverrfaglig samarbeid rundt og skreddersydd opplegg for ungdom som strever med fattigdom, rus, gjengtilhørighet og kriminalitet

- Organisering av arbeidstiden slik at det er ansatte tilstede sammen med elevene

- Skolene må vurdere om den fysiske innretningen på bygget og utearealet bidrar til et trygt og godt skolemiljø og om de bør gjøre endringer.

At Bystyret, Byrådet og Utdanningsetaten nå lager et standardsystem for overvåkning på Osloskolene, kan føre til en aksept for overvåkning som tiltak og en økt bruk av dette. Vi ønsker derfor at politikere og administrasjon skal gi skolene veiledning og midler til å jobbe forebyggende med skolemiljøet framfor å satse på å finne gjerningsmenn på et videoopptak i etterkant av uønskede hendelser."

Kloke synspunkter fra de to ombudene, mener nok jeg. Hva mener andre?

Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert lørdag 01. september 2018 05:48

Jeg har mange ganger skrevet om politikerprivilegier og politikerlønninger her på bloggen. Sist var nå i november hvor jeg bl.a. skrev:

"Politikere bør ha det som folk flest. Reise med de samme transportmidler, stå i de samme helsekøene, og ha lønns- og pensjonsvilkår som sammenlignbare yrker.

De første årene jeg var medlem av Oslo bystyre hadde bystyremedlemmer frikort for reiser  med Oslo Sporveier, og frikort til Oslo-kinoen. I mange år ble medlemmene av bystyrets finanskomite invitert til VIP-losjen på fotballkamper på Ullevål.

Sånn kan det selvsagt ikke være, og heldigvis er det i hovedsak ryddet opp i disse eksemplene."

Siste uka har igjen politikerlønninger stått i fokus.

I Oslo har ordfører/byrådsleder samme lønn som statsråder (dvs. 1,3 mill), byråder har 90 % av statsrådslønn (dvs. 1,2 mill) og ledere/nestledere av bystyrekomiteer har 91 % av stortingsrepresentantenes lønn (dvs. 845.000). Gjennomsnittslønn i Norge er i overkant av kr. 500.000, så her er det stor avstand i forhold til befolkningen de skal representere.

Jeg undres over hvordan Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre i Oslo bystyre kan forsvare slike politikerprivilegier. Det er sånt som dette som skaper politikerforakt. Bra at SV-ordfører Marianne Borgen er tydelig på at dette må endres!

Med store bokstaver vil jeg si: Politikere skal ha det som folk flest, og uten særfordeler.

Det folket ikke vet…

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 31. august 2018 05:10

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Les NRK-journalist Eirik Veum i Forsvarets Forum:

"Dagsrevyen, 2. april 2018. For første gang kunne vi i NRK publisere et videoopptak av norske soldater i kamp med krigere fra terrorgruppen IS. Forsvarsledelsen hadde bestemt seg for å offentliggjøre opptaket tatt 21. september 2017. Bildene viste hvordan et kjøretøy med en antatt selvmordsbomber ble beskutt av personell fra Telemark bataljon. IS-terroristen ble drept. Hendelsen skjedde utenfor byen Anah i det vestlige Irak. På opptaket kunne en høre norske stemmer.

– Kjør på, kjør på, kjør på. Bra skyting. Nydelig.

– Bra jobba. Spot on. Jævlig bra jobba.

Samme kveld publiserte nrk.no en artikkel. Den hadde hovedfokus på hendelsen, men ga også mer informasjon om det norske Irak-bidraget.

I nyhetsredaksjonen var vi spente. Hvordan ville NRKs publikum reagere på opptaket? I motsetning til andre utenlandsoppdrag har det ikke vært bred oppmerksomhet om Irak. Få kjente til at norske soldater har deltatt i krigshandlinger på bakken. Det er blitt skapt et inntrykk av at de er rådgivere og instruktører, men ikke at de er ute ved frontstillingene. Utover kvelden spredte saken seg til andre medier. Det ble livlig i kommentarfeltene. Mange spurte hvorfor ikke stortingspolitikerne og forsvarsledelsen har fortalt mer. Andre var redde. Hvis nordmenn dreper IS-krigere i Irak, vil terrorister da komme hit for å drepe oss? Det var også dem som reagerte med sinne. Hvorfor skal norske soldater gjøre jobben som irakerne bør gjøre selv? Er det riktig at vi skal hjelpe dem i deres krig?  

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen skal ha ros for at han nedgraderte opptaket. Han ønsket åpenhet om Norges krigføring og ville vise virkeligheten slik den er. Det riktig å gjøre i et land som sender soldater i krig.Åpenheten hjelper samfunnet til å håndtere veteraner som kommer hjem. Åpenhet vil også forberede folket på at ikke alle nødvendigvis vender tilbake i live.  

Støtter politikerne åpenheten? Stortingets avgjørelse om å bidra i kampen mot IS ble avgjort i lukkede møter i den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen. Siden da har det vært lite oppmerksomhet. Er det slik at norske politikere nok en gang kvier seg for å snakke om krig? To forsvarsministere har riktignok vært tydelige ved enkelte anledninger, men er det nok?   

Norge deltar i krigshandlinger, men vi snakker ikke om det. Stillheten er en hån mot demokratiet og et problem for vårt samfunn. Vi får hjem krigsveteraner, men mange vet ikke at det er det de er," skriver Eirik Veum i Forsvarets Forum.