- Detaljer
-
Overordnet kategori: Temaer
-
Kategori: Barn og Unge
-
Publisert lørdag 20. oktober 2018 10:45
Mandag lanseres Simon Malkenes sin bok "Det store skoleeksempelet." Boka innledes slik:
"Det var ikke haikudiktet som startet dette. En knapp måned tidligere hadde jeg vært gjest i Dagsnytt atten-studioet for om snakke om konsulenter som skulle løse problemene med vold i osloskolen. Jeg hadde tidligere forsøkt å få innsyn i nøyaktig hva konsulentene skulle gjøre. Utdanningsetaten avslo innsynskravene. Hensynet til selskapenes konkurranseevne var viktigst. Forretningshemmeligheter måtte ikke røpes. Men jeg gav meg ikke. Jeg mener offentligheten har rett til å vite hva som foregår i den offentlige skolen og hvordan fellesskapets midler brukes. Spesielt når en mistenker at måten skolene drives og ledes på, ikke er til elevenes beste. Denne spørringen og gravingen hadde gjort meg til en rød klut for Utdanningsetaten.
1. februar 2018 skrev VG at det fremkom frykt og sterke reaksjoner da det året før ble kjent at alvorlige voldshendelser og bruk og salg av narkotika var et vanlig problem på flere videregående skoler i Oslo. Daværende kunnskapsminister Henrik Asheim (H) hurtiginnkalte både Oslo kommune, statsrådene Sylvi Listhaug og Per-Willy Amundsen, politimester Hans Sverre Sjøvold og andre fagpersoner til et stormøte om forholdene i oktober 2017. Utdanningsetaten engasjerte deretter konsulentselskapet Ernst & Young (EY) til å løse problemene med vold og uro i videregående skoler. Avtalen med konsulentene var ikke støttet av politisk ledelse. EY skulle dra rundt på de åtte problemskolene og gjennomføre «ståstedsanalyser». 6. februar kom de til min skole.
Områdedirektør for videregående skole, Pål Riis, innledet. EY skulle løse problemene med vold, dop og gjengkriminalitet og alt som skolene og lærerne kjemper med i klasserommene hver dag. Det skulle de gjøre ved å finne «rotårsak, gjennomføringskvalitet, fasilitering av medarbeiderinvolvering, utfordringsbilde og ved å lage dynamiske dokumenter». Så snakket konsulentene. De kunne fortelle at de syntes det var artig med skole. Så snakket de om at dette ikke var et forskningsprosjekt, og at det var bra å være ute og «titte» litt. Tidligere hadde de blant annet «tittet litt» hos TINE, for å se og «skjønne litt greia», sa de. Konsulentene mente at det ikke var så viktig hva en gjorde, bare en gjorde det fullt ut. «Hva om jeg er uenig i ståstedsanalysen», spurte til slutt Pål Riis retorisk. Det skal ikke være mulig, konkluderte områdedirektør Riis.
Det hele var ikke spesielt tillitsvekkende. Jeg forsto ikke hva de mente. Hva gjør EY når de fasiliterer? Jeg skrev en kronikk om dette i Dagsavisen 8. februar. Den førte til at jeg ble invitert til Dagsnytt atten-studioet første gang, dagen etter sammen med utdanningsdirektør Astrid Søgnen.
Jeg sa at EY-konsulentene ikke forstår livet i klasserommet og de utfordringene jeg som lærer står overfor. Derfor kan de heller ikke løse dem. På direkten hadde utdanningsdirektør Søgnen store problemer med å forklare hva en ståstedsanalyse er. Det kom også frem at konsulentavtalen var i strid med byrådets politikk. Under sendingen pekte jeg på inntakssystemet og opphopingen av krevende og sårbare elever ved enkeltskoler som rotårsaken til problemene.
Konsulentene skulle intervjue et utvalg lærere, og etter påtrykk mot ledelsen fra kollegaer ved skolen ble jeg intervjuet som en del av ståstedsanalysen ved Ulsrud videregående skole. EY-intervjuet ble gjennomført fredag 16. februar på et kontor på skolen. Intervjuet varte en times tid, og dekket flere temaer.
Jeg tok opp intervjuet og gjorde det tilgjengelig på nett. Les utdrag av intervjuet under "les mer" nedenfor. I løpet av en ukes tid hadde noen hundre spilt det av. Ledere i Utdanningsetaten og ledelsen ved skolen min må ha fulgt nøye med på min aktivitet på sosiale medier. Uken etter intervjuet fikk jeg nemlig vite at min rektor var «forbannet» på grunn av intervjuet, han likte ikke det jeg hadde fortalt.
Opptaket ble også hørt av redaksjonen i NRK Dagsnytt atten. Jeg ble derfor invitert tilbake til studio. Seks dager etter sendingen fikk jeg en e-post med emnefeltet «Personalsak». Mine uttalelser skulle ha krenket elevene mine. Det som har blitt hetende Malkenes-saken, var i gang. Den handler ikke om meg, eller høytlesning av «haikudikt» på et debattprogram. Den handler om ambisjonen om å lage verdens beste skole i Oslo ved å presse en mangfoldig virkelighet inn i et trangt ideologisk rammeverk. Forhistorien er å finne i arbeidet med denne boken i arbeidet med å dokumentere og forstå osloskolen. Boka du nå skal få lese, er resultatet av dette årelange arbeidet.
Historien starter med omveltningene i skolen fra starten av 2000-tallet og frem til i dag, de uintenderte konsekvenser de fikk for livet i skolen, og de feilslåtte tiltakene som ble satt inn for å løse disse problemene. Det gav en skole der makten over skolehverdagen ble flyttet vekk fra lærere og rektorer og over til områdedirektører og byråkrater, der man skapte en kultur der «omdømme» og mediehåndtering ble viktigere enn åpenhet og ytringsfrihet. Dette gikk utover barna, særlig de mest sårbare av dem."
Les utdrag av intervjuet med Ernst & Young under "les mer."
