Helsetilstanden på Grünerløkka

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 17. oktober 2020 05:19

Spennende faktarapport om helsetilstanden og helseutfordringene for innbyggerne i bydel Grünerløkka:

De aller fleste som bor i Bydel Grünerløkka (BGA) er tilfreds og lever gode, sunne liv. Samtidig viser Helseoversikt for Bydel Grünerløkka 2020 –2023 at bydelen ha rvarierende resultat på de ulike måleparametere for folkehelse og levekår sett i forhold til andre kommuner o gbydeler i Oslo.

Det er geografiske ulikheter, mellom og innenfor delbydelene, forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn, forskjeller etter landbakgrunn og kjønn. Forskjellene mellom delbydelene kan til delstilskrives ulik befolkningssammensetning. Enkelte delbydeler som Sinsen, Grünerløkka vest, Dælenenga og Rodeløkka ligger under snittet innen oppvekst-og levekår og andre måleparametere, mens delbydel Hasle og Løren plasserer seg høyt over gjennomsnittet iOslo på flere områder.

Blant de største folkehelseutfordringene i bydelen er det spesielt viktig å trekke fram følgende:

- Bydelen kommer dårligere ut enn snittet for Oslo og landet som helhet innen flere oppvekst-og levekårsparametere som; andel barn og ungesom lever i lavinntektsfamilier, trangboddhet, enslige forsørgere,frafall fra videregående skole og forventet levealder

Andre faktorer som påvirker folkehelsen for innbyggerne i bydelen er:

- Det er ikke like tilgjengelige grøntområder,rekreasjonsområder, natur-og friluftslivsmuligheter som i andre bydeler i Oslo

- Det er i hovedsak blokk/leiegårder i bydelen og mange kommunale boliger

- Det er høyere arbeidsledighet og andel som har sosialhjelp som hovedinntektskilde enn i Oslo generelt

- Det er en del rusproblematikk og psykiske symptomer blant befolkningen

- Det er høy dødelighet og flere dør av kreft i forhold tilsnittet i Oslo

- Svært mange kvinner har KOLS og flere får hoftebrudd sammenlignet med Oslo ellers

- Flere opplever å være utrygge på kveldstid, og flere benytter hasj enn i Oslo ellers

- Flere ungdom har høy skjermtid utenom skoletid, er lite fysisk aktive, tror ikke på et godt og lykkelig liv og er misfornøyde med seg selv og sine familier sett i forhold til gjennomsnittet i Oslo.

God oversikt er viktig for å gjøre kunnskapsbaserte valg når bydelen skal prioritere nye tiltak og målgrupper og for å se effekten av igangsatte tiltak. Her er det nyttig kunnskap som bydelspolitikerne kan gripe fatt i.

Inga Marte Thorkildsen: Tid for tillitsreform

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 15. oktober 2020 05:38

"Jeg drømmer om et hjelpesystem der folk ikke sendes fra sted til sted avhengig av problemene de har. Vi kunne jo begynt med barna og familiene deres - søkt om å få gjøre et ordentlig forsøk?"

Byråd Inga Marte Thorkildsen utdyper sitt sin innlegg fra i går.  

Hvis vi vil og våger, kan vi lage hjelp som er mer på innbyggernes premisser, og som også gir fagfolk mer frihet og tilfredshet i jobben.

En tillitsreform må ta utgangspunkt i innbyggernes behov. Vi blir nemlig ikke bedre enn vår evne til å lytte til innbyggerne våre, og spesielt de som har det dårligst, de som er mest avhengige av at systemene fungerer - de som ikke har makt i egne liv - som barn og unge. Vi blir best når vi tenker på dem, ikke som kunder eller bestillere, men som de viktigste samarbeidspartnerne til hjelpere som ønsker å gjøre sitt beste. Vi må gi ansatte tid til å bli kjent med familiene, med barna og ungdommene, så de oppnår den tilliten som er nøkkelen til god hjelp. Dernest må vi gi dem handlingsrom til å gjøre det rette.  

Jeg brenner for at dyktige fagfolk skal slippe å bruke tida si på å finne fram i kompliserte systemer, stå i eviglange telefonkøer, søke om hjelp som tar så lang tid at problemene bare blir verre. Jeg brenner for at fagfolk skal slippe å slite seg ut. For jeg har sett så mange dedikerte fagfolk bli utbrente fordi systemene som skulle hjelpe bare ikke hjelper. Det blir for liten tid, for mange kokker, altfor mye søl. Vi må ta bedre vare på fagfolka, sånn at de orker å ta vare på oss! Da må systemene bli enklere, ressursene bli tilstrekkelig, byråkratiet bli mindre omfattende."  

Les hele hennes utdypning nedenfor.

BUP: Dagens systemer er i utakt med barn og unges behov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 14. oktober 2020 05:30

Det er byråd Inga Marte Thorkildsen som sier dette:

"Det er egentlig helt merkelig at det psykiske helsehjelpsystemet for barn og unge er laget som de er (tenker da først og fremst på BUP-ene i spesialisthelsetjenesten):

- De er utilgjengelige for barn og unge i det daglige

- Ventetida er ofte lang, og mange må reise langt for å komme dit

- Barna og ungdommene må dra i skoletida og mister verdifull undervisning

- Det stilles krav om utredninger med skjemaer (som barn ofte hater), og diagnoser (som kan virke sykeliggjørende) før barna kan få hjelp

- Barna møter voksne de i utgangspunktet ikke har et forhold til, til samtaler på et kontor

- Ofte tilbys barna maks en time (eller tre kvarter) i uka

- Foreldre har i utgangspunktet innsyn i det barna snakker med behandler om " 

Les hele hennes tekst nedenfor.

Da dugnad ble klassekamp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 12. oktober 2020 05:53

"Dugnad ble det kalt, da helsepersonell fikk svekket sin rett til hviletid over natta; da lærerne plutselig måtte jobbe døgndrift for å ivareta undervisning til barn under stadige rop om at de «sårbare» ikke ble ivaretatt. Dugnad het det når ufrivillig deltidsarbeidende og ringevikarer mistet halve lønna og de permitterte og ledige møtte et NAV-system like ridd av mistillit til dem, som regjeringen møtte bedriftenes kontantstøtte med tillit". I Sentralposten, medlemsbladet til Norsk tjenestemannslag Sentralforvaltningen, skriver For velferdsstatens Helene Bank om hvordan krisetiltak og dugnadsbegrepet misbrukes.  

"Finansinstitusjonene fikk økt frihet og negativ styringsrente, flyselskapene fikk lånegarantier med sikkerhet i fellesskapet, oljefondet ble tappet for å gi kontantstøtte til småbedrifter så de kunne betale faste utgifter til huseiere, mens krisehjelp til kommunene ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Kommunal velferd, kommunale koronatiltak til helse, omsorg og undervisning, rammes nå av dette. Lokaldemokratiet strupes mens regjeringen og toppen av næringslivsaktørene stråler av handlekraft og velstand."

- Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått skriver Bank, det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser som velger partier som tørr å styre. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke.

Les artikkelen her.

Velkommen inn

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 10. oktober 2020 05:41

Alna bydel skal, med støtte fra Helsedirektoratet gjennomføre et pilotprosjekt for å utvikle og teste ut en metode for hvordan kommunens kunnskap om og direkte kontakt med innbyggerne kan utnyttes bedre i samspill med frivillig sektor og deres nettverk.

Målet er at alle seniorer blir invitert inn i frivillighetens fellesskap på en trygg måte. Langt flere seniorer kan og vil delta i frivilligheten enn de som er aktive i dag. Organisasjonene vet ikke hvordan de skal invitere inn de som ikke deltar, og seniorene som ikke er aktive vet ikke hvor de skal starte.

Hvordan kan det frivillighetens virkemidler og det offentliges virkemidler for kontakt med eldrebefolkningen, som f. eks. gjennom seniorveiledere, biblioteker, helsehus, kunnskap om livshendelser og kontaktinformasjon, utnyttes bedre sammen med frivillig sektor?

Å invitere inn de som står utenfor frivilligheten gir god folkehelse og langt flere ressurser til å løse samfunnsnyttige oppgaver.

Prosjektet har som visjon at

- Eldre opplever deltakelse og tilhørighet i frivilligheten.

- Oslo samskaper løsninger sammen med frivillig sektor og næringsliv og på tvers av tjenester.

Et spennende og viktig prosjekt.

Oslo satser på sirkulær økonomi

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert torsdag 08. oktober 2020 05:06

I Wikipedia heter det:

"Sirkulær økonomi, kretseløpsøkonomi, er et prinsipp for økonomisk virksomhet som har som mål at ressurser forblir i økonomien lengst mulig. Dette ønskes oppnådd ved redusere råvarebruk, avfall, utslipp og energiforbruk til et minimum. Sirkulær økonomi har også som mål at produkt gjenbrukes, gjerne også utenom sitt opprinnelige formål (oppsirkulering). Tilhengere av sirkulærøkonomi omtaler gjerne virksomhet som ikke etterlever disse prinsippene som «lineærøkonomi», «bruk-og-kast-økonomi», «kjøp og kast-karusellen» osv. fordi de anser at dette forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. Tilhengere av sirkulær økonomi ønsker å se avfall som en ressurs og at produkter designes slik at materialene lettere kan gjenvinnes."

Byrådet jobber nå med en temaplan for sirkulær økonomi, og som det heter: «Temaplanen for sirkulær økonomi i Oslo skal vise hvordan kommunens arbeid for en mer sirkulær økonomi skal bidra til å skape arbeidsplasser, økt verdiskaping og betydelige klima-og miljøgevinster. Temaplanen skal vise hvordan dette skal gjøres gjennom kommunens eget virkemiddelapparat og gjennom å påvirke innretning og anvendelse av regionale og nasjonale virkemidler.»

Nedenfor er det oppdrag Renovasjons- og gjenvinningetaten har fått for å utarbeide faktagrunnlaget.

Dette er spennende!

Utrygg markedsplass

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert tirsdag 06. oktober 2020 05:02

Velferdsetaten har lagt fram en kartlegging  av det  åpne rusmiljøet i Brugata/Storgata  i Oslo sentrum.

I forordet til rapporten heter det:

"Siden 2011 har Oslo kommune vektlagt en kunnskapsbasert tilnærming som også Oslo politi og andre aktører har sluttet seg til. Gjennom sentrumsarbeidet har strategien vært å både gi god hjelp og å ha kontrolltiltak. En økende erkjennelse av sammenhengene mellom åpne rusmiljø og tilbudene som gis, har medført et ønske om å desentralisere og gi god hjelp nær der brukerne bor.

Siden 2011 har det skjedd mye positivt, men vi ser også at vi har mye igjen. Samtidig har de åpne rusmiljøene flyttet seg østover i sentrum og et av områdene som de siste årene har blitt er preget av åpne rusmiljø er områdene i og rundt Brugata og Storgata. I tillegg til at Uteseksjonens sommer-tellinger viser at miljøet har vokst i omfang, får vi tilbakemeldinger på at forholdene innad i rusmiljøet er preget av vold, trusler og utrygghet. Næringslivet og andre aktører i området melder om både sjenanse og andre utfordringer knyttet til det åpne rusmiljøet.

Denne rapporten blir nå en del av kunnskapsgrunnlaget for det videre arbeidet overfor det åpne rusmiljøet i Brugata og Storgata. For noen av funnene kan vi raskt komme i gang med foreslåtte tiltak. Andre funn må vi jobbe videre med sammen med andre aktører. Arbeidet bygger på en helhetlig tilnærming der vi skal ta mange hensyn samtidig for å gjøre byen vår bedre for alle som bor her," heter det blant annet.

Les rapporten på linken.

Vennligst slett meg ........

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 05. oktober 2020 05:51

Kan du vennligst slette mitt navn fra minneoppropet for drapet til Benjamin Hermansen? Det spørsmålet har jeg fått relativt ofte opp gjennom årene. Holmlia-drapet var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar 2001 hvor 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept. Etter drapet var jeg ansvarlig for en minneopprop på internett som samlet hele 75.000 underskrifter. Selv med et så alment akseptert budskap som dette har i etterkant mange bedt seg slettet av frykt for betydningen det kan ha når de søker jobber.

"Stadig oftere får vi henvendelser fra personer som vil ha slettet eller endret gamle artikler på nettet. Som oftest er det søkemotoren Google som oppleves som et problem. Begrunnelsen for å kreve sletting er ofte at den omtalte skal søke jobb, og at man er redd for at den potensielle arbeidsgiver skal gjøre et Google-søk på navnet. Da kommer den gamle artikkelen opp hvor man har uttalt noe man angrer på siden, eller man har fremstått med en historie som man frykter vil bli oppfattet negativt," skrev Morten Abel for en stund siden i Aftenposten.

Og Morten Andersen skrev om det samme i Aftenposten for noen uker siden: "Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten?"

Dette er et saksområde som opplagt har mange sider. Hva mener du?

Aktiv dødshjelp - aktiv livshjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 04. oktober 2020 05:09

"Aktiv dødshjelp var tema når NRK Dagsrevyen i går kveld presenterte historien til en 24 år gammel mann som valgte å dra til Sveits for å få aktiv dødshjelp.  

Jeg kjenner hundrevis, for ikke å si tusenvis, av mennesker med store og krevende funksjonsnedsettelser. De fleste opplever ikke først og fremst sin egen kropp eller helse som den største begrensningen i livet eller for livslysten. Deres historie handler mer om kampen for aktiv livshjelp. Det er en kamp mange dessverre må kjempe, hver dag. Dette er en kamp mot uforstand, begrensende regler, tungvint byråkrati, saksbehandlere som velger å være motspillere i stedet for medspillere. Det er beklageligvis en kamp mot hjelpeapparatet som skulle være til hjelp.  

Jeg håper ikke at denne saken vekker debatt om aktiv dødshjelp. Den bør vekke debatt om aktiv livshjelp. Den bør vekke debatt om hva vi som samfunn, politikere, fagfolk og folk flest gjør for å skape holdninger og handlinger som gir alle rett til et liv i verdighet. Alle har rett til et aktivt liv. Et liv ut fra egne forutsettinger og egne preferanser. Ikke et liv hvor du er stuet bort for bare å overleve.Livet handler ikke om å overleve, men om å få leve ditt liv, slik du er. Det er på ingen måte en umulighet eller urimelighet. Det er ikke kroppene våre som svikter. Det er politikken som svikter," skriver Lars Rovik Ødegård blant annet.  

Les hele hans tekst nedenfor.

Frode Ersfjord: Vil Arbeiderpartiet beskytte Norge med atomvåpen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert lørdag 03. oktober 2020 05:25

"I Norge har dagens regjering brukt mest tid på å dreie atomvåpendebatten inn som et spørsmål om Norges NATO-medlemskap. Selv om utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide har svart Stortinget at det ikke er noe juridiske hindringer for Norges signering av et atomvåpenforbud, fortsetter natomyten om at en signatur vil være politisk umulig for Norge.

Sistemann ut i den politiske ordleken, er Arbeiderpartiets programkomite. I utkastet til partiprogrammet for 2021 står det at "I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det politisk umulig for NATO-land som Norge å undertegne uten å redusere vår mulighet for innflytelse og beskyttelse."

Norges rolle i internasjonalt nedrustningarbeid har tidligere vært å lede an. Vi var med på oppstarten av Det humanitære initiativet, som førte til atomvåpenforbudet. Vi tok initiativer som var med på å gi verden forbud mot landminer og klasevåpen. Små stater kan spille en betydningsfull rolle dersom de tør.

Innledningen til neste års valgkamp trenger partier som fjerner seg fra tvetydigheter om hvor de står når det kommer til nedrustning av våpenet som kan ødelegge oss alle. Utenrikspolitikere som Anniken Huitfeldt i Arbeiderpartiet, bør ønske den utfordringen velkommen," skriver Frode Ersfjord blant annet.

Og han får svar fra Anniken Huitfeldt.

Les hele artikkelen nedenfor. Les også kommentar fra Cecilie Hellestveit, konflikt- og folkerettsforsker.

Sykehusplanleggingen i Oslo er gått av sporet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert torsdag 01. oktober 2020 05:10

"Planene for «målbildet» i utbyggingen av Oslo universitetssykehus, OUS, vedtatt av helseministeren i 2016, er som kjent kort sagt at innholdet i Ullevål sykehus skal flyttes til Gaustad og Aker, Ullevål legges ned og tomten selges. Når Ullevål legges ned må de bydeler som har lokalsykehus der fordeles på Gaustad og Aker.

For Stovner og Grorud bydeler bygges det ikke på Aker i fase 1, vi skal bli på det overbelastede Ahus. Fase 2 i OUS-utbyggingen vil tidligst gi de to bydelene sykehus på Aker i 2036, men fase 2 kan bli droppet „om det er senger nok“. Den vurderingen gjøres av helsebyråkrater med hensikt å spare utgifter, og å overføre pasienter til kommunen."

Bente Odner og Randi Werner-Erichsen gjennomgår sakens behandling og oppdater oss på status pr. i dag.

DET er sannelig ikke noen lystelig lesning. Hva tenker du?

Les deres artikkel under "les mer."

Oslo-barnevernet: Styrking av det kommunale institusjonstilbudet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 30. september 2020 05:19

Oslo-barnevernet faser ut bruken av kommersielle aktører ved å styrke det kommunale institusjonstilbudet.

I tildelingsbrevet for Barne- og familieetaten for 2020 heter det:

"Det henvises til byrådserklæringens målsetting om en plan for å styrke det kommunale barnevernet og fase ut bruken av kommersielle aktører. Kommunens avtaler om kjøp av institusjonsplasser med de kommersielle aktørene utløper 30.06.2021. Utfasing av kommersielle aktører innebærer at Barne-og familieetaten må omstille sitt institusjonstilbud til å ta et hovedansvar for tilbudet av institusjonsplasser til bydelene.

Barne-og familieetaten bes gjennomføre en risikovurdering av å utfase de kommersielle aktørene ved utløpet av gjeldende rammeavtaler. Det skal skisseres hvilke utfordringer etaten vil stå overfor ved å ta et større kommunalt ansvar for tilbudet av institusjonsplasser, evt. supplert med tiltak levert av ideelle aktører. Risikovurderingen skal også omhandle økonomiske konsekvenser både for etaten og bydelene ved en slik utfasing. Det vises i den forbindelse til enigheten mellom partene, Landsforeningen for barnevernsbarn og Ideelt barnevernforum om å utvikle tilbud i egen og ideell regi, i samarbeid med barn og unge i barnevernet, medarbeidere og tillitsvalgte.

Barne-og familieetaten bes videre om å utarbeide et forslag til prosjektplan for et tjenestetilbud innen barnevern i Oslo uten kommersielle aktører innen utgangen av 1. kvartal 2020. BFE skal med bakgrunn i dette etablere et prosjekt for å møte barns og bydelenes behov, med mål om å utvikle et kommunalt tilbud som skal være minst like bra som dagens tilbud."

Og som det går fram av dette brevet: Arbeidet er i gang.

Assange er en varsler, ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 29. september 2020 05:24

Dette sa jeg da jeg på vegne av SV holdt en appell på Borgerinitiativet Don't Extradite Assange - Oslo sitt arrangementet foran Stortinget i går ettermiddag.

Jeg sa blant annet:

"Norsk forsvarsevne er avhengig av at folk flest har tillit til at det norske forsvaret tjener oss og ikke Trump-styrte USA. Da må vi tåle en forsvars- og sikkerhetspolitisk debatt med større tilfang av fakta.

Varslere som Julian Assange og nettstedet Wikileaks er her en viktig sikkerhetsventil.

SV mener Assange må få en beskyttelse som varsler. Det er klart feil å utlevere ham til USA, med fare for hans liv. Trump  har sagt dødsstraff er passende.

Det er påfallende hvor tause regjeringen og regjeringspartiene er. Forholdet til USA går foran helt grunnleggende prinsipper for å beskytte varslere. Som Norge hele tida har leflet med Israel i Vanunu-saken.

Nettsteder som Wikileaks, og personer som Snowden og Assange, styrker ytringsfriheten og vår mulighet til å føre en demokratisk og åpen debatt om forsvars og sikkerhetspolitikk. Den offentlige debatten og de politiske endringene som har fulgt i kjølvannet av avsløringene harbidratt til en fredeligere og bedre verden.

SV mener Assange er en varsler, og ikke en krigsforbryter. Han burde fått Nobels fredspris."

Les hele appellen nedenfor, under "les mer."

Dag Seierstad: Alle togruter på anbud?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 28. september 2020 05:09

Et nei til EUs jernbanepakke 4 ivaretar norsk handlefrihet. Det gjør ikke et ja, skriver Dag Seierstad.

"Stortinget har valget: Enten stemme ja til jernbanepakke 4 – og binde oss til varig konkurranse om all togtransport i Norge. Eller vente med å ta standpunkt til jernbanepakke 4 for å se hvordan erfaringene blir med den konkurransen som prøves ut på de togstrekningene som inngår i jernbanereformen fra 2015.

Dette er ingen ja/nei-votering mellom to likeverdige alternativ:

Et nei-utfall sikrer at den norske jernbanepolitikken fortsatt er underlagt det norske demokratiet. Stortinget og velgerne har fortsatt ansvaret for hvordan norske jernbaner skal utvikles.

Et ja-utfall overlater det grunnleggende ansvaret for jernbanepolitikken til EUs beslutningsorgan og EU-domstolen.

Det norske demokratiet bedres ikke hvis et knapt flertall på Stortinget tiltar seg retten til å hindre framtidige velgere og folkevalgte i å føre en jernbanepolitikk som kunne komme i strid med rettsaktene i EUs jernbanepakke 4," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Aktivitetsplikt, en pisk?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 27. september 2020 05:32

Høyre ønsker aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere. I dag er det kun mottakere under 30 år som har aktivitetsplikt. Erfaringer viser at aktivitetsplikt kan "skremme" mottakerne over i midlertidig og utrygt arbeid, sier Lars Inge Terum.

"Er det så grunn til å tro at aktivitetsplikt for Robert, og dem over 50 år, vil være noe annet enn for Robin og de unge?  

Robert og de andre mottakerne på rundt 50 år har oftere over lengre tid gått inn og ut av arbeid, enn de unge. De har oftere mer omfattende helseplager og sliter med flere utfordringer. I tillegg har de oftere ansvar for barn. Det vil derfor være mer krevende å finne relevante aktivitetskrav og skal de være hensiktsmessige må de tilpasses den enkelte. Faren er at det kan bli viktigere å stille krav om aktivitet, enn å sikre at kravet som ble stilt er meningsfullt og relevant.  

Det kan få som konsekvens at Robert og de over 30 år i større grad skal bli sendt fra tiltak til tiltak, uten at det er hensiktsmessig ut fra deres situasjon. I tillegg kan det bli mer krevende å vurdere om manglende innfrielse skal føre til trekk i ytelsen, når barn er involvert. I hvilken grad aktivitetsplikten blir en pisk mot dem som sliter, vil være avhengig av hvilke krav som stilles og hvilke prosedyrer som følges når mottakere over 30 år ikke innfrir kravene," skriver Terum blant annet.

Les hele artikkelen under "les mer."