Oslo kommunes kontrollutvalg møtes tirsdag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 22. januar 2021 04:26

Tirsdag har vi møte i Oslo kommunes kontrollutvalg.

Vi skal blant annet behandle:

- Bymiljøetaten - drift og vedlikehold av veinettet

- Etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen - risiko og vesentlighetsvurdering

- Informasjonssikkerhet i Vann- og avløpsetaten (NB Saksdokumenter er unntatt fra offentlighet som "sikkerhetsgradert" og "taushetsbelagt" informasjon. Foreløpig er store deler av informasjonen hemmelig også for Kontrollutvalgets medlemmer! Mer enn 50 sider er helt eller delvis sladdet. Kontrollutvalget må selvsagt ha fullt innsyn i all informasjon. Jeg er trygg på at de øvrige kontrollutvalgsmedlemmer og Kommunerevisjonen er enig i det, og at det legges til rette for at vi som utvalgsmedlemmer evt blir autorisert/sikkerhetsklarert. Så får vi også se på om det her er et hemmelighold ut over det som er nødvendig)

- Forslag til forvaltningsrevisjoner, eierskapskontroller og oppfølgingsundersøkelser med oppstart 1. halvår 2021

Innspill til sakene som skal behandles er velkommen, og ikke minst: innspill til saker som Kontrollutvalget burde se på.

18.000 Oslobarn i familier med lav inntekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 20. januar 2021 04:17

"Over 18 000 barn vokser opp i familier med vedvarende lav inntekt i Oslo. Over 17 prosent av alle barn i Oslo lever i familier med vedvarende lavinntekt. Nærmere 8 av 10 barn i lavinntektsfamilier har innvandrerbakgrunn.

Dette er ofte store, barnerike familier der forsørgerne har svak tilknytning til arbeidslivet. Barnefamilier har de lengste stønadsperiodene på sosialhjelp og mottar de høyeste beløpene.

Bydeler med sammensatte levekårsutfordringer har en høyere registrert ungdomskriminalitet enn øvrige bydeler. Sårbare unge i disse områdene er særlig utsatt for å bli fanget opp av miljøer som kan ha negativ innflytelse."

Vi kjenner det fra før, men det kan være nyttig å bli minnet på det. Og ikke minst: Hva kommunen gjør for å motvirke dette.

Les et, av flere, innspill fra Oslo kommune til det statlige By- og levekårsutvalget.

Rolf Kåresen: Sykehusutbygging i Oslo – En gavepakke til eiendomsutviklere

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 18. januar 2021 19:42

Tidligere Ullevål-sjefslege Rolf Kåresen er klar:"Jeg mener at sakens kjerne, som førte til at Raymond Johansen og Bent Høies altfor tidlig tok standpunkt til det målbildet som nå gjelder, å selge Ullevål, forklares ved det styrelederen i Helse Sør Øst, økonomen Svein Gjedrem har uttalt: Ullevålområdet er mer verdt som boligområde enn som sykehusareal. De setter mao kortsiktig økonomisk gevinst foran den faglige, miljømessig og på lang sikt økonomisk mest funksjonelle løsningen.

Håpet om at den sunne fornuft skal vinne, er fortsatt der. For prosjektet skal nå først fullføre konseptet. Det mener de å ha klart i slutten av januar. Så sendes det til Oslo plan- og bygningsetat for godkjenning av reguleringsplanen og til By- og Riksantikvar som skal se til at verneverdiene er ivaretatt. Det er de ikke: Begge instanser har varslet innsigelser," skrev han blant annet i en Klassekampen-artikkel for et år siden.

Flere har etterlyst den, og jeg legger den derfor ut på ny. Les hele artikkelen under "les mer."

Barnevernet kan ikke være en isolert tjeneste

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 18. januar 2021 04:21

Byråd Inga Marte Thorkildsen: "Skal vi lykkes i å skape et barnevern som fungerer bedre, må vi tenke bredt. Oslo kommune gjør nå en gjennomgang av alle tjenester på barnevernområdet for å videreutvikle et trygt og nyttig barnevern.

Jeg er stolt av jobben som allerede gjøres i barnevernet i Oslo, og i andre tjenester til barn og unge. LIFE–prosjektet i bydel Frogner er etablert som en felles tjeneste hvor familier får hjelp ut fra hva de trenger, uavhengig av hvilken tjeneste de trenger hjelp fra. I bydel Alna har de rekruttert Brobyggere, hvor ungdom fra bydelen jobber med å veilede andre ungdommer i samarbeid med barneverntjenestens feltteam. Barnevernstjenesten i bydel Nordstrand ansetter voksne som barn allerede har en trygg relasjon til, i en midlertidig periode for å bygge tillit. Vi mener det er grunn til å lære av gode eksempler når vi skal utvikle nye arbeidsformer.

Mange barn og foreldre er fornøyde med den hjelpen de får fra barnevernet. Byrådet i Oslo er tilhengere av både kompetansehevingstiltak og andre tiltak som er med på å heve kvaliteten i barnevernet. Men uten å endre de grunnleggende strukturene for hvordan hjelpetjenestene til barn er bygget opp er jeg redd vi ikke klarer å endre barnevernet til det bedre. Jeg håper regjeringen og Stortinget er enig med oss i at det haster, og tar innover seg de store manglene som finnes i systemene. Det er ikke de ansatte som skal svare for denne kritikken, det er politikere og myndigheter."

Les hele teksten nedenfor.

Rosa busser er et vellykket tilbud til eldre

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 16. januar 2021 04:37

Rosa busser er en dør-til-dør bestillingstransport-tjeneste med fleksibilitet rundt reisetidspunkt. Tilbudet retter seg spesielt mot reisende over 67 år som har utfordringer med å benytte det ordinære kollektivtilbudet. Tjenesten er tilgjengelig i bydelene Sagene, Vestre Aker, Nordre Aker og Ullern i Oslo, og på bestilling blir de eldre hentet av en minibuss hjemme (eller andre steder) og kjørt dit de vil innenfor et geografisk avgrenset område.

Og prisen er akseptabel: Du betaler det samme pr reise som for en vanlig honnørbillett hos Ruter. Om du allerede har månedskort kan du bruke dette som betaling.

På oppdrag fra Byrådsavdeling for helse, eldre og innbyggertjenester i Oslo og Ruter har forskere ved Transportøkonomisk Institutt sett på mulige helseeffekter av "Ruter aldersvennlig transport", også kalt «Rosa buss», og en eventuell innvirkning på kommunale helse- og omsorgstjenester. Konklusjonen er klar:

Brukerne blir mer selvstendige, får bedre helse og mer selvstendige og aktive liv.

De opplever mer trygghet på reisen sammenliknet med ordinær kollektivtransport. På sikt kan også tilbudet gi kommunale innsparinger ved at flere kan gjøre mer selv og dermed gjøre at behovet for kommunale tjenester i hjemmet og sykehjemsplass utsettes. Studien viser at de som bruker «Rosa busser» er de som har mest behov for tilbudet, i hovedsak eldre med fysiske problemer som begrenser muligheten til å reise med det ordinære kollektivtilbudet.

Brukerne forteller at tilbudet bedrer livskvaliteten deres. De blir mer selvstendige og kan klare seg selv i hverdagen. De kan leve mer aktive og sosiale liv. De får bedre helse. Og de opplever mer trygghet på reisen sammenliknet med bruk av ordinær kollektivtransport. For noen er tjenesten også en egen sosial arena i seg selv.

Dette heier jeg på, og det er bra når tilbudet nå planlegges utrullet til flere bydeler. Nå skal tilbudet utvides til bydelene Alna, Bjerke, Grorud og Stovner, og etter hvert: Hele byen.

Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert torsdag 14. januar 2021 04:09

Som det heter i et rundskriv fra byrådet til Oslo kommunes virksomheter:

"Allmennhetens innsynsrett i forvaltningens saksdokumenter er et grunnleggende demokratisk prinsipp. Tilgang til informasjon bidrar til at innbyggerne kan ta del i samfunnsdebatten på et informert grunnlag og få muligheten til å påvirke kommunen. Det er også en viktig forutsetning for at innbyggere, media og andre kan kontrollere kommunen og avsløre kritikkverdige forhold. Tilliten til kommunen styrkes gjennom åpenhet."

Og et punkt som jeg synes er spesielt viktig, og som finnes i Oslo Kommunes "Vær åpen-plakat":

"Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune. Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt. Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten. Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde."

Gjennom E-innsyn har Oslo kommune gjort et betydelig byks i positiv retning når det gjelder åpenhet og dokumentinnsyn. De siste uker har jeg også ved anmodninger om innsyn merket meg at byrådsavdelingene og virksomhetene er raske og profesjonelle på å behandle innsynshenvendelser. Det er bra!

Foretakenes styringsmakt truer psykisk helsearbeid

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert tirsdag 12. januar 2021 17:07

"Helseforetakene opererer som bedriftsøkonomiske aktører i et kvasi-marked. Driftsinntektene kommer fra årlige bevilgninger, justert ut fra rapportert «innsats». Utgiftssiden består av lønn til ansatte samt løpende utgifter. For å bekoste store endringer (nybygg, oppgradering) kan foretaket enten selge eiendom eller ta opp lån. For å betjene lån er det bare en metode: innsparing gjennom effektivisering og outsourcing av funksjoner.

Psykisk helse kan ikke «produseres», behandling kan ikke effektiviseres gjennom digitalisering eller robotisering. Det ventes ingen farmakologiske nyvinninger som reduserer behovet for døgnbehandling for folk med alvorlige psykiske lidelser. God psykiatrisk behandling er først og fremst bygget på samtaler, utvikling av tillitsrelasjoner og oppfølging over tid.

Det er allerede altfor knappe ressurser for poliklinisk behandling, og altfor sterke krav til rask sirkulasjon på akuttavdelinger. Hvis psykiatrien skal spare inn sengeplasser og personalressurser tilsvarende 30 prosent, vil fremtidens tilbud til Osloborgere med alvorlige psykiske lidelser bli vesentlig dårligere enn i dag," skriver Svein Haugsgjerd blant annet i Klassekampen.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer."

Gjør Oslo kommune Erik bostedsløs?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 11. januar 2021 04:12

Erik Knudsen bor i  kommunal leilighet i Jens Bjelkes gate 73 d i bydel Gamle Oslo. 

Oslo kommune krever inn en årlig husleie fra ham på kr. 148.000. En drøy husleie.

Erik har kunnet betale leia fordi Oslo kommune krever inn penger med den ene handa, og tar igjen med den andre. Oslo kommune gir bostøtte for at fattigfolk i denne byen skal kunne betale inn husleie til den samme kommunen. En månedsleie på kr. 12.382 er greit, når kommunen samtidig gir Erik en månedlig bostøtte på kr. 9.398. Netto husleie blir dermed på kr. 2984 pr. måned.

Men både kommune og stat har lagt om bostøtteordningene. Erik er rammet av Oslo kommunes egen ordning - BKB. Før jul fikk Erik et brev under overskriften "Opphør av bostøtte for leietakere i kommunale boliger." Og som det heter: "Forholdet mellom husstandens inntekter og boutgifter gir ikke grunnlag for støtte."

Kommunen har lagt til grunn at husstanden/Erik har en brutto inntekt, korrigert for noe uføretrygdberegninger, på kr. 276.399 pr. år. Dette er brutto inntekt, og på dette skal han betale skatt og alt det nødvendige til et nøkternt personlig forbruk. Netto utbetalt fra NAV pr måned er kr. 18.303, og av dette tar Oslo kommune kr. 12.382 til husleie. Da sitter han igjen med 5.921 i måneden.

SIFOs referansebudsjett sier at alminnelige forbruksutgifter for en husstand som Erik sin er en 10.000 pr. måned. Rett nok får han en reduksjon i gjengs leie på 11 prosent, men økonomien hans går allikevel ikke i hop. Hans valg blir å bli kastet ut og dermed bli bostedsløs/hospitsbeboer, eller bli varig avhengig av kommunal sosialhjelp.

Jeg synes ikke det er noen god ordning at kommunen gjennom sin husleiepolitikk gjør folk avhengig av sosialhjelp. Det må være et viktig mål med velferdspolitikken å gjøre folk sjølhjulpne. Dagsavisen har oppslag om saken, med bakgrunn i dette bloggoppslaget.

EU: En modell for konkurranseevne som gjør livet hardere for de fattige?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert søndag 10. januar 2021 04:35

"Europa er fortsatt den delen av verden som strever med å komme ut av den krisa som var på sitt verste mellom 2008 og 2013. I årsoversikten for 2019 sammenfatter EUs eget forskningsinstitutt (Eurofound) situasjonen slik:

• EU kan se tilbake på et tiår med kraftig økonomisk uro. Bank- og fiskalkrisa førte til den djupeste nedgangstida siden krisa på 1930-tallet. Store deler av Europa opplevde et tiår med høy arbeidsløshet og økende fattigdom.

• Sjøl om arbeidsløsheten er kommet ned på samme nivå som i 2016, har nedgangstida satt vonde spor etter seg, ikke minst når det gjelder langtidsarbeidsløsheten. Flere enn før 2007 jobber dessuten ufrivillig deltid, særlig i land med høy arbeidsløshet.

• Sett i forhold til kjernemålene til det europeiske integrasjonsprosjektet – økonomisk vekst og bedre levekår for alle – framstår de ti åra etter 2007 som et tapt tiår.

• Europa er plaga av ulike former for politisk ekstremisme, og euro-skeptiske holdninger er fortsatt utbredt.

Forskning i land etter land har vist at markedsliberalismen til EU fremmer privatisering, svekker standarder i arbeidslivet, øker sosiale forskjeller og utvikler nye former for fattigdom. Tragisk nok er alt dette spikra fast av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Kommunale kontrollutvalg - lokaldemokratiets vaktbikkje

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 08. januar 2021 04:42

Jeg er medlem av Oslo kommunes kontrollutvalg, og derfor av bystyret satt til være innbyggernes og lokaldemokratiets vaktbikkje. I den sammenheng tar jeg gjerne i mot henvendelser fra dem som har meninger eller informasjon de mener jeg bør se nærmere.

Tom Øyvind Heitmann gir en beskrivelse av Kontrollutvalgets funksjon:

"Stortinget har sin kontroll- og konstitusjonskomité, samt Riksrevisjonen, som sammen kontrollerer og reviderer statens virksomhet. På tilnærmet samme måte har alle kommuner hvert sitt kontrollutvalg, valgt av kommunestyret.

Trenger vi slike kontrollutvalg, spør du kanskje. 

Kontrollutvalgene er kommunestyrets viktigste organ for kontroll av kommunens virksomhet. I prinsippet kan kontrollutvalgene undersøke det meste som kommuner holder på med, herunder om kommuner er gode på kvalitet, regeletterlevelse, effektivitet, produktivitet eller økonomistyring, for å nevne noe.

Kontrollutvalgene fungerer som termometer – de måler om kommunen har feber – er frisk eller syk. De prøver også å finne årsaken(e) til sykdommene. De kartlegger tjenesterelaterte, forvaltningsmessige og økonomiske symptomer, og søker noen ganger å finne den rette «diagnose» for den kommunale «pasienten». Noen ganger finner kontrollutvalgene også grunn til å foreslå behandlingsmetode(r), som kan bidra til «friskmelding».

Kontrollutvalgene er derfor lokaldemokratiets vaktbikkje – det vil si innbyggerne og de folkevalgtes eget kontrollorgan – i kommunene," skriver Tom Øyvind Heitmann blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer."

BPA-kutt: Tilbake til start

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 06. januar 2021 04:09

"Ole" er blind, amputert, mistet følelse/finmotorikk i begge hender, pluss mange andre skader etter multitraume/bilulykke/yrkesskade. Han er i dag medeier i entreprenørfirma hvor han også jobber i en 35% stilling som daglig leder. For å fungere i en krevende hverdag har han brukerstyrt personlig assistanse (BPA) med 70 timer pr. uke, men da han flyttet fra bydel St. Hanshaugen til bydel Bjerke ville den nye bydelen redusere BPA-timene til 44 timer pr. uke.

Mange hjelpetrengende som henvender seg til meg forteller at kommunen ikke blir en medspiller, men en motpart. Den enkelte må legge ned betydelige ressurser i å dokumentere, møter, klager, og anker. Forvaltningen vet alltid vet best, også om den hjelpetrengende bistandsbehov og hva som vil fungere. De siste årene har partiene snakket om tillitsreform. Men tillit må jo være gjensidig. Forvaltningen må også ha tillit til innbyggerne og de hjelpetrengende. Den fremste ekspert på Oles liv er Ole selv.

Ole klaget bydelens vedtak inn for Fylkesmannen. Fylkesmannen var helt klar. Bydel Bjerkes vedtak er ugyldig:

"Etter Fylkesmannens vurdering er kommunens vedtak av 03.03.20 ikke tilstrekkelig begrunnet. Vi viser til at vedtaket innebærer en reduksjon av brukers behov for bistand fra 70 til 44 t per uke. Det står ikke forklart hvorfor bydelen mener at 44 t BPA i uken dekker brukers behov. Vi savner en forklaring på hva som ligger bak bydelens utmåling av behov for bistand for de ulike postene. Av vedtaket fremgår det at bruker «stadig [har] hatt endrede behov». Bydelen må her konkretisere hvilke behov som evt. har endret seg, og hva det betyr for utmålingen av tjenesten."

Og dermed blir det tilbake start, nye møter, og: kanskje fattes det nytt vedtak som må klages inn til Fylkesmannen.

Fylkesmannen setter, ved sin klagesaksbehandling, lovlig standard for saksbehandling, og ikke minst: hva som er lovstandard for tilstrekkelig hjelp til en hjelpetrengende. Jeg opplever at beslutning i klagesaker bare får konsekvens i enkeltsaken, og at forvaltningen ikke i tilstrekkelig grad endrer sin praksis i senere saker. Resultatet blir en helt unødvendig byrde på hjelpetrengende, og mer klagebehandling.

Jeg utfordret byråd Robert Steen på dette. Tar du forslaget jeg lanserte i vårt møte i høst, Robert?

Les mer under "les mer."

Sykehus i gjørma?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 05. januar 2021 15:11

"Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Helseminister Bent Høie må overfor Stortinget besvare dette spørsmål fra SV's stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson, og begrunnet slik:

"I byggteknisk forskrift defineres sykehus som en type bygg med spesielt strenge krav: «byggverk hvor konsekvensen av skred, herunder sekundærvirksninger av skred, er særlig stor, skal ikke plasseres i skredfaglig område.»

I framtida vil klimaendringer og ekstremvær gi mer av alle typer skred: jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras. Det er fare for at forskrifter og regelverkendringer ikke tilstrekkelig fanger opp potensielle klimaendringer og ekstremvær-situasjon 20, 30 eller 50 år fram i tid.

Det ser ut til at faglige advarsler om dårlige grunnforhold, og fare for skred eller flom fra f.eks. NVE og NGI av og til blir oversett eller overprøvd av andre faglige råd. Jfr. f.eks. nytt sykehus i Drammen (TU 21. febr 2018)

Sørlandet sykehus bygger et nytt psykiatribygg for nesten 900 millioner i et område hvor det er kvikkleire. Nå tar de etter Gjerdrum-skredet en ny vurdering på utbyggingen som allerede er i gang. (NRK Sørlandet 2. jan. 2021).

Sykehusbygg må bygges ut fra et føre-var-prinsipp.

Jeg føler meg ikke trygg på at planene for å bygge nytt sykehus på Gaustad, og nedleggelse av dagens Ullevål Sykehus planlegges ut fra et føre-var-prinsipp.Gaustad planlegges, i motsetning til dagens Ullevål, i en skråning ned mot Sognsvannsbekken.

Området har hatt leirskred, rett nok tilbake i tid:

1953: Skred langs Gaustadbekken (kilde NGI: Rapport Fare- og risikokartlegging av kvikkleiereområder, Oslo kommune)

1950: Leirskred på sørsiden av dagens planområde (Kilde Rambøl 2020. Detaljregulering for Gaustadområdet. Fagrapport. Geologi og grunnforhold. Konsekvensutredning)

Fakultetsbygget/Livsvitenskapsbygget som er under oppføring i Gaustadbekkdalen, har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt pga av at det var et langt større innslag av kvikkleire enn antatt. Det måtte gjøres et betydelig arbeid for å sikre massene mut utglidning. (Uniforum 26 og 27.8.2020 samt TU 31.8.20).

Føler statsråden seg trygg på at helseforetakenes planlagte sykehusbygg – særlig planene på Gaustad - ivaretar et føre-var-prinsipp hva gjelder framtidige klimaendringer og ekstremvær som jord- og flomskred, snøskred, fjellskred og kvikkleireras?"

Velferdsutvalget og den trange velferdsdebatten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 04. januar 2021 04:28

Velferdstjenesteutvalget la frem sin NOU 2020:13 1. desember, med høringsfrist 15. mars 2021. Ekspertutvalget ble nedsatt etter at Stortinget ba om en utredning av pengestrømmene i velferdstjenestene. I utredningens innledning blir det klart at det har stått strid om mandatet. Regjeringen avklarte striden ved å slå fast at «Spørsmålet om hvorvidt tjenesteproduksjon i offentlig regi bør utvides eller reduseres i forhold til dagens situasjon, er ansatt å ligge utenfor utvalgets mandat.» Regjeringens premiss er altså at kommersielle aktører fortsatt skal drive offentlig finansierte velferdstjenester. 

Etter ekspertutvalgets utredning går derfor debattene om superprofitt, markedssvikt og hvordan måle avkastning hos kommersielle aktører. Både utvalgsleder Kåre Hagen, NHO og Civita var raskt ute. NHO skrev i DN før framleggelsen at det er «på tide å legge vekk usaklig stråmannsretorikk om private aktører i velferden. Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan rettet dagen etter krass kritikk mot både framleggelsen og at utvalget ikke var orientert om den i samme avis. «Vi gir ingen avklaring «en gang for alle» om superprofitt for private velferdsleverandører», skrev hun. NHO fikk også svar på tiltale av For velferdsstatens Linn Herning, som påpekte at hele deres innlegg er basert på en stråmann. 

For velferdsstaten skriver i kronikken «Den trange velferdsdebatten» at dette er diskusjoner egnet for økonomer og ekspertutvalg. Politikerne, derimot, må ikke miste innbyggernes velferd av syne. Privatisering, kommersialisering og markedsretting fører til en rekke problemer. Utvalget svarer ikke på om det er mulig, formålstjenlig eller samfunnsøkonomisk fornuftig å løse problemene med mer kontroll. Velger man kontroll- og reguleringsstrategien, må man også forholde seg til styringskostnadene og konsekvensene for tjenestene. Alt annet er uredelig. (teksten er hentet fra For velferdsstaten)

Nordahl Grieg: Det nye år

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 02. januar 2021 04:43

Nu har en verden gitt seg hen

i fryd fordi et barn er født.

De kom, de kristne bombefly;

der skrek en mor; et barn var dødt

Og andre småbarn sprang i angst

og skjulte seg, den glade jul.

Nu kan vi skjønne salmens ord:

at engler daler ned i skjul.

O fred på jord og fryd på jord!

Vi står i kveld med spente sinn,

blandt julelys og bombebål

og ser det gamle år gå inn. (les videre nedenfor)

Et riktig godt nytt år fra en republikaner, som gir kong Harald ordet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 31. desember 2020 04:43

Kong Harald holder i kveld sin nyttårstale. Han kan gjerne gjenta noe fra en tale han holdt på en hagefest for noen år siden. Et utdrag kan passe godt nettopp på en dag som i dag:

"Jeg synes Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.  Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.  At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk." Dette som en utdrag fra kongens tidligere tale.

Jeg ønsker med disse ord fra Kong Harald alle et riktig godt nytt år. Les hele hans tale på linken nedenfor.