Fredsstiftelsen: 150.000 fredskroner er delt ut

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 05. mai 2020 05:58

150.000 kroner overrisler årlig gode fredsprosjekter, og nå er utdelingen for 2020 klar.

Fredsstiftelsen støtter arbeidet for en komplett militær avrustning av verden og i enkelte land uavhengig om dette skjer isolert eller samkjørt med andre land. Stiftelsen støtter også informasjons- eller forskningsvirksomhet rettet mot norsk medlemskap i NATO og vår integrasjon i NATOs og USAs atom- og basepolitikk, samt å fremme en aktiv freds- og nøytralitetspolitikk i Norge.

Og her kommer det viktige bøker om Forsvarets etterretningstjeneste, Johan Galtung-biografi, militærnektingens historie, Ap sitt forhold til militærvesen og boka "Stortinget og den lange krigen."

Fredskonsert, antikrigsutstilling, filmproduksjon, debattmøter, fredssymposium, Nei til atomvåpen-arbeid, aksjoner mot atomubåter og mye mer. 18 forskjellige tiltak har fått støtte.

Her skjer det mye spennende og godt arbeid.

Tidligere Oslopolitiker Ivar Johansen (SV) ber byrådet journalføre alle interne dokumenter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 04. mai 2020 05:15

Det er overskriften på en artikkel i nettavisa Vårt Oslo. Og som det heter:

"Ukentlig publiseres hundrevis av kommunale dokumenter på den offentlige innsynsportalen eInnsyn. Dokumenter som er interne dokumenter i byrådet eller etaters innspill til politiske saker, er derimot unntatt offentlighet.

Nå ber offentlighetsforkjemper og SV-nestor Ivar Johansen om at praksis endres, slik at også slike dokumenter blir gjort tilgjengelige for hovedstadens beboere.

— Oslo kommunes praksis skal være å journalføre alle organinterne dokumenter, og kommunens arkivinstruks bør endres i tråd med dette. Dette ut fra det helt elementære: Forutsetning for å be om innsyn i et dokument er at du kjenner til at det eksisterer, sier Johansen på sine egen blogg.

Dokumentene Johansen nå ber om at bør offentliggjøres, er i all hovedsak dokumenter fra byrådets interne saksforberedelser og innspill til saker til politisk behandling fra ulike kommunale etater. Disse har fram til nå vært unntatt offentlighet med begrunnelse i Offentlighetslovens paragraf 14, som omhandler dokumenter ment for intern saksbehandling. — Er det et tidspunkt dokumenter bør være tilgjengelige er det før byrådet eller forvaltningen tar en avgjørelse. Derfor er det viktig at disse journalføres, slik at folk vet at de finnes og kan etterspørres, sier Johansen."

Litt unøyaktig referert på hva som er mitt forslag, men hva jeg foreslår kan du lese nærmere om her. Mine to forslag "er meget gode" sier Redaktørforeningen.

Munchmuseet-direktør og Nicolai Tangen: Kontrollutvalget ber byrådet avklare

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 03. mai 2020 05:55

I kontrollutvalget for Oslo kommune tok jeg i siste møte opp Munch-museet-direktør Stein Olav Henrichsens deltakelse på Nicolai Tangens smøring-seminar i USA.

Ukeavisa Ledelses Magne Lerø omtalte saken slik: "En skulle tro de vasset i penger ved Munchmuseet." Direktør Stein Olav Henrichsen forsvarer at han lot Nicolai Tangen betale for seminaret i USA. Nå vil han la skattebetalerne få regningen på 120.000 kroner. Forstå det den som kan.

I ettertid forsøker Henrichsen å begrunne at han brukte 120.000 kroner for å delta på et seminar, som om han han hører til samme finanselite som Nicolai Tangen og hans kompiser i hedgefondsverdenen."

Kontrollutvalget besluttet å be om kulturbyråd Rina Mariann Hansens uttalelse relatert til særlig kommunens etiske regler.

Gratulerer med morgendagen! Delta i digitale 1.mai-tog

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 30. april 2020 05:03

1. mai skal for første gang ikke markeres med tog og folkemøter, men som et virtuelt tog på internett.

Korona-epidemien viser at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gir oss et robust samfunn. Offentlige løsninger og kontroll er det som fungerer, og ikke minst: tilliten til at dem som står i førstelinjene gjør jobben. Markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap, svekker dette fellesskapet.

Vi trenger 1.mai-markering mer enn noen gang.

LO i Oslos paroler for dagen er:

• Kamp for fast arbeid • Forby bemanningsbransjen

• Hele og faste stillinger • 6 timers dag / 30 timers uke for alle

• Vi krever klimajobber og aktiv næringspolitikk

• Fellesskapsløsninger, ikke markedsliberalisme

• Ja til folkestyre og faglige rettigheter • Ut av EØS

• Boliger for alle • Bygg ikke-kommersielt • Fjern gjengs husleie

• Pensjon fra første krone • Pensjon å leve av

• Stopp kapprustningen • Forby atomvåpen

• Støtt kampen for fred, frihet og uavhengighet i Latin-Amerika

• Anerkjenn Palestina, boikott Israel

• Bekjemp rasisme • knus høyreekstremisme

• Gjenreis asylretten

• Nei til NorthConnect - Ut av Acer! Forsøkt få oppdaterte innspill

• Nei! til dugnad på jobb – Ja! til hele og faste stillinger

• Styrk fagopplæringen og profesjonsstudiene

Finn din parole og delta i de digitale 1.mai-markeringene ved linkene nedenfor. Selv deltar jeg under Oslo SVs parole "Evakuer barnefamiliene i Moria nå!" Håper vi blir mange der.

Frisørsalonger åpner i dag. Bruk dem som har tariffavtale

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 27. april 2020 05:53

I dag åpner frisørsalonger igjen, etter uker med Corona-stengt. Fagforbundet Frisørenes fagforening har vært gjennom mange tunge kamper for å få på plass tariffavtaler i salonger med medlemmer. Fagforeningen har nå over 250 salonger med tariffavtaler. Rundt 40 av dem har kommet på plass i fjor!

Fagforbundet Frisørenes Fagforening jobber for at frisører skal ha ordna forhold på arbeidsplassen sin, ha ei lønn å leve av, og ikke bli syke av jobben sin. En tariffavtale regulerer frisørers lønns- og arbeidsvilkår og gir trygge, forutsigbare rammer. Med bedre lønns- og arbeidsvilkår vil yrkeskarrieren til frisørene kunne forlenges.

Vi kan støtte dem ved å kun bruke frisører med tariffavtale. I Oslo har disse avtale, og følg linken for å se oversikt over landet forøvrig: (Ingen i ditt nærmiljø? Snakk med din lokale frisør om viktigheten av å organisere seg.)

- Ab Klipp, Oslo

- AS Frisør Manglerud 

- Auster Salon & Academy, Hasle 

- Auster Salon & Academy, Linderud

- Auster Salon & Academy, Storo

- Balanzera, Sofienberg

- Bjørn Frisør, Nordstrand

- Cutters Stortingsgata

- Cutters Gunerius

- Cutters Oslo City

- Cutters Storgata

- Cutters Ullevålsveien

- Cutters Karl Johans gate

- Cutters Thorvald Meyers gate

- Giardini Hårdesign, St. Hanshaugen

- Mørk AS

- Nikita Hair Bryn 

- Nikita Hair Byporten 

- Nikita Hair Byporten 2.etg

- Nikita Hair Lambertseter

- Nikita Hair Oslo City

- Nikita Hair Storo

- - Nikita Hair Stovner

- Nikita Hair Tveita

- Nikita Hair Westside, Majorstua

- Nikita Hair Majorstukrysset

- Nikita Hair Manglerud

- Salong Perry Oslo 

- Saxen, Røa

- SAYSO Manglerud Senter

- SAYSO Tveita Senter

- SAYSO Storo

- Scirocco Hairdresser, CC Vest kjøpesenter

- STRAA Frisørene, Stovner Senter

- Studio Alf Grensen

- Studio Alf Hegdehaugsveien

Oslofolk kjører mindre bil og færre eier egen bil

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 25. april 2020 05:47

Befolkningen i Oslo og kommunene rundt vokser. Det betyr flere reiser i og gjennom byen. Hva flere mennesker og flere reiser betyr for Oslo er helt avhengig av hvordan folk reiser. Oslo kommune har både ambisiøse klimamål og krevende mål for mindre biltrafikk. Sammen med omkringliggende kommuner og staten er det et felles mål at veksten i reiser skal skje med gange, sykkel og kollektivt –ikke med bil.

Hvordan vi reiser har stor betydning både for plassen på veiene og utslipp, men også for hvordan byen oppleves, for trafikksikkerheten og for folks helse.

I en artikkel ser Klimaetatens Hilde Solli  på utviklingen i reisemønster og trafikk for de siste årene. De viktigste oppsummeringer er:

Folk i Oslo kjører mindre bil i dag enn de gjorde tidligere. På de fire årene fra 2014 til 2018 gikk trafikken over bomringen ned med fire prosent. - Nytt bompengesystem ble innført i juni 2019. Effekten så langt ser ut til å være lavere enn beregninger i forkant viste.

En lavere andel Oslohusholdninger eier bil enn tidligere, og det blir stadig høyere andel elbiler i bilparken.

Kollektivtrafikk er det transportmidlet som har hatt størst vekst. Det er særlig de unge som reiser kollektivt. Ruters undersøkelse om kollektivtilbudet viser at folk aller helst ønsker seg økt frekvens, mindre ventetid, mer pålitelighet og færre bytter.

Les hele artikkelen, og skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet.

Folkevalgte kan ikke svikte sitt løfte overfor velgerne

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 22. april 2020 05:32

Når politikere stiller til valg som folkevalgte forventer jeg at de mener alvor. At de helhjertet vil sloss for det de har lovet velgerne. Ingen sier til velgerne: Jeg ønsker å være deres folkevalgte i bystyret eller på Stortinget i 4 år, så sant jeg ikke finner noe annet som er mer fristende.

Høsten 2015: Høyres Stian Berger Røsland stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit.  Med bakgrunn i 16 år som heltidspolitiker i Rådhuset kjenner få dette bedre enn ham hva det innebærer av arbeid å være bystyremedlem i Oslo. Han går over i en jobb i advokatfirma, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.

Etter få måneder ombestemmer han seg: Han sender en søknad om å bli fritatt, og begrunner det slik: «Jeg har jobbet utenfor Rådhuset i trekvart år nå, og jeg opplever kombinasjonen som mye mer krevende enn jeg hadde forestilt meg på forhånd. Dette har blitt et helt nytt liv sammenlignet med det jeg har hatt de siste 16 årene, da jeg har hatt ulike heltidsverv på Rådhuset. Det ble rett og slett mer komplisert enn jeg hadde sett for meg.»

Bystyreflertallet aksepterte fritakssøknaden hans.

Høsten 2019: Arbeiderpartiets Tone Tellevik Dahl stiller til valg som medlem av Oslo bystyre, og får velgernes tillit. Som en konsekvens av valgresultatet går hun av som byråd. Hun går over i en jobb på Universitetet, og bystyrevervet blir fritidsbeskjeftigelse, slik det er for de aller fleste folkevalgte.  

Nylig ble hun tilsatt som ny direktør i NHO-tilknyttede Norsk Eiendom, som dermed har fått en dyktig  leder. Samtidig sender hun en søknad om å bli fritatt fra vervet som medlem av Oslo bystyre.

Bystyret bør avslå fritakssøknaden.

Å være folkevalgt er ikke en profesjon, men et tillitsverv. For de aller fleste innebærer det at vervet som f.eks. bystyremedlem skal kombineres med en ordinær sivil jobb og ivareta sosial aktivitet og familieliv. Det er krevende å få tidsregnskapet til å gå opp. Selv regnet jeg på at jeg årlig brukte nærmere 2.100 timer på vervet som bystyremedlem.

Svaret på denne tidsklemma er ikke at de mest ressurssterke folkevalgte kan stikka av fra det løfte de har gitt velgerne. Da må vi i stedet se på folkevalgtrollen. En av de riktige tiltakene er å være bevisst på at fag er fag, og at politikk er overordnet folkevalgt styring. Det må være villighet til å delegere mer fra folkevalgt nivå og til fagfolk. Fagfolk må få større myndighet. Kall det gjerne tillitsreform.

Oslo kommune: Utro tjenere som stjeler fra fellesskapskassa

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 20. april 2020 05:16

Og avisa siterer meg på dette:

– Ansatte i Oslo kommune er nok som gjennomsnitt av befolkningen i byen, og det vil alltid være noen som misbruker en tillit. Det kan en aldri helt gardere seg mot, sier Ivar Johansen.

SV-eren har i mange år vært en framtredende blogger om Oslopolitikken, samtidig som han har sitti i bystyret. Han gikk av etter valget i fjor, men er valgt til å sitte i kontrollutvalget for SV. 

Han mener kontrollarbeidet må styrkes, sånn at kommunens eget kontrollregime kan avdekke de store sakene om korrupsjon og misligheter i kommunen.

– Sakene med Boligbygg, Veireno og arbeidsmiljølovbrudd ble avdekket ved godt journalistisk arbeid, og ikke av kommunen selv, sier han.

Attac og Spire: Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 17. april 2020 05:25

Spennende utfordring fra organisasjonene Attac Norge og Spire i en henvendelse som er sendt Oslos bystyrerepresentanter:

"Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam. Amsterdam går inn for å omstrukturere økonomien for å sikre planeten og gode liv. Et team av eksperter har tatt utgangspunkt i Kate Raworth (sammen med Raworth selv) sin modell smultringøkonomi eller “doughnut economics”, for å lage en handlingsplan for Amsterdam sinbærekraftige økonomiske omstrukturering.

I handlingsplanen vurderes det at en slik omstrukturering er essensiell når det beregnes at jordas årlige materielle forbruk stadig øker. I planen sies det at det materielle forbruket vil øke til 90 milliarder tonn innen 2050. Dessverre så vi i 2019 at verdens årlige forbruk av materialer lå på 100 milliarder tonn, hvor kun 8,6 % resirkuleres. Det gjør det enda viktigere omstrukturere økonomien,siden vi har mindre tid enn hva man i utgangspunktet trodde. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer. 1 av 5 nordmenn bor i Oslo. Det er tydelig at store endringer må gjøres i møte med miljøkrisa og de enorme ulikhetene i forbruk, inntekt, matsikkerhet, osv. Her har Oslo et enormt ansvar for å gjøre de nødvendige radikale endringene.

Koronapandemien gir oss ikke kun økt arbeidsledighet, et presset helsevesen og inngangen til en økonomisk krise. Den gir oss også muligheten til å vurdere på nytt hva det er som fungerer, hva er det som ikke fungerer, og hvordan kan vi bruke dugnadsviljen vi nå ser til å skape det samfunnet vi trenger. Vi kan ikke “gå tilbake til normalen” når normalen var å leve over egen evne.

Attac Norge og Spire mener derfor at Oslo kommune må hente inspirasjon fra de strukturelle endringene som nå skjer i Amsterdam, og gå foran som et eksempel i Norge for en økonomien som er reelt bærekraftig og inkluderende. Vi håper at du som bystyrerepresentant i Oslo kommune vil ta til orde for å utforme en lignende strategi for Oslo," skriver Spire og Attac blant annet.

Les hele deres henvendelse under "les mer."

Ny gatenormal for Oslo er sendt ut på høring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 13. april 2020 05:34

I dag bygges ikke lenger gatene primært som transportårer for biler. I en moderne og grønn by skal gatene ivareta behovene til mange ulike trafikanter og ha viktige funksjoner utover transport. Gatene er også byrom og møteplasser som innbyr til opphold og sosiale funksjoner. Behovene er mange og sammensatte. Dette krever en ny tilnærming til planlegging.

Derfor er det klokt at en ny gatenormal tilpasses denne endrede situasjonen.

Bymiljøetaten har nå sendt på høring forslag til viktige endringer.

I forslaget til ny gatenormal tas det i større grad hensyn til løsninger som prioriterer gående, syklende og kollektivtrafikk. Alle kommunale gater og veier i Oslo kommune skal nå planlegges som gater. Unntaket er veier som ligger i marka-områdene, for eksempel i Sørkedalen og Maridalen. 

Det er få veiledere i byplanlegging som er så viktig som en gatenormal. Den viser krav og prinsipper for utforming av gater og skal brukes av alle som skal planlegge, bygge og vedlikeholde en gate.

Alle oppfordres til å komme med høringsinnspill til utkastet. Innspill sendes innen 7. juni til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., merk e-posten med "Sak 20/08576."

Og kommentarer er velkomne også i kommentarfeltet her.

Idrett står sterkt i Oslo – men hvorfor er ikke alle med?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 09. april 2020 05:29

Ti prosent av barn og unge i Oslo har ikke vært medlem av et idrettslag. Samtidig øker kostnadene for deltakelse i idrettslagene til tross for økte offentlige tilskudd. En artikkel i OsloSpeilet ser nærmere på hvilke barrierer som bidrar til at ikke alle barn driver med idrett i Oslo og spesielt på økonomi som barriere.

Byrådet drøfter dette i en sak til bystyret i fjor, og skrev:

Barnefattigdom er mer utbredt i Oslo enn i resten av landet og det er store forskjeller innad i byen. Fattigdomsproblematikken er kompleks og handler om bl.a. familiestruktur, tilknytning til arbeidsmarkedet, utdanning, helse, diskriminering og sosial kapital. I tillegg er Oslo en dyr by å bo i.

De er et problem for foreldre at økonomien setter grenser for barnas aktivitetsønsker, og de strekker seg langt for at det ikke skal gå utover barna. Foreldrene føler skyld og er bekymret og frustrerte fordi de ikke er i stand til å gi egne barn de samme mulighetene. Det er også sammenheng mellom skam og det å ikke ha råd. Frykten for skammen påvirker deres handlinger og fører ofte til at de unngår situasjoner som kan fremkalle skamfølelse.

Barn og ungdom skjønner at det ikke er plass til flere regninger i regningsbunken i familien. Mange idrettstilbud har lave avgifter for å delta, men det hjelper ikke om det er «rimelig» om du ikke har de pengene. I tillegg kommer kostnader til treningstøy og sko. Kanskje har man flere barn man skal dekke utgiftene til.

Noen idretter krever også dyrt utstyr, lang reisevei og høyere avgifter enn andre idretter. Mange familier erfarer at kostnadene kan være for høye selv om man ikke lever under fattigdomsgrensa. I innspillsmøtene kom det frem at det er en utfordring å nå frem til de som trenger det. En del velger bort aktiviteter som koster penger før idrettslaget kommer i kontakt med dem. For å få med de aktuelle barna må de først identifiseres og rekrutteres. Deretter må familiene fortelle at de ikke har råd før de deretter får det de ikke har råd til. Idrettslagene og bydelene synes også det er krevende å skulle vurdere hvem som skal få dekket sine utgifter og ikke.

Noen foreldre opplever det også som problematisk at idrettslag stiller krav om å kjøpe inn produkter som man må betale for før man selger dem videre. Mens det tidligere var vanlig å stille opp med dugnadstid, kreves det i nå i større grad at man skal selge doruller og andre produkter.

Et viktig tema!

Lån utstyr til sport og friluftsliv: Enkelt. Gratis. Moro

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 06. april 2020 05:07

I dag vil jeg slå et slag for BUA. BUA er en ideell organisasjon som gjør det enklere å være fysisk aktiv. I BUA kan du låne sport- og fritidsutstyr helt gratis. Alle kan låne, selv om tilbudet retter seg mot barn og unge. Over hele landet finnes det slike utstyrsordninger. BUA heter mange av dem, Skattkammer, Frigo, Turbo eller Frilager heter andre.  BUA-nettverket består av 126 utlånsordninger i 107 kommuner fordelt på 18 fylker. 99 utlånsordninger er i full drift og 27 skal åpne i løpet av vinteren 2020.  Alle har felles mål om å bidra til inkludering og økt deltakelse i helsefremmende aktiviteter.

Bliksrud borettslag i Nittedal er det første i Norge med egen BUA-ordning i borettslaget! En stor garasje fylt opp med telt, kanoer, ski, skøyter, sekk, pulk og mye mer som alle beboere kan låne helt gratis. Usbl-borettslaget i Nittedal tar nå bokstavelig talt konseptet helt hjem. De har avsatt en del av garasjeanlegget til BUA, der beboere i de 142 bo-enhetene kan hente ut akkurat det utstyret de trenger.

– Det er mye sport- og fritidsutstyr man ikke bruker så ofte og som tar mye plass. Da er det smart å etablere en felles bod, som alle i borettslaget kan bruke. Det er enklere å ta med barna på telttur når man ikke må gå til innkjøp av dyrt turutstyr, som kanskje ikke skal brukes så ofte. Dessuten får man muligheten til å prøve flere aktiviteter når man ikke behøver å kjøpe alt, sier styreleder Fredrik Winger i Bliksrud borettslag.

På generalforsamlingen før sommeren fikk styret stor oppslutning blant beboerne om å åpne BUA. Siden har de kartlagt hva slags utstyr det er mest interesse for å dele, og har fått levert blant annet telt, kajakk og slakk line fra Intersport. I tillegg kan beboerne donere eget utstyr, alt fra skøyter og langrennsski til sykler.

Har du ikke noe slikt i ditt nærmiljø? Ta et initiativ da vel!

Geir Lippestad: Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 04. april 2020 15:49

Geir Lippestad skriver: "Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Totalt 59 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.

Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:

- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.

- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.

- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.

- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.

- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.

- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har ressurser til å avdekke vold i hjemmet.

- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .

- hvor mange har mistet livet på veien i dag fordi det ikke er penger til sikring.

-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.

Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet."

Spissformulert, og synspunktene er opplagt delte. Hva tenker du?

Korona-perspektiver

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 03. april 2020 05:39

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben, skriver For Velferdsstaten:

"Lite har vært slik vi er vant til de siste ukene. 300.000 er permitterte eller arbeidsledige, og helsevesenet er i alarmberedskap. Mye er satt på pause i påvente av korona-epidemiens smittetopp. Barn og unge, også de mest sårbare, har mistet dagliglivet sitt i barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter.  

Ansatte i produksjons- og servicesektorene beviser nå at de er selskapenes viktigste ressurs. De er kreative, snur seg rundt og setter i gang med å produsere alt fra smittevernutstyr til antiback. Det blir synlig for flere at hard top-down ledelse er noe av det mest ukloke og sårbare en virksomhet kan ha.  

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben. De viser seg tilliten verdig. Korona- krisen viser også at markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap svekker dette fellesskapet. Det ser vi altfor tydelig i land der velferdsordningene er borte, og kritiske samfunnsfunksjoner er privatiserte. USA er et eksempel på dette. Stater tar kontroll over privatisert kollektivtrafikk og private sykehus, for eksempel i Storbritannia og Spania.  

Krisen synliggjør at god beredskap innebærer offentlige lagre og innlands produksjonskapasitet. I en krise kan vi ikke stole på at markedet vil levere. Helsepersonell, VAR (vann- avløp og renovasjon)-ansatte, og renholdere er noen av våre viktigste ressurser. Krisen avdekker hvor risikabel ansettelsespolitikken i helsesektoren er. Små stillinger og høy vikarbruk tvinger ansatte til å ha flere jobber for å overleve. Dette gir smittespredning og konsekvensene kan bli katastrofale.  

På den andre side av denne krisen må vi passe på at det ikke blir svekkede rettigheter for innbyggere og ansatte. Makt over ressurser, demokrati og samfunn må ikke skyves vekk fra folk og lokalsamfunn. Korona- epidemien viser hvor nødvendig omlegging til livsformer som ikke presser naturen til sin ytterste tålegrense, er. For Velferdsstaten arbeider for at dette samfunnssynet skal vinne frem nå og på den andre siden av dagens krise," skriver For Velferdsstaten.

Hvordan er det å være 10 - 12 år i Groruddalen?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 01. april 2020 05:48

For første gang har ti- til tolvåringer i samtlige bydeler i Groruddalen deltatt i Ungdata-junior-undersøkelsen. De fleste barna oppgir at de har det bra. Jenter og barn med  lavere sosial bakgrunn kommer dårligere ut på en rekke områder, og dette gjelder særlig deltakelse i faste fritidsaktiviteter.

Her det mye viktig kunnskap for de politiske aktører som utformer politikken overfor barn og unge.

- Ti-tolvåringer i Groruddalen skiller seg lite fra jevnaldrende i landet for øvrig. De fleste barna svarer at de trives og er trygge i nærmiljøet, at de har nære venner og et godt forhold til foreldrene sine.

- Samtidig viser undersøkelsen at noen barn ikke har det så bra. De føler seg ensomme og triste, og noen har et dårlig selvbilde. Noen barn rapporterer også om mobbing og stress.

- Undersøkelsen avdekker en del forskjeller mellom kjønnene, og jenter kommer dårligere ut på flere områder. Blant annet opplever de mer stress og dårligere livskvalitet enn guttene.

- I likhet med annen statistikk viser også denne undersøkelsen at Groruddalen har en høyere andel barn med lav sosioøkonomisk status enn landet for øvrig.

- Barn med færre ressurser hjemme kommer dårligere ut enn andre barn på flere områder. Blant annet driver de i mindre grad med fritidsaktiviteter, er mindre tilfredse og trygge i nærområdet sitt og har færre nære venner.

- Samtidig ser man at det er mindre forskjeller etter sosioøkonomisk bakgrunn i Groruddalen enn det de nasjonale Ungdata junior-tallene for samme aldersgruppe viser.

Les den informative artikkelen fra Oslo-Speilet.