Hurra for Boligbygg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 13. desember 2019 05:31

Hurra for Boligbygg Oslo kommunes selskap for utleieboliger. Ikke bare fordi de som landets største boligutleier har opprettet et beboerråd, men også at beboerrådet selv har valgt Boligopprøret sin talskvinne Cathrine Skårn til leder. Som Leieboerforeningen sier: "et viktig steg på veien mot en mer sosial boligpolitikk i Oslo."

Boligbyggs beboerråd skal bidra til å styrke Boligbyggs tilbud til leietakere i de kommunale boligene i Oslo, ved å sikre at beboernes stemme blir hørt. Som det heter i mandatet:

- Beboerrådet skal være et rådgivende organ for Boligbyggs direktør i saker som gjelder tilbudet til beboerne, og være et bindeledd mellom beboere og Boligbygg.

- Beboerrådet skal arbeide for at kommunens boliger er trygge og gode hjem, og for en likeverdig behandling av beboere -uavhengig av alder, kjønn, bosted, etnisk opprinnelse, sosial status, sykdom/diagnose eller funksjonshemming.

- Beboerrådet skal bidra til god medvirkning fra beboere og deres pårørende.

- Beboerrådet skal gjenspeile og ivareta alle Boligbyggs grupper av beboere.

Dette er bra, og noe det er grunn til å ha store forventninger til.

Se intervju med lederen for beboerrådet, Cathrine Skårn. Du kan ta kontakt med Beboerrådet på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Yngre kriminelle: Deltidsjobb et godt virkemiddel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 12. desember 2019 05:03

Det har vært mye fokus på unge som har mye kriminalitet.

Bydel Grunerløkka har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling. Bydelen skriver:

"Bydel Grünerløkka har et tverrfaglig samarbeid rundt hver enkelt ungdom som blir registrert med mye kriminalitet. Det utarbeides et individuelt tilpasset tverrfaglig opplegg og bydelen er kreative i sitt arbeid for å få til et best mulig og faglig forsvarlig tilbud. Barnevern, NAV og Gateteamet (Oppsøkende miljøterapeuter seksjon kultur og fritid) er primære aktører her.

Bydelen har flere tiltak rettet mot ungdommene, men har særlig valgt å satse på deltidsjobb som et virkemiddel for sosial kompetanse og pro sosial utvikling – og ikke minst arbeid i et kriminalitetsforebyggende perspektiv. Ungdommene tjener egne legale penger, arbeidslivetsbestemmelser, føring av timelister, struktur og oppmøte med støtte fra bydelens oppsøkende ungdomstjeneste, Gateteamet. Flere av ungdommene har lav eller ingen forutsetning for å gjennomføre videregående skole, men ved å bli introdusert for arbeidslivet øker motivasjon, framtidsutsikter og interesse for yrkesvalg. Dessuten blir dødtid på fritiden fylt opp med ansvar og tillit.

Jobben er et reelt arbeidsforløp de ikke ønsker å miste."

Tiltaket er ikke så ulikt det andre bydeler satser på. Les bydelenes egne rapporter for deres tiltak mot sårbar ungdom på linken nedenfor.

Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 11. desember 2019 05:16

Det er en god nyhet når Boligbygg nå foretar det første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. Bygården som foretaket har fått tilslag på ligger i Bydel Gamle Oslo, nord på Vålerenga, og er et betongbygg fra 1938 med 20 toromsleiligheter. Boligbygg har fått aksept for sitt bud på 60 millioner, som er lik prisantydningen for bygården. Bygården ble solgt i markedet som eiendomsaksjeselskap, og fire budgivere deltok i budrunden. Et kjøp krever godkjenning av bystyret, trolig i mars.

– Denne bygården har mange av de kvalitetene vi ser etter i en eiendom. Den er sentralt beliggende i et område med få andre kommunale boliger og har små leiligheter fordelt på to oppganger. Vi stiller høye krav til brannsikkerhet, og derfor er det også en stor fordel at bygget er i betong, sier sier Kaja Strøm-Håkonsen, som er ny leder for Boligbyggs nyopprettede seksjon for kjøp og salg.

Tøyen-aktivist Ole Mikal Yong Pedersen er raskt på banen og har tanker om bruk av gården: "Dersom det bor folk der er dette en super mulighet for pilotering av tredje boligsektor der noen beboere får mulighet til å kjøpe egen leilighet, noen beboere får nye og bedre langtids leiekontrakter, og noen leiligheter blir kommunale utleieboliger. Hele blokka driftes sammen av beboerne som et normalt borettslag."

Og det høres svært fornuftig ut, synes nå jeg.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 10. desember 2019 05:45

For noen år siden spurte Jon Michelet meg: "Et spørsmål jeg har lurt på lenge: Hvorfor er det ikke vann i Ørnulf Bast-statuen ved Oslo S (ved Plata), og hvorfor har Oslos byledelse latt det få gro buskas i fontenebassenget? Det ser fanden ikke ut!"  

Det korte svaret var at gjennom 18 år med blått byråd har mye av kommunens kunst i det offentlige rom forfalt, og det blir rådyrt å reparere forfallet og skadene.

Fontenen "Solen og jorden" er utført i 1936, i stein og bronse. Den var opprinnelig planlagt for Jernbanetorget, men på grunn av krigen og senere reguleringsplaner ble oppsettingen utsatt. Den er bekostet av Den norske amerikalinje, kommunale midler og legatene for Oslo bys forskjønnelse. Nåværende plassering på Christian Frederiks plass (plassen på sjøsiden ved Oslo S), ble vedtatt i 1979 og gjennomført i 1986.

Jeg tok saken opp med det blå byrådet i 2014, som bl.a. skrev: "Fontenen vil sannsynligvis måtte totalrenoveres. En totalrenovering av fontenen der den står er vurdert å ville koste i størrelsesorden 10 - 20 mill. Ytterligere kostnader påløper om fontenen skal flyttes. Bakgrunnen for at det ikke er igangsatt arbeider med fontenen er den pågående reguleringssaken. En renovering nå vurderes ikke hensiktsmessig fordi kostnadene er omfattende og fontenens plassering er usikker."

Som Jon Michelet sa: "Det er helt forferdelig at de som styrer Oslo har kunnet tillate et så grovt forfall, og at de ikke virker synderlig interessert i å gi skulpturen det stellet og den plassen den fortjener. Skammelig! Gi dem inn, og få noe gjort!"

Det rødgrønne byrådet legger nå 10 millioner på bordet, og rydder i dette.  — Fonteneanlegget, med rennende vann og stort basseng med bred sittekant, vil tilføre byrommet en ny attraksjon og bygge opp om satsingen på opphold og aktivitet i sentrum, skriver byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Og for å legge til: En direkte konsekvens av mindre biler i sentrum må være opprustning av det offentlige rom.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt.

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 09. desember 2019 05:36

Det hjelper ikke med nytt sykehus hvis det ikke er plass til pasientene, skriver Sven Erik Gisvold, overlege ved St.Olavs Hospital.

"Antall somatiske sykehussenger i Norge er halvert siden 1980, fra ca 22000 til drøyt 10 000 i dag. Dette har alvorlige konsekvenser i form av komplikasjoner, dødsfall, korridorpasienter og dårligere arbeidsmiljø.  VG fortalte 16.juni om 1560 gamle pasienter som ble hjemsendt mellom kl 22 og 07, og nylig kom det fram at vi hadde over 16 000 korridorpasienter ved norske sykehus i årets tre første måneder. Det har alvorlige konsekvenser at kapasiteten er så lav ved våre sykehus. Vi har for lengst passert «The safety tipping point»

Sykehusplanene i Oslo må sees i et større perspektiv. Dersom man gjennomfører OUS-planen med nytt sykehus på Gaustad og nedleggelse av Ullevål, vil utvilsomt problemet med for få sykehussenger i hele Østlandsområdet bli forsterket, selv om man gjenoppbygger Aker sykehus (som aldri skulle vært nedlagt).  Sett utenfra synes løsningen åpenbar: VI trenger fortsatt et nasjonalt spesialsykehus som ivaretar de mest spesielle oppgaver. Til dette trenges ingen utvidelse av det Rikshospital et vi har i dag. Bygg opp igjen Aker sykehus og moderniser Ullevål.  Hvis man ikke tar kapasitetsproblemene på alvor og nå stanser nedbygningen av norsk sykehus vil vi være på rask vei mot et sengeløst, hjerteløst og todelt helsevesen," skriver Gisvold.

Les hele artikkelen nedenfor under "les mer".

Karin Andersen: Folk beskriver møtet med Nav som verre enn sykdommen de sliter med. Alle må forstå at da må det endres

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 08. desember 2019 05:20

Stortingsrepresentant Karin Andersen er tydelig:

"Nå må alle som er rammet av uretten finnes, feil må rettes og vi må plassere ansvar. Det trengs det rundvask i hele systemet.

Nav-skandalen er trolig den mest alvorlige trygdeskandalen i Norge noensinne. Representanter fra alle politiske partier var sjokkert, men tør de se sannheten – den manglende rettssikkerheten for folk som er vanskeligstilte?

Og denne uretten neppe kunne rammet noen andre grupper i samfunnet enn de uten makt og penger. Folk som er sjuke, arbeidsløse og vanskeligstilte

De er uglesett og mistrodd, og de har mindre rettssikkerhet enn andre. Vi vet det og det er ingen rettsstat eller et demokrati verdig.

Nå må det tas et oppgjør og en skikkelig rundvask med kulturen og politikken som rammer usosialt og brutalt.

Alarmen hadde ult lenge før regjeringen tok tak. Både politisk og administrativ styring sviktet. Det rammer vanskeligstilte og det er ikke bare i Nav dette skjer. For eksempel sa UDI-sjefen at de hadde «feiltolket» barnekonvensjonen i en skandaløs sak om utvisning av en tannlege, der Norge ville skille mor og barn for en bagatellmessig feil," skriver Karin Andersen blant annet.

Les hele hennes artikkel nedenfor.

Nye Deichman i Bjørvika: Folkebibliotek også for bostedsløse?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 06. desember 2019 05:45

28. mars kl. 13 går startskuddet for en to dagers folkefest når Deichmans nye hovedbibliotek i Bjørvika åpner dørene. Og som det heter i markedsføringen: "Det nye biblioteket blir nyskapende, synlig og tilgjengelig - en sosial møteplass med innhold som formes av menneskene som bruker det." Dette vil bli som en magnet. Det forventes minst to millioner besøkende i året. Kontrollspørsmålet jeg vil stille er: Vil dette være en sosial møteplass for alle, også de bostedsløse, folk med rus eller psykiske lidelser og andre som strever i hverdagen? Som ikke er helt A4. Eller vil det være en Securitas-vakt som sorterer verdige og ikke-verdige besøkende?

Tidsskriftet Bok og bibliotek minner oss om denne problemstillingen:

"I San Francisco er femten prosent av dei besøkande på hovudbiblioteket heimlause. I ti år har biblioteket hatt sin eigen sosialarbeidar tilsett. Der ser dei sosialt arbeid som ein del av hovudansvaret til biblioteket.

Med effektive skritt og eit stort smil går Ida Ibolins bort til skrivepulten ved vindauge på biblioteket i San Francisco og spør med typisk amerikansk sjølvsagtheit «How are you doing?» til den unge mannen som sit bøygd over ein bunke papir. Med utsikt til det overdådige rådhuset (med ein høgare kuppel enn kongressbygget i Washington DC) og staden der FN-pakta vart signert i 1945, sit Shawn og fyller ut skjema for å søke om sosial stønad. Rundt han står stort sett alt han eig i sekkar og bagar. 

Det er mange av dei besøkande på San Francisco offentlege bibliotek som har med seg mykje. Store ryggsekkar, store bagar og store plastsekkar med klede og personlege ting. Når ein ikkje har ein stad å bu, har ein mykje å bære på."

Utfordringen går til sjefen sjøl, biblioteksjef Knut Skansen: Hvordan legger dere til rette for at dette blir et inkluderende folkebibliotek?

Nettavisa Vårt Oslo fulgte opp dette bloggoppslaget og biblioteksjefen sier her blant annet "at han ikke ønsker at det nye biblioteket skal være en varmestue."

Tidstyver

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert onsdag 04. desember 2019 05:19

New Public Management-tenkning er basert på detaljkontroll av tjenesteapparatet, hvor (alt for) mye ressurser bindes opp til byråkrati og rapportering.

Dette i motsetning til det vi omtaler som en tillitsreform, og som nå etter forslag fra SV er den styrende ledelsesform i Oslo kommune. De ansatte i tjenesteapparatet har tillit, myndighet og ansvar til å selv å organisere arbeidet i samarbeid med brukerne.

Men mye NPM-grums henger igjen.

Se på f.eks. på denne svært detaljerte rapport for bydelenes hjemmetjenester. Femtito sider var siste rapport på. Det er vel hver 4. uke bydelene må sende inn slik informasjon via Velferdsetaten, Byrådet og fram til bystyrets helseutvalg. Bystyret ønsker detaljstatistikk ned på hver enkelt bydel og hver enkelt leverandør. Hittil i år bystyrets helseutvalg behandlet 6 slike rapporter. Jeg har sagt det før fra bystyrets talerstol: bystyrets helse- og sosialpolitikere elsker Excel-ark og detaljstatistikk, og jo oftere jo bedre. Kjekt å ha er det jo noe som heter, men så ofte?

Dette er tidstyver. Fagfolks tid går til unødvendig papirarbeid på bekostning av å gi bistand til byens hjelpetrengende. Utvalgsleder Aina Stenersen fra Fr.P: Kunne du initiere at denne statistikken ønsker bystyret maksimalt 2 ganger i året? Og når du først er på det sporet: Det er flere tilsvarende rapporter på andre saksområder hvor frekvensen opplagt kunne reduseres.

Avbyråkratisering!

Beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 02. desember 2019 05:24

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi om det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjon om status for å beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur.

Kommunerevisjonen skriver:

"Oslo kommune fører ikke noen egen statistikk over hvor mange sykepleiere som slutter. I et oppslag i Dagsavisen publisert 22. februar 2019 vises det til en undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund blant nær 16 000 av deres medlemmer. Ifølge denne vil 15 prosent av sykepleierne ut av sektoren. For stor arbeidsbelastning oppgis som den viktigste grunnen til dette.

Ifølge et forskningsprosjekt som ble gjennomført ved Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nærmet sykepleiere seg i 2012 andre yrkesgrupper når det gjelder ønske om deltidsarbeid. Andelen sykepleierstudenter som vektla muligheten for deltid, var halvert i løpet av 10 år; i 2001 så 75 prosent av sykepleierstudentene muligheten for deltidsarbeid som viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot 35 prosent i 2012.

Det hevdes at det de siste årene har vært for få heltidsstillinger nasjonalt i forhold til etterspørselen. Samtidig er det et stort udekket behov for sykepleiere i Norge. I et oppslag i media vises det til at underskuddet på sykepleiere for Norge samlet sett, ifølge Nav, nærmer seg 6000, og at underskuddet kan øke til hele 75 000 fram mot 2030, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk analyse. Kommunerevisjonen er ikke kjent med spesifikke og byomfattende tiltak for å beholde dagens ansatte sykepleiere.

Ved vurdering av et forslag til en forvaltningsrevisjon kan det blant annet bli aktuelt å foreta analyser av utlyste stillinger for å se om utviklingen over tid går i retning av tilbud om heltidsstillinger, og om det er særskilte virksomheter som skiller seg ut."

Hva tenker du? Er dette et aktuelt prosjekt og hvilke perspektiver og fakta bør en i så fall særskilt se på?

Kontrollutvalget: Svikt i legemiddelhåndtering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 30. november 2019 05:54

Legemiddelhåndtering er et erkjent risikoområde i helse-og omsorgstjenesten. Svikt kan medføre alvorlig feilbehandling og dødsfall. Kommunerevisjonen har undersøkt om håndteringen av legemidler var i tråd med regelverket i Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten, i Solvang helsehus under Sykehjemsetaten og i to av Velferdsetatens tjenestesteder, Adamstuen omsorgssenter og omsorgsboligen Ullevålsveien 34.

Undersøkelsen viser at ingen av de fire tjenestestedene sikret en håndtering av legemidler fullt ut i tråd med regelverket. Det var imidlertid ulikt omfang av mangler og svikt i legemiddelhåndteringen. Omfanget av mangler og svakheter tilsier at legemiddelhåndteringen i Velferdsetaten ved Adamstuen omsorgssenter var svært mangelfull, blant annet knyttet til manglende sikring av nødvendig kompetanse, mangler og svakheter i kontrollen med A-og B-preparater og at legemidler ikke ble oppbevart utilgjengelig for uvedkommende. Det var også mangler og svakheter knyttet til legemiddelhåndteringen ved Ullevålsveien 34, deriblant sikring av oppdatert kompetanse.Det var videre manglende kontroll med A-og B-preparater og håndtering av svinn ved Solvang helsehus under Sykehjemsetaten. Eventuelle misligheter knyttet til medikamentsvinn rapporteres til kontrollutvalget i egne saker.Det var også enkelte avvik og forbedringsmuligheter ved Kommunal akutt døgnenhet under Helseetaten.

Kommunerevisjonen har mottatt uttalelser til rapporten fra de undersøkte etatene og fra byråden for helse, eldre og innbyggertjenester.Samtlige varsler relevante tiltak. Sykehjemsetaten har imidlertid ikke varslet tiltak knyttet til journalføring. Byråden varsler blant annet at han vil følge opp de tre etatenes rutiner for legemiddelhåndtering,og at han vil vurdere hvordan rapporten kan benyttes i bydelenes arbeid med legemiddelhåndtering.

Kontrollutvalget har nå sendt fram rapporten til behandling i bystyret.

Hvem skal holde Lula i hånden når hun dør?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 29. november 2019 07:58

"Lula er kvinnen med det vakre smilet og som alltid er positiv. Hun beveger seg stille og forsiktig, redd for å ta for stor plass og være til bry. Lula har levd i Norge i over 20 år, mitt land har også blitt hennes land.

Lula lever ikke et vanlig liv. Hun mangler utdannelse, jobb og et sted å bo. Lula har ingen barn eller familie som kan ta vare på henne. Noen få venner og bekjente hjelper henne med en seng eller en sofa slik at hun ikke trenger å sove på gata.

Fram til 2011 kunne personer uten oppholdstillatelse få skattekort og dermed en mulighet til å skaffe seg betalt arbeid. Men så ble rutinene strammet inn, og mange mistet denne muligheten.

Lula hadde fast jobb i en barnehage i Oslo kommune og egen leilighet. Hun levde et verdig og meningsfylt liv, hun var en del av et fellesskap. På et bilde fra barnehagen ser jeg en stolt og glad Lula. Dette er nå historie.

Tidligere biskop i Oslo, Gunnar Stålsett er en av dem som har støttet Lula og gitt henne deltidsjobb," skriver Trude Hellesø.

Les hele hennes artikkel nedenfor, under "les mer."

Rettsaken er i Oslo Tinghus 19. desember kl. 10.00. Still opp i solidaritet.

Omstillingen på rusfeltet settes på pause

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 28. november 2019 05:07

Den planlagte avviklingen av Syningom og omgjøringen av Vestli og Gjennomgangsboligene (GMB) kommer derfor ikke til å bli iverksatt etter den tidsplanen som var vedtatt.

Dette betyr også at Velferdsetaten må utsette den planlagte utviklingen av tilbud for innbyggere med langvarige og særlig sammensatte problemer.

I januar starter den nyansatte prosjektlederen, som skal jobbe med det operative utviklingsarbeidet i forlengelsen av strategisk plan for rusfeltet. En av oppgavene er å utvikle og koordinere planer på dette feltet."

Jeg har i det siste flere ganger her på bloggen skrevet at alternative botilbud må være på plass før Velferdsetatens institusjonstilbud kan reduseres. Nå går man for fort fram, uten at de gode alternativer er på plass både på bydel og byomfattende tilbud i Velferdsetaten. Oppbygging av alternativene må forseres, men det er klokt å stoppe opp i endringer som innebærer nedleggelser.

Ved mange gode krefters innsats er denne saken på plass.

Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 26. november 2019 05:28

Det foreligger nå en evaluering av Oslo kommunes tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet. Byrådet oppsummerer med at ordningene fungerer godt, og at det ikke er behov for vesentlige endringer. Byrådet skriver blant annet:

"Oslo kommune gir hvert år ut betydelige beløp gjennom tilskuddsordninger til kunst-og kulturfeltet i Oslo. Tilskuddsordningene har til formål å gi byens befolkning et stort mangfold av opplevelser innen scenekunst, museer, festivaler, konserter, visuell kunst og mye mer. Ordningene bidrar til at kulturarven blir tatt vare på, at kunst og kultur kan vises frem og at nye initiativ og spennende tiltak innen feltet får en mulighet. Blant tilskuddsmottakere i 2019 var Oslo Nye Teater AS, Jødisk Museum, Stiftelsen Musikkfest Oslo og Østkantspellet.

Byrådet viser til at Oslo kommune, som hovedstad og vertsby for mange av Norges kunstnere, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for kunst-og kulturaktørene. Et godt utviklet og mangfoldig kunst-og kulturtilbud er i tillegg av stor viktighet for meningsfulle og gode liv. Byrådet er spesielt opptatt av at barn og unge skal få oppleve profesjonell kunst, men alle grupper av befolkningen, uansett alder, økonomi og interesser skal ha et bredt tilbud.

Det er gjennomført en evaluering av tre av tilskuddsordningene på kunst-og kulturfeltet. Formålet har vært å vurdere om det er behov for endringer i disse. Særlig er det vurdert om det er behov for –og mulig –å gjøre forenklinger for søkerne i forskriftene som regulerer ordningene. Det er også vurdert om det er behov for å endre kriteriene for tilskudd, eller å utvide ordningene på andre måter, slik at kunst-og kulturtilbudene kan nås av flere.

Gjennomgangen har vist at de tre tilskuddsordningene i hovedsak fungerer godt, men at det er behov for noen mindre endringer og presiseringer i disse. Byrådssaken beskriver med eksempler og statistikk hvor viktig de tre tilskuddsordningene er for kunst-og kulturlivet i Oslo.Endringer de senere årene i saksbehandlingen som følge av utprøving av en ny tilskuddsportal, omtales også. Det samme gjør behovet for fleksibilitet i kommunens tilskuddsordninger. Byrådets ønske om og satsing på kunst og kultur for å skape vitale byrom og opplevelser i sonen for bilfritt byliv, er et eksempel på dette."

Byrådet avgir saken torsdag. Deretter skal den behandles av bystyret, så ta kontakt med bystyreutvalget dersom du har innspill. F.eks: ivaretar ordningene behov for forutsigbarhet og langsiktighet når man bare bevilger for et år av gangen? Og: risikerer man å miste bevilgninger når de presenterer samfunnskritisk kunst og kultur?

Ja, vi kan klare det! Vi kan redde små barn fra å dø

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert mandag 25. november 2019 05:52

Klokt budskap fra Guri Waalen Borch:

"Al Hol-leiren og andre leire i Syria tilbyr ikke levelige forhold. For barna er det ekstra alvorlig. Hver eneste dag de lever i dette er skadelig- ikke bare her og nå, men for deres videre utvikling. Det som skjer nå, er sakte ødeleggelse av noen av våre yngste små.

Det mangler ikke på tilbud om å hjelpe de norske barna og mødrene deres hjem. Røde Kors og Redd Barna har sagt det ikke er vanskelig, men at det vil bli stadig vanskeligere om norske myndigheter ikke handler nå. Kurderne som vokter leiren, ønsker at Norge henter sine borgere hjem. FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt Norge om å ta ansvar for sine borgere. Norske myndigheters passivitet er rive-seg-i-håret-frustrerende, uforståelig, kald, vond, umenneskelig, kunnskapsløs, og den ignorerer barns og menneskers iboende og ukrenkelige rettigheter.

Ifølge målinger er det flertall i folket for å hente barn og mødre hjem. Skal vi få det til å skje, må vi vise at vi ikke godtar regjeringens passivitet og lovbrudd. Du kan begynne med å spre dette innlegget- eller et av de uendelig mange andre som påpeker de barnefaglige, etiske og juridiske perspektivene. Vi må like, dele og kreve. Du kan begynne her og nå!, skriver hun blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

Barnevern: NHO forsvarer enetiltakene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 24. november 2019 05:27

I fjor kjøpte det statlige barnevernet plasser for barn i enetiltak hos private for 650 millioner, i all hovedsak hos medlemsbedrifter i NHO. 

VG og Dagbladet har avdekket alvorlig svikt i systemene som skal ta seg av de mest sårbare barna. Det må aldri være tvil om at faglige vurderinger av barnets beste ligger til grunn ved valg av tiltak innen barnevernet, understreker For velferdsstaten. Slik er det ikke i dag. Kommersielle selskap som tjener penger på at barn bor i enetiltak, har vært med på beslutninger om enetiltak. Dette er antagelig bare toppen av isfjellet. Kommersielle selskap har også dype sugerør i fosterhjemsomsorgen og institusjonsbarnevernet. I tillegg kommer utstrakt bruk av private konsulenttjenester. Kommersielle interesser er inne i alle deler av barnevernet. Medienes graving oppfattes som en trussel mot deres pengesekk.

NHO Service og Handel arrangerte 13. november derfor et spontanseminar om enetiltak «for å nyansere og reflektere om hvorfor enetiltak kan være rett tiltak for noen».

For velferdsstaten var til stede blant direktørene som vil nyansere medienes kritiske blikk på deres innbringende virksomhet.

Les deres møtereferat: «Ulike nyanser av barnevernsblått».