Annet

Nicolai Tangens sponsing av Munchmuseet-direktøren: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver.

Nicolai Tangens sponsing av Munchmuseet-direktøren: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver.

Munchmuseet snudde fra nei til ja til nei: Nicolai Tangens tur og seminar til USA har skapt turbulens. Saken har havnet på bordet til kontrollutvalget i Oslo kommune.

Og som VG skriver: "Etter initiativ fra SVs Ivar Johansen i Oslo kommunes kontrollutvalg har Kommunerevisjonen gått inn i saken.

I et notat revisjonen oversendte til kontrollutvalget fastslås ikke brudd på det etiske regelverket. Men det påpekes at museet ikke har dokumentert sine vurderinger av gaven og at invitasjonen ikke er journalført.

«For denne og lignende type gaver, som reiser og deltagelse på private arrangementer, som kan være eller i offentligheten oppfattes som gaver til øverste leder som person, bør det være åpenhet og vurderingene bør etter Kommunerevisjonens vurdering dokumenteres».

De tar opp et sentralt tema: Grensene må være like for alle, særlig siden museet mottar mange gaver."

Kontrollutvalget vedtok etter forslag fra meg at saken oversendes bystyrets finansutvalg.

Streik for tariffavtale

Streik for tariffavtale

Siste: Tariffavtale signert, og planlagt streik avblåst. Sammen er vi sterke!

De ansatte ved Godt Brød Grunerløkka går 10. juni ut i streik for det helt grunnleggende krav: Rett til å få tariffavtale. Jeg sier: Ingen handel hos firmaer som nekter å inngå tariffavtale med sine ansatte! Fellesforbundets Svein Frode Pettersbakken skriver:

"Nå har vi etter en lang og kronglete kamp mot ledelsen ved Godt Brød Grunerløkka atter en gang måtte ta møte hos Riksmekleren.

Men vi har å gjøre med en ekstremt fagforeningsfiendtlig arbeidsgiver, og atter en gang nekter han våre unge gutter og jenter tariffavtale. Forøvrig skal det også sies at våre ansatte ved Godt Brød Grunerløkka stort sett er unge studenter som har små stillingsbrøker, og hvor dette er deres første møte med arbeidslivet😢

Dette skulle ikke behøve å være nødvendig i 2020. Streiken er ett faktum fra den 10 juni 2020 Kl 06:00.

Fellesforbundet streiket i januar 2019 for tariffavtale ved Godt Brød Nydalen. Da streiket vi i 6 dager, før arbeidsgiver meldte seg inn i NHO. Ved Godt Brød i Trondhjem skulle det også være streik i januar 2020, men her meldte arbeidsgiver seg inn i NHO før streiken var ett faktum. Etter at de meldte seg inn var det en lang kamp helt frem til slutten av september 2019 for å få igjennom at det var Fellesforbundet sin tariffavtale som skulle bli gjort gjeldende ved Godt Brød Nydalen og Godt Brød Trondhjem. Det måtte en befaring til med NHO, LO og en upartisk sorenskriver før endelig status ble at vi hadde rett og at det var Riksavtalen som er riktig overenskomst for våre medlemmer.

Men nå er det viktig at vi får størst mulig oppslutning under opptrappingen mot en STREIK ved Godt Brød Grunerløkka, så vi samlet kan støtte våre unge kamerater og vise arbeidsgiveren at du «kødder ikke med LO og våre medlemmers kamp for et anstendig arbeidsliv».

-Vi greide det for 10 år siden på Rockefeller og Bekken & Strøm. Da trosset vi vinterkulden med -25’c, og stod samlet bak våre fagforeningskamerater i kampen for en tariffavtale. Med faner, flagg, og ikke minst samhold, vant vi begge kampene....💪😊 Håper dere alle er med, så vi samlet kan vise at vi er like sterke i dag tross Covid-19, og klarer det igjen 10 år etter....

Fint om dere melder inn flest mulig i denne Facebook-gruppa, og er det noe dere skulle lure på, så er det bare å ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller ringe 916.21.631 til Svein Frode Pettersbakken.

Samhold gir styrke💪"

Ulik befolkning, ulike behov: Får innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud?

Ulik befolkning, ulike behov: Får innbyggerne et likeverdig tjenestetilbud?

Får vi mellom kommuner, og mellom bydeler i Oslo, "velferdsflyktninger"? Leveres det likeverdige tjenestetilbud?

I Oslo har bydelene ansvar for store deler av de kommunale tjenestene rettet mot innbyggerne.

Alle innbyggere har krav på et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av hvor de bor. Befolkningssammensetningen er svært forskjellig i bydelene, og de  viktigste målgruppene for bydelenes tjenester er ikke jevnt fordelt utover bydelene.

Hvordan kan man da sørge for at alle innbyggere sikres like gode tjenester uansett hvilken bydel de bor i? Dette spørsmålet besvares av Thom Åbyholm og Alf Gunnar Løvstad i Byrådsavdeling for finans i Oslo kommune i en artikkel i siste OsloSpeilet.

Men hvordan ser de som er brukere av bydelenes tjenester på dette? Føler de at de får et likeverdig tjenestetilbud, uavhengig av hvilken bydel de bor i? Innspill i kommentarfeltet er svært velkomne.

El-kjøp: Pris for varen kr. 539, pris for en ledning kr. 815

El-kjøp: Pris for varen kr. 539, pris for en skadet ledning kr. 815

Anne Schjelderup reagerer ut fra en opplevelse hos El-kjøp.  Pris for varen kr. 539, pris for en ledning kr. 815. Hun skriver:

"Bruk-og-kast er jo et enormt miljø-problem og særlig når det gjelder elektroniske varer. Mange kjeder, f.eks. Jernia strekker seg langt for å gjøre det mulig for kunder å reparere ting, eller kjøpe reservedeler, og å slippe å stadig kjøpe nytt. Men andre gjør det motsatte.

Jeg kjøpte en lampe-vekkerklokke fra El-kjøp for 539,-kr. Valpen min gnagde på ledningen og jeg måtte til El-kjøp og kjøpe ny (det står på lampen at den kun kan brukes med original ledning).

Først fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne kjøpe bare ledningen, jeg måtte kjøpe ny lampe. Da jeg minnet om at alle leverandører vel moralsk må være forpliktet til å selge reservedeler, fikk jeg beskjed om at ny ledning kostet like mye som ny lampe med ledning, altså 500,-kr.

Da jeg likevel holdt fast på at jeg bare ville kjøpe ledningen, jeg ville ikke ha ny lampe, fikk jeg beskjed om at frakt ville koste ytterligere 300,-kr. Så for å kjøpe bare ledningen til en lampe til 500,-kr måtte jeg altså punge ut med den nette sum av 815,-kr.

El-kjøp skyldte på leverandøren Phillips, men det virket ikke akkurat som om El-kjøp legger press på at leverandørene skal legge opp til at kundene kan kjøpe deler som blir ødelagt på produktene de selger."

Jeg skjønner veldig godt hennes reaksjon. Hva er andres erfaringer?

Munchmuseet-direktør og Nicolai Tangen: Kontrollutvalget ber byrådet avklare

Munchmuseet-direktør og Nicolai Tangen: Kontrollutvalget ber byrådet avklare

I kontrollutvalget for Oslo kommune tok jeg i siste møte opp Munch-museet-direktør Stein Olav Henrichsens deltakelse på Nicolai Tangens smøring-seminar i USA.

Ukeavisa Ledelses Magne Lerø omtalte saken slik: "En skulle tro de vasset i penger ved Munchmuseet." Direktør Stein Olav Henrichsen forsvarer at han lot Nicolai Tangen betale for seminaret i USA. Nå vil han la skattebetalerne få regningen på 120.000 kroner. Forstå det den som kan.

I ettertid forsøker Henrichsen å begrunne at han brukte 120.000 kroner for å delta på et seminar, som om han han hører til samme finanselite som Nicolai Tangen og hans kompiser i hedgefondsverdenen."

Kontrollutvalget besluttet å be om kulturbyråd Rina Mariann Hansens uttalelse relatert til særlig kommunens etiske regler.

Gratulerer med morgendagen! Delta i digitale 1.mai-tog

Gratulerer med morgendagen! Delta i digitale 1.mai-tog

1. mai skal for første gang ikke markeres med tog og folkemøter, men som et virtuelt tog på internett.

Korona-epidemien viser at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gir oss et robust samfunn. Offentlige løsninger og kontroll er det som fungerer, og ikke minst: tilliten til at dem som står i førstelinjene gjør jobben. Markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap, svekker dette fellesskapet.

Vi trenger 1.mai-markering mer enn noen gang.

LO i Oslos paroler for dagen er:

• Kamp for fast arbeid • Forby bemanningsbransjen

• Hele og faste stillinger • 6 timers dag / 30 timers uke for alle

• Vi krever klimajobber og aktiv næringspolitikk

• Fellesskapsløsninger, ikke markedsliberalisme

• Ja til folkestyre og faglige rettigheter • Ut av EØS

• Boliger for alle • Bygg ikke-kommersielt • Fjern gjengs husleie

• Pensjon fra første krone • Pensjon å leve av

• Stopp kapprustningen • Forby atomvåpen

• Støtt kampen for fred, frihet og uavhengighet i Latin-Amerika

• Anerkjenn Palestina, boikott Israel

• Bekjemp rasisme • knus høyreekstremisme

• Gjenreis asylretten

• Nei til NorthConnect - Ut av Acer! Forsøkt få oppdaterte innspill

• Nei! til dugnad på jobb – Ja! til hele og faste stillinger

• Styrk fagopplæringen og profesjonsstudiene

Finn din parole og delta i de digitale 1.mai-markeringene ved linkene nedenfor. Selv deltar jeg under Oslo SVs parole "Evakuer barnefamiliene i Moria nå!" Håper vi blir mange der.

Frisørsalonger åpner i dag. Bruk dem som har tariffavtale

https://www.facebook.com/FrisorenesFagforening/

I dag åpner frisørsalonger igjen, etter uker med Corona-stengt. Fagforbundet Frisørenes fagforening har vært gjennom mange tunge kamper for å få på plass tariffavtaler i salonger med medlemmer. Fagforeningen har nå over 250 salonger med tariffavtaler. Rundt 40 av dem har kommet på plass i fjor!

Fagforbundet Frisørenes Fagforening jobber for at frisører skal ha ordna forhold på arbeidsplassen sin, ha ei lønn å leve av, og ikke bli syke av jobben sin. En tariffavtale regulerer frisørers lønns- og arbeidsvilkår og gir trygge, forutsigbare rammer. Med bedre lønns- og arbeidsvilkår vil yrkeskarrieren til frisørene kunne forlenges.

Vi kan støtte dem ved å kun bruke frisører med tariffavtale. I Oslo har disse avtale, og følg linken for å se oversikt over landet forøvrig: (Ingen i ditt nærmiljø? Snakk med din lokale frisør om viktigheten av å organisere seg.)

- Ab Klipp, Oslo

- AS Frisør Manglerud 

- Auster Salon & Academy, Hasle 

- Auster Salon & Academy, Linderud

- Auster Salon & Academy, Storo

- Balanzera, Sofienberg

- Bjørn Frisør, Nordstrand

- Cutters Stortingsgata

- Cutters Gunerius

- Cutters Oslo City

- Cutters Storgata

- Cutters Ullevålsveien

- Cutters Karl Johans gate

- Cutters Thorvald Meyers gate

- Giardini Hårdesign, St. Hanshaugen

- Mørk AS

- Nikita Hair Bryn 

- Nikita Hair Byporten 

- Nikita Hair Byporten 2.etg

- Nikita Hair Lambertseter

- Nikita Hair Oslo City

- Nikita Hair Storo

- - Nikita Hair Stovner

- Nikita Hair Tveita

- Nikita Hair Westside, Majorstua

- Nikita Hair Majorstukrysset

- Nikita Hair Manglerud

- Salong Perry Oslo 

- Saxen, Røa

- SAYSO Manglerud Senter

- SAYSO Tveita Senter

- SAYSO Storo

- Scirocco Hairdresser, CC Vest kjøpesenter

- STRAA Frisørene, Stovner Senter

- Studio Alf Grensen

- Studio Alf Hegdehaugsveien

Attac og Spire: Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam

Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam.

Spennende utfordring fra organisasjonene Attac Norge og Spire i en henvendelse som er sendt Oslos bystyrerepresentanter:

"Oslo må omstrukturere økonomien i møte med miljøkrisa og koronapandemien, slik som i Amsterdam. Amsterdam går inn for å omstrukturere økonomien for å sikre planeten og gode liv. Et team av eksperter har tatt utgangspunkt i Kate Raworth (sammen med Raworth selv) sin modell smultringøkonomi eller “doughnut economics”, for å lage en handlingsplan for Amsterdam sinbærekraftige økonomiske omstrukturering.

I handlingsplanen vurderes det at en slik omstrukturering er essensiell når det beregnes at jordas årlige materielle forbruk stadig øker. I planen sies det at det materielle forbruket vil øke til 90 milliarder tonn innen 2050. Dessverre så vi i 2019 at verdens årlige forbruk av materialer lå på 100 milliarder tonn, hvor kun 8,6 % resirkuleres. Det gjør det enda viktigere omstrukturere økonomien,siden vi har mindre tid enn hva man i utgangspunktet trodde. Nordmenn hadde i 2017 mellom 8 og 16 prosent større forbruk enn våre nordiske naboer. 1 av 5 nordmenn bor i Oslo. Det er tydelig at store endringer må gjøres i møte med miljøkrisa og de enorme ulikhetene i forbruk, inntekt, matsikkerhet, osv. Her har Oslo et enormt ansvar for å gjøre de nødvendige radikale endringene.

Koronapandemien gir oss ikke kun økt arbeidsledighet, et presset helsevesen og inngangen til en økonomisk krise. Den gir oss også muligheten til å vurdere på nytt hva det er som fungerer, hva er det som ikke fungerer, og hvordan kan vi bruke dugnadsviljen vi nå ser til å skape det samfunnet vi trenger. Vi kan ikke “gå tilbake til normalen” når normalen var å leve over egen evne.

Attac Norge og Spire mener derfor at Oslo kommune må hente inspirasjon fra de strukturelle endringene som nå skjer i Amsterdam, og gå foran som et eksempel i Norge for en økonomien som er reelt bærekraftig og inkluderende. Vi håper at du som bystyrerepresentant i Oslo kommune vil ta til orde for å utforme en lignende strategi for Oslo," skriver Spire og Attac blant annet.

Les hele deres henvendelse under "les mer."

Geir Lippestad: Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.....

Geir Lippestad: Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Geir Lippestad skriver: "Etter Corona blir det lettere å bli alvorlig syk i Norge.

Totalt 59 mennesker er dessverre gått bort i Norge hittil i år som følge av Corona viruset. Hver dag oppdateres vi av statsminister og alle medier om utviklingen. Hvor mange er syke, hvor mange er blitt friske og hvor mange er døde. Absolutt alle resurser vi har i samfunnet settes inn for å hindre sykdom og død. Det er nå konsensus om at det er ingen grenser for hvor mye penger vi vil bruke, hvor mange arbeidsplasser vi vil ofre og hvor mange andre samfunnsoppgaver som skal nedprioriteres for å redde liv. Det er veldig bra, men for meg en veldig fremmed tanke. Alvorlig syke har i alle år møtt argumentet om kost-nytte. Vi har fram til nå akseptert at kostnader er relevante i forhold til hva vi kan forvente av helsetjenester.

Etter Corona er jeg sikker på at mange som blir syke nå vil få en lettere hverdag. Statsminister må hver dag svare for:

- hvor mange rusmisbrukere har mistet livet i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange psykisk syke har tatt livet sitt i dag som følge av manglende helsetilbud.

- hvor mange kreftsyke har mistet livet i dag som følge av at de ikke får tilbud om de beste medisiner på markedet.

- hvor mange muskelsyke har mistet livet i dag fordi det er bestemt at medisiner som er tilgjengelig er for dyre.

- hvor mange ensomme eldre har mistet livet i dag fordi det ikke er penger nok til å få de ut av isolasjon.

- hvor mange hjertesyke har dødd i dag fordi sykdommen ikke ble oppdaget tidsnok.

- hvor mange dødsfall fikk vi i dag fordi responstiden fra ambulanse i distriktene var for lang.

- hvor mange barn har mistet livet i dag fordi vi ikke har ressurser til å avdekke vold i hjemmet.

- hvor mange har mistet livet i dag uten en hånd å holde i fordi vi ikke har råd til nok bemanning på sykehjem .

- hvor mange har mistet livet på veien i dag fordi det ikke er penger til sikring.

-hvor mange drap har vi fått i dag fordi vi ikke har midler til forebygging eller nok politi.

Jeg er glad for at alle disse gruppene og mange, mange flere som dør hver dag, nå får det bedre. Jeg er også glad for at de pårørende som står mitt i krisen etter at barnet deres har gått bort, nå kan være sikker på at alle utgifter de ikke greier å betale som følge av bunnløs sorg, nå vil dekkes av fellesskapet."

Spissformulert, og synspunktene er opplagt delte. Hva tenker du?

Korona-perspektiver

Korona-perspektiver

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben, skriver For Velferdsstaten:

"Lite har vært slik vi er vant til de siste ukene. 300.000 er permitterte eller arbeidsledige, og helsevesenet er i alarmberedskap. Mye er satt på pause i påvente av korona-epidemiens smittetopp. Barn og unge, også de mest sårbare, har mistet dagliglivet sitt i barnehage, skole, skolefritidsordninger og fritidsaktiviteter.  

Ansatte i produksjons- og servicesektorene beviser nå at de er selskapenes viktigste ressurs. De er kreative, snur seg rundt og setter i gang med å produsere alt fra smittevernutstyr til antiback. Det blir synlig for flere at hard top-down ledelse er noe av det mest ukloke og sårbare en virksomhet kan ha.  

Epidemien tydeliggjør at velferdsstaten og fellesskapsløsninger gjør samfunnet vårt robust. I krise er det offentlige løsninger og kontroll som gjelder, og tilliten til at de som står i førstelinjene gjør jobben. De viser seg tilliten verdig. Korona- krisen viser også at markedsstyring i det offentlige, og manglende offentlig beredskap svekker dette fellesskapet. Det ser vi altfor tydelig i land der velferdsordningene er borte, og kritiske samfunnsfunksjoner er privatiserte. USA er et eksempel på dette. Stater tar kontroll over privatisert kollektivtrafikk og private sykehus, for eksempel i Storbritannia og Spania.  

Krisen synliggjør at god beredskap innebærer offentlige lagre og innlands produksjonskapasitet. I en krise kan vi ikke stole på at markedet vil levere. Helsepersonell, VAR (vann- avløp og renovasjon)-ansatte, og renholdere er noen av våre viktigste ressurser. Krisen avdekker hvor risikabel ansettelsespolitikken i helsesektoren er. Små stillinger og høy vikarbruk tvinger ansatte til å ha flere jobber for å overleve. Dette gir smittespredning og konsekvensene kan bli katastrofale.  

På den andre side av denne krisen må vi passe på at det ikke blir svekkede rettigheter for innbyggere og ansatte. Makt over ressurser, demokrati og samfunn må ikke skyves vekk fra folk og lokalsamfunn. Korona- epidemien viser hvor nødvendig omlegging til livsformer som ikke presser naturen til sin ytterste tålegrense, er. For Velferdsstaten arbeider for at dette samfunnssynet skal vinne frem nå og på den andre siden av dagens krise," skriver For Velferdsstaten.

Men klassekampen trengs

Men klassekampen trengs

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold, skriver Dag Seierstad.

"Korona-pandemien rammer en hel verden. Kampen om å overvinne pandemien krever et effektivt internasjonalt samarbeid. Det opplever alle som strever med sin flik av utfordringene.

Dette er ikke første gang menneskeheten har stått overfor eksistensielle utfordringer. Atomvåpen-kappløpet under den kalde krigen var et kappløp mellom makter som så hverandre som fiender. Overfor pandemi-trusselen er vi alle venner.

Men korona-krisa har to grunnleggende kampfelt. Det ene er den umiddelbare trusselen mot liv og helse. Der står vi sammen både om målet og midlene – en pandemifri verden. Det andre kampfeltet er kampen om hvilket samfunn vi skal leve i etter at pandemien er nedkjempa.

Store samfunnskriser kan etterlate seg store endringer i samfunnsmessige forhold. De dramatiske motsetningene før og etter den djupe økonomiske krisa i 1929 endra grunnleggende maktforhold i mange land. Noe tilsvarende skjedde ikke etter finanskrisa i 2008. Det meste er som før.

Den dramatiske pandemien som vi nå vikles inn i, kan i seg sjøl ryste etablerte samfunnsforhold. Men denne krisa kommer ikke aleine. Den er del av ei grunnleggende miljøkrise som truer verdifulle økologiske balanser på kloden vår. Samtidig er vi inne i ei klimakrise så uløst at det knapt er mulig å forestille seg hvordan verden ser ut om 20–30 år," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor, under "les mer".