Annet

Bloggen: Enklere å legge inn kommentarer

Bloggen: Enklere å legge inn kommentarer

Denne bloggen, med sine rundt 250.000 unike besøkende pr. år, er et toveisprosjekt:

Jeg synliggjør saker jeg er opptatt av og/eller jobber med. Ofte har dette karakter av folkeopplysning, hvor jeg synliggjør viktige saker som er til politisk handling, eller: synliggjør utfordringer og problemstilling som desidert krever politisk engasjement og løsninger. Kunnskap er makt, og ved å synliggjøre saker gir jeg grunnlag for lokal mobilisering og engasjement.

Og det er den andre siden av denne bloggen: Folk gis muligheter til å ytre seg, enten ved gjesteblogginnlegg eller ved kortere innspill i kommentarfeltet. Tusenvis av ytringer ligger i kommentarfeltet. Det er svært bra. Folk kan heie, påpeke at saken også kan ha en annen side, eller: de kan være eitrende uenig.

Kommentarfelt i media tiltrekker seg en særskilt type individer, og er krevende å redigere. I lengere tid har jeg manuelt stoppet rundt 500 spam-mail i måneden, og jeg snakker da om rene spam og ikke om ytringer med uakseptabelt innhold.  

Noen av antispam-tiltakene mine har gjort det for vanskelig å legge inn kommentar, et problem jeg forstår særlig har rammet blinde og svaksynte.

Nå legger jeg om de tekniske løsningene, og dette skal gjøre det enklere å legge inn kommentarer og innspill.

Høy trygghetsfølelse i Oslos uteliv

Høy trygghetsfølelse i Oslos uteliv

Næringsetatens årlige trygghetsundersøkelse viser at opplevd trygghet ute på gata i Oslo sentrum er høy. Andelen som mener det er trygt å være inne på utesteder er den høyeste noen sinne.

I undersøkelsen svarer intervjuobjektene på en rekke påstander der de skal si seg enige eller uenige i, på en skala fra helt enig til helt uenig. Første påstand er «Det er trygt å være ute på gata». Et flertall på 76% er enig, mens 19% er uenig (helt + delvis). Økningen enige siden første måling i 2012 til i dag er betydelig – hele 21 prosentpoeng flere er enig (helt + delvis) og det er «helt enig»-andelen som har økt.

58% sier seg helt enige i at det er trygt å være inne på utestedene i sentrum. Det er få som sier seg uenig i dette. Andelen for «helt enig» har stort sett økt litt fra år til år siden første måling, mens det er blitt noen færre over tid som svarer «delvis enig».

Andelen som er enig i at det er lite fyll på utesteder, øker sakte over tid og det er nå 30% enige (helt + delvis). Det er et betydelig flertall som er uenig i påstanden om lite fyll; 53%. Det er likevel tre prosentpoeng lavere enn i fjor. Flere enn før har sett noen bli nektet servering grunnet ruspåvirkning. Likevel er det litt flere som har opplevd fyll og bråk ute på gata de tre siste årene, etter flere år med nedgang. Generelt oppgir kvinner litt mindre trygghetsfølelse enn menn og de som går ut oftest er tryggest. Det gjenspeiler seg også i at det er de eldste som føler seg minst trygge.

Undersøkelsen "Skjenking og trygghet - Holdninger til utelivet i Oslo sentrum" er foretatt blant et representativt utvalg på ca 800 personer i Oslo som er 18 år eller eldre. Den ble satt igang da Salutt-prosjektet startet i 2011. Siden har undersøkelsen blitt utført hvert år en gang tidlig på året, av Ipsos, skriver Næringsetaten ved framleggelse av rapporten.

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

Høyresidas eiendomssalg: Korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier

I 1989 solgte det borgerlige bystyreflertallet i Oslo den tradisjonsrike Sjømannsskolen. Noen av oss stemte imot. Som vi sa den gang; Prisen på 35 millioner var svært lav, og viktigst: det var et bygg kommunen kunne få bruk for senere.

Og sånn ble det jo: Oslo vokser. Nordstrand videregående trengte nye lokaler fra høsten 2013. Dermed leier kommunen tilbake skolen til 17,5 millioner kroner i året de neste 25 årene. Utdanningsetaten må i tillegg stille må i tillegg stille med drøyt to millioner i fellesutgifter og drift- og vedlikeholdskostnader.

Omregnet i nåtall: Høyre og Fr.P. solgte Sjømannsskolen for 60 millioner og leier den nå tilbake for 20 millioner i året. Lurt? Neppe?

Det er pussig at Høyre-folk ikke følger samme økonomisk logikk fra privatøkonomien, og over i offentlig økonomi. De selger ikke sin nedbetalte bolig, for å leie den tilbake. Og Høyre selger ikke Høyres hus i Stortingsgata, for å leie det tilbake. Klok økonomisk politikk hadde vært en eiendoms- og tomteforvaltning som tar høyde for å ha arealer til å møte en befolkningsvekst.

Å-selge-unna-politikken har imidlertid gjort at Oslo har måttet kjøpe rådyre tomter i det private markedet for f.eks. å ha kunne bygge nye skoler og annen infrastruktur.

Til sammen ble det solgt eiendom for 11 milliarder kroner under Høyre-byrådet, altså i perioden 01.01.1997–30.10.2015. Legger vi SSBs boligprisindeks for brukte boliger i Oslo med Bærum til grunn, er verdien av disse eiendommene nå over 28 milliarder kroner.

En særs korttenkt forvaltning av fellesskapets verdier.

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016.

Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen:

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016.

Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser?

Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp.

Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår."

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker."

Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

I mange år har det kommunale  bygget Tromsøgata 8 på Rodeløkka stått tomt. Og et tomt hus fører til ytterligere forfall av fellesskapets eiendom.

Denne uka tok derfor noen ungdommer ansvar, og flyttet inn i bygget. I en orientering skriver de:

"Vi er en gruppe som nylig har okkupert Tromsøgata 8. Med denne husokkupasjonen ønsker vi å ta i bruk dette huset som har stått tomt i en årrekke. Vi er alle unge folk med minoritetsbakgrunner som i likhet med mange andre, sliter med å komme oss inn på leiemarkedet.

Vi ønsker å være et autonomt hus med fokus på byøkologi, selvdrevne prosjekter, kunstnerisk utfoldelse og degentrifisering av nabolaget og løkka. Vi kommer til å trenge støtte fra miljøene rundt oss, og tar hjertelig imot all hjelp og ressurser folk har mulighet og lyst til å gi. Vi håper dere vil hjelpe oss fremover og spre ordet."

Jeg tok Tromsøgata 8 opp med byrådet i 2018, og byrådet skrev da til bystyret;

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Takk til ungdommene som tar huset i bruk, og på den måten sikrer fellesskapets verdier. Mye politi har vært i huset og nærområdene i dagene etter okkupasjonen. Kommunens beskjed til politiet bør være: hold dere i ro.

Tirsdag 11. febr: «Okkupantene i Tromsøgata/Homsøgata 8 kan bekrefte at vi har blitt kastet ut av politiet, med bistand fra namsfogden og boligbygg. Vi har fått forbud om å nærme oss bygget eller området de neste 48 timene, og hvis det skulle skje så blir vi arrestert. I papirer vi har mottatt idag, legger instansene ikke med vesentlig informasjon, og vi mener utkastelsen er på dårlig grunnlag. Vi er alle skuffet og står uten bosted nå. Vi håper folk vil fortsette å støtte oss i kampen om Homsøgata! Mer informasjon kommer fortløpende. Hus trenger folk, folk trenger hus!«

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og sangartist Elvira Nikolaisen tar initiativ for å ta i bruk tomme hus, og inviterer til dialogmøte tirsdag 28. januar kl. 15.00. De skriver i sin invitasjon:

"Det er en stor glede å invitere til et hyggelig møte i Rådhusgaten 27 i Oslo.

I høst takket Ivar Johansen for seg i Oslo bystyre, selv om han fortsatt er aktiv på forskjellige arenaer. Han har gjennom 32 år som politiker hatt fokus på mange saker, og han har satt fokus på Oslo kommunes egne bygg som ikke er i bruk. Til tross for oppfølging av listen fra år til år, er det fremdeles mange bygg som står ubrukt.

2019 lærte oss at vi må ha enda større fokus på gjenbruk av både materialer og bygningsmasse, og vi starter 2020 med å sette ombruk på agendaen.

Vi skal presentere ti bygg som fortjener et bedre liv. Og så er det håp om at møtet kan skape aktivitet og sørge for at Oslo får bedre innhold.

Møtet er for alle som kan bidra til at alle Oslo kommunes bygg får et bedre liv. Om du jobber innen kulturfeltet, er aktiv i en frivillig organisasjon, eller om du har en god idé, så er møtet noe for deg. Møtet finner sted i underetasjen i NSWs lokaler i Rådhusgaten 27 i Oslo. Inngangen er fra Rosenkrantz´ gate.

Ivar Johansen, Geir Rognlien Elgvin og Elvira Nikolaisen innleder med tre forskjellige temaer i starten av møtet, før ordet blir fritt.

Meld deg på via Facebook, eller ved å sende en e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Arrangementet er gratis. Du må gjerne ta med deg en kollega eller venn.

Når reglene kommer først

Når reglene kommer først

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler.

I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer nedenfor.

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad.

Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste.

Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt.

Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen.

Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler.

Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."

Den gamle krigsskolen til salgs

Den gamle krigsskolen til salgs

Nå er den salgs. Den gamle krigsskolen ligger midt i Oslo sentrum: Tollbugata 10. Tomtearealet utgjør 1 575 m2 og eiendommen er bebygd med i alt 4 sammenhengende bygg på til sammen 2 268 m2 BRA/ 2 979 m2 BTA.

Eiendommen er regulert til «spesialområde (bevaring) offentlig». Bygningen ble fredet etter bygningsfredningsloven i 1923, og fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forhagen er vernet etter Plan og bygningsloven. Videre er bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkludert gårdsrom, obelisk, hage og gjerder vernet.

Oslo kommune har mottatt varsel fra Forsvarsbygg om at eiendommen vil bli lagt ut for salg i det åpne marked, dersom ingen statlig, eller kommunal etat melder interesse for forvaltningsoverføring/erverv av eiendommen innen 15.01.2020.

Kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat skriver at det er "vanskelig å se at bygningsmassen kan være egnet til kommunale formål og behov som EBY kjenner til på det nåværende tidspunkt. Det legges da særlig vekt på den omfattende fredningen både av eksteriør og interiør som setter betydelige grenser for mulighetene til å ombygge og ominnrede bygningsmassen for å tilpasse denne til eventuellkommunal bruk. Bygningsmassens dårlige tilstand og de betydelige antatte kostnadene for strakstiltak og nødvendig vedlikehold (MNOK 110) taler også klart mot et eventuelt kjøp. Basert på det ovennevnte vil EBY foreløpige anbefale at Oslo kommune ikke kjøper eiendommen, men er åpne for at det kan foreligge kommunale behov som EBY ikke kjenner til og som denne eiendommen kan være egnet til å dekke."

Hva mener du? Skal en bare la disse bygningene havne ut på det private, kommersielle, marked? Eller foreligger det fellesskapsbehov? Det må da vel være mye kreativ aktivitet som kunne fylle disse byggene?

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Byrådet la like før jul fram forslag til antikorrupsjonsprogram for Oslo kommune. Forslaget skal nå behandles av bystyrets finansutvalg og deretter vedtas i bystyret.

Programmet gir overordnede føringer for kommunens arbeid med å forebygge og avdekke korrupsjon og misligheter. Antikorrupsjonsprogrammet skal styrke kommunens antikorrupsjonsarbeid gjennom å samle de mange ulike områdene og tiltakene som inngår i kommunens antikorrupsjonsarbeid, og tilrettelegge for økt fokus, økt kompetanse og forbedring i den systematiske oppfølgingen av dette området i alle kommunens virksomheter.

Programmet omfatter hele kommunen, dvs. virksomheter og folkevalgte på både byråds-og bystyresiden.

Programmet består av to deler: et fast rammeverk og en rullerende, fireårig tiltaksplan.

Rammeverket angir formål og mål, roller, ansvar og oppgaver, beskriver omfang og definerer et system for oppfølging og forbedring gjennom utarbeidelse av tiltaksplan og redegjørelse for status. I denne saken beskrives antikorrupsjonsprogrammets rammeverk.

Byrådet vil utarbeide tiltaksplan og publisere denne på inter-og intranett, samt oversende planen til bystyret til orientering. Har du synspunkter på forslaget?

Legg det inn her eller ta kontakt med bystyrets finansutvalg.

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

Det skjer mye spennende i Oslo på boligfronten. Et av de banebrytende prosjekter, en grønn framtidslandsby, bygges i mitt nærområde: Furuset. En urban landsby med energipositive bygg, rimelige boliger og smarte  deleløsninger.

OBOS skriver slik om det:

"I 2017 lyste Oslo kommune ut konkurransen «Reinventing Cities», og fjorten andre storbyer over hele verden gjorde det samme. Tanken er å løfte fram nye og innovative måter å bygge boliger i byen på, og oppmuntre til tverrfaglighet, bærekraft og kollektive løsninger. Hver bykommune har lagt ut tomter som utbyggerne konkurrerer om å lage det beste konseptet til, og vinner-teamene får mulighet til å realisere prosjektet sitt.  I Oslo kjempet tre team om tomta på Furuset, og OBOS-teamet vant til slutt. 

Boligprosjektet er nytenkende og bærekraftig på mange nivåer. Her har alle fagdisipliner vært med å tenke helhetlig fra første stund, for å sikre både grønn, sosial og økonomisk bærekraft. Her er det fleksible leiligheter, kollektive boformer og fellesarealer som man deler både med andre beboere og med folk utenfra. Skjønt - hvor nytenkende er dette, egentlig? Noen vi mene at dette er tankegods vi har vært borti før, nærmere bestemt på 70-tallet."

Spennende. Eller hva synes du?