Annet

Sårbare slakterier

Sårbare slakterier

Måtte det et pandemi-sjokk til for å oppdage hvordan arbeidsinnvandrere har det?

Dag Seierstad skriver blant annet:

"I juni ble det fastslått at 1413 av de 6000 ansatte ved et slakteri i byen Rheda-Wiedenbrück lengst vest i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen var smitta av koronaviruset. Tallet har etter hvert økt til 2177. Slakteriet er del av Tönnies-konsernet, Tysklands største kjøttkonsern.

Undersøkelser har som foreløpig konklusjon at smitten ble spredt så raskt fordi:

• Arbeidsinnvandrerne bor trangt, ofte mange i samme rom,

• Det er trangt også på jobben. Kjøttskjærere jobber bokstavelig «skulder mot skulder»

• Det var kald og tørr luft i det store arbeidslokalet der de fleste jobbet,

• Ventilasjonsanlegget tok inn så lite ny luft at smitten ble spredt effektivt.

Smitteomfanget var såpass oppsiktsvekkende at medier de neste dagene spora opp tilsvarende storutbrudd av koronavirus ikke bare i store tyske slakterikonsern som Vion Food og Westfleisch, men også i slakterikonsern i Frankrike, Spania og USA.

Nå kan det endelig tas et skritt i riktig retning. Tysklands arbeidsminister Hubertus Heil har varsla at i bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det bli slutt på innleie og korttidsoppdrag fra 2021. Måtte det et pandemi-sjokk til for å få politikerne til å oppdage hvordan titusener av arbeidsinnvandrere har hatt det?"

Les hele hans artikkel nedenfor.

Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo

Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo

Høringsfristen på Tros- og livssynsutvalgets innstilling går snart ut.

Byrådet nedsatte et uavhengig, kommunalt utvalg, Tros- og livssynsutvalget, i fjor: "Tros- og livssynsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet. Samtidig kan det oppstå motsetninger mellom tros- og livssynsfrihet på den ene siden og for eksempel ytringsfrihet og diskriminering på den andre.Utvalget bes om å komme med forslag til en helhetlig tros- og livssynspolitikk, som skal ivareta alle Oslos innbyggere og sikre likebehandling. Utvalget skal se på hvordan Oslo kommunes tros- og livssynspolitikk bør utformes med utgangspunkt i grunnleggende menneskerettigheter som trosfrihet og ytringsfrihet, og sikre Oslo som en livssynsåpen by. Utvalgets forslag må holdes innenfor gjeldende lov og regelverk."

Tros- og livssynsutvalget skulle gjennomgå kommunens tros- og livssynspolitikk og gi anbefalinger til fremtidens politikk på dette området.

Rapporten "Tro det eller ei. Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo" er ute på høring, og høringsfristen går ut 1. oktober.

Kommunens tros- og livssynspolitikk må være helhetlig og fremme likebehandling.Tros- og livssynspolitikk må erkjenne at tro og livssyn spiller en rolle for enkeltmennesker og kan bidra til å bygge gode lokalsamfunn og et godt storsamfunn. Tros- og livssynspolitikk må aktivt fremme samarbeid og tilrettelegging.

Dette er noen av anbefalingene:

- Bidra til en bedre dialog og samarbeid mellom kommunen, innbyggere og tros- og livssynssamfunnene fra sentralt hold, lokalt hold og fra virksomhetene.

- Styrk mulighetene for besøk på sykehjemmene fra representanter fra mangfoldet av tros- og livssynssamfunn.

- Gi tros- og livssynssamfunn større anledning til å bruke kommunens lokaler og utearealer til sin aktivitet.

- Gudstjenester som skolene inviteres til, bør legges til etter skoletid.

- Ansett en tros- og livssynskoordinator som kan veilede og gi informasjon til innbyggere og tros- og livssynssamfunnene.

- Gjør det gamle hovedbiblioteket på Hammersborg til byens storstue for tros- og livssynsmangfold, seremonier og dialogarbeid.

Har du synspunkter? Høringssvar sendes til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., og innspill er sikkert velkomne også om du ikke rekker fristen 1. oktober.

Jeg er på plass, som rådgiver for SVs stortingsgruppe

Stortinget: Jeg er på plass, som rådgiver for SVs stortingsgruppe

Politisk rådgiver står det på mitt adgangskort til Stortinget. Jeg har begynt som - ulønnet - politisk rådgiver for SVs fraksjon i Stortingets helse- og omsorgskomite, og treffes til daglig på kontoret i Stortinget. Ulønnet betyr frivillig innsats i folkets tjeneste, som pensjonist. Denne stortingskomiteen har dette arbeidsfeltet: helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.

Med mine 32 år i Oslo bystyre, 12 år som medlem i KS sitt hovedstyre, og ikke minst: den brede kontakten med brukere, fagfolk og organisasjoner som er avhengig av, eller bidrar til, godt fungerende velferdstjenester har jeg nok en erfaring som kan være nyttig for stortingsgruppas arbeid.

Og en skal ikke se bort fra at jeg også kan bidra på andre saksområder. F.eks. å styrke stortingsgruppas mulighet til over tid å holde i Oslorelaterte saker, for eksempel Ullevål/Gaustad og sykehussituasjonen, og de siste ukene: planleggingen av nytt fengsel i grøntområder på Bredtvedt.

Som alltid er jeg tilgjengelig for dem som ønsker kontakt - i folkets tjeneste. Mailadresse: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og mobil 906 61 520.

Et nærpoliti må være nært og til stede!

Et nærpoliti må være nært og til stede!

Politiet må være synlig og til stede ikke bare når det har skjedd noe galt.

"Politiets tilstedeværelse har hatt en viktig rolle for det forebyggende arbeidet og for opplevelsen av trygghet i nærmiljøet. Det er ikke likegyldig hvor politiet holder hus. Dette handler også om hva slags politi vi ønsker oss. Selvsagt er det viktig at politiet er raskt på pletten når alvorlige hendelser inntreffer. Responstiden må være lav. Men det er også svært viktig at politiet har et nært og tillitsfullt forhold til den befolkningen den skal jobbe for. Et politi som har stor lokalkunnskap og som er kjent og respektert av både gamle og unge i nærmiljøet.

Politiet må være synlig og til stede ikke bare når det har skjedd noe galt. Vi må ha et nærpoliti i ordets egentlige betydning. Og da er antallet politistasjoner og hvor de er plassert faktisk av stor betydning. Den egentlige ekspertisen på disse spørsmålene sitter ikke nødvendigvis bare i sentrale fagetater. Folksopplevde trygghet er viktig, og den er det vanlige folk som er ekspert på.

Et nærpoliti må være nært og til stede!" skriver Tore Ludt, representant for SV i bydelsutvalget i Stovner. Han advarer mot planene om å legge ned politistasjonene på Stovner og Manglerud.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Norge mangler mer enn 20.000 vernepleiere

Norge mangler mer enn 20.000 vernepleiere

"Norge har vernepleiermangel. I 2016 sa Helsetilsynets direktør at “forholdene kunne ikke vært verre” i tjenestene til personer med utviklingshemming. Helsetilsynets nedslående rapport fra 2016 pekte på manglende kompetanse. Det ble også påvist brudd på FN-konvensjonen om rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Utredningen På lik linje (NOU 2016:17) peker på mangelen på vernepleiere som en av årsakene. Selv om tilstanden er nøye dokumentert, mangler vi fremdeles godt over 20.000 vernepleiere i Norge.

FO anbefaler en opptrappingsplan for å utdanne flere vernepleiere de neste ti årene. Regjeringens har opprettet flere studieplasser for at permitterte og arbeidsledige skal kunne studere. Vi ser ikke at vernepleierutdanningen har fått nye studieplasser. Dette handler om politisk vilje. Dette krever bedre rammebetingelser for studiestedene. Vi trenger flere med førstekompetansen i vernepleierutdanningene, at finansieringen av nye studieplasser følges opp av ekstra midler, og at en økt satsing ikke går på bekostning av andre studieprogram på studiestedet. Ettersom at Norge mangler mer enn 20.000 vernepleiere og behovet øker må antallet studieplasser økes betraktelig.

Vi har ingen tid å miste," understreker Mimmi Kvisvik, forbundsleder i Fellesorganisasjonen (FO) og Marit Selfors Isaksen, leder av FOs profesjonsråd for vernepleiere, i denne artikkelen.

Les hele under "les mer."

Nytt høyrisikofengsel bør bygges på Dikemark

Nytt høyrisikofengsel bør bygges på Dikemark

Mari Sanden, mangeårig leder av Fagforbundet i Oslo, skriver: "I dag tenker jeg på de vanvittige planene om å bygge et gigantisk stort høyrisikofengsel på Bredtvet i Groruddalen. I sommer har statssekretær Thor Kleppen Sættem fra Høyre forsikret oss om at tomta på Bredtvet fortsatt er høyaktuell! Fagetatene i Oslo kommune har advart på det sterkeste. De politiske lokale myndigheter har fatta klare vedtak mot. Vi som bor her har gjennomført en omfattende underskriftsaksjon. Mange har engasjert seg. Men det spiller åpenbart ingen rolle. Uansett er Bredtvet høyaktuell. Forstå det den som kan!

Det er umulig å tro på at det ikke finnes andre alternativer enn å plassere et høyrisiko fengsel med 400 plasser (nesten dobbelt så stort om dagens Oslo kretsfengsel) midt i det lille skog/grøntområdet vi har igjen, med to barnehager, kirke, skole og tett boligbebyggelse i umiddelbar nærhet. Jeg lurer på om det noe annet sted enn i Groruddalen det kan planlegges å bygge et fengsel med høye betongmurer (7 - 8 m høye) bokstavelig talt inn på verandaen til folk? Du skjønner det statssekretær at det bor folk her, helt vanlige mennesker. Jada, vi er vant til å bo i nærheten av fengsel. Akkurat som det skal gjøre oss særskilt skikket til å godta den mastodonten dere nå vil ødelegge hele nærområdet vårt med. Og dagens kvinnefengsel på Bredtvet har ca 50 plasser, i en flott fredet bygning og med grøntområder på alle kanter. Det lever vi godt med. Dette er noe helt annet.

Det planlegges altså et høyrisiko fengsel med 350 plasser til menn i tillegg til dagens 50 plasser for kvinner. Det skal også romme varetekt. Selvsagt vil dette medføre en voldsom økning i trafikk til og fra i tillegg til naturødeleggelsene. Vårt område er fra før overbelastet med trafikk på alle kanter.

Hva som gjør området høyaktuelt er umulig å forstå. Jeg har en sterk opplevelse av at dette planlegges bak lukkede dører der ørene er like lukket og at dette allerede er bestemt. Det forbauser meg at det er så lite åpen politisk debatt utenom lokalmiljøene. Jeg forstår at det er behov for å erstatte Oslo kretsfengsel, men det må være mulig å finne et langt bedre område enn å ødelegge vårt nærmiljø."

Og Gro Balas peker på et godt alternativ: Dikemark.

"Etter år med forhandlinger med Asker kommune om å regulere til boliger/næring i tillegg til de sykehusfunksjoner som må være igjen, er svaret fremdeles nei. Et stort, sentralt og glimrende område for et fengsel. Så kan sykehusfunksjonene som må flyttes, komme til Gaustad. Med nytt Oslo Universitetssykehus på Ullevål, Aker og Gaustad, kunne dette bli en god løsning. Med forbehold om at Asker er like strie. Tomtene der ute eies av stat og Oslo kommune."

Hva tenker andre?

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien

Å rive ned statuer utfordrer det etablerte synet på historien, skriver Jonas Bals.

"Statuer er symboler, og det er lett å avfeie en diskusjon om dem som symbolpolitikk. Men symboler er viktige. Da verdens første sosialistiske regjering, Pariserkommunen, i 1871 vedtok å rive minnesmerket for keiser Napoelons seier i slaget ved Austerlitz, var det fordi statuen uttrykte det tidligere imperiets ideer om krig og erobring. Noe av det første som ble gjort etter at Paris var gjenerobret og kommunardene drept, var å gjeninnsette Napoleon på Vendôme-søylen.

At vi også i vår tid kjemper om historien, og om hvem som fortjener å framheves og hedres, handler ikke om renhet: Det handler om å forstå historien i all sin urenhet, om å forstå hvordan vi har blitt som vi har blitt – og at både samfunn og byrom er noe som kan forandres av oss som befolker dem," skriver Jonas Bals blant annet.

Les hele teksten under "les mer."

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Søndre Nordstrand: Et sted som rives mellom stolthet og fordom

Områdeløft er et politisk tiltak utviklet gjennom Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016. Metoden ble bragt videre i den nye Oslo sør-satsingen fra 2018. Den innebærer blant annet medvirkning med befolkningen i det utvalgte området som karakteriseres av urbansosiale utfordringer. Men hvordan opplever befolkningen at deres bosted blir valgt ut for å løftes? Det forsøker Marie Hoelseth å besvare i denne artikkelen i OsloSpeilet.

Artikkelen oppsummeres slik:

- Høsten 2017 ble det vedtatt at Oslo sør-satsingen skulle forlenges fra 2018 til 2026. I forkant av forlengelsen hadde beboere i Søndre Nordstrand bydel organisert seg og etablert Folkeaksjonen, med mål om å få en satsing i bydelen bygget på metodene fra Groruddalssatsingen fra 2007 til 2016.

- Områdeløft innebærer metoder som inkluderer beboerne i prosessene og er med på å forme hvilken retning løftet skal ta.

- Beboerne i delbydelene Holmlia Nord og Holmlia Sør har en sterk tilhørighet til stedet sitt, og bostedets negative omdømme er med på å forsterke samholdet blant befolkningen.

- Foreldrene på Holmlia har en sterk tiltro til områdeløftet, og håper på både tiltrengte fysiske og sosiale forbedringer.

- Først og fremst ønsker de at deres glemte bosted skal klinge bedre i folks ører, slik at de helt reelt kan være stolte av bostedet sitt.

Les artikkelen nedenfor. Har du synspunkter på dette? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Hurra for fargeklattene

Hurra for fargeklattene

Det er fargeklattene som bringer oss framfor. De som tør å tenke utenfor boksen og ikke alltid er helt forutsigbare. Som utfordrer der de fleste vil si at svaret ligger i partiprogrammene. Ja, som kanskje endog kan si at akkurat her er fortidas (programmenes) svar foreldet og ikke framtidsrettet nok i forhold til den kunnskap og de utfordringer vi i dag møter.

Fargeklattene er ofte sand i maskineriet for partistrategene og taktikerne.

Men demokratiet trenger motkreftene. De som ikke nødvendigvis marsjerer i takt når «the establishment» mobiliserer. Dersom Arbeiderpartiet ikke hadde hatt noen fremtredende EF-motstandere, så burde partiet ha skaffet seg noen, sa Einar Gerhardsen i sin tid.

Vi står overfor nominasjonsprosesser i partiene. Vi har stortingsvalg i 2021. Har de som ikke er helt mainstream en sjans? De som kanskje har annen sosial bakgrunn, annet nettverk og andre referanser enn partielitene? Som kanskje ikke er en del av «forhandlingene» på bøttekottet, men som allikevel er mer representative enn de fleste.

Fargeklatter finnes i de fleste partier, men la meg nevne 3 stortingsfolk:

Arbeiderpartiets Jan Bøhler er jordnær, godt forankret i grunnplanet i Groruddalen. Gir av hele seg selv enten det er i politikken, idretten eller musikken. Han sloss også der partiet hans svikter: som nedleggelsen av Ullevål sykehus.

Venstres Abid Raja har en krevende oppvekst som gjør at vi nok kan regne han som et løvetann-barn. Han har ­- heldigvis - ennå ikke lært seg politikerspråket. Han framstår som direkte og ærlig, og snubler rett som det er.

Høyres Michael Tetzschner har sterke meninger, og er tydelig på dem også der partiet hans mener noe annet. Svært kritisk (mildt sagt) til byparlamentarisme i Oslo, sloss for åpenhet og ikke minst: uenig med regjeringen ved at han vil beholde, og bygge ut, Ullevål sykehus.

Ved stortingsvalg velger vi partier, og personstemmer er uten betydning.  Partiene til Jan Bøhler, Abid Raja og Michael Tetzschner får ikke min stemme. Mitt valg er selvsagt SV.

Men jeg heier på fargeklatter og dem som ikke er helt A4, uansett partipolitisk ståsted.Også om jeg er uenig i deres budskap.

Per Fugelli sa ofte: Ta vare på flokken din. Eller som jeg vil si: Fargeklatter er også lojale til laget og flokken sin.

Bydel Bjerke med handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Bydel Bjerke med handlingsplan mot vold i nære relasjoner

Nå foreligger bydel Bjerkes handlingsplan mot vold i nære relasjoner, en handlingsplanen som har som mål å gi alle ansatte og innbyggere i bydel Bjerke kunnskap om vold i nære relasjoner og gi kunnskap om hvordan man forebygger, avdekker og hjelper den som opplever det. Og som bydelsdirektøren skriver:

"Vold i nære relasjoner er et samfunns- og folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner skaper utrygghet, kan medføre helseskader og tap av velferd og begrenser den enkeltes livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse. Vold i nære relasjoner er straffbare handlinger i strid med norsk lov og grunnleggende menneske-rettigheter. I Nasjonal handlingsplan mot vold i nære relasjoner oppgir 8 % av alle barn i Norge grov vold fra en minst en av foreldrene sine, statistisk sett utgjør det 802 barn og unge i Bydel Bjerke. Det er urovekkende mange.

Denne handlingsplanen må ses i sammenheng med Oslo kommunes Handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Det vises til byrådssak 80/14 og brev fra Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester hvor de ber alle bydeler i Oslo utarbeide lokale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

I Bydel Bjerke bor det mennesker med ulike behov, ulike liv og drømmer. Alle som bor i bydelen har rett til å føle seg trygge, både hjemme og i det offentlige rom. Vi som jobber i bydelen har et ønske om å skape gode nærmiljøer, rause og trygge oppvekstsvilkår for innbyggerne – men også hjelpe dem som lever med vold.

Bydel Bjerkes handlingsplan for å forebygge vold i nære relasjoner har som mål å gi ansatte kunnskap og trygghet i å hjelpe våre innbyggere som opplever vold i nære relasjoner. Alle ansatte i bydelen har et ansvar når det kommer til å avdekke og hjelpe mennesker som lever med vold.

Handlingsplanen beskriver og definerer vold i nære relasjoner, viser til lovverk, gir en oversikt over samarbeidspartnere og eksisterende tiltak. Jeg håper du leser om de ulike formene for vold, reflekter høyt med dine kollegaer og løfter bekymringene dine. Du kan være den ene som ser, som skaper trygghet. La oss sammen gjøre det vi kan for at flest mulig vet at de kan få hjelp, at det finnes en vei ut – og at vi sammen kan hjelpe dem som trenger det."

Et viktig dokument!

Skal vi fjerne bilder, brenne bøker, skrive om historien og rive statuer?

Skal vi fjerne bilder, brenne bøker, skrive om historien og rive statuer?

Olav Sannes Vika er klar:

"Jeg har demonstrert mot nynazister på 80 tallet. Blokkert Shell-stasjoner og delt ut rødt kort til fotballforbundet i kampen mot apartheid i Sør Afrika. Snudd ryggen til Myrdal og jaget Odins soldater.

Jeg erkjenner og bekjemper hverdagsrasisme, og at folk ut fra hudfarge og navn blir diskriminert i arbeids- og boligmarkedet. Strukturell diskriminering skjer både ut fra kjønn og rase/etnisitet. Jeg oppdager stadig nye fordommer i meg selv og veit at identitet og folks opplevelse av diskriminering skal bekreftes. Jeg er et produkt av min tid.

Jeg vil ha flere statuer av og gatenavn av kvinner, arbeidere som dro til Spania og fra ulike etniske grupper. Men skal vi vinne folks hjerter og hoder i kampen mot rasisme, diskriminering og undertrykking må vi være konkrete og relevante i vår kritikk. Vi må sloss på måter som er forståelig og gir økt støtte.

Vi må ikke brenne bøker, rive statuer eller ikke se at vi alle er preget av den tiden vi lever i. Historien bør diskuteres og nyanseres. Men ikke fjernes. Så stopp dette tullet. Det kommer nye veier for vår tids helter og vi har plass til flere statuer.

Det er autoritære ledere, nazister, fascister, stalinister og maoister som fjernet bilder, brente bøker, skrev om historien og rev statuer. Miljøpartiet De Grønne og deler av mine antirasistiske kamerater er i en tåke av kampvilje og identitetspolitikk i ferd med havne på feil side av historien," skriver Olav Sannes Vika.

Jonas Bals har et annet syn. Dette er en prinsipiell og viktig debatt, uavhengig av hva jeg selv måtte mene. Her er meningene delte. La debatten gå! Hva mener du?