Annet

Lån verktøy på biblioteket

Lån verktøy på biblioteket

En drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid, resten av tiden står den og samler støv i boden før den blir erstattet av noe nytt og bedre. Trenger du da egentlig egen drill? Hadde det ikke vært mye bedre å låne en på biblioteket?

Dette har noen av Deichman-filialene hatt til utlån et års tid. Har kan du låne verktøy som driller, stikksag, pussemaskin, lasermåler, stendersøker, laservater og multisliper med mere. Dette er jo ting som gjerne er dyrt å kjøpe, men som du kanskje ikke bruker så ofte.

Som Deichmanske selv skriver: "Å låne ut verktøyene du trenger for å gjøre en jobb i tillegg til boka som forklarer deg hvordan du gjør det, er en naturlig utvikling av bibliotektilbudet. Vi ønsker å inspirere til gjøre-det-sjøl-kultur, skaperglede og kreativt arbeid, samt oppmuntre folk til å reparere ting fremfor å kjøpe nytt. Dessuten mener vi verktøy bør være tilgjengelig for alle. Å dele på verktøy er et gode både for miljøet og lommeboka."

Alt du trenger er et bibliotekkort, så kan du låne verktøy i 24 timer.

Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

De herskende tanker er de herskendes tanker

De herskende tanker er de herskendes tanker

De herskende tanker er de herskendes tanker, skriver lederen av fagforeningen min, John Thomas Suhr, leder av Oslo/Akershus Handel og Kontor i foreningens medlemsblad:

"Francis Fukuyama som skrev boka «The end of History» fra 1992, er kjent for budskapet om at utviklingen, etter murens fall og kapitalismens triumf, nå hadde nådd «historiens endepunkt». I mange år var budskapet at ungdommen var blitt individualister, som ønsket «fleksible» tilknytninger til arbeidslivet, og ville avvise felleskapsløsninger. Det nye arbeidslivet skulle visstnok domineres av individer som tilbød «kunnskapen» i hodene sine til høystbydende, og behovet for fysisk arbeidskraft ville bli minimal.

I boka «Det forsvundne folk» som handler om hvordan arbeid blir forsøkt usynliggjort - slår Lars Olsen i dag 25 år senere fast at i dagens Danmark utfører fortsatt 39 % av de ansatte fysisk arbeid og ytterligere 19 % mangler utdanning ut over grunnskole. Det vil si at ca 60 % av arbeidsstyrken utfører manuelt arbeid på tradisjonelle arbeidsplasser.

Våre erfaringer i Oslo Akershus HK i dag tilsier heller ikke at interessemotsetningene mellom eiere og ansatte har blitt mindre relevante de siste årene. Halvparten av våre 2500 (to-og-et-halvt tusen) årlige nyinnmeldte er under 30 år, og de fleste er i ordinære arbeidsforhold, hvorav mange på store arbeidsplasser med tydelige fronter mellom toppledelse og ansatte. Unge Elkjøp og Power-ansatte som har kjempet igjennom lokale tariffavtaler på tross av profesjonell fagforeningsknusing fra ledelsen står som eksempel.

Når vi ser hvordan det har gått med de tidligere herskende tanker om endringer i arbeidslivet, hva skal vi da tro om dagens mantra om at den teknologiske og digitale utviklingen når som helst skal gjøre arbeid overflødig. Vi må igjen spørre oss hvem som sier dette, og hvorfor? Mens noen ser for seg å nå kunne nyte livet og bruke tiden på det en selv ønsker, mens maskinene gjør arbeidet for oss, så ser arbeidsfolk ofte kun et nytt maktmiddel i hendene på eierne som ønsker å kvitte seg med plagsomme arbeidsfolk i bedriftene, og som tror de vil få et større resultat å beholde selv.

Det er imidlertid ingenting nytt med at kapitalistiske bedrifter forsøker å være først ute med å innføre oppfinnelser som kan minske behovet for arbeidskraft, for å kunne kutte lønnskostnadene. Paradokset er at slik effektivisering av produksjonen fører til at arbeidsfolk ikke lenger har råd til å kjøpe varene til den prisen som forlanges. Resultatet er fallende profittrate og økonomiske kriser, før kapitalen finner nye markeder for å igjen utbytte arbeidskraft. Karl Marx påviste denne mekanismen i den kapitalistiske konkurransen allerede på slutten av 1800-tallet.

Omstillinger er ikke noe nytt for arbeidsfolk. Enten de vil eller ikke så er kapitalen avhengig av vår arbeidskraft om nye verdier skal skapes, og det er vi som skal stille kravene til hvilke betingelser vi selger den for. Det er ingen grunn til at overflatiske endringer i organiseringen av produksjonen skulle gi oss noen grunn til å være defensive. I utrygge tider så er det felleskapet i fagforeninga som skal gi sikkerhet for et anstendig arbeidsliv og fordeling av produksjonsresultatet."

Selvbetjent kasse.....

Selvbetjent kasse.....

Jeg må innrømme det: Jeg har et ambivalent forhold til selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene. Når jeg på Meny har valget mellom selvbetjente eller betjente kasser velger jeg den betjente, litt i solidaritet med de ansatte - tror jeg. Men på IKEA gjør jeg motsatt. Så det er ikke så gjennomført. Kanskje mer at jeg er i en modningsprosess. For jeg hoppet ut i det på det heldigitaliserte lunsjstedet i San Franscisco, da bystyrets finanskomite var på studietur der i våres. Ellers hadde det jo ikke blitt noe mat. Fantes ikke en eneste ansatt tilgjengelig der for å bistå.

Hva gjør jeg når kooperasjonens kjede Matkroken åpner butikker hvor jeg konsekvent må gjøre hele jobben selv? Som når jeg i dag var innom butikken deres i Grensen her i Oslo.  Der finnes det ikke betjente kasser i det hele tatt.

Tillitsvalgte i mitt fagforbund, Handel og Kontor,  har litt forskjellige holdninger.

Eirik Michelsen, avdelingsleder for Handel og kontor i LO Telemark, jobber på Meny Myren i Skien. Han mener det er positivt at teknologien har kommet så langt at de selvbetjente kassene kan ta seg av noen av arbeidsoppgavene til en butikkmedarbeider. Men han ser også negative sider. – De selvbetjente kassene avlaster oss i butikken veldig mye. Men jeg er skeptisk, og i verste fall vil jeg på sikt miste jobben min, sier Michelsen til NRK Telemark.

Leder i Handel og kontor i Nord-Trøndelag, Ola Jørgen Aglen, mener bruken av selvbetjeningskasser er et konkurransefortrinn mer enn en trussel for de ansatte. – Jeg jobber selv i en butikk hvor vi har brukt lignende system i flere år, og vi ser internt at det gir oss mer kunder, og det har ikke vært noen trussel for oss med tanke på at det skal bli færre ansatte på grunn av selvbetjeningskasser, sier han.  Han sier videre at dette er ei tvingende utvikling. – Hvis ikke Coop Extra tar i bruk systemet, så vil kanskje Rema 1000 ta det i bruk, og Coop Extra miste kunder på grunn av det. Dette er ei utvikling vi bare må henge oss på, sier Aglen til Namdalsavisa.

Ja da, digitalisering og robotiseringen må jeg nok leve med, og ønske velkommen. Men hva med min gamle mor på 87, som med nød og neppe klarer å betjene sin mobiltelefon, men som ikke er i nærheten å prøve et nettbrett eller PC. Og selvbetjent kasse? Ikke tale om. Omverdenen gjør henne mer og mer funksjonshemmet.

Hva mener andre, tro?

 

Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked

Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked

Dette var overskriften på Dagbladets lederartikkel i går.

Bakgrunnen var Dagens Næringslivs avslørende dokumentar sist helg, under hovedbudskapet "Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar."

I den artikkelen het det:

"Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar: – Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger."

På lederplass i Dagbladet i går støtter de dette. Og de går lenger, da det jo gjennom uka er avslørt flere alvorlige forhold:

"Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo."

Det er jeg enig i.

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

På bakgrunn av henvendelser fra naboer har jeg tatt opp med Byrådet hva som skjer med Tromsøgata 8:

«Dette bygget disponeres av Boligbygg. Tidligere var det Ungbo-leiligheter her. Bygget har nå stått tomt i flere år, med forfall som konsekvens. Bygget rommer mange hybler og en sokkelleilighet med hage.

Naboer reagerer naturligvis på en slik forvaltning av fellesskapets verdier. Hvorfor står det tomt? Hva skjer framover, og hvor raskt?»

I en skriftlig orientering til bystyret svarer byråd Kjetil Lund:

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk.

Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset har vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Jeg skulle ønsket av boligene hadde vært vedlikeholdt, men gitt situasjonen er som den er: Det er bedre at det blir solgt enn at det står og forfaller ytterligere. Eller aller best kunne kanskje vært at ungdommer fikk disponere huset ved på dugnadsinnsats - bistått av fagfolk - å sette huset i stand?

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslo under myndighetenes radar

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslounder myndighetenes radar

I magasindelen av Dagens Næringsliv i dag finner vi en mangesiders artikkel med følgende hovedbudskap: Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.

Jeg uttaler meg i artikkelen:

"Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar:

– Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger."

Lovens formulering er: "Vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen fire måneder etter at kommunen har mottatt melding etter § 5 første eller § 10 annet ledd." Fredensborg plikter nå å sende inn melding om kjøp, og fristen begynner å løpe etter denne dato.

På vegne av SV har jeg utfordret byrådet til å starte en prosess med forkjøp.

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Språk er makt, het en gammel Pax-bok.

Klart språk er viktig for at brukere, pårørende og innbyggere skal forstå brev og annen informasjon fra kommunen. Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk.

Bydel Sagene har utarbeidet en egen språkprofil. Og som bydelsledelsen skriver:

"Hvordan vi velger å uttrykke oss, sier noe om hvem vi er og hva vi vil. Er det lett å forstå hva vi mener? Hvordan oppfatter innbyggerne informasjon fra bydelen? Hva sto det egentlig på den plakaten? Hver dag leser tusenvis av mennesker det vi har skrevet. De skal slippe å lese det to ganger. Når vi velger klart språk, setter vi innbyggernes behov først – og vi speiler verdiene våre:

Brukerorientering: Vi skal være bevisste på hvem som skal lese og forstå det vi skriver. Vi skal skape verdi for innbyggerne våre.

Redelighet: Vi skal kommunisere ærlig og åpent, slik at innbyggerne får tillit til bydelens tjenester.

Engasjement: Vi skal kommunisere slik at det blir lettere for folk å gjøre gode valg.

Respekt: Vi skal ta folk på alvor. Det gjør vi gjennom en ryddig saksbehandling med klart språk."

Heftet som bydel Sagene har utarbeidet for språkprofilen sin inneholder blant annet:

- 10 retningslinjer for klart og godt språk

- 10 råd om bruk av e-post på jobb

- Alternativ ordliste

Dette er bra, og noe jeg heier på!

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Tydelig mobbeombud i Oslo:

"Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser om nettmobbing og netthets blant elever. Det er snakk om barn og unge fra alle deler av byen, og aldersspennet er fra 9-19 år. Tonen i det som skrives og deles er oppsiktsvekkende hatsk og grov. Mye er også "kamuflert" som humor eller velmenende råd rettet mot enkeltpersoner. Mange er tause tilskuere til det som skjer.

 Jeg kan reise rundt og snakke med elever, skoleansatte og foreldre til jeg blir grønn og blå, men det er en kamp i motstrøm så lenge samfunnsdebatten på nettet preges av den samme sjargongen.

Om vi ikke tar felles grep og blir enig om en standard for hvordan vi omtaler hverandre på nett, også når vi er uenige, står barn og unge igjen som de største taperne. Spiralen fortsetter videre inn i neste generasjon. Skal vi få til å endre noe, må vi kollektivt flytte normer. Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring, trakassering eller nedlatendende opptreden overfor andre. Og vi må ansvarliggjøre eierne av kommentarfelt, diskusjonsfora, apper og andre plattformer til å risikovurdere for netthets og ha en effektiv plan for å håndtere det når det skjer - og selvfølgelig være i forkant og forebygge ved å være tydelig på hva som anses som anstendig oppførsel av brukerne.

All hets på nett er uakseptabelt. Det betyr at de som latterliggjør eller henger ut en FrP-politiker i sosiale medier under fullt navn ikke er noe bedre enn de som hetser MDG-politikere anonymt. Det vi ønsker å vise barna våre er at det er like viktig å vise hverandre respekt på nett som ansikt til ansikt. Selvfølgelig forventer vi at maktpersoner går foran som gode og verdige eksempler. Men å legitimere dårlig oppførsel mot enkeltpersoner som humor eller hevn er destruktivt, og nøyaktig det barna plukker opp som godtatte normer.

Om noen år er det kanskje ditt barn som skal prøve seg i politikken eller uttale seg i media. Opptre på nett i dag slik du vil at denne opplevelsen skal være for ham eller henne i framtida.

Kanskje er dette dagen du snakker med ditt barn om hva verdighet betyr, både i møte med - om omtale om - andre mennesker på nettet?" skriver mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo.

Oslo kommune har fått medhold i at den moderate eiendomsskatten er lovlig

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.  I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.  Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.  Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.  Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.  På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.

I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.

Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.

Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.

Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.

På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til.

Les hele dommen på linken nedenfor. Kampen for i minst mulig grad å bidra til felleskapsfinansiering har lidd et nederlag.

Festningen tilbake til byen

Festningen tilbake til byen

Etter initiativ fra meg, og på forslag fra Ap, SV og MDG, vedtok bystyret sist uke nesten enstemmig forslaget om at "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Festningens lange og rike historie kan komme mer til sin rett hvis området blir en mer integrert del av det levende Oslo sentrum. Når Statsministerens kontor fraflytter området i 2023, understreker dette muligheten for å utvikle Akershus festning som Oslos nye bydel med folkeliv, kultur og handel. Her kan vi utvikle Festningsbyen.

Festningen er fredet, og en videreutvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser. En levende bydel må kombineres med de viktige verneverdiene som finnes her. Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo og i sentrum av byen vår. Bystyrets vedtak denne uka kan representere begynnelsen på et nytt kapittel i den lange historien til Akershus festning, og til Oslo sentrum.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Dag Seierstad: Kamp om reiseutgiftene

Dag Seierstad: Kamp om reiseutgiftene

Heretter blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU, skriver Dag Seierstad.

"På møte 11. oktober bøyde Tariffnemnda seg for «løsningen» til ESA: Utgifter til reise, kost og losji skal bare dekkes for reiser innen Norge. Det betyr at heretter må utenlandske arbeidstakere sjøl dekke utgiftene til og fra hjemstedet. Dermed blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU enn det har vært til nå. LOs medlem i Tariffnemnda stemte mot vedtaket på dette punktet.

Vedtaket til Tariffnemnda rammer i første omgang arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land. De har ikke rett på å få dekket utgiftene ved reiser fra hjemlandet til arbeidssted i Norge. Det betyr at det blir billigere for arbeidsgivere å ta i bruk arbeidskraft fra EU- og EØS-land enn det har vært til nå.

Andre virkninger kan bli mer uberegnelige. I den allmenngjorte tariffavtalen for verftsindustrien står det at verftet har ansvar for å påse at «underleverandører har arbeidsavtale med sine ansatte som sikrer at overenskomstens vilkår for minstelønn, overtidsgodtgjørelse, arbeidstid og reisebestemmelser blir ivaretatt». Noe slikt står ikke i tariffavtalene i andre bransjer der utgiftene til reise, kost og losji skal dekkes. Der kan det bli verre å sikre at underleverandører som har henta sine ansatte utenlands, overholder rettigheter som ikke er nevnt i arbeidsavtalen med de ansatte.

Vedtaket i Tariffnemnda er direkte i strid med konklusjonen til Høyesterett fra 2013. Det hjelper ikke. Tariffnemndas vedtak er endelige. Vedtak der kan ikke ankes. De to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017, fatta vedtak om at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler». Begge ganger var vedtaka enstemmige. Med vedtaket sitt setter Tariffnemnda dermed to viktige prinsipp til side: Ved at nemnda godtar at norske tariffavtaler må vike for EU-regler og ved at den ikke anerkjenner Høyesterett som øverste rettsinstans i Norge.

Hvor lenge skal vi bøye oss så djupt?" spør Dag Seierstad. Les hele hans artikkel nedenfor.