Annet

Fagforbundet: Alle må tenke nytt om heltid

Fagforbundet: Alle må tenke nytt om heltid

I Oslo kommune har byrådet satt i gang et prøveprosjekt på to institusjoner under Sykehjemsetaten for å forstå deltid/heltid problematikken bedre. Prosjektene skal være på et sykehjem og et helsehus. Fagforbundet Oslo skal være delaktig i dette prøveprosjektet og skal tenke nytt for å skape flere hele faste stillinger. Vi kan ikke gjøre det vi alltid har gjort. Nytenking kan være veien mot heltid.

– Utgangspunktet er at vi starter med blanke ark og også ser på disse løsningene som Leif Erik Moland er opptatt av, sier heltidsansvarlig i Fagforbundet Oslo Stein Olav Ringen til FriFagbevegelse.

– Vi må løsrive oss litt fra de gamle ordningene, og det samme gjelder arbeidsgiver, sier Stein Olav Ringen i Fagforbundet Oslo til FriFagbevegelse.

For eksempel er Fagforbundet Oslo villig til å se på langvakter, men det må gjøres på en riktig måte.

– Man kan ikke bare gjøre det om til en dobbeltvakt og ferdig med det, det finnes eksempler på at det ikke fungerer bra. Vi er veldig opptatt av at man må se på innholdet i vakta, oppgavefordelingen, bemanningen, når man gjør ting i løpet av en uke og på kompetanseheving, altså mye mer enn bare matematikken, sier han og fortsetter:

– Det er noe vi har en tendens til å gjøre i heltidsdiskusjonen, kun se på hvor mange helger og hvor mange timer i helgene de ansatte må jobbe. Matematikk er viktig, men vil ikke alene lage noen suksesshistorier, det må vi huske på når vi skal vurdere langvakter, sier Ringen.

Les mer på linken. Hva tenker du?

Historieløs adresse-endring

Historieløs adresse-endring

Sagenebeboer Andreas Hompland:

"Sagveien 24 med Lohrbauers villa og bakbygningen («vaskeriet») skal eiendomsutvikles til leiligheter, seksjoneres og få nye gateadresser: Våghalsen 11, 13, 15, 17 og 19. Det er som å trekke ei tann ut av den historiske og oppgraderte tanngarden mellom Brenna (Sagveien 8 og Apoteket / Arbeidermuseet (Sagveien 28). 

Sagveien førte til de mange sagene og ga bydelen navn. Den staselige bestyrerboligen Lohrbauers villa er et signalbygg i det kulturhistorisk viktige området på Nedre Sagene. Den har alltid hatt adresse Sagveien 24 og er blitt allment omtalt som det. 

Adresse-endringen er bestemt av avdelingen i Plan- og bygningsetaten som driver med geodata og matrikkel. Den er teknisk og praktisk begrunnet med at det blir lettere å orientere seg og finne fram. Ingen andre parter enn eier og utbygger er varslet. 

Lohrbauers blir stående og forhagen oppgradert etter utbyggingen, men begrepet Sagveien 24 forsvinner som identitetsbærende adresse på et vernet bygg som er en sentral del av et kulturhistorisk viktig område som Byantikvaren har nedlagt et stort arbeid for å verne og ta vare på. 

Det er merkelig at det ikke er gjort breiere vurderinger i denne saka. Er det forsvarlig praksis at slike omdøpinger skjer gjennom en teknisk-administrativ saksbehandling, uten at Byantikvaren, Sagene bydel eller andre interessenter er informert eller rådspurt?"

Hvem eier Oslo?

Hvem eier Oslo?

Transparency International har undersøkt om det i eiendomsmarkedet i Oslo finnes indikasjoner på noe av det samme fenomenet som gjør seg gjeldende i storbyområder ellers i verden – at fast eiendom utnyttes til hvitvasking; herunder av midler som stammer fra korrupsjon og bestikkelser. Hensikten er ikke å kaste mistankes lys over enkeltpersoner eller selskaper, men å framskaffe relevant informasjon som kan belyse risikobildet innenfor eiendomsmarkedet.

Konklusjonen er alvorlig: Blant eierne på Aker Brygge, Tjuvholmen og i Bjørvika/Sørenga finnes det klare indikasjoner på hvitvaskingsrisiko, både blant juridiske personer og fysiske personer:

1. Skjult eierskap. For 46 prosent av eierskapene som hører til selskaper, er selskapene registrert i såkalte skatteparadiser, noe som betyr at det reelle eierskapet for en stor del er skjult.

2. Korrupsjonsnivå. Det er et visst innslag av både fysiske og juridiske personer som er registrert i land med moderat til høyt korrupsjonsnivå.

3. Kompliserte eierstrukturer. For 42 prosent av eierskapene som tilhører selskaper, er eierstrukturen komplisert (f.eks. trust, flere eierledd internasjonalt, flere jurisdiksjoner), slik at det eksisterer tvil om hvem som er reelle eiere. Også for privatpersoner (fysiske personer som eier) er det via åpne kilder vanskelig finne informasjon om eieren.

4. Risikoprofiler. Det er et visst innslag av enkeltpersoner med risikoprofil (åtte prosent av de identifiserte fysiske personene), dvs enkeltpersoner som har vært tiltalt i straffesaker eller saksøkt i skattesaker i Norge eller utlandet. En liten del av eierskapene som hører til i selskaper (én prosent) har vært knyttet til ulike typer ulovlig virksomhet.

Alt hentet fra TIs egne nettsider.

Nordahl Grieg: Det nye år

Nordahl Grieg: Det nye år

Nu har en verden gitt seg hen

i fryd fordi et barn er født.

De kom, de kristne bombefly;

der skrek en mor; et barn var dødt

 

Og andre småbarn sprang i angst

og skjulte seg, den glade jul.

Nu kan vi skjønne salmens ord:

at engler daler ned i skjul.

 

O fred på jord og fryd på jord!

Vi står i kveld med spente sinn,

blandt julelys og bombebål

og ser det gamle år gå inn. (les videre nedenfor)

Et riktig godt nytt år fra en republikaner, som gir kong Harald ordet

En riktig god jul fra en republikaner, som gir kong Harald ordet

Kong Harald holder i kveld sin nyttårstale. Han kan gjerne gjenta noe fra en tale han holdt på en hagefest for noen år siden. Et utdrag kan passe godt nettopp på en dag som i dag:

"Jeg synes Norge er fremfor alt mennesker.

Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene.  Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria. Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden. Det er ikke alltid så lett å si hvor vi er fra, hvilken nasjonalitet vi tilhører. Det vi kaller hjem, er der hjertet vårt er – og det kan ikke alltid plasseres innenfor landegrenser.

Nordmenn er unge og gamle, høye og lave, funksjonsfriske og rullestolbrukere. Stadig flere er over hundre år. Nordmenn er rike, fattige og midt i mellom. Nordmenn liker fotball og håndball, klatrer fjelltopper og seiler – mens andre er mest glad i sofaen. Noen har god selvtillit, mens andre sliter med å tro på at de er gode nok som de er.

Nordmenn jobber i butikk, på sykehus, på oljeplattform. Nordmenn arbeider for at vi skal være trygge, arbeider med å holde landet rent for søppel, og leter etter nye løsninger for en grønn fremtid. Nordmenn dyrker jorda og driver fiske. Nordmenn forsker og lærer bort.

Nordmenn er engasjert ungdom og livserfarne gamle. Nordmenn er enslige, skilte, barnefamilier og gamle ektepar. Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre.

Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting. Nordmenn liker Grieg og Kygo, Hellbillies og Kari Bremnes.

Med andre ord: Norge er dere. Norge er oss. Når vi synger «Ja vi elsker dette landet», skal vi huske på at vi også synger om hverandre. For det er vi som utgjør landet. Derfor er nasjonalsangen vår også en kjærlighetserklæring til det norske folk.

Mitt største håp for Norge er at vi skal klare å ta vare på hverandre. At vi skal bygge dette landet videre – på tillit, felleskap og raushet.  At vi skal kjenne at vi – på tross av all vår ulikhet – er ett folk." Dette som en utdrag fra kongens tidligere tale.

Jeg ønsker med disse ord fra Kong Harald alle et riktig godt nytt år. Les hele hans tale på linken nedenfor.

Rudolf Nilsen: Mesteren

Rudolf Nilsen: Mesteren

I stallen i Betlehem fødtes i kveld  

den eneste sønn av Vårherre.  

De første som lo til hans skrik og hans sprell  

var fattigfolk bare dessverre.  

Men Jødelands konge han slipte sin kniv  

for konger er redd for sitt liv. 

 

Og da han blev større, så vandret han rundt  

og levet fra hånden til munnen.  

For borgerlig ro blev han aldri forundt.  

Men skadelig var det i grunnen.  

For tenk på de folk, som han omgikkes med:  

en fisker, en snekker, en smed! 

 

De rike blev pisket med svøper og ord:  

i dem hadde ondsinnet røtter.  

Men synderen spiste ved frelserens bord,  

og skjøgene lå ved hans føtter.  

At mesteren blev som han blev, er det rart,  

med omgang av sådan en art ? 

 

Idag vet man best, hvem han virkelig var:  

de fattiges herre og mester.  

Og forat det ikke skal glemmes, så har  

vi kirken med paver og prester.  

Så slipper de rike å huske på det.  

Så feirer de julen i fred.

Riv ned gjerdene

Riv ned gjerdene

– Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted. Kan vi ikke heller bruke hverandre som ressurser! En diger delegasjon fra Oslo har vært på besøk i Deventer i Nederland og er kommet oppglødd tilbake. De har fått noen gode ideer. – Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sa byråd Inga Marte Thorkildsen. for noen år siden.

De prøver det ut i bydel Nordre Aker: "Student Kathrine Hogganvik sparer masse husleie på å gå på ski og spille kort med besteforeldregenerasjonen. Det tjener alle på. Studentene gjør flere aktiviteter sammen med de eldre, som å grille i hagen eller gå en tur i. De har blant annet vært på skitur fra Sognsvann opp til Ullevålseter sammen med Kari Oddny Hauge (67). – Da fant vi noen flotte utforkjøringer til andre siden av Sognsvann, og jeg kjørte fra dem, sier 67-åringen.

Mye kan sies om bydel Vestre Akers planer for Pilotveien 6, og jeg skrev om dette forleden dag. Planene er - heldigvis - under betydelig endring i forhold til slik det var tenkt. Men en klok del av prosjektet håper jeg virkelig beholdes. Det psykiater Fred Heggen litt nedlatende omtaler slik:

"Arbeidsgruppen har foreslått at de tre påfølgende etasjene (7., 8., 9. etasje) skal forbeholdes unge og livsglade, men fattige studenter. Ja, du leste riktig; som et risikoreduserende tiltak ønsker man å la politistudenter, sykepleiestudenter, sosionomstudenter med flere å få leie billige leiligheter i Pilotveien 6. Til gjengjeld må studentene forplikte seg til å ta i et tak blant beboerne i de seks nederste etasjene. Man tenker altså å benytte ufaglærte ungdommer til støttekontakter eller aktivitører, eller som deltakere i ulike terapigrupper for kroniske rus- og psykosebelastede mennesker, som i utgangspunktet krever høykvalifisert oppfølging 24/7."

Eldre, rusavhengige eller folk med psykiske lidelser trenger så mye mer enn det psykiatrien eller rusfeltets fagfolk kan stille opp med. Det kan være en å gå turer med, en som kan hjelpe med datautfordringer, spille sjakk med, gå på kino med, samtale med. 

Jeg aner ikke hvordan beboersammensetningen blir på dette prosjektet, men en ting vil jeg i alle fall heie på. Tenk utradisjonelt og utenfor boksen: Riv ned gjerdene og satse på mix-en med studenter, eldre og hjelpetrengende. 

Kafka-lignende digitalt utenforskap

Kafka-lignende digitalt utenforskap

"Det går rundt hundre uføretrygdede mennesker rundt i Oslo som ikke har tilgang til pengene sine lenger, og må tigge eller ty til kriminalitet og/eller prostitusjon for å overleve på grunn av dette "alltid tilgjengelige" samfunnet vårt. Fra 1. september utbetales ikke lenger kontanter fra noen bank til denne gruppa, og har du ikke ID får du ikke verken bankkort, kodebrikke eller opprettet noen konto.  

Dette høres jo ikke all verden ut, men har du ikke PC eller telefon får du ikke laget passavtale, for det må gjøres på nett. For så å få bestilt pass må du ha med noen som kan identifisere deg, pluss at det koster penger - de pengene du ikke får ut.  

Så må du i banken for å skanne passet. Da må du først anmode om avtale på bankens nettside (på den PC-en du ikke har), og vente til de ringer deg opp (på telefonen du ikke har.) Hvis du skal få hjelp med å ordne avtalen for deg, må dere altså kommunisere tett over flere dager enten ved oppmøte eller via andre - for du har jo ikke telefon.  

Deretter må du møte presis i banken, og skal du gjøre noe annet enn å skanne passet, henvises du til å gjøre det på nett i stedet(!)  

Det er flere organisasjoner i byen som forsøker så godt vi kan å hjelpe hver enkelt med dette, men det er altså nær umulig! Visste du for eksempel at hvis du identifiserte deg med førerkort i stedet for pass til kontoen du opprettet i 1892 en gang, så får du ikke tilgang til den igjen før du har forevist pass? Og at bankene fant ut at de skulle begynne en streng praksis rundt dette samtidig som de avsluttet muligheten for kontante utbetalinger?" skriver sosionom Liv Langberg ved Kirkens Bymisjons rustiltak 24SJU.

Kan godt være det formelle regelverk åpner for noe større smidighet, men i så fall erfarer Bymisjonen at det ikke er samsvar mellom teori og praksis. Og kanskje byens mest utslåtte også møter en negativ forskjellsbehandling. Hva er andres erfaringer?

Det handler om utenforskap. Digitalt utenforskap.

To linker som gir mer info, Journalen og Dagens Næringsliv. I artikkelen i DN ser det ut som om de tenker at eneste problemstilling er at noen mangler konto, og får utbetalt penger på giro. De som omtales i teksten over har konto, men mangler bankkort, ID - og i stor grad et sted å bo, altså en adresse. Derfor ville heller ikke overgang til giro vært noen løsning for denne gruppa.

Da dugnad ble klassekamp

Da dugnad ble klassekamp

"Dugnad ble det kalt, da helsepersonell fikk svekket sin rett til hviletid over natta; da lærerne plutselig måtte jobbe døgndrift for å ivareta undervisning til barn under stadige rop om at de «sårbare» ikke ble ivaretatt. Dugnad het det når ufrivillig deltidsarbeidende og ringevikarer mistet halve lønna og de permitterte og ledige møtte et NAV-system like ridd av mistillit til dem, som regjeringen møtte bedriftenes kontantstøtte med tillit". I Sentralposten, medlemsbladet til Norsk tjenestemannslag Sentralforvaltningen, skriver For velferdsstatens Helene Bank om hvordan krisetiltak og dugnadsbegrepet misbrukes.  

"Finansinstitusjonene fikk økt frihet og negativ styringsrente, flyselskapene fikk lånegarantier med sikkerhet i fellesskapet, oljefondet ble tappet for å gi kontantstøtte til småbedrifter så de kunne betale faste utgifter til huseiere, mens krisehjelp til kommunene ikke er i nærheten av å dekke de faktiske kostnadene. Kommunal velferd, kommunale koronatiltak til helse, omsorg og undervisning, rammes nå av dette. Lokaldemokratiet strupes mens regjeringen og toppen av næringslivsaktørene stråler av handlekraft og velstand."

- Vi må ta tilbake bit for bit – men ikke tenke smått skriver Bank, det trengs opprydding og ny kurs, og folkebevegelser som velger partier som tørr å styre. Vi må fordele arbeidet, støtte hverandre og gjøre hverandre sterke.

Les artikkelen her.

Vennligst slett meg ........

Vennligst slett meg ........

Kan du vennligst slette mitt navn fra minneoppropet for drapet til Benjamin Hermansen? Det spørsmålet har jeg fått relativt ofte opp gjennom årene. Holmlia-drapet var et rasistisk motivert knivdrap 26. januar 2001 hvor 15 år gamle Benjamin Hermansen ble drept. Etter drapet var jeg ansvarlig for en minneopprop på internett som samlet hele 75.000 underskrifter. Selv med et så alment akseptert budskap som dette har i etterkant mange bedt seg slettet av frykt for betydningen det kan ha når de søker jobber.

"Stadig oftere får vi henvendelser fra personer som vil ha slettet eller endret gamle artikler på nettet. Som oftest er det søkemotoren Google som oppleves som et problem. Begrunnelsen for å kreve sletting er ofte at den omtalte skal søke jobb, og at man er redd for at den potensielle arbeidsgiver skal gjøre et Google-søk på navnet. Da kommer den gamle artikkelen opp hvor man har uttalt noe man angrer på siden, eller man har fremstått med en historie som man frykter vil bli oppfattet negativt," skrev Morten Abel for en stund siden i Aftenposten.

Og Morten Andersen skrev om det samme i Aftenposten for noen uker siden: "Henvendelsene kommer oftere enn før. En person Aftenposten har intervjuet og kanskje publisert bilder av, skriver til avisen og spør: Kan dere slette en artikkel om meg? De prinsipielle spørsmålene melder seg: Må personer som er omtalt av mediene, akseptere at bilder og uttalelser får et evig digitalt liv? Hvilke rettigheter har man som privatperson i en slik situasjon? Hva kan en avis tillate seg å fjerne fra offentligheten?"

Dette er et saksområde som opplagt har mange sider. Hva mener du?

Aktiv dødshjelp - aktiv livshjelp

Aktiv dødshjelp - aktiv livshjelp

"Aktiv dødshjelp var tema når NRK Dagsrevyen i går kveld presenterte historien til en 24 år gammel mann som valgte å dra til Sveits for å få aktiv dødshjelp.  

Jeg kjenner hundrevis, for ikke å si tusenvis, av mennesker med store og krevende funksjonsnedsettelser. De fleste opplever ikke først og fremst sin egen kropp eller helse som den største begrensningen i livet eller for livslysten. Deres historie handler mer om kampen for aktiv livshjelp. Det er en kamp mange dessverre må kjempe, hver dag. Dette er en kamp mot uforstand, begrensende regler, tungvint byråkrati, saksbehandlere som velger å være motspillere i stedet for medspillere. Det er beklageligvis en kamp mot hjelpeapparatet som skulle være til hjelp.  

Jeg håper ikke at denne saken vekker debatt om aktiv dødshjelp. Den bør vekke debatt om aktiv livshjelp. Den bør vekke debatt om hva vi som samfunn, politikere, fagfolk og folk flest gjør for å skape holdninger og handlinger som gir alle rett til et liv i verdighet. Alle har rett til et aktivt liv. Et liv ut fra egne forutsettinger og egne preferanser. Ikke et liv hvor du er stuet bort for bare å overleve.Livet handler ikke om å overleve, men om å få leve ditt liv, slik du er. Det er på ingen måte en umulighet eller urimelighet. Det er ikke kroppene våre som svikter. Det er politikken som svikter," skriver Lars Rovik Ødegård blant annet.  

Les hele hans tekst nedenfor.