Det er leit når Høyres bydelsutvalgspolitikere på feilaktig grunnlag setter fram grove insinuasjoner om problemene i Furuset bydel, skriver Ivar Johansen i Aftenposten i en replikk til Høyres gruppeleder i bydelsutvalg Sagene/Torshov.
”SV sier èn ting, gjør det motsatte”, hevder RVs Erling Folkvord med brask og bram i et debattinnlegg i Aftenposten aften 8. juli om skolebudsjettene ved budsjettbehandling i Oslo bystyre. Nei, selvsagt er det en klar sammenheng mellom det SV sier, og det vi gjør. I bydelsutvalg, i bystyret og på Stortinget.
SV sloss konsekvent for en styrking av Osloskolen hver eneste dag og ved enhver anledning. Av og til oppnår vi flertall. Som når vi våren 2001foreslo en styrking av grunnskolens driftsbudsjetter med 50 millioner (vedtatt i bystyret mot Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis stemmer). Dette var midler som kom svært godt med i en presset Osloskole, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.
Tror finansbyråden at det er spørsmålet om en hundrelapp eller to i måneden i måneden i eiendomsskatt som er avgjørende for hvorvidt næringsliv og arbeidskraft foretrekker Oslo, eller er det vel så mye hvorvidt kommunen kan tilby en velfungerende kollektivtrafikk og et godt sosialt sikkerhetsnett og et trygt oppvekstmiljø for våre barn og unge? spør Ivar Johansen i Aftenposten.
Hvis Huseiernes Landsforbund også skal ivareta mine interesser vil jeg bli betraktet som borger og innbygger i kommunen, og ikke bli redusert til en kunde. Som huseier er jeg ikke bare opptatt av hva jeg betaler i kommunale avgifter knyttet til min egen bolig, men også av hvordan naboer eller venner som bor i leiegård eller borettslag har det. Som huseier skal jeg ikke bare bo, men leve. Jeg trenger helsetjenester, kollektivtrafikk, kultur og utdanningstilbud. Jeg har interesse i at kommunen i sin iver etter å vinne NM i skatte- og avgiftslettelser ikke lar offentlige velferdsanlegg forfalle (les: Tøyenbadet).
Jeg er avhengig av at den organisasjon jeg er medlem av (Huseiernes Landsforbund) ser at jeg som huseier og innbygger i Oslo er avhengig av felleskapstenkning og offentlig finansierte samfunnsløsninger, skriver Ivar Johansen.
Sleng et politikerbein med årslønn over 400.000 til en Fr.P.-politiker så er han klar til å kaste valgløfter, programmer og prinsipper over bord. Jeg skal ikke generalisere utfra Fr.P-politikeren Einar Lonstad. Men det er eksempler som dette som bidrar til den generelle politikerforakt, og slikt sett ødelegger Robert Wright og Einar Lonstad for hele det politiske miljø. De undergraver demokratiet, skriver Ivar Johansen.
Endret fartsgrense og fjerning av fartshumper i Sognsvannsveien. Sikkert en viktig sak for barn og beboere i denne veien. Saken sto til
avgjørelse på Oslo bystyrets siste møte. Slike avgjørelser tilligger det alene våre øverste folkevalgte å ta standpunkt til.
Salg av aksjer i det kommunale selskapet Oslo Energi AS til det private selskapet Vattenfall Norge AS,- et salg med verdi 264 millioner. Saken sto ikke på bystyrets kart, og vil heller aldri komme dit. Så store avgjørelser mener bystyrets flertall det er helt unødvendig å forelegge de folkevalgte til avgjørelsese, skriver Ivar Johansen.
Den felles allmennskolen er truet, først og fremst av et ideologisk klima som gjør det legitimt å gå inn for sosiale forskjeller, skriver professor Knut Kjeldstadli. De virkelig velstående og store deler av det en kunne kalle øvre middelklasse, ønsker å skille seg ad fra folk flest. Ens egne barn skal ha det beste, da skal de ikke tvinges til å gå sammen med dem som har små ressurser.
Og som et paradoks til alt dette: Ansiktsmuskler lammes, hud skjæres bort og strammes - sinnarynker glattes ut. Aldri før har vi nordmenn lidd så mye for skjønnheten og brukt så mye penger på kosmetisk kirurgi kan vi lese i VG. Med god grunn kan vi spørre oss hvor sterkt kroppsfiksert, og press på skjønnhetsidealene, vi ønsker dette samfunnet.