Da bystyret i januar 1987 fattet det omfattende og prinsipielle vedtak om bydelsreformen understreket bystyret i vedtakspunkt 1 reformens mål, og jeg vil sitere: ”Reformens hovedinnhold er desentralisering av politisk makt og demokratisering av forvaltningen”. Sagt altså med litt store bokstaver; bydelsreformen var en demokratireform. Høyres gruppeleder Bård Folke Fredriksen har i litt for mange sammenhenger i det siste feilaktig argumentert for at bydelsreformens målformuleringer ikke inneholdt et eneste ord om demokratisering. Dette er positivt helt galt. Dette var en demokratireform. Beslutningsprosessene skulle desentraliseres, nærmest mulig den enkelte innbygger, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret drøftet bydelsutvalgenes arbeidsbetingelser.
Den gang bystyret i 2002 vedtok endringer i kommunens anskaffelsesreglement bidro SV til at vi fikk inn følgende formulering i reglementet: ”Gjennom valg av handelspartnere, og ved å bruke sin innflytelse som kunde overfor leverandører og produsenter, skal kommunen - innenfor de begrensninger som til enhver tid følger av norsk og internasjonal rett og avtaleverk - bygge opp under en internasjonal anerkjent etisk norm som bidrar til at varer produseres etisk forsvarlig.” Dette var en bra formulering. Og vi er selvsagt med på å utvide dette ved at kommunen knytter seg til nettverket av FairTrade-byer, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet et forslag fra Venstre om at Oslo skal bli en Fair Trade-by.
Innbyggerne i denne byen kan være lykkelig over at Norge har fått en ny regjering, en regjering som satser på velferdsproduksjon for de mange hjelpetrengende framfor skattelettelser til de som fra før av har mer enn nok.Den rød-grønne regjeringen har økt de statlige overføringer til Oslo kommune, samt latt kommune-Norge beholde de økte skatteinntekter for 2006. At et H/Fr.p-byråd gladelig omfordeler penger til velferdsproduksjon, som de samme partier på Stortinget vel egentlig ønsket skulle kanaliseres ut til privat forbruk gjennom skattelette burde være en tankevekker for mange. Oslo kan ikke alene basere seg på statlige overføringer. Vi må også sørge for at kommunen henter inn de naturlige inntekter kommunen selv kan bidra med., sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet forslag til budsjett for 2007.
Slik systemet er lagt opp i dag er kriteriene ikke et virkemiddel for å utjevne levekårsforskjeller, eller forebygge økte sosiale ulikheter i byen. SV er derfor glad for at bystyret har vedtatt at det skal legges fram en levekårsundersøkelse, som vil gi oss mer kunnskap om dagens kriteriesystem samlet sett er godt også sett i et levekårsperspektiv. SV ønsker en mer aktiv politikk i byen, for å bekjempe sosiale forskjeller og ha en strategi for fattigdomsbekjempelse, sa Ivar Johansen da bystyret diskuterte evaluering av kriteriesystemet.
Byrådet selger ut kommunale boliger til de mest ressurssterke, og reduserer samtidig antallet kommunale boliger. Konsekvensen blir at dem som har et størst behov for bistand til kommunal overgangsleilighet skal vente ennå lenger i boligkøen, sa Ivar Johansen i bystyret behandlet et RV-forslag vedrørende Kvartal 6.
For at lønnstillegg skal virke som motivasjon må den være forutsigbar. Kriteriene bør være kjente, og lønnstillegg som gis må være begrunnede og etterprøvbare. Hvis ingen på skolen skjønner hvorfor den ene har fått lønnstillegg framfor den andre, og dermed hva som kreves av deg for å få tillegg, blir dette uten mål og mening. Trynetillegg er et særs lite egnet motivasjonssystem, sa Ivar Johansen bl.a. da bystyret behandlet innbyggerinitiativet vedrørende lokale individuelle lønnstillegg for lærerne i Osloskolen.
Vi må selvsagt ha likebehandling der kommunens ansatte er involvert i mislighetssaker. Like tilfeller skal behandles likt. Det skal ikke være slik at en direktør behandles mildere enn en hjelpepleier. I den grad det skulle være en forskjell skal vi kanskje stille større krav og forventninger jo mer ansvarlig stilling du har. Det må forventes mer av en toppleder i kommunen, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet et forslag fra RV.
Oslo bystyre 14. nov. 2007 Ivar Johansen, SV
Sak 398 Privat forslag fra Liv Gulbrandsen og Erling Folkvord (RV) - Å innføre likebehandling i mislighetssaker i Oslo kommune
Ordfører,
Det er et viktig tema RV her reiser.
For selvsagt må vi ha likebehandling der kommunens ansatte er involvert i mislighetssaker. Like tilfeller skal behandles likt. Det skal ikke være slik at en direktør behandles mildere enn en hjelpepleier. I den grad det skulle være en forskjell skal vi kanskje stille større krav og forventninger jo mer ansvarlig stilling du har. Det må forventes mer av en toppleder i kommunen.Men så vil naturligvis utfordringen være at ingen saker er like. Dermed kan man ikke gå inn i en tabell i et Excel-ark, og finne svar på hva som bør være riktig reaksjonsform. Hver sak må vurderes for seg.
Så er det forsøkt etablert et system hvor byrådsavdelingen for finans involveres i enkelte mislighetssaker.
I notat til finanskomiteen skriver byrådet:
"For å sikre likebehandling skal virksomheten alltid innhente uttalelse fra byrådsavdeling for finas og utvikling før det treffes vedtak om oppsigelse og avskjed. Dette er beskrevet i §§10 og 11 i personalreglementet. Denne praksis fremgår også i rundskriv 14/95, punkt 6 b Personalmessige forføyninger. "Før evt. varsel om personalmessige reaksjoner i saker vedr. økonomiske misligheter sendes, legges saken fram for byrådsavdeling for finans og plan til uttalelse."
Det kan høres betryggende ut, men her er det en betydelig svakhet. Byrådsavdelingen skal altså avgi uttalelse i saker hvor det er aktuelt å gjennomføre personalmessige reaksjoner.
Men hva da der virksomhetslederen/etatslederen ønsker å avslutte saken, uten noen form for personalmessige reaksjoner? Det er jo nettopp ved å la være å reagere at forskjellsbehandling særlig kan oppstå.Derfor, ordfører, er SV ikke trygg på at byrådet her har etablert tilstrekklige rutiner for å sikre likebehandling i mislighetssaker.
Så selv om vi nå avslutter RVs forslag her i dag, er vi nok nødt til i finanskomiteen å gå noe dypere ned i dette tema.
Det er Byrådet som er bystyrets gjennomføringsorgan. Det hjelper lite at vi på ny vedtar flotte etiske regler for kommunalt ansatte, dersom byrådet ikke har tilstrekkelig evne til å sette disse ut i livet. Etiske regelverk og betryggende rutiner rundt innkjøp er særs viktig, og har med hvordan vi forvalter fellesskapets verdier på. Det har også med kommunens anseelse å gjøre. Fra SVs side er beskjeden til byrådet klar; byrådets gjennomføringsevne på dette må skjerpes betydelig, og saksområdet må ha høyere prioritet, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet etiske regler for kommunens ansatte.
Denne saken handler i sin kjerne om en eneste ting: Skal denne byen egentlig være byen med det store hjertet? Floskelen Høyre brukte i flere valgkamper, men som jo egentlig har lite innhold. Reelt innhold i slagordet ”byen med det store hjertet” må innebære at byen har raushet og plass for minoriteter, tiggere og utslåtte, fattigfolk og det meste. Et fargerikt fellesskap. Og plass for kulturorganisasjoner og kulturarbeidere som ikke nødvendigvis har så stor salgsverdi og såpass inntektsgrunnlag til at de har mulighet til å betale rådyre husleier og det Høyre og Fr.P. kaller markedsleie til sine atelieer, sa Ivar Johansen da bystyret behandlet husleieavtale for Hausmania.
Først bare til språkbruk, ordfører. Venstre mener det er ”skatt” når kommunen tar seg betalt for utleie av kommunal grunn, og Venstre mener vel det da også når kommunen tar betalt for andre kommunale tjenester. Jeg venter derfor med spenning på forslag fra Venstre som med like sterk entusiasme vil avvikle for eksempel det Venstre kan omtale som TT-skatten eller hjemmehjelpsskatten., sa Ivar Johansen bl.a. i bystyret når Venstres forslag om fritak for IT-selskaper for betaling av leie av kommunal grunn til nedlegging av bredbåndskabler.
Vi trenger politikere som ivaretar Groruddalens interesser også mellom valgene. Hver og en av politikerne bør avkreves et regnskap for hva de har gjort i de konkrete saker som har vært oppe i bystyret de siste år. Partienes konkrete stemmegivning har vært i de konkrete saker, og hvilke initiativ som er tatt. Groruddalens 110.000 beboere plages med landets verste luft og med betydelige støyproblemer. Ikke minst som en konsekvens av innfartsveiene og kjøpesenteretableringene. Kommunens Miljøetat har gjort målinger som viser at støvforurensningene overstiger vedtatte forskrifter, og som forutsetter at det skal settes inn akuttiltak når grensen overstiges. Men Høyre-byrådet toer sine hender, skriver Ivar Johansen i Akers Avis.
