Den kanskje aller beste markedsføring vi kan gjøre er hvordan forholdene legges til rette for de turister som besøker i Oslo. Hvordan de , når de kommer hjem, beskriver sine opplevelser i Oslo er den aller viktigste markedsføring vi kan få. Da er det ikke noen god attest og referat de vil gi med a)- et Vigelandsanlegg i forfall, b) et sentrum hvor offentlige toaletter totalt er fraværende, med den forsøpling dette fører til, c) et sentrum som preges av biler og støy, i motsetning til for eksempel gågata Strøget i København, d) hvor det vrimler av turister og handlende som storkoser seg eller e) et sentrum som forsøples både på grunn av mangel på søppelkasser og rengjøring, men også gjennom den visuelle forsøpling grell reklame som konkurrerer om vår oppmerksomhet i byens hovedgater representerer, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet reiselivsplanen.
La meg ta to eksempler: Byrådet foreslår at de som er avhengig av praktisk bistand i hjemmet, for eksempel pga sterk funksjonshemming, og har en inntekt fra beskjedne kr 113 000 nå ikke lenger skal ha et tak for hvor mye de skal betale. Dermed skal den enkelte funksjonshemmede, som vi hørte i media i går, påføres årlige merkostnader på for eksempel 80 000 eller formidable 600 000 i året. Jeg vil nevne et eksempel til: De som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold og trenger økonomisk sosialhjelp for å klare seg. De fattigste må neste år klare seg med ennå litt mindre. De fortjener ikke prisjusterte satser, sier bystyreflertallet. Det underliggende budskap er: De funksjonshemmede og sosialhjelpsmottagerne bør bidra mer til fellesskapet. År for år blir Oslo litt mindre rettferdig., sa jeg bl.a. da bystyret behandlet kommunebudsjettet for 2004.
Jeg merker meg at finansbyråden i media hevder at det ikke nødvendigvis er slik at kommunen selv bør levere internanbud. Det private markedet er nå velfungerende med mange seriøse aktører, sier byråden til Dagsavisen. Høyre ønsker konkurranseutsetting av alle kommunale sykehjem, men er altså ikke fremmed for at dette markedet i sin helhet overlates til private. Vi har ikke noe velfungerende marked, og byrådet har selv i en tidligere sak til bystyret understreket at en har færre som leverer anbud og prisene er høyere enn før. Vi begynner også å se monopoltendenser og at det kun er noen få, store konserner som deltar. Høyre ser altså ut til å kunne mene at dette er ok, og at kommunen gjennom internanbud ikke skal motvirke monopoltendensene, sa jeg bl.a. når bystyret behandlet årsberetningen til foretaket Kommunal konkurranse.
Så har vi saken tilbake i bystyret igjen og Høyre- og Fr.P-byrådet er klar for at denne inntauingstomta vil de ha til Groruddalen. At Fremskrittspartiet mener dette er ikke overraskende. Daværende bystyrerepresentant Siv Jensen argumenterte under bystyredebatten i 1997 om at den slags nettopp hørte hjemme i Groruddalen, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet ny plassering av Trafikketatens inntauingstomt.
Det vil være svært dramatisk om bydelen skal nedlegge hele den forebyggende fritidsklubbvirksomheten for ungdom i det folkerike Holmliaområdet. Oslopolitiet understreker at Holmlias ungdomsmiljø er svært sårbart, noe det tragiske drapet på Benjamin Hermansen illustrerte for noen år siden. Den gang stod byrådsleder Erling Lae prisverdig fram og garanterte økt innsats både når det gjelder å motvirke hverdagsrasisme og det å utbygge det kriminalitetsforebyggende arbeid. Her går H hen og gjør det stikk motsatte. Slik opptreden bidrar virkelig til å bygge opp under politikerforakt, sa jeg bl.a. sda bystyret behandlet en anke over budsjettvedtak i bydel Søndre Nordstrand.
Det er en vesentlig forskjell på at Kontrollutvalget gjennomgår byrådets myndighetsutøvelse eller om de bare ser på vedtakskompetanse. Tidligere var det de respektive bystyrekomiteer som gjennomgikk de såkalte 1000-sakene. Komiteene så ikke bare på hvorvidt bare hadde fullmakt til å fatte vedtak i saken - som vel begrepet "vedtakskompetanse" på mange måter må forstås som, men også på hvorvidt byrådets vedtak var i samsvar med bystyrets øvrige beslutninger og føringer på saksområdet. Eller sagt med andre ord; om myndighetsutøvelsen var lojal mot bystyrets øvrige vedtak. Det var klokt å overføre denne gjennomgangen til Kontrollutvalget, ikke minst for å få en avpolitisering, sa jeg bl.a. i bystyret.
Å gi innbyggerne trygghet må bl.a. innebære et ansvar for å forhindre klientifisering, og at den enkelte i størst mulig grad skal være selvhjulpen. Derfor er det direkte umoralsk med dramatisk husleieøkning i kommunale boliger, og selge ennå flere kommunale boliger. Nærmere halvparten av sosialhjelpen går nå til å gi folk bistand til å betale husleia. Og nå går byrådet et steg videre; den som lite har skal få mindre. Det sosiale sikkerhetsnett som sosialhjelpen representerer skal svekkes ytterligere. Men noen skal få mer; svært godt betalte heltidspolitikerne i dette hus får i dag en halv million i økt lønn. SV prioriterer annerledes; mer til de som har minst – sosialhjelpstakerne – mens politikerne får sette tæring etter næring, sa jeg bl.a. da bystyret behandlet kommunebudsjettet for 2003.
Oslos heltidspolitikere er ikke som kommunalt ansatte flest. Mens lavtlønnede hjelpepleiere som står på i minimumsbemannede tjenester, og med egen helse som innsats, må jobbe 30 år i kommunen for å få rett til full pensjon, har bystyret for sine egne – heltidspolitikerne her i Rådhuset – bestemt at for oss holder det med 15 år. Og ikke bare det; hjelpepleieren må stå løpet ut til 67 år, mens politikeren kan gå av med full pensjon 2 år før, sa jeg bl.a. i bystyret.
