Annet

Kommunebudsjettet: Tilsvar til RV

SV har gjennom vårt taktiske budsjettsamarbeid  fått på plass 300 millioner mer til barn og unge, til miljø og til kultur ut over Høyrebyrådets eget budsjettforslag, og det er vi svært fornøyd med. Og så kan jo RV selv gjøre opp sin status for hva de kan gå til sine velgere å si de har oppnådd gjennom bystyrets budsjettbehandling, skriver Ivar Johansen i et tilsvar til RV.

Oslopolitikken: Taktiske allianser, men distanse til Fr.P.

Budsjettbehandling i en kommune dreier seg også om verdivalg, og når SV kom i vippeposisjon i Oslo bystyre var det naturlig for oss å se på hvilken alliansepartner som kunne gi oss mulighet til å dreie politikken i retning av mer til barn, velferd, omfordeling og miljø. Og ikke overraskende: det var mer å hente i en allianse som inkluderte Kr.F. og Venstre enn en allianse som inkluderte Fr.P., skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Kommunebudsjettet: SV i Jaglands fotspor ....

SV's bystyregruppe har derfor fulgt i Thorbjørn Jaglands fotspor. Arbeiderpartiet så i høst det som viktig å få dreid statsbudsjettet i retning av en mer sosial profil, og valgte klokelig å inngå en taktisk budsjettallianse med de 3 borgerlige regjeringspartier. Arbeiderpartiet beskrev selv samarbeidet med Kr.F, Venstre og Senterpartiet slik i Stortinget: "en viktig dreining av politikken i retning av bedre fordeling, trygging av arbeid og velferd", skriver Ivar Johansen som en kommentar til at SV har inngått et budsjettsamarbeid med de borgerlige partier i bystyret.

Høyre-byrådet selger eiendommer: Som i pisse i buksa for å holde varmen

Nå trapper Høyre opp virkemidlene, for å bøte på konsekvensene av den usosiale Høyrepolitikken. Vi har alle hørt om gutten som vinterstid fryser og anser at redningen er å pisse i buksa. Umiddelbart virker det bra,  men på sikt ekstremt dårlig. Og det er en slik medisin Høyre-byrådet i Oslo skriver ut for Oslo. I løpet av året ønsker byrådet å selge ut kommunale bygg og tomter for om lag 1,2 milliarder kroner, for så umiddelbart å leie tilbake hovedtyngden av eiendommene, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Verre enn som så...

Dette er en meget uklok politikk, og er å velte betydelige merkostnader over på kommende generasjoner. Den kan på mange måter sammenlignes med samfunnets forvaltning av oljeressursene. Kommunekreditt Norge AS, en heleid virksomhet under Eksportfinans ASA, konkluderer slik: ”Det er vanskelig å tenke seg muligheten for å innhente økonomiske gevinster på lang sikt ved at kommunen selger ut eiendommer, for så å leie dem tilbake. De kan på kort sikt få noe lavere årlige utgifter, mot å betale mer etter noen år”. Det er noe med gutten som fryser og pisser i buksa for å holde varmen. Tilsynelatende bra på kort sikt, men hjelper lite i lengden, skriver Ivar Johansen i Dagbladet om bystyreflertallets eiendomssalg.

Furuset: Grove insinuasjoner

Det er leit når Høyres bydelsutvalgspolitikere på feilaktig grunnlag setter fram grove insinuasjoner om problemene i Furuset bydel, skriver Ivar Johansen i Aftenposten i en replikk til Høyres gruppeleder i bydelsutvalg Sagene/Torshov.

SV sloss for Osloskolen hver eneste dag

”SV sier èn ting, gjør det motsatte”, hevder RVs Erling Folkvord med brask og bram i et debattinnlegg i Aftenposten aften 8. juli om skolebudsjettene ved budsjettbehandling i Oslo bystyre. Nei, selvsagt er det en klar sammenheng mellom det SV sier, og det vi gjør. I bydelsutvalg, i bystyret og på Stortinget.

SV sloss konsekvent for en styrking av Osloskolen hver eneste dag og ved enhver anledning. Av og til oppnår vi flertall. Som når vi våren 2001foreslo en styrking av grunnskolens driftsbudsjetter med 50 millioner (vedtatt i bystyret mot Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis stemmer). Dette var midler som kom svært godt med i en presset Osloskole, skriver Ivar Johansen i Aftenposten.

Hva gir Oslo en "konkurranseulempe"?

Tror finansbyråden at det er spørsmålet om en hundrelapp eller to i måneden i måneden i eiendomsskatt som er avgjørende for hvorvidt næringsliv og arbeidskraft foretrekker Oslo, eller er det vel så mye hvorvidt kommunen kan tilby en velfungerende kollektivtrafikk og et godt sosialt sikkerhetsnett og et trygt oppvekstmiljø for våre barn og unge? spør Ivar Johansen i Aftenposten.

Huseier, men også borger

Hvis Huseiernes Landsforbund også skal ivareta mine interesser vil jeg bli betraktet som borger og innbygger i kommunen, og ikke bli redusert til en kunde. Som huseier er jeg ikke bare opptatt av hva jeg betaler i kommunale avgifter knyttet til min egen bolig, men også av hvordan naboer eller venner som bor i leiegård eller borettslag har det. Som huseier skal jeg ikke bare bo, men leve. Jeg trenger helsetjenester, kollektivtrafikk, kultur og utdanningstilbud. Jeg har interesse i at kommunen i sin iver etter å vinne NM i skatte- og avgiftslettelser ikke lar offentlige velferdsanlegg forfalle (les: Tøyenbadet).


Jeg er avhengig av at den organisasjon jeg er medlem av (Huseiernes Landsforbund) ser at jeg som huseier og innbygger i Oslo er avhengig av felleskapstenkning og offentlig finansierte samfunnsløsninger, skriver Ivar Johansen.

Velgerforakt versus politikerforakt

Sleng et politikerbein med årslønn over 400.000 til en Fr.P.-politiker så er han klar til å kaste valgløfter, programmer og prinsipper over bord. Jeg skal ikke generalisere utfra Fr.P-politikeren Einar Lonstad. Men det er eksempler som dette som bidrar til den generelle politikerforakt, og slikt sett ødelegger Robert Wright og Einar Lonstad for hele det politiske miljø. De undergraver demokratiet, skriver Ivar Johansen.

Bystyrets prioriteringer

Endret fartsgrense og fjerning av fartshumper i Sognsvannsveien. Sikkert en viktig sak for barn og beboere i denne veien. Saken sto til
avgjørelse på Oslo bystyrets siste møte. Slike avgjørelser tilligger det alene våre øverste folkevalgte å ta standpunkt til.

Salg av aksjer i det kommunale selskapet Oslo Energi AS til det private selskapet Vattenfall Norge AS,- et salg med verdi 264 millioner. Saken sto ikke på bystyrets kart, og vil heller aldri komme dit. Så store avgjørelser mener bystyrets flertall det er helt unødvendig å forelegge de folkevalgte til avgjørelsese, skriver Ivar Johansen.