Annet

Bymisjonen: Vi voksne har sviktet

Bymisjonen: Vi voksne har sviktet

Som ikke-kristen er jeg alltid fascinert av Kirkens Bymisjons aktive samfunnsengasjement.

Korsvandringen i Oslo sentrum hver langfredag er en del av dette engasjementet. Når prosesjonen stoppet opp utenfor Stortinget var f.eks. dette budskapet:

"I fjor var 68 millioner mennesker på flukt i verden. På flukt fra borgerkrig, forfølgelser og miljøkatastrofer. Aldri har så mange mennesker vært på flukt. Mange dør på reisen, for eksempel i sin krevende ferd over havet fra Afrika til Europas kyst. Mange blir utsatt for menneskehandel og lever under ekstreme forhold.Mange får aldri stablet livene sine på bena.Miljøkatastrofene vil øke i omfang. Mange barn og unge er redde for fremtiden sin. Vi voksne har sviktet.

La oss be: Nådige Gud! Jordens sår er dine sår.Hjelp oss å snu før det er for sent! Gud, beskyttalle mennesker på flukt i verden og for dem som kommer til Norge og Oslo. Hjelp oss å skapeen rettferdig og barmhjertig miljø-og flykningpolitikk. Vern om papirløse og asylsøkere i vår by og vårt land, vern ombarn på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere."

Les programheftet,og budskapet på de forskjellige steder man stoppet underveis.

Den glemte boligpolitikken

Den glemte boligpolitikken

Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest.

"Det virkelige problemet med leiemarkedet er leiepolitikken – eller mangel på sådan. Leiemarkedet er for lengst deregulert, og å snakke om å gjeninnføre husleiereguleringen er som å banne i kirka. Bostøtta har krympa inn til en særordning for en liten gruppe vanskeligstilte og husleieloven er skreddersydd for småskala-utleiere med behov for et fleksibelt leieobjekt. For å bedre forholdene for de som må leie, trenger vi mer enn tiltak mot hyblifisering. Vi trenger en bedre statlig og kommunal bostøtte, og den kommunale bostøtten i Oslo må inkludere det private markedet og ikke bare de som bor kommunalt. Vi må få den kommunale boligsektoren på rett kjøl – og vi trenger en større kommunal og ideell boligsektor. Vi trenger en dreining fra private til profesjonelle utleiere, og Husbankens virkemidler for å stimulere til dette bør styrkes. Vi må styrke retten til bolig og retten til et godt bomiljø for vanskeligstilte gjennom sosiallovgivningen og vi trenger å revidere leiemarkedets mest grunnleggende reguleringsverktøy – husleieloven," skriver Leieboerforeningens Anne-Rita Andal blant annet i Dagsavisen.

Les mer nedenfor, under "les mer."

Teknologien kommer – men hvem skal eie den?

Teknologien kommer – men hvem skal eie den?

Trikkefører Linda Amundsen er klar:

"Uansett hva fremtiden vil bringe, er det viktig at vi former og skaper en fremtid der vi legger til rette for det beste for den allmenne befolkninga. Der vi har en offentlig styring av infrastrukturen som skal drifte og være bærende i den nye teknologien. Slik vi i dag holder på innenfor kollektivtrafikk og samferdsel er ineffektivt, kostbart og lukrativt for de utvalgte få. Der vi har ferger som legger til ved Aker Brygge som for lengst burde vært anlagt med landstrøm, men som anbudselskende selskaper som #ruter trenerer i det lengste i sin søken etter tilbydere. Mens Sporveien, 50 meter fra bryggekanten, har likestrøm infrastruktur med 750 V som bare hadde tatt et par dager å legge opp. Men igjen, da er det ingen som tjener penger på prosjektet annet enn at Oslo kommune hadde spart en god håndfull med millioner som kunne vært brukt til andre tiltak for befolkninga.

Vi kan ikke ha en fremtid der ethvert privat firma skal finne opp «hjulet på nytt», hver gang en ny teknologi kommer. En trenger ikke være rakettforsker eller ingeniør for å forstå at dersom man driver en bedrift i privatregi, er målet å tjene mest mulig, og bruke minst mulig penger. Når førerne forsvinner sammen med ulike typer driftsteknikere, operatører og lignende, blir det neste man kan spare inn på sikkerhetstiltak. Med regjeringas velsignelse eller ikke. Derfor må det offentlige inn og ta en helhetlig styring av spesielt kollektivtrafikken. Utbygging, utvikling og effektivitet vil aldri kunne skje om man har private selskaper som kjemper om hvem som kan tjene mest mulig med minst mulig innsats," skriver Linda Amundsen blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Sjakk-VM i Oslo?

Sjakk-VM i Oslo?

En gruppe har tatt initiativ til at Oslo skal søke om å få sjakk-VM i 2020. Til Oslo kommune skriver gruppa blant annet:

"Norge er i en særstilling når det kommer til sjakkinteresse. Minst 1 av 10 spiller sjakk på mobilen, nettbrett, eller i biblioteker, på caféer ogi sjakklubber jevnlig. Sannsynligvis er tallet mye høyere etter de siste års Magnus-boom. 25 % av norske sjakkspillere holder til i Oslo. Leegger man til områdene i intercity-triangelet, dekker dette rundt halvparten av norsk sjakk. Oslo er det naturlige befolknings- og sjakksenteret i Norge.

Dette gjør at Oslo kan skape tidenes sjakk-VM. Med fokus på folkeliv og åpenhet, vil Oslo gå foran og vise hvordan et sjakk-VM kan være en enorm folkefest i november. Med en femte seier i sjakk-VM vil Magnus Carlsen bli en av tidenes største sjakkspillere. Og muligens også en av tidenes største idrettsutøvere i Norge, i en verdensidrett som flere hundre millioner spiller på jevnlig basis. Dette bør skje på hjemmebane i Norge, i Oslo."

Og gruppa har allerede tanker om hvor VM-matchen bør foregå:

"Øverst på ønskelista er gamle Deichmann hovedbibliotek. Dette er et stort nok lokale, med majestetisk arkitektur, som samtidig stårtomt/delvis tomt fra 2020. Det er sentralt, og innenfor 10 minutters gange fra Jernbanetorget, hvilket gjør det perfekt for tilreisende. Ved å overta Deichmann sommeren 2020, og lage det som et sjakksentrum høsten 2020, vil vi

• Skape et unik sjakksentrum og sjakkhus for barn og unge hele høsten 2020, som kulminerer i VM-kampen november 2020.

• Øke markedsverdien på bygget for Oslo kommune gjennom daglige sendinger på NRK i beste sendetid, samt å vise muligheten til Deichmann som et flerbruksbygg

• Utsette salget av bygget et halvt år, så kommunen har bedre tid til å jobbe fram en god avtale Nye Deichmann."

De søker om 15 millioner i støtte fra Oslo kommune, og 10 millioner fra Staten.

Hva mener du om initiativet?

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

«Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» Dette er årets hovedparole ved 8.-marsmarkeringene i Oslo.

Som arrangørene skriver:

"Det er helt utrolig at en norsk regjering i våre dager har valgt å bruke kvinners abortrettigheter som forhandlingskort.

Men vi er ikke bare forbanna for rettighetene vi står i fare for å miste, vi er også forbanna for rettighetene vi enda ikke har. Hvorfor er det fremdeles slik i dag, at abortnemnder gis makt til å vurdere kvinners muligheter til å ta abort mellom uke 12 og 18?

Kvinner bør gis god nok informasjon til å kunne ta informerte valg om egen kropp. Ingen vil noen gang kunne være bedre egnet til å gjøre en sånn vurdering."

I Oslo: Møt opp på Youngstorget i ettermiddag kl. 18.00.

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Regjeringen har lagt forslag for Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. Arnved Nedkvitne er kritisk til lovforslaget:

"Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser.

Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.," skriver Nedkvitne, som mener lovforslaget også burde sikre selveieres interesser vis-a-vis investorer som leier ut i mer enn 30 dager av gangen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Oslo kommune har gjennom flere år hatt leilighetsnorm, med ulikt innhold, og primært virkeområde i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Denne innebærer at ingen nye sentrumsnære boliger skal være under 35 kvadratmeter, og 40 prosent av boligene i nye prosjekter skal være over 80 kvadratmeter. På oppdrag fra Boligvekstutvalget har Plan-og bygningsetaten evaluert normen. Evalueringen viser at normen virker etter hensikten. Flertallet i Boligvekstutvalget foreslo likevel å justere normen. Mindretallet anbefalte at normen videreføres som i dag.

Flertallet i Boligvekstutvalget foreslår å endre leilighetsnormen i en periode for å legge til rette for flere mindre leiligheter i indre bydeler. Argumenter for dette er at det er en høy andel aleneboende i Oslo, og mange unge etablerere som etterspør en mindre bolig i de indre bydelene. Det å legge til rette for etterspørselen i markedet vil gi økt utbyggingstakt, gi flere lønnsomme prosjekter raskere og motvirke prisveksten ved å øke tilbudet av små og mellomstore leiligheter. Forslaget innebærer ikke å avvikle normen, men å øke andelen mindre leiligheter til 50%, og senke arealkravet til 75 m² for de store leilighetene.

Mindretallet ønsker å beholde gjeldende norm, fordi å bygge flere små leiligheter i områder der det allerede er overvekt av slike, kan gi for lite variasjon i tilbudet og beboersammensetningen, og for hurtig flyttetakt blant beboere, slik at bomiljøene kan bli ustabile og påvirkes negativt. Det er også slik at andelen små husholdninger er spredt over hele byen, og at kommunen heller burde vektlegge å bygge flere mindre og små leiligheter i villaområdene i ytre by enn i indre by, for å møte dette behovet.

Boligvekstutvalget anbefalte å prioritere mindre leiligheter i de deler av ytre by som har overvekt av store boliger. Plan- og bygningsetaten anbefaler at normen videreføres som i dag.

På bakgrunn av at normen fungerer etter hensikten anbefaler byrådet overfor bystyret at normen videreføres som i dag. Saken skal nå behandles av bystyret.

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Byrådet sender nå fram forslag til bystyret.

Oslo kommune har en designhåndbok fra 1997 og uklare retningslinjer for hvordan Oslo kommune skal kommunisere visuelt. Det benyttes over 200 ulike logoer og visuelle identiteter i kommunen som fører til at Oslo kommune fremstår fragmentert. Det er kostbart å forvalte mange logoer, og vanskelig å se hva felleskapets midler går til. Innbyggerne får ingen samlet oppfatning av hvilke tjenester, tilbud og opplevelser kommunen står bak. Utvikling og vedlikehold av visuelle identiteter koster kommunen anslagsvis over 40 millioner kroner i året.

Byrådet fremmer nå forslag om ny designmanual og felles visuell identitet for Oslo kommune. Felles visuell identitet skal styrke Oslo kommune som énaktør. Kommunikasjonen skal fremstå helhetlig og det skal tydelig fremgå hvilke tjenester, tilbud og opplevelser Oslo kommune står bak.Ny designmanual for Oslo kommune skal inneholde maler, visuelle komponenter, designverktøyog mediearkiv for å gi ansatte den hjelpen de trenger for å jobbe med helhetlig og profesjonell visuell kommunikasjon.

Felles visuell identitet for kommunen er basert på bybildet i Oslo. Den består av en ny skrifttype for Oslo, fargepalett hentet fra byen og en Oslologo basert på byvåpenet. Oslologoen skal erstatte kommunens 200 logoer. Det foreslås at Oslo kommunes byvåpen og byflagg fortsatt kan benyttes ved historiske og høytidelige anledninger.Oslo kommunes designmanual skal gjelde for alle virksomheter i Oslo kommune som rettssubjekt, herunder de folkevalgteorgan, etater, bydeler og foretak.

Byrådet avgir saken denne uka, og så skal bystyrets finanskomite innstille overfor bystyret. Kom gjerne med dine innspill.

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

På Godt Brød i Nydalen får ikke de ansatte lønna de skal ha og blir nektet tariffavtale. Derfor er det nå streik i Nydalen. Det er ansatte som er organisert i Fellesforbundet som krever rettferdig lønn, trygghet på jobb og medbestemmelsesrett. Dette kan de få gjennom en tariffavtale, men arbeidsgiver nekter.

Som Fri Fagbevegelse skriver: "Grytidlig om morgenen den 15. februar samler noen få sjeler seg i mørket utenfor Godt Brød i Nydalsveien 33 i Oslo. Én etter en drar de hver sin knallgule vest nedover overkroppen. Flere kommer til, med ett er de mange. «Brød med bismak» står det på løpeseddelen de deler ut til kaffetørste forbipasserende. På det lille papiret forklarer de hvorfor de krever tariffavtale. Arbeidsgiver nekter fortsatt å gi etter. Ti måneder etter at ansatte organiserte seg, er det nå duket for streik.

I går ettermiddag ble det holdt appeller utenfor Godt Brød i Nydalen. Forbundssekretær Kine Asper manet til kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet: - Nok er nok. Når arbeidsgiver nekter oss grunnleggende rettigheter, ei rettferdig lønn og tariffavtale, da kjemper vi! I LO-forbundene er vi nesten en million medlemmer og vi står sammen, vi mobiliserer når noen trenger støtte. Og vi er kjent for én ting. At vi aldri gir oss!

Jeg oppfordrer til å støtte de ansatte i denne viktige kampen. 20. febr: Streiken er avsluttet og tariffavtale inngått.

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen.

Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig:

Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min.

Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for?

Dette prøver jeg å svare på nedenfor.

Hvordan ser du på dette?

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på:

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter.

Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter.

9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn!

Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger.

Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."