Annet

Støtte til mitt forslag vedrørende Akershus Festning

Støtte til mitt forslag vedrørende Akershus Festning

Fagetaten Plan og bygningsetaten støtter mitt initiativ for økt byliv på Akershus Festning.

I sin uttalelse konkluderer de slik: "Etaten støtter forslaget om å ta et kommunalt initiativ for videreutvikling av Akershus festningsby. På grunn av de store nasjonale historiske interessene som knytter seg til det store og bygningsrike området, tiltrår etaten en differensiert tilnærming hvor både militæradministrative og sivile funksjoner inngår.  

PBE anbefaler samtidig at Oslo kommune tar et initiativ overfor regjeringen for å utvikle en langsiktig strategi for økt og mer mangfoldig og byintegrert bruk av Akershus festning.Innledningsvis tilrås at det tas kontakt med Forsvarsbygg/NVF og AK for å utforske hvilkekortsiktige (0- 5 år) tiltak de planlegger å gjennomføre i området, inkludert kulturaktiviteter. Det antas at for det indre festningsområdet vil dette særlig knytte seg til aktiviteter, mens for det ytre festningsområdet kan mulighetene for omforming, gjenbruk og en viss nybygging også utforskes. Etablering av flere forbindelser og tilganger mellom festningen og byveven rundt bør også vektlegges."  

Bakgrunnen er at jeg på vegne av SV tok initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Dette kan bli bra.

Varslertips: Kameraderi i kommunen?

Varslertips: Kameraderi i kommunen?

Å være i folkets tjeneste innebærer også å være en lyttepost for byens innbyggere. Jeg får mange henvendelser, som den som omtales i et større oppslag i Dagbladet i dag:

"I mars kommer et varsel om ukultur til innboksen til fem personer: Fire bystyrepolitikere - og Dagbladets journalist. Her framsettes anklager om uregelmessigheter ved ansettelsen av flere navngitte ansatte i det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Varselet hevder blant annet at ledende personer i Omsorgsbygg «misbruker makten dem har for å gi venner og familie faste og spennende stillinger». Begrepet «nepotisme» brukes for å beskrive den påståtte ukulturen."

Ja, jeg mottak tipset og sendte 13. mars dette videre til byråd Kjetil Lund (som byrådsansvarlig for Omsorgsbygg) og byrådssekretær Bettina Thorvik:

"En anonym ansatt i kommunen har sendt en henvendelse på privatadresse til 4 bystyremedlemmer (Carl I. Hagen, Ola Kvisgaard, Toril Berge Flatabø og meg) samt til Vegard Venli i Dagbladet. Overskriften er "Varsel om nepotisme/korrupsjon i Omsorgsbygg Oslo KF." Det hevdes - dokumentert ved konkrete navn - at Omsorgbyggs ledelse (adm.dir/HR-direktør) har ansatt familie og nære venner på ureglementert måte. Jeg ønsker å levere dette videre til dere."

Folk som har innspill og kunnskap de gjerne vil dele med meg om er alltid velkommen til å ta kontakt.

Dag Seierstad: Arvebasert kapitalisme

Dag Seierstad: Arvebasert kapitalisme

OECD, Det internasjonale pengefondet og The Economist advarer mot skattepolitikken til Erna og Siv, poengterer Dag Seierstad.

"Skattene er mindre progressive enn før, og den degressive delen av skattesystemet (trygdeavgifter, moms og andre forbruksskatter) utgjør nesten overalt en stadig større del av skattegrunnlaget.

Inntektsskatten har i de fleste OECD-land vært utforma slik at skatteprosenten økte jo større inntekten var, såkalt progressiv beskatning. Fra rundt 1980 har langtidstendensen vært at det er «de rike» som gis store skattekutt og det er kapitalinntektene som skjermes mot skatt, ikke arbeidsinntektene.

Nesten overalt er det skatten på forbruk som øker. Skatt på forbruk, enten i form av generelle omsetningsavgifter eller ved særavgifter (som oftest på biler, drivstoff, alkohol og tobakk), er imidlertid ikke progressiv. I praksis har skatt på forbruk snarere vært degressiv fordi de med lav inntekt bruker en større del av inntekten på forbruksvarer enn de som har råd til å bruke deler av inntekten på andre formål (sparing, investering).

Fra de «blåeste» hold er det de siste åra kommet kraftige reaksjoner på denne utviklingen. Det internasjonale pengefondet (IMF) har for eksempel i flere sammenhenger, første gang i rapporten «Redistribution, Inequality and Growth» fra 2013, dokumentert at økonomisk ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Omfordeling via skatter og overføringer må til for å sikre gode vilkår for økonomisk vekst. IMF har derfor argumentert både for økt skatt på de høyeste inntektene og for eiendomsskatt. (Fiscal Monitor, oktober 2013)

OECD har også argumentert i samme retning, og blant annet gått inn for høy skatt på formue og på arv for å motvirke de økende ulikhetene. Dagens Høyre/Frp-regjering kan derfor ikke skylde på at den ikke vet hva den gjør når den tar arveavgiften helt vekk og reduserer skatten på formue og eiendom på flest mulig måter," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Forbrukerboikott: Sammenheng mellom liv og lære?

Forbrukerboikott: Sammenheng mellom liv og lære?

Ved jevne mellomrom minner jeg i sosiale medier om at vi som forbrukere bør være bevisste på hva vi handler og hvor (og hvordan) varene er produsert.

Sist ved denne appellen på Facebook: «Kiwi og andre kjeder har mye varer fra okkupasjonsmakten Israel nå. Minner også om at f.eks. kullsyremaskinen SodaStream og hudproduktene Ahava er israelske. Ahava er også produsert på okkuperte områder. Vær nøye med hva du handler.»

Og da dukker det av og til opp ytringer som dette:

«Er enig i mye av det du jobber for, men en boikott blir for dumt. All den tid du bruker utstyr som mobil og data med komponenter fra Israel. Skal man kjøre boikott bør man gjøre det hele veien ut. Slik veganere gjør ihht dyr og dyreprodukter. For meg blir det dobbeltmoralistisk å oppfordre til boikott, men man bruker utstyr vi ikke ville hatt uten Israel.»

Sist svarte jeg som følger:

«Er det dumt at jeg tenker etikk og moral når jeg handler varer? Jeg må jo aktivt velge mellom norske eller israelske poteter, mellom spanske eller israelske klementiner. Ja, jeg har ikke alltid et alternativ, men hva så? Jeg prøver mest mulig å ha sammenheng mellom liv og lære, men at jeg ikke klarer dette 100 prosent gjør vel ikke at jeg like gjerne kan gi blaffen i alt?»

Hva tenker du om dette?

Nå kan du alltid være på Facebook

Nå kan du alltid være på Facebook

10.000 ansatte i Oslo Kommune har begynt å bruke «Facebook Workplace». Skal det offentlige bygge opp under de digitale monopolgigantene? spør Attacs leder Petter Slaatrem Titland.

"Hva slags verdier bør vi løfte fram når teknologigigantene strekker seg stadig lengre inn i livene våre?

Målet bør være å samle inn minst mulig data. Hva med dataminimalisme? Dataminimalisme betyr at man kun skal samle inn data (og bare den riktige dataen) for det riktige formålet (og ingenting annet), at dataen skal brukes av de riktige menneskene (og ingen andre) og bare i den nødvendige tidsperioden. Fagbevegelsen har begynt å fremme dette prinsippet i andre land.

Et annet mål er å bli klar over samfunnets avhengighetsforhold til teknologiselskapene. Produktene og tjenestene deres kan hjelpe oss med mye, men ikke alt. Vi bør prøve å styre avhengigheten så godt det lar seg gjøre. Det er i seg selv et godt argument for å si nei takk til Facebook Workplace," skriver Attac-lederen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor. Jeg er nysjerrig på hva finansbyråd Robert Steen tenker om dette. Og hva tenker du?

Forebygging av vold og mobbing gjennom økt bevisstgjøring rundt voksenrollen

Forebygging av vold og mobbing gjennom økt bevisstgjøring rundt voksenrollen

Mobbeombudet i Oslo oppsummerer året som har gått gjennom appell om voksnes holdninger til barn som har det vanskelig:

Har du møtt et barn eller en ungdom som utforder deg, som ikke gjør som du vil, eller som du føler du strekker deg uendelig langt for, uten at det hjelper?

Hvor flink er du til å se på deg selv i slike situasjoner? Hvor gode er vi voksne generelt på å analysere omgivelsene til barnet for å forstå atferden?

Det kan ofte være fristende å ty til tiltak knyttet til straff og belønning. Det kan være befriende å sette bort ansvaret for problemet til de man tenker er flinkere, eller å velge lettvinte løsninger som å bortforklare, avlede, eller isolere problemet bort fra konteksten.

Nylig holdt Mobbeombudet i Oslo et foredrag på TEDxOslo om dette temaet. Ifølge Mobbeombudet handler foredraget like mye om den frustrerte tenåringen som skyver fra seg voksne, som den ensomme jenta i skolegården som "tross alt sier så mange rare ting at det er ikke rart de andre trekker seg litt unna". Det handler om den urolige fireåringen i barnehagen som slår og biter barn og voksne, men også om unge gutter som finner etterlengtet tilhørighet, respekt og anerkjennelse i feil miljø.

Det handler om anmerkninger og trusler som tiltak for å snu et dårlig skolemiljø. Om forenklede forklaringer på vold og mobbing knyttet til enkeltindivider og deres evne til tilpasningsdyktighet. Om gode intensjoner som blir hengende fast i floker av ansvarsfraskrivelser for hva som må gjøres før man i det hele tatt kan begynne å endre på noe, og hvem sin feil det er at det ikke kommer til å skje med det aller første uansett.

Når voksne mislykkes i å skape trygge og inkluderende miljøer, er det barna det var vanskeligst å hjelpe i utgangspunktet som rammes hardest. Du har lite å tape, men mye å vinne, på å stille deg selv ett spørsmål, sier Mobbeombudet.

Se foredraget her - og del gjerne med noen som jobber med, har ansvar for, eller har egne barn.

Stopp sosial dumping på grensa

Stopp sosial dumping på grensa

Kamp mot sosial dumping er viktig, og derfor har jeg lyst til å formidle et bra dokument utarbeidet av Rørleggernes fagforening i Oslo.

Foreningen ønsker å reise en debatt om hvordan vi skal møte det økende omfanget av løsarbeid, synkende organisasjonsgrad og undergraving av opparbeida rettigheter i arbeidslivet vårt. Ofte reiser vi dagskrav, og vi har nettopp en Stortingsbehandling og påfølgede lovendring bak oss, hvor vinterens politiske streiker var viktige pådrivere for endringene. Men hva tenker vi om de lengre linjene? Foreningen vedtok en enstemmig uttalelse på årsmøte i foreninga tidligere i år, i tillegg til å ha blitt diskutert på styremøter og kurs for tillitvalgte og medlemmer i Rørleggernes fagforening.

De håper på en god debatt og at mange foreninger kan slutte seg til uttalelsen. Les hele uttalelsen under "les mer."

Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt

Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt

I bystyret i går behandlet vi Oslo kommunes organisering av sitt engasjement på energisektoren.

Offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv.

Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.

Flertallet i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Dette i motsetning til SV som i sak om kommunens eierskap i energisektoren mente at Oslos energiselskap måtte ha sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer".

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Frelsesarmeen engasjerer seg mot svart arbeid og sosial dumping.

«I Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel er vi opptatt av å arbeide med helheten, både forebygging og beskyttelse.

Har dere noen gang tenkt på at svart arbeid kan være porten inn til moderne slaveri? Ikke alle vet hva moderne slaveri er, ikke alle liker å snakke om moderne slaveri, men jeg gjør det og med frimodighet. Hvis vi som by skal kunne si at vi arbeider mot menneskehandel, ja da må vi arbeide mot svart arbeid, sosial dumping, tvangsarbeid og arbeidslivskriminalitet.

Bruken av svart arbeid er med på å forskyve vårt kompass om hva vi tenker er ok, hva vi vurderer som «innafor» og det får en katastrofal påvirkning på vårt samfunn,» sa Frelsesarmeens Petra Brooke sist uke på et seminar i regi av Velferdsetaten.

Les hele hennes innledning nedenfor.

Oslo: Områdereguleringsforslag for Bilfritt byliv

Oslo: Områdereguleringsforslag for Bilfritt byliv

Denne uka la Plan- og bygningsetaten ut forslag for områdereguleringen for Bilfritt byliv ut på offentlig ettersyn. Frem til 24. august kan alle gi sine høringsinnspill på forslaget, før den endelige versjonen lages og sendes til politisk behandling. Oslos befolkning, næringsliv og alle andre som er engasjerte i utviklingen av Oslo sentrum kan sende inn sine innspill til Plan- og bygningsetaten.

Områdereguleringen for Bilfritt byliv er det juridiske grunnlaget for å kunne etablere flere gågater og fotgjengerprioriterte gater i sentrum. Her er det vurdert hvordan innføringen av Bilfritt byliv vil påvirke trafikken i området, bylivet, tilgjengeligheten for myke trafikanter, handel og næring, kulturliv med mer. Basert på dette er det foreslått hvilke gater som bør være gågater, kollektivgater, og hvilke som skal ha en kombinasjon av flere formål hvor det legges til rette for den trafikken vi trenger i byen - som næringstransport, varelevering og utrykningskjøretøy. Reguleringen legges ut med to litt forskjellige varianter, der den ene har flest gågater og den andre mer sykkelveier. Den endelige områdereguleringen vil være en kombinasjon av disse.

Bilfritt byliv er i full gang, og i sommer vil man blant annet frigjøre flere parkeringsplasser og sette ut flere benker, planter og annet som gjør at folk kan bruke de frigjorte arealene. Forrige uke ble Fridtjof Nansens plass utenfor Rådhuset gjort bilfri, og mange har allerede tatt i bruk denne nye plassen. 24. august er fristen for å gi innspill til områdereguleringen. Etter det vil Plan- og bygningsetaten arbeide videre med en endelig versjon, som oversendes til politisk behandling i slutten av året. Våren 2019 vil den forhåpentligvis kunne vedtas i bystyret.

– Vi trenger å omdisponere dyrebare arealer. Se bare på hvor populær Torggata har blitt – en kjempefin gate der handel og næringsliv blomstrer etter omleggingen til sambruksgate, uttaler Oslos byplansjef Ellen de Vibe. Hun mener planen om bilfritt sentrum er et paradigmeskifte. – Det er omtrent som da man gikk fra hestekjøretøy til bil. Nå går vi fra bilarealer til menneskearealer, sier hun.

Dette har gode forutsetninger for å bli bra. Si din mening og bruk din mulighet til å påvirke.

Takk for alle godord

Takk for alle godord

Sist uke gjorde jeg det kjent at dette blir min siste bystyreperiode, og at jeg har sagt til nominasjonskomiteen at jeg ikke stiller til gjenvalg. 32 år i folkets tjeneste får være nok. Og hilsenene strømmet på i sosiale medier, som f.eks.

Kari Elisabeth Kaski Tusen takk for innsatsen i bystyret og for byen, Ivar! Mange får en stor jobb i å plukke opp stafettpinnen. Enda godt du skal fortsette et år til.

Johannes Heggland Jeg har jobba mange år i Kirkens Bymisjon, og du Ivar har hele tida på en helt spesiell måte hatt de samme menneskene i sentrum for ditt engasjement, som de Kirkens Bymisjon jobber med og for. Det er det mange, på kryss og tvers av partipolitiske preferanser, som setter stor pris på!

Kjellbjørg Lunde Imponerande innsats og tidsbruk, for at folk skal få eit betre og tryggare liv i den største byen i landet vårt. Eg, og mange med meg, vil også vere takksame for alt du har gjort for fred og nedrusting . Vel blåst og lukke til vidare !

Arnsten Linstad Dette er litt leit, Ivar Johansen. Ikke bare er du en hyggelig fyr og utrolig flink politiker, men jeg tror få vet hvor mye du bidrar med i kulissene. Jeg er sikkert bare en av mange journalister som fra tid til annen ringer for å få bakgrunn, råd, faktapåfyll og rett og slett noen ganger bare for å slå av en prat med en hyggelig og svært velorientert politiker. Men jeg forstår godt at du sier at nok er nok. Bare så synd for alle oss andre.

Knut Roger Andersen Kjære Ivar - jeg har kjent deg i alle disse år, fulgt deg og du er Folkevalgt med stor F. Du har vist og er en legende og læremester og forbilde i det å være Folkevalgt med en styrings-og ombudsrolle. Jeg hyller deg og respekterer deg.

Sunniva Holmås Eidsvoll Tusen takk for innsatsen, Ivar! Det har betydd utrolig mye for folk i byen. Og så får vi jo beholde deg i bystyret i over et år til da.

Torild Lien Utvik Du har gledet, engasjert, provosert, irritert. Politikken og demokratiet trenger slike som deg. Takk for innsatsen, - og for samarbeid.

Johan Laurits Tønnesson Ivar Johansen har vært en institusjon i seg selv, et ombud for praktisk menneskevennlighet, i flere tiår. Vi har egentlig bare to personer av et slikt kaliber i SV: Ivar Johansen og Karin Andersen. Jeg takker Ivar og skåler for begge her og nå!

Therese Ustvedt Fantastisk innsats. Takk for godt samarbeid og for at du bryr deg om store og små saker. Leieboerforeningen har hatt stor glede av deg, og det har jeg også. Lært masse, og du inspirerer. Lykke til videre med det du måtte finne på i fortsettelsen!

Eli Gunhild By Fantastisk innsats. Regner med at fordi om du ikke stiller til gjenvalg vil vi fortsatt merke engasjementet ditt.

Inga Marte Takk for helt utrolig innsats, Ivar. Du er rå! Håper inderlig du vil engasjere deg som frivillig - og gjerne spre informasjon og kunnskap til byens befolkning fortsatt. Det du har gjort har vært helt uvurderlig.

Geir Gamborg Hei Ivar. Du vil bli savnet, ikke minst fordi du har vært en meget viktig stemme for mange mennesker. Du har gjort en fantastisk jobb og stått på for mennesker som trenger nettopp slike som deg som løfter opp grupper og enkeltindivider. Tusen takk for den jobben du har gjort og alt godt videre. Regner med at vi får høre mer fra deg i ulike sammenheng.

Takk! Jeg har et år igjen, hvor jeg selvsagt vil jobbe for fullt i bystyret i folkets tjeneste.