Annet

Ole ole, sambaen er løs, her i Oslo er det karneval... Eller?

Ole ole, sambaen er løs, her i Oslo er det karneval... Eller?

Eller stoppes det av sikkerhetstiltak?

Oslo Sambaskole ønsker å arrangere karnevalsparade i hovedstaden lørdag 2. juni. I år samarbeider de med Musikkfest Oslo. Paraden planlegges å starte fra Jernbanetorget, gjennom Karl Johans gate, med slutt ved Spikersuppa. Det er som i 2017, kun mulig for karnevalsgrupper å delta i paraden. Påmeldingen åpner 1. mars og lukker 1. juni!

Paraden er tilrettelagt slik at barn også skal kunne delta. For å skape en best mulig ramme for alle, er arrangmentet rusfritt.

Men som de skriver på sin Facebook-side: "Pga. terrorsikring av Karl Johansgate må vi ha noen forebehold om endringer frem til vi får endelig klarhet fra Oslo kommune og øvrige myndigheter."

I en fortvilet melding på bloggen min skriver Oslo Sambaskole nå: "Vi i Oslo Sambaskole forsøker å lage liv i sentrumsgatene med å avholde et årlig karneval i Rio-stil. Da søker vi å stille med flåter i Rio-stil som dyttes på Karl Johan. Nå er det umulig å komme fram med vår flåte både ut og inn av Jernbanetorget, Youngstorget og på Karl Johan. Det virker som man ikke vil ha oss til å lage liv i sentrumsgatene. Hvordan akter man å løse de problemene? Vi må ha snart svar eller så blir det ikke noe karneval."

Jeg har utfordret kulturbyråd Rina Mariann Hansen, og er trygg på at hun vil rydde slik at karnevalsparaden kan gjennomføres.

En glassbedrift i vansker

En glassbedrift i vansker

Svendsen & Sønn Glass Service er en liten bedrift med lang erfaring. De har drevet med glass-service i Oslo og Akershus siden 1889.

Men som de skriver til Bymiljøetaten og byråden:

«Vi er en bedrift som opererer ved Pilestredet 41 A og er avhengig av inn- og ut-transport av varer gjennom inngangspartiet.  Men nylig ble det satt opp skilt for busser som skal parkere hele tiden vi jobber inne. Vi får ikke lov til å bruke inngangspartiet vårt.»

De har jo ikke særlig mye valg: Glass må bæres inn og ut fra bedriften, og varebil må i den forbindelse stå – kort tid – utenfor bedriftens inngangsparti.

Konsekvensen av dette er at bedriften stadig blir ilagt parkeringsbøter på kr. 900, men mest ubehagelig føler de nok er de mange konfliktene med buss-sjåfører og parkeringsvakter.

Jeg vet Bymiljøetaten har forsøkt å løse dette, men saken er tydeligvis - sett fra bedriftens side - ikke løst. Jeg mener dette bør være løsbart ved litt smidighet og samarbeid mellom Bymiljøetaten, Ruter og Ramazan Ay og hans kolleger hos Svendsen & Sønn Glass Service. Ser de på saken en gang til? Jeg har utfordret dem til det.

Og så er nok dette en påminnelse på at vi bør ha mer fokus på håndverkere og småbedrifters behov og arbeidsvilkår i storbyen.

Politihøgskolen bør bli i Oslo

Politihøgskolen bør bli i Oslo

Det er mange grunner til at det er klokt at Politihøgskolen (PHS) bør bli i Oslo.

Hovedstadsområdet har den største befolkningstettheten og de mest komplekse kriminalitetsutfordringene. I dette området reflekteres også de internasjonale trender og endringer i kriminalitetsbildet i sterkere grad i andre steder i landet.

Jeg er enig med Politihøgskolens ledelse om at studentene bør ha nærhet til områder hvor det politifaglige miljøet og kompetansen er størst, og at vi vil miste mye politifaglig kompetanse ved flytting ut av Oslo.

PHS utdanner politifolk til hele landet og til svært ulike politifaglige oppgaver. I tillegg utdannes politiforskere som er viktige spesialister og premissleverandører for politietaten.  I Oslo finnes også PST, Økokrim, E-tjenesten og andre institusjoner med særskilt politifaglig kompetanse. I tillegg kan PHS i Oslo mest praktisk samarbeide med andre utdanningsinstitusjoner. Det må også nevnes at PHSs etter- og videreutdanning har base i Oslo og lener seg på de ekstra tilganger til fag og forskning som finnes både ved høgskolen, i Oslo politidistrikt og øvrige sentrale enheter i politiet. 

En tredel av Oslo befolkning er innvandrere eller barn av innvandrere. Tilliten til politiet i deler av denne gruppa er svak, og det er også en utfordring å rekruttere innvandrerungdom inn i framtidas politi. Ved å lokalisere Politihøgskolen til for eksempel Groruddalen eller Søndre Nordstrand, styrkes denne muligheten samtidig som høgskolen kan bli et positivt tilskudd til nærmiljøet. Politistudentene vil i større grad enn i dag kunne gis en rolle i nærmiljøet og det vil igjen kunne gi god effekt i forebyggende øyemed. Nærhet og kontakt med nærmiljøet vil også øke interessen blant innvandrerungdom for å søke seg til politiutdanning. Denne muligheten mister vi hvis vi flytter Politihøgskolen ut av Oslo.

Hva mener du?

Oslo Havn: Sosial dumping-operatørene bør få oppsigelsesvarsel

Oslo Havn: Sosial dumping-operatørene bør få oppsigelsesvarsel

Oslo Bryggearbeiderforening har over flere uker sendt  varsler til en rekke aktører med konkret informasjon om det de mener er brudd på ILO-konvensjon 137 på havna. Forleden dag sendte bryggearbeiderne denne henvendelsen:

«OBF registrerer at Oslo Havn KF ikke er villige til å håndheve  ILO 137, stikk i strid med de vedtak som har blitt fattet i Oslo Havn KF og Oslo Byråd. ILO 137 skal sikre de registrerte havnearbeidernes fortrinnsrett til lossing og lasting av skip. De registrerte havnearbeiderne blir ikke benyttet og det bedrives fortsatt sosial dumping i Oslo havn.

Vi oppfordrer på det sterkeste Oslo Havn KF og arbeidsgiverne i Oslo havn til å etterleve de vedtak som Oslo Havn KF og Oslo Byråd har fattet. Det at et fåtall operatører i Oslo havn ikke er villige til å forholde seg til overnevnte vedtak har ført til at Oslo havn, som Europas  eneste, har fått status som Port Of Convenience. Dette er både skammelig og respektløst! En slik status kan få store negative følger for turisme og næringsliv.

OBF vil kontakte og offentliggjøre alle vareeiere som har forretningsmessige relasjoner til de overnevnte operatører. De vil bli informert om at ILO 137 ikke overholdes og at det forekommer sosial dumping. Dette til informasjon."

To av operatørene som bryter ILO 137, og bruker sjøfolkene til lossing og lasting, er henholdsvis byggvarefirmaet BMC AS (på Kneppeskjær) og sementfirmaet HMH Cement AS (på Filipstad). Dette er to firmaer med samme eier.

ITF Norge/Norsk Sjømannsforbund gjennomfører inspeksjoner i Oslo havn, og et av de skipene hvor det hver gang påvises både brudd på ILO 137 og sosial dumping er MV "Karmsund", som brukes av BMC og HmH og kommer til Oslo ca hver 14. dag. Skipet er dekket av en tariffavtale og Special Agreement inngått av den Danske lTF-komité og Nørresundby Shipping AS som sier: "Neither ship’s crew nor anyone else on board... shall carryout cargo handling and other work traditionally or historically done by dock workers..." Under inspeksjon har ITF Norge/Norsk Sjømannsforbund konstatert at mannskapet var involvert i  lasteoperasjoner hvor 2 sjømenn kjørte truck i lasterommet  og 1 opererte  heis.  Denne jobben utføres som er pålagt overtid. Det betyr i virkeligheten at mannskapet ikke får noen ekstra betaling for lossearbeid i Oslo havn. Tarifflønnen for en havnearbeider i Oslo er 195 kr.

Som ITF Norge/Norske Maritime Forbund har understreket: «Når rederiet velger å utføre lasteoperasjoner ved hjelp av underbetalt/ikke særskilt betalt mannskap fremfor å bruke tilgjengelige organiserte havnearbeidere i Oslo havn driver de med sosial dumping».

"– Det er bestemt at ILO 137 skal følges. Mannskap på båt skal ikke stå for lasting og lossing, og dersom det skjer vil det få konsekvenser ved at kontraktene sies opp. Sånn er det, og det må alle som driver her i havna forholde seg til," sa daværende byråd for næring og eierskap, Geir Lippestad (Ap) til Klassekampen før jul.

Jeg tror ledelsen i Oslo Havn bør trappe opp og sende de første varsler til  ILO-bryterne og sosial-dumping-operatørene om mulig oppsigelse av kontraktene.

Fjordbyparken - et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området

Fjordbyparken er et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området

Denne bloggen er åpen for å slippe til andre stemmer, stemmer som ikke alltid nødvendigvis er main-stream. I dag Audun Engh:

"Fjordbyparken er et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området i Oslo havn. Her en 3D-animasjon av planen. Prosjektet startet for noen år siden, i protest mot forslag fra bl.a. Havnevesenet om massiv utbygging med høyhus. En plansmie ble organisert av en rekke lokale beboerforeninger. Arkitekene Niels Torp og Are Sødal bisto beboerne med å lage en alternativ plan som er bedre tilknyttet og tilpasset de eldre nabobydelene. Prosjektet har også støtte fra tre organisasjoner som representerer hele Oslo: Oslo Byes Vel, Oslo Velforbund og Naturvernforbundet. Det kan dermed ikke påstås at planen kun gjenspeielr naboenes ønsker.

Fjordbyparken legger opp til like mange kvm. nybygg, men uten høyhus. Dette dreier seg dermed ikke om "NIMBYism", men om befolkningens ønsker om at nybygg respekterer Oslos eksiterende, gode urbane kvaliteter. Bygg en attraktiv bydel, med gatenettverk og kvartaler, ikke en kompakt drabantby. Sentrale elementer i Fjordbyparken er dessuten å legge fergeterminalen under et lokk, slik at det kan etableres en stor park, og unngå en massiv bilvei gjennom bydelen.

Plan- og bygningstetaten foretrekker en gigantoman modernistisk byplan. De har jobbet intenst for å undergrave befolkningens alternative plan og forhindre at Oslos folkevalgte skal kunne velge mellom forslagene.

Fortsatt er planene for utbygging av Filipstad politisk avklart. Vil det nåværende byrådet innse at plansmieforslaget er mer i samsvar med de langsiktige målene om mindre biltrafikk og mer attraktive nabolag? Vil de våge å sette på plass Plan- og bygningsetaten, en ikke folkevalgt maktstruktur med en sjef, Ellen de Vibe, som gjennom flere tiår har prøvd å styre Oslo-politikken?"

Hva tenker du om hvordan Filipstad-området skal utformes?

Advokater vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Advokater vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Boikott av useriøse bedrifter som bedriver sosial dumping kan være et godt alternativ til ulike former for forbud mot bemanningsbransjen. Det mener flere forretningsadvokater tilknyttet firmaet Kvale, som har skrevet en analyse om ulike juridiske virkemidler for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.

I en lengere juridisk drøfting skriver de bl.a.:

"Virksomheter eller fagforeninger som mener de blir skadelidende av utenlandske selskaper som bedriver sosial dumping i Norge, har mulighet for å iverksette boikott mot det utenlandske selskapet.Boikott er i boikottloven § 1 definert som: «en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.»

Virksomheter eller fagforeninger kan altså for eksempel oppfordre andre til ikke å handle med vedkommende virksomhet, forsøke å hindre at de får leveranser osv. For at en boikott skal få tilsiktet effekt og virke som et pressmiddel, er det antakelig nødvendig for en privat virksomhet å alliere seg med andre – for eksempel foreninger på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Før man går til det skritt å iverksette boikott, bør imidlertid bedrifter kontakte sin arbeidsgiverorganisasjon eller advokatforbindelse, mens ansatte kontakter sin fagforening. En boikott må vurderes nøye, og følge visse lovfestede spilleregler, slik at man ikke kommer i erstatningsansvar.

Boikott reguleres i hovedsak av boikottloven fra 1947. Noe av det mest sentrale i vår sammenheng, er at en boikott ikke må ha et rettsstridig formål og at boikotten skal varsles på forhånd overfor den som skal boikottes (boikottadressaten), jf. boikottloven § 2 bokstav a) og d).

Dersom det kan fremlegges bevis for at boikottadressaten bedriver sosial dumping i strid med norske regler, vil en boikott av selskapet normalt anses som rettmessig. Etter at varsel er gitt, kan boikottoppfordrer også fremlegge boikottspørsmålet for tingretten, for å få en forhåndsvurdering av om en boikott kan anses rettmessig. I denne sammenheng kan boikottoppfordrer i noen tilfeller hente inn beviser mot boikottadressat etter tvisteloven kapittel 28 (bevisinnhenting utenfor rettssak), hvis det er fare for at bevisene på sosial dumping kan gå tapt. Det kan senere være en stor fordel å kunne dokumentere at det på tidspunktet for iverksettelsen av boikotten for eksempel ikke fantes lovmessige arbeidskontrakter, at timelister viser brudd på arbeidstidsreglene eller at lønnsslipper viser brudd på allmenngjøringsloven m/forskrifter.

Allmenngjøringsloven § 14 gir arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 en utvidet adgang til å iverksette boikott for å fremtvinge at vedtak om allmenngjøring følges opp."

Les hele drøftingen deres på link nedenfor. Og: Det er vel ikke nødvendigvis et spørsmål om enten/eller, men både/og? Boikott, kombinert med forbud.

Det snør, det snør

Det snør, det snør

Så langt jeg forstår er kommunens policy, og dermed også avtalene med de mange private aktørene, at veinettet med fortau, turveier og gang- og sykkelveier for boligveier skal brøytes innen 9 timer etter at det har kommet 5 cm snø, mens for hovedveier er det 2 cm.

Som en av de private aktørene, Vaktmesterkompaniet, sier på sine nettsider: «En brøyteavtale innebærer at vi kommer og brøyter uoppfordret etter hvert snøfall over 5 cm.»

Men problemet er jo da: Kommer det flere snøfall med mengde under brøytegrunnlag, blir det ikke brøytet. Det betyr at dersom det snør 4 cm hver dag en hel uke, men med lengre snø-opphold mellom snøfallene, kan snø-traktorene holde seg hjemme. Da har de ingen plikt til å rykke ut og brøyte.

Resultat av det blir veldig mye is og hjulspor.

Jeg kan ikke se at dette er en tilstrekkelig. Jeg har derfor utfordret Byrådet til å se på dette, og komme med en skriftlig orientering til bystyret.

En representant for Vaktmesterkompaniet - som etter anbud har kontrakten for Sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner - har bekreftet overstående på sosiale medier. (se under "les mer")

Hva er folks erfaringer og synspunkter her?

Bymelding - fiks gata mi

Bymelding - fiks gata mi

Kanskje irriterer du deg over feil eller mangler på fellesarealer som gater, torg, friområder, idrettsanlegg i byen, marka og indre Oslofjord. Det kan for eksempel være hull i veien, ødelagte lyktestolper eller skeive kumlokk. Da bør melde fra direkte til Bymiljøetaten i Oslo. Etter du har meldt inn en sak kan du følge den i appen eller nettsiden – og få tilbakemelding når den er utbedret.

Bymiljøetaten arbeider selvsagt konstant med å utbedre feil og mangler, men forutsetningen er naturligvis at de har fått kunnskap om at noe er ødelagt. Derfor er det bra at man innbyggere enkelt kan melde i fra dersom man ser noe som er i ustand.

Som nettstedet Folkepressen skriver: Endelig kan du si i fra om det irriterende gatelyset som ikke virker, det hullet i veien du ser hver dag eller det ødelagte gelenderet i parken. Nå har du ingen grunn til å klage – såfremt det du melder fra om blir fikset relativt raskt da. Nå kan du endelig si til noen du vil imponere litt «Den lyktestolpen der, den var i ustand i fire år den, helt til JEG tok ansvar og sa i fra. Da ble det fortgang i sakene, skal jeg si deg».

Og i farta la meg også nevne initiativet FiksGataMi, som dekker hele landet.

Dette heier jeg på.

Nye valutaer? Oslo er i ferd med å få sin egen!

Nye valutaer? Oslo har en egen!

«Tidsbank»-prosjektet bydelene Gamle Oslo, Nordstrand og Områdeløft Tøyen har under utvikling er spennende.

Timekred er en sosial valuta som stimulerer til frivillighet og deltagelse der det trengs, og bidrar til økt livskvalitet hos lokalbefolkningen. Hele tiden i godt partnerskap med kultur- og næringsliv. Dette kan f.eks. være

- Gå natteravn

- Gi dataopplæring

- Gi leksehjelp

- Engasjer deg i nabolaget ditt

Deltakerne tjener én Kred for hver time de gir til nærmiljøet sitt hos en av "tjene-partnere". Denne kan brukes på aktiviteter og opplevelser hos en av "bruke-partnere". Det jobbes nå med å få på plass bruke-partnere, men typisk vil dette være teater, konserter, ulike aktivitets- og treningstilbud, organisasjoner og tilbud i ditt nærmiljø.

TimeKred er støttet av Oslo kommune og inspirert av britiske «Spice Time Credits".

Dette heier jeg på!

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne. Noen forutsetninger må oppfylles:

- Leiegården må ha minst fem boliger (leiligheter).

- Leiegården må være solgt til ny eier.

- Beboerne må danne borettslag/eierseksjonssameie og oppfylle evt. andre krav.

- Beboerne må dokumentere at de kan klare de økonomiske forpliktelsene.

- Kommunen, (bystyret), må vedta å benytte forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene ender i vedtak om forkjøpsrett.

Akkurat det er grunn til bekymring, og kommunen er nødt til å se på hva kommunen selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

Og i bunn må det også ligge en bevissthet om at vi ikke skal anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Pause

Pause

De nærmeste 2-3 uker vil jeg ikke legge ut noe på bloggen min, men kommer nok sterkere tilbake.

Vil dog i begrenset grad være tilstede på Facebook.