Annet

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo kommunes topp-ledelse ønsker selvsagt å lytte til hva byens innbyggere sier om de viktige prioriteringene.

Rett nok har vi gode prioriteringsdokumenter som byrådserklæringen og vedtatt kommunebudsjett for 2018.

Men nyttår er tidspunktet hvor vi alle tenker litt fritt om framtida. Litt om drømmer og forventninger, for deg selv og dine nærmeste, om lokalmiljøet og byen. Det kan være store saker som tar noe tid å løse, men det kan jo også være mindre ting som lett burde kunne ordnes.

Mitt spørsmål til deg er derfor:

Hvilke innspill og råd vil du gi til byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen for 2018? Hva bør de bruke makten, tida og hovedfokuset på? Hva ønsker du de først og fremst skal gripe fatt i?

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Oslo Handelsstands Forening har utfordret kommunen: Kommunen må utrede konsekvensene for handel og næringsliv når politikk utformes og gjennomføres. Som de sier: "Politikken må ta verdiskaping på alvor, for eksempel når nye regler for transport, gateleie og serveringsregler blir vedtatt."

Nå er en slik metode mye nærmere i bruk for Oslo.

Oslo kommune har bestemt at et byregnskap skal utarbeides, og i første omgang for sentrum av Oslo. Sentralt i regnskapet er informasjon om omsetning, og en måte å hente slike tall repetitivt og fra offisielle kilder. Byregnskapet forventes å bestå av ytterligere ulike elementer som eksempelvis antall bosatte, antall ansatte i næringslivet, fordeling på bransjer, reisevaner og fotgjengertrafikk, bruken av byrommet – bylivet og bymiljøets kvaliteter. Eier av tiltaket blir Plan- og bygningsetaten, som vil flette dette inn i sitt programarbeid Bilfritt Byliv. De utlyste nylig en anbudskonkurranse på Doffin om oppdraget.

Hogne Hove, assisterende direktør i Plan- og bygningsetaten, sier dette om byregnskapet for Oslo sentrum:

– Med Bilfritt byliv åpnes bykjernen i Oslo og gis tilbake til innbyggerne. Parkeringsplasser fjernes til fordel for mer byliv. Det gir nye forutsetninger for kulturliv, næring og den enkelte innbygger. Byøkonomi handler om markedskreftenes rolle som drivkraft i byutviklingen. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan markedet påvirkes av endringene som skjer i sentrum nå. Derfor har vi lyst ut et oppdrag om å lage en del av et byregnskap for Oslo, sier han blant annet.

Dette er interessant!

Med ønske om en god jul

Med ønske om en god jul

På en dag som dette er det naturlig å ønske god jul til mine venner, kolleger og forbindelser over det ganske land. Jeg vil la noen av de nærmere 16.000 som følger meg på sosiale medier representere noen av de grupper som i særlig grad trenger vår omtanke og gode ønsker for jula og det nye år.

En takk og de beste ønsker til Rune Aasen hos Sporveisarbeiderne, Stine Westrum i Velferdsetaten og FOs Tore Kristiansen. Alle fra yrkesgrupper som vet hva gode offentlige tjenester betyr. Og de beste juleønsker til Adelheid Firing Hvambsal i Bymisjonen som alltid varsler når hjelpetrengende trenger vår oppmerksomhet. Til Knut Skansen, konstituert biblioteksjef, som vet betydningen av et framtidsrettet hovedbibliotek. Og til Magnhild Sørbotten i Handikapforbundet som er på plass som en viktig alliert når funksjonshemmedes interesser er truet.

En god jul og takk til Arild Knutsen, Frelsesarmeens Frode Woldsund, leder i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin, og direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Tone Ikdahl, som vet hva fattigdom, rus, psykiske lidelser og bostedsløshet betyr, og som er gode representanter for frivillig sektor. Takk til alle som står på for byens kanskje aller mest hjelpetrengende.

Og en hilsen til ansattetillitsvalgte Roger Dehlin, Line Orlund og Aina Skjefstad Andersen som takk for innsatsen de ansatte gjør, i skvisen mellom knappe budsjettrammer og hjelpetrengende innbyggere.

Oslos innbyggere skrotet den gamle B-gjengen, og ønsket en ny politisk ledelse i byen etter 18 år med høyrepolitikk. Velgerne er, heldigvis, utålmodige og forventer raske endringer. Det er bra, og med Raymond Johansen, Marianne Borgen, og med gruppelederne Sunniva Holmås Eidsvoll, Frode Jacobsen, Harald Nissen og Eivor Evenrud, har vi et godt lag. Ikke minst på grunn av Inga Marte Thorkildsen, Anna Tresse, Benjamin Endre Larsen og  Åsmund Strand Johansen. Selv er jeg tilstede på mitt kontor i Rådhuset, i 6. etasje vestre tårn, i folkets tjeneste. Ta kontakt.

Og ikke minst: julebudskapet er også et freds- og solidaritetsbudskap. La min julehilsen på vegne av alle fredsvenner gå til Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen, Tuva Grims­gaard i Fredsrådet, Rune Berglund Steen i Anti-Rasistisk Senter og den aldri hvilende Palestina-aktivist Mads Gilbert.

Noen her nevnt, men ingen er glemt: God julehøytid ønskes dere alle og enhver, en julehøytid hvor det er grunn til å minne om at Jesus var en flyktning. I en av verdens rikeste stater sendes mange flyktninger ut av landet fordi vi ikke vil gi plass til dem i herberget. Derfor også en hilsen og generell appell til mine mange venner og kolleger i det politiske miljøet som er statsråder, statssekretærer, stortingsfolk, byråder, ordfører m.v. Hver og en av dere har et særlig ansvar for å følge opp den tydelige appellen fra norske biskoper og Kari Veiteberg: "Kirken har et ansvar overfor utsatte grupper i samfunnet, ikke minst for de som søker tilflukt hos oss fra krigs- og terrorutsatte områder i hele verden. Vårt samfunn har ressurser til å vise medmenneskelig raushet i møte med afghanske ungdommer som er livredde for å bli tvangsreturnert til en uviss skjebne."

Og aller viktigst en julehilsen til: min kjære kone Kjersti.

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

En tydelig preken Kari Veiteberg holdt da hun ble vigslet til biskop i Oslo domkirke 17. desember:

"Jesu tyngdepunkter ein annan stad enn lovforkynnaren og maktkritikaren Johannes. Jesus starte frå eit jordgolv, eit barn som ligge på eit jordgolv: Den minste i Guds rike. Det er ho som er utan makt, som ikkje kan handle, ho og alle andre av dei minste i Guds rike, er større enn Johannes, seier Jesus.

Kven er dei? Det er dei kyrkja kvar dag må halde fram med å finne ut av. Slik at dei verkeleg minste, dei som frys i hel om vi ikkje grip inn, dei som er avhengig av kjærleik og nåde utan krav, kan få høyre det tydeleg.

Kyrkja må øve seg og prøve på det nesten umoglege: På same tid adressere urett og maktovergrep og å gje kjærleik og omsorg, begge delar, utan å svekke verken evangeliet eller lova. For det viktige er jo at orda til Johannes blir ståande som ei utfordring til oss, og blir i dag i kyrkjene lese opp med sluttorda «slik lyder det heilage evangeliet». Setningane etter evangelieteksten fortel koss det gjekk vidare med Johannes: Han blei for nærgåande og ubehageleg for landsfyrsten Herodes og vart kasta i fengsel.

Det kostar å vere profetisk. Det er ikkje behageleg. Men vi kan ikkje late vere. Vi skal fremje eit frigjerande evangelium. No. Derfor er kyrkja stadig opptatt av kven som målber slik profetisk kritikk av makthavarar og samfunnsstrukturar i dag,"  sa hun blant annet.

Les hele prekenen under "les mer." For meg som ikke hører til kirken er dette interessante tanker.

By uten bil

By uten bil

Ja, det er overskriften på en artikkel i siste OBOS-bladet, og som handler om Barcelona. Og Barcelonas tiltak oppsummeres  slik: «Da bilene ble stengt ute, gjenvant beboerne friheten.» Et relevant innspill til Oslos planer for Bilfritt byliv.

«Ved å fjerne privatbiler og gjennomkjøring for tung trafikk, kan byrommene brukes annerledes og mer demokratisk. Dessuten blir miljøet både tryggere og sunnere,» sier Salvador Rueda og Cynthia Echave i organisasjonen  BCNecologia. Ruda er direktør, mens Echave er arkitekt og koordinator for Barcelonas satsing på superkvartaler, ledet av BCNecologia for Barcelonas bykommune.«

Det var nettopp den kvelende trafikken som var utgangspunktet for Barcelonas drastiske løsning: Å stenge av hele kvartaler for privatbiler og tung trafikk, og skape såkalte superkvartaler, også kjent som superblocks. Løsningen har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Partet Cojo og Nebot mener at alle har fått det friere etter at området ble et superkvartal. «– Før måtte vi som foreldre alltid advare mot å gå i gatene. Barnas bevegelsesfrihet var forferdelig innskrenket. I dag er beskjeden fra byen motsatt: Lek, vær kreative og sosiale, men pass på fellesskapet og ta ansvar for nærmiljøet. Det har også blitt mye lettere å bli kjent med folk. Ut over ettermiddagen og kveldene er utebenker, bord og lekeplasser i flittig bruk. Vi som bor her er rett og slett mye mer sammen,» sier de til OBOS-bladet.

- I storbyer kan man ikke lenger regne med bilparkering rett utenfor døra, sier butikk- og cafeinnehaver Christiane Collinge. Hun driver kafeen og matbutikken Super i en av de nylig stengte gatestrekningene i Poblenou, og smiler: - Dessuten har omsetningen økt.

Dette er bra, med tanke på planene for Bilfritt byliv i Oslo sentrum. Les hele artikkelen. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Rapport om Boligbygg-kjøp

Rapport om Boligbygg-kjøp

Jeg ønsker at folk skal ha tilgang til primærkildene, og legger derfor ut rapporten byråd Geir Lippestad har sendt fram til bystyrets finanskomite om det som framstår som misligheter i det kommunale foretaket Boligbygg. Byråden skriver:

"Jeg har nå mottatt rapport utarbeidet av BDO på oppdrag fra Boligbygg og videresender den med dette til komiteen. Det er enkelte opplysninger i dokumentet som er unntatt offentlighet, jf. offl.§ 24 1.ledd.

Som Boligbygg redegjorde for i komiteens møte den 12. oktober engasjerte foretaket i september BDO for å gi en generell risikovurdering for prosessene knyttet til kjøp og salg av enkelteiendommer og boligeiendommer, samt å gjennomgå et utvalg konkrete kjøp der Boligbygg har kjøpt eiendommer som ikke har vært annonsert i markedet. Som foretaket redegjorde for i komiteens møte 12.oktober ble risikokartleggingen bestilt fordi man ble klar over at det kunne være svakheter og en uønsket risiko i foretakets rutiner når det gjaldt kjøp av boliger etter direkte henvendelse fra selger.

I rapporten fremgår det at risikovurderingen knyttet til kjøps- og salgsprosessene ikke fullt ut er gjennomført. Identifisert risiko er ikke rangert etter sannsynlighet og konsekvens. Bakgrunnen for dette er at Økokrim startet etterforskning av enkelte kjøpsaktiviteter og at Boligbyggs styre iverksatte granskning av kjøpsprosesser. BDO opplyser i rapporten at en nærmere vurdering av risikoen trolig ville medført involvering av flere organisatoriske ledd, kjøpsteamet og eksterne parter, noe som kunne forstyrret en pågående etterforskning og granskning. Det fulle bildet over sakskomplekset vil vi derfor ikke ha før granskningen og Kommunerevisjonens undersøkelser er gjennomført. BDOs rapport omhandler risikokartlegging av prosessene for kjøp og salg av boliger. På bakgrunn av risikokartleggingen har BDO for enkeltområder gitt sin overordnede vurdering av om risiko i tilstrekkelig grad er håndtert. BDOs rapport peker på alvorlige forhold som understreker behovet for å etablere nye rutiner, prosesser og organisering av kjøpsprosessene. Som kjent er all kjøpsaktivitet stanset og vil ikke startes før dette er forsvarlig."

Det er DeLoitte som har oppdraget med totalgranskningen, og det antas at deres rapport vil foreligge mot slutten av mars.

Les rapporten på link nedenfor.

Oslo kommune som arbeidsplass: Nei til seksuell trakassering eller utilbørlig adferd

Oslo kommune som arbeidsplass: Nei til seksuell trakassering eller utilbørlig adferd

Oslo kommune og de ansattes organisasjoner har blitt enig om en viktig felleserklæring om seksuell trakassering.

"Partene i Oslo kommune viser til oppmerksomheten temaet seksuell trakassering i arbeidslivet har fått i den siste tiden. Partene er enige om at arbeidstakere i Oslo kommune ikke skal utsettes for seksuell trakassering eller annen utilbørlig adferd.

Partene vil understreke viktigheten av en kultur basert på åpenhet og tillit. En slik kultur vil bidra til å forebygge uønsket adferd, herunder seksuell trakassering.

Partene vil også understreke betydningen av å bygge en kultur hvor det er trygt å melde fra dersom trakassering  likevel forekommer.

Partene viser videre til at NHO, LO, Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt fem råd til  bekjemping av seksuell trakassering. Partene slutter seg til  de fem rådene.

Partene i Oslo kommune vil i tiden fremover ha fokus på problemstillingen seksuell trakassering av kommunens arbeidstakere, og vil drøfte hensiktsmessige tiltak for å motvirke dette."

De fem rådene som det vises til er:

- Forebygg uønsket oppførsel

- La folk gjøre jobben sin

- Husk at du er på jobb

- Vær tydelig som leder

- Si ifra til sjefen

Dag Seierstad: Når arbeidslivet dreper

Dag Seierstad: Når arbeidslivet dreper

Kreftfaren er størst i de små bedriftene. Bør de likevel fritas for krav til arbeidsmiljø, spør Dag Seierstad.  

"EU vedtok i 2004 et direktiv om tiltak mot kreftfarer i arbeidslivet. Det var såpass spinkle greier at europeisk fagbevegelse har ført en sammenhengende kampanje for å forbedre direktivet med mer effektive tiltak og med tiltak mot langt flere kreftfarlige stoffer. Bakgrunnen for kampanjen var at i EU dør 100.000 av kreft påført i arbeidslivet.   Helt fram til i fjor klarte mektige industribransjer å blokkere alt framskritt på dette området. Begrunnelsen var tosidig. Effektive mottiltak ville være for dyre – og de ville ramme konkurranseevnen på verdensmarkedet. I prinsippet sto medlemsstatene stort sett fritt til å gjennomføre tiltak som gikk utover regelverket til EU. Men nasjonale særkrav møtte samme type motstand fra de aktuelle bransjene. De ville ikke bære tyngre byrder enn konkurrentene i andre EU-land. Det som måtte til, var derfor å forbedre det felles regelverket til EU. Det var det som gikk så tungt.  

I januar 2017 la EU-kommisjonen fram et forslag til direktiv om å beskytte arbeidstakere mot kreftfare. Industrien har gjort sitt beste for å bagatellisere farene. Den tok i bruk de samme metodene som var blitt brukt for å benekte helsefaren ved asbest, bly og tobakk. EU-kommisjonen har de siste åra satt mye inn på å forenkle sin egen lovgivning. Begrunnelsen har først og fremst vært å lette byrdene for næringslivet. Forenklingsopplegget har gått under navnet «Refit» (Regulatory Fitness and Performance).   Refit tar særlig sikte på å redusere de administrative og finansielle byrdene som legges på små og mellomstore bedrifter. EU-kommisjonen gikk så langt at små og mellomstore bedrifter helt skulle fritas for å rapportere om arbeidsmiljøet sitt. Nå er ikke små og mellomstore bedrifter det samme for EU som for oss i Norge. I EU dreier seg om bedrifter helt opp til 250 ansatte og med en omsetning på opptil 50 millioner euro. Disse bedriftene utgjør 99 prosent av alle bedriftene i EU og står for mer enn 75 prosent av sysselsettinga i privat sektor. 

I oktober 2013 stoppa EU-kommisjonen arbeidet med nye grenseverdier for kreftframkallende med direkte henvisning til Refit-prosjektet. Ekstra problematisk ble det da europeisk forskning kunne dokumentere at kreftfaren er størst i de små bedriftene," skriver Dag Seierstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Granskning av boligkjøp i Boligbygg

Granskning av kjøp av boliger i Boligbygg

Det er i fellesskapets interesser at vi får snudd hver stein, og får full oversikt over hva som har skjedd i det kommunale foretaket. Alle som derfor har informasjon oppfordres derfor til å ta kontakt med det eksterne, uavhengige, granskningsfirmaet Deloitte. Nedenfor er informasjon om hvordan du kommer i kontakt med Deloitte hvis du har relevante opplysninger. Om du føler for det kan selvsagt også jeg kontaktes.

Granskning – Boligbygg Oslo KF 

Det skal gjennomføres en ekstern, uavhengig undersøkelse av nærmere angitte eiendomstransaksjoner som Boligbygg Oslo KF har gjennomført i tidsperioden 2015 og fram til nytt styre tiltrådte. Boligbygg ved styret står for gjennomføring av undersøkelsen. Deloitte AS er engasjert til å gjennomføre en uavhengig granskning av ovennevnte eiendomstransaksjoner. 

Granskningen har bl.a til formål å kartlegge relevante faktiske forhold knyttet til BBYs kjøp av boliger som ikke har vært annonsert i markedet og/eller ikke har vært undergitt budrunde og/eller hvor det foreligger andre forhold som er egnet til å indikere at kjøpet ikke er gjort på markedsmessige vilkår i perioden 2015-2017.

Dersom noen har opplysninger som er relevant i forhold til vår gransking kan vedkommende kontakte granskingsteamet. Granskningsteamet kan nås på telefon 95 26 09 38 eller følgende e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Henvendelser kan også skje ved vanlig brev til vår adresse:

Deloitte, Postboks 221, 0103 Oslo.

Merk konvolutten ”Til Thor Dalhaug, vedrørende Boligbygg Oslo KF - konfidensiell”.

Du kan ta kontakt med oss under den forutsetning at vi ikke skal opplyse om din identitet overfor vår oppdragsgiver. Deloitte forplikter seg da til ikke å gi slike opplysninger videre. Du kan også henvende deg anonymt dersom du ønsker det.

Det informeres om at opplysninger, herunder opplysning om kilde, som gis til Deloitte kan bli begjært utlevert i forbindelse med en eventuell sivil- eller strafferettslig behandling for domstolene. Du vil få nærmere informasjon om dette ved kontakt med granskingsteamet.

9. november 2017

Stein Ove Songstad

Oppdragsansvarlig partner Deloitte

Tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Fagforbundet med tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem.

"Om alle ekstravakter i morgen var borte, så ville ikke hjemmetjenester, sykehjem eller andre pleie og omsorgstjenester fungere. Tjenestene til eldre og pleietrengende er fundamentert på, og totalt avhengig av, daglig kjøp og salg av arbeidskraft. Etter arbeidsgivers godtbefinnende. Hadde ekstravaktene blitt fjernet fra for eksempel kommersielle sykehjem, så hadde samtlige helger stått uten nødvendig bemmanning. Det er bare å se på turnusene. Det er ikke uvanlig at det er like mange stillinger på en avdeling som dekkes opp av ekstravakter, som det er faste ansatte. Vakant står det på stillingene, det burde stått løsarbeider.

Og i kommunen er det ikke bedre. Der har ledere fått beskjed om å passe på å sette ekstravakter som har jobbet over 2 år på gata. Har du bidratt til at arbeidsgiver får turnusen til å gå opp i helger, i sommerferien, i jula, eller i påsken i 2 år, så er takken kroken på døra. Arbeidsmiljøloven sier nemlig at ekstravakter kan kreve fast ansettelse etter 3 år, og det vil ikke kommunen ta seg råd til. Til og med deltidsansatte blir nektet ekstravakter i frykt for at de krever større og fast stilling. Ekstra ille er at Oslo kommune er enig med fagforeningene om å jobbe for hele og faste stillinger...

I gamle dager hadde vi som var organisert mot nok til å sette foten ned for slik utnytting av arbeidsfolk. Vi satte makt bak krava med sympatistreiker, generalstreiker og til og med ulovlige streiker. Fagbevegelsens kamper har blitt kronet med seier de gangene arbeidsgiver har skjønt at vi virkelig mener alvor. Og nå mener vi alvor; vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem!" skriver Tim Sørensen, tillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Les mer under "les mer."

Spleiselaget

Spleiselaget

Det er en «konkurranse» for regjering og partier å framstille sine budsjettalternativer som skattelettelser. Mandag lanserte Venstre sitt alternative statsbudsjett, og skal en tro pressen var det viktigste dette: «I sitt alternative statsbudsjett ønsker Venstre å gi mer skattelette enn regjeringen foreslår. Skattelettelsene skal gå til folk flest. Ifølge Venstres budsjettforslag vil folk som tjener 1 millioner kroner eller mindre, få en gjennomsnittlig skattelette på 3.000 kroner, melder NRK.»

Slik var det også når regjeringen lanserte sitt budsjett: «Regjeringen foreslår nye skattelettelser på i alt tre milliarder kroner i Statsbudsjettet for 2018. Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.»

Dette har to perspektiver: De sparte skattekroner blir stort sett spist opp av økte avgifter og levekostnader: barnehageplassen øker med 110 kr. pr. måned, høyere egenandel hos lege, økt moms, kutt i dagpenger for arbeidsledige osv. Dette handler derfor i stor grad om å gi med den ene handa og ta igjen med den andre.

På den andre siden demonteres sakte men sikkert velferdsstaten. Fokuset på skattekutt er en konsekvens av nedbygging av de offentlige finansierte velferdstjenester. Vi ser det særlig i forhold til levekår for kronikere, minstepensjonister og funksjonshemmede hvor en gradvis tar ut medisiner fra blå resept-ordningen og kutter i trygdeytelser. Bostøtteordninger reduseres, samtidig som markedsleie økes. Disse gruppene får ikke delta i den alminnelige velstandsutviklingen.

Noen er mer avhengig av felleskapets velferdstjenester enn andre. Når en gradvis reduserer spleisinga så rammer dette sosialt veldig skeivt. Vi driver en omvendt Robin Hood-politikk.