Annet

Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

En rapport om transportbransjen fra  A-krimsenteret i Oslo og Akershus beskriver det som framstår som omfattende funn av svart arbeid/omsetning, skatteunndragelser, fiktiv fakturering, trygdesvindel, stråmannsvirksomhet, ulovlig arbeid mm.

A-krimsenteret i Oslo og Akershus har laget og offentliggjort en rapport om arbeidslivskriminalitet i transportbransjen, varebilsegmentet. - Rapporten har som formål å bidra til økt kunnskap om a-krim i transportbransjen. Det er en målsetning at funn i rapporten skal benyttes i et forebyggende perspektiv, sier leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim.

- Transportbransjen har gjennomgått store forandringer de siste årene, drevet av økende netthandel og tiltagende bruk av underleverandører snarere enn egne ansatte. Bransjen er uregulert og det stilles få krav til formell kompetanse, sier Norheim. Han forteller at den lave terskelen for å etablere seg i bransjen medfører mange aktører og stort prispress. I sum bidrar dette til å gjøre bransjen utsatt for arbeidslivskriminalitet.

De siste årene har a-krimsenteret i Oslo og Akershus arbeidet målrettet mot varebilbransjen, og funnene som fremkommer av rapporten er mange og til dels alvorlige. - Av over 200 kontrollerte varebiler i 2018 fant vi lovbrudd i 20 prosent av tilfellene. Funnene som går igjen er blant annet svart arbeid og omsetning, trygdesvindel, sosial dumping og stråmannsvirksomhet, sier Norheim.

A-krimsenteret melder på bakgrunn av rapporten at forhandlere og transportforetak ofte har flere ledd av underleverandører, og senteret har en dialog med næringen om forholdene i rapporten.- Selv om prispresset er stort, er det viktig at forhandlere ikke ser gjennom fingrene på arbeidslivskriminalitet. Dette vil utgjøre et konkurransefortrinn for de som driver useriøst slik at de som følger regelverket presses ut av markedet.  Vi håper denne rapporten vil bidra til økt bevissthet både hos forhandlere og foretak innen varelevering, sier Norheim. 

Her har sannelig mange en jobb å gjøre!

På’an igjen

På’an igjen

På’an igjen, som Jan Eggum synger.

Jeg skal fortsatt være i folkets tjeneste, selv om jeg har gått ut av bystyret. Men det blir i andre posisjoner.  Bystyret valgte meg onsdag som medlem av kommunens kontrollutvalg.

Kontrollutvalget er bystyrets redskap for demokratisk innsyn og kontroll med alle sider ved kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets mål er derfor å påse at kommunen følger lover, forskrifter og regelverk forøvrig og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.

Kontrollutvalget er ikke et klageorgan, og har derfor ikke anledning til å behandle klager på enkeltsaker. Oslo kommune har eget klageorgan som behandler slike saker, men enkeltsaker kan f.eks. avdekke systemsvikt.

Kontrollutvalget skal også påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at bystyrets vedtak følges opp. En hovedoppgave for kontrollutvalgene er å bestille årlige forvaltningsrevisjonsrapporter, der man gjennomgår et virksomhetsområde i kommunen.

I min rolle som medlem av kontrollutvalget vil jeg jobbe som jeg alltid har gjort: I tett dialog med byens innbyggere, interessegrupper og ansatte. Det er jo de som er min egentlige oppdragsgiver og som jeg skal tjene.

Derfor: Ta gjerne kontakt med meg om det er noe jeg bør vite. Med på laget, som min vara, er Nora Krogh.

Byrådserklæringen for Oslo: Den mest rødgrønne i Europa?

Byrådserklæring for Oslo: Den mest røde og grønne i Europa?

Byrådets Osloløfter mot 2030

Osloløfte 1: I Oslo skal det være små forskjeller og sterke fellesskap, og vi skal aktivt utjevne forskjeller slik at alle får like muligheter til å leve gode liv.

Osloløfte 2: I Oslo skal vi skape flere grønne arbeidsplasser og få flere skal i jobb. Det gir trygghet, frihet og mestring for den enkelte og økte inntekter til fellesskapet.

Osloløfte 3: I Oslo skal vi være en utslippsfri by med ren luft, bedre og billigere kollektivtilbud, flere sykkelveier og bærekraftig mat, hvor det enklere å leve grønt i hverdagen.

Osloløfte 4: I Oslo skal vi jobbe innovativt med å raskere redusere materielt forbruk, slik at vi får et konkurransefortrinn i overgangen til en sirkulær økonomi og ny grønn industri.

Osloløfte 5: I Oslo skal alle barn ha en god oppvekst med trygge voksne, der de får leke sammen og lære det de trenger for å mestre veien videre til voksenlivet.

Osloløfte 6: I Oslo skal vi legge til rette for god folkehelse, gi alle rask og riktig helsehjelp, og sørge for at alle eldre får en aktiv alderdom med den omsorgen og hjelpen de trenger.

Osloløfte 7: I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.

Osloløfte 8: I Oslo skal det være trygt å bevege seg i hele byen. Vi skal forebygge i samarbeid med Oslopolitiet, ha god beredskap og tilpasse oss klimaendringene.

Osloløfte 9: I Oslo skal alle få være den de er og møtes med toleranse, respekt og inkludering, med frihet til å ytre seg fritt og til å tro eller ikke tro.

Osloløfte 10: I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov, og kommunen skal utvikles sammen med innbyggere, medarbeidere, frivilligheten, ideelle og næringslivet

Les hele den politiske plattform på link nedenfor.

Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Byrådet foreslår overfor bystyret at eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Kultur-og idrettsbygg, samt Boligbyggs utbyggingsvirksomhet skal slås sammen i et nytt kommunalt foretak - Oslobygg KF. Denne løsningen har jeg støttet i de interne diskusjonene.

Byrådet beskriver forslaget slik: "En sammenslåing av foretakene vil bidra til større og bedre kompetansemiljøer og effektiv arealutnyttelse gjennom sambruksprosjekter. Sammenslåingen kan styrke foretakssidens markedsposisjon, som kan gi foretaket økt påvirkningskraft innenfor miljø, arbeidslivskriminalitet og andre politisk prioriterte områder.Samling av foretakene kan også føre til mer ensartet prosjektgjennomføring og forvaltning og forenklet styring.

I tillegg er det lagt til grunn at et samlet foretak vil ha større økonomisk kraft, blant annet mer økonomisk fleksibilitet og handlingsrom.

Et større foretak vil styrke utførersiden, som tilrettelegger for å gi et større ansvar for å begrense totalkostnadene i fremtidige prosjekter til et nytt sammenslått foretak.Et større foretak vil gi en størrelse som setter det i stand til fullt ut å utnytte mulighetene for å digitalisere prosessene ved bygging og forvaltning av bygg.

Å etablere en større organisasjon vil også innebære en risiko former byråkrati og lengre beslutningsveier sammenlignet med dagens foretak. En lengre omorganiseringsperiode gir også risiko for manglende produktivitet i perioden. Byrådets vurdering er at fordelene med sammenslåingene veier opp for ulempene som er identifisert. Problemstillinger knyttet til lavere effektivitet i omorganiseringen og smådriftsfordelene som eksisterer i foretakene i dag, vil være viktige å ha fokus på i selve gjennomføringen.

Hensynene som taler for sammenslåing gjør seg i størst grad gjeldende ved å slå sammen alle de like funksjonene i dagens foretak. Derfor er Boligbyggs rolle særskilt vurdert. Byrådets vurdering er at det er mest hensiktsmessig å holde Boligbyggs forvaltningsvirksomhet utenfor et sammenslått foretak. Dette begrunnes med Boligbyggs boligsosiale formål som skiller seg fra de øvrige foretakene."

Og det siste er selvsagt riktig. Men også på forvaltningsvirksomheten av Boligbygg er det en jobb å gjøre.

Hva mener folk om byrådets forslag?

På brillar og tenner skal fattige kjennast

På brillar og tenner skal fattige kjennast

Oddny Miljeteig er klar: "Dei som trudde klassesamfunnet var historie, dei må tru om att.  På briller og tenner skal fattige born og vaksne kjennast.

Eg måtte klypa meg i armen då statsbudsjettet vart framlagt forleden.

Rosinene i pølsa, om vi kan kalla det så. For det fyrste: Regjeringa vil spara 122 millionar på briller til svaksynte born.  122 millionar. Ved å innføra faste satsar for støtte til barnebriller, er det 122 millionar å spara.  No skal vi altså få sjå, midt i andleta på borna, kven som har råd og kven som ikkje har råd til skikkelege briller. Stikk den, du. Slik stikk klassesamfunnet hoven fram, midt i blant oss.  1200 kroner i støtte for ordinære briller, 2400 for ekstra tilpassa briller skal satsane vera.  Sei meg, når gjekk nokon i regjeringa til optikar med borna sine sist? Uansett har dei i regjeringa både til salt i grauten og briller til borna. Men ikkje alle andre tener over millionen. Det gjer dei ikkje eingong på Stortinget, meiner eg. 

Regjeringa stoppar ikkje ved brillene.  Dei går også lause på støtta til tannregulering.  Frå og med 2020 fjernar dei støtta til tannregulering som er såkalla kosmetisk grunngjeven.  Det kan bety at 10.000 færre får regulering  i året.  Staten sparer , er det 15 millionar? Presidenten i Tannlegeforeininga er opprørt. Dels av di det sit ei faggruppe og arbeider med å gå gjennom støtteordningane. Gruppa er ferdige om tre veker.  Dessutan meiner ho at det er feil å seia at denne gruppa tannregulering får støtte til reint kosmetiske tiltak.  «Dette kan være bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, men dette er også bittavvik som er veldig synlige, og som man ikke skal måtte leve med», meiner tannlege-president Camilla Hansen Steinum. Tannhelseminister Bent Høie har ikkje tid til å svara på kritikken, melder FriFagbevegelse.  Ikkje rart, det. Å gjera smilet til born, og vaksne, til ei sak om foreldreøkonomi, det er det same som å stempla «fattig» i munnvika på dei borna som heilt tydeleg ikkje har høve til å få regulert tennene," skriver Miljeteig blant annet.

Les mer nedenfor.

Biblioteket er større enn huset det bor i

Biblioteket er større enn huset det bor i

Biblioteksjef Knut Skansen er "ganske lei av eldre menns forsvar av eldre bygg i Oslo, uten tanke på samfunnsoppdraget til institusjonene som bor i dem."

Og "Oslo blir en mer robust og demokratisk by med tidsmessige bygg der folk ferdes. Deichman Bjørvika, rett ved siden av Den Norske Opera, åpner i løpet av mars 2020 og blir et kvantesprang for alle i Oslo og Norge som søker kunnskap, litteratur og en plattform for å dele og delta. Bibliotek er det motsatte av ekkokamre.

Et bibliotek er alltid større og viktigere enn bygget det bor i. I Bjørvika får du og ideene dine mer plass enn noensinne i denne byen," skriver biblioteksjefen.

Les hans artikkel nedenfor.

Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Når Oslo byrådet i morgen legger fram forslag til kommunens 2020-budsjett er dette et budsjett som er offensivt i forhold til tiltak for heltidsstillinger.

Dette ligger inne i Oslo-budsjettet for 2020:

• Heltidsavdelinger med alternativ turnus: Prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger på sykehjemmene. Først ut er Ullernhjemmet, som Oslo kommune overtar driften av fra Norlandia i desember 2019. Det vil kreve økt grunnbemanning eller økt bruk av langvakter.

• Ressurspooler/vikarpooler: Byrådet vil sette i gang utprøving av tre ulike modeller for vikarpool, som innebærer at deltidsansatte får hele stillinger. Vikarpoolen skal samtidig gi fleksibilitet og mulighet til å bruke Oslo kommunes egne ansatte i stedet for innleie.

• Individuelle heltidsplaner: Alle som arbeider deltid i Oslo kommune vil bli innkalt til en heltidssamtale med nærmeste leder. Målet er å kartlegge hvor mange som arbeider ufrivillig deltid i Oslo kommune. Deretter skal hver medarbeider som arbeider ufrivillig deltid få en individuell heltidsplan som beskriver hvordan kommunen skal arbeide for å få til heltidsstilling.

• Fjerne små stillingsbrøker: For å sikre at det blir klargjort flere heltidsstillinger, skal etater og bydeler gå gjennom alle stillingsbrøker de har og legge kabalen på nytt. Det betyr at små stillingsbrøker skal slås sammen eller kuttes ut helt og erstattes med hele stillinger. Oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper skal vurderes for å kunne fylle opp hele stillinger.

• Godkjenningsordning for deltidsstillinger: Alle nye årsverk skal som hovedregel utlyses som heltidsstillinger, og det vil bli innført en egen godkjenningsordning for å få utlyse deltidsstillinger. Dette skal gjøre terskelen for å lyse ut deltidsstillinger høyere.

Dette er bra!

Endelig

Endelig

Endelig ser det ut til at saken med de to forfalne kommunale byggene i Tøyenparken blir løst. Det er dårlig forvaltning av fellesskapets verdier når - som her - hus står tomme i mange år. Jeg har ved jevne mellomrom utfordret de til enhver tid sittende byråder til å finne en løsning for de såkalte Portnerboligene til Tøyen hovedgård. Finnmarksgata 1 - 3. Nå går saken mot sin endelige løsning.

Byggene  er på gul liste og i praksis å anse som fredet. På bakgrunn av at det er sagt at de ikke er egnet som utleieboliger, ble det for ca. halvannet år tilbake igangsatt en prosess med sikte på alternativ anvendelse. Boligbygg, Lille Tøyen FK, Bymiljøetaten og bydel Gamle Oslo kom i fellesskap frem til en løsning hvor byggene istandsettes og tilrettelegges for bl.a. garderobeanlegg for idrettslagene i området (Lille Tøyen FK, Sterling, Forward og Tøyen SK).

Det er Boligbygg som skal stå for istandsettelsen og ombyggingen, finansiert av en øremerket ekstrabevilgning på ca. 8 mill. Etter ferdigstillelse skal eiendommene overføres til Bymiljøetaten, som også skal ivareta driften.

Nylig kom alle tillatelser på plass, og ferdig planforslag er nå tegnet. Disse har vært på en siste høring hos idrettslagene for kommentarer, før Boligbygg kan lyse ut konkurranse om byggingen.

Da kvitterer jeg ut denne som løst.

Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Ting tar tid i offentlig forvaltning. Aaaaaalt for lang tid. F.eks. å finne ut av hva tomme kommunale lokaler skal brukes til.

Ta sykehjemmene Lille Tøyen Sykehjem og Oppsal Sykehjem. De har stått tomme i årevis. Vi må kunne leve med det dersom kommunen i ventetida slipper inn lokalmiljøene som gjerne fyller rommene som øvingslokaler for musikere, atelieer for kunstnere, kontor- og møtested for lokalt organisasjonsliv m.m.

Mulighetene er uendelige uten at det bør koste en krone i oppussing. Lokaler som står tomme blir utsatt for hærverk og forfall, og sånn forvalter vi ikke fellesskapsverdier.

Slik også med Hagegata 30 på Tøyen torg. Det skal bli et boligsosialt innovasjonsprosjekt, men det tar tid å få realisert prosjektet. I mellomtida har lokalene stått tomme i mange år, i et lokalmiljø som skriker etter tilgjengelige, ikke-kommersielle, treffpunkter.

I siste møte i bystyrets finanskomite fikk jeg enstemmig støtte på følgende forslag: "Komiteen ber byrådet vurdere om det er muligheter for at bygningen midlertidig blir tatt i bruk til f.eks. kulturaktiviteter eller fritidsformål for ungdom fram til realisering av planene i denne byrådssak." Boligbygg er rett sted for henvendelse.

Prindsen: De fattiges kvartal

Prindsen: De fattiges kvartal

I dag skal jeg slå et slag for Prinds Christian Augusts Minde. 

Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Området, som i dagligtale ofte kalles «Prindsen», ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært brukt som tvangs­arbeids­anstalt, fattig­sykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. «Prindsen» er de upriviligertes kulturminne og forteller om byens hånd­tering av gale og utstøtte. Anlegget har beholdt sin historisk lukkede karakter og er unikt i Skandinavia. Et bredt aksjonsfellesskap som gjennom år har arbeidet for at Prindsen-kvartalet - Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36  - skal fredes og vernes mot kommersielle utbyggere. Dette er de helt upriviligertes kulturminne, enestående i Norden. Ett av byggene ble fredet i 1927. Hele eiendommen ble totalfredet i 2009. For Prindsens Venner står kulturminnet og alle de som gjennom etpar århundrer har slitt her helt sentralt. De går imot en gentrifiseringsprosess som ikke viser respekt for andres liv, men vil bruke området som kulisse for pengemaskineri basert på rus-pushing.

De har vedtatt av Prindsenmanifest,  hvor det heter:

-  Eiendommen Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) må anerkjennes av Oslo kommune som et helt særegent kulturminne i byen, der det kreves nytenking og noen ekstraordinære grep.

-  PCAM ble i 2009 totalfredet som kulturminne på nordisk nivå. Verneverdien er sammenliknet med Akershus festning. Men forvaltningen og bruken de siste årene har avdekket noen strukturelle problemer som må løses ved politisk klokskap, oppfinnsomhet og mot; vi har ingenting å sammenlikne med.

-  Oslo kommune må først og fremst vedkjenne seg ansvaret for et vedlikeholdsetterslep på flere titalls millioner kroner som er påført eiendommen ved offentlig neglisjering gjennom minst et århundre.

- Oslo kommune må innse at dette etterslepet ikke kan dekkes ved den nåværende forvaltningsmodellen der Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe disse midlene. Et slikt krav til OBY fører til en hensynsløs utleiepraksis som virker sterkt forringende på kulturminnet og står direkte i strid med intensjonene i fredningsvedtaket.

- PCAM må tas i bruk på en slik måte at det fremmer en helhetlig forståelse av fortiden, bevarer anleggets særegne karakter, og gjennom praksis styrker forståelsen og respekten for de utstøtte og underpriviligerte som det ble opprettet for.

Og deres konkrete forslag til tiltak:

- Oslo kommune bygger over en 10-20 års periode opp et øremerket vedlikeholdsfond for hele PCAM ved årlige avsetninger på kommunebudsjettet. (2-5 mill kr/år)

- Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass.

- Uteområdene oppgraderes til bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang og alkoholfri servering.

- Historieformidling for det allminnelige publikum, og deltakelse for beboere/brukere av sosiale tiltak for å øke deres mestringsevne og følelse av eierskap til egen gruppehistorie*. Oppretting av et dokumentasjons-senter for sosialhistorie i tilknytning til en museumsavdeling.

- Arbeids/praksisplasser for beboere/brukere i flest mulig virksomheter og bedrifter.

- Organisasjonsformen vurderes med tanke på å finne en egnet styreform for å sikre overholdelse av Kulturminneloven og at driften er i tråd med nye og tydeligere formål som foreslått her.

Et klokt dokument, og viktig engasjement.

 

Drit i sosialisme, nå skal jeg tenke på meg sjæl!

Drit i sosialisme nå skal jeg tenke på meg sjæl!

En satire fra trikkefører Linda Amundsen.

"Nå går valgkampen mot slutten og for å gjøre hverdagen litt spennende tenkte jeg det kunne være litt artig å tenke litt nytt. For etter å ha sittet i uke etter uke og hørt om velferdstjenester og kollektive goder er det en ting som slår meg. Hva i helsike får jeg ut av dette her? Så nå skifter jeg side politisk og tenker det er helt greit å endelig tenke litt på meg sjæl.

Misforstå meg rett. Bjørnar er kjekk enda, og definitivt å foretrekke fremfor middelaldrende kvinner som Siv og Erna hvis jeg hadde vært i en setting ala nachspiel eller en speed date. Men igjen, etter utallige timer å ha hørt på politiske debatter tenker jeg det er greit å la Erna og Siv «få prøve» seg. Har nemlig hørt at det er litt trendy om dagene.

For sakens kjerne er at jeg syntes sosialismen egentlig ikke tenker så mye på meg. På Linda, den 40 års gamle trikkeføreren som ønsker seg dyre sko og middag på fine restauranter hver kveld men har aldri råd siden tusenvis av kroner forsvinner inn i den store mystiske statskassa hver måned! For hvorfor skal jeg drive og betale for at fremmede snørrunger skal lære seg å spise plastelina og sloss i sandkassa over spader, bøtter og en tilfeldig meitemark? Er det ikke like greit at folk kunne slått opp et gjerde i hagen i stedet, og latt småkrypa kravle rundt der hele dagen i stedet? Vips, så er det 4000 kroner mindre i skatteinnbetaling.

Ikke minst disse gamlisene da! De gjør jo ikke noe nyttig lenger enn å bare sitte stille og bli enda mer rynkete og krokrygga. Det puttes uendelig mange skattepenger inn i eldreomsorgen hvert eneste år, og da spør jeg hva jeg får igjen for dette? Jeg får ikke noe utbytte at Fru Hansen spiser fersk ost fremfor gammal ost. Om hun har sykepleiere som dingler rundt henne eller en snekker for den del spiller jo ingen trille for meg!" skriver Linda blant annet.

Les resten av hennes tekst nedenfor.