Annet

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Avlastere må ha faste stillinger, ikke være løsarbeidere

Avlastere skal som klar hovedregel anses som arbeidstakere, og ikke engasjeres gjennom oppdragsavtaler slik praksisen tidligere har vært i mange kommuner. Dette er klargjort gjennom to Høyesterettsdommer fra 2013 og 2016.

Men så fikk jeg forleden denne henvendelsen:

"Vi har i mange år hatt engasjement som avlastere for en ungdom i bydel Ullern. Vi har gjentatte ganger bedt om fast stilling men har ikke fått svar  fra bydelen. Vi jobber fortsatt på  oppdragsavtaler selv om vi er kjent med lovendringen for avlastere som kom i 2016.

Et vennepar av oss jobber som avlastere i Groruddalen og vi vet at de ble fast ansatt i fjor. Hvorfor er dette ulikt mellom bydelene i Oslo? Hvorfor svarer ikke bydelen på våre henvendelser?

Vi synes det er urettferdig at vi går glipp av pensjonspoeng og feriepenger for jobben vi har gjort for kommunen i mange år. Vi regner med dette gjelder flere avlastere. Vi ber om at dere oppfordrer de til å rydde opp.

Vi unngår å skrive navnet vårt her fordi vi er redd for at bydelen gir oss sparken. Jobben er viktig for oss og vi ønsker å fortsette, men på riktige vilkår."

Oppdragsavtaler innebærer at man er en form for frilanser uten rettigheter som er vanlig i et arbeidsforhold med arbeidsavtale. Du går glipp av feriepenger, opptjening av pensjonspoeng og sykepenger. I tillegg kan du ikke delta i kommunens pensjonsordning eller ha krav på noen form for forsikringer. Eller som jeg ser en skriver: "Oppdragsavtalen min medførte at jeg jobbet for Oslo kommune 44 timer i måneden, med faste brukere, på faste dager og til faste tider uten å være ansatt eller arbeidstaker."

Det rødgrønne byrådet har som klar politikk at hovedregelen i Oslo kommune er faste stillinger. Da kan vi ikke ansatte avlastere på oppdragsavtaler, som løsarbeidere.

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

Tromsøgata 8: Bra at folk tar huset i bruk

I mange år har det kommunale  bygget Tromsøgata 8 på Rodeløkka stått tomt. Og et tomt hus fører til ytterligere forfall av fellesskapets eiendom.

Denne uka tok derfor noen ungdommer ansvar, og flyttet inn i bygget. I en orientering skriver de:

"Vi er en gruppe som nylig har okkupert Tromsøgata 8. Med denne husokkupasjonen ønsker vi å ta i bruk dette huset som har stått tomt i en årrekke. Vi er alle unge folk med minoritetsbakgrunner som i likhet med mange andre, sliter med å komme oss inn på leiemarkedet.

Vi ønsker å være et autonomt hus med fokus på byøkologi, selvdrevne prosjekter, kunstnerisk utfoldelse og degentrifisering av nabolaget og løkka. Vi kommer til å trenge støtte fra miljøene rundt oss, og tar hjertelig imot all hjelp og ressurser folk har mulighet og lyst til å gi. Vi håper dere vil hjelpe oss fremover og spre ordet."

Jeg tok Tromsøgata 8 opp med byrådet i 2018, og byrådet skrev da til bystyret;

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk. Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Takk til ungdommene som tar huset i bruk, og på den måten sikrer fellesskapets verdier. Mye politi har vært i huset og nærområdene i dagene etter okkupasjonen. Kommunens beskjed til politiet bør være: hold dere i ro.

Tirsdag 11. febr: «Okkupantene i Tromsøgata/Homsøgata 8 kan bekrefte at vi har blitt kastet ut av politiet, med bistand fra namsfogden og boligbygg. Vi har fått forbud om å nærme oss bygget eller området de neste 48 timene, og hvis det skulle skje så blir vi arrestert. I papirer vi har mottatt idag, legger instansene ikke med vesentlig informasjon, og vi mener utkastelsen er på dårlig grunnlag. Vi er alle skuffet og står uten bosted nå. Vi håper folk vil fortsette å støtte oss i kampen om Homsøgata! Mer informasjon kommer fortløpende. Hus trenger folk, folk trenger hus!«

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Ti kommunale Oslo-bygg som fortjener et bedre liv

Geir Rognlien Elgvin (NSW Arkitektur) og sangartist Elvira Nikolaisen tar initiativ for å ta i bruk tomme hus, og inviterer til dialogmøte tirsdag 28. januar kl. 15.00. De skriver i sin invitasjon:

"Det er en stor glede å invitere til et hyggelig møte i Rådhusgaten 27 i Oslo.

I høst takket Ivar Johansen for seg i Oslo bystyre, selv om han fortsatt er aktiv på forskjellige arenaer. Han har gjennom 32 år som politiker hatt fokus på mange saker, og han har satt fokus på Oslo kommunes egne bygg som ikke er i bruk. Til tross for oppfølging av listen fra år til år, er det fremdeles mange bygg som står ubrukt.

2019 lærte oss at vi må ha enda større fokus på gjenbruk av både materialer og bygningsmasse, og vi starter 2020 med å sette ombruk på agendaen.

Vi skal presentere ti bygg som fortjener et bedre liv. Og så er det håp om at møtet kan skape aktivitet og sørge for at Oslo får bedre innhold.

Møtet er for alle som kan bidra til at alle Oslo kommunes bygg får et bedre liv. Om du jobber innen kulturfeltet, er aktiv i en frivillig organisasjon, eller om du har en god idé, så er møtet noe for deg. Møtet finner sted i underetasjen i NSWs lokaler i Rådhusgaten 27 i Oslo. Inngangen er fra Rosenkrantz´ gate.

Ivar Johansen, Geir Rognlien Elgvin og Elvira Nikolaisen innleder med tre forskjellige temaer i starten av møtet, før ordet blir fritt.

Meld deg på via Facebook, eller ved å sende en e-post til: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. eller Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Arrangementet er gratis. Du må gjerne ta med deg en kollega eller venn.

Når reglene kommer først

Når reglene kommer først

En utrygg og dårlig betalt tilknytning til arbeidslivet har økt overalt i EU, skriver Dag Seierstad.

"Større ulikhet: Det er de siste tretti åra ulikhetene virkelig har økt her i Norge. De økte raskest i løpet av 1990-tallet. Det var de åra Arbeiderparti-regjeringer lot EØS-avtalen bryte ned viktige trekk ved «den norske modellen». Hovedgrepet var å øke konkurransen i arbeidslivet, både konkurransen mellom bransjer og bedrifter i Norge og konkurransen fra bransjer og bedrifter i EU-området.

Nå fins det land som lenger enn EØS-landet Norge har måttet finne seg i det samme som oss. Det er alle medlemsstatene i EU. De må som oss finne seg i at EU-regler har samme forrang framfor nasjonale lover for arbeidslivet og samme forrang framfor tariffavtaler.

I de fleste EU-statene er de økonomiske og sosiale virkningene av denne forrangen langt mer dramatiske enn i Norge. Det er mange grunner til det. Arbeidsløsheten er høyere, færre er i jobb, færre er fagorganisert, og fagbevegelsen har mindre innflytelse enn i Norge. Men det vi har felles, er at EU-traktaten og EUs lovverk for arbeidslivet systematisk svekker fagbevegelsens rettigheter og innflytelse – både i Norge og i EU," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les mer nedenfor.

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen: Husokkupanter velkomne

Anna Sigridsdatter Heen er fortvilet og sint på kommunen, og skriver til meg: "Siden du er en av beste og mest handlekraftige Oslopolitikerne sender jeg over en sak jeg håper du kan forfølge. Det gjelder Oslo Kommunes sendrektighet/ansvarsfraskrivelse/gjemme seg bak uoversiktlig regelverk mht gamle slitte - ofte definert som verneverdige - hus i byens hovedstad.

Mitt anliggende er de tre gamle trehusene nederst i Hasleveien (Hasleveien 4, 6 og 8) som bare står og forfaller og kommunen løfter i realiteten ikke en finger. Så er er det duket for boligspekulasjon. Grunneierne bor selvsagt andre steder og lar bare tiden gå i påvente av å få rivningstillatelse og/eller at husene brenner ned, og de dermed får grønt lys til å bygge nye boligblokker på disse attraktive tomtene og håve inn store fortjenester. Tror det dreier seg om to grunneiere der en har fått rivningstillatelse til det ene av husene. Status til de andre vet jeg ikke, men de står som bevaringsverdige på Oslo Kommunes liste.

Men saken gjelder jo ikke bare disse tre trehusene nederst i Hasleveien. Problemet er jo regelverket som synes som å være så uoversiktlig og som kommunen utnytter til ikke å agere. Jeg tenker på slikt som forholdet mellom grunneiere og kommunens plikter og rettigheter, og hvem som er overordnet instans og på hvilke områder. Hvem kan gripe inn og i forhold til hva? Er det et ingenmannsland juridisk som også gjør at heller ikke Kommunen kan ta grep? Her har visstnok kommunen satt vilkår for grunneierne ved å føre opp husene på gul liste. Så blir grunneierne sjakk matt.

Samtidig stiller ikke kommunen noen krav til grunneier om vedlikehold, og ikke sanksjoner som feks. bøter hvis de ikke foretar seg noe. Dermed kan grunneierne bare spekulere i kommunens passivitet og vente. La husene forfalle slik at det vil koste en formue å restaurere dem. Vente på at noen skal sette fyr på husene, eller at kommunen innser at husene har blitt i så dårlig forfatning at de bør rives," skriver Anna Sigridsdatter Heen.

Selv er jeg usikker på om problemet er Oslo kommune eller hvorvidt det er Staten som ikke gir kommunene de nødvendige virkemidler.

Jeg tar saken inn mot det politiske miljø. Nærmere om saken under "les mer."

Den gamle krigsskolen til salgs

Den gamle krigsskolen til salgs

Nå er den salgs. Den gamle krigsskolen ligger midt i Oslo sentrum: Tollbugata 10. Tomtearealet utgjør 1 575 m2 og eiendommen er bebygd med i alt 4 sammenhengende bygg på til sammen 2 268 m2 BRA/ 2 979 m2 BTA.

Eiendommen er regulert til «spesialområde (bevaring) offentlig». Bygningen ble fredet etter bygningsfredningsloven i 1923, og fredet ved forskrift den 6. mai 2004. Forhagen er vernet etter Plan og bygningsloven. Videre er bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkludert gårdsrom, obelisk, hage og gjerder vernet.

Oslo kommune har mottatt varsel fra Forsvarsbygg om at eiendommen vil bli lagt ut for salg i det åpne marked, dersom ingen statlig, eller kommunal etat melder interesse for forvaltningsoverføring/erverv av eiendommen innen 15.01.2020.

Kommunens eiendoms- og byfornyelsesetat skriver at det er "vanskelig å se at bygningsmassen kan være egnet til kommunale formål og behov som EBY kjenner til på det nåværende tidspunkt. Det legges da særlig vekt på den omfattende fredningen både av eksteriør og interiør som setter betydelige grenser for mulighetene til å ombygge og ominnrede bygningsmassen for å tilpasse denne til eventuellkommunal bruk. Bygningsmassens dårlige tilstand og de betydelige antatte kostnadene for strakstiltak og nødvendig vedlikehold (MNOK 110) taler også klart mot et eventuelt kjøp. Basert på det ovennevnte vil EBY foreløpige anbefale at Oslo kommune ikke kjøper eiendommen, men er åpne for at det kan foreligge kommunale behov som EBY ikke kjenner til og som denne eiendommen kan være egnet til å dekke."

Hva mener du? Skal en bare la disse bygningene havne ut på det private, kommersielle, marked? Eller foreligger det fellesskapsbehov? Det må da vel være mye kreativ aktivitet som kunne fylle disse byggene?

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Oslo kommune med antikorrupsjonsprogram

Byrådet la like før jul fram forslag til antikorrupsjonsprogram for Oslo kommune. Forslaget skal nå behandles av bystyrets finansutvalg og deretter vedtas i bystyret.

Programmet gir overordnede føringer for kommunens arbeid med å forebygge og avdekke korrupsjon og misligheter. Antikorrupsjonsprogrammet skal styrke kommunens antikorrupsjonsarbeid gjennom å samle de mange ulike områdene og tiltakene som inngår i kommunens antikorrupsjonsarbeid, og tilrettelegge for økt fokus, økt kompetanse og forbedring i den systematiske oppfølgingen av dette området i alle kommunens virksomheter.

Programmet omfatter hele kommunen, dvs. virksomheter og folkevalgte på både byråds-og bystyresiden.

Programmet består av to deler: et fast rammeverk og en rullerende, fireårig tiltaksplan.

Rammeverket angir formål og mål, roller, ansvar og oppgaver, beskriver omfang og definerer et system for oppfølging og forbedring gjennom utarbeidelse av tiltaksplan og redegjørelse for status. I denne saken beskrives antikorrupsjonsprogrammets rammeverk.

Byrådet vil utarbeide tiltaksplan og publisere denne på inter-og intranett, samt oversende planen til bystyret til orientering. Har du synspunkter på forslaget?

Legg det inn her eller ta kontakt med bystyrets finansutvalg.

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

OBOS skal bygge grønn landsby på Furuset

Det skjer mye spennende i Oslo på boligfronten. Et av de banebrytende prosjekter, en grønn framtidslandsby, bygges i mitt nærområde: Furuset. En urban landsby med energipositive bygg, rimelige boliger og smarte  deleløsninger.

OBOS skriver slik om det:

"I 2017 lyste Oslo kommune ut konkurransen «Reinventing Cities», og fjorten andre storbyer over hele verden gjorde det samme. Tanken er å løfte fram nye og innovative måter å bygge boliger i byen på, og oppmuntre til tverrfaglighet, bærekraft og kollektive løsninger. Hver bykommune har lagt ut tomter som utbyggerne konkurrerer om å lage det beste konseptet til, og vinner-teamene får mulighet til å realisere prosjektet sitt.  I Oslo kjempet tre team om tomta på Furuset, og OBOS-teamet vant til slutt. 

Boligprosjektet er nytenkende og bærekraftig på mange nivåer. Her har alle fagdisipliner vært med å tenke helhetlig fra første stund, for å sikre både grønn, sosial og økonomisk bærekraft. Her er det fleksible leiligheter, kollektive boformer og fellesarealer som man deler både med andre beboere og med folk utenfra. Skjønt - hvor nytenkende er dette, egentlig? Noen vi mene at dette er tankegods vi har vært borti før, nærmere bestemt på 70-tallet."

Spennende. Eller hva synes du?

Bierverv og dobbeltroller ved anskaffelser, saksbehandling eller tjenesteyting

Bierverv og dobbeltroller ved anskaffelser, saksbehandling eller tjenesteyting

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi å foreta en forvaltningsrevisjon på temaet bierverv og dobbeltroller.

Kommunerevisjonen skriver:

"I 2017 var det flere oppslag i VG om uheldige dobbeltroller i barneverntjenesten. Problemstillinger knyttet til dobbeltroller og bierverv kan gjelde for ansatte i en rekke sektorer. Ansatte i Oslo kommune skal ifølge kommunens personalreglement § 13 "Annet arbeid eller verv," opplyse arbeidsgiver om de innehar annet lønnet arbeidet eller lønnet/ulønnet verv, med de begrensninger som følger av arbeidsmiljøloven. Personalreglementet lister videre opp arbeid og verv som arbeidstakere i Oslo ikke kan ha.

Det er risiko for at ansatte ikke forstår eller er kjent med regelverket. Det er videre risiko for at kommunen ikke følger opp og legger til rette for at ansatte følger opplysningsplikten, eller ikke avskjærer verv eller bierverv som strider mot kommunens regelverk. Konsekvensene av uheldige dobbeltroller er etter Kommunerevisjonens vurdering mer alvorlig om rolleblandingen er knyttet til ledere og ansatte involvert i myndighetsutøvelse, med innkjøpsansvar eller tilgang til forretningshemmeligheter. Aktuelle sektorer er blant andre plan- og byggesak, bygg og anlegg, helse, oppvekst, sosial og utdanning.

Kommunens etiske regler og habilitet er tett knyttet til spørsmål om uheldige dobbeltroller og bierverv. Etikk og habilitet omfattes med jevne mellomrom av forvaltningsrevisjon, og er blant annet del av Kommunerevisjonens nylig avsluttede undersøkelsene rettet mot Oslo Havn KF (rapport 11/2019) og ansettelser i Oslo kommune (rapport 14/2019) og den pågående undersøkelsen av investeringsprosjekter i Vann- og avløpsetaten. I tillegg får Kommunerevisjonen fra tid til annen tips og varsler om uheldige bierverv. Kommunerevisjonen følger disse opp som del av sitt arbeid med mislighetsrettede undersøkelser eller i risiko-og vesentlighetsvurderingene. Kommunerevisjonen vil på nytt vurdere en slik forvaltningsrevisjon i forbindelse med forslag til forvaltningsrevisjon med oppstart i 1. halvår 2020."

Hva tenker du? Er dette en forvaltningsrevisjon som bør gjennomføres. Hvilke sider bør en særlig se på?

Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Boligbygg kjøper bygård på Vålerenga

Det er en god nyhet når Boligbygg nå foretar det første kjøp etter at foretaket i høst gjenopptok kjøpsaktiviteten. Bygården som foretaket har fått tilslag på ligger i Bydel Gamle Oslo, nord på Vålerenga, og er et betongbygg fra 1938 med 20 toromsleiligheter. Boligbygg har fått aksept for sitt bud på 60 millioner, som er lik prisantydningen for bygården. Bygården ble solgt i markedet som eiendomsaksjeselskap, og fire budgivere deltok i budrunden. Et kjøp krever godkjenning av bystyret, trolig i mars.

– Denne bygården har mange av de kvalitetene vi ser etter i en eiendom. Den er sentralt beliggende i et område med få andre kommunale boliger og har små leiligheter fordelt på to oppganger. Vi stiller høye krav til brannsikkerhet, og derfor er det også en stor fordel at bygget er i betong, sier sier Kaja Strøm-Håkonsen, som er ny leder for Boligbyggs nyopprettede seksjon for kjøp og salg.

Tøyen-aktivist Ole Mikal Yong Pedersen er raskt på banen og har tanker om bruk av gården: "Dersom det bor folk der er dette en super mulighet for pilotering av tredje boligsektor der noen beboere får mulighet til å kjøpe egen leilighet, noen beboere får nye og bedre langtids leiekontrakter, og noen leiligheter blir kommunale utleieboliger. Hele blokka driftes sammen av beboerne som et normalt borettslag."

Og det høres svært fornuftig ut, synes nå jeg.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt

For noen år siden spurte Jon Michelet meg: "Et spørsmål jeg har lurt på lenge: Hvorfor er det ikke vann i Ørnulf Bast-statuen ved Oslo S (ved Plata), og hvorfor har Oslos byledelse latt det få gro buskas i fontenebassenget? Det ser fanden ikke ut!"  

Det korte svaret var at gjennom 18 år med blått byråd har mye av kommunens kunst i det offentlige rom forfalt, og det blir rådyrt å reparere forfallet og skadene.

Fontenen "Solen og jorden" er utført i 1936, i stein og bronse. Den var opprinnelig planlagt for Jernbanetorget, men på grunn av krigen og senere reguleringsplaner ble oppsettingen utsatt. Den er bekostet av Den norske amerikalinje, kommunale midler og legatene for Oslo bys forskjønnelse. Nåværende plassering på Christian Frederiks plass (plassen på sjøsiden ved Oslo S), ble vedtatt i 1979 og gjennomført i 1986.

Jeg tok saken opp med det blå byrådet i 2014, som bl.a. skrev: "Fontenen vil sannsynligvis måtte totalrenoveres. En totalrenovering av fontenen der den står er vurdert å ville koste i størrelsesorden 10 - 20 mill. Ytterligere kostnader påløper om fontenen skal flyttes. Bakgrunnen for at det ikke er igangsatt arbeider med fontenen er den pågående reguleringssaken. En renovering nå vurderes ikke hensiktsmessig fordi kostnadene er omfattende og fontenens plassering er usikker."

Som Jon Michelet sa: "Det er helt forferdelig at de som styrer Oslo har kunnet tillate et så grovt forfall, og at de ikke virker synderlig interessert i å gi skulpturen det stellet og den plassen den fortjener. Skammelig! Gi dem inn, og få noe gjort!"

Det rødgrønne byrådet legger nå 10 millioner på bordet, og rydder i dette.  — Fonteneanlegget, med rennende vann og stort basseng med bred sittekant, vil tilføre byrommet en ny attraksjon og bygge opp om satsingen på opphold og aktivitet i sentrum, skriver byråd for byutvikling Hanna Marcussen. Og for å legge til: En direkte konsekvens av mindre biler i sentrum må være opprustning av det offentlige rom.

Jævlig bra, ville Jon Michelet ha sagt.