Annet

Rina Mariann Hansen: Black Box Teater har rett på støtte

Rina Mariann Hansen: Black Box Teater har rett på støtte

Frp vil kutte støtten til et teaterstykke de er uenig med. Det er dypt problematisk, skriver kulturbyråd i Oslo Rina Mariann Hansen:

"Jeg har ansvaret for å gi driftstilskudd til Black Box Teater i Oslo. For neste år har bystyret vedtatt å støtte Black Box med 12,3 millioner. Kulturdepartementet gir 7,21 millioner i støtte. Black Box er en programmerende scene i Oslo, en type scene det finnes for få av. Det er en institusjon som gir frie grupper anledning til å vise frem prosjektene sine.

Når Fremskrittspartiet foreslår å kutte støtten til Black Box fordi de har vist et teaterstykke der Frp er uenig i virkemidlene, synes jeg det er dypt problematisk.

Hvem krenkes?

Jeg skjønner godt at familien til justisminister Tor Mikkel Wara synes det er ekkelt å bli filmet i smug hjemme hos seg selv. Samtidig synes jeg det er merkelig at mange presumptivt oppegående og orienterte mennesker blir så sinte for et teaterstykke at de vil trekke tilbake økonomisk støtte. Dette er folk som ellers synes at andre lar seg krenke altfor lett.

Jeg synes etterspillet etter oppsetningen «Ways of seeing» er en del av en interessant debatt. Hvilke virkemidler er greit å bruke i kunsten? Gjelder ikke folkeskikk for kunstnere? Er loven brutt? Inspirerer forestillingen til konspirasjonsteorier?

Ja til sterke virkemidler

Wara mener forestillingen gir et forvrengt bilde av hans agenda og at den urimelig trekker hans familie inn i en sfære de burde vært skånet for. Jeg synes det er rimelig at han og familien sier ifra når de mener grensen for privatlivets fred er brutt.

Vi møter ytringer vi ikke liker, med debatt. Og her har motforestillingene til Wara og familien fått stort gjennomslag i mediene. Samtidig mener jeg Black Box og kunstnerne bak forestillingen har rett til å bruke sterke virkemidler og være kritiske.

Jeg forutsetter at teateret ikke bruker virkemidler som er i strid med norsk lov. Og jeg vil forsvare teaterets rett til driftsstøtte fremover," skriver byråden.

Det er jeg absolutt enig i. Men her kan synspunktene være delte. Hva mener du?

Lån verktøy på biblioteket

Lån verktøy på biblioteket

En drill brukes i gjennomsnitt 12 minutter i løpet av sin levetid, resten av tiden står den og samler støv i boden før den blir erstattet av noe nytt og bedre. Trenger du da egentlig egen drill? Hadde det ikke vært mye bedre å låne en på biblioteket?

Dette har noen av Deichman-filialene hatt til utlån et års tid. Her kan du låne verktøy som driller, stikksag, pussemaskin, lasermåler, stendersøker, laservater og multisliper med mere. Dette er jo ting som gjerne er dyrt å kjøpe, men som du kanskje ikke bruker så ofte.

Som Deichmanske selv skriver: "Å låne ut verktøyene du trenger for å gjøre en jobb i tillegg til boka som forklarer deg hvordan du gjør det, er en naturlig utvikling av bibliotektilbudet. Vi ønsker å inspirere til gjøre-det-sjøl-kultur, skaperglede og kreativt arbeid, samt oppmuntre folk til å reparere ting fremfor å kjøpe nytt. Dessuten mener vi verktøy bør være tilgjengelig for alle. Å dele på verktøy er et gode både for miljøet og lommeboka."

Alt du trenger er et bibliotekkort, så kan du låne verktøy i 24 timer.

Dette er et flott tiltak, som jeg heier på.

De herskende tanker er de herskendes tanker

De herskende tanker er de herskendes tanker

De herskende tanker er de herskendes tanker, skriver lederen av fagforeningen min, John Thomas Suhr, leder av Oslo/Akershus Handel og Kontor i foreningens medlemsblad:

"Francis Fukuyama som skrev boka «The end of History» fra 1992, er kjent for budskapet om at utviklingen, etter murens fall og kapitalismens triumf, nå hadde nådd «historiens endepunkt». I mange år var budskapet at ungdommen var blitt individualister, som ønsket «fleksible» tilknytninger til arbeidslivet, og ville avvise felleskapsløsninger. Det nye arbeidslivet skulle visstnok domineres av individer som tilbød «kunnskapen» i hodene sine til høystbydende, og behovet for fysisk arbeidskraft ville bli minimal.

I boka «Det forsvundne folk» som handler om hvordan arbeid blir forsøkt usynliggjort - slår Lars Olsen i dag 25 år senere fast at i dagens Danmark utfører fortsatt 39 % av de ansatte fysisk arbeid og ytterligere 19 % mangler utdanning ut over grunnskole. Det vil si at ca 60 % av arbeidsstyrken utfører manuelt arbeid på tradisjonelle arbeidsplasser.

Våre erfaringer i Oslo Akershus HK i dag tilsier heller ikke at interessemotsetningene mellom eiere og ansatte har blitt mindre relevante de siste årene. Halvparten av våre 2500 (to-og-et-halvt tusen) årlige nyinnmeldte er under 30 år, og de fleste er i ordinære arbeidsforhold, hvorav mange på store arbeidsplasser med tydelige fronter mellom toppledelse og ansatte. Unge Elkjøp og Power-ansatte som har kjempet igjennom lokale tariffavtaler på tross av profesjonell fagforeningsknusing fra ledelsen står som eksempel.

Når vi ser hvordan det har gått med de tidligere herskende tanker om endringer i arbeidslivet, hva skal vi da tro om dagens mantra om at den teknologiske og digitale utviklingen når som helst skal gjøre arbeid overflødig. Vi må igjen spørre oss hvem som sier dette, og hvorfor? Mens noen ser for seg å nå kunne nyte livet og bruke tiden på det en selv ønsker, mens maskinene gjør arbeidet for oss, så ser arbeidsfolk ofte kun et nytt maktmiddel i hendene på eierne som ønsker å kvitte seg med plagsomme arbeidsfolk i bedriftene, og som tror de vil få et større resultat å beholde selv.

Det er imidlertid ingenting nytt med at kapitalistiske bedrifter forsøker å være først ute med å innføre oppfinnelser som kan minske behovet for arbeidskraft, for å kunne kutte lønnskostnadene. Paradokset er at slik effektivisering av produksjonen fører til at arbeidsfolk ikke lenger har råd til å kjøpe varene til den prisen som forlanges. Resultatet er fallende profittrate og økonomiske kriser, før kapitalen finner nye markeder for å igjen utbytte arbeidskraft. Karl Marx påviste denne mekanismen i den kapitalistiske konkurransen allerede på slutten av 1800-tallet.

Omstillinger er ikke noe nytt for arbeidsfolk. Enten de vil eller ikke så er kapitalen avhengig av vår arbeidskraft om nye verdier skal skapes, og det er vi som skal stille kravene til hvilke betingelser vi selger den for. Det er ingen grunn til at overflatiske endringer i organiseringen av produksjonen skulle gi oss noen grunn til å være defensive. I utrygge tider så er det felleskapet i fagforeninga som skal gi sikkerhet for et anstendig arbeidsliv og fordeling av produksjonsresultatet."

Selvbetjent kasse.....

Selvbetjent kasse.....

Jeg må innrømme det: Jeg har et ambivalent forhold til selvbetjente kasser i dagligvarebutikkene. Når jeg på Meny har valget mellom selvbetjente eller betjente kasser velger jeg den betjente, litt i solidaritet med de ansatte - tror jeg. Men på IKEA gjør jeg motsatt. Så det er ikke så gjennomført. Kanskje mer at jeg er i en modningsprosess. For jeg hoppet ut i det på det heldigitaliserte lunsjstedet i San Franscisco, da bystyrets finanskomite var på studietur der i våres. Ellers hadde det jo ikke blitt noe mat. Fantes ikke en eneste ansatt tilgjengelig der for å bistå.

Hva gjør jeg når kooperasjonens kjede Matkroken åpner butikker hvor jeg konsekvent må gjøre hele jobben selv? Som når jeg i dag var innom butikken deres i Grensen her i Oslo.  Der finnes det ikke betjente kasser i det hele tatt.

Tillitsvalgte i mitt fagforbund, Handel og Kontor,  har litt forskjellige holdninger.

Eirik Michelsen, avdelingsleder for Handel og kontor i LO Telemark, jobber på Meny Myren i Skien. Han mener det er positivt at teknologien har kommet så langt at de selvbetjente kassene kan ta seg av noen av arbeidsoppgavene til en butikkmedarbeider. Men han ser også negative sider. – De selvbetjente kassene avlaster oss i butikken veldig mye. Men jeg er skeptisk, og i verste fall vil jeg på sikt miste jobben min, sier Michelsen til NRK Telemark.

Leder i Handel og kontor i Nord-Trøndelag, Ola Jørgen Aglen, mener bruken av selvbetjeningskasser er et konkurransefortrinn mer enn en trussel for de ansatte. – Jeg jobber selv i en butikk hvor vi har brukt lignende system i flere år, og vi ser internt at det gir oss mer kunder, og det har ikke vært noen trussel for oss med tanke på at det skal bli færre ansatte på grunn av selvbetjeningskasser, sier han.  Han sier videre at dette er ei tvingende utvikling. – Hvis ikke Coop Extra tar i bruk systemet, så vil kanskje Rema 1000 ta det i bruk, og Coop Extra miste kunder på grunn av det. Dette er ei utvikling vi bare må henge oss på, sier Aglen til Namdalsavisa.

Ja da, digitalisering og robotiseringen må jeg nok leve med, og ønske velkommen. Men hva med min gamle mor på 87, som med nød og neppe klarer å betjene sin mobiltelefon, men som ikke er i nærheten å prøve et nettbrett eller PC. Og selvbetjent kasse? Ikke tale om. Omverdenen gjør henne mer og mer funksjonshemmet.

Hva mener andre, tro?

 

Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked

Kan ikke leve med at det er noe muffens i Oslos boligmarked

Dette var overskriften på Dagbladets lederartikkel i går.

Bakgrunnen var Dagens Næringslivs avslørende dokumentar sist helg, under hovedbudskapet "Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger under myndighetenes radar."

I den artikkelen het det:

"Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar: – Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger."

På lederplass i Dagbladet i går støtter de dette. Og de går lenger, da det jo gjennom uka er avslørt flere alvorlige forhold:

"Politikerne vil gjøre lurt i å få alle kortene på bordet. Dagens Næringslivs saker om Fredenborg Eiendom fordrer en større gransking av boligmarkedet i Oslo."

Det er jeg enig i.

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

På bakgrunn av henvendelser fra naboer har jeg tatt opp med Byrådet hva som skjer med Tromsøgata 8:

«Dette bygget disponeres av Boligbygg. Tidligere var det Ungbo-leiligheter her. Bygget har nå stått tomt i flere år, med forfall som konsekvens. Bygget rommer mange hybler og en sokkelleilighet med hage.

Naboer reagerer naturligvis på en slik forvaltning av fellesskapets verdier. Hvorfor står det tomt? Hva skjer framover, og hvor raskt?»

I en skriftlig orientering til bystyret svarer byråd Kjetil Lund:

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk.

Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset har vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Jeg skulle ønsket av boligene hadde vært vedlikeholdt, men gitt situasjonen er som den er: Det er bedre at det blir solgt enn at det står og forfaller ytterligere. Eller aller best kunne kanskje vært at ungdommer fikk disponere huset ved på dugnadsinnsats - bistått av fagfolk - å sette huset i stand?

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslo under myndighetenes radar

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslounder myndighetenes radar

I magasindelen av Dagens Næringsliv i dag finner vi en mangesiders artikkel med følgende hovedbudskap: Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet.

Jeg uttaler meg i artikkelen:

"Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar:

– Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger."

Lovens formulering er: "Vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen fire måneder etter at kommunen har mottatt melding etter § 5 første eller § 10 annet ledd." Fredensborg plikter nå å sende inn melding om kjøp, og fristen begynner å løpe etter denne dato.

På vegne av SV har jeg utfordret byrådet til å starte en prosess med forkjøp.

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Språk er makt, het en gammel Pax-bok.

Klart språk er viktig for at brukere, pårørende og innbyggere skal forstå brev og annen informasjon fra kommunen. Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk.

Bydel Sagene har utarbeidet en egen språkprofil. Og som bydelsledelsen skriver:

"Hvordan vi velger å uttrykke oss, sier noe om hvem vi er og hva vi vil. Er det lett å forstå hva vi mener? Hvordan oppfatter innbyggerne informasjon fra bydelen? Hva sto det egentlig på den plakaten? Hver dag leser tusenvis av mennesker det vi har skrevet. De skal slippe å lese det to ganger. Når vi velger klart språk, setter vi innbyggernes behov først – og vi speiler verdiene våre:

Brukerorientering: Vi skal være bevisste på hvem som skal lese og forstå det vi skriver. Vi skal skape verdi for innbyggerne våre.

Redelighet: Vi skal kommunisere ærlig og åpent, slik at innbyggerne får tillit til bydelens tjenester.

Engasjement: Vi skal kommunisere slik at det blir lettere for folk å gjøre gode valg.

Respekt: Vi skal ta folk på alvor. Det gjør vi gjennom en ryddig saksbehandling med klart språk."

Heftet som bydel Sagene har utarbeidet for språkprofilen sin inneholder blant annet:

- 10 retningslinjer for klart og godt språk

- 10 råd om bruk av e-post på jobb

- Alternativ ordliste

Dette er bra, og noe jeg heier på!

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Tydelig mobbeombud i Oslo:

"Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser om nettmobbing og netthets blant elever. Det er snakk om barn og unge fra alle deler av byen, og aldersspennet er fra 9-19 år. Tonen i det som skrives og deles er oppsiktsvekkende hatsk og grov. Mye er også "kamuflert" som humor eller velmenende råd rettet mot enkeltpersoner. Mange er tause tilskuere til det som skjer.

 Jeg kan reise rundt og snakke med elever, skoleansatte og foreldre til jeg blir grønn og blå, men det er en kamp i motstrøm så lenge samfunnsdebatten på nettet preges av den samme sjargongen.

Om vi ikke tar felles grep og blir enig om en standard for hvordan vi omtaler hverandre på nett, også når vi er uenige, står barn og unge igjen som de største taperne. Spiralen fortsetter videre inn i neste generasjon. Skal vi få til å endre noe, må vi kollektivt flytte normer. Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring, trakassering eller nedlatendende opptreden overfor andre. Og vi må ansvarliggjøre eierne av kommentarfelt, diskusjonsfora, apper og andre plattformer til å risikovurdere for netthets og ha en effektiv plan for å håndtere det når det skjer - og selvfølgelig være i forkant og forebygge ved å være tydelig på hva som anses som anstendig oppførsel av brukerne.

All hets på nett er uakseptabelt. Det betyr at de som latterliggjør eller henger ut en FrP-politiker i sosiale medier under fullt navn ikke er noe bedre enn de som hetser MDG-politikere anonymt. Det vi ønsker å vise barna våre er at det er like viktig å vise hverandre respekt på nett som ansikt til ansikt. Selvfølgelig forventer vi at maktpersoner går foran som gode og verdige eksempler. Men å legitimere dårlig oppførsel mot enkeltpersoner som humor eller hevn er destruktivt, og nøyaktig det barna plukker opp som godtatte normer.

Om noen år er det kanskje ditt barn som skal prøve seg i politikken eller uttale seg i media. Opptre på nett i dag slik du vil at denne opplevelsen skal være for ham eller henne i framtida.

Kanskje er dette dagen du snakker med ditt barn om hva verdighet betyr, både i møte med - om omtale om - andre mennesker på nettet?" skriver mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo.

Oslo kommune har fått medhold i at den moderate eiendomsskatten er lovlig

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.  I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.  Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.  Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.  Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.  På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.

I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.

Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.

Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.

Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.

På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til.

Les hele dommen på linken nedenfor. Kampen for i minst mulig grad å bidra til felleskapsfinansiering har lidd et nederlag.

Festningen tilbake til byen

Festningen tilbake til byen

Etter initiativ fra meg, og på forslag fra Ap, SV og MDG, vedtok bystyret sist uke nesten enstemmig forslaget om at "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Festningens lange og rike historie kan komme mer til sin rett hvis området blir en mer integrert del av det levende Oslo sentrum. Når Statsministerens kontor fraflytter området i 2023, understreker dette muligheten for å utvikle Akershus festning som Oslos nye bydel med folkeliv, kultur og handel. Her kan vi utvikle Festningsbyen.

Festningen er fredet, og en videreutvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser. En levende bydel må kombineres med de viktige verneverdiene som finnes her. Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo og i sentrum av byen vår. Bystyrets vedtak denne uka kan representere begynnelsen på et nytt kapittel i den lange historien til Akershus festning, og til Oslo sentrum.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."