Annet

Beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur

Beholde sykepleiere og heltidskultur

I Oslo kommunes kontrollutvalg vurderer vi om det skal gjennomføres et forvaltningsrevisjon om status for å beholde sykepleiere og sikre en heltidskultur.

Kommunerevisjonen skriver:

"Oslo kommune fører ikke noen egen statistikk over hvor mange sykepleiere som slutter. I et oppslag i Dagsavisen publisert 22. februar 2019 vises det til en undersøkelse gjennomført av Norsk Sykepleierforbund blant nær 16 000 av deres medlemmer. Ifølge denne vil 15 prosent av sykepleierne ut av sektoren. For stor arbeidsbelastning oppgis som den viktigste grunnen til dette.

Ifølge et forskningsprosjekt som ble gjennomført ved Senter for profesjonsstudier ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, nærmet sykepleiere seg i 2012 andre yrkesgrupper når det gjelder ønske om deltidsarbeid. Andelen sykepleierstudenter som vektla muligheten for deltid, var halvert i løpet av 10 år; i 2001 så 75 prosent av sykepleierstudentene muligheten for deltidsarbeid som viktig for valg av yrkesutdanning og framtidig jobb, mot 35 prosent i 2012.

Det hevdes at det de siste årene har vært for få heltidsstillinger nasjonalt i forhold til etterspørselen. Samtidig er det et stort udekket behov for sykepleiere i Norge. I et oppslag i media vises det til at underskuddet på sykepleiere for Norge samlet sett, ifølge Nav, nærmer seg 6000, og at underskuddet kan øke til hele 75 000 fram mot 2030, ifølge tall fra Samfunnsøkonomisk analyse. Kommunerevisjonen er ikke kjent med spesifikke og byomfattende tiltak for å beholde dagens ansatte sykepleiere.

Ved vurdering av et forslag til en forvaltningsrevisjon kan det blant annet bli aktuelt å foreta analyser av utlyste stillinger for å se om utviklingen over tid går i retning av tilbud om heltidsstillinger, og om det er særskilte virksomheter som skiller seg ut."

Hva tenker du? Er dette et aktuelt prosjekt og hvilke perspektiver og fakta bør en i så fall særskilt se på?

Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Oslo: Tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet evaluert

Det foreligger nå en evaluering av Oslo kommunes tilskuddsordninger til kunst- og kulturfeltet. Byrådet oppsummerer med at ordningene fungerer godt, og at det ikke er behov for vesentlige endringer. Byrådet skriver blant annet:

"Oslo kommune gir hvert år ut betydelige beløp gjennom tilskuddsordninger til kunst-og kulturfeltet i Oslo. Tilskuddsordningene har til formål å gi byens befolkning et stort mangfold av opplevelser innen scenekunst, museer, festivaler, konserter, visuell kunst og mye mer. Ordningene bidrar til at kulturarven blir tatt vare på, at kunst og kultur kan vises frem og at nye initiativ og spennende tiltak innen feltet får en mulighet. Blant tilskuddsmottakere i 2019 var Oslo Nye Teater AS, Jødisk Museum, Stiftelsen Musikkfest Oslo og Østkantspellet.

Byrådet viser til at Oslo kommune, som hovedstad og vertsby for mange av Norges kunstnere, har et særlig ansvar for å tilrettelegge for kunst-og kulturaktørene. Et godt utviklet og mangfoldig kunst-og kulturtilbud er i tillegg av stor viktighet for meningsfulle og gode liv. Byrådet er spesielt opptatt av at barn og unge skal få oppleve profesjonell kunst, men alle grupper av befolkningen, uansett alder, økonomi og interesser skal ha et bredt tilbud.

Det er gjennomført en evaluering av tre av tilskuddsordningene på kunst-og kulturfeltet. Formålet har vært å vurdere om det er behov for endringer i disse. Særlig er det vurdert om det er behov for –og mulig –å gjøre forenklinger for søkerne i forskriftene som regulerer ordningene. Det er også vurdert om det er behov for å endre kriteriene for tilskudd, eller å utvide ordningene på andre måter, slik at kunst-og kulturtilbudene kan nås av flere.

Gjennomgangen har vist at de tre tilskuddsordningene i hovedsak fungerer godt, men at det er behov for noen mindre endringer og presiseringer i disse. Byrådssaken beskriver med eksempler og statistikk hvor viktig de tre tilskuddsordningene er for kunst-og kulturlivet i Oslo.Endringer de senere årene i saksbehandlingen som følge av utprøving av en ny tilskuddsportal, omtales også. Det samme gjør behovet for fleksibilitet i kommunens tilskuddsordninger. Byrådets ønske om og satsing på kunst og kultur for å skape vitale byrom og opplevelser i sonen for bilfritt byliv, er et eksempel på dette."

Byrådet avgir saken torsdag. Deretter skal den behandles av bystyret, så ta kontakt med bystyreutvalget dersom du har innspill. F.eks: ivaretar ordningene behov for forutsigbarhet og langsiktighet når man bare bevilger for et år av gangen? Og: risikerer man å miste bevilgninger når de presenterer samfunnskritisk kunst og kultur?

Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Tøyen: Nabolagsdemokrati med ungdommer i front

Najma, Hana, Arafo, Yusef og Hamse bor i Bydel Gamle Oslo. Noen har adresse på Tøyen, for andre er Tøyen et naturlig samlingssted. De er mellom 15 og 19 år gamle og kaller seg «Medvirkningsgjengen».

Alle har de et ekte engasjement for nærmiljøet og demokratiske prosesser. Under et folkemøte den 7. november, var denne gjengen verter.

Under folkemøtet delte Områdeløft Grønland og Tøyen ut 250 000 kroner til prosjekter som skal blåse liv i Kolstadgata. Ungdommene la til rette, og nabolaget stemte frem de beste gate-prosjektene.

– Gjennom deltakende budsjettering på Tøyen ønsker vi å bygge lokalsamfunnet. Erfaring fra andre land viser at denne metoden bidrar til økt lokalt samhold, deltakelse og engasjement. Å skape forståelse blant ungdom og andre i nærmiljøet om hvordan de kan påvirke sitt eget lokalsamfunn, er viktig, sier Kjersti Grut, programleder for Områdeløft Grønland og Tøyen.

Et nabolagsdemokrati som dette er verdt å kopiere i andre bydeler.

Les hele teksten nedenfor.

Oslotrender 2019: Over 200 sider med relevant fakta

Oslotrender 2019: Over 200 sider med relevant fakta

Nå foreligger "Oslotrender 2019."

Oslotrender 2019 gir en oppdatert statistisk beskrivelse av viktige utviklingstrekk i kommunen og bysamfunnet som berører kommunens ansvarsområder og som er relevante for den videre planleggingen av byens framtidige utvikling. Rapporten skal bidra til å oppfylle kommunes ansvar for at planer og beslutninger er bygd på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag, og inngå som plangrunnlag for planstrategi.

Oslotrender er tidligere utarbeidet i 2009, 2011 og 2015. Tematisk spenner Oslotrender 2019 bredt og inneholder informasjon om alle kommunens sektorer og tjenesteområder. Selv om rapporten er omfattende, må det nødvendigvis bli en kortfattet beskrivelse av hvert tema. Rapporten inneholder derfor også henvisninger til og lenker til ytterligere informasjon og oppdatert statistikk om Oslo kommune. Rapporten er resultat av et bredt samarbeid på tvers av sektorer og virksomheter i kommunen.

Kapittelet "befolkningens sosiale profil" oppsummeres f.eks. slik:- Oslos innbyggere er høyt utdannede.

- 76 % av befolkningen i Oslo mellom 20 og 66 år er sysselsatt. 

- 13 prosent av barn i Oslo tilhører en lavinntektshusholdning.

- Det er store forskjeller mellom bydelene og delbydeler i utdanningsnivå, sysselsettingsgrad, inntekt, formue, og avhengighet av offentlig inntektssikring.

- 12 % av de unge i Oslo er utenfor arbeid, utdanning og opplæring.

- Oslo utbetalte 1,3 mrd. i økonomisk sosialhjelp i 2018.

- 62 prosent av flyktningene er i arbeid eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram"

Over 200 sider proppfull med relevante fakta om Oslo.

Tid for arbeidstidsreduksjon

Tid for arbeidstidsreduksjon

Tiden er inne for å fortsette arbeidet med å forkorte arbeidstida. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil blant annet være mer bærekraftig for miljøet, skriver Halvor Kolsrud og Stine Hjerpbakk, begge tillitsvalgte i Utdanningsforbundet.

"Klimatrusselen blir stadig mer reell, og dersom vi skal bremse klimaendringene, må forbruket ned. Skal fagbevegelsen ta sin del av klimaansvaret, er vi nødt til å vise dette i tarifforhandlingene. Ikke ved å la arbeidsgiver sitte igjen med mer av potten, men ved å omdistribuere veksten til mer fritid. Å bytte ut fremtidig lønnsvekst i mer fritid heller enn forbruk vil være mer bærekraftig for miljøet, samtidig som det vil gi mer fritid og frihet til norske arbeidstakere. Med på kjøpet vil vi få mer tilfredse og mindre slitne arbeidstakere, med helse til å stå lenger i jobb.

Kortere arbeidstid kan ikke medføre at vanlige arbeidstakere går ned i lønn. Prognoser fra regjeringens perspektivmelding viser at det er mulig å forkorte arbeidstiden i årene som kommer, uten å gå ned i reallønn. I lønnsoppgjør hvor potten overstiger prisstigningen, kan de ekstra midlene brukes på å forkorte arbeidstiden i stedet for ytterligere vekst. En mulighet kan være å redusere arbeidstiden en halvtime av gangen.

Fagbevegelsen må stå samlet i kampen for arbeidstidsreduksjon, og Utdanningsforbundet må gå i front for et bærekraftig arbeidsliv for fremtiden," skriver de to blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor. Her er sikkert meningene delte. Hva mener du?

Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

Betydelig arbeidslivskriminalitet i transportbransjens varebilsegment

En rapport om transportbransjen fra  A-krimsenteret i Oslo og Akershus beskriver det som framstår som omfattende funn av svart arbeid/omsetning, skatteunndragelser, fiktiv fakturering, trygdesvindel, stråmannsvirksomhet, ulovlig arbeid mm.

A-krimsenteret i Oslo og Akershus har laget og offentliggjort en rapport om arbeidslivskriminalitet i transportbransjen, varebilsegmentet. - Rapporten har som formål å bidra til økt kunnskap om a-krim i transportbransjen. Det er en målsetning at funn i rapporten skal benyttes i et forebyggende perspektiv, sier leder for a-krimsenteret i Oslo, Olav Norheim.

- Transportbransjen har gjennomgått store forandringer de siste årene, drevet av økende netthandel og tiltagende bruk av underleverandører snarere enn egne ansatte. Bransjen er uregulert og det stilles få krav til formell kompetanse, sier Norheim. Han forteller at den lave terskelen for å etablere seg i bransjen medfører mange aktører og stort prispress. I sum bidrar dette til å gjøre bransjen utsatt for arbeidslivskriminalitet.

De siste årene har a-krimsenteret i Oslo og Akershus arbeidet målrettet mot varebilbransjen, og funnene som fremkommer av rapporten er mange og til dels alvorlige. - Av over 200 kontrollerte varebiler i 2018 fant vi lovbrudd i 20 prosent av tilfellene. Funnene som går igjen er blant annet svart arbeid og omsetning, trygdesvindel, sosial dumping og stråmannsvirksomhet, sier Norheim.

A-krimsenteret melder på bakgrunn av rapporten at forhandlere og transportforetak ofte har flere ledd av underleverandører, og senteret har en dialog med næringen om forholdene i rapporten.- Selv om prispresset er stort, er det viktig at forhandlere ikke ser gjennom fingrene på arbeidslivskriminalitet. Dette vil utgjøre et konkurransefortrinn for de som driver useriøst slik at de som følger regelverket presses ut av markedet.  Vi håper denne rapporten vil bidra til økt bevissthet både hos forhandlere og foretak innen varelevering, sier Norheim. 

Her har sannelig mange en jobb å gjøre!

På’an igjen

På’an igjen

På’an igjen, som Jan Eggum synger.

Jeg skal fortsatt være i folkets tjeneste, selv om jeg har gått ut av bystyret. Men det blir i andre posisjoner.  Bystyret valgte meg onsdag som medlem av kommunens kontrollutvalg.

Kontrollutvalget er bystyrets redskap for demokratisk innsyn og kontroll med alle sider ved kommunens virksomhet. Kontrollutvalgets mål er derfor å påse at kommunen følger lover, forskrifter og regelverk forøvrig og at virksomheten er målrettet, effektiv og etisk til beste for kommunens innbyggere.

Kontrollutvalget er ikke et klageorgan, og har derfor ikke anledning til å behandle klager på enkeltsaker. Oslo kommune har eget klageorgan som behandler slike saker, men enkeltsaker kan f.eks. avdekke systemsvikt.

Kontrollutvalget skal også påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning og at bystyrets vedtak følges opp. En hovedoppgave for kontrollutvalgene er å bestille årlige forvaltningsrevisjonsrapporter, der man gjennomgår et virksomhetsområde i kommunen.

I min rolle som medlem av kontrollutvalget vil jeg jobbe som jeg alltid har gjort: I tett dialog med byens innbyggere, interessegrupper og ansatte. Det er jo de som er min egentlige oppdragsgiver og som jeg skal tjene.

Derfor: Ta gjerne kontakt med meg om det er noe jeg bør vite. Med på laget, som min vara, er Nora Krogh.

Byrådserklæringen for Oslo: Den mest rødgrønne i Europa?

Byrådserklæring for Oslo: Den mest røde og grønne i Europa?

Byrådets Osloløfter mot 2030

Osloløfte 1: I Oslo skal det være små forskjeller og sterke fellesskap, og vi skal aktivt utjevne forskjeller slik at alle får like muligheter til å leve gode liv.

Osloløfte 2: I Oslo skal vi skape flere grønne arbeidsplasser og få flere skal i jobb. Det gir trygghet, frihet og mestring for den enkelte og økte inntekter til fellesskapet.

Osloløfte 3: I Oslo skal vi være en utslippsfri by med ren luft, bedre og billigere kollektivtilbud, flere sykkelveier og bærekraftig mat, hvor det enklere å leve grønt i hverdagen.

Osloløfte 4: I Oslo skal vi jobbe innovativt med å raskere redusere materielt forbruk, slik at vi får et konkurransefortrinn i overgangen til en sirkulær økonomi og ny grønn industri.

Osloløfte 5: I Oslo skal alle barn ha en god oppvekst med trygge voksne, der de får leke sammen og lære det de trenger for å mestre veien videre til voksenlivet.

Osloløfte 6: I Oslo skal vi legge til rette for god folkehelse, gi alle rask og riktig helsehjelp, og sørge for at alle eldre får en aktiv alderdom med den omsorgen og hjelpen de trenger.

Osloløfte 7: I Oslo skal vi ha levende nabolag der alle har et trygt sted å bo, med aktiviteter og opplevelser for alle, rikere naturmangfold og kort vei til flotte friluftsopplevelser.

Osloløfte 8: I Oslo skal det være trygt å bevege seg i hele byen. Vi skal forebygge i samarbeid med Oslopolitiet, ha god beredskap og tilpasse oss klimaendringene.

Osloløfte 9: I Oslo skal alle få være den de er og møtes med toleranse, respekt og inkludering, med frihet til å ytre seg fritt og til å tro eller ikke tro.

Osloløfte 10: I Oslo skal alle møte tjenester som tar utgangspunkt i deres behov, og kommunen skal utvikles sammen med innbyggere, medarbeidere, frivilligheten, ideelle og næringslivet

Les hele den politiske plattform på link nedenfor.

Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Byrådet foreslår: Slå sammen eiendomsforetakene

Byrådet foreslår overfor bystyret at eiendomsforetakene Undervisningsbygg, Omsorgsbygg og Kultur-og idrettsbygg, samt Boligbyggs utbyggingsvirksomhet skal slås sammen i et nytt kommunalt foretak - Oslobygg KF. Denne løsningen har jeg støttet i de interne diskusjonene.

Byrådet beskriver forslaget slik: "En sammenslåing av foretakene vil bidra til større og bedre kompetansemiljøer og effektiv arealutnyttelse gjennom sambruksprosjekter. Sammenslåingen kan styrke foretakssidens markedsposisjon, som kan gi foretaket økt påvirkningskraft innenfor miljø, arbeidslivskriminalitet og andre politisk prioriterte områder.Samling av foretakene kan også føre til mer ensartet prosjektgjennomføring og forvaltning og forenklet styring.

I tillegg er det lagt til grunn at et samlet foretak vil ha større økonomisk kraft, blant annet mer økonomisk fleksibilitet og handlingsrom.

Et større foretak vil styrke utførersiden, som tilrettelegger for å gi et større ansvar for å begrense totalkostnadene i fremtidige prosjekter til et nytt sammenslått foretak.Et større foretak vil gi en størrelse som setter det i stand til fullt ut å utnytte mulighetene for å digitalisere prosessene ved bygging og forvaltning av bygg.

Å etablere en større organisasjon vil også innebære en risiko former byråkrati og lengre beslutningsveier sammenlignet med dagens foretak. En lengre omorganiseringsperiode gir også risiko for manglende produktivitet i perioden. Byrådets vurdering er at fordelene med sammenslåingene veier opp for ulempene som er identifisert. Problemstillinger knyttet til lavere effektivitet i omorganiseringen og smådriftsfordelene som eksisterer i foretakene i dag, vil være viktige å ha fokus på i selve gjennomføringen.

Hensynene som taler for sammenslåing gjør seg i størst grad gjeldende ved å slå sammen alle de like funksjonene i dagens foretak. Derfor er Boligbyggs rolle særskilt vurdert. Byrådets vurdering er at det er mest hensiktsmessig å holde Boligbyggs forvaltningsvirksomhet utenfor et sammenslått foretak. Dette begrunnes med Boligbyggs boligsosiale formål som skiller seg fra de øvrige foretakene."

Og det siste er selvsagt riktig. Men også på forvaltningsvirksomheten av Boligbygg er det en jobb å gjøre.

Hva mener folk om byrådets forslag?

På brillar og tenner skal fattige kjennast

På brillar og tenner skal fattige kjennast

Oddny Miljeteig er klar: "Dei som trudde klassesamfunnet var historie, dei må tru om att.  På briller og tenner skal fattige born og vaksne kjennast.

Eg måtte klypa meg i armen då statsbudsjettet vart framlagt forleden.

Rosinene i pølsa, om vi kan kalla det så. For det fyrste: Regjeringa vil spara 122 millionar på briller til svaksynte born.  122 millionar. Ved å innføra faste satsar for støtte til barnebriller, er det 122 millionar å spara.  No skal vi altså få sjå, midt i andleta på borna, kven som har råd og kven som ikkje har råd til skikkelege briller. Stikk den, du. Slik stikk klassesamfunnet hoven fram, midt i blant oss.  1200 kroner i støtte for ordinære briller, 2400 for ekstra tilpassa briller skal satsane vera.  Sei meg, når gjekk nokon i regjeringa til optikar med borna sine sist? Uansett har dei i regjeringa både til salt i grauten og briller til borna. Men ikkje alle andre tener over millionen. Det gjer dei ikkje eingong på Stortinget, meiner eg. 

Regjeringa stoppar ikkje ved brillene.  Dei går også lause på støtta til tannregulering.  Frå og med 2020 fjernar dei støtta til tannregulering som er såkalla kosmetisk grunngjeven.  Det kan bety at 10.000 færre får regulering  i året.  Staten sparer , er det 15 millionar? Presidenten i Tannlegeforeininga er opprørt. Dels av di det sit ei faggruppe og arbeider med å gå gjennom støtteordningane. Gruppa er ferdige om tre veker.  Dessutan meiner ho at det er feil å seia at denne gruppa tannregulering får støtte til reint kosmetiske tiltak.  «Dette kan være bitt-avvik som kan gi vansker med å bite og spise, men dette er også bittavvik som er veldig synlige, og som man ikke skal måtte leve med», meiner tannlege-president Camilla Hansen Steinum. Tannhelseminister Bent Høie har ikkje tid til å svara på kritikken, melder FriFagbevegelse.  Ikkje rart, det. Å gjera smilet til born, og vaksne, til ei sak om foreldreøkonomi, det er det same som å stempla «fattig» i munnvika på dei borna som heilt tydeleg ikkje har høve til å få regulert tennene," skriver Miljeteig blant annet.

Les mer nedenfor.

Biblioteket er større enn huset det bor i

Biblioteket er større enn huset det bor i

Biblioteksjef Knut Skansen er "ganske lei av eldre menns forsvar av eldre bygg i Oslo, uten tanke på samfunnsoppdraget til institusjonene som bor i dem."

Og "Oslo blir en mer robust og demokratisk by med tidsmessige bygg der folk ferdes. Deichman Bjørvika, rett ved siden av Den Norske Opera, åpner i løpet av mars 2020 og blir et kvantesprang for alle i Oslo og Norge som søker kunnskap, litteratur og en plattform for å dele og delta. Bibliotek er det motsatte av ekkokamre.

Et bibliotek er alltid større og viktigere enn bygget det bor i. I Bjørvika får du og ideene dine mer plass enn noensinne i denne byen," skriver biblioteksjefen.

Les hans artikkel nedenfor.