Annet

Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Offensivt Oslo-budsjett for heltidsstillinger

Når Oslo byrådet i morgen legger fram forslag til kommunens 2020-budsjett er dette et budsjett som er offensivt i forhold til tiltak for heltidsstillinger.

Dette ligger inne i Oslo-budsjettet for 2020:

• Heltidsavdelinger med alternativ turnus: Prøve ut egne avdelinger med bare hele stillinger på sykehjemmene. Først ut er Ullernhjemmet, som Oslo kommune overtar driften av fra Norlandia i desember 2019. Det vil kreve økt grunnbemanning eller økt bruk av langvakter.

• Ressurspooler/vikarpooler: Byrådet vil sette i gang utprøving av tre ulike modeller for vikarpool, som innebærer at deltidsansatte får hele stillinger. Vikarpoolen skal samtidig gi fleksibilitet og mulighet til å bruke Oslo kommunes egne ansatte i stedet for innleie.

• Individuelle heltidsplaner: Alle som arbeider deltid i Oslo kommune vil bli innkalt til en heltidssamtale med nærmeste leder. Målet er å kartlegge hvor mange som arbeider ufrivillig deltid i Oslo kommune. Deretter skal hver medarbeider som arbeider ufrivillig deltid få en individuell heltidsplan som beskriver hvordan kommunen skal arbeide for å få til heltidsstilling.

• Fjerne små stillingsbrøker: For å sikre at det blir klargjort flere heltidsstillinger, skal etater og bydeler gå gjennom alle stillingsbrøker de har og legge kabalen på nytt. Det betyr at små stillingsbrøker skal slås sammen eller kuttes ut helt og erstattes med hele stillinger. Oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper skal vurderes for å kunne fylle opp hele stillinger.

• Godkjenningsordning for deltidsstillinger: Alle nye årsverk skal som hovedregel utlyses som heltidsstillinger, og det vil bli innført en egen godkjenningsordning for å få utlyse deltidsstillinger. Dette skal gjøre terskelen for å lyse ut deltidsstillinger høyere.

Dette er bra!

Endelig

Endelig

Endelig ser det ut til at saken med de to forfalne kommunale byggene i Tøyenparken blir løst. Det er dårlig forvaltning av fellesskapets verdier når - som her - hus står tomme i mange år. Jeg har ved jevne mellomrom utfordret de til enhver tid sittende byråder til å finne en løsning for de såkalte Portnerboligene til Tøyen hovedgård. Finnmarksgata 1 - 3. Nå går saken mot sin endelige løsning.

Byggene  er på gul liste og i praksis å anse som fredet. På bakgrunn av at det er sagt at de ikke er egnet som utleieboliger, ble det for ca. halvannet år tilbake igangsatt en prosess med sikte på alternativ anvendelse. Boligbygg, Lille Tøyen FK, Bymiljøetaten og bydel Gamle Oslo kom i fellesskap frem til en løsning hvor byggene istandsettes og tilrettelegges for bl.a. garderobeanlegg for idrettslagene i området (Lille Tøyen FK, Sterling, Forward og Tøyen SK).

Det er Boligbygg som skal stå for istandsettelsen og ombyggingen, finansiert av en øremerket ekstrabevilgning på ca. 8 mill. Etter ferdigstillelse skal eiendommene overføres til Bymiljøetaten, som også skal ivareta driften.

Nylig kom alle tillatelser på plass, og ferdig planforslag er nå tegnet. Disse har vært på en siste høring hos idrettslagene for kommentarer, før Boligbygg kan lyse ut konkurranse om byggingen.

Da kvitterer jeg ut denne som løst.

Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Hagegata 30: Fyll opp, i påvent av endelig bruksformål

Ting tar tid i offentlig forvaltning. Aaaaaalt for lang tid. F.eks. å finne ut av hva tomme kommunale lokaler skal brukes til.

Ta sykehjemmene Lille Tøyen Sykehjem og Oppsal Sykehjem. De har stått tomme i årevis. Vi må kunne leve med det dersom kommunen i ventetida slipper inn lokalmiljøene som gjerne fyller rommene som øvingslokaler for musikere, atelieer for kunstnere, kontor- og møtested for lokalt organisasjonsliv m.m.

Mulighetene er uendelige uten at det bør koste en krone i oppussing. Lokaler som står tomme blir utsatt for hærverk og forfall, og sånn forvalter vi ikke fellesskapsverdier.

Slik også med Hagegata 30 på Tøyen torg. Det skal bli et boligsosialt innovasjonsprosjekt, men det tar tid å få realisert prosjektet. I mellomtida har lokalene stått tomme i mange år, i et lokalmiljø som skriker etter tilgjengelige, ikke-kommersielle, treffpunkter.

I siste møte i bystyrets finanskomite fikk jeg enstemmig støtte på følgende forslag: "Komiteen ber byrådet vurdere om det er muligheter for at bygningen midlertidig blir tatt i bruk til f.eks. kulturaktiviteter eller fritidsformål for ungdom fram til realisering av planene i denne byrådssak." Boligbygg er rett sted for henvendelse.

Prindsen: De fattiges kvartal

Prindsen: De fattiges kvartal

I dag skal jeg slå et slag for Prinds Christian Augusts Minde. 

Prinds Christian Augusts Minde er et sosialhistorisk viktig anlegg i Oslo sentrum. Området, som i dagligtale ofte kalles «Prindsen», ble bygd ut gjennom 1800-tallet og har vært brukt som tvangs­arbeids­anstalt, fattig­sykehus, galehus/asyl, vernehjem og mye annet i fattigpleien. «Prindsen» er de upriviligertes kulturminne og forteller om byens hånd­tering av gale og utstøtte. Anlegget har beholdt sin historisk lukkede karakter og er unikt i Skandinavia. Et bredt aksjonsfellesskap som gjennom år har arbeidet for at Prindsen-kvartalet - Prinds Christian Augusts Minde i Storgata 36  - skal fredes og vernes mot kommersielle utbyggere. Dette er de helt upriviligertes kulturminne, enestående i Norden. Ett av byggene ble fredet i 1927. Hele eiendommen ble totalfredet i 2009. For Prindsens Venner står kulturminnet og alle de som gjennom etpar århundrer har slitt her helt sentralt. De går imot en gentrifiseringsprosess som ikke viser respekt for andres liv, men vil bruke området som kulisse for pengemaskineri basert på rus-pushing.

De har vedtatt av Prindsenmanifest,  hvor det heter:

-  Eiendommen Prinds Christian Augusts Minde (PCAM) må anerkjennes av Oslo kommune som et helt særegent kulturminne i byen, der det kreves nytenking og noen ekstraordinære grep.

-  PCAM ble i 2009 totalfredet som kulturminne på nordisk nivå. Verneverdien er sammenliknet med Akershus festning. Men forvaltningen og bruken de siste årene har avdekket noen strukturelle problemer som må løses ved politisk klokskap, oppfinnsomhet og mot; vi har ingenting å sammenlikne med.

-  Oslo kommune må først og fremst vedkjenne seg ansvaret for et vedlikeholdsetterslep på flere titalls millioner kroner som er påført eiendommen ved offentlig neglisjering gjennom minst et århundre.

- Oslo kommune må innse at dette etterslepet ikke kan dekkes ved den nåværende forvaltningsmodellen der Omsorgsbygg KF (OBY) selv må skaffe disse midlene. Et slikt krav til OBY fører til en hensynsløs utleiepraksis som virker sterkt forringende på kulturminnet og står direkte i strid med intensjonene i fredningsvedtaket.

- PCAM må tas i bruk på en slik måte at det fremmer en helhetlig forståelse av fortiden, bevarer anleggets særegne karakter, og gjennom praksis styrker forståelsen og respekten for de utstøtte og underpriviligerte som det ble opprettet for.

Og deres konkrete forslag til tiltak:

- Oslo kommune bygger over en 10-20 års periode opp et øremerket vedlikeholdsfond for hele PCAM ved årlige avsetninger på kommunebudsjettet. (2-5 mill kr/år)

- Bygningene reserveres for sosiale og kulturelle formål og småskalabedrifter, der ingen gruppe får en dominerende plass.

- Uteområdene oppgraderes til bilfritt og nattestengt rekreasjonsområde for alle aldersgrupper med fri adgang og alkoholfri servering.

- Historieformidling for det allminnelige publikum, og deltakelse for beboere/brukere av sosiale tiltak for å øke deres mestringsevne og følelse av eierskap til egen gruppehistorie*. Oppretting av et dokumentasjons-senter for sosialhistorie i tilknytning til en museumsavdeling.

- Arbeids/praksisplasser for beboere/brukere i flest mulig virksomheter og bedrifter.

- Organisasjonsformen vurderes med tanke på å finne en egnet styreform for å sikre overholdelse av Kulturminneloven og at driften er i tråd med nye og tydeligere formål som foreslått her.

Et klokt dokument, og viktig engasjement.

 

Drit i sosialisme, nå skal jeg tenke på meg sjæl!

Drit i sosialisme nå skal jeg tenke på meg sjæl!

En satire fra trikkefører Linda Amundsen.

"Nå går valgkampen mot slutten og for å gjøre hverdagen litt spennende tenkte jeg det kunne være litt artig å tenke litt nytt. For etter å ha sittet i uke etter uke og hørt om velferdstjenester og kollektive goder er det en ting som slår meg. Hva i helsike får jeg ut av dette her? Så nå skifter jeg side politisk og tenker det er helt greit å endelig tenke litt på meg sjæl.

Misforstå meg rett. Bjørnar er kjekk enda, og definitivt å foretrekke fremfor middelaldrende kvinner som Siv og Erna hvis jeg hadde vært i en setting ala nachspiel eller en speed date. Men igjen, etter utallige timer å ha hørt på politiske debatter tenker jeg det er greit å la Erna og Siv «få prøve» seg. Har nemlig hørt at det er litt trendy om dagene.

For sakens kjerne er at jeg syntes sosialismen egentlig ikke tenker så mye på meg. På Linda, den 40 års gamle trikkeføreren som ønsker seg dyre sko og middag på fine restauranter hver kveld men har aldri råd siden tusenvis av kroner forsvinner inn i den store mystiske statskassa hver måned! For hvorfor skal jeg drive og betale for at fremmede snørrunger skal lære seg å spise plastelina og sloss i sandkassa over spader, bøtter og en tilfeldig meitemark? Er det ikke like greit at folk kunne slått opp et gjerde i hagen i stedet, og latt småkrypa kravle rundt der hele dagen i stedet? Vips, så er det 4000 kroner mindre i skatteinnbetaling.

Ikke minst disse gamlisene da! De gjør jo ikke noe nyttig lenger enn å bare sitte stille og bli enda mer rynkete og krokrygga. Det puttes uendelig mange skattepenger inn i eldreomsorgen hvert eneste år, og da spør jeg hva jeg får igjen for dette? Jeg får ikke noe utbytte at Fru Hansen spiser fersk ost fremfor gammal ost. Om hun har sykepleiere som dingler rundt henne eller en snekker for den del spiller jo ingen trille for meg!" skriver Linda blant annet.

Les resten av hennes tekst nedenfor.

Hvorfor bør man stemme på SV? Forskjellen mellom SV og de andre

Hvorfor bør man stemme på SV? Forskjellen mellom SV og de andre

Jeg får mange spørsmål fra velgere om hva som skiller SV fra andre partier som AP, MDG eller Rødt. Dette er partier som i ulike saker står SV nær og i mange tilfeller er naturlige allierte. Når det er sagt, så er det mye som skiller oss fra disse partiene.

Hvorfor bør jeg stemme på SV og ikke på MDG?

Miljø er vår tids viktigste sak, men det er ikke den eneste saken som er viktig. SV og MDG er stort sett enig i klimapolitikken. Men for SV er rettferdig fordeling også avgjørende. Det handler om mennesker med en vanskelig hverdag, men også hvordan samfunn vi skal være. Det handler om å sikre grønne arbeidsplasser i fremtiden. Vi tror ikke klimakrisen kan løses uten å løse utfordringene med økte forskjeller. De henger nøye sammen, og må løses sammen. Hvis ikke får vi enda større forskjeller og mindre tillit mellom folk. Derfor tror vi ikke høyresida kan løse klimakrisa. Her skiller MDG seg fra SV med sin blokkuavhengighet. SV lover å kjempe for rettferdig fordeling og klima!

Hvorfor bør jeg stemme på SV og ikke på Rødt?

SV og Rødt er enige om mye. Det gjelder kampen for sosial rettferdighet, mot økte forskjeller og velferdsprofitører. Men Rødt tar ikke klimatrusselen nok på alvor. De beskylder SV for å være et avgiftsparti, men avgiftene Rødt kritiserer SV for, er klima- og miljøavgifter som er nødvendig for å løse klimakrisa. SV foreslår lavere skatt på folks arbeidsinntekt, noe som mer enn kompenserer for avgiftsøkningene for folk flest. Vi tror ikke ulikhetskrisen kan løses uten å løse utfordringene med klimaendringene. De henger nøye sammen, og må løses sammen. SV lover å kjempe for rettferdig fordeling og klima.

Hvorfor bør jeg stemme SV, og ikke Ap?

SV og Arbeiderpartiet har et godt samarbeid, men Ap er ikke et grønt parti. Det har vi mange eksempler på fra vår tid i den rødgrønne regjeringen, og vi ser det fremdeles, selv om de har tatt noen små skritt i riktig retning. Vi ser det både når det gjelder viljen til å kutte i utslipp, når det gjelder oljeboring og i mange lokale saker, som E18 i Oslo/Akershus. Ap er heller ikke langt nok til venstre når det gjelder rettferdig fordeling. Det blir rett og slett ikke nok trøkk uten SV. Derfor må SV stadig trekke dem til venstre. Det gjelder profitt i velferden, det gjelder skolepolitikken, og det gjelder skattepolitikken, for å nevne noen saker. Man bør stemme SV fordi vi er det eneste partiet som er både rødt og grønt . Som tar både klimatrusselen og forskjellsutviklingen ordentlig på alvor og er villige til å gjøre noe med det.

Bydelsfakta for Oslo

Bydelsfakta for Oslo

Flott faktabase fra Oslo kommune:

Bydelsfakta er en visualisering  av sentral statistikk om befolkning, levekår og boforhold i ulike deler av Oslo.

Her kan du sammenligne bydeler eller se på forskjeller internt i bydelene ved hjelp av statistikk på delbydelsnivå. Her finner du mye offisiell statistikk som kan brukes som faktagrunnlag i planlegging, debatt, evaluering og forskning.

Statistikken som fremstilles er kun et utvalg av statistikk, og i stor grad sammenfallende med det som tidligere ble publisert som «Faktaark om befolkning, levekår og borforhold».

En nyttig oppslagsbase!

LO i Oslo: Velg side!

LO i Oslo: Velg side!

LO i Oslo oppfordrer folk til å stemme rødgrønt:

"LO i Oslo samordner fagforeningenes faglige og politiske virksomhet og er partipolitisk uavhengig. Når LO i Oslos over hundre fagforeninger tar stilling i valget er det fordi vi ser at det er ulike interesser i sam-funnet som vi ikke kan være politisk nøytrale til. Vårt fellesskap må fungere slik at muligheten til et trygt og godt liv styrkes, uavhengig av den enkeltes økonomi. Vi må unngå at den enkeltes frihet blir andres ufrihet. LO i Oslo er glade for at vi de siste fire årene er kommet et stykke på veien mot profittfri velferd og at Oslo kommune ønsker å være en foregangskommune som arbeidsgiver og innkjøper. Vi går inn for aktiv boligpolitikk og fortsatt satsing på kollektivtrafikk for folk og gods. Gjennom fortsatt satsing på eiendomsskatt med dagens sosiale profil ønsker vi mer satsing på trygg oppvekst og like muligheter.

Våre krav til Oslo-partiene er utviklet av folk med ulike yrker som tar temperaturen på arbeidslivet og samfunnet vi har. Slik gjenspeiler spørsmålene vi har stilt partiene hva som er viktigst å få til framover. Du kan lese alle de 64 spørsmålene og partienes svar på link nedenfor.

Oslo var den mest klassedelte byen i Norge etter 18 år med høyresidens partier ved makten fram til 2015. Her bodde de rikeste og de fattigste i Norge og byen vår ble solgt bit for bit. Ved valget i 2015 klarte vi å få til et skifte. Oslo fikk politikk som gav gode verktøy for utjevning og rettferdighet. Det er gjort et stort arbeid for å utjevne forskjeller og skape like muligheter for alle, fjerne profitt i velferd og få et regulert arbeids- og næringsliv. Vi har sett på hvordan byrådet fra Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Miljøpartiet De Grønne (MDG), i samarbeid med partiet Rødt, har imøtekommet de 46 kravene vi hadde i 2015. Våre hovedspørsmål handlet da som nå om å motvirke forskjeller i byen vår ved å fordele bedre.

Vi er ikke i mål, men på riktig vei. LO i Oslo fremmer forslag i tråd med folks interesser og vi opplever at disse settes ut i livet. Vi ønsker at de som styrer nå får mer tid til å iverksette en rødgrønn politikk som ivaretar mennesker og miljø og oppfordrer deg til å stemme på et av de rødgrønne partiene; Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Miljøpartiet de Grønne eller Senterpartiet ved kommunevalget," skriver LO i Oslo blant annet.

Foodora: Styr unna

Foodora: Styr unna

I morgen, tirsdag, går 102 Foodora-syklister ut i streik! De nektes tariffavtale og dermed et anstendig arbeidsliv!

Foodora er en matformidlingstjeneste der kunder kan bestille mat fra restaurant som deretter blir hentet og fraktet til kunden fortrinnsvis med sykler.

Streiken gjelder kun Foodoras sykkel-bud i Oslo ettersom det ikke har lykkes å organisere bud i andre byer.

De tjener 157 kroner i snitt, med tilleggene. I tillegg må de kjøpe alt utstyr selv. Sykkel, hjelm, bremser, dekk, piggdekk, vedlikehold, sko – sommer som vinter.

– Jeg er skuffet over at motparten ikke viste noen vilje til å komme oss i møte. De har hele tiden sagt at de ikke er motstandere av tariffavtale, men i handling viser de noe helt annet. Vi hadde et krav om tariffavtale, men det ble avvist av Foodora. Vi føler vi har strukket oss langt, men nå hadde vi ikke noen annen mulighet enn å gå til streik, sier leder for sykkelbudenes klubb i Fellesforbundets i Foodora, Espen Utne Landgraff til Fri Fagbevegelse.

Rett til tariffavtale er helt grunnleggende i et seriøst arbeidsliv. Mens streik pågår: Hold deg unna dette firmaet.

Lik og del!

 

Byrådet foreslår arkitekturpolitikk for Oslo

Byrådet foreslår arkitekturpolitikk for Oslo

Jeg synes det er spennende når byrådet fremmer en sak for bystyret om arkitekturpolitikk for Oslo.

Denne er forankret i byrådets politiske plattform av 19.10.2015. Politikken skal ivareta byrådets ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet.

Dokumentet består av en visjon, fire innsatsområder med tilhørende mål og forslag til oppfølging som skal bidra til at byrådets visjon om en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle kan nås. Det vil danne grunnlag for prioritering og oppfølging av arkitekturpolitiske innsatsområder og mål.I tillegg skal arkitekturpolitikken være et verktøy som kan brukes i dialog med byggherrer, arkitekter og planleggere, samt offentlige etater, eiendomsforvaltere og befolkningen for øvrig. Arkitekturpolitikken utfyller føringene i Kommuneplan 2018, samfunnsdelens ambisjoner om å gi rom for utprøvende og nyskapende prosjekter innen arkitektur og byrom og har tydelige mål for klima, estetikk og livskvalitet.

Dokumentet skal bidra til å løfte frem og drøfte arkitektur og arkitekturens rolle i byutviklingen ved å sette naturgitte, funksjonelle og visuelle kvaliteter på dagsorden. Den vil ikke være et lovfestet dokument,eller del av det ordinære planhierarkiet. Arkitekturpolitikken gir ikke hjemmel for å avslå eller stille konkrete krav til planer og prosjekter,men vil være veiledende for kommunens virksomheter og andre tiltakshavere samt kommunens plan-og byggesaksbehandling. Det vil være et verktøy for å sette Oslo på kartet som en internasjonal arkitekturhovedstad og vil være et element i profileringen av Oslo.

Dette er spennende, og vil du påvirke det endelige vedtak i bystyret kan du gjerne skrive kommentar og innspill nedenfor.

Sukkerbiten: "Noen" får regninga

Sukkerbiten:  "Noen" får regninga

AP-veteraner står i kø for å advare mot planene i Bjørvika: Nå Lene Løken, tidligere statssekretær i Kulturdepartementet og direktør for Film & Kino.

"Det planlagte Fotografihuset i Bjørvika er basert på helt urealistiske forutsetninger. Det betyr at Oslo nå er i ferd med å bebygge en av sine siste sjønære tomter med et museumsprosjekt som antagelig ikke er liv laga.

Fotografihuset baserer sitt budsjett på et besøkstall på 250.000. Det holder ikke. Jeg har fulgt med på besøkstallene for museer og kulturbygg siden jeg var statssekretær i Kulturdepartementet tidlig på nittitallet og jeg har senere arbeidet med kulturbygg i Film & Kino. Jeg kan ut fra mitt mangeårige virke bekrefte det kulturforsker Georg Arnestad uttalte i Klassekampen 27. juli: Besøkstallene for nye kulturbygg overestimeres og underskuddene må etter få år dekkes av det offentlige. Dette synes å være en regel, nesten uten unntak.

I Kulturdepartementet hadde vi ofte besøk av entusiastiske ordførere med lokale museumsprosjekter. Mange av dem spennende, men dessverre basert på besøkstall som fagfolk kunne fortelle var umulig å oppnå. Skuffede ordførere måtte derfor dra hjem uten løfter om statlige midler. I Film & Kino arbeidet vi med nye kino- og kulturbygg over hele landet. Også her var det mange, for ikke å si de fleste, som baserte seg på urealistiske forutsetninger. Besøket blir aldri blir så stort som man på forhånd tror. Best gikk det for de kulturhusene som hadde kinoinntekter å støtte seg på og en tilskuddsvillig kommune i ryggen.

Fotografihusets budsjett er basert på at to tredjedeler av driften skal dekkes av egne inntekter. Statstilskuddet utgjør en tredjedel. Det er her det svikter. Fotografihuset baserer driften på et besøkstall som langt overstiger fjorårets besøkstall for Munchmuseet og Astrup Fearnley Museet i Oslo og for Henie Onstad Kunstsenter i Bærum og Kode i Bergen. Det synes helt urealistisk, og vil antagelig føre til at Fotografihuset etter få år har opparbeidet store underskudd som noen må dekke.

Dette «noen» kan da være staten eller Oslo kommune som allerede har mer enn nok å betale på i Bjørvika med Munchmuseet og nye Deichmanske bibliotek. I mellomtiden er det utlyst arkitektkonkurranse og det skal i løpet av høsten plukkes ut et bygg spesialtilpasset Fotografihuset på Sukkerbiten. Et bygg Oslo ikke trenger akkurat her, på byens mest attraktive tomt mot sjøen.

Hva så om forutsetningene for drift svikter? Om Fotohuset går konkurs eller må se seg om etter rimeligere lokaler? Da sitter Hav Eiendom med et bygg i sjøkanten som de kan leie ut og bruke til hva de vil, bare de holder seg innenfor reguleringsbestemmelsene. «Noen» bør snakke sammen før regningen kommer," skriver Lene Løken.