Annet

Takk for alle godord

Takk for alle godord

Sist uke gjorde jeg det kjent at dette blir min siste bystyreperiode, og at jeg har sagt til nominasjonskomiteen at jeg ikke stiller til gjenvalg. 32 år i folkets tjeneste får være nok. Og hilsenene strømmet på i sosiale medier, som f.eks.

Kari Elisabeth Kaski Tusen takk for innsatsen i bystyret og for byen, Ivar! Mange får en stor jobb i å plukke opp stafettpinnen. Enda godt du skal fortsette et år til.

Johannes Heggland Jeg har jobba mange år i Kirkens Bymisjon, og du Ivar har hele tida på en helt spesiell måte hatt de samme menneskene i sentrum for ditt engasjement, som de Kirkens Bymisjon jobber med og for. Det er det mange, på kryss og tvers av partipolitiske preferanser, som setter stor pris på!

Kjellbjørg Lunde Imponerande innsats og tidsbruk, for at folk skal få eit betre og tryggare liv i den største byen i landet vårt. Eg, og mange med meg, vil også vere takksame for alt du har gjort for fred og nedrusting . Vel blåst og lukke til vidare !

Arnsten Linstad Dette er litt leit, Ivar Johansen. Ikke bare er du en hyggelig fyr og utrolig flink politiker, men jeg tror få vet hvor mye du bidrar med i kulissene. Jeg er sikkert bare en av mange journalister som fra tid til annen ringer for å få bakgrunn, råd, faktapåfyll og rett og slett noen ganger bare for å slå av en prat med en hyggelig og svært velorientert politiker. Men jeg forstår godt at du sier at nok er nok. Bare så synd for alle oss andre.

Knut Roger Andersen Kjære Ivar - jeg har kjent deg i alle disse år, fulgt deg og du er Folkevalgt med stor F. Du har vist og er en legende og læremester og forbilde i det å være Folkevalgt med en styrings-og ombudsrolle. Jeg hyller deg og respekterer deg.

Sunniva Holmås Eidsvoll Tusen takk for innsatsen, Ivar! Det har betydd utrolig mye for folk i byen. Og så får vi jo beholde deg i bystyret i over et år til da.

Torild Lien Utvik Du har gledet, engasjert, provosert, irritert. Politikken og demokratiet trenger slike som deg. Takk for innsatsen, - og for samarbeid.

Johan Laurits Tønnesson Ivar Johansen har vært en institusjon i seg selv, et ombud for praktisk menneskevennlighet, i flere tiår. Vi har egentlig bare to personer av et slikt kaliber i SV: Ivar Johansen og Karin Andersen. Jeg takker Ivar og skåler for begge her og nå!

Therese Ustvedt Fantastisk innsats. Takk for godt samarbeid og for at du bryr deg om store og små saker. Leieboerforeningen har hatt stor glede av deg, og det har jeg også. Lært masse, og du inspirerer. Lykke til videre med det du måtte finne på i fortsettelsen!

Eli Gunhild By Fantastisk innsats. Regner med at fordi om du ikke stiller til gjenvalg vil vi fortsatt merke engasjementet ditt.

Inga Marte Takk for helt utrolig innsats, Ivar. Du er rå! Håper inderlig du vil engasjere deg som frivillig - og gjerne spre informasjon og kunnskap til byens befolkning fortsatt. Det du har gjort har vært helt uvurderlig.

Geir Gamborg Hei Ivar. Du vil bli savnet, ikke minst fordi du har vært en meget viktig stemme for mange mennesker. Du har gjort en fantastisk jobb og stått på for mennesker som trenger nettopp slike som deg som løfter opp grupper og enkeltindivider. Tusen takk for den jobben du har gjort og alt godt videre. Regner med at vi får høre mer fra deg i ulike sammenheng.

Takk! Jeg har et år igjen, hvor jeg selvsagt vil jobbe for fullt i bystyret i folkets tjeneste.

Boligprofitøren

Boligspekulanten

Mange sliter med å komme i leiemarkedet i Oslo. Alternativet kan være å betale 5.600 kroner i måneden for et 4,5 kvadratmeter stort rom. Gjennom sitt selskap Fidan Eiendom leier den tidligere bystyrepolitikeren for Høyre, Nordan Helland, ut over 140 rom i 21 leiligheter. Knøttsmå rom til stive pris.

Pressefolk følger bloggen min, og plukker opp nyheter. I dag har Dagsavisen plukket opp en sak jeg blogget om 18. april. Dagsavisen skriver blant annet:

"– Forkastelig, mener bystyremedlem og tidligere bystyrekollega Ivar Johansen (SV).  Han mener at Helland driver ren boligspekulasjon på måten han leier ut.

– Dette er parallellene til han i Hagegata 31 på Tøyen som har kjøpt en leilighet og delt det opp i åtte små enheter for å få mest mulig profitt. Dett er utnyttelse av  boligmangelen i Oslo, sier Ivar Johansen til Dagsavisen.

– Det er dessvere ikke ulovlig det han gjør, men det er ikke nødvendigvis klokt og etisk riktig, sier han. Leilighetene  til Helland er bygget om til å inneholde bare små rom, samt kjøkken og bad. De færreste har fellesarealer som stue. – Det er svakheter i regelverket. Det må opp på nasjonalt nivå for å endre lover og forskrifter. Det skal ikke være slik at folk spekulerer i boligmangelen, sier Johansen.

Moderniseringsminister Monica Mæland er klar over «hyblifiseringen», og svarte dette i april da SVs stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski spurte henne om dette på bakgrunn av Dagsavisens artikler. «Det er muligheter i dagens regelverk for å hindre hyblifisering, men reglene for dette oppfattes som uklare og vanskelige å anvende», skriver Mæland i et svar på et skriftlig spørsmål fra SVs Kari Elisabeth Kaski.

«Å forsterke tiltakene mot boligspekulasjon og såkalt hyblifisering er blant løftene i regjeringsplattformen. Mæland mener det kan være nødvendig med endringer i lov eller forskrift for å hindre utleiere i å dele opp allerede små leiligheter i mindre enheter for å maksimere profitt», skriver hun videre. Departementet vurderer i tillegg om eierseksjonsloven bør få regler som kan gi styret eller øvrige beboere verktøy til å forhindre uønsket hyblifisering av boligseksjoner i sameier."

Les mer i Dagsavisen.

Gjenvalg i bystyret? 32 år i folkets tjeneste får holde

Gjenvalg i bystyret? 32 år i folkets tjeneste får holde

14 år gammel meldte jeg meg inn i et politisk parti for å delta i valgkampen. Det var i 1965.

Gjennom veldig mange år lå mitt engasjement på freds- solidaritets- og internasjonale spørsmål.  Drev Fredskontor og bl.a. fredsavisa Ikkevold. Masser av drakamper med toppledelse i Forsvaret og de hemmelige tjenester. Drakamper om helt urimelig hemmelighold av vital informasjon for forsvarsdebatten om Norge som en militærbase for USA og utsatte norske lokalsamfunn. Har tilbragt veldig mye tid i norske rettssaler i kampen mot hemmelighold.

Siden 1987 har min arena først og fremst vært lokalpolitikk som medlem av Oslo bystyre (og som en konsekvens av det engasjementet: 12 år som hovedstyremedlem i KS), noe militærtoppene sikkert setter pris på. Først og fremst har det vært en kamp mot levekårsforskjeller,  og engasjement for helse- og velferd og det å være ombud for dem som utsettes for en urimelig behandling av forvaltningen. Og også her har det blitt en kamp mot en helt urimelig hemmeligholdskultur.

32 år er veldig mange år. 8 valgperioder det samme. I går kveld var fristen for å gi beskjed om jeg ønsker gjenvalg. Mitt svar ble nei, først og fremst av disse grunner:

- SV har de siste par årene fått en betydelig medlemsvekst. Jeg ser masser av nye, dyktige, folk som står i kø for å gjøre en innsats.

- Med leilighet i Hellas og en familie hvor begge nå er pensjonister og (bonus)barnebarn vil nok også privatarenaen prioriteres høyere opp.

- Engasjementet vil fortsatt være der, og jeg vil sikkert påta meg oppgaver for SV, men ønsker å være mindre låst til møtestolen og saksdokumentene.

Jeg er av de folkevalgte som jobber i tett med dialog og kontakt med innbyggerne og interessegrupper. Nærmere 19.000 følger meg på sosiale medier, og bloggen har en 150.000 unike besøkende årlig. Mange har sett meg som "sitt" ombud og representant, uavhengig av parti. Så har jeg da også vært blant de i Oslo som har fått flest personstemmer (1.254 ved siste valg) og slengerstemmer (1.286 ved siste valg). Mao: 2.540 av byens innbyggere har hatt et særskilt ønske om at jeg skulle være i bystyret. Det er en tillit jeg verdsetter høyt.

Men: Kommunevalget er først neste høst, og fram til da er jeg selvsagt i full aktivitet som ombud i folkets tjeneste.

Influens - Blogg av og for voksne

Influens - Blogg av og for voksne

– Dette er en liten revolusjon. Vi har laget et sted som gjør at trettiåringene kommer til å glede seg til å fylle 40, sier Inga Ragnhild Holst. 23 norske bloggere har bestemt seg for å gå sammen om en portal myntet på lesere over 40 år. Bloggerne som er med på samarbeidet dekker et bredt spekter av temaer, fra bil, mote, reiseliv og hagestell til kultur og samliv, og mye annet.

– De vil nå ut til en ekstremt kjøpesterk og livsglad gruppe, som i dag ikke synes så godt i mediebildet, sier gründerne Vibeke Montero og  Inga Ragnhild Holst som står bak det nye nettstedet.

Som det heter: "Blant bloggerne på influens.no finner man for eksempel tidligere filmsjef i Oslo Ingeborg Moræus Hanssen, sexinspirator og tidligere Cupido-redaktør Cecilie Kjensli, SV-politiker Ivar Johansen, stylist og journalist Marianne de Bourg, lærer og biltester Hans Vidar Levinsen, ernæringsfysiolog og yogalærer Gunn Helen Arsky, økonomiskribent Eivind Berg og vinanmelder Heidi Jaksland Kverno – og en rekke andre."

I går var det lansering og premierefest.

Besøk bloggen. Hva synes du?

Bra, kulturbyråd Rina

Bra, kulturbyråd Rina

Byrådet åpner et nedlagt hybelhus for billedkunstnere – midt på Alexander Kiellands plass. Dermed får Oslo 75 nye, men midlertidige atelierer.

Lokalene på Alexander Kiellands plass var i over 30 år kjent som Ila Hybelhus, en institusjon for tunge rusmisbrukere. For to år siden ble den kommunale bygningen omgjort til asylmottak. Etter at dette akutte behovet forsvant, har de 75 hyblene stått tomme.

– Som byråd jobber jeg med å skaffe flere arbeidslokaler for kunstnere. Nå får kunstnere masse plass, samtidig som bygget slipper å stå tomt. I første omgang blir det midlertidig brukt ut 2018 og i 2019, fastslår kulturbyråd Rina Mariann Hansen til Aftenposten.

Dette heier jeg på. Det finnes mange kommunale lokaler i denne byen som står tomt i kortere eller lengere tid. Bygg som står tomme forfaller. Derfor er det utmerket når kulturbyråden fyller de opp med atelierer for byens billedkunstnere.

Og muligheten er mange, Rina: La meg nevne noen av byggene som har stått tomme i årevis: På Dikemark står det tomme lokaler, særlig blant den statlige del av eiendomsmassen, men også Oslo kommunes eiendommer. Oppsal sykehjem står tomt, Lille Tøyen sykehjem står tomt og på Tøyen Torg har vi en hel bygård som står tom.  Bare som noen eksempler. Vi må også sørge for at Myntgata blir fylt opp med midlertidig bruk.

Etiske regler for kommunalt ansatte slutter ikke når kontortida er over

Etiske regler for kommunalt ansatte slutter ikke når kontortida er over

I årevis har avdelingsdirektør Gunnar Wedde frontet Oslo kommunes kamp mot arbeidslivskrim og svart arbeid. En Aftenposten-gransking viser at han har deltatt i omfattende pengespill i en ulovlig pokerklubb. Overfor Aftenposten skriver han: «Det dreier seg om aktivitet foretatt på min fritid som privatperson. Dette har ingen innvirkning på utførelsen av mitt arbeid eller min rolle i organisasjonen."

I Aftenposten i dag uttaler jeg meg om saken: "SVs bystyreveteran Ivar Johansen mener saken om Weddes aktiviteter på en ulovlig pokerklubb er alvorlig fordi avdelingsdirektøren selv jobber mot økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser i bransjer som får kommunale oppdrag.

– Det etiske regelverket slutter ikke når kontortiden er over. Det gjelder hele døgnet, særlig for de i lederstillinger, sier Johansen. I årevis har han vært et uoffisielt Oslo-ombud mellom kommunens byråkrati og befolkningen.

Han understreker at den som her er berørt må få forklare seg før kommunen vurderer reaksjoner. – Her har vi bare Aftenpostens versjon, og jeg er interessert i å sikre Weddes rettssikkerhet og høre hans versjon. Men fordi jeg forstår at Wedde har bekreftet sakens fakta, er det mulig å uttale seg prinsipielt om dette. Så overlater jeg til politi og arbeidsgiveransvarlig å vurdere jus, sier Johansen.

Dette handler om Oslo kommunes omdømme og troverdighet, understreker Johansen.

– Når en har et arbeidsfelt innen bekjempelse av svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og annen kriminell aktivitet, bør en være svært varsom. I enhver sammenheng er kommunens omdømme viktig. Det er særlig viktig at hvis man fronter et slikt saksfelt. Da er det viktig at man faktisk fremstår korrekt, og at man selv følger kommunens regler. Weddes spilling kan også stille ham i en sårbar posisjon. Han har et arbeid som stiller spesielle krav."

Boligutleie i Oslo: "Bøttekott" på 4,5 kvadratmeter til kr. 6.200 pr mnd.

Boligutleie i Oslo: Bøttekott på 4,5 kvadratmeter til kr. 6.200 pr mnd.

Nordan Helland er en tidligere bystyrekollega av meg fra Høyre. På sin Facebook-side presenterer han seg som «Offiser (r) - Liberal-konservativ politisk engasjert - Eiendomsinvestor - Gründer – Karateutøver.»

Gjennom sitt firma Fidan Eiendom har han siden 2001 drevet utleie av private rom i bofellesskap sentralt i Oslo. Konseptet er knøttsmå boliger, i hovedsak i størrelsesorden 4,5 til 8 kvadratmeter, tilsvarende knøttlite fellesareal og til stive priser.

Hva tenker du om

8 kvm på Sagene til kr. 5.900 pr mnd

10 kvm på Frogner til kr. 6.200 pr. mnd

7 kvm på Grünerløkka til kr. 6.100 pr. mnd

9 kvm i Homansbyen til kr. 6.500 pr. mnd

8 kvm på St. Hanshaugen til kr. 6.500 pr. mnd

4,5 kvm på Torshov til kr. 5.600 pr. mnd

«I tillegg til leieprisen kommer kr 600 som dekker strøm, Internett, kabel-TV og møblering, samt kr 100 som går til felleskassen som disponeres av hussjefen som bor i kollektivet, for innkjøp av felles forbruksartikler (rengjøringsmidler m.m.)»

Helland disponerer rundt 100 slike leiligheter rundt i byen og gjør slik sett gode penger på folks bolignød. Jeg forutsetter at dette skjer innenfor lovens ramme, men ser at enkelte mener kontrakt og priser er lovstridige. Se en oversikt over disse lelighetene her.

Over noen dager har det på min Facebook-profil vært en debatt om denne virksomheten, og reaksjonene er skarpe. Les selv. Hva synes du? Hva er dine erfaringer?

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen

17. mai feirer vi uavhengighet, fred og demokrati.

Det er noe spesielt med en 17.mai-dag med barnetog, mens andre land feirer sin nasjonaldag med militærparade.

Noen barn får ikke delta. De sitter i lukket asylmottak på Trandum eller er allerede deportert ut av landet de har vokst opp i. Norske myndigheter har sendt dem «tilbake» til et land de aldri har vært i, ikke kjenner eller har noe nettverk. Og noen foreslår i fullt alvor at Norge skal slutte i være med i den felles operasjonen for å redde tusener av flyktninger som trues av å drukne i Middelhavet.

En del av «fredsnasjonen» Norge er også våpensmia, som gjør at «Norge» er tilstede i noen av de mest bestialske kriger. Kongsberg Defence sørger for at vi har blod på henda. Krigsstaten Norge, der vi også deltar i offensive krigshandlinger i andre deler av verden, er ikke en god side av den norske stat.

Fortsatt uavhengighet, fred og demokrati er først og fremst avhengig av at vi alle ser at dette samfunnet sikrer grunnleggende verdier det er verdt å forsvare. Et storsamfunn som forsvarer dem som trenger støtte av felleskapet og et samfunn som fordeler makt, rikdom og muligheter.

Demokratiet har vært kjempet fram: Løsrivelsen fra Sverige, kamp mot tysk okkupasjon, stemmerett først for overklassemenn, senere også arbeiderne og til slutt kvinnene. Ytringsfriheten er sentral, og er truet i mange land. F.eks. i vårt allierte land Tyrkia.

Vi feirer muligheter og rettigheter andre kan se langt etter.  Det bygges murer i Europa for å stenge folk ute, slik jødene i sin tid gjennom grunnloven var nektet adgang til Norge. 17. mai bør være en dag for åpenhet og inkludering.

Ha, en god og inkluderende 17. mai.

Den nordiske modellen er under angrep

Den nordiske modellen er under angrep

Angrepene på den nordiske arbeidslivsmodellen øker, også i Norge, utdyper Knut Arne Sanden i denne kronikken gjennom et historisk overblikk.

"Hva er så den nordiske modellen som gjør at de nordiske landene skårer så høyt på så mange parametere?

Sterke fagforeninger som kan inngå forpliktende og fornuftige avtaler med sterke arbeidsgiversammenslutninger. Et skattesystem som virker inntektsutjevnende og som oppleves rettferdig, og ikke minst det lille ordet TILLIT. Det fordrer at det er tillit på begge sider av (b) ordet. Tillit bygges ikke på en dag, men kan rives ned på kort tid.

Først tok de borgerlige velferdsstaten, det vil si opphavs- og eiendomsretten til den. Nå er det ute etter å svekke den nordiske arbeidslivsmodellen.

Hvem snakker jeg om som gradvis bygger ned og svekker den norske modellen? Det er høyresiden, som i de siste årene i alle nordiske land har begynt å påberope seg æren for velferdsstaten. Tenketanken Civita driver et hardkjør på dette. Nå er det den nordiske modellen som skal svekkes, men det snakkes det ikke høyt om," skriver Knut Arne Sanden, leder av LO-kontoret i Brussel. Les hele artikkelen nedenfor.

Venstrevridde journalister?

Venstrevridde journalister?

Mimir Kristjansson, Klassekampens nyhetssjef, skriver:

"Det har vakt stor oppmerksomhet at hver tredje journalist ville stemt SV eller Rødt, ikke minst på høyresida, som nå får bekreftet sine antakelser om «venstrevridde» medier.

Det finnes en rekke forhold det går an å bemerke ved en slik undersøkelse. For eksempel er det jo langt fra alle journalister som dekker politikk (tidligere har i alle fall Høyre vært største parti i Stortingets presselosje), og journalister som ikke er fagorganiserte deltar ikke i undersøkelsen overhodet. Forholdet mellom hva en journalist stemmer og hva han skriver er jo heller ikke én til én.

Men come on! Selvfølgelig betyr det noe at så mange journalister stemmer på SV og Rødt. Naturligvis er det et demokratisk problem at så får journalister (nesten ingen!) stemmer Frp. Vi som er på venstresida kan ikke kaste hele vår maktkritiske analyse over bord bare fordi den ikke tjener vår sak akkurat i øyeblikket.

Derimot tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved hva slags «venstre» norske journalister egentlig er. Fra tidligere undersøkelser vet vi at journalister er mer positive til konkurranseutsetting enn befolkningen forøvrig. De er i overveldende grad for EU. Og så er de svært positive til homoekteskap, negative til monarki og tror i liten grad på Gud.

Partiene som nesten alltid er overrepresentert blant journalistene er ikke bare SV og Rødt, men også MDG og Venstre. Mens blant partiene som ofte er underrepresentert finner vi ikke bare Høyre og Frp, men også KrF, Sp og Ap.

Dette bekrefter jo bare det vi vet om journalister fra før: De bor i byer, har høy utdanning og liberale verdier. Og et liberalt hegemoni finnes det jo til gagns i pressen. Et radikalt venstrehegemoni i økonomiske spørsmål, derimot, det skal du være bra ute på høyre fløy for å mene at det er i Akersgata og Marienlyst. Avisene i Norge roper ikke på nye kostbare velferdsreformer eller økt statlig eierskap. Og om mange journalister stemmer Rødt og SV, er det nok ikke så mange som deler disse partienes syn på kommunereform eller Acer.

Min teori er altså: Journalister stemmer til venstre. Men de er først og fremst liberale kulturvenstrefolk, ikke blodrøde klassekrigere.

Skulle ønske Norsk Journalistlag og Nordiske mediedager ville forske mer i dette!" skriver Mimir Kristjansson.

Eldre i arbeid: Tvangspensjonering

Eldre i arbeid: Tvangspensjonering

Dagens eldre lever lengere og er friskere enn før. Da må vi også legge til rette for at dem som ønsker å stå lenger i arbeid får mulighet til det.

Mange kobler dette til arbeidsmiljølovens aldersgrense om 70 år.

Man kan også koble det til diskusjonen om særaldersgrenser, som mange yrkesgrupper har. Særaldersgrensene er  absolutte. Jeg får eksempelvis henvendelser fra sykepleiere ved byens sykehjem som synes det er helt urimelig at de skal dyttes ut av arbeidslivet når de runder 65.

Ja, mange innenfor fysisk tunge yrker som i hjemmetjeneste eller sykehjem er fysisk utslitt rundt 65, og bra er det da at de kan gå av. Og innenfor disse yrker er det dessverre alt for mange som allerede før den tid har gått av med uførepensjon etter mange år å ha jobbet med tungt arbeid.

Men mange er i en god fysisk form, og har et sterkt ønske om å få fortsette i arbeidslivet en del år til. Det har de ingen rett til. De er prisgitt arbeidsgiverens ønske om videre engasjement, og dersom det blir aktuelt avlønnes du på såkalt pensjonistsats, kr. 201 pr. time. Mao: når du som sykepleier butter over fra 64 til 65 år er plutselig arbeidsinnsatsen din mindre verdt.  For meg høres dette litt bakvendt ut i en situasjon hvor pleie- og omsorgssektoren framover kommer til å ha skrikende behov for arbeidskraft.

Særaldersgrenser er opplagt bra og nødvendig i en del yrker, men da må dette ikke være en plikt for arbeidstakeren til å fratre, men en rettighet. Og så må vi legge til rette for at den som ønsker å jobbe videre får en anstendig lønn.

Hva mener du?