Annet

Fjordbyparken - et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området

Fjordbyparken er et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området

Denne bloggen er åpen for å slippe til andre stemmer, stemmer som ikke alltid nødvendigvis er main-stream. I dag Audun Engh:

"Fjordbyparken er et beboerstyrt, alternativt forslag for utbygging av Filipstad-området i Oslo havn. Her en 3D-animasjon av planen. Prosjektet startet for noen år siden, i protest mot forslag fra bl.a. Havnevesenet om massiv utbygging med høyhus. En plansmie ble organisert av en rekke lokale beboerforeninger. Arkitekene Niels Torp og Are Sødal bisto beboerne med å lage en alternativ plan som er bedre tilknyttet og tilpasset de eldre nabobydelene. Prosjektet har også støtte fra tre organisasjoner som representerer hele Oslo: Oslo Byes Vel, Oslo Velforbund og Naturvernforbundet. Det kan dermed ikke påstås at planen kun gjenspeielr naboenes ønsker.

Fjordbyparken legger opp til like mange kvm. nybygg, men uten høyhus. Dette dreier seg dermed ikke om "NIMBYism", men om befolkningens ønsker om at nybygg respekterer Oslos eksiterende, gode urbane kvaliteter. Bygg en attraktiv bydel, med gatenettverk og kvartaler, ikke en kompakt drabantby. Sentrale elementer i Fjordbyparken er dessuten å legge fergeterminalen under et lokk, slik at det kan etableres en stor park, og unngå en massiv bilvei gjennom bydelen.

Plan- og bygningstetaten foretrekker en gigantoman modernistisk byplan. De har jobbet intenst for å undergrave befolkningens alternative plan og forhindre at Oslos folkevalgte skal kunne velge mellom forslagene.

Fortsatt er planene for utbygging av Filipstad politisk avklart. Vil det nåværende byrådet innse at plansmieforslaget er mer i samsvar med de langsiktige målene om mindre biltrafikk og mer attraktive nabolag? Vil de våge å sette på plass Plan- og bygningsetaten, en ikke folkevalgt maktstruktur med en sjef, Ellen de Vibe, som gjennom flere tiår har prøvd å styre Oslo-politikken?"

Hva tenker du om hvordan Filipstad-området skal utformes?

Advokater vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Advokater vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Boikott av useriøse bedrifter som bedriver sosial dumping kan være et godt alternativ til ulike former for forbud mot bemanningsbransjen. Det mener flere forretningsadvokater tilknyttet firmaet Kvale, som har skrevet en analyse om ulike juridiske virkemidler for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.

I en lengere juridisk drøfting skriver de bl.a.:

"Virksomheter eller fagforeninger som mener de blir skadelidende av utenlandske selskaper som bedriver sosial dumping i Norge, har mulighet for å iverksette boikott mot det utenlandske selskapet.Boikott er i boikottloven § 1 definert som: «en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.»

Virksomheter eller fagforeninger kan altså for eksempel oppfordre andre til ikke å handle med vedkommende virksomhet, forsøke å hindre at de får leveranser osv. For at en boikott skal få tilsiktet effekt og virke som et pressmiddel, er det antakelig nødvendig for en privat virksomhet å alliere seg med andre – for eksempel foreninger på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Før man går til det skritt å iverksette boikott, bør imidlertid bedrifter kontakte sin arbeidsgiverorganisasjon eller advokatforbindelse, mens ansatte kontakter sin fagforening. En boikott må vurderes nøye, og følge visse lovfestede spilleregler, slik at man ikke kommer i erstatningsansvar.

Boikott reguleres i hovedsak av boikottloven fra 1947. Noe av det mest sentrale i vår sammenheng, er at en boikott ikke må ha et rettsstridig formål og at boikotten skal varsles på forhånd overfor den som skal boikottes (boikottadressaten), jf. boikottloven § 2 bokstav a) og d).

Dersom det kan fremlegges bevis for at boikottadressaten bedriver sosial dumping i strid med norske regler, vil en boikott av selskapet normalt anses som rettmessig. Etter at varsel er gitt, kan boikottoppfordrer også fremlegge boikottspørsmålet for tingretten, for å få en forhåndsvurdering av om en boikott kan anses rettmessig. I denne sammenheng kan boikottoppfordrer i noen tilfeller hente inn beviser mot boikottadressat etter tvisteloven kapittel 28 (bevisinnhenting utenfor rettssak), hvis det er fare for at bevisene på sosial dumping kan gå tapt. Det kan senere være en stor fordel å kunne dokumentere at det på tidspunktet for iverksettelsen av boikotten for eksempel ikke fantes lovmessige arbeidskontrakter, at timelister viser brudd på arbeidstidsreglene eller at lønnsslipper viser brudd på allmenngjøringsloven m/forskrifter.

Allmenngjøringsloven § 14 gir arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 en utvidet adgang til å iverksette boikott for å fremtvinge at vedtak om allmenngjøring følges opp."

Les hele drøftingen deres på link nedenfor. Og: Det er vel ikke nødvendigvis et spørsmål om enten/eller, men både/og? Boikott, kombinert med forbud.

Det snør, det snør

Det snør, det snør

Så langt jeg forstår er kommunens policy, og dermed også avtalene med de mange private aktørene, at veinettet med fortau, turveier og gang- og sykkelveier for boligveier skal brøytes innen 9 timer etter at det har kommet 5 cm snø, mens for hovedveier er det 2 cm.

Som en av de private aktørene, Vaktmesterkompaniet, sier på sine nettsider: «En brøyteavtale innebærer at vi kommer og brøyter uoppfordret etter hvert snøfall over 5 cm.»

Men problemet er jo da: Kommer det flere snøfall med mengde under brøytegrunnlag, blir det ikke brøytet. Det betyr at dersom det snør 4 cm hver dag en hel uke, men med lengre snø-opphold mellom snøfallene, kan snø-traktorene holde seg hjemme. Da har de ingen plikt til å rykke ut og brøyte.

Resultat av det blir veldig mye is og hjulspor.

Jeg kan ikke se at dette er en tilstrekkelig. Jeg har derfor utfordret Byrådet til å se på dette, og komme med en skriftlig orientering til bystyret.

En representant for Vaktmesterkompaniet - som etter anbud har kontrakten for Sentrum, Gamle Oslo, Grünerløkka, Sagene, St. Hanshaugen og Frogner - har bekreftet overstående på sosiale medier. (se under "les mer")

Hva er folks erfaringer og synspunkter her?

Bymelding - fiks gata mi

Bymelding - fiks gata mi

Kanskje irriterer du deg over feil eller mangler på fellesarealer som gater, torg, friområder, idrettsanlegg i byen, marka og indre Oslofjord. Det kan for eksempel være hull i veien, ødelagte lyktestolper eller skeive kumlokk. Da bør melde fra direkte til Bymiljøetaten i Oslo. Etter du har meldt inn en sak kan du følge den i appen eller nettsiden – og få tilbakemelding når den er utbedret.

Bymiljøetaten arbeider selvsagt konstant med å utbedre feil og mangler, men forutsetningen er naturligvis at de har fått kunnskap om at noe er ødelagt. Derfor er det bra at man innbyggere enkelt kan melde i fra dersom man ser noe som er i ustand.

Som nettstedet Folkepressen skriver: Endelig kan du si i fra om det irriterende gatelyset som ikke virker, det hullet i veien du ser hver dag eller det ødelagte gelenderet i parken. Nå har du ingen grunn til å klage – såfremt det du melder fra om blir fikset relativt raskt da. Nå kan du endelig si til noen du vil imponere litt «Den lyktestolpen der, den var i ustand i fire år den, helt til JEG tok ansvar og sa i fra. Da ble det fortgang i sakene, skal jeg si deg».

Og i farta la meg også nevne initiativet FiksGataMi, som dekker hele landet.

Dette heier jeg på.

Nye valutaer? Oslo er i ferd med å få sin egen!

Nye valutaer? Oslo har en egen!

«Tidsbank»-prosjektet bydelene Gamle Oslo, Nordstrand og Områdeløft Tøyen har under utvikling er spennende.

Timekred er en sosial valuta som stimulerer til frivillighet og deltagelse der det trengs, og bidrar til økt livskvalitet hos lokalbefolkningen. Hele tiden i godt partnerskap med kultur- og næringsliv. Dette kan f.eks. være

- Gå natteravn

- Gi dataopplæring

- Gi leksehjelp

- Engasjer deg i nabolaget ditt

Deltakerne tjener én Kred for hver time de gir til nærmiljøet sitt hos en av "tjene-partnere". Denne kan brukes på aktiviteter og opplevelser hos en av "bruke-partnere". Det jobbes nå med å få på plass bruke-partnere, men typisk vil dette være teater, konserter, ulike aktivitets- og treningstilbud, organisasjoner og tilbud i ditt nærmiljø.

TimeKred er støttet av Oslo kommune og inspirert av britiske «Spice Time Credits".

Dette heier jeg på!

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Leiegårdssalg: Kommunen må legge bedre til rette

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne. Noen forutsetninger må oppfylles:

- Leiegården må ha minst fem boliger (leiligheter).

- Leiegården må være solgt til ny eier.

- Beboerne må danne borettslag/eierseksjonssameie og oppfylle evt. andre krav.

- Beboerne må dokumentere at de kan klare de økonomiske forpliktelsene.

- Kommunen, (bystyret), må vedta å benytte forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Årlig er det i Oslo mellom 30 og 50 slike salg som kan utløse forkjøpsrett, men som vi vet: praktisk talt ingen av disse sakene ender i vedtak om forkjøpsrett.

Akkurat det er grunn til bekymring, og kommunen er nødt til å se på hva kommunen selv kan gjøre for at flere blir i stand til å bli eiere av egen bolig.

Og i bunn må det også ligge en bevissthet om at vi ikke skal anse det som et stort problem om noen forkjøpssaker havarerer, og kommunen blir sittende med en gård. En leiegård har en betydelig verdi som kommunen kan velge å beholde fordi vi trenger flere kommunale utleieboliger, eller kommunen kan selge gården videre.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Pause

Pause

De nærmeste 2-3 uker vil jeg ikke legge ut noe på bloggen min, men kommer nok sterkere tilbake.

Vil dog i begrenset grad være tilstede på Facebook.

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo 2018: Hva ønsker du ordfører og byrådsleder skal prioritere?

Oslo kommunes topp-ledelse ønsker selvsagt å lytte til hva byens innbyggere sier om de viktige prioriteringene.

Rett nok har vi gode prioriteringsdokumenter som byrådserklæringen og vedtatt kommunebudsjett for 2018.

Men nyttår er tidspunktet hvor vi alle tenker litt fritt om framtida. Litt om drømmer og forventninger, for deg selv og dine nærmeste, om lokalmiljøet og byen. Det kan være store saker som tar noe tid å løse, men det kan jo også være mindre ting som lett burde kunne ordnes.

Mitt spørsmål til deg er derfor:

Hvilke innspill og råd vil du gi til byrådsleder Raymond Johansen og ordfører Marianne Borgen for 2018? Hva bør de bruke makten, tida og hovedfokuset på? Hva ønsker du de først og fremst skal gripe fatt i?

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Oslo Handelsstands Forening har utfordret kommunen: Kommunen må utrede konsekvensene for handel og næringsliv når politikk utformes og gjennomføres. Som de sier: "Politikken må ta verdiskaping på alvor, for eksempel når nye regler for transport, gateleie og serveringsregler blir vedtatt."

Nå er en slik metode mye nærmere i bruk for Oslo.

Oslo kommune har bestemt at et byregnskap skal utarbeides, og i første omgang for sentrum av Oslo. Sentralt i regnskapet er informasjon om omsetning, og en måte å hente slike tall repetitivt og fra offisielle kilder. Byregnskapet forventes å bestå av ytterligere ulike elementer som eksempelvis antall bosatte, antall ansatte i næringslivet, fordeling på bransjer, reisevaner og fotgjengertrafikk, bruken av byrommet – bylivet og bymiljøets kvaliteter. Eier av tiltaket blir Plan- og bygningsetaten, som vil flette dette inn i sitt programarbeid Bilfritt Byliv. De utlyste nylig en anbudskonkurranse på Doffin om oppdraget.

Hogne Hove, assisterende direktør i Plan- og bygningsetaten, sier dette om byregnskapet for Oslo sentrum:

– Med Bilfritt byliv åpnes bykjernen i Oslo og gis tilbake til innbyggerne. Parkeringsplasser fjernes til fordel for mer byliv. Det gir nye forutsetninger for kulturliv, næring og den enkelte innbygger. Byøkonomi handler om markedskreftenes rolle som drivkraft i byutviklingen. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan markedet påvirkes av endringene som skjer i sentrum nå. Derfor har vi lyst ut et oppdrag om å lage en del av et byregnskap for Oslo, sier han blant annet.

Dette er interessant!

Med ønske om en god jul

Med ønske om en god jul

På en dag som dette er det naturlig å ønske god jul til mine venner, kolleger og forbindelser over det ganske land. Jeg vil la noen av de nærmere 16.000 som følger meg på sosiale medier representere noen av de grupper som i særlig grad trenger vår omtanke og gode ønsker for jula og det nye år.

En takk og de beste ønsker til Rune Aasen hos Sporveisarbeiderne, Stine Westrum i Velferdsetaten og FOs Tore Kristiansen. Alle fra yrkesgrupper som vet hva gode offentlige tjenester betyr. Og de beste juleønsker til Adelheid Firing Hvambsal i Bymisjonen som alltid varsler når hjelpetrengende trenger vår oppmerksomhet. Til Knut Skansen, konstituert biblioteksjef, som vet betydningen av et framtidsrettet hovedbibliotek. Og til Magnhild Sørbotten i Handikapforbundet som er på plass som en viktig alliert når funksjonshemmedes interesser er truet.

En god jul og takk til Arild Knutsen, Frelsesarmeens Frode Woldsund, leder i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin, og direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus Tone Ikdahl, som vet hva fattigdom, rus, psykiske lidelser og bostedsløshet betyr, og som er gode representanter for frivillig sektor. Takk til alle som står på for byens kanskje aller mest hjelpetrengende.

Og en hilsen til ansattetillitsvalgte Roger Dehlin, Line Orlund og Aina Skjefstad Andersen som takk for innsatsen de ansatte gjør, i skvisen mellom knappe budsjettrammer og hjelpetrengende innbyggere.

Oslos innbyggere skrotet den gamle B-gjengen, og ønsket en ny politisk ledelse i byen etter 18 år med høyrepolitikk. Velgerne er, heldigvis, utålmodige og forventer raske endringer. Det er bra, og med Raymond Johansen, Marianne Borgen, og med gruppelederne Sunniva Holmås Eidsvoll, Frode Jacobsen, Harald Nissen og Eivor Evenrud, har vi et godt lag. Ikke minst på grunn av Inga Marte Thorkildsen, Anna Tresse, Benjamin Endre Larsen og  Åsmund Strand Johansen. Selv er jeg tilstede på mitt kontor i Rådhuset, i 6. etasje vestre tårn, i folkets tjeneste. Ta kontakt.

Og ikke minst: julebudskapet er også et freds- og solidaritetsbudskap. La min julehilsen på vegne av alle fredsvenner gå til Frode Ersfjord i Nei til atomvåpen, Tuva Grims­gaard i Fredsrådet, Rune Berglund Steen i Anti-Rasistisk Senter og den aldri hvilende Palestina-aktivist Mads Gilbert.

Noen her nevnt, men ingen er glemt: God julehøytid ønskes dere alle og enhver, en julehøytid hvor det er grunn til å minne om at Jesus var en flyktning. I en av verdens rikeste stater sendes mange flyktninger ut av landet fordi vi ikke vil gi plass til dem i herberget. Derfor også en hilsen og generell appell til mine mange venner og kolleger i det politiske miljøet som er statsråder, statssekretærer, stortingsfolk, byråder, ordfører m.v. Hver og en av dere har et særlig ansvar for å følge opp den tydelige appellen fra norske biskoper og Kari Veiteberg: "Kirken har et ansvar overfor utsatte grupper i samfunnet, ikke minst for de som søker tilflukt hos oss fra krigs- og terrorutsatte områder i hele verden. Vårt samfunn har ressurser til å vise medmenneskelig raushet i møte med afghanske ungdommer som er livredde for å bli tvangsreturnert til en uviss skjebne."

Og aller viktigst en julehilsen til: min kjære kone Kjersti.

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

Biskop Kari Veiteberg: Vi skal fremje eit frigjerande evangelium

En tydelig preken Kari Veiteberg holdt da hun ble vigslet til biskop i Oslo domkirke 17. desember:

"Jesu tyngdepunkter ein annan stad enn lovforkynnaren og maktkritikaren Johannes. Jesus starte frå eit jordgolv, eit barn som ligge på eit jordgolv: Den minste i Guds rike. Det er ho som er utan makt, som ikkje kan handle, ho og alle andre av dei minste i Guds rike, er større enn Johannes, seier Jesus.

Kven er dei? Det er dei kyrkja kvar dag må halde fram med å finne ut av. Slik at dei verkeleg minste, dei som frys i hel om vi ikkje grip inn, dei som er avhengig av kjærleik og nåde utan krav, kan få høyre det tydeleg.

Kyrkja må øve seg og prøve på det nesten umoglege: På same tid adressere urett og maktovergrep og å gje kjærleik og omsorg, begge delar, utan å svekke verken evangeliet eller lova. For det viktige er jo at orda til Johannes blir ståande som ei utfordring til oss, og blir i dag i kyrkjene lese opp med sluttorda «slik lyder det heilage evangeliet». Setningane etter evangelieteksten fortel koss det gjekk vidare med Johannes: Han blei for nærgåande og ubehageleg for landsfyrsten Herodes og vart kasta i fengsel.

Det kostar å vere profetisk. Det er ikkje behageleg. Men vi kan ikkje late vere. Vi skal fremje eit frigjerande evangelium. No. Derfor er kyrkja stadig opptatt av kven som målber slik profetisk kritikk av makthavarar og samfunnsstrukturar i dag,"  sa hun blant annet.

Les hele prekenen under "les mer." For meg som ikke hører til kirken er dette interessante tanker.