Annet

Hausmannsgate 42: Hvis riving og nybygg må Urbanium betale mer for tomta

Hausmannsgate 42: Hvis riving og nybygg må Urbanium betale mer for tomta

Urbanium har søkt om å få rive Hausmannsgate 42 pga. gårdens svært dårlig stand. De ønsker et nybygg. Gården var – og er – fullstendig nedslitt og sterkt angrepet av sopp og råte. Urbanium og de andre tilbyderne var klar over dette når de leverte sine tilbud, og tilstanden er ikke forverret siden den gang. Reguleringsplanen la til grunn at gården ikke skulle rives, men rehabiliteres.

I SV er vi åpne for å revurdere reguleringsplanen på dette punkt, men da dette endrer økonomien – lønnsomheten – for utbygger er det ut fra likebehandling av andre tilbydere viktig å følge det som står i salgsavtalen mellom Urbanium og Oslo kommune om en slik situasjon: I punkt 23 heter det at dersom det skjer en omregulering som øker verdien på en av tomtene skal det foretas et etteroppgjør som tilsvarer  verdiøkningen.  Dette er en skal-bestemmelse, og avvik fra dette er en endring av kontrakten, og kan bare vedtas av bystyret.

Realisering av planene for Hauskvartalet er forsinket. I SV er vi utålmodige, og tempoet fra utbyggers side bør nok skrus opp mange hakk.

Les mitt innlegg i bystyret i går nedenfor.

Marianne Borgen: Når Regjeringen svikter kampen mot økte forskjeller må vi sammen slå tilbake

Marianne Borgen på Youngstorget: Når Regjeringen svikter kampen mot økte forskjeller må vi sammen slå tilbake

Ordfører Marianne Borgen på Youngstorget i dag:"Det mest dyrbare med norsk kultur og Norge er ikke fjorder og fjell. Det er sterke felleskap, små forskjeller og høy grad av tillit. Norge ble bygget som et land for de mange. Arbeidsfolk og fagbevegelsen kjempet og vant. Sånn fikk vi et arbeidsliv der ingen skulle stå med lua i hånden. Sånn fikk vi en velferdsstat med et sikkerhetsnett for oss når vanskelige dager kommer. En trampoline å ta sats på, så vanlige folk sine drømmer kunne bli til virkelighet.

Men 1 mai er også en viktig kampdag. For nå er det mest dyrbare med Norge truet. Forskjellene øker. Utrygghetene i arbeidslivet øker. Det siste tiåret har de 10 prosent best lønnede fått massiv lønnsvekst mens vanlige lønnsmottakere har blitt hengende etter.

Vi ser nå et gryende opprør. Barnehageopprør. Barnevernsopprør.  Barselopprør. Høyre-regjeringen bygger ned velferdsstaten. Erna Solberg har alltid råd til skattekutt til de med mest fra før, men ikke råd til å hjelpe de som trenger det mest.  Når Regjeringen svikter kampen mot økte forskjeller må vi sammen slå tilbake. Som Ordfører i Oslo kjemper jeg hver dag for å være en motkraft til den blå blå regjeringen. Vi jobber og kjemper for et Oslo med små forskjeller, en inkluderende og raus by, med plass til alle.

FOR Når vi står sammen er det nesten ingen grenser for hva vi kan få til," sa hun blant annet i sin appell.

Les hele teksten nedenfor.

1. mai på Youngstorget: Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt

1. mai på Youngstorget: Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt

Jeg oppfordrer deg til å delta i 1.mai-arrangementene der du bor. 1. mai-arrangementet på Youngstorget starter kl. 11:20 og demonstrasjonstoget går kl. 12:45.

LO i Oslos 1. mai-paroler 2019:

• Nei til økte forskjeller, budsjettkutt og velferdsprofitører – Stem rødgrønt

• Styrk tariffavtalene – Slå tilbake angrepene fra Spekter, Virke og NHO

• Rettferdig omstilling – 100.000 nye klimajobber

• Forby bemanningsbransjen – Start med byggeplassene rundt Oslofjorden

• Ja til folkestyre og faglige rettigheter – Ut av EØS

• Boliger for alle – Bygg ikke-kommersielt – Fjern gjengs husleie

• Ja til Ullevål sykehus – Stopp Gaustad – Bygg ut Aker for hele Groruddalen

• Stans ny kald krig – Forby atomvåpen

• Anerkjenn Palestina – Boikott Israel

• Bekjemp høyreekstremisme og hatefulle ytringer

• Gjenreis AFP, snu pensjonsreformen og styrk folketrygden

• Vi krever likelønn – Nei til forskjellsbehandling

• Hele og faste stillinger – 6 timers dag/30 timers uke for alle

Oslo SVs paroler er:

- Profittfri velferd!

- God og gratis aktivitetsskole til alle 1.- 4. klassinger i hele byen!

- Alle skal ha råd til bolig: En tredje boligsektor.

- Styrk kollektivtrafikken! Ingen skal være avhengig av bil til jobb, skole og barnehage.

- Ei framtid fri for atomvåpen

Bymisjonen: Vi voksne har sviktet

Bymisjonen: Vi voksne har sviktet

Som ikke-kristen er jeg alltid fascinert av Kirkens Bymisjons aktive samfunnsengasjement.

Korsvandringen i Oslo sentrum hver langfredag er en del av dette engasjementet. Når prosesjonen stoppet opp utenfor Stortinget var f.eks. dette budskapet:

"I fjor var 68 millioner mennesker på flukt i verden. På flukt fra borgerkrig, forfølgelser og miljøkatastrofer. Aldri har så mange mennesker vært på flukt. Mange dør på reisen, for eksempel i sin krevende ferd over havet fra Afrika til Europas kyst. Mange blir utsatt for menneskehandel og lever under ekstreme forhold.Mange får aldri stablet livene sine på bena.Miljøkatastrofene vil øke i omfang. Mange barn og unge er redde for fremtiden sin. Vi voksne har sviktet.

La oss be: Nådige Gud! Jordens sår er dine sår.Hjelp oss å snu før det er for sent! Gud, beskyttalle mennesker på flukt i verden og for dem som kommer til Norge og Oslo. Hjelp oss å skapeen rettferdig og barmhjertig miljø-og flykningpolitikk. Vern om papirløse og asylsøkere i vår by og vårt land, vern ombarn på asylmottak og enslige mindreårige asylsøkere."

Les programheftet,og budskapet på de forskjellige steder man stoppet underveis.

Den glemte boligpolitikken

Den glemte boligpolitikken

Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest.

"Det virkelige problemet med leiemarkedet er leiepolitikken – eller mangel på sådan. Leiemarkedet er for lengst deregulert, og å snakke om å gjeninnføre husleiereguleringen er som å banne i kirka. Bostøtta har krympa inn til en særordning for en liten gruppe vanskeligstilte og husleieloven er skreddersydd for småskala-utleiere med behov for et fleksibelt leieobjekt. For å bedre forholdene for de som må leie, trenger vi mer enn tiltak mot hyblifisering. Vi trenger en bedre statlig og kommunal bostøtte, og den kommunale bostøtten i Oslo må inkludere det private markedet og ikke bare de som bor kommunalt. Vi må få den kommunale boligsektoren på rett kjøl – og vi trenger en større kommunal og ideell boligsektor. Vi trenger en dreining fra private til profesjonelle utleiere, og Husbankens virkemidler for å stimulere til dette bør styrkes. Vi må styrke retten til bolig og retten til et godt bomiljø for vanskeligstilte gjennom sosiallovgivningen og vi trenger å revidere leiemarkedets mest grunnleggende reguleringsverktøy – husleieloven," skriver Leieboerforeningens Anne-Rita Andal blant annet i Dagsavisen.

Les mer nedenfor, under "les mer."

Teknologien kommer – men hvem skal eie den?

Teknologien kommer – men hvem skal eie den?

Trikkefører Linda Amundsen er klar:

"Uansett hva fremtiden vil bringe, er det viktig at vi former og skaper en fremtid der vi legger til rette for det beste for den allmenne befolkninga. Der vi har en offentlig styring av infrastrukturen som skal drifte og være bærende i den nye teknologien. Slik vi i dag holder på innenfor kollektivtrafikk og samferdsel er ineffektivt, kostbart og lukrativt for de utvalgte få. Der vi har ferger som legger til ved Aker Brygge som for lengst burde vært anlagt med landstrøm, men som anbudselskende selskaper som #ruter trenerer i det lengste i sin søken etter tilbydere. Mens Sporveien, 50 meter fra bryggekanten, har likestrøm infrastruktur med 750 V som bare hadde tatt et par dager å legge opp. Men igjen, da er det ingen som tjener penger på prosjektet annet enn at Oslo kommune hadde spart en god håndfull med millioner som kunne vært brukt til andre tiltak for befolkninga.

Vi kan ikke ha en fremtid der ethvert privat firma skal finne opp «hjulet på nytt», hver gang en ny teknologi kommer. En trenger ikke være rakettforsker eller ingeniør for å forstå at dersom man driver en bedrift i privatregi, er målet å tjene mest mulig, og bruke minst mulig penger. Når førerne forsvinner sammen med ulike typer driftsteknikere, operatører og lignende, blir det neste man kan spare inn på sikkerhetstiltak. Med regjeringas velsignelse eller ikke. Derfor må det offentlige inn og ta en helhetlig styring av spesielt kollektivtrafikken. Utbygging, utvikling og effektivitet vil aldri kunne skje om man har private selskaper som kjemper om hvem som kan tjene mest mulig med minst mulig innsats," skriver Linda Amundsen blant annet.

Les hele hennes artikkel under "les mer."

Sjakk-VM i Oslo?

Sjakk-VM i Oslo?

En gruppe har tatt initiativ til at Oslo skal søke om å få sjakk-VM i 2020. Til Oslo kommune skriver gruppa blant annet:

"Norge er i en særstilling når det kommer til sjakkinteresse. Minst 1 av 10 spiller sjakk på mobilen, nettbrett, eller i biblioteker, på caféer ogi sjakklubber jevnlig. Sannsynligvis er tallet mye høyere etter de siste års Magnus-boom. 25 % av norske sjakkspillere holder til i Oslo. Leegger man til områdene i intercity-triangelet, dekker dette rundt halvparten av norsk sjakk. Oslo er det naturlige befolknings- og sjakksenteret i Norge.

Dette gjør at Oslo kan skape tidenes sjakk-VM. Med fokus på folkeliv og åpenhet, vil Oslo gå foran og vise hvordan et sjakk-VM kan være en enorm folkefest i november. Med en femte seier i sjakk-VM vil Magnus Carlsen bli en av tidenes største sjakkspillere. Og muligens også en av tidenes største idrettsutøvere i Norge, i en verdensidrett som flere hundre millioner spiller på jevnlig basis. Dette bør skje på hjemmebane i Norge, i Oslo."

Og gruppa har allerede tanker om hvor VM-matchen bør foregå:

"Øverst på ønskelista er gamle Deichmann hovedbibliotek. Dette er et stort nok lokale, med majestetisk arkitektur, som samtidig stårtomt/delvis tomt fra 2020. Det er sentralt, og innenfor 10 minutters gange fra Jernbanetorget, hvilket gjør det perfekt for tilreisende. Ved å overta Deichmann sommeren 2020, og lage det som et sjakksentrum høsten 2020, vil vi

• Skape et unik sjakksentrum og sjakkhus for barn og unge hele høsten 2020, som kulminerer i VM-kampen november 2020.

• Øke markedsverdien på bygget for Oslo kommune gjennom daglige sendinger på NRK i beste sendetid, samt å vise muligheten til Deichmann som et flerbruksbygg

• Utsette salget av bygget et halvt år, så kommunen har bedre tid til å jobbe fram en god avtale Nye Deichmann."

De søker om 15 millioner i støtte fra Oslo kommune, og 10 millioner fra Staten.

Hva mener du om initiativet?

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen!

«Forsvar selvbestemt abort – Fjern nemndene!» Dette er årets hovedparole ved 8.-marsmarkeringene i Oslo.

Som arrangørene skriver:

"Det er helt utrolig at en norsk regjering i våre dager har valgt å bruke kvinners abortrettigheter som forhandlingskort.

Men vi er ikke bare forbanna for rettighetene vi står i fare for å miste, vi er også forbanna for rettighetene vi enda ikke har. Hvorfor er det fremdeles slik i dag, at abortnemnder gis makt til å vurdere kvinners muligheter til å ta abort mellom uke 12 og 18?

Kvinner bør gis god nok informasjon til å kunne ta informerte valg om egen kropp. Ingen vil noen gang kunne være bedre egnet til å gjøre en sånn vurdering."

I Oslo: Møt opp på Youngstorget i ettermiddag kl. 18.00.

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Korttidsutleie av leiligheter: En halvhjertet lovrevisjon

Regjeringen har lagt forslag for Stortinget om at korttidsutleie av leiligheter i sameier begrenses til 90 dager pr. år. Med korttidsutleie menes utleie i inntil 30 dager sammenhengende. Korttidsutleie skjer først og fremst gjennom Airbnb. Arnved Nedkvitne er kritisk til lovforslaget:

"Lovgivere går ut fra at flertallet av de som eier leiligheter i et sameie bor i den leiligheten de eier og at styret valgt av eierne derfor også uttrykker ønsker hos beboerne. Ingen av de tre styremedlemmene i vårt sameie bor i sameiet sist jeg kontrollerte dette. I dag er det et åpent spørsmål om styret i et sameie fremmer beboernes eller spekulantenes interesser.

Det som i dag kan sette grenser for spekulantene, er lovgivning som omfatter både korttids og langtids leie. Interessemotsetningene mellom fastboende og investorer er reelle. De siste holder ikke sine leiligheter ved like, det blir lekkasjer til leiligheten under, skader på byggets murverk, golv må brytes opp og det må betales gjennom fellesskapets forsikring. De ønsker derimot «forskjønnelser» av fellesareal og inngangsparti som gir potensielle leietakere et førsteinntrykk av høy standard. For fastboende betyr det ikke noe at garasjeporten har fått ei skramme, men for en eiendomsspekulant er det så viktig at de gjerne bruker fellesskapets penger for å få den erstattet. Flere slike utgifter må nedbetales gjennom lån og høyere husleie. Da har spekulantene flyttet og vi som bor der på lang sikt må betale for en utgift som bare har tjent spekulantene.," skriver Nedkvitne, som mener lovforslaget også burde sikre selveieres interesser vis-a-vis investorer som leier ut i mer enn 30 dager av gangen.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Flere mindre leiligheter i indre bydeler?

Oslo kommune har gjennom flere år hatt leilighetsnorm, med ulikt innhold, og primært virkeområde i bydelene Gamle Oslo, Sagene, Grünerløkka og St. Hanshaugen. Denne innebærer at ingen nye sentrumsnære boliger skal være under 35 kvadratmeter, og 40 prosent av boligene i nye prosjekter skal være over 80 kvadratmeter. På oppdrag fra Boligvekstutvalget har Plan-og bygningsetaten evaluert normen. Evalueringen viser at normen virker etter hensikten. Flertallet i Boligvekstutvalget foreslo likevel å justere normen. Mindretallet anbefalte at normen videreføres som i dag.

Flertallet i Boligvekstutvalget foreslår å endre leilighetsnormen i en periode for å legge til rette for flere mindre leiligheter i indre bydeler. Argumenter for dette er at det er en høy andel aleneboende i Oslo, og mange unge etablerere som etterspør en mindre bolig i de indre bydelene. Det å legge til rette for etterspørselen i markedet vil gi økt utbyggingstakt, gi flere lønnsomme prosjekter raskere og motvirke prisveksten ved å øke tilbudet av små og mellomstore leiligheter. Forslaget innebærer ikke å avvikle normen, men å øke andelen mindre leiligheter til 50%, og senke arealkravet til 75 m² for de store leilighetene.

Mindretallet ønsker å beholde gjeldende norm, fordi å bygge flere små leiligheter i områder der det allerede er overvekt av slike, kan gi for lite variasjon i tilbudet og beboersammensetningen, og for hurtig flyttetakt blant beboere, slik at bomiljøene kan bli ustabile og påvirkes negativt. Det er også slik at andelen små husholdninger er spredt over hele byen, og at kommunen heller burde vektlegge å bygge flere mindre og små leiligheter i villaområdene i ytre by enn i indre by, for å møte dette behovet.

Boligvekstutvalget anbefalte å prioritere mindre leiligheter i de deler av ytre by som har overvekt av store boliger. Plan- og bygningsetaten anbefaler at normen videreføres som i dag.

På bakgrunn av at normen fungerer etter hensikten anbefaler byrådet overfor bystyret at normen videreføres som i dag. Saken skal nå behandles av bystyret.

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Ny designmanual og ny visuell identitet for Oslo kommune

Byrådet sender nå fram forslag til bystyret.

Oslo kommune har en designhåndbok fra 1997 og uklare retningslinjer for hvordan Oslo kommune skal kommunisere visuelt. Det benyttes over 200 ulike logoer og visuelle identiteter i kommunen som fører til at Oslo kommune fremstår fragmentert. Det er kostbart å forvalte mange logoer, og vanskelig å se hva felleskapets midler går til. Innbyggerne får ingen samlet oppfatning av hvilke tjenester, tilbud og opplevelser kommunen står bak. Utvikling og vedlikehold av visuelle identiteter koster kommunen anslagsvis over 40 millioner kroner i året.

Byrådet fremmer nå forslag om ny designmanual og felles visuell identitet for Oslo kommune. Felles visuell identitet skal styrke Oslo kommune som énaktør. Kommunikasjonen skal fremstå helhetlig og det skal tydelig fremgå hvilke tjenester, tilbud og opplevelser Oslo kommune står bak.Ny designmanual for Oslo kommune skal inneholde maler, visuelle komponenter, designverktøyog mediearkiv for å gi ansatte den hjelpen de trenger for å jobbe med helhetlig og profesjonell visuell kommunikasjon.

Felles visuell identitet for kommunen er basert på bybildet i Oslo. Den består av en ny skrifttype for Oslo, fargepalett hentet fra byen og en Oslologo basert på byvåpenet. Oslologoen skal erstatte kommunens 200 logoer. Det foreslås at Oslo kommunes byvåpen og byflagg fortsatt kan benyttes ved historiske og høytidelige anledninger.Oslo kommunes designmanual skal gjelde for alle virksomheter i Oslo kommune som rettssubjekt, herunder de folkevalgteorgan, etater, bydeler og foretak.

Byrådet avgir saken denne uka, og så skal bystyrets finanskomite innstille overfor bystyret. Kom gjerne med dine innspill.