Annet

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

Brød med bismak: Streik på Godt Brød i Nydalen

På Godt Brød i Nydalen får ikke de ansatte lønna de skal ha og blir nektet tariffavtale. Derfor er det nå streik i Nydalen. Det er ansatte som er organisert i Fellesforbundet som krever rettferdig lønn, trygghet på jobb og medbestemmelsesrett. Dette kan de få gjennom en tariffavtale, men arbeidsgiver nekter.

Som Fri Fagbevegelse skriver: "Grytidlig om morgenen den 15. februar samler noen få sjeler seg i mørket utenfor Godt Brød i Nydalsveien 33 i Oslo. Én etter en drar de hver sin knallgule vest nedover overkroppen. Flere kommer til, med ett er de mange. «Brød med bismak» står det på løpeseddelen de deler ut til kaffetørste forbipasserende. På det lille papiret forklarer de hvorfor de krever tariffavtale. Arbeidsgiver nekter fortsatt å gi etter. Ti måneder etter at ansatte organiserte seg, er det nå duket for streik.

I går ettermiddag ble det holdt appeller utenfor Godt Brød i Nydalen. Forbundssekretær Kine Asper manet til kamp mot useriøse aktører i arbeidslivet: - Nok er nok. Når arbeidsgiver nekter oss grunnleggende rettigheter, ei rettferdig lønn og tariffavtale, da kjemper vi! I LO-forbundene er vi nesten en million medlemmer og vi står sammen, vi mobiliserer når noen trenger støtte. Og vi er kjent for én ting. At vi aldri gir oss!

Jeg oppfordrer til å støtte de ansatte i denne viktige kampen. 20. febr: Streiken er avsluttet og tariffavtale inngått.

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Klok politisk praksis er bl.a. å skape flertall gjennom allianser

Hva er vanskelig i rollen som bystyremedlem? Dette er et av spørsmålene det ønskes at jeg svarer på når jeg de siste ukene har møtt gymnasklasser som er på besøk i Oslo rådhus som en del av demokratiopplæringen.

Og det er kanskje særlig to situasjoner som isolert sett kan være vanskelig:

Det har vært situasjoner der jeg har ønsket å stemme annerledes enn bystyregruppen min.

Det hender at folk ute i byen, og andre partier, utfordrer SV og spør: Hvorfor stemmer dere ikke for forslag dere reelt sett er for?

Dette prøver jeg å svare på nedenfor.

Hvordan ser du på dette?

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

Oslo har vedtatt en kommuneplan fram mot 2040 - samfunnsdelen

I bystyret i går vedtok vi den nnye kommuneplanen, - samfunnsdelen. Arealdelen skal behandles senere. Noen av poengene jeg la vekt på:

Over 1200 flere unge i Oslo fikk i fjor sommerjobb. Nå kan studenter bo i Pastor Fangens vei med nesten halvert husleie, i bytte mot at de tilbringer 30 timer i måneden sammen med sine eldre naboer. Vi tror på gode generasjonsmøter.

Store økonomiske forskjeller mellom folk er som gift for samfunnet. Vi må jobbe målrettet for å utjevne sosiale og økonomiske forskjeller mellom folk i våre ulike bydeler og gi alle folk like muligheter.

9 av 10 barn av foreldre med innvandrerbakgrunn er født i Norge. De er våre barn. Vi skal ha like store forventninger til, og like høye ambisjoner, for dem som til våre barn med etnisk norsk bakgrunn. Vi skal kompensere for lav inntekt og lav utdanning hjemme – for alle barn!

Oslo vil være bedre rustet mot år 2040 med en rød-grønn politikk. Et samfunn med små økonomiske forskjeller. Derfor trenger vi en radikal omfordeling. Vi skal forsvare fellesskapsløsninger.

Les hele innlegget mitt nedenfor, under "les mer."

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Finansbyråd Robert Steen: Vi trenger hele og faste stillinger

Finansbyråden i Oslo er tydelig:

"Som arbeidstaker - tenk deg inn i en situasjon hvor du fra neste mandag kun har 40% jobb (to dager i uka) og 40% lønn. Tenk deg inn i en situasjon hvor de du jobber sammen med er nye, andre mennesker hver gang du kommer på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke selv bestemmer når og om du skal på jobb. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke har tilknytning til en arbeidsgiver, til en organisasjon som ivaretar deg og investerer i deg og din kompetanse som arbeidstaker....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du fått familieøkonomien til å gå rundt?

2) Ville du vært motivert?

3) Ville du vært effektiv?

4) Ville det påvirket fravær?

5) Ville dette vært noe for deg?

Som arbeidsgiver - tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg kun kommer på jobb 2 dager i uka. Tenk deg inn i en situasjon hvor de som jobber for deg er nye mennesker hver gang du møter de. Tenk deg inn i en situasjon hvor du ikke kjenner de som jobber for deg....

Og så svar på spørsmålene;

1) Ville du investert i deres kompetanseutvikling?

2) Tror du de ville levere maksimal effektivitet?

3) Tror de disse ville vært bedriftens mest kreative arbeidstakere?

4) Tror du disse vil være stammen i bedriftens bærekraft over tid?

5) Ville dette vært noe for deg?

Jeg tror alle som har lest så langt mistenker hva mine svar på ovennevnte spørsmål er. Men allikevel ser vi en sterk fremvekst av et arbeidsmarket med svakere tilknyningsforhold i flere og flere sektorer. Ofte er dette dessverre drevet av ønsket om kortsiktig økonomisk gevinst og ikke samfunnsmessig bærekraft. Utviklingen gjemmer seg også under ulike navn; «konsulenter», «deltid», «midlertidige», «bemanningsbyråer», «selvstendige», «innleie», osv - kreativiteten er stor. Jeg tror på et arbeidsliv basert på faste ansatte i 100% stillinger som grunnregel, og jeg tror styrende politikere har et medansvar for å sikre dette. Derfor innførte vi Oslo-modellen for et anstendig arbeidsliv rettet mot bygg- og anleggsbransjen i Oslo regionen tilbake i 2017. Og med den meget positive erfaringen vi har herfra overfører vi den samme tenkningen i dag til helse- og omsorgssektoren," skriver Robert Steen.

Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Kunstbyen Oslo: Bystyret skal vedta en kunstplan

Neste uke legger byrådet fram forslag til en kunstplan for Oslo.

Byrådet har store ambisjoner for kunst- og kulturpolitikken i Oslo. Et sentralt mål er at flest mulig skal få utøve og oppleve kunst og kultur, uavhengig av økonomi, bosted og alder. Det vektlegges kulturell infrastruktur, en aktiv utsmykkingspolitikk for byens offentlige rom, og at Oslo skal forsterke sin rolle som internasjonal kulturby. «Kunstbyen - Oslo kommunes kunstplan» er en helhetlig strategi for kunstfeltet i Oslo. Kunstplanen bygger på kommunens mål og planer, særlig de eksisterende planene på kunst-og kulturfeltet.

Kunstplanen retter seg i hovedsak mot det profesjonelle kunstfeltet, men skal samtidig komme Oslos befolkning og besøkende til gode. Hele Oslo skal styrkes som kunst- og kulturby. Ambisjonene er av både kortsiktig og langsiktig art, ettersom en del av utfordringene på feltet krever løsninger over et lengre tidsperspektiv. Kunsten skal gjøres mer tilgjengelig for innbyggerne i byen og publikum for øvrig, der de ferdes og oppholder seg. Et sentralt mål med kunstplanen er å styrke Oslo som arbeidssted for kunstnere. Tiltak i kunstplanen legge til rette for at Oslo utvikler sin rolle som internasjonal kunstby, i samspill med kommunens internasjonale arbeid for øvrig.

For å nå målene med kunstplanen foreslår byrådet en rekke ulike tiltak, herunder å opprette en ordning for formidling av kunst til barnehagebarn, kartlegge Oslos kulturelle infrastruktur og vurdere framtidige arealbehov, støtte kunstnerdrevne produksjonsfellesskap, initiere et prøveprosjekt for å ta i bruk utstillingsavtalen ved visningssteder som får tilskudd av Oslo kommune, samt å øke profileringen av Oslo som kunst- og kulturby gjennom styrket samarbeid med turist- og næringslivsaktører.

Byrådet foreslår tre hovedmål for kunstplanen:

1. Kunst skal være tilgjengelig for alle i byen

2. Oslo skal ha gode vilkår for kunstproduksjon og visningssteder

3. Oslo skal utvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring

Planen skal nå behandles av bystyrets kultur- og utdanningskomite, og så vedtas av bystyret. Et godt forslag til kuntplan kan sikkert gjøres bedre. Bruk derfor din mulighet til å påvirke ved å henvende deg til komiteens medlemmer, eller skriv dine kommentarer/innspill nedenfor.

No hate - dugnad mot netthat

No hate - dugnad mot netthat

No hate oppsto som et resultat av en Facebook-post som engasjerte over 120 mennesker i en dugnad mot netthat​. Målet med dugnaden var å utvikle innsikt, ideer og løsninger for å bekjempe netthat på nye måter. Gjennom dugnadsarbeidet så de et stort behov for en organisasjon som jobber for å bekjempe netthat på fulltid. Derfor har de etablert No hate, en politisk og religiøs uavhengig organisasjon som er åpen for alle som vil bekjempe netthat.  

No Hate skal jobbe for å mobilisere flest mulig i kampen for en trygg samfunnsdebatt ved å utvikle verktøy for å bekjempe netthat. ​De vil hjelpe de som rammes av netthat med å håndtere situasjonen og de vil initiere ny forsking og utvikle relevant teknologi som gjør det tryggere å ferdes på nett. De ønsker også å stille myndighetene til ansvar, slik at de gir arbeidet med å bekjempe netthat en høyere prioritet enn det har i dag.  

Vil du hjelpe dem i kampen mot netthat? Ta kontakt med Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.  

Les nærmere om prosjektet: Dugnad mot netthat: - Ondskapen seirer når gode mennesker ikke gjør noe (Aftenposten), Hetser på nett fordi man kjeder seg (NRK), Går til kamp mot hat på nett (NRK), Preben Carlsen skal bekjempe netthat: - Et enormt problem (Kampanje), Dugnad mot netthat (Preben Carlsen på Medium), og Dugnad mot netthat er i gang, bli med du også (Preben Carlsen på Medium)

Les de nærmeste planer under "les mer."

Oslo – den lovløse byen. Eller: hvor mange polakker må brenne inne?

Oslo – den lovløse byen.  Eller: Hvor mange polakker må brenne inne?

Roger Pihl utfordrer som dagens gjesteblogger:

"Ja, det er et retorisk spørsmål. Det er jo slett ikke sikkert det blir polakker som kommer til å brenne inne. Det kan like gjerne være etniske nordmenn, pakistanere eller folk fra Litauen. Natt til 9. november 2008 omkom sju polakker i en brann på Gulskogen like utenfor Drammen, i en utleiebolig som huset 22 mennesker. Det samme kan skje i Oslo.

Når som helst, fordi plan- og bygningsloven er en sovende lov i Oslo. Verken Plan- og bygningsetaten eller Brann- og redningsetaten har den fjerneste idé om hvor mange soverom det er i byens hus eller hvor mange mennesker som bor der.

Etter atten år med ulike høyrestyrers laissez-fairepolitikk hersker det bygningsmessig anarki i Oslo. Det er fritt fram. Det er bare å ta seg til rette. Vil du bygge på en etasje, er det bare å bygge på en etasje. Vil du anlegge parkeringsplasser i en park, er det bare å anlegge parkeringsplasser i en park. Vil du legge en elv i rør for å få større tomt, er det bare å legge elven i rør selv om Byrådets vedtatte politikk er å åpne bekker og vassdrag. Ikke spør, bare gjør det. Ingen bryr seg. Jo mer du gir blaffen, jo større belønning får du.

Venstresiden kan gå til valg på at dette skal de gjøre noe med, dersom de vinner valget til høsten. Venstresiden kan gå til valg på at hvis vi skal ha en plan- og bygningslov, så skal vi jaggu følge den også," utfordrer gjesteblogger Roger Pihl blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Dag Seierstad: På kne for Bryssel

Kan EU gi mennesker mot til å ta opp kampen mot de høyre-ekstreme utfordringene? spør Dag Seierstad.

"EU-kommisjonen har lagt fram et forslag til direktiv som har provosert store deler av det politiske EU-samfunnet. Det nye direktivet handler om noe så bagatellmessig som hvordan EU-kommisjonen skal informeres om forhold som omfattes av det tjenestedirektivet som etter hard strid med den europeiske fagbevegelsen, ble vedtatt i 2006. Likevel har det utløst politiske jordskjelv.

Tjenestedirektivet har som formål å øke handelen med tjenester på tvers av nasjonale grenser innad i EU. Tjenesteytere i alle EU-land skal ha rett til å yte tjenester i andre EU-land på lik linje med innenlandske tjenesteytere.

Det er EU-kommisjonen som overvåker at direktivet fungerer som det skal i EUs 28 medlemsland – og som reagerer hvis direktivet brytes. Da er det mye å passe på.

EU-kommisjonen har kommet til at det ville være bedre om EU-statene blir pålagt å varsle når det planlegges beslutninger som angår tjenestedirektivet slik at Kommisjonen kan godkjenne eller avvise dem før beslutningene vedtas. Det nye direktivet pålegger derfor både sentrale, regionale og lokale myndigheter å sende forslag om slike beslutninger til EU-kommisjonen minst tre måneder før beslutningene skal fattes. Så har Kommisjonen tre måneder på seg til å godta – eller ikke godta – det som foreslås.

Det starta med at bystyret i Amsterdam i september vedtok at direktivet må trekkes tilbake fordi det «rammer handlefriheten til lokale myndigheter og truer det lokale demokratiet». Vedtaket var enstemmig! Det neste som skjedde, var at 75 organisasjoner i løpet av få dager undertegna et opprop som protesterte mot at direktivet ville gjøre det vanskeligere for en kommune å omgjøre privatiserte tjenester til kommunale. Fra parlamentene i Italia, Østerrike, Frankrike og Tyskland () kom det skarpe protestvedtak. Parlamentet i Østerrike mente at direktivforslaget måtte avvises fordi det «griper djupt inn i medlemsstatenes suverenitet», mens den tyske Forbundsdagen fastslo at forslaget «er i strid med EU-traktaten»"

Les hele Seierstads artikkel nedenfor.

Elevopprør mot mobilforbud

Elevopprør mot mobilforbud

Denne uka har det vært mye fokus på spørsmål om det skal være mobilforbud på skolene.

"Opprøret" startet på en ungdomsskole i Ski. Som NRK skriver: "Da Haugjordet ungdomsskole startet opp igjen etter sommeren var noe annerledes. Det var færre ungdommer sittende i de lange skolegangene i friminuttet, bøyd over små lysende skjermer. Det var flere i kantina, mer liv og lyd i klasserommene. For ungdommene på Haugjordet har ikke lenger lov til å ha mobiltelefon i skoletiden. De må sjekke den inn på et «hotell».

En gruppe på mellom 40 og 50 ungdommer har i høst startet det de kaller et slags lite parti. Først kalte de seg «Mobilfri skole-protestantene», nå kaller de seg «Folkets autoritet». Gruppa vil at elevene skal få større innflytelse over det som skjer på skolen. Målet er å få mobiltelefonen tilbake i lomma og i skolehverdagen. Leder for gruppa, Kevin van der Staal (15), forklarer at for hans generasjon er mobiltelefonen en stor del av hverdagen, og noe ungdommer trenger for å kunne leve et normalt liv.

Rektor på Haugjordet ungdomsskole, Katti Anker Teisberg, forklarer at det å bli mobilfri ikke handler om å straffe elevene, men er et ønske om å kunne gi elevene et trygt og godt læringsmiljø.

Hun sier at lærerne ikke hadde kontroll over telefonene i undervisningssituasjoner. Mobilene forstyrret mye, og det kreves en god del oppmerksomhet for å være i stand til å lære.

– Tidligere har vi hatt litt uro i elevgruppa med uthenging, utestenging, trakassering på ulike sosiale medier. Det var avtaler om å møtes for å slåss. Nå er det blitt mindre av det," sier hun til NRK.

Her er opplagt meningene delte. Hva mener du?

Sara Bell: Fem bud for fagbevegelsen

Sara Bell: Fem bud for fagbevegelsen

Leder av Fagforbundet i Bergen, Sara Bell, har formulert fem bud for fagbevegelsen. Et av budene er:

"For det første må fagbevegelsen aldri, aldri begrense sin interesse og sitt nedslagsfelt til sine egne medlemmer, vi skal og vi må være en bevegelse som ikke godtar fattigdom, diskriminering eller andre former for strukturell vold og undertrykkelse. Både i og utenfor egne rekker.

Fagbevegelsen må fortsatt stå fremst i kampen for universelle menneskerettigheter, og et godt sted å begynne hadde vært å kraftfullt forsvare barnekonvensjonen som systematisk brytes i statens behandling av barn på flukt, eller med irregulære migranter og asylsøkere, som lever med hårreisende og ulovlige arbeidsvilkår, men som vi aldri ser i våre rekker."

Les hele teksten nedenfor.

Med ønske om et godt nytt år

Med ønske om et godt nytt år

Jeg ønsker de mange som følger meg på sosiale medier et riktig godt nytt år, og håper at jeg også i 2019 kan gjøre en akseptabel innsats i folkets tjeneste som bystyremedlem.

Noen står mer enn andre i en kritisk situasjon, og trenger sannelig gode håp for det nye året.

Siri (bydel Nordstrand) er alenemor for en datter på 6 år. Datteren har INAD, en alvorlig progredierende sykdom med en prognose på at hun kanskje ikke vil kunne leve lenger enn til rundt skolealder. Barnet har hatt ytterligere funksjonstap det siste året. Hun har ikke forflytningsevne, ikke hodekontroll, har mistet svelgfunksjonen og ernæres via gastrostomi. Hun har minimal kommunikasjon igjen med smil og blunking. Etter en lang kamp har hun fått akseptabelt hjelpetilbud fra bydelen, men på nyåret oppstår usikkerheten enda en gang: Pleiepengeperioden går ut i januar, og Siri frykter at hun får graderte pleiepenger fordi NAV Stat mener hun helt eller delvis kan gå ut i jobb, i tillegg til 110 pst-jobben hun har med å gi omsorg for Kari.

«Anne» (bydel Stovner) er alenemor med en sønn som til høsten skal begynne på AKS. Bystyret har vedtatt at det i 2019 blir gratis aktivitetsskole til alle førsteklassinger. Men Høyre vil ha endringer. Dersom det blir annet politisk flertall ved valget til høsten risikerer Anne, sammen med tusener av andre familier, å få en ekstraregning på kr. 22.000 pr. barn fordi Høyre vil ha graderte satser. Faren er at mange vil ta ut barna fra AKS.

Magnus (bydel Frogner) har vært heroinist i 12 år og bor på et kommunalt hospits hvor dop florerer. «Vi fengsler ikke slitne, syke, rusavhengige» sies det. Men Magnus skulle tilbringe jula i fengsel. Forbrytelsen? 2,8 gram heroin. En person som sliter med nok fra før, skal altså tilbringe jula i fengsel i stedet for med familien. I en måned. Magnus møtte ikke opp i fengslet til dagen han ble innkalt, og er på «rømmen», om ikke politiet allerede har innhentet ham. Et av Magnus sine ønsker for det nye år er at de rusavhengige i Oslo sentrum tilbys et annet og mer verdig værested enn Brugata.

Elin (bydel Grünerløkka) er alene med to barn. Sønnen William er 7 år og født med en sjelden og alvorlig muskelsykdom, Nemalin Myopati. Det medfører at han ikke har muskler til å bevege seg mer enn i fingrer, skuldre, hode og tærne. Han har hull i halsen med respirator 24/7 for å kunne puste. Hun har, etter klage til Fylkesmannen, fått et akseptabelt hjelpetilbud fra bydel. Men NAV Stat mener hun har kapasitet til å ta seg en deltidsjobb på 65 prosent (graderte pleiepenger) i tillegg til omsorgsjobben for William. Saken er på vei til Trygderetten.

Jeg ønsker Siri, Anne, Magnus og Elin et riktig godt nytt år, og alle de andre som strever i hverdagen. Måtte de snart møte et storsamfunn som er på tilbudssiden og spør: «Hva kan vi stille opp med for deg?» I stedet må de kjempe for å få tilstrekkelig hjelp, og påføres en tilleggsbelastning, som om de ikke hadde nok å streve med fra før.