Annet

Kommunen må skaffe øvingslokaler for musikkgrupper

"Byrådet bør utarbeide en plan for hvor hvordan kommunens lokaler kan stilles til rådighet som øvingslokaler for musikere" foreslår SVs bystyremedlemmer Kari Pahle og Ivar Johansen i et privat forslag i Oslo bystyre. Her bes byrådet ta større ansvar for at Oslos musikkliv skal fortsette å blomstre i en mangfolding kulturby.

- Det ringer folk på jakt etter øvingslokaler omtrent hver dag, sier daglig leder Anja Skjulstad i Stiftelsen Grünerløkka Lufthavn til Aftenposten. Pr. i dag er det 25 band som øver der. På ventelisten står det over 50 band. Også AKKS Oslo får daglige henvendelser. Allerede er det 40 band som holder til i de tre øvingsrommene de har, og daglig leder Laila Fjellseth sier en eventuell venteliste ville bli minst like lang. Stovner Rockfabrikk får to-tre telefoner daglig fra band på jakt etter øvingslokale. 20 band øver i deres lokaler nå.

- Fotballspillere får fotballbaner, og musikere må få øvingslokaler, sier Erlend Rasmussen, leder for Musikkverkstedordningen i Norsk musikkråd.

En litt mer foraktet klasse

"Hvor går Norge? Kanskje er den solidariske samfunnsmodellen og et velregulert arbeidsliv i alle fall tapt. Kanskje får vi igjen et samfunn med underbetalte hushjelper og annet tjenerskap som middelklassen ser ned på. Vi er allerede på mange måter der. Historieprofessor og velferdsforsker Anne-Lise Seip sa nylig: “Velferdsstaten står i fare for å bli en epoke, en kollektivistisk kultur det tok hundre år å bygge opp, men som vi nå lar smuldre opp. Våre veivalg kan gjøre velferdsstaten til et enestående samfunnseksperiment som menneskene forlot.”

Kanskje er samfunnet slik vi i Norge kjenner det en parentes i historien. Både EU og OECD har bedt om at regelverkene oppmykes og at lønningene holdes nede for å fremme den geografiske mobilitet. Ingen av dem som sitter i viktige møter og foreslår dette, kan selv tenke seg å gå ned i lønn. Det er de på golvet og i oppvasken som skal bli mer fleksible, de som tilhører en annen og litt mer foraktet klasse. Ingen norsk overgangsordning og kontrollordning kan veie opp for tunge trender. Men med en mer ærlig offentlig debatt er vi kanskje bedre forberedt på det som skjer, skriver bl.a. Kari Gåsvatn i Nationen.

Les i Nationen

Fordelingen av skatteinntekter og offentlige byrder

Den norske skattedebatten, særlig under og etter en valgkamp, har sitt preg av desinformasjon og halvsannheter, som det er grunn til å oppklare, mener Tor Fr. Rasmussen, professor i samfunnsgeografi. Hvordan skal stat, fylke og kommune fordele skatteinntekter og byrder? Han reiser spørsmålet om kommunene bør få tilbake beskatningsretten. En av de mest seiglivede myter i offentlig debatt er at det norske skattenivået er høyere enn i andre land. Hvis man sammenligner med andre nordvesteuropeiske velferdsstater, er dette feil. I land med lavere skattenivå enn disse er det neppe mange nordmenn som vil arbeide og bo, hvis de da ikke kan nyte godt av norske lønninger eller pensjoner og falle tilbake på norske velferdsgoder i nødsfall, skriver Rasmussen i en kronikk i Aftenposten.

Les kronikken i Aftenposten

Sekstimers dag øker produktiviteten

For over et år siden innførte Toyotas gigantverksted i Göteborg sekstimers arbeidsdag for alle bilmekanikerne. Alle fikk beholde lønnen, men jobber nå altså to timer mindre hver dag. Resultatet er oppsiktsvekkende: Sykefraværet sank med 10 prosent. Produktiviteten økte med 40 prosent. Fortjenesten økte med 23 prosent. Ventetiden i verkstedet sank med 50 prosent.

Les mer i VG

Eiendomsskatt: Byrådet nekter å følge opp bystyrevedtak

For et års tid siden fattet bystyreflertallet følgende krystallklare vedtak, på forslag fra Kristelig Folkepartis Hans Olav Syversen: ”Byrådet bes i samarbeid med bystyret ta initiativ overfor Staten og Stortinget for å få ( …) utredet å endre eiendomsskatteloven slik at kommunene selv kan bestemme innretning og nivå på eiendomsskatten”. Byrådet understreker overfor bystyrets finanskomite at det ikke ønsker å følge bystyrets flertallsvedtak. - Dette er brudd på helt elementære parlamentariske regler, og uakseptabelt, sier SVs Ivar Johansen.

Bruk av renholdsfirmaer: Kommunen må rydde opp

Bystyret har vedtatt at kommunen kun skal bruke renholdsfirmaer som kan dokumentere at de driver i henhold til gjeldende lov og forskrifter. I et oppslag i Dagens Næringsliv er det imidlertid kommet fram at kommunen bruker et firma som ikke ser ut til å innfri bystyrets vedtak. Et firma som iflg. Dagens Næringsliv bl.a. opererer med falske regnskaper. - Vil byrådet ta inititativ til å avvikle kundeforholdet med renholdsselskapet, spør Ivar Johansen.

Skaper høyere lederlønninger bedre bedrifter?

Økonomiske belønninger til ledere i næringslivet må fastsettes i åpenhet for at de skal kunne forstås og oppfattes som rettmessige. Det har vist seg vanskelig å påvise en klar sammenheng mellom ledernes lønninger og de resultatene en bedrift oppnår, skriver Harald Dale-Olsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, i en kronikk i Aftenposten.

Les mer i Aftenposten

Direktevalg bra for lokaldemokratiet i Oslo

Forsøket med bydelsvalg i Oslo har vært delvis vellykket. Det er konklusjonen i NIBR-forskeren Jan Erling Klausens ferske doktoravhandling om lokaldemokratiet i Oslo.Ønsket var å vitalisere lokaldemokratiet i bydelene. – De gode effektene man var ute etter, har slått til, om enn i begrenset omfang. De direkte valgene har gjort bydelspolitikerne mer synlige. Likevel er det lite som tyder på at innbyggerne i bydelene Bøler, Røa, Sagene-Torshov og Stovner så langt er blitt mer politisk engasjerte enn i resten av hovedstaden.

- Oppslutningen om bydelsvalgene har ligget 5-9 prosent under oppslutningen om kommunevalget, og den gikk til og med ned fra 1995 til 1999. Men mens valgdeltakelsen gikk ned i resten av byen fra 1999 til 2003, gikk den opp i de fire forsøksbydelene. Kanskje betyr dette at begeistringen for bydelsdemokratiet er i ferd med å forplante seg nedover, spekulerer Klausen.

Les mer i bladet Uniforum

Forbrukersamvirkets egenart under press

Fram til 1970-tallet fungerte Forbrukersamvirket som en moderniseringsagent i det sosialdemokratiske Norge. På 1990-tallet søkte det å definere sin rolle som en interesseorganisasjon for den mer individualiserte forbruker. Utviklingen har satt samvirkets egenart under press, hevdes det i ny rapport fra Institutt for Samfunnsforskning.

Les mer

Krl-faget bør erstattes av et felles livssyns-, etikk og verdifag

FNs menneskerettighetskomite har slått fast at fritaksordningen for KRL-faget er i strid med foreldres frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse. På denne bakgrunn fremmer SV`s bystyrerepresentanter Kari Pahle, Ivar Johansen og Reza Rezaee et privat forslag til Oslo bystyre om et forsøksprosjekt hvor faget omgjøres til et felles livssyns-, etikk og verdifag.

SV la grunnlaget for sykehjem og skoleopprustning

SV i byråd var kanskje for ansvarlig i å rydde opp i det konkursbo Høyre etterlot seg: et akkumulert underskudd på 3,7 milliarder. Og det er derfor riktig at vi nok derfor ikke kom langt nok på områder som psykiatri, kollektivtrafikk og sykehjem. Men konsekvensen av at SV overleverte til Høyre en gjeldfri kommune var også at dette la det økonomiske grunnlaget for at et enstemmig bystyre kunne starte opprustningen av så vel kollektivtrafikk som omsorgssektoren, skriver Ivar Johansen.