Annet

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Områdepolitikken skal gi byrådet og Oslo kommune et samlet grep for å følge opp de mest utsatte lokalområdene i Oslo.

Byrådet sender nå fram forslag til byrådet for  en områdepolitikk som skal bidra til at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp. Områdepolitikken skal sikre en systematisk oppfølging av utsatte lokalområder i byen med særlig behov for en helhetlig og samordnet innsats.

Det skal etableres et system for å kartlegge, analysere og identifisere de mest utsatte lokalområdene på basis av kvantitative og kvalitative data, samt en modell for innretning av tidsavgrensede innsatser i de aktuelle områdene. Politikken skal også motvirke en fremtidig negativ utvikling i andre etablerte eller nye boligområder. Områdepolitikken skal supplere ordinære tilbud og tjenester og sikre at ingen områder faller utenfor i arbeidet som gjøres for at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Innretningen av de lokale innsatsene skal bygge på områdeløftmetodikken som er utviklet gjennom Groruddalssatsingen. Det skal samtidig jobbes for å videreutvikle metodikken, blant annet ved å styrke sammenhengen og samarbeidet mellom områdesatsingene og kommunens ordinære aktivitet i de aktuelle områdene.

Saken er en oppfølging av Oslo kommunes budsjett for 2017 (vedtatt i bystyret 07.12.2016, sak 1) der det sto at byrådet vil utrede muligheten for en områdepolitikk rettet mot de mest utsatte lokalområdene i byen.

Forslaget skal nå behandles i bystyret. Hva tenker du om forslaget?

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Jeg sloss for at kommunen skal være en god forvalter av fellesskapets verdier. Derfor skal tomme bygg tas i bruk, enten av kommunen selv eller av ideelle organisasjoner og tiltak.

Derfor heier jeg på at byrådet nå endelig har funnet løsninger for Skar leir i Maridalen. Skar leir har bydd på komplekse utfordringer blant annet beliggenheten i marka, nærheten til Maridalsvannet som drikkevannskilde, avløpsproblematikk og vedlikeholdsetterslep. Utslippsrestriksjonene i Maridalsvannets nedslagsfelt er svært strenge, noe som blant annet fører til strenge begrensinger for antall personer som kan oppholde seg i leirområdet. Bygningene har derfor stått tomme de siste 10 årene.

Eiendommen har 21 bygninger med et samlet areal på ca 10 840 m2. Fire av de største bygningene er fredet av Riksantikvaren. Byantikvaren har i tillegg oppført ytterligere10 bygninger på «gul liste».

Dette foreslår byrådet å gjennomføre:

- Etablering av enkel varmestue i vaktbua for turfolk.

- Legge til rette for et lite bomiljø nærmest mulig leirbygningene, for å få aktivitet/tilstedeværelse i leiren hele døgnet.

- Legge til rette for næringsvirksomhet, øvings-/praksislokaler for lærlinger/elever og/eller kulturvirksomhet.

- Bygninger som ikke kan benyttes innenfor utslippstillatelsen (forlegning, messe og boliger) saneres.

- Det etableres et bio-renseanlegg for rensing av gråvann. Sortvann (avløp fra toaletter) samles i tette tanker og bringes ut av leiren.

- Bygninger og tekniske anlegg rehabiliteres til enkel standard.

Det foreslås at fem bygninger rives, herav tre tomannsboliger. De øvrige boligene bygges om til eneboliger for å redusere utslippet. Alle tekniske anlegg (vannverk, vannledninger, avløp, renseanlegg, el-anlegg, varmeanlegg osv.) må rehabiliteres/fornyes. Bygningsmassen settes i enkel, men utleibar stand. Etter dette vil Skar leir kunne romme 4 eneboliger, 26 arbeidsplasser og 15 elev/lærlingeplasser, samt en turisthytte/varmestue.

Dette er et bra utgangspunkt, og gir mulighet for samarbeid med organisasjonsliv og aktører som kan bidra til å utvikle området.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Kom gjerne med synspunkter/innspill.

Derfor stemmer jeg SV

Derfor stemmer jeg SV

Derfor stemmer jeg SV, og anbefaler deg å gjøre det samme:

- Fordi nesten 100 000 barn i fattige familier trenger noen som kommer til å styrke barnetrygden.

- Fordi hvert eneste barn i skolen fortjener at læreren har god nok tid. Vi trenger en lærernorm for nok lærere, ned på den enkelte skole.

- Fordi vi trenger rettferdighet. Dem som har og tjener mest må bidra mest i det felles spleiselaget. SVs plan for rettferdighet og omfordeling er den mest konkrete og ambisiøse.

- Fordi miljøet trenger noe annet enn festtaler og store ord. SV har en konkret plan for å kutte utslippene. Nå.

- Fordi det er viktig å verne alle områder der det ikke allerede er åpnet for  det, som Lofoten, Vesterålen og Senja, men også Mørebloggene og iskanten.

- Fordi i en verden som står overfor den største humanitære flyktningkrisen siden 2. verdenskrig trenger Norge en solidarisk og raus flyktning- og asylpolitikk.

- Fordi Norge ikke er til salgs. Ikke havet, ikke fossene, ikke jernbanen.

- Fordi skattepenger bevilget til velferd, ikke skal havne i lomma på kommersielle velferdsprofitører.

- Fordi et anstendig Norge jobber mot atomvåpen, slutter å selge våpen til skrekkregimer som Saudi-Arabia og slutter å delta i USAs kriger i andre deler av verden.

- Fordi rettferdighet og klima henger sammen. Det blir ikke rettferdighet uten god klimapolitikk, og ikke god klimapolitikk uten rettferdighet.

- Fordi Norge trenger ny retning og ny regjering. Du kan være sikker på at en stemme til SV bidrar til nytt flertall og en ny politikk – uansett hvor i landet du stemmer.

Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet

Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet

Det vil ikke bygges nok verken i sentrum eller vest for byen til å endre Oslos preg av å være en klassedelt by.

"Kampen mot de økende forskjellene i Norge er et av valgkampens viktigste temaer. Boligmarkedet bidrar til økte forskjeller, spesielt i Oslo-området. De store inntektsforskjellene mellom øst og vest i byen er økende. Mangfold i hele byen betyr et annet boligmarked.

Arbeiderbevegelsens mål er at retten til et godt sted å bo skal redusere forskjellene som ulikhet i lønn og arv skaper. Byrådserklæringen fra Ap, SV og MDG sier at «det skal være variasjon i boligtyper og størrelser slik at mennesker med ulik bakgrunn kan bo over hele byen». Skal vi oppnå det må noe gjøres med prisstrukturen. Økt utbygging alene vil ikke endre forholdene. Det vil ikke bygges nok verken i sentrum eller vest for byen til å endre Oslos preg av å være en klassedelt by. Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig bekreftet dette på sin måte da han i et nylig intervju (DN 18/8) fortalte at de nå vil bygge færre boliger i Oslo fordi boligprisene går ned. Markedsstyrt boligmarked betyr at boligbyggingen går både opp og ned uavhengig av det reelle behovet og at bygningsarbeidere blir uten jobb ved ulike mellomrom.

Hvordan vi skal gjøre noe med den delte byen er en av våre viktigste utfordringer, og er en viktig diskusjon både før og etter valget," skriver De Factos Stein Stugu og LO i Oslos leder Roy Pedersen.

Boligprisene i Oslo har eksplodert og det har blitt stadig dyrere å finne et sted å bo. Samtidig har skillet mellom øst og vest blitt større og byen er enda mer klassedelt enn før. På oppdrag fra LO i Oslo har De Facto ved Stein Stugu har skrevet rapporten: Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet, som ser på hva som kan gjøres for å sikre en mer sosial boligpolitikk.

Velg side for nytt flertall

Velg side for nytt flertall

"Det går an å bli litt lei av valgkamp. Det går an å gå trøtt av politikerkrangel. Likevel, ingen kommer unna politikken. Arbeid, bolig, helse og utdanning reguleres av politikerne. Sett med fagbevegelsesbriller har mye gått i feil retning med Siv, Erna og det borgerlige flertallet.

Arbeidsmiljøloven er reversert. Flere kan ansettes midlertidig. Det er enklere å få ansatte til å jobbe lengre dager og uker og uten overtidsbetaling. Ti timers dag er bl.a. konsekvensen for ungdom i sommerjobb. Innleid arbeidskraft har fått enda mindre de skulle ha sagt.

Noen har fått det bedre. De rikeste promillen har fått skattelette i hundretusenkronersklassen. Mens de på arbeidsløshetstrygd er fratatt feriepenger og uføre har fått redusert trygd og mista bostøtte. Pappapermen ved fødsel er redusert og likestillingen er satt i revers. Regjeringa kan ikke ta skylda for lavere oljepris, men har gjort altfor lite for å redusere arbeidsløsheten. Forskjellene mellom folk øker.

Et nytt flertall på Stortinget vil bidra til forandring. Derfor oppfordrer vi til å stemme på enten Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt eller Senterpartiet," skriver Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Andreas Hompland: Ingen modellar er evige

Andreas Hompland: Ingen modellar er evige

Det organiserte arbeidslivet er ein berebjelke i den norske modellen som blir unisont hylla.

"Eit godt samfunn kan ikkje fungera som summen av individuelle kjøparar og seljarar på arbeidsmarknaden, og på marknadene for varer og tenester. Det må ha andre mekanismar som gjer noe med dei sosiale fordelingskanalane for inntekt og velferd, og med styrkeforholdet mellom arbeid og kapital, mellom dei mektige systema og den enkelte.

Det organiserte arbeidslivet i Norge kviler på lovar, reguleringar og tilsyn. Den andre sida er etablerte og kyndige forhandlingsapparatet  mellom velorganiserte partar i arbeidslivet, i trepartsamarbeid med statsmyndighetene. Men toppar må ha eit fundament for å vera solide og ha styrke til å gjera jobben sin. På arbeidstakarsida betyr det eit organisert grunnplan som har innsikt, kunnskap, trygghet og tillit til sine tillitsvalde.

Denne sida av den norske modellen er det krefter som vil undergrava. Dei ser fagorganisasjonar som heft og plage for bedriftene, men også for tilsette som vil vera meir fleksible, produktive og tilpasningsvillige. Deira ideal er amerikansk-inspiserte og reine marknadsmodellar med stort armslag, men der folk flest er uorganiserte og livredde for å falla gjennom og hamna som usikre lausarbeidarar.

Sjølve den norske modellen står ikkje på dagsorden som stridspunkt ved valet om eit par veker, for den er alle for - i ord. Men i praksis står det om modellens framtid dersom stadig nye bitar av den blir tona ned i det organiserte arbeidslivet."

Andreas Hompland er tydeleg. Les heile hans tekst under "les mer."

Krigshovedkvarter til salgs

Krigshovedkvarter til salgs

Byrådet foreslår overfor bystyret at Oslo kommune selger – til Statnett – det gamle krigshovedkvarteret til kommunens sentraladministrasjon for kr. 400.000. Det tror jeg er klokt.

Oslo kommune har siden 1965 eid og disponert dette anlegg i en fjellhall i tilknytning til Smestad transformatorstasjon i Smestadfjellet.

Statnett SF er eier av omkringliggende fjellhaller og er eneste reelle mulige kjøper av anlegget både på grunn av beliggenhet og av sikkerhetshensyn.  Inngangen til selve anlegget ligger ca. 100 meter inn i fjellet før man kommer til Statnett SFs anlegg «Smestad transformatorstasjon».  Anlegget har en samlet grunnflate på ca. 1 050 kvm, og er en betongkonstruksjon med ca. 525 kvm grunnflate i to etasjer. Anlegget ligger ca. 45 meter under overflaten.

Men dette er jo ikke det eneste fjellanlegget Oslo kommune disponerer, og som har stått tomt i mange år.

Ta f.eks. fjellanlegget under Holmenkollbakken. Tyskerne bygde ut første del av anlegget under krigen som hovedkvarter for flystyrkene i Norge og Finland. Det ble så brukt som alliert hovedkvarter rett etter krigen og deretter tatt i bruk av det norske forsvaret. Fra 1954 ble Holmenkollen norsk luftforsvars-hovedkvarter. I 1972 ble Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) opprettet og plassert i Holmenkollen-anlegget, hvor det var i 15 år. I 1987 ble så anlegget tatt over av Heimevernet, som hadde områdekontor for noen HV-områder og lager i bygningene oppe på bakken. En mindre del av fjellanlegget ble det "hemmelige" krigshovedkvarteret for SOFA, Stor-Oslo Forsvarsavsnitt.

Oslo kommune disponerer i dag det tomme 5-etasjers fjellanlegget i Holmenkollen. Gradvis forfaller det mer og mer. På det meste jobbet 100 mennesker her inne. Kommunen bør snarest mulig kvitte seg med Holmenkollen-anlegget til noen som kan benytte det til fornuftige formål. Om nødvendig: gi det bort.

Kinomangfoldet trues

Kinomangfoldet trues

"Regjeringen foreslår å avskaffe konsesjonskravet for kinoer. Dermed kan vi se slutten på over hundre år med det særegne norske kinosystemet.

Opphevelsen vil også, en gang for alle, medføre at det ikke lenger kan settes noen som helst krav til bredde og kvalitet i kinoenes repertoarer.

Kinobransjen blir stadig mer dominert av multinasjonale selskaper med maksimalt fortjeneste som eneste motiv. Deres nyvunne frihet må ikke gå på bekostning av ytringsfrihet og ideelle filmkulturelle og kunstneriske målsettinger. Når myndighetene avregulerer tar de også på seg et større ansvar for å sørge for at det fortsatt finnes kinoer som har bredde og mangfold som viktige retningslinjer for sin virksomhet," skriver Jon Iversen, daglig leder i Norsk Filmklubbforbund, blant annet.

Les mer under "les mer."

Hjelpetiltak: Automatisk fornyelse

Hjelpetiltak: Automatisk fornyelse

«Min datter oppdaget at parkeringsoblaten hennes går ut 31. desember. Var i kontakt med Bymiljøetaten. Det viser seg at det ikke er noen automatikk i fornyelse. Hun må starte helt fra starten igjen med legeattester og bevisførsel. Helt utrolig at hun må sannsynliggjøre sitt behov for bil overfor Bymiljøetaten i Oslo når hun kjører rundt i en bil som NAV har finansiert, basert på hennes sykdom og attestene fra nevrologene på Ullevål."

Dette skriver en far til meg. Jeg skjønner veldig godt hans reaksjon. Hans datter lider av spinal muskel atrofi type III, en progressiv muskelsykdom som i hennes tilfelle gjør at hun har vanskelig for å gå (sliten etter 50-60 meter i henhold til legeattest) og har dårlig balanse, hvilket gjør at hun faller lett og ganske hyppig på glatt eller ustøtt underlag. Hun har da vanskelig for å komme seg opp igjen.

Det er krevende å være syk eller funksjonshemmet, og offentlig forvaltning gjør det ikke nødvendigvis lettere. Er man for eksempel blind, har et bein mindre enn oss andre eller Downs syndrom kan man – dessverre – være relativt trygg på at sånn vil det være resten av livet.

Det burde da være unødvendig at man med jevne mellomrom påfører dem merarbeidet med å dokumentere at tilstanden, og dermed hjelpebehovet, er uendret. For disse bør f.eks. TT-kort eller parkeringsoblat fornyes automatisk. Eller at kommunen sender et standardbrev, som vedkommende kan underskrive på og returnere: «Vi ser at gyldighetstiden for din parkeringsoblat går ut om 3 måneder. Dersom din tilstand og behov er uendret fornyes parkeringstillatelsen automatisk for 3 år. Vi ber deg bekrefte med din underskrift på vedlagte egenerklæring at tilstanden er uendret, og returnere dette til oss. Ha en god dag videre, og ta gjerne kontakt om det er annet vi kan bistå med.»

Det ville være å kombinere to gode mål: effektivisere offentlig sektor, og samtidig gi bedre tjenester til innbyggerne.

Ulovlig romavlytting i Velferdsetaten

Ulovlig romavlytting i Velferdsetaten

Jeg har fått en anonym henvendelse fra en ansatt på rustiltaket Prindsen i Velferdsetaten. Her heter det blant annet:

"Jeg skriver til deg, er litt engstlig, og tør ikke gjøre det med navn av frykt for følgende dersom det skulle komme frem at jeg har skrevet til deg.

24. eller 25. juli legger en ansatt på avdelingen merke til en mobiltelefon som ligger på bordet under et vaktskifte. Denne telefonen er det flere som har lagt merke til tidligere, viser det seg nå. Hun ser litt nærmere på denne telefonen og ser at den står på opptak av samtalen i rommet. En tar bilde av displayet som viser at den hadde stått på opptak i omtrent ett kvarter. Etter hvert finner de som er tilstede ut at dette er telefonen til teamleder. En ansatt tar den med til teamleder, spør hva hun holder på med og krever at hun straks sletter opptaket. Teamleder nekter å slette opptaket, tar telefonen og forsvinner fra arbeidsplassen. Vi sitter igjen med spørsmål om hvem som står bak dette. Er det arbeidsgiver på et eller annet høyere nivå, eller er det teamleder."

Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg har sendt fram to spørsmål jeg ber byrådet avklare:

- Hvordan har ledelsen i Velferdsetaten forholdt seg til de forhold som beskrives i brevet?

- Avlytting er et straffbart forhold. Hvilke skritt har Velferdsetaten tatt i den forbindelse?

Se brevet på link nedenfor.

Bruk et godkjent bilverksted

Bruk et godkjent bilverksted

Når jeg har bilen min på bilverksted føler jeg meg ofte ubekvem, i en bransje med mye svart økonomi. Nå får vi alle et viktig hjelpemiddel:

Bilverksteder i Norge skal være godkjent av Statens Vegvesen. Dette er for å sikre at verkstedene tilfredsstiller de offentlige kravene til kvalitet. Kravene øker sikkerheten til kjøretøy og trafikant.

Velger vi å reparere hos et uautorisert verksted er hverken vi selv eller medtrafikanter like trygge. I tillegg risikerer vi problemer ved reklamasjonsaker, garanti og vi medvirker til en ulovlig handling.

Her kan vi nå søke etter etter godkjente verksteder hos Statens Vegvesen.