Annet

Granskning av boligkjøp i Boligbygg

Granskning av kjøp av boliger i Boligbygg

Det er i fellesskapets interesser at vi får snudd hver stein, og får full oversikt over hva som har skjedd i det kommunale foretaket. Alle som derfor har informasjon oppfordres derfor til å ta kontakt med det eksterne, uavhengige, granskningsfirmaet Deloitte. Nedenfor er informasjon om hvordan du kommer i kontakt med Deloitte hvis du har relevante opplysninger. Om du føler for det kan selvsagt også jeg kontaktes.

Granskning – Boligbygg Oslo KF 

Det skal gjennomføres en ekstern, uavhengig undersøkelse av nærmere angitte eiendomstransaksjoner som Boligbygg Oslo KF har gjennomført i tidsperioden 2015 og fram til nytt styre tiltrådte. Boligbygg ved styret står for gjennomføring av undersøkelsen. Deloitte AS er engasjert til å gjennomføre en uavhengig granskning av ovennevnte eiendomstransaksjoner. 

Granskningen har bl.a til formål å kartlegge relevante faktiske forhold knyttet til BBYs kjøp av boliger som ikke har vært annonsert i markedet og/eller ikke har vært undergitt budrunde og/eller hvor det foreligger andre forhold som er egnet til å indikere at kjøpet ikke er gjort på markedsmessige vilkår i perioden 2015-2017.

Dersom noen har opplysninger som er relevant i forhold til vår gransking kan vedkommende kontakte granskingsteamet. Granskningsteamet kan nås på telefon 95 26 09 38 eller følgende e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Henvendelser kan også skje ved vanlig brev til vår adresse:

Deloitte, Postboks 221, 0103 Oslo.

Merk konvolutten ”Til Thor Dalhaug, vedrørende Boligbygg Oslo KF - konfidensiell”.

Du kan ta kontakt med oss under den forutsetning at vi ikke skal opplyse om din identitet overfor vår oppdragsgiver. Deloitte forplikter seg da til ikke å gi slike opplysninger videre. Du kan også henvende deg anonymt dersom du ønsker det.

Det informeres om at opplysninger, herunder opplysning om kilde, som gis til Deloitte kan bli begjært utlevert i forbindelse med en eventuell sivil- eller strafferettslig behandling for domstolene. Du vil få nærmere informasjon om dette ved kontakt med granskingsteamet.

9. november 2017

Stein Ove Songstad

Oppdragsansvarlig partner Deloitte

Tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Fagforbundet med tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem.

"Om alle ekstravakter i morgen var borte, så ville ikke hjemmetjenester, sykehjem eller andre pleie og omsorgstjenester fungere. Tjenestene til eldre og pleietrengende er fundamentert på, og totalt avhengig av, daglig kjøp og salg av arbeidskraft. Etter arbeidsgivers godtbefinnende. Hadde ekstravaktene blitt fjernet fra for eksempel kommersielle sykehjem, så hadde samtlige helger stått uten nødvendig bemmanning. Det er bare å se på turnusene. Det er ikke uvanlig at det er like mange stillinger på en avdeling som dekkes opp av ekstravakter, som det er faste ansatte. Vakant står det på stillingene, det burde stått løsarbeider.

Og i kommunen er det ikke bedre. Der har ledere fått beskjed om å passe på å sette ekstravakter som har jobbet over 2 år på gata. Har du bidratt til at arbeidsgiver får turnusen til å gå opp i helger, i sommerferien, i jula, eller i påsken i 2 år, så er takken kroken på døra. Arbeidsmiljøloven sier nemlig at ekstravakter kan kreve fast ansettelse etter 3 år, og det vil ikke kommunen ta seg råd til. Til og med deltidsansatte blir nektet ekstravakter i frykt for at de krever større og fast stilling. Ekstra ille er at Oslo kommune er enig med fagforeningene om å jobbe for hele og faste stillinger...

I gamle dager hadde vi som var organisert mot nok til å sette foten ned for slik utnytting av arbeidsfolk. Vi satte makt bak krava med sympatistreiker, generalstreiker og til og med ulovlige streiker. Fagbevegelsens kamper har blitt kronet med seier de gangene arbeidsgiver har skjønt at vi virkelig mener alvor. Og nå mener vi alvor; vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem!" skriver Tim Sørensen, tillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Les mer under "les mer."

Spleiselaget

Spleiselaget

Det er en «konkurranse» for regjering og partier å framstille sine budsjettalternativer som skattelettelser. Mandag lanserte Venstre sitt alternative statsbudsjett, og skal en tro pressen var det viktigste dette: «I sitt alternative statsbudsjett ønsker Venstre å gi mer skattelette enn regjeringen foreslår. Skattelettelsene skal gå til folk flest. Ifølge Venstres budsjettforslag vil folk som tjener 1 millioner kroner eller mindre, få en gjennomsnittlig skattelette på 3.000 kroner, melder NRK.»

Slik var det også når regjeringen lanserte sitt budsjett: «Regjeringen foreslår nye skattelettelser på i alt tre milliarder kroner i Statsbudsjettet for 2018. Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.»

Dette har to perspektiver: De sparte skattekroner blir stort sett spist opp av økte avgifter og levekostnader: barnehageplassen øker med 110 kr. pr. måned, høyere egenandel hos lege, økt moms, kutt i dagpenger for arbeidsledige osv. Dette handler derfor i stor grad om å gi med den ene handa og ta igjen med den andre.

På den andre siden demonteres sakte men sikkert velferdsstaten. Fokuset på skattekutt er en konsekvens av nedbygging av de offentlige finansierte velferdstjenester. Vi ser det særlig i forhold til levekår for kronikere, minstepensjonister og funksjonshemmede hvor en gradvis tar ut medisiner fra blå resept-ordningen og kutter i trygdeytelser. Bostøtteordninger reduseres, samtidig som markedsleie økes. Disse gruppene får ikke delta i den alminnelige velstandsutviklingen.

Noen er mer avhengig av felleskapets velferdstjenester enn andre. Når en gradvis reduserer spleisinga så rammer dette sosialt veldig skeivt. Vi driver en omvendt Robin Hood-politikk.

Taraldrud: Oslo kommune støtter beredskapssenteret

Bjørndal: Oslo kommune støtter beredskapssenteret

Ikke overraskende støtter Byrådet, på vegne av Oslo kommune, etablering av politiets beredskapssenter på Taraldrud.

I forslag til høringsuttalelse som byrådet skal behandle torsdag heter det blant annet:

"Den  vedtatte   reguleringsplanen for  beredskapssenteret setter krav for å redusere støyen fra skyte- og sprengningstrening og helikoptertrafikken, men senteret vil  likevel medføre betydelig støy, særlig for  beboerne på  Bjørndal i  Søndre Nordstrand og friluftslivet i  området. Oslo kommune forutsetter at helikoptertrafikken legges opp med sikte på minimere støy-belastningen i boligområder og friluftsområder. Kommunen forventer at det legges opp til god og nær kontakt med kommunen i  miljøoppfølgingen for senteret, der støyproblematikken vurderes samlet og evalueres jevnlig basert på innbyggernes erfaring. Byrådet støtter etableringen av  beredskapssenteret og ønsker at det realiseres raskt.   

Plasseringen av Oslo helikopterplass aksepteres, men det forventes at miljøoppfølgingsprogrammet blir etterfulgt og at alle tiltak som er mulig for å redusere støybelastningen på befolkningen i Bydel Søndre Nordstrand blir gjennomført."

Les hele høringsforslaget på linken nedenfor. Har du synspunkter? Send mail eller sms til byrådet.

Stensparken: Presteboligen rehabiliteres og tas i bruk

Stensparken: Presteboligen rehabiliteres og tas i bruk

I flere år har et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - stått tomt, og gjennom dette forfalt. For en par år siden så noen ungdommer seg lei av dette, og tok huset i bruk. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Bygget har stått tomt siden 2009, og daværende byrådet – med Venstres Hallstein Bjercke i spissen - utredet og utredet. Men det mest materielle var at de fikk spikret og boltet igjen vinduer og dører for å forhindre at noen tok huset i bruk. Men dermed fortsetter jo forfall, som mugg og råte.

Det er bra når naboer også er utålmodig. For det er selvsagt rett som innbyggerinitiativet påpeker overfor bystyret: at både foreldre, barn og unge i lang tid har savnet en ny, ikke-kommersiell og attraktiv møteplass for barn og ungdom. Bydelen mangler knutepunkter hvor det kan dannes fellesskap og lokal tilhørighet for barn og unge.

Ved vedtak av budsjett for 2018 vil bystyret bevilge de nødvendige 26 millioner til å sette huset i stand. Det er å sette handling bak de gode intensjoner. Dette snakket jeg om i bystyret denne uka.

Les mer under "les mer."

Stensparken: Forfallet stanses, bygget rehabiliteres og tas i bruk

Stensparken: Forfallen stanser, rehabiliteres og tas i bruk

I flere år har et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - stått tomt, og gjennom dette forfalt. For en par år siden så noen ungdommer seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til en saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:

"Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.»

Og nå er også pengene på plass. Ved vedtak av budsjett for 2018 vil bystyret bevilge 26 millioner til å sette huset i stand.

Da er den saken løst!

Veien til profittfri velferd

Veien til profittfri velferd

Ny rapport fra De Facto.

Flere kommuner er godt i gang med å hindre kommersialisering av, og begrense privat profitt, i de skattefinansierte velferdstjenestene. I rapporten "Veien mot profittfri velferd – erfaringer fra fem storbyer" har Roar Eilertsen fra kunnskapssentret De Facto samlet erfaringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø. Her kartlegges hvilke tiltak de ulike byene har gjennomført og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg. Rapporten ser også på politiske og byråkratiske dragkamper rundt spørsmål som den kommunale friheten til å bestemme hvem som skal drive barnehager og omsorgstilbud. Handlingsrommet innen både nasjonalt og internasjonalt regelverk utforskes og beskrives i detalj gjennom konkrete saker.

På veien mot profittfri velferd kreves det både kommunale og nasjonale vedtak, politiske prioriteringer og i noen sammenhenger lovendringer.

En punktvis oppsummering av de viktigste konklusjonene fra de politikkomleggingene som er gjort i storbyene med rødgrønt flertall kan se slik ut, heter det i rapporten:

- Kommunene har frihet til selv å bygge ut og drive både barnehager og helse- og omsorgstilbud. Det er en effektiv måte å stenge de kommersielle aktørene ute og sikre at skattekronene går til velferd og ikke profitt.

- Dersom man skal stenge profittmulighetene i private barnehager, vil en endring av barnehageloven være det mest effektive tiltaket. En lov mot profitt i private barnehager, på linje med loven mot profitt i skolen, vil også åpne for at kun kommunale og ideelle barnehager kan prioriteres.

- Innenfor dagens lovverk bør det åpnes for at krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, til pedagog- og bemanningsnormer, og til regler for tilskudd til private barnehager som sikrer at kun reelle utgifter til driften dekkes, gjøre at det ikke er noe igjen til profitt.

- Innenfor dagens lovverk for offentlige anskaffelser kan ideelle aktører prioriteres innenfor velferdssektoren dersom aktiviteten organiseres i tråd med reglene for såkalt «utvidet egenregi». Innenfor helse- og omsorgssektoren kan ideelle prioriteres dersom det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse (barnevern og sykehjem).

- Handlingsrommet for å prioritere ideelle innenfor velferdssektoren må klargjøres gjennom forskrifter og veiledere fra nasjonale myndigheter.

Rapporten er særdeles nyttig for politikkutvikling både på lokal og nasjonalt nivå. Les sammendrag av rapporten under "les mer", samt last ned hele rapporten.

Fjellanlegg: Skape gull av gråstein?

Fjellanlegg: Skape gull av gråstein?

I går vedtok Oslo bystyre å selge kommunens gamle krigshovedkvarter. For en gammel fredsaktivist og anti-militarist er det alltid gledelig når vi kvitter oss med krigshovedkvarterer. Også selv om dette salget mest er en erkjennelse av at en mulig krig i vår tid vil bli gjennomført på en helt annen måte enn krig for 50 år siden. Krigshovedkvarteret var utdatert og fraflyttet.

Men det bringer meg over i at vi rundt om i denne byen har en rekke forlatte fjellanlegg, hvor mange av dem kunne vært benyttet til samfunnsnyttige formål. Under Holmenkoll-bakken ligger det f.eks. et svært fjellanlegg – 4 etasjer og 4.000 kvadratmeter. Forsvarskommando Sør-Norge holdt til der i sin tid. Da de flyttet til Stavanger overtok Oslo kommune anlegget, og deretter har det stått tomt i 5 år. Og tomme fjellanlegg resulterer i råte, sopp og forfall. Kommunen mener at fjellanlegget verken er mulig å få solgt eller leid bort. Javel, sier jeg da. Gi det bort gratis til driftige og fantasirike folk som kan få noe konstruktivt ut av det. Kan vi gi bort en fotballtomt til 1 kr. må vi da tilsvarende kunne avhende fjellanlegg til iderike entreprenører som bokstavelig talt eventuelt kan skape gull av gråstein.

Og kommunen ligger i forhandlinger med Staten, ved Direktoratet for sivilt beredskap, om å overta 13 fjellanlegg, tidligere tilfluktsrom. Et av dem ligger på Tøyen, under Kampen park. Vårt Oslo skrev om det for en stund siden. Rockabillyklubben Caven hadde tilhold her i et par tiår, helt til brannvesenet satte en stopper for driften.

Arkitektene Ann-Sofie Indgul og Aina Sand Telhaug tok tak i utfordringen. Hva kan disse fjellhallene brukes til i dag? Disse mørke, rå og mystiske rommene. Kunne de i det hele tatt brukes, eller var det like greit å mure igjen inngangene. Klart de kan brukes. Hva med Kampen curlinghall? Eller en scene for performance og konserter, eller en kinosal, eller en svømmehall, sykkelverksted, hobbyrom til utleie, ølbryggeri, øvingslokaler for lokale band? De samlet seg om et forslag, som de ga navnet Kampen kulturbryggeri. Tanken bak ølbryggeri er at her kan hobbybryggere komme for å brygge sitt eget øl, mens utstyret kan være felles. Matproduksjon, fermentering er også virksomheter som vil passe inn i disse rammene.

Eksempelet bare for å vise at felleskapet – kommune eller stat – ikke bare kan la disse fjellhallene stå der, ubenyttet. Overlat dem til folk som har ideer, kompetanse og ressurser til å fylle fjellanleggene med spennende aktivitet.

Og denne ytring er også publisert i Dagbladet.

Fortvilt mor med kreftsykt barn: Begrenset rett til pleiepenger

Fortvilte foreldre med kreftsyke barn: Begrenset rett til pleiepenger

1. oktober starter den nye pleiepengerordningen. Stortingsflertallet fikk mange, overveldende og tydelige tilbakemeldinger på konsekvensene av forslaget til ny pleiepengeordning i høringsuttalelser fra både fagmiljøer, barnelegeforeningen og fra foreldre til små pasienter. Men de valgte å ikke ta hensyn til dette.

Kari Midtsundstad, med et kreftsykt barn, er fortvilet: "Barna våre kan ikke være syke lenger enn 1 år. Si det til kreften din!"

Hun skriver til statsministeren:

"Jeg er mammaen til Sindre. Han er 7 år og min store helt. Jeg var alene da jeg fikk han, og lenge var vi bare en liten familie på to personer. Sindre ble født prematur og med to hull i hjertet sitt. Vi bodde på sykehus i 3 mnd før han måtte gjennom en stor operasjon. Det var grusomt. Heldigvis fikk jeg noe som heter PLEIEPENGER. Det betyr på en måte 'barns sykemelding', sånn at jeg fikk være sammen med Sindre på sykehuset og kunne ta vare på han hjemme til han ble frisk etter operasjonen. Min arbeidsgiver fikk dekket min lønn fra 1. dag og jeg fikk komme tilbake i min jobb da Sindre ble frisk. En fantastisk ordning!

Da Sindre var 3 år fikk han Leukemi. 2,5 års intensiv cellegift behandling. Han holdt på å dø 3 ganger og det første året bodde vi på sykehus i 288 døgn. Heldigvis fikk jeg PLEIEPENGER. Jeg fikk lønnen min sånn at jeg fikk betalt regningene mine og kunne komme tilbake til en jobb så raskt Sindre ble bedre og orket barnehage.

Sindre ble frisk, jeg hadde en jobb og jeg kunne lettest mulig komme tilbake til en normal hverdag. Men så har det seg sånn at kreft er noe sta dritt. Så det kom tilbake. Tilbakefall av leukemi betyr 2,5 år til med intensiv cellegift. Stakkars lille gutt... igjen har han lurt døden 2 ganger. Men vi bodde jo lenge på sykehuset denne gangen også. Vi har igjen 1 år med behandling nå. Jeg har fortsatt et liv å komme tilbake til; jeg har en jobb, en leilighet jeg eier og trygghet. Jeg er stolt av meg selv, at jeg har klart dette som alenemamma. Trygghet er det som betyr mest under alvorlig sykdom. Man har liksom nok bekymringer når det er på det verste. Det som bekymrer meg nå er at det kan komme perioder i livet til Sindre der han trenger hvile. Senkomplikasjoner. Alvorlige infeksjoner pga lavt immunforsvar. Og nå teller du ned mine dager som jeg har rett på pleiepenger.

Jeg fikk akkurat et brev fra NAV. De syns ikke diagnoselisten til Sindre er nok grunn til at jeg ikke skal jobbe. De lurer på hvorfor jeg er hjemme med han. Gutten min har akkurat kastet opp pga en spesiell cellegift han får hver lørdag. Han har ikke spist i dag. Fått diverse medisiner hele dagen. Hvis jeg hadde superkrefter ville jeg fjernet kreften for alltid. Ingen barn fortjener det Sindre har vært gjennom. Men.. selv om jeg ber kreften holde seg unna så er det ikke sikkert at den hører på meg.

De som får syke barn nå har rett på 1 år med pleiepenger. Etter dette får man 60% pleiepenger, men huslån, mat, klær osv går ikke ned 40% i pris fordi barnet ditt har hatt kreft et år."

Les hele hennes henvendelse under "les mer." Hva tenker du? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor. Og: Meld deg på Facebook-gruppa.

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Områdepolitikken skal gi byrådet og Oslo kommune et samlet grep for å følge opp de mest utsatte lokalområdene i Oslo.

Byrådet sender nå fram forslag til byrådet for  en områdepolitikk som skal bidra til at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp. Områdepolitikken skal sikre en systematisk oppfølging av utsatte lokalområder i byen med særlig behov for en helhetlig og samordnet innsats.

Det skal etableres et system for å kartlegge, analysere og identifisere de mest utsatte lokalområdene på basis av kvantitative og kvalitative data, samt en modell for innretning av tidsavgrensede innsatser i de aktuelle områdene. Politikken skal også motvirke en fremtidig negativ utvikling i andre etablerte eller nye boligområder. Områdepolitikken skal supplere ordinære tilbud og tjenester og sikre at ingen områder faller utenfor i arbeidet som gjøres for at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Innretningen av de lokale innsatsene skal bygge på områdeløftmetodikken som er utviklet gjennom Groruddalssatsingen. Det skal samtidig jobbes for å videreutvikle metodikken, blant annet ved å styrke sammenhengen og samarbeidet mellom områdesatsingene og kommunens ordinære aktivitet i de aktuelle områdene.

Saken er en oppfølging av Oslo kommunes budsjett for 2017 (vedtatt i bystyret 07.12.2016, sak 1) der det sto at byrådet vil utrede muligheten for en områdepolitikk rettet mot de mest utsatte lokalområdene i byen.

Forslaget skal nå behandles i bystyret. Hva tenker du om forslaget?

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Jeg sloss for at kommunen skal være en god forvalter av fellesskapets verdier. Derfor skal tomme bygg tas i bruk, enten av kommunen selv eller av ideelle organisasjoner og tiltak.

Derfor heier jeg på at byrådet nå endelig har funnet løsninger for Skar leir i Maridalen. Skar leir har bydd på komplekse utfordringer blant annet beliggenheten i marka, nærheten til Maridalsvannet som drikkevannskilde, avløpsproblematikk og vedlikeholdsetterslep. Utslippsrestriksjonene i Maridalsvannets nedslagsfelt er svært strenge, noe som blant annet fører til strenge begrensinger for antall personer som kan oppholde seg i leirområdet. Bygningene har derfor stått tomme de siste 10 årene.

Eiendommen har 21 bygninger med et samlet areal på ca 10 840 m2. Fire av de største bygningene er fredet av Riksantikvaren. Byantikvaren har i tillegg oppført ytterligere10 bygninger på «gul liste».

Dette foreslår byrådet å gjennomføre:

- Etablering av enkel varmestue i vaktbua for turfolk.

- Legge til rette for et lite bomiljø nærmest mulig leirbygningene, for å få aktivitet/tilstedeværelse i leiren hele døgnet.

- Legge til rette for næringsvirksomhet, øvings-/praksislokaler for lærlinger/elever og/eller kulturvirksomhet.

- Bygninger som ikke kan benyttes innenfor utslippstillatelsen (forlegning, messe og boliger) saneres.

- Det etableres et bio-renseanlegg for rensing av gråvann. Sortvann (avløp fra toaletter) samles i tette tanker og bringes ut av leiren.

- Bygninger og tekniske anlegg rehabiliteres til enkel standard.

Det foreslås at fem bygninger rives, herav tre tomannsboliger. De øvrige boligene bygges om til eneboliger for å redusere utslippet. Alle tekniske anlegg (vannverk, vannledninger, avløp, renseanlegg, el-anlegg, varmeanlegg osv.) må rehabiliteres/fornyes. Bygningsmassen settes i enkel, men utleibar stand. Etter dette vil Skar leir kunne romme 4 eneboliger, 26 arbeidsplasser og 15 elev/lærlingeplasser, samt en turisthytte/varmestue.

Dette er et bra utgangspunkt, og gir mulighet for samarbeid med organisasjonsliv og aktører som kan bidra til å utvikle området.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Kom gjerne med synspunkter/innspill.