Annet
Kjøpesentrene som offentlige markedsplasser
Jeg har merket meg at byens kjøpesentra i de senere år ikke har vist tilstrekkelig forståelse for kjøpesentrenes samfunnsmessige ansvar. Politiske partier og interesseorganisasjoner er blitt stengt ute fra flere av sentrene, og dermed blitt avskåret fra muligheten til å møte byens innbyggere på denne arena. skriver SV's bystyremedlem Ivar Johansen i et forslag han har framsendt til behandling i Oslo bystyre.
Han foreslår at byrådet går i dialog med byens handelsstand og sentereiere for å åpne kjøpesentrene som treffsted mellom organisasjoner, partier etc. og byens innbyggere.
Oslo Bystyre
Ordføreren
Kjøpesentrene som offentlige markedsplasser. Privat forslag til Oslo bystyre
Jeg viser til bystyrereglementets § 10a, hvor det bl.a. heter:
”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer uten å ha fått nødvendig tilslutning”
Byens kjøpesentra framstår i dag som offentlige markedsplasser. De har på mange måter overtatt de offentlige torvplassers tradisjonelle funksjoner. På samme måte som torvet, er kjøpesenteret ikke bare et sted å handle. Det har også en sosial funksjon som møteplass. Der mange mennesker møtes utveksles ikke bare varer, men også tanker og ideer. Gjennom treff, samtaler på benken, på postkontoret eller over en kopp kaffe drøftes dagens nyhetsoppslag eller utveksler synspunkter på aktuelle hendelser i lokalmiljøet.
Selv om kjøpesentrene formelt er å regne som private, fungerer de i praksis som offentlige rom.
Det må være en sentral oppgave for kommunen å sikre tilgjengelige offentlige arenaer hvor byens organisasjons- og samfunnsliv, folkevalgte og byens innbyggere kan møtes i meningsbrytninger og dialog om nærmiljøets utvikling og aktuelle samfunnsspørsmål. Ikke minst i en til med redusert valgdeltakelse og samfunnsmessig engasjement er dette viktig.
Jeg har merket meg at byens kjøpesentra i de senere år ikke har vist tilstrekkelig forståelse for kjøpesentrenes samfunnsmessige ansvar. Politiske partier og interesseorganisasjoner er blitt stengt ute fra flere av sentrene, og dermed blitt avskåret fra muligheten til å møte byens innbyggere på denne arena.
Som nye markedsplasser som erstatter de gamle torg er kjøpesentrene en naturlig arena for informasjon og formidling av mange budskap. De er en del av den politiske og sosiale hverdag for norske borgere. Kjøpesentrene vil vinne, kanskje også økonomisk, på en noe bredere samfunnstanke enn den som alene trer frem på en kjapp lommekalkulator. Dersom sentrene lukkes for den alminnelige samfunnsdebatt undergraver dette ikke bare deres samfunnsmessige betydning, men til syvende og sist også ytringsfriheten.
Kjøpesentrene bør framstå som en vital og inkluderende del av samfunnet.
På samme måte vil sentrale offentlige trafikk-knutepunkter som er organisert som egne rettssubjekter (jernbanestasjoner, T-banestasjoner etc.) være viktige møteplasser hvor byens organisasjonsliv og folkevalgte kan møte byens innbyggere.
Jeg vil fremme følgende forslag:
1. Bystyret ønsker å sikre flest mulige tilgjengelige møteplasser for det frivillige organisasjonsliv og til meningsbrytninger og debatt for byens innbyggere.
2. Byrådet går i dialog med byens handelsstand og sentereiere for – om mulig – å åpne kjøpesentrene som treffsted mellom organisasjoner, partier etc. og byens innbyggere.
3. Byrådet går i dialog med Sporveien, NSB m.fl. for å legge til rette for at deres områder gjøres tilgjengelig som treffsted mellom organisasjoner, partier etc. og byens innbyggere.
Oslo, 26. april 2002