Annet

Ikke overlat boligutleie til markedet

Oslo kommune kan gjenopplive sin politikk fra 30-årene, da man bygde gode leiegårder med rommelige familieleiligheter, sørget for rimelige lån og leide ut på rimelige betingelser, skriver SVs bydelspolitikere på Sagene; Reza Rezaae og Ole Jørgen Nyhagen.

Ikke overlat boligutleie til markedet

Av SVs bydelspolitikere på Sagene; Reza Rezaae og Ole Jørgen Nyhagen


Leie eller eie?

I Norge er det i dag slik at det å være leieboer nærmest er straffbart, det er i alle fall temmelig suspekt. I Norge er selveierdemokrati et mål, og de som eier blir begunstiget bl.a. gjennom skatteordningene. En som eier boligen sin, kan ha en månedlig utgift på 10-12 000 kroner. En vesentlig del av dette, kanskje 6000-8000 er renteutgifter, som kan trekkes fra på selvangivelsen.En som leier boligen han bor i, vil ikke kunne trekke fra noe, selv om hans utgifter er like store. I det tilfellet er det huseieren, utleieren, som vil ha fordelen av å kunne trekke fra renteutgiftene. Å sikre anstendig bolig til alle til en overkommelig pris, har vært en utfordring i hele Oslos moderne historie. Det private markedet har aldri gjort den jobben.

Bolig i kommunal regi

I 1920 bodde 95 prosent av beboerne i leiegårder, som andre eide. I denne situasjonen tok det offentlige ansvaret. Store bydeler ble bygd ut i kommunal regi - Tøyen arbeiderboliger, Rosenhoff, Vøyenvollen, Lille Tøyen, Lindern, Ullevål hageby, Torshov og Søndre Åsen. Bedre boliger er ikke blitt bygd, om vi ser på kvalitet og mulighet for vanlige folk til å klare leien. Senere valgte kommunen å la boligkooperasjonen være den drivende kraften i boligbyggingen. 

I kommunen kunne en frem til 1976 søke bolig hvis en hadde litt dårlig råd. Etter den tid har bare mennesker med en sosial eller medisinsk bakgrunn kunnet få tildelt en kommunal bolig. Dette har ført til at beboersammensetningen i kommunale leiligheter har endret seg over tid. Det er blitt en overvekt av mennesker som sliter med stoffproblemer, psykiatriske lidelser, alkoholmisbruk eller en blanding av disse.

Markedsleie

Som følge av at "gjengs leie" er blitt innført i de kommunale boligene, dvs. en leie som stort sett bestemmes av markedet, har en stor del av de såkalte "vanlige beboere" flyttet ut,og forutsetningen for et bærekraftig bomiljø er svært svekket. I dag betales 6-7-8000 for en to roms kommunal leilighet i Oslo.
Bør forhandle om leie

Det er på tide å få en ny fastsettelse av husleien. Politikere må i det minste bestemme prinsippene for fastsettelsen av husleienivået i kommunale utleieboliger. Hvorfor kan man ikke forhandle om husleien hvert år eller hvert femte år, slik man gjør med lønnen? Det kunne f.eks. være slik at partene i utleiemarkedet forhandler gjennom sine representanter, sammen med riksmeglingsmannen og med staten som støttespiller.

Gjøres til klienter

På det private markedet ser vi nå en utvikling i retning av klientifisering på samme måte som i kommunen. I 1999 ble det vedtatt at husleiereguleringsloven skulle avvikles over en 10-årsperiode. Denne perioden er snart ute, og folk begynner å skjønne hva det betyr. De problemene som har oppstått i bydel Frogner og i det Rivertzke boligkompleks i Sagene bydel, er blitt mye omtalt i pressen i vinter.

Ved påsketider skjedde det så noe som kompliserer bildet ytterligere: Storaksjonærene i det Rivertzke kompleks har i ekstraordinær generalforsamling bestemt seg for å selge. De vil da gi beboerne tilbud om å kjøpe den leiligheten de bor i, og de vil få en rabatt på 10 prosent i forhold til markedspris. Reaksjonene fra flere av beboerne er naturlig nok sinne, oppgitthet, utrygghet. Mange av leieboerne er eldre mennesker som kvier seg for å ta opp store lån, hvis de i det hele tatt ser noen mulighet for det.

Forslag fra berørte beboere går dels på hjelp til å bli boende med ulike støtteordninger, dels hjelp til å kjøpe de leilighetene de bor i, og dels få hjelp til å flytte dersom det blir den endelige løsningen.

Kommunen bør kjøpe

Når det gjelder salg av "River'n", må det være en god løsning at kommunen går inn og kjøper de leilighetene der beboerne ikke ser seg i stand til, eller ikke ønsker, å kjøpe. Kommunen kunne så la beboerne fortsette å bo, på dagens betingelser.Vi mener at hele saken om de husleieregulerte boligene klart viser hvorfor boligutleie ikke bør overlates til markedet. Det er greit nok at utleierne skal ha dekket sine utgifter til administrasjon, vedlikehold og fornyelser, at de må ha dekning for kapitalutgifter og et rimelig utbytte av investeringene sine, men alt dette kan de få også i et fornuftig regulert marked.
  Regulering har fungert

Fra høyresiden får vi imidlertid vite at husleieregulering er anakronistisk og at det ikke fungerer. Er det noen som ikke kan klare å betale gjengs leie eller markedspris, må det settes inn tiltak rettet mot akkurat dem, de må bli stønadsklienter. En historisk lærdom er at reguleringen har fungert utmerket i den tiden som har gått siden Stortinget vedtok å oppheve loven.

Aktiv offentlig sektor

Hva bør da gjøres? Vi ønsker oss en mye mer aktiv offentlig sektor. I enkelte andre vestlige land står stat og kommune for opptil 20- 30 prosent av boligbyggingen, og leier ut til vanlige folk. Oslo kommune kan gjenopplive sin politikk fra 30-årene, da man bygde gode leiegårder med rommelige familieleiligheter, sørget for rimelige lån og leide ut på rimelige betingelser. En form for selvkostleie måtte etableres, i motsetning til den markedsstyrte. Også skattereglene måtte det gjøres noe med, uten at vi vil gå inn på detaljene der.

Legg til kommentar