Annet

Åtte forslag til rettferdig skattepolitikk

Det folk flest krever er en rettferdig beskatning, men den finnes ikke i dag. Rune Skarstein har åtte forslag til en mer rettferdig skattepolitikk, og NUPI-forsker Jens Chr. Andvig kaster inn 8 andre.

Åtte forslag til rettferdig skattepolitikk

Av Rune Skarstein, førsteamanuensis ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU

 
 
Det folk flest krever er en rettferdig beskatning, men den finnes ikke i dag. Rune Skarstein har åtte forslag til en mer rettferdig skattepolitikk.
 
I år 2000 hadde de 500 rikeste personene i Norge en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 19,6 millioner kroner. Men av denne kjempeinntekten betalte de i gjennomsnitt bare 23,2% skatt, mens arbeidstakere med gjennomsnittslønn måtte betale 35% skatt av sin inntekt. En hovedgrunn til dette var den store forskjellen i skatteprosent for lønnsinntekter og personers kapitalinntekter: Nesten hele bruttoinntekten til de 500 rikeste stammet fra gevinster ved aksjesalg, som de betalte 28% skatt av, og aksjeutbytte som de ikke betalte skatt av i det hele tatt.
 
At de rike i vårt land betaler lite eller ingen skatt, innebærer ikke bare tilsvarende tap av inntekter til offentlig sektor. På litt sikt kan denne praksisen undergrave den generelle skattemoralen. Skal den norske velferdsstaten unngå å bli svekket, trengs det en kraftig mobilisering nedenfra, fra fagbevegelsen og andre folkelige organisasjoner. Med andre ord: det trengs en maktdemonstrasjon nedenfra for å få de rike til å gjøre sin samfunnsplikt og få politikerne til å kreve det. Den økonomiske globaliseringen er ikke til hinder for å gjennomføre en langt mer rettferdig beskatning enn den vi har i Norge i dag. Her er noen forslag:
 
1. Toppskatt til flere
 
For å ivareta en viss grad av progressiv beskatning, må innslagspunktene for toppskatt senkes igjen, men først og fremst må og satsene for toppskatt bli økt til tidligere nivå.
 
2. Hardere beskatning av inntekter fra aksjer
 
Personlige aksjeeiere som i mange tilfeller håver inn millioner i utbytte og gevinster, betaler verken trygdeavgift eller toppskatt. Dette blir med god grunn oppfattet som urimelig og urettferdig. Personers kapitalinntekter bør bli beskattet likt med lønnsinntekter, med andre ord danne grunnlag for trygdeavgift og toppskatt.
 
3. Kakseskatt
 
Den rødgrønne regjeringen skal ha ros for at den har gjeninnført regionalt differensiert arbeidsgiveravgift (fra 01.01.2007). Men også den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønn over 16 G (”kakseskatten”) må bli gjeninnført.
 
4. Utbytteskatt på alle utbytter
 
Det må innføres 28% skatt på aksjeselskapers gevinster og utbytte på aksjer i andre selskaper.
 
5. Økt skatt på arv
 
Arv er en gave oppnådd uten noen form for innsats og helt uten risiko. Samtidig er overdragelser av arv en av de virkelig effektive mekanismene for å opprettholde de økonomiske ulikhetene i vårt samfunn. Uansett hvilke kriterier som brukes, er det vanskelig å forestille seg en mer rettferdig skatt enn en høy arveavgift. I 2005 ble det overført 22,6 milliarder kroner som ”avgiftspliktig arv og gaver”. Den samlede avgiften av dette beløpet var på bare 2,18 milliarder kroner, dvs. 9,65%. Problemet med arveavgiften er ikke ”bunnfradraget” på 250.000 kroner, men den lave progressiviteten i avgiftssatsene. For en arv på 10 millioner kroner til ”barn, fosterbarn, stebarn” er avgiften på litt under 20%. En kraftig og progressiv økning av satsene for arveavgiften ville være en effektiv og tydelig rødgrønn utjevningspolitikk.
 
6. Fjern skattefradraget på private lån
 
Sommeren 2006 var det tilløp til en skattedebatt på norsk venstreside. AP-medlemmene Hallvard Bakke og Ingjald Ørbeck Sørheim gjentok sitt forslag om at den rødgrønne regjeringen må fjerne skattefradraget for renter på private lån. Det er påvist at rikfolk har de store lånene, og Bakke påpekte helt riktig at: ”Rentefradraget er … i hovedsak en gigantisk subsidiering av dem som har best råd i samfunnet.” Per Olaf Lundteigen foreslo konkret at regjeringen fjerner skattefradraget for renter på lån som overskrider 2 millioner kroner pr. person.
 
Jeg foreslår å fjerne skattefradraget for renter på private lån som overskrider 2 millioner kroner pr. person. Et slikt tiltak vil gi staten mer enn 10 milliarder årlig i økte skatteinntekter. Siden det inndrar kjøpekraft, vil det dessuten bidra til å dempe renteøkningen. Det vil med andre ord være fordelaktig for alle netto låntakere i etableringsfasen.
 
7. Valutaskatt
 
Den internasjonale Attac-bevegelsen har foreslått en skatt på valutatransaksjoner, en såkalt Tobin-skatt. En slik skatt ville representere litt ”sand i finanskapitalens maskineri” (James Tobin). Det ville være en sterkt progressiv skatt. Ved at den gjør livet litt vanskeligere for pengeflytterne, ville den dessuten sannsynligvis gjøre det lettere å skattlegge kapitalinntekter og rike personer innenlands. Men som en av verdens største kapitaleksportører har den norske staten ingen interesse av at en slik skatt blir innført.
 
8. Omsetningsavgift på aksjer
 
En omsetningsavgift på Oslo Børs ville trolig være mindre kontroversiell og dessuten mye enklere å innføre. Dessuten ville den være minst like progressiv som Tobin-skatten, i og med at det er en klar sammenheng mellom inntekt og aksjeeie. På kjøp av livsnødvendige varer er det i dag lagt en moms på inntil 25%. Omsetningen på Oslo Børs er derimot avgiftsfri. En passende omsetningsavgift på aksjer kan være beskjedne 0,7%. En såpass lav avgift vil trolig ha liten eller ingen virkning på aksjeomsetningen. Med omsetningen på Oslo Børs i 2005 ville denne avgiftssatsen gitt en skatteinntekt på rundt regnet 10 milliarder kroner.
 
Denne beskatningsformen har lenge vært praktisert i England, og omsetningsavgiften på London-børsen på 0,5% har ikke ført til noen merkbar reduksjon i omsetningen av aksjer. Samtidig ga den i budsjettåret 2005/06 en inntekt til staten på 3,4 milliarder pund (ca. 40 milliarder norske kroner). Eraringene fra England viser at kostnaden ved å inndrive avgiften er svært lav, ja faktisk lavest av alle skatteformer. Det koster den britiske staten nesten halvannet pund å kreve inn hundre pund i vanlig inntektsskatt og 1,25 pund å drive inn 100 pund i selskapsskatt. Innkrevningskostnaden for omsetningsavgiften på London-børsen er derimot bare 3 pence (0,03 pund) pr. 100 pund betalt omsetningsavgift.
 
Mitt forslag er så snart som praktisk mulig å innføre en omsetningsavgift på Oslo Børs. En slik omsetningsavgift vil gi mulighet både til å øke utgiftene til velferdsformål og å redusere eller fjerne upopulære og ufornuftige avgifter. Og den vil bli møtt med stor forståelse både blant velgerne til de rødgrønne partiene, i fagbevegelsen og blant andre som sokner til venstresiden.
 
Dette er et utdrag fra Rune Skarsteins artikkel ”Noen tanker om offentlig sektor og skatt. Forslag til rødgrønn skattepolitikk”. Du kan lese hele artikkelen i debattheftet Marked og styring.

Se innholdet i heftet (pdf)

Og som en reaksjon på Rune Skarsteins artikkel har NUPI-forsker Jens Chr. Andvig kommet med 8 andre innspill, mer rettet inn mot de mindre bemidlede i samfunnet:
1) Få bort koppskattene. Kringkastingavgift og alle egenandelene i helse er i realiteten former for koppskatt. I den grad folk med god råd bruker mere helsetjenester, så slår det ut i dramatisk skjev fordeling av helsetilstand.
2) Reduser inkassoavgiftene. Det ligner ingenting at vi skal ha mange ganger så høye avgifter som Sverige. I tillegg til at det bringer mange inn i fattigdomsfeller stimulererer det - sammen med at en tillater innkjøp av fordringspakker - til organisert kriminalitet: I siste ledd er den mest effektive innkrever en torpedo.
3) Variable momssatser der inntektsfordeling i forbruk, energiforbruk og sunnhet inngår: 0% på gulrøtter og kålrabi, 80% på cabincruisere
4) Eiendomsskatt med progressive satser (etter eiendomsverdi)men justeres ned etter botid for ikke og få Reagan Prorosition 13-effekten: gamle damer som presses ut av sine hjem når mannens pensjon faller bort. Sentralt for hans frammarsj i California Krever ny administrasjon der eiendomsverdi justeres etter markedsutvikling. Tilleggsfordel: konjunktrurstabiliserende
5) Husholdsinntekt må legges sammen når inntektsskatt beregnes :aktuelt for å la øvre middelklasse betale en del, men må kombineres
 
6) Dramatisk økning i barnebidrag. Diskusjon fra venstresiden rundt kontantstøtteordningen var deprimerende: jfr argumentet om at det er vanskeligere å få arbeidskraft i helsesektoren
7) Sosialstøtte må gjøres statlige og få mer rettighetspreg. Paradoksalt nok har kommunene vist seg dårlige til og støtte svake grupper (jfr. Kjersti Erikssons gamle forskning om psykisk utviklingshemmedes historie). Kommuner er ikke generelt spesielt demokratisk: største maktklynger i Norge pga stor andel av sysselsetting. Maktfordeling nå tilsier mer tilbake til stat/(evt)fylkeskommune. Jfr gammel artikkel av undertegnede i Klassekampen. Hovedårsak til at jeg tror at SV kommer til å gå på ryggen nå er at en stolte på effekten i kommunale apparat
8) Når det gjelder Runes Tobin afgift tror at den bør gjøres progressiv slik at en kan holde beløp under 50 000 utenfor og så gjerne progressiv etter beløsstørelse: bankene gjør jo det omvendte idag.