Annet

Allmenngjøring må bli enklere

Allmenngjøring må bli enklereNår overgangsreglene fases ut senest 1. mai neste år, vil det bli fullt lovlig å lønne arbeidere fra de nye EØS-landene med 40 kroner timen. Regjeringa har imidlertid sagt at den vil drøfte med partene i arbeidslivet å avvikle overgangsordningen allerede 1. januar 2009, skriver Kjell Skjærvø i Oslo Bygningsarbeiderforening.

Allmenngjøring må bli enklere

Av Kjell Skjærvø, ombud i Oslo Bygningsarbeiderforening


Når overgangsreglene fases ut senest 1. mai neste år, vil det bli fullt lovlig å lønne arbeidere fra de nye EØS-landene med 40 kroner timen. Regjeringa har imidlertid sagt at den vil drøfte med partene i arbeidslivet å avvikle overgangsordningen allerede 1. januar 2009. Overgangsordningen innebærer
som kjent at arbeidere fra de nye EØS-landa må ha arbeidstillatelse for å jobbe i Norge. Et vilkår er at de ikke har dårligere lønn enn gjeldende tariffavtale. Overgangsreglene gjelder bare for arbeidstakere i Norge. Selvstendige næringsdrivende og arbeidere som er utsendt til Norge i forbindelse
med tjenesteoppdrag, er ikke omfatta av ordningen.

Men seinest 1. mai 2009 er det slutt. Da kan polske og baltiske arbeidere fritt ta seg arbeid for norske arbeidsgivere uten at det er noe krav om arbeidstillatelse, og heller ikke noe vilkår om tarifflønn.

Det vil være tre unntak fra dette.

• Det vil ikke være lov å forskjellsbehandle østeuropeiske og norske arbeidere som jobber i samme bedrift på grunnlag av nasjonalitet. Men det kan omgås. For eksempel kan en kvitte seg med norske arbeidstakere og drive bare med polske ansatte som lønnes likt, med for eksempel 40 kroner
timen.

• Etter forskrift om lønns og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter vil det heller ikke være lov å betale ansatte i virksomheter som utfører tjenester og bygge- og anleggsarbeid for offentlige oppdragsgivere mindre enn tarifflønn.

• Der tariffavtalen er allmenngjort vil det heller ikke være tillatt å lønne noen som er omfattet av allmenngjøringsvedtak under de minstelønnsbestemmelsene som er allmenngjort. Men bare tre av mer enn to hundre tariffavtaler som LO er part i, er allmenngjort. Og bare en tariffavtale, Fellesoverenskomsten for byggfag, er allmenngjort for hele overenskomstens område.

Bortsett fra det vil norske arbeidsgivere kunne ansette polske og baltiske arbeidere til den lønna de er villig til å godta, om det er 80, 60 eller 40 kroner timen.

Grunnen er at vi ikke har allmenngjort tariffavtalene våre.

Det har vært og er skepsis i LO til å allmenngjøre tariffavtaler, Fellesforbundet ikke unntatt.  Det er bekymring for at allmenngjøring kan svekke avtaledekninga og organisasjonsgraden vår og at allmenngjøring av minstelønnsbestemmelser skal føre til ei slags lønnsmessig «samling i bånn». Det er dessuten bekymring for at allmenngjøring kan utløse  et politisk krav om innføring av lovfestet minstelønn. Kort sagt er det bekymring for at allmenngjøring skal svekke tariffavtalens stilling og tradisjonene for lønnsdannelsen i Norge.

I Fellesforbundet har vi etter hvert en del erfaring med hvordan dette har gått.

Vi erfarte tidlig at allmenngjøring ikke fører til at organisasjonsgraden og avtaledekninga blir lidende. Tvert om. Allmenngjøring har ført til økt interesse blant østarbeiderne for å fagorganisere seg, og det har ført til at vi har fått tariffavtaler i virksomheter som vi ellers ikke hadde fått. Adecco er i dag den bedriften der byggfagoverenskomsten er rådende tatariffavtale der Fellesforbundet har flest medlemmer, og de er så å si bare polakker. Tariffavtalen i
Adecco hadde ikke vært mulig uten landsomfattende allmenngjøring av tariffavtalen.

Etter hvert har vi også fått erfaring for at allmenngjøringsvedtaket heller ikke har ført til noen «samling i bånn». Før tariffavtalen ble allmenngjort, arbeidet så å si alle polske arbeidere i Norge på lønninger som lå under minstelønna i tariffavtalen, og som regel langt under. I Oslofjordregionen,
der vi har hatt allmenngjøring i snart tre år, hører det i dag til unntaket av vi treffer polske bygningsarbeidere som tjener under minstelønna i tariffavtalen. Det er heller ikke sånn at de polske arbeiderne forblir på minstelønna. Mange har mer, og lønnsnivået blant polske arbeidere er på vei oppover.

Ingenting av dette har gjort seg sjøl. Allmenngjøring har gått hand i hand med at vi har utvikletinformasjonsarbeid og organisasjonsarbeidblant polske bygningsarbeidere. Blant baltiske og bosniske arbeidere, der dette arbeidet har kommet langt kortere, er underbetaling fortsatt vanlig. Også grov underbetaling.

Vi har i Norge en arbeidsgiverorganisasjon som er for sosial dumping, mot allmenngjøring av tariffavtaler, som vil ha all den billige arbeidskrafta som er blitt
tilgjengelig etter EØS-utvidelsen, og som har et ståsted til høyre for EU-kommisjonen på linje med høyreregjeringene i Polen, Estland og Latvia. NHO har nå i fem år arbeidet systematisk for å få erstattet det norske allmenngjøringsinstituttet med ei nasjonal lovfestet minstelønn på godt under 90 kroner per time.

På regjeringas erfaringskonferanse 13. mai uttalte Finn Bergesen jr at allmenngjøring er bedre enn nasjonal minstelønn. Om dette representerer ei ny holdning fra NHO, gjenstår å se. Så langt har NHO gjort alt som har stått i dere makt for å hindre at østeuropeiske arbeidere i skipsbyggings- og verftsindustrien og i elektrofagene skal få minstelønn etter tariffavtalen.

Erfaringene med disse to sakene er at det norske allmenngjøringsinstituttet ikke fungerer. Vi har ingen ordning for å allmenngjøre tariffavtaler i Norge. Denne ordninga er blokkert av NHO.

EU-domstolen har i løpet av kort tid avsagt flere dommer som har vakt bekymring i europeisk fagbevegelse. Det er hevdet at disse dommene betyr at vi ikke lenger kan ha ei minstelønn for utenlandske arbeidere, eller at vi ikke lenger kan allmenngjøre tariffavtaler. Men sånn er det ikke.

Verken Viking, Laval eller Rüffert (og heller ikke dommen i saken mot Luxembourg som er rundt hjørnet), berører at det er mulig å ha ei minstelønn
for utstasjonerte arbeidstakere. De endrer heller ikke på at vi kan allmenngjøre tariffavtaler. Men Laval og Rüffert (og den dommen som er rundt hjørnet) påvirker omfanget av bestemmelser det er mulig å gjøre gjeldende for utstasjonerte arbeidstakere.

For oss er ikke det så dramatisk. Så langt. Vi har i Fellesforbundet gått inn for at det skal være en klar forskjell på de lønns- og arbeidsvilkårene som følger av allmenngjøringsvedtak og de som følger av tariffavtalen. I byggebransjen har vi etablert ei minstelønn. Den gjelder alle, også østeuropeiske arbeidere. Det har vi gjort ved å allmenngjøre minstelønnsbestemmelsene våre. Vil de utenlandske arbeiderne  ha bedre vilkår, må de organisere
seg og kreve tariffavtale. Noe de etter hvert gjør.

Når overgangsreglene blir borte, vil vi trenge et allmenngjøringsinstitutt som er mer lettdrevet nn i dag og mer robust mot HOs spekkhoggervirksomhet.
Dagens krav til dokumentasjon å bort. Det må være tilstrekkelig or å vedta allmenngjøring at det r krevd av en faglig organisasjon me innstillingsrett som er part i ariffavtalen. Loven må også gjennomgås ed sikte på at den blir er robust i forhold til den høyreutviklinga i er vitne til ved EFdomstolen.

Om dette ikke skjer, står fagbevegelsen uten en måte å håndtere sosial dumping på etter 1. mai 2009.

(LO-aktuelt nr. 10 - 2008)