Annet

Leiekontrakt for Sommerogate 1

Det kan grunn til å være særs spektisk når bystyret behandlet leiekontrakt for nye kontorlokaler til bydel Frogner. Her hva jeg uttalte i bystyret.


Ivar Johansen
Oslo bystyre 17. des 2003

Sak Leiekontrakt for Sommerogate 1


Ordfører,

Som Tom Pape var inne på så er det slik at det kommersielle, og rimelig profesjonelle, Hafslund flyttet ut av det gamle Oslo Energilokalene i Sommerogata med hovedbegrunnelse at lokalene var lite funksjonelle og ga dårlig ressursutnyttelse i den forstand at det ble mye dødplass. Lokalene ble derfor altfor kostbare for Hafslund-konsernet. De valgte å kjøpe seg et nytt bygg på Skøyen. Med den erkjennelse fra Hafslund er det underlig at Oslo kommune flytter inn i de samme lokaler.

For det første, Friluftsetaten oppnår en god pris, kr. 1.000 per m2 for kontorlokaler, mens det nye Bydel Frogner oppnår en vesentlig dårligere pris, kr. 1.350 per m2. For den siste kvadratmeterprisen kan en oppnå helt toppmoderne lokaler i Oslo sentrum, for eksempel i Ibsen-kvartalet.

Kan godt være at det er noe forskjell på de to etaters lokaler, men byrådsaken og muntlig svar i finanskomiteen har ikke gitt noen god forklaring på en så stor forskjell. Dette dreier seg om mye penger. Dersom bydelen hadde oppnådd samme vilkår som Friluftsetaten hadde bydelen i løpet av de 15 årene spart nærmere 40 millioner. Det er svært mye penger.

For det andre; et hovedargument for å redusere antall bydeler fra 25 til 15 har vært at en kan redusere administrasjonskostnader. Her er blant annet kostnader til kontorlokaler vært nevnt. Men her presenteres vi for den motsatte virkelighet. De to bydelene Uranienborg-Majorstua, Bygdøy-Frogner har i dag, for de virksomheter som skal flytte inn her, en husleie på 8,7 millioner per år. Når de nå skal slås sammen, og flytte inn i en ny felles administrasjon ser vi ikke noe til reduksjon i husleie-kostnader slik byrådet tidligere har forspeilet skulle være en konsekvens av å redusere antall bydeler fra 25 til 15. I tillegg påløper det felleskostnader på 2,6 millioner per år.

For det tredje; byråden gir en begrunnelse for den høye husleien. Utleier ruster opp lokaler betydelig til den standard bydelen krever og sier lakonisk: ”Leietaker investerer ikke i utleiers eiendom”. Det er da å anse som et svar på SVs spørsmål hvorvidt det ikke ville vært bedre butikk nettopp at bydelen gjorde oppussingen selv. Selvsagt er det slik at det er bydelen som bekoster ombyggingen gjennom en overpris på husleien. Utleier driver ingen blåkorsvirksomhet og gir ikke ved dørene.

I byrådsaken gis det en interessant opplysning. Oslo kommune er hovedaksjonær i selskapet som leier ut bygningen og bygningen skal selges. Så heter det: ”I dagens leiemarked vil leieavtaler med kommunale leietakere øke eiendommens verdi ved salg.” Jeg går da også ut fra at dersom leieavtalen er særs gunstig for utleier og den potensielle kjøper, at det øker eiendommens verdi ytterligere. Med andre ord, innbyggerne må betale med redusert tjenestetilbud kanskje i størrelsesorden 20 til 25 millioner, mens byrådet og kommunen sentralt kan profittere på at en oppnår et enda større bidrag for å nå salgsmålet og penger inn i bykassa.

Fra SVs side er vi allikevel tvunget til å stemme for også saken om lokaler til Bydel Bygdøy-Frogner. De to gamle bydelers leiekontrakter utløper om 14 dager, og en trenger nye samlede lokaler til administrasjonen i den nye bydelen. Men vi er nok noe usikker på om dette er en god økonomisk sak for kommunen.