Annet
Forslag til budsjett 2004
Oslo bystyre 11. des. 2003
Ivar Johansen, SV
Sak Forslag til budsjett 2004
Ordfører,
Går du inn på nettsidene til Oslo Høyre står det fortsatt som et av toppoppslagene: ”Valgkampens vinner: Høyre”. Men følger du linken får du den ikke ukjente feilmeldingen på internett ”siden kan ikke vises”, og det er kanskje like greit. Oslos velgere ga nemlig klar beskjed om at de ønsker mindre høyrepolitikk. Samlet mistet F og H 10 000 stemmer, mens SV alene økte med 19 000 stemmer.
Velgerne ønsker mer velferdskommune, mer fellesskapsløsninger og mer solidaritet. Velgerne skapte flertall for partier som sto for en annen politikk enn det sittende byråd. Vs gruppeleder sa det slik i bystyrets konstituerende møte: ”Det er klart at når vi går ut av bystyret tar vi med oss en del fullmakter for salg av Hafslund og sporveisbussene. Det er endret flertall når vi tenker på salg av kino og ved salg av Blitz. Det er et endret flertall også på mange andre områder.” Når V og KrF fører dette videre ved de konkrete vedtak i bystyret forvalter de, sammen med oss i SV og A, en viktig kursendring.
SVs budskap gjennom valgkampen var at kommunen trenger større inntekter for å sikre grunnleggende fellesskapsløsninger ut fra hovedperspektivet: Betal skatt etter evne og få hjelp etter behov. Dette er et helt grunnleggende skille i dette bystyret. SV vil ha en skatt på eiendom, og mener at vi alle kan bidra med noen få kroner mer for å skjerme dem som lite eller intet har og som er avhengig fellesskapets solidaritet. H vil i stedet prioritere skatt på sykdom.
La meg ta to eksempler: Byrådet foreslår at de som er avhengig av praktisk bistand i hjemmet, for eksempel pga sterk funksjonshemming, og har en inntekt fra beskjedne kr 113 000 nå ikke lenger skal ha et tak for hvor mye de skal betale. Dermed skal den enkelte funksjonshemmede, som vi hørte i media i går, påføres årlige merkostnader på for eksempel 80 000 eller formidable 600 000 i året.
Jeg vil nevne et eksempel til: De som ikke er i stand til å sørge for sitt livsopphold og trenger økonomisk sosialhjelp for å klare seg. De fattigste må neste år klare seg med ennå litt mindre. De fortjener ikke prisjusterte satser, sier bystyreflertallet. Det underliggende budskap er: De funksjonshemmede og sosialhjelpsmottagerne bør bidra mer til fellesskapet. År for år blir Oslo litt mindre rettferdig.
Dette budsjettet skriker etter mer inntekter. Budsjettet vil bidra til økt politikerforakt. De merker de mange vakre formuleringer fra bystyrets talerstol og i media om betydningen av så vel eldresentre som forebyggende tiltak overfor barn og ungdom. Når de så i egen bydel ser at det nedlegges barnehager, helsestasjoner, eldresentre, fritidsklubber og utekontakter blir ikke politikerne troverdige. Da bidrar vi til at valgdeltakelsen neste gang går ytterligere noen hakk ned. Oslopolitiet advarer sterkt mot den svekking av forebyggende ungdomsarbeid vi nå ser, og med sin svært tunge dokumentasjon kan de si at dette vil komme tilbake som mangedoble kostnader ved bl.a. ungdomskriminalitet.
SV og A ønsker å sikre viktig velferdsproduksjon ved å øke bydelsrammen med 110 mill. kroner. Skal Oslo bli en mer miljøvennlig by, og hvor astmatikere og lungesyke ikke som i dag blir tvunget til å holde seg inne flere av årets dager pga. forurensningene, bør det bekymre dette bystyreflertallet i betydelig grad at antall reisende med Oslo Sporveier går ned. En av de viktigste årsakene kan være at de mener tilbudet er for dårlig. Vi tar konsekvensene av dette og øker driftstilskuddet med 60 millioner.
Skal Oslo bli en mer effektiv kommune må vi slutte å skusle bort masse kommunale ressurser i den ideologisk begrunnede konkurranseutsetting. En konsekvens av denne er den såkalte bestiller-/utførerorganiseringen av kommunens virksomheter og som splitter helhetstenkningen og fordyrer tjenesteproduksjonen. Konkurranse- og markedstenkningen som nå gjennomsyrer kommunens organisasjon gjør bl.a. at en stadig større del av kommunens ressurser brukes til at kommunens virksomheter sender fakturaer til hverandre. Mer byråkrati gir mindre velferdsproduksjon.
Det finnes alternativer til den politikken som gjennomsyrer det budsjett bystyret i dag vedtar. Om en ser på V, KrF, SV, RV og As valgprogrammer finnes det godt grunnlag for en politikk som i større grad vektlegger fellesskapsløsninger, solidaritet og velferdskommunen. SV og A har hentet fram en del gode formuleringer fra V og KrF og omsatt dem i verbalvedtak. De kan få flertall om ikke V og KrF er fanget i F og Hs lenker og er nektet å stemme for det program de forpliktet seg på overfor velgerne. Velgerne forventer at det bystyreflertall de skapte for en mer solidarisk velferdskommune forvalter dette flertallet slik at det skjer endringer.