Annet

Når kartellene kan ta over kinopolitikken

Når kartellene kan ta over kinopolitikkenHva er det som skjer i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti? En ting er argumentasjon om konkurranse og marked. Den er i alle fall logisk, som en ideologisk tese. Men hittil har partiene i den sammenheng argumentert for at det er viktig med en reell konkurranse, hvor en må forhindre kartelldannelser og private monopoler.

Når en imidlertid beveger seg over på kultursektoren, ser plutselig de borgerlige byrådspartier ingen alvorlige motforestillinger mot at de største filmgigantene (produsenter og/eller distributører) har kontroll over hele verdikjeden. De mest sannsynlige kjøpere av Oslo Kino er store mediakonserner som er inne i hele verdikjeden; TV, aviser, forlag, filmproduksjon, distribusjon, bokhandlere m.v.

I den grad Byrådet i den teoretiske debatten snakker om fordeler av økt konkurranse, kan resultatet her bli et helt annet. Her kan det fort bli en gigantisk aktør som blir den dominerende aktør i hele det nordiske kinomarkedet, skriver jeg blant annet i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag.


Når kartellene kan ta over kinopolitikken

Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)

Oslos borgerlige byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil privatisere Oslo Kinematografer. Byrådet har foreslått overfor bystyret at Oslo kommune selger alle aksjene i det heleide Oslo Kino AS. Avskrellet generelt preik vil Byrådet selge til hvem som helst «såfremt kommunen kan få en tilfredsstillende pris» I den sammenheng framhever Byrådet «internasjonale aktører», og dermed åpner byrådspartiene også  opp for å slippe internasjonal filmindustri inn på eiersiden. Mens en til nå har sett det som viktig å opprettholde delt kjøpmannskap (mellom kinodrift, distribusjon og produksjon), er byrådet ikke fremmed for at den internasjonale filmindustri skal sitte på begge sider av bordet og dermed ha kontroll over hele verdikjeden.

Hva er det som skjer i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti? En ting er argumentasjon om konkurranse og marked. Den er i alle fall logisk, som en ideologisk tese. Men hittil har partiene i den sammenheng argumentert for at det er viktig med en reell konkurranse, hvor en må forhindre kartelldannelser og private monopoler. Av samme grunn argumenterer de for at det kommunale tjenesteapparatet må ha et klart skille mellom produksjon og salg.

Når en imidlertid beveger seg over på kultursektoren, ser plutselig de borgerlige byrådspartier ingen alvorlige motforestillinger mot at de største filmgigantene (produsenter og/eller distributører) har kontroll over hele verdikjeden. De mest sannsynlige kjøpere av Oslo Kino er det Bonnier-eide svenske SF Kino eller det Egmont-eide danske Nordisk Film. Begge er deler av store mediakonserner som er inne i hele verdikjeden; TV, aviser, forlag, filmproduksjon, distribusjon, bokhandlere m.v.

I den grad Byrådet i den teoretiske debatten snakker om fordeler av økt konkurranse, kan resultatet her bli et helt annet. Her kan det fort bli en gigantisk aktør som blir den dominerende aktør i hele det nordiske kinomarkedet. Aktører som kan bli kjøpt opp av internasjonale multinasjonale mediakonserner.

Dermed kan vi kanskje i framtida oppleve at de store internasjonale filmprodusenter – gjennom eierskap i Oslo Kino - selv beslutter hvilke filmer som skal ha preferanse på Oslokinoene. Og kanskje like viktig; definere rammene for hvilke konkurrerende selskaper og filmer som ikke skal ha prioritet. Krav til maksimal økonomisk avkastning gir de største kassasuksessene de beste mulighetene, på bekostning av de noe smalere filmene.

Når det gjelder energivirksomhet eller helse- og sosialspørsmål, er partiene krystallklare på at det bør være klare skiller for å kunne sikre uavhengighet og en reell konkurranse. Det er underlig at det borgerlige bystyreflertallet ikke ser behov for noen tilsvarende begrensninger på film- og kinopolitikkens område når det skal gis ordre om salg av Oslo Kinematografer. Så langt ser det ut til at byrådspartiene ikke er bekymret for kartelldannelser og at multinasjonale filmselskaper får kontroll over hele verdikjeden.

(trykket i Dagens Næringsliv 5. juni 2012 )

Følg meg på Twitter
tilsendt nyhetsbrev


Kommentarer   

0 #21 Thomas Tellander 07-06-2012 21:47
Ivar: nei, jeg mener det jeg skrev (!), at marginale unntak fra en 400 år gammel tradisjon med personlig apotekbevilgnin ger ikke er relevant verken for kjedevirksomhet en i apotekbransjen eller kinopolitikken i Oslo. Og forøvrig signerer jeg gjerne på at apotekene bør eksproprieres av staten, men det har altså ingenting med kinosaken å gjøre. Spørsmålet der er om det er en kommunal oppgave å selge popkorn og amerikanske filmer - kan det være så vanskelig å forstå da ? I en av de andre trådene her har jo filmprodusenten Odd Hynnekleiv(?) fortalt om sin erfaring mht. å distribuere sin norske produksjon til Oslo Kino. Men det virker ikke som om fakta som bryter med illusjonen om at Oslo Kino er en kulturinstitusj on blir hørt. Og da blir det jo slik at du bedriver symbolpolitikk - det du egentlig sier er at du ikke liker privatisering - uavhengig av om virksomheten er en kommunal oppgave eller ikke. Og derfor er det kanskje lettere å snakke om apotek ?
0 #22 Thomas Tellander 07-06-2012 22:03
Glemte å svare på at det du skrev om at Oslo kommune kan påvirke en "kulturinstitus jon som Oslo Kino". Det er lenge siden Oslo Kinomatografer sluttet å være en kulturinstitusj on, nå heter de Oslo Kino og er et hel-kommersielt foretak der mesteparten av inntektene kommer fra kioskvirksomhet . Og til dette med utbytte for Oslo Kommune, hvor mye utgjør det ? Ideen din er en klassisk blanding av børs og katedral og indirekte en ansvarsfraskriv else. Hvorfor ikke selge Oslo Kino og sette av en andel av inntektene til en, eller to kulturkinoer ? Vi som var med på å jobbe for "Åpen kanal" så jo hvordan SV ødela hele opplegget med nøyaktig samme tankegang - og se hva vi fikk: Frikanalen som viser Hegnar TV. Synes du det var en vellykket strategi?
0 #23 Ola Nordmann 08-06-2012 20:43
du Thomas, først så slår du bomastisk fast at Ivar tar feil: "Vi har en over 400 år lang tradisjon med personlig apotekbevilling , og apotekene har aldri vært kommunale, nei. Selv om noen sykehus har hatt institusjonelle apotek."

Så skriver Ivar: "så du mener altså at når Oslo bystyre i 2000 vedtok å selge Ullevål Apotek og Aker Sykehusapotek, så solgte Oslo kommune virksomheter de ikke eide?"

Og så svarer du "nei, jeg mener det jeg skrev (!), at marginale unntak fra en 400 år gammel tradisjon med personlig apotekbevilgnin ger ikke er relevant verken for kjedevirksomhet en i apotekbransjen eller kinopolitikken i Oslo."

Du skrev at apoteker i Oslo aldri har vært kommunale. Du blir tatt i feil, og holder fast ved at det du skrev var riktig. Utrolig!
0 #24 Thomas Tellander 09-06-2012 17:54
Vel "Ola Nordmann" - det er vel nesten enda mer utrolig at man i en tråd om salg av Oslo Kino forsøker å lansere salget av 2 sykehusapotek som et bevis på at apotekene er kommunale, når apotekvirksomhe ten har vært privat i 400 år. Man kan skjønne behovet for å være anonym debattdeltaker. Du kan kanskje regne litt på hvor mange promille som skal til for å lage seg et misforstått poeng.
0 #25 Thomas Tellander 09-06-2012 19:20
En liten ekstrakommentar , siden presisjonsnivåe t ikke akkurat er så høyt her... Det var Tore som fremførte argumentet om at apotekene var blitt "privatisert" - hvorpå jeg påpekte det faktum at de aldri hadde vært kommunale eller statlige. Så forsøker Ivar seg med et retorisk spørsmål om det var slik at Oslo kommune solgte noe de "ikke eide". Sykehusapoteken e utgjør ca. 4,5% av apotekvirksomhe ten i Norge, og er eid av det "offentlige". Dvs. 32 apotek på landsbasis. Grunnen til at Oslo Kommune kunne selge 2 av dem, var finansieringsfo rmer av sykehusvesenet, der Oslo kommune kom i posisjon til å utøve sin privatiseringsi ver på deler av sykehusvirksomh eten - ikke at apotekene reelt sett var "kommunale". Så svaret på Ivars banale avsporende spørsmål er ikke bare at disse 2 utgjør en marginal del av apotek-virksomh eten, og derfor ikke er representative i forhold til Tores poeng, men "Ja, jeg mener at Oslo Kommune solgte noe de ikke eide". Privatisering av sykehusapotek, og privatisering av kommunale tjenester er forkastelig, og medfører bare en merkostnad av medisiner og et knefall for kapitalisme og frislipp av markedskreftene i samfunnet. Men fordi vi har en blandings-økono mi, er det viktig at venstresiden i norsk politikk fokuserer på det som er viktige naturlige kommunale og statlige oppgaver. Hvis ikke blir de/vi utydelige - og vi taper valget. Debatten rundt Oslo Kino er et eksempel på et dårlig fokus og utydelighet i forhold til hva som er kommunal virksomhet. I en virkelig der SV bare synker og synker på menings-målinge ne, burde dette poenget føre til større ettertanke enn behovet for å avspore debatten med ikke-relevant marginale misforståelser.

Legg til kommentar