Annet

Brannalarmen går

Brannalarmen gårAlarmen går, og den utløses nå av brannfolka selv: "Nå i sommer er vi så få som 47 konstabler på vakt. Dette er ikke nok til å ha full vanndykkerberedskap i sommerhalvåret hvor folk ferdes på og ved sjøen og alle de flotte vannene vi har i vår utmark. Det er heller ikke nok personell til at vi kan ha alle stigebilene i permanent drift. Enkelte døgn er det mannskapsbilen på en av de syv stasjonene som settes ut av drift grunnet mannskapsmangel. Dette resulterer i dårligere sikkerhet for Oslo befolkning.

Er 47 brannkonstabler for lite? I sommer har vi hatt flere "normale" branner, de tre største har fått omtale i media. I alle tre var etaten avhengig av å sende sms til alle ansatte for å se om noen kunne komme på jobb for å bistå. Dette var branner som inntraff på dagtid, uten kritisk evakuering. Vi har ingen garanti for at noen møter på en slik sms da vi ikke har noen avtale om beredskap når vi er av vakt. Skal det være slik i Norges hovedstad at sikkerheten til byens innbyggere er mer eller mindre avhengig av innkalling og tilfeldigheter? Vi syns ikke det,"

skriver Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening, i dette gjesteblogginnlegget. Straks politikerne er tilbake i Rådhuset etter ferien vil brannfolka be om møte med bystyrepolitikerne for å framføre sin dype bekymring.

Les hans blogginnlegg nedenfor.


Brannalarmen går

Av Olaf Lingjærde, leder av Oslo Brannkorpsforening


Oslo kommune, brann- og redningsetaten drifter brann- og redningsberedskapen i Oslo på bakgrunn av de midler som blir tildelt fra kommunen til en hver tid. Etaten skal følge forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen som angir minimumsberedskap i Oslo, altså hvor mange brannkonstabler som til en hver tid skal være på vakt.

Brann- og redningsetaten er ikke "bare" et brannvesen, brannslukking er det alle forbinder med etaten uten virkelig å tenke på hvilke arbeidsoppgaver vi til en hver tid løser for kommunen og byens innbyggere.

Arbeidsoppgavene til Brann- og redningsetaten er i konstant endring i takt med samfunnet. De omfatter i dag redningsdykkertjeneste, arbeidsulykker, trafikkulykker. Vi driver pasient transport i samarbeid med ambulansetjenesten fra Nesodden og alle hyttene i skjærgården med brannbåten. Vi har beredskap mot kjemikalie ulykker og kjemiske stridsmidler og mye mer. Etaten er Oslo kommune sine eneste praktiske beredskapsinstitusjon som er på vakt alle dager, hele døgnet. Brann- og redningsetaten er i første innsats i de fleste uforutsette hendelsene i kommunen. Det er ikke uten grunn navnendringen fra brannvesen til brann- og redningsetat ble gjennomført.

Dette er beskrevet i flere dokumenter, best beskrivelse av brann- og redningsetatens utfordringer og arbeidsoppgaver finner man i Stortings melding 35 (2008-2009) Brannsikkerhet, forebygging og brannvesenets redningsoppgaver.

I sammendraget kan man lese:

"Alle landets kommuner har et brannvesen som på kort varsel er klar til innsats uansett dag og tid på døgnet. Brannvesene er i dag godt rustet til å håndtere det store mangfoldet av oppgaver de blir stilt ovenfor, både av forebyggende og beredskapsmessige karakter. Samtidig innebærer endringer i oppgaver og behovet for økt samvirke og samordning en rekkeutfordringer knyttet til dimensjonering, organisering og kompetanseutvikling"

Brann- og redningsetaten er ledene i landet innen sine fagområdet. Vi har spesialister som blir sendt til utlandet ved naturkatastrofer for å redde mennesker fra sammenraste bygg. Vi har ansatte som reiser til andre verdensdeler for å lære opp brannfolk. Vi har kompetanse vi er stolt av.

Alle disse oppgaven krever kompetent personell og utstyr. Vi i Brann- og redningsetaten er godt utstyrt, det er faktisk slik at vi lurer på om vi har for lite personellressurser til å bemanne utstyret.

Folketallet i Oslo har steget jevnt og trutt de siste tjue årene, vi er nå over 600 000 mennesker som til en hver tid skal kunne få bistand ved brann og andre ulykker. Slik som folketallet utvikler seg, så utvikler også antall brannkonstabler på vakt seg. Antallet på vakt for Oslos sikkerhet har siden 1980-tallet sakte men sikkert blitt færre.  Kanskje har Brann- og redningsetaten blitt mer effektiv tenker du, kanskje brenner det mindre enn før?  Joda, vi har blitt mer effektive, men ikke nok til å bemanne ned. Nå i sommer er vi så få som 47 konstabler på vakt. Dette er ikke nok til å ha full vanndykkerberedskap i sommerhalvåret hvor folk ferdes på og ved sjøen og alle de flotte vannene vi har i vår utmark. Det er heller ikke nok personell til at vi kan ha alle stigebilene i permanent drift. Enkelte døgn er det mannskapsbilen på en av de syv stasjonene som settes ut av drift grunnet mannskapsmangel. Dette resulterer i dårligere sikkerhet for Oslo befolkning.

Brannkonstablene i Oslo ligger ikke i noen lønnskonflikt med ledelsen, vi har heller ingen "aksjon" mot overtid, etaten har bare ikke penger til å fylle bilene.

Når vi har ferie så er det ikke mulig å ringe et vikarbyrå å leie inn brannkonstabler. Vi har en kompleks utdannelse som innbefatter flere førerkort og mye spesial oppæring for å takle jobben på en sikker å god måte. Vi har derfor i alle år basert våre ferier på å bruke overtid, innen for arbeidsmiljølovens grenser.

Vi er usikre på er om kommunen virkelig er klar over alle oppgavene brann- og redningsetaten nå utfører. Er Oslo kommune klar over dette og tar inn over seg endringen av arbeidsoppgavene til Brann- og redningsetaten, bør de ikke se på de bevilgningene som gis til etaten da? Vi ber ikke om enorme summer, men nok til å fylle bilene med brannkonstabler for å sikre hele Oslo sin befolkning mot brann, ha en god beredskap mot eventuelle drukninger, og kunne yte en innsats til enhver tid der trengs.

Er 47 brannkonstabler for lite? I sommer har vi hatt flere "normale" branner, de tre største har fått omtale i media. I alle tre var etaten avhengig av å sende sms til alle ansatte for å se om noen kunne komme på jobb for å bistå. Dette var branner som inntraff på dagtid, uten kritisk evakuering. Vi har ingen garanti for at noen møter på en slik sms da vi ikke har noen avtale om beredskap når vi er av vakt. Skal det være slik i Norges hovedstad at sikkerheten til byens innbyggere er mer eller mindre avhengig av innkalling og tilfeldigheter? Vi syns ikke det.

Mye er skrevet etter den fatale dagen 22 juli i fjor. Brann- og redningsetaten klarte jobben både i Oslo og på Utøya ifølge de foreløpige rapportene. Men det var på tross av og ikke på grunn av bemanningen. Hendelsen inntraff rett før vaktskiftet. Etaten hadde derfor ca 100 mannskaper på vakt eller på veg til vakt. Vi mener selvsagt ikke at beredskapen skal dimensjoneres etter hendelsen 22 juli, vi mener derimot at vi må klare det Brann- og redningsetatens egen Risiko- og sårbarhetsanalyse sier vi skal håndtere en stor hendelse og en mindre på samme tid. Det hadde vi ikke klart ved de tre normale hendelsene vi har hatt i sommer. Vi klarer ikke å håndtere det vi selv har sagt vi er minimum.

Så dette er mer et spørsmål enn et klagerop, er det for mange brannbiler eller er det for få brannkonstabler. Vi vet den faglige fasiten, Oslo kommune har den økonomiske fasiten. Et ting er i uansett fakta: Det er ca 20 færre brannkonstabler på vakt i 2012 en i 1987, da bodde det 400 000 i Oslo. Det gjør det ikke i dag...

Besøk Oslo Brannkorpsforening på Facebook

Følg Ivar Johansen på Twitter
Få tilsendt temavise nyhetsbrev