Annet

Tvungen lønnsnemnd – et våpen for arbeidsgiverne?

alt"For tredje gang i årets lønnsoppgjør ble en lovlig streik stanset ved hjelp av tvungen lønnsnemnd og for tredje gang oppfattes dette som en stor seier for arbeidsgiversiden. For en rødgrønn regjering er det problematisk, uansett begrunnelse, at inngripen i en konflikt oppfattes som et håndslag til arbeidsgiversiden.

Dagens ordning og praksis knytta til tvungen lønnsnemnd er moden for skraphaugen," skriver Jan O. Andersen, faglig leder i SV og forhandlingsleder i EL og IT Forbundet, i dette gjesteblogginnlegget.


Tvungen lønnsnemnd – et våpen for arbeidsgiverne?

Av Jan O. Andersen, faglig leder i SV og forhandlingsleder i EL og IT Forbundet.


For tredje gang i årets lønnsoppgjør ble en lovlig streik stanset ved hjelp av tvungen lønnsnemnd og for tredje gang oppfattes dette som en stor seier for arbeidsgiversiden. For en rødgrønn regjering er det problematisk, uansett begrunnelse, at inngripen i en konflikt oppfattes som et håndslag til arbeidsgiversiden. Årsaken er åpenbar. Uten unntak har Rikslønnsnemnda fastsatt resultat i samsvar med arbeidsgivernes syn. Nemnda har ved flere anledninger uttalt at prinsippspørsmål som partene ikke blir enig om ligger utenfor nemnda kompetanse å ta stilling til. Altså, går man til streik for viktige endringer av f.eks pensjonsvilkår og man blir møtt med lønnsnemnd er det rimelig sikkert at man ikke når frem med kravet. Dette gir arbeidsgiverne gode grunner til å håndtere en konflikt slik at regjeringen ”tvinges” til å gripe inn. Bruk av lockout og en restriktiv dispensasjonsbehandling er kjente virkemiddel for å oppnå dette målet.

Lov om lønnsnemnd i arbeidstvister av 1952 gjelder i utgangspunktet frivillig lønnsnemnd. Tvungen lønnsnemnd må vedtas av Stortinget i hvert enkelt tilfelle( eller ved provisorisk anordning i regjeringen dersom stortinget ikke er samlet). I perioden 1953 til 1996 ble slike særlover vedtatt 90 ganger.

I perioden etter 1996 har det også blitt hyppig benyttet. Bruk av tvungen lønnsnemnd er en alvorlig inngripen i streikeretten. Begrunnelsen for å vedta slike særlover er myndighetenes overordna ansvar for borgernes og rikets sikkerhet, men i perioden 1986 til 1996 ble 8 slike vedtak innklaget til ILO med påstand om brudd på konvensjoner. I samtlige tilfeller har Norge fått kritikk for at vedtakene om lønnsnemnd har vær uforenlige med prinsippene om organisasjonsfrihet. Også Europarådet har vært kritisk til norsk lønnsnemndpraksis og i 1993 fikk Norge en rekommandasjon mot seg for bruk av lønnsnemnd i sykehussektoren.

Tvungen lønnsnemnd er altså problematisk av minst to grunner; det tjener utelukkende arbeidsgiversiden hva gjelder utfallet av konflikten og det er i strid med internasjonale konvensjoner Norge har forpliktet seg til å følge.

Begge disse grunnene bør, hver for seg være tungtveiende nok til at det må gjøres endringer. Hva slags endringer er det mulig å se for seg?

Den mest åpenbare og enkleste endringen ville vært om Rikslønnsnemnda sjøl etablerte en mer uforutsigelig praksis for sine avgjørelser. Dersom både oljearbeidere og helsefagarbeidere ved årets oppgjør får medhold i kravene sine vedr pensjon i nemnda vil det nok kjølne arbeidsgivernes iver etter å fremprovosere lønnsnemnd. Nemnda har full anledning til dette i og med at de prinsipper som foreligger for nemndas kompetanse i all hovedsak er utforma gjennom nemndas egne kjennelser.

Dessverre er dette en lite sannsynlig endring og da får man leite etter muligheter for endringer i selve systemet. Spørsmålet har vært behandlet før så man trenger ikke finne opp kruttet på nytt. NOU 2001:14 ” Vårens vakreste eventyr” behandla spørsmålet, vurderte flere alternativer, men foreslo ingen endringer. I høringsrunden var et flertall av høringsinstansene kritisk til bruken av tvungen lønnsnemnd og til at utvalget ikke kommer med forslag som kan bidra til å endre den norske praksisen. I innstillingen fra kommunalkomiteen O.nr. 52 (2001- 2002) har mindretallet fra SV og Senterpartiet følgende merknad:

”Komiteens medlemmer fra SV og SP vil påpeke at dagens modell for bruk av streik som kampmiddel i arbeidskamp, utelukker former for begrenset arbeidskamp. Disse medlemmene vil vise til de svenske regler om varsling av ” facklig stridsåtgard”innebærer at arbeidskampadgangen ikke er begrenset til hel og ubetinget arbeidsnedleggelse. Begrenset arbeidskamp blir i så fall et mulig virkemiddel. Det kan for eksempel være tidsbegenset/rullerende streik,blokade av overtid, ansettelsesblokade etc.

Disse medlemmene vil påpeke at streiker med bredde og omfang i offentlig sektor rammer samfunnsnødvendige virksomheter på en slik måte at Regjering og Storting griper inn og henviser tvisten til tvungen lønnsnemnd. Dette forhold gjør streikeretten lite reell for disse arbeidstakergruppene.”

Det er påfallende hvor vanskelig det er å reise denne debatten med tyngde, også i fagbevegelsens egne organ. Alle forslag til endringer har blitt avvist. Noen er nok såre fornøyd med dagens ordning. Kan det være fordi tvungen lønnsnemnd også har en disiplinerende effekt? Ingen skal kunne streike seg til noe mer enn det som er fremforhandlet i frontfaget?

I SV tar vi gjerne denne debatten. Den er viktig for å styrke streikeretten og den er viktig for å styrke arbeidstakernes maktposisjon i en arbeidskonflikt. Dagens ordning og praksis knytta til tvungen lønnsnemnd er moden for skraphaugen.

Følg Ivar Johansen på Twitter
tilsendt temavise nyhetsbrev

Se også Fri Fagbevegelse 

 

Kommentarer   

0 #11 Haakon 21-09-2012 22:06
Du setter hele situasjonen på hodet, Anita.
Se på YS sider :
delta.no/.../...
"Tjenestepensjo nsordningene som gjelder for offentlig sektor gir bedre ytelser enn folketrygden. Etter 30 års opptjening vil du ha rett til minst 66 prosent av sluttlønnen ved oppnådd pensjonsalder. Retten omfatter også andre ytelser enn alderspensjon, blant annet uførepensjon og AFP."

Det du forsvarer er at private også - utenom å betale inn til folketrygden og også spare pensjon for sine ansatte - skal gis de ekstra utgiftene.
Du skjønner - det er forskjell på å tjene penger og å få bevilget penger.

Før fikk alle folketrygd. Så kom man da i havn med en avtale ( som jeg tidligere sa var LO, men som du riktig nok sier andre organisasjoner er med på) som gir de offentlig ansatte en bedre ordning.
Og du har helt rett. Det er urettferdig! Bare fordi eier heter det offentlige så får de ansatte bedre pensjon eller de som ikke er ansatt av offentlige.
Derfor bør det være likt.
Og - om man ønsker å eksportere arbeidsplassene så pålegger man private disse utgiftene.

Og - du svarer ikke. Hvorfor skal en busssjåfør i Nettbuss, som gjør samme jobb som en bussjåfør i NSB ha en helt annen og dårligere pensjon?
Eller - motsatt - hvorfor skal en bussjåfør i NSB ha bedre pensjon enn en annen som gjør samme jobb, men som jobber et annet sted?
0 #12 Anita 21-09-2012 22:36
Hvorfor Haakon kan du ikke holde deg til saken?
Sykepleiere i PRIVAT sektor har lovfestet sin pensjonsordning.
Hjelpepleie i PRIVAT sektor har streiket for for å bli behandlet likt, og da snakker vi altså om SAMME arbeidsplass, samme sykehjem.
Se lovdata.no/.../...

Og jeg svarte altså på ditt spm i mitt forrige svar: NSB bør ha lik pensjonsordning for sine ansatte, i alle selskapene. Det handler om likebehandling.
0 #13 Haakon 21-09-2012 23:04
Men, jeg spør ikke om hvordan NSB har det for sine ansatte.
Jeg spør hvorfor de i offentlig sektor skal ha bedre pensjonsordning enn de i privat. ( NSB vs Nettbuss).

Det er urimelig at det er forskjeller mellom privat og offentlig. Det lager et segregert arbeidsliv. Enten er man i det private eller det offentlige. Ikke bare med pensjon, men også stillingsvern, KLP og andre ting.

Vi er like mennesker. Hvorfor skal det være så store forskjeller fordi eier heter det offentlige?
Jeg ser ikke at du svarer på det.

Og - du svarer heller ikke : Skal eier XYZ forskjellsbehan dle sine ansatte fordi det er offentlig ansatte på samme arbeidsplass?
0 #14 Hjelpepleier 21-09-2012 23:44
Jeg ser, Haakon, at du svarer Anita slik:

"Det blir galt om man har lik pensjon ved forskjellige arbeidsgivere på samme arbeidsplass."

Men det var jo nettopp det vi streiket for. På det enkelte kommersielle sykehjem har vi SAMME arbeidsgiver, men yrkesgruppene har forskjellig pensjonsordning . Sykepleierne har en egen, lovfestet, pensjonsordning , svært gunstigere enn oss andre.

Du sier også: "Og det blir feil om samme arbeidsgiver har forskjellig pensjonsavtaler for ansatte som gjør samme jobb."

Nettopp: Men det kan jo ikke bare gå på yrkestitler. På et sykehjem - her privat - går arbeidsoppgaven e og profesjonene ofte om hverandre.

Fint at du EGENTLIG støtter vårt streikegrunnlag .
0 #15 Anita 22-09-2012 00:03
Ja, Haakon, til det jeg sier om NSB og Nettbuss. Du sier: "Men, jeg spør ikke om hvordan NSB har det for sine ansatte. Jeg spør hvorfor de i offentlig sektor skal ha bedre pensjonsordning enn de i privat. ( NSB vs Nettbuss)."

Da spør du om hvorvidt det skal lik pensjon mellom et statlig selskap (NSB), og et heleid datterselskap av NSB (Nettbuss). Og mitt svar er altså: det bør være lik pensjon.

Og spør du: "Skal eier XYZ forskjellsbehan dle sine ansatte fordi det er offentlig ansatte på samme arbeidsplass?". Pensjon- og ansattesvilkår bør normalt følge ansettelsesforh oldet - dvs den virksomhet du er ansatt i , og ikke hvor du tilfeldigvis er utplassert. Men her er det jo en diskusjon om innleie, og hvor det er bragt inn nye regler i siste tariffoppgjør, og som er godkjent av arbeidstaker- og arbeidsgiverorg anisasjoner.
0 #16 Haakon 22-09-2012 00:27
Du har helt rett. Det handler om ansettelsesforh old.
Om jeg kommer inn et sted som ansatt i Manpower så skal ikke jeg kreve det de andre som jobber der har av vilkår. Jeg har et annet ansettelsesforh old. Selv om vi gjør samme jobb og jobber ved siden av hverandre.
Er vi enige?
0 #17 Haakon 22-09-2012 00:50
Eller for å si det sånn : "Lik lønn for likt arbeid" har vært fagforeningen sitt ordtak i alle tider.
De fikk kjempet gjennom at det skulle være forskjellig pensjon for likt arbeid.

Og så anklages de som ikke ble med i fagforeningens arbeid anklaget for å behandle sine dårlig?
Det er vel heller fagforeningen som ikke holdt seg til "en for alle -alle for en", men ønsket å forskjellsbehan dle...

Legg til kommentar