Annet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 27. februar 2013 00:53

Oslo Nye Teaters venneforening har sendt en klok appell til alle bystyrets medlemmer:

"Venneforeningen anmoder alle kommunens politikere til å videreførere dagens drift av Oslo Nye teater, Centralteatret og Dukketeatret. Begrunnelsen for dette er at dere synes at kultur og teatervirksomhet er så verdifullt for byens innbyggere.

Men at byens politikere innser at Oslo by blir fattigere hvis man ikke tar vare på vare på Oslo Nye Teater og hva teatret har betydd og har potensial til å bety for befolkningen i byen også i årene framover, det har vi tro på. Vi tror og forutsetter at styret og politikerne i den prosessen man må gjennom, er oppmerksom på de ansatte og den kompetanse de innehar. Vi håper også at man ikke lar seg fascinere av ord som eksperimentell og nyskaping uten å forstå hvordan man skal få til nettopp dette, men forstår at grunnlaget for å skape godt teater – både gammelt og nytt – og som trekker til seg publikum, ligger i å ta vare på det som finnes av kvalitet og kunnskap, noe Oslo Nye Teater har mengder av," skriver venneforeningen blant annet.

Les hele teksten nedenfor.

Saken sluttbehandles i Oslo bystyre onsdag 6. mars.
Henvend deg til et eller flere av bystyrets medlemmer du også, f.eks. ved mail.
Lik også Facebokgruppa Slå ring om Oslo Nye Teater, samt skriv under på oppropet

• Det er positivt at kommunen fortsatt ønsker å beholde teatret og vil være en aktiv eier.
• Venneforeningen syntes det er vanskelig å forstå resonnementet på at det vil bli bedre med et prosjektteater. Omtalen av hva et prosjektteater er, er til dels svak og uklar i byrådssaken. Det er heller ikke å forvente at politikere i detalj skal vite hva et prosjektteater er eller bør være. Det må være en arbeidsdeling, og det blir styrets oppgave å definere dette.
• Erfaringer fra Stadsteatern i Göteborg som omgjort prosjektteater i 1997/98 til er ikke spesielt oppløftende. Teatret var tvunget til å skjære ned bemanningen og satse på fornyende og eksperimentelle stykker, og teatersjefen var forpliktet til å opprettholde en optimistisk tone. Den kunstneriske virksomhet var imidlertid ikke imponerende, og teatrets økonomi var fortsatt like dårlig. Dette resulterte i færre, og dårligere forestillinger, og oppsigelser. Denne prosessen har på ulike vis fortsatt.
• Det er å frykte at byrådssaken vil føre til noe av det samme som i Göteborg selv om man håper å opprettholde kvaliteten med færre fast ansatte og mindre administrasjon.
• Færre fast ansatte, for eksempel mindre teknisk personale, vil sannsynligvis være starten på nedturen fra å være et kvalitetsteater. Rent teoretisk kan man tenke seg at et teater ikke trenger annet enn skuespillere, og at de gjør alt selv, men det er bare teoretisk. Et teater må ha teknisk personale, må ha scenearbeidere, må ha noen som selger billetter.
• Når det gjelder administrasjon så er det ingen andre teater som har mindre administrasjon enn Oslo Nye Teater. Med henvisning til den nevnte nedbemanningen, må man vurdere hvor få ansatte det er mulig å ha ved teatret for at det skal kunne fungere som et kvalitetsteater.
• Byrådet legger opp til at teatret skal være nyskapende og satse på eksperimentelle stykker. Dette er en krevende oppgave, og faren er at oppgaven kan vise seg å bli halsbrekkende.
• Teaterpublikummet er ikke bare konservativt, de er også relativt voksne mennesker. Alle teatre sliter med å få unge til å komme i teatret, og mange har forsøkt ulike tiltak. Venneforeningen synes Oslo Nye Teater har lyktes godt med sine tiltak gjennom flere av oppsetningene de seneste årene. Det har vært både mot og vilje til å satse ukonvensjonelt.
• Det er krevende å lage og drive et vellykket prosjektteater. Hver oppsetning på et vanlig teater er jo nærmest å betrakte som et prosjekt. Så hva er forskjellen? Jo, at skuespillere og scenearbeidere engasjeres og betales kun for hver enkelt oppsetning. Gjennom dette svekkes samhold og overføringseffekt.
• Venneforeningen er enig i at det er behov for prosjektteater i Oslo, men da i mindre målestokk, og der er Black Box et godt eksempel. Men å fylle et stort teater som Oslo Nye Teater med prosjekter, har vi liten tro på.
• I en avisartikkel i høst ble det foreslått å legge ned Oslo Nye Teater og fordele det offentlige tilskuddet til ulike frigrupper og tiltak. For Venneforeningen synes dette å være et særdeles dårlig forslag. Oslo kommune har mange oppgaver og stadig vekk er det tiltak som ikke får eller trenger mer penger. Bevilgninger som skal fordeles etter ulike vurderinger eller kriterier, er de første som ryker når økonomien blir trang.
• Den offentlige finansieringen av Oslo Nye Teater har alltid vært lavere enn for andre teatre. Dette har ført til krav om høyere egenfinansiering og ser man over tid, og ikke bare de siste årene, vil man se at teatret har oppfylt dette kravet. Det har dessuten nesten alltid vært konkurranse mellom Oslo Nye Teater, Nationaltheatret og Det Norske Teater om det høyeste besøkstallet.
• Det har vært diskusjon om Oslo Nye Teater spiser av segmentet til privatteatrene gjennom å sette opp komedier og musikaler. Teatret har alltid spilt komedier og musikaler, og lenge før de moderne privatteatrenes tid. Dette konkurranseforholdet bør kunne bestå; det har vært og det vil være plass til både offentlig finansierte komedier og privat finansierte komedier også i tiden framover.
• Dukketeatret må bestå. Det vil være nærmest et overgrep mot barn hvis Dukketeatret ikke videreføres. Så vidt Venneforeningen har oppfattet, er dette også byrådets oppfatning. At det kan skje endringer, for eksempel gjennom utvidet samarbeid med Riksteatret eller frie grupper som spiller spesielt for barn, vil sannsynligvis bare styrke kvaliteten og teatrets mulighet til å nå enda flere.
• Alle teatre har biscener og vi mener at Oslo Nye har den fineste og beste biscenen – Centralteatret. Men dette er også den dyreste biscenen. Centralteatret har imidlertid en historie som intet annet teater og kan føre sin historie – i alle fall sin førhistorie – tilbake til Napoleonstiden ved teaterinteresserte Eidsvoll-menn som Bernt Anker og Christian Magnus Falsen. Det betyr at teatret i høyeste grad er bevaringsverdig.
• Byrådet drøfter imidlertid ikke Centralteatrets framtid, men overlater det til styret. Man behøver ikke en gang lese mellom linjene for å skjønne at driften av Centralteatret på denne måten blir satt i en vanskelig situasjon; en vanskelig økonomisk situasjon.
• Faren og frykten – og venneforeningens frykt – er at dette kan åpne for opphør av teatervirksomhet i Centralteatret. Etter vår min mening vil det være et umistelig tap for Oslo kommune og for teaterpublikummet hvis det ikke blir teatervirksomhet i Centralteatret også i årene framover.

Vår appell:
Venneforeningen anmoder alle kommunens politikere til å viderefører dagens drift av Oslo Nye teater, Centralteatret og Dukketeatret. Begrunnelsen for dette er at dere synes at kultur og teatervirksomhet er så verdifullt for byens innbyggere.

Men at byens politikere innser at Oslo by blir fattigere hvis man ikke tar vare på vare på Oslo Nye Teater og hva teatret har betydd og har potensial til å bety for befolkningen i byen også i årene framover, det har vi tro på. Vi tror og forutsetter at styret og politikerne i den prosessen man må gjennom, er oppmerksom på de ansatte og den kompetanse de innehar. Vi håper også at man ikke lar seg fascinere av ord som eksperimentell og nyskaping uten å forstå hvordan man skal få til nettopp dette, men forstår at grunnlaget for å skape godt teater – både gammelt og nytt – og som trekker til seg publikum, ligger i å ta vare på det som finnes av kvalitet og kunnskap, noe Oslo Nye Teater har mengder av.

Oslo Nye Teaters Venneforening ved styret

Bjørn-Erik Kragstad (styreleder)
Monna Strøm
Bente Brenda
Randi Frida Ose
Ellen Margrethe Carlsen

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
Få tilsendt temavise nyheter